Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum"

Transkript

1 Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum Notat 2010:11 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post:

2 Tittel : RUSKARTLEGGING TJØME VÅREN 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 7., 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Forfatter : Gunnar Nossum Notat : 2010:11 Prosjektnummer : 2154 ISSN : Prosjektnavn : Ruskartlegging på Tjøme 2010 Oppdragsgiver Prosjektleder Kvalitetssikring Emneord : Tjøme kommune : Gunnar Nossum : Håkon Sivertsen : Rus, alkohol, ungdom, narkotika Dato : September 2010 Antall sider : 68 Pris : 50, Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefaks

3 i FORORD Tjøme kommune ønsket å gjennomføre en kartlegging for å få eksakte tallverdier i forhold til bruken av tobakk, alkohol og narkotika. Dette er en oppfølging av en tilsvarende kartlegging som ble gjennomført i I kommunen er det én ungdomsskole; Tjøme ungdomsskole med ca 200 elever. Dette er en periode i de unges liv hvor det er store endringer i forhold til deres rusbruk, noe det er viktig å ha i mente når resultatene leses. Vi vil takke Tjøme kommune for oppdraget. Virksomhetsleder ved Tjøme ungdomsskole Solfrid Jakobsen har hatt ansvaret for organiseringen av den praktiske datainnsamlingen. Steinkjer, september 2010 Gunnar Nossum prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD TABELLER SAMMENDRAG i iii iv vii 1. Innledning Bakgrunn for undersøkelsen 1 2. KORT BESKRIVELSE AV UNDERSØKELSEN Utvalget Undersøkelsestidspunktet Spørreskjema Databehandling 4 3. Tabeller Tjøme Tobakk Alkohol Narkotika Foreldreholdninger Andre spørsmål Tabeller sett i forhold til undersøkelse som ble gjennomført i Vedlegg 1: Vedlegg 2: Spørreskjema Figurer

6 iv TABELLER Tabell side 2.1: Svarprosent fordelt på klassetrinn 3 3.1: Røyking fordelt på klassetrinn 5 3.2: Snusbruk fordelt på klassetrinn 6 3.3: Beruselse fordelt på klassetrinn 6 3.4: Andelen som har drukket de ulike alkoholtypene de siste 4 ukene fordelt på klassetrinn 7 3.5: Hjemmebrentdrikking fordelt på klassetrinn 7 3.6: Drikking av smuglersprit fordelt på klassetrinn 8 3.7: Antall ganger full i gjennomsnitt fordelt på klassetrinn 8 3.8: Alder første gang full fordelt på klassetrinn 9 3.9: Hvor var du første gang du var full : Vanligste alkoholkilde fordelt på klassetrinn : Drikking blant venner/bekjente fordelt på klassetrinn : Kommet oppi problemer pga drikking fordelt på klassetrinn : Brukt narkotika fordelt på klassetrinn : Andelen som har brukt de ulike typene narkotika fordelt på klassetrinn : Kommet oppi vansker pga narkobruk fordelt på klassetrinn : Tilbudt narkotika fordelt på klassetrinn : Andelen som har blitt tilbudt de ulike typene narkotika fordelt på klassetrinn : Andelen som har brukt andre ulovlige stoffer fordelt på klassetrinn : Andelen venner som en tror bruker hasj på klassetrinn : Skaffe hasj på 2-3 dager fordelt på klassetrinn : Bør narkotika legaliseres fordelt på klassetrinn : Lyst til å prøve hasj fordelt på klassetrinn : Foregår det kjøp/salg av narkotika på skolen fordelt på klassetrinn : Alder før en får LOV til å drikke fordelt på klassetrinn : Fått smakt alkohol hjemme fordelt på klassetrinn : Fått med alkohol på fest fordelt på klassetrinn : Foreldrereaksjon på å være full fordelt på klassetrinn : Kjennskap til vennene fordelt på klassetrinn : Samhold i familien fordelt på klassetrinn : Nære voksne å snakke med fordelt på klassetrinn : Tilfredshet med livet fordelt på klassetrinn 20

7 4.1: Tobakksbruk i 2008 og : Snusbruk i 2008 og : Beruselse i 2008 og : Andelen som har drukket de ulike alkoholtypene i 2008 og : Hjemmebrentdrikking i 2008 og : Smuglersprit i 2008 og : Antall ganger beruset i 2008 og : Alkoholkilde i 2008 og : Drikking blant venner og bekjente i 2008 og : Bruk av narkotika i 2008 og : Narkotikabruk i 2008 og : Tilbudt narkotika i 2008 og : Andelen som er tilbudt de ulike narkotiske stoffene i 2008 og : Andelen venner som en tror har brukt hasj i 2008 og : Skaffe hasj på kort tid i 2008 og : Legalisering av hasj i 2008 og : Lyst til å prøve hasj i 2008 og : Alder før ungdommene får lov av foreldrene til å drikke i 2008 og : Smakt alkohol hjemme i 2008 og : Fått med alkohol på fest i 2008 og : Foreldrereaksjon på å være beruset i 2008 og : Tilfredshet med livet i 2008 og v

8

9 vii SAMMENDRAG Tjøme kommune ønsket å gjennomføre en kartlegging av omfanget av rusbruk i kommunen. Undersøkelse er en populasjonsundersøkelse. Problemstillingen som skal belyses i undersøkelsen er hvilket omfang er bruken av ulike rusmidler blant unge i Tjøme kommune, samt se på endringen fra Når undersøkelsen ble gjennomført var det 202 elever i Tjøme, og vi har fått svar fra 174 elever, altså fra 86 prosent av elevene i de aktuelle klassetrinnene. I kapittel 3 er tabeller og kommentarer i forhold til svarene fra denne undersøkelsen presentert. Kapittel 4 tar for seg resultatene fra denne undersøkelsen og sammenligner med en tilsvarende undersøkelse som ble gjennomført i Tjøme i Figurene som er laget ut fra tallene i tabellene i kapittel 3 er oversendt oppdragsgiver i en PowerPoint-fil og vedlagt i vedlegg 2.

10

11 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for undersøkelsen Tjøme kommune ønsket å gjennomføre en kartlegging av omfanget av rusbruk i kommunen. Undersøkelsen er en populasjonsundersøkelse. De vil si at samtlige personer i den aktuelle alderen er med i utvalget til den undersøkelsen. Ettersom samtlige personer i den aktuelle gruppen har fått mulighet til å svare unngås eventuelle utvalgsfeil. Spørreskjemaet som ble benyttet er et som Trøndelag Forskning og Utvikling as (TFoU) har utviklet med bakgrunn i flere tidligere undersøkelser som TFoU har gjennomført. Flere av spørsmålene har vi hentet fra SIRUS sine årlige undersøkelser, men spørsmålsformuleringene har blitt endret over tid på bakgrunn av egne erfaringer. Følgende problemstillinger ønsket belyst i undersøkelsen: Hvilket omfang har bruk av ulike rusmidler blant unge i Tjøme kommune? Hvordan er situasjonen nå i forhold til i 2008?

12

13 2. KORT BESKRIVELSE AV UNDERSØKELSEN 2.1 Utvalget Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i Tjøme kommune hadde i utgangspunktet mulighet til å delta i undersøkelsen. Når undersøkelsen ble gjennomført, var det 202 elever i disse klassetrinnene i Tjøme. Vi har svar fra 174 elever, altså fra 86 prosent av elevene i de aktuelle klassetrinnene i kommunen. Tabell 2.1: Svarprosent fordelt på klassetrinn Skole Klasse Antall elever Antall svar Svarprosent Tjøme ungdomsskole % Tjøme ungdomsskole % Tjøme ungdomsskole % Sum % 3 Vanligvis betraktes svarprosenter på over 60 som brukbart ved postmetoden (Ilstad 1987), selv om en ved skoleundersøkelser har muligheter til å komme nærmere 100 prosent. Svarprosenten er bra. Det er også viktig å spørre seg om de 14 prosent som ikke deltok, skiller seg vesentlig fra resten? Det kan f.eks. tenkes at bruk av rusmidler forekommer oftere blant de som har høyt fravær fra skolen. Det er imidlertid ikke noe som indikerer at utvalget ikke er representativt. 2.2 Undersøkelsestidspunktet Undersøkelsen ble gjennomført 4., 5. og 6. mai Svarprosenten tyder på at organiseringen har vært god. Det er en fordel at undersøkelsen gjennomføres samtidig i alle klassene, slik at en unngår at elevene diskuterer hva de skal svare. Det kan være noen som skal tøffe seg for de andre og det kan påvirke svarene til de andre. 2.3 Spørreskjema Spørreskjemaet (vedlegg 1) har sin opprinnelse fra landsomfattende undersøkelser som Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har gjennomført årlig fram til Etter hvert som vi har gjennomført mange slike kartleg-

14 4 ginger selv har mange av spørsmålene blitt endret, en god del har vist seg uegnede og dermed blitt fjernet, mens nye er føyd til. I spørreskjemaet ble det innhentet informasjon om følgende tema: Bakgrunnsvariabler (kjønn, alder, klassetrinn). Bruk av alkohol (frekvens, debutalder, venners bruk, hjemmebrent, problemer i forbindelse med bruk mv.). Narkotiske stoffer (tilbud og bruk av ulike stoffer, holdning til cannabis, problemer i forhold til bruk mv.). Generell tilfredshet og "holdningsspørsmål". 2.4 Databehandling Elevene besvarte spørsmålene ved å gå inn på nettsidene til Der hadde vi på forhånd definert spørsmålene og svaralternativene. Når alle hadde gjennomført undersøkelsen ble svarene lastet ned som en SPSS-fil og analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS.

15 3. Tabeller Tjøme 2010 Tabellen under viser hvordan svarene fra ungdommene i Tjøme er. Tabellene viser svarene forhold til klassetrinn samt totalt for alle elevene. Vi har skrevet en svært kort kommentar under hver tabell for å påpeke de viktigste momentene. I den grad det finnes nasjonale tall (fra SIRUS) er de tatt med i kommentarene. De nasjonale tallene er fra 2008 og SIRUS opplyser at de ikke har gjennomført noen kartlegging på nasjonalt nivå i 2009 og Årsaken til dette skal være gradvis synkende svarprosent for hvert år de har gjennomført undersøkelsene. De nasjonale kartleggingene i forhold til rus er gjennomført blant åringer, men i enkelte tilfeller er tallene for 15/16 åringene oppgitt og de kan sammenlignes med 10. klassetrinn. De fleste tabellene er laget likedan som den under. Spørsmålet, eller en kortversjon av det, står i øverste venstre celle og svaralternativene er listet opp under. Alle tallene i tabellen er prosenttall og N-en i bunn er antallet personer som har besvart dette spørsmålet. N-en kan variere litt fra ett spørsmål til neste, men ettersom vi har bestemt at de fleste spørsmålene skulle være obligatorisk er det i de fleste tilfeller samme antall. I kolonnene vises svarfordelingen (i prosent) i de ulike klassetrinnene samt totalt for alle Tobakk Tabell 3.1: Røyking fordelt på klassetrinn Klassetrinn Røyker du tobakk 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Nei, jeg har aldri røykt Totalt Nei, jeg har aldri røykt daglig og sluttet helt nå Ja, jeg har røykt daglig men sluttet helt nå Ja, jeg røyker men ikke daglig Ja, jeg røyker daglig N Tabellen over viser at det er sju prosent av alle ungdommene i disse klassetrinnene i Tjøme som totalt sett røyker. Det er 85 prosent som aldri har røykt, denne andelen er størst i 8. klassetrinn (90 %) og lavest i 10. klassetrinn (78 %). Samlet sett er det litt under tre prosent som daglig røyker tobakk, alle disse går i 10. klassetrinn og der er det seks prosent som røyker daglig.

16 6 Sosial- og helsedirektoratet har gjennomført undersøkelser knyttet til tobaksbruken i et utvalg av ungdomsskolene i Norge, den siste som er offentliggjort ble gjennomført i Den viser at det er rundt fem prosent av ungdomsskoleelevene som røyker daglig. Tabell 3.2: Bruker du snus Totalt Snusbruk fordelt på klassetrinn Klassetrinn 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Nei, jeg har aldri brukt snus Ja, jeg har brukt snus men bare enkelte ganger Ja, jeg bruker snus daglig Ja, jeg har brukt snus tidligere men har sluttet nå N Tabellen over viser at det er over 20 prosent av alle ungdommene som har smakt snus. Mens det var 85 prosent som aldri hadde røkt, er det 78 prosent som aldri har brukt snus. Samlet sett er det fire prosent som daglig bruker snus. Forskjellen mellom kjønnene er på dette spørsmålet markant og guttene (6 %) bruker snus i større grad enn jentene (2 %). Alle guttene som daglig bruker snus går i 10. klassetrinn. Nasjonale tall fra Sosial- og helsedirektoratet viser at det er ca fem prosent av guttene i 8. klassetrinn som bruker snus av og til eller daglig. Nasjonalt er det ca ti prosent av guttene i 9. klassetrinn som bruker snus. Blant guttene i 10. klasse er andelen nasjonalt på nærmere 30 prosent, og i Tjøme er den på over 19 prosent. 3.2 Alkohol Tabell 3.3: Beruselse fordelt på klassetrinn Klassetrinn Beruselse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Har IKKE kjent seg beruset Totalt Har kjent seg beruset N Tabellen over viser at det samlet sett er sju av ti som aldri har vært beruset. I 8. klassetrinn er det over 80 prosent som ikke har vært beruset, mens andelen

17 7 reduseres til 51 prosent i 10. klassetrinn. SIRUS oppgir at ca 40 prosent av 15/16 åringen oppgir å ha vært beruset, denne andelen er i Tjøme på 49 prosent. Tabell 3.4: Alkohol de siste 4 uker Andelen som har drukket de ulike alkoholtypene de siste 4 ukene fordelt på klassetrinn Klassetrinn 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Alkoholholdig cider Rusbrus Øl Vin Brennevin Samlet Tabellen over viser at det er cider som er den mest populære alkoholholdige drikken, like foran øl. På delt tredje -plass er vin og rusbrus, mens den alkoholtypen som er minst populær er brennevin. Benevnelsen samlet betyr at vi har laget en ny variabel der alle som har drukket en eller flere typer alkohol de siste 4 ukene er summert. SIRUS oppgir at norske 15/16 åringer drikker mest rusbrus (54 %) og øl (49 %). Tallene for Tjøme viser at de ligger lavere enn i landet som helhet. Tabell 3.5: Hjemmebrentdrikking fordelt på klassetrinn Klassetrinn Drukket hjemmebrent 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Nei, aldri Totalt Ja, men bare smakt en slurk eller to Ja, har drukket hjemmebrent N Tabellen over viser at i 10. klassetrinn er det ca 21 prosent som har smakt hjemmebrent. I de andre klassetrinnene er rundt ti prosent som har smakt hjemmebrent, de aller fleste bare en slurk eller to. I 10. klassetrinn er det ti prosent som har drukket hjemmebrent flere ganger, mens det er 11 prosent som bare har smakt en slurk eller to. SIRUS sine tall viser at ca 14 prosent av 15/16 åringene har drukket mer enn en slurk eller to hjemmebrent. 10. klassingene i Tjøme har altså drukket litt mindre hjemmebrent enn landsgjennomsnittet.

18 8 Tabell 3.6: Drikking av smuglersprit fordelt på klassetrinn Klassetrinn Drukket smuglersprit 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Nei, aldri Totalt Ja, men bare smakt en slurk eller to Ja, har drukket smuglersprit Vet ikke N Tabellen over viser at smuglersprit er mindre vanlig enn hjemmebrent. Samlet er det under tre prosent som er sikker på at de har drukket mer enn noen få slurker smuglersprit. Alle disse går i 10. klassetrinn og i dette klassetrinnet er nesten åtte prosent. Samlet sett er det rundt 85 prosent som er sikker på at de aldri har drukket smuglersprit. Har ikke nasjonale tall på dette spørsmålet. Tabell 3.7: Antall ganger full i gjennomsnitt fordelt på klassetrinn Klassetrinn Antall ganger full 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Gjennomsnitt N I spørreskjemaet er det spurt om hvor mange ganger den enkelte har vært full. Svaralternativene er Aldri, 1-5 ganger, 6-10 ganger, ganger, ganger og Mer enn 40 ganger. På bakgrunn av disse svarene har vi beregnet hvor mange ganger de har vært full. Antallet som er brukt er nedre del i intervallene, altså 0, 1, 6 osv. I tabellen over ser en at ungdommene i gjennomsnitt oppgir å ha vært full nesten to ganger. Antallet er høyest i 10. klassetrinn med nesten fire ganger. På grunn litt ulik spørsmålsstilling er det vanskelig å sammenligne med nasjonale tall.

19 Tabell 3.8: Alder første gang full fordelt på klassetrinn (Kun de som har vært full er med) Klassetrinn Alder første gang full 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Gjennomsnitt N Tabellen over viser hvor gammel de hadde vært den første gangen de var full. Det er naturlig nok bare de som har vært full som har besvart dette spørsmålet. Dermed er det heller ikke overraskende at alderen øker med nesten ett år for hvert klassetrinn. Nasjonale tall fra SIRUS viser at debutalderen for åringer er ca 15 år. Dette samsvarer ganske bra med våre tall fra Tjøme ettersom de som har deltatt i vår undersøkelse er yngre, og dermed har færre debutert, enn i SIRUS sine undersøkelser. Tabell 3.9: Hvor var du første gang du var full Hvor var du første gang du var full Totalt Klassetrinn 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Aldri vært full Offentlig fest Privat fest Offentlig sted N Tabellen over viser at den mest vanlige debutplassen når det gjelder beruselse er privat fest, faktisk nesten helt dominerende. I SIRUS sine nasjonale undersøkelser er det ikke spurt om debutsted.

20 10 Tabell 3.10: Vanligste alkoholkilde fordelt på klassetrinn (NB!: Kun de som har drukket er med) Hvordan alkohol skaffes vanligvis Totalt Klassetrinn 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Fått eller kjøpt av andre ungdommer Tatt hjemme uten lov Kjøpt av andre voksne Kjøper selv Fått av mor eller far Fått av søsken N Tabellen over viser hvor ungdommene skaffer seg alkohol fra. Tabellen viser at nære familiemedlemmer er en viktig kilde til alkohol. Det må nevnes det kun er de som har drukket alkohol som har besvart dette spørsmålet. I 8. klassetrinn er det 16 personer som oppgir å ha drukket (se N-linjen). Totalt sett er det andre ungdommer som er den viktigste kilden. I SIRUS sine undersøkelser er det ikke spurt om alkoholkilde. Tabell 3.11: Drikking blant venner/bekjente fordelt på klassetrinn Drikker venner og bekjente mer enn Klassetrinn de burde 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Ja, nesten alle Totalt Ja, nokså mange Ja, men bare noen få Nei, ingen som jeg vet om N Tabellen over viser at det er mange som synes at enkelte venner og bekjente drikker mer enn de burde. Få mener at det er alle eller mange som gjør det. I 10. klassetrinn er det 81 prosent som mener at enkelte drikker for mye. Svarene på dette spørsmålet er i SIRUS sin publikasjon presentert samlet for hele gruppen år og da er det ca sju % som oppgir at nesten alle vennene drikker for mye. Videre er det om lag 23 % som mener at nokså mange drikker for mye. Det er også en av to som mener at noen få drikker for mye, det gjør at det blir ca 20 % som ikke vet om noen som drikker for mye.

21 Tabell 3.12: Kommet oppi problemer pga drikking fordelt på klassetrinn Kommet oppi vansker pga at du har Klassetrinn drukket for mye 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Ja Totalt Nei N Tabellen over viser at en av fem i 10. klassetrinn som har kommet opp i vansker pga. drikking. Av de totalt 18 personene som har kommet opp i vansker er det 13 som går i 10. klassetrinn. SIRUS hevder at ca 12 prosent av 15/16 åringene i deres undersøkelse har vært i en eller annen krangel pga at de har drukket alkohol, samt at det også er ca seks prosent som har kommet opp i slagsmål pga alkohol. I Tjøme er det seks 10. klassinger som har kommet oppi krangel pga alkohol, dette utgjør ti prosent. Det er også ca tre prosent (3 personer) i 10. klassetrinn som har kommet oppi slagsmål pga alkohol. 3.3 Narkotika Denne undersøkelsen er blant ungdomsskoleelever. Respondentene er altså år, og i de fleste kommuner er det bare noen få, ofte under en prosent, som har brukt de ulike narkotiske stoffene. For å kunne vurdere validiteten til slike undersøkelser er det viktig å drøfte evt. over- eller underrapportering. Underrapportering er velkjent når det gjelder selvrapporterende data om rusmidler 1. Årsakene til dette kan være at de ønsker å fremstå som litt bedre enn de egentlig er eller at de er redd for konsekvensene dersom det ble kjent at de brukte ulovlige rusmidler. Imidlertid kan en ha mistanke om at overrapportering er minst like omfattende. Pape og Storvoll (2006) har i en artikkel i Nordisk alkohol- og narkotikatidskrift med tittelen Tenåringers bruk av rusmidler som ikke finnes drøftet dette. I deres studie opereres det med et oppdiktet stoff og da er det rundt 0,5 prosent av respondentene som bekrefter at de har brukt dette oppdiktete stoffet. Videre er det litt over to prosent som hevder å ha blitt tilbudt dette oppdiktete stoffet. Pape og Storvoll har sett spesielt på disse og mener at overrapportering kan være et større problem enn underrapportering. Dette gjelder spesielt når det er snakk om stoffer som har en svært liten forekomst. I vårt tilfelle gjelder det 1 Pape og Storvoll henviser i en artikkel i Nordisk alkohol- og narkotikatidskrift til bl.a. Sloan et al

22 12 nesten alle de narkotiske stoffene, noen som gjør at omfanget blant ungdommene i denne aldersgruppen mest sannsynlig er mindre enn det de selv oppgir. Et annet forhold som gjør at svarene her må brukes med forsiktighet er at det i mange kommuner er det svært få ungdommer og dermed vil en person sitt svar utgjøre en relativt stor andel. I Tjøme har vi fått svar fra 174 ungdommer og hver enkelt vil da utgjøre litt over en ½ prosent av alle, samt når en har tabeller fordelt på klassetrinnene vil hver person utgjøre 1,5 2,3 prosent av ungdommene i det klassetrinnet. Tabell 3.13: Brukt narkotika fordelt på klassetrinn Brukt ett eller flere narkotiske Klassetrinn stoffer (ikke sniffing) 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Nei Totalt Ja N Tabellen viser at fire prosent av ungdommene på ungdomsskolen i Tjøme har brukt ett eller flere narkotiske stoffer. En av disse går i 8. klassetrinn, en i 9. og fem i 10. klassetrinn, totalt sju personer. Tabell 3.14: Andelen som har brukt de ulike typene narkotika fordelt på klassetrinn Klassetrinn Brukt narkotika 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt marihuana/hasj amfetamin heroin ecstasy kokain narko. med sprøyte beroligende midler sniffing Utforming av denne tabellen avviker litt fra de andre tabellene ved at det i denne tabellen bare er tatt med prosentandelen som har bekreftet at de har brukt de aktuelle stoffene. Tabellen over viser at to personer har brukt hasj, kokain og beroligende midler. Tre personer har sniffet. Videre er det en person som oppgir å ha har prøvd amfetamin. Ingen av ungdommene oppgir å ha prøvd mer enn ett narkotisk

23 13 stoff. Det vanlige er at hasj er mest brukt. I SIRUS undersøkelse fra 2008 er det om lag fem prosent av 15/16 åringene som oppgir å ha brukt hasj noen gang. Tabell 3.15: Kommet oppi vansker pga narkotikabruk Ja Totalt Kommet oppi vansker pga narkobruk fordelt på klassetrinn Klassetrinn 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Nei N Tabellen over viser at ingen av ungdommene har kommet oppi vansker pga narkobruk. Noen få hadde krysset av for ulike vansker, men ingen av dem hadde brukt narkotika og svarene ble da korrigert. Tabell 3.16: Tilbudt narkotika fordelt på klassetrinn Tilbudt ett eller flere narkotiske Klassetrinn stoffer 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Nei Totalt Ja N I tabellen over ser en at rundt ti prosent av ungdommene oppgir å ha blitt tilbudt ett eller flere narkotiske stoffer. Andelen som oppgir å ha blitt tilbudt narkotika er høyest i 10. klassetrinn med 18 prosent (17 stk), men også i 9. klassetrinn er det nærmere ti prosent (4 stk).

24 14 Tabell 3.17: Andelen som har blitt tilbudt de ulike typene narkotika fordelt på klassetrinn Klassetrinn Tilbudt narkotika 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt marihuana/hasj amfetamin heroin ecstasy kokain narko. med sprøyte beroligende midler løsmidler el.l. til sniffing Tabellen over viser andelen som oppgir at de er blitt tilbudt de ulike narkotiske stoffene. Som vanlig er det hasj som er det stoffet som flest (11 personer) er blitt tilbudt med 6,3 prosent. Blant åringene i Norge er det litt over 50 prosent som har blitt tilbudt hasj. Tabell 3.18: Andelen som har brukt andre ulovlige stoffer fordelt på klassetrinn Klassetrinn Andre stoffer 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Brukt anabole steroider Brukt efedrin el.l Brukt selvbruningssprøyter (babiedop) Tabellen over viser at det er tre personer som har prøvd de ulike stoffene, to av dem går i 9. klassetrinn mens den siste går i 10. klassetrinn. Tabell 3.19: Andelen venner som en tror bruker hasj på klassetrinn Andelen venner/bekjente som en Klassetrinn tror bruker hasj 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Gjennomsnitt N I spørreskjemaet er det spurt om hvor mange av ungdommenes venner/bekjente som de tror bruker hasj. Tabellen over viser at det er stor forskjell mellom andelen ungdommene tror bruker hasj i forhold til de som oppgir at de bruker hasj. Det kan kanskje forklares med at enkelte ungdommer har venner/bekjente som er eldre enn de selv er.

25 Tabell 3.20: Skaffe hasj på 2-3 dager fordelt på klassetrinn Klassetrinn Skaffe hasj på 2-3 dager 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Ja Totalt Nei Vet ikke N Mange tror at de skal greie å skaffe hasj på noen dager. I 10. klassetrinn er det en av tre som mener at de kan skaffe hasj på noen få dager, i 9. klassetrinn er det en av fire. Blant åringene i Norge er det litt over 30 prosent som mener at de kan skaffe hasj på 2-3 dager. Tabell 3.21: Bør narkotika legaliseres fordelt på klassetrinn Klassetrinn Bør hasj legaliseres i Norge 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Ja Totalt Nei Vet ikke N Det er litt over fem prosent av ungdommene som mener at hasjbruk bør legaliseres i Norge. Totalt sette er det ca 86 prosent av ungdommene som er klar på at hasj ikke bør legaliseres, de resterende åtte prosent vet ikke hva de mener om dette spørsmålet. Det er i 10. klassetrinn at andelen for legalisering er høyest med ti prosent. Blant åringene i Norge i 2008 er det litt over sju prosent som mener at hasj bør legaliseres.

26 16 Tabell 3.22: Lyst til å prøve hasj fordelt på klassetrinn Klassetrinn Ønsker å prøve hasj - uten å bli tatt 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Ja Totalt Nei Vet ikke N Litt over fem prosent av ungdommene har lyst til å prøve hasj. Det er størst andel blant 10. klassingene som har lyst til det, med seks prosent. Blant åringene i Norge i 2008 er det litt over 12 prosent som har lyst til prøve hasj dersom det ikke var noen fare for å bli tatt f.eks. av politiet. Tabell 3.23: Foregår det kjøp/salg av narkotika på skolen fordelt på klassetrinn Foregår det kjøp/salg av narkotika Klassetrinn ved din skole 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Ja Totalt Nei Vet ikke N I tabellen over ser en at det bare er to til tre prosent av ungdommene mener at det foregår salg av narkotika ved Tjøme ungdomsskole.

27 3.4 Foreldreholdninger Tabell 3.24: Alder før en får LOV til å drikke fordelt på klassetrinn Klassetrinn Alder før en får LOV til å drikke 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Jeg får aldri lov Totalt Jeg var/må være13-14 år Jeg var/må være år Jeg var/må være år Jeg må være år Jeg må være eldre enn 20 år før jeg får drikke N I tabellen over ser en at godt over halvparten mener at de må bli 17/18 år før de får lov av foreldrene til å drikke alkohol. Dersom en summerer alle alternativene fra 17 år og eldre ser en at over 85 % mener at de minst må være 17 år før de får lov til å drikke alkohol for foreldrene. En del i 10. klassetrinn har alt fått lov eller mener at de får det i løpet av ett år. Tabell 3.25: Fått smakt alkohol hjemme fordelt på klassetrinn Klassetrinn Fått smakt alkohol hjemme 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Ja, flere enn tre ganger Totalt Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri N I tabellen over ser en at litt over 20 prosent av ungdommene har fått smakt alkohol hjemme. Denne andelen er minst i 8. klassetrinn (16 %) og høyest i 10. klassetrinn, hvor omtrent 30 prosent har fått smakt alkohol hjemme. I 10. klassetrinn har over 15 prosent fått smakt alkohol hjemme mer enn tre ganger.

28 18 Tabell 3.26: Fått med alkohol på fest fordelt på klassetrinn Klassetrinn Fått med alkohol på fest 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Ja, flere enn tre ganger Totalt Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri N I tabellen over ser en at det er svært lite vanlig å få med alkohol hjemmefra på fest. Det er totalt tre person som sier at de har fått med alkohol på fest flere enn tre ganger. Tabell 3.27: Foreldrereaksjon på å være full fordelt på klassetrinn Klassetrinn Foreldrereaksjon på å være full 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt De ville mislikt det meget sterkt Totalt De ville mislikt det De ville trolig mislikt det De ville ikke bry seg særlig om det De ville synes det var i orden N Andelen som mener at foreldrene ville akseptert at de kom heim full er på rundt sju prosent. Denne andelen er minst blant 8. klassingene (1,5 %) og øker til ca 16 prosent i 10. klassetrinn. Andelen som tror at foreldrene meget sterkt ville mislikt at de kom hjem full er på rundt 80 prosent i 8. klassetrinn, men reduseres til ca. 50 prosent i 9. og 10. klassetrinn.

29 Tabell 3.28: Kjennskap til vennene fordelt på klassetrinn Foreldrene kjenner godt til mine Klassetrinn venner 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Stemmer helt Totalt Stemmer godt Stemmer noenlunde Stemmer ikke særlig godt Stemmer ikke i det hele tatt N Elevene mener foreldrene kjenner vennene til ungdommene godt. Tabell 3.29: Samhold i familien fordelt på klassetrinn Samholdet i familien er godt Totalt Klassetrinn 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Stemmer helt Stemmer godt Stemmer noenlunde Stemmer ikke særlig godt Stemmer ikke i det hele tatt N Samholdet i familien oppleves av ungdommene i de aller fleste tilfellene som godt.

30 Andre spørsmål Tabell 3.30: Nære voksne å snakke med fordelt på klassetrinn Har du noen voksne å drøfte dine problemer med Totalt Klassetrinn 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Nei og har ikke følt behov for det Nei Ja, med foreldrene Ja, med lærer eller andre på skolen Ja, med andre voksne N Ungdommene opplever at de har god kontakt med foreldrene og rundt halvparten av alle ungdommene mener at de kan diskutere eventuelle problemer med foreldrene. Rundt ni prosent av ungdommene opplever at de ikke har noen voksne å diskutere sine problemer med, denne andelen er høyest i 8. klassetrinn. Tabell 3.31: Tilfredshet med livet Totalt Tilfredshet med livet fordelt på klassetrinn Klassetrinn 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Tilfreds Både/og Utilfreds N Den altoverveiende delen av ungdommene er tilfreds med livet, totalt er 72 prosent det, mens rundt ti prosent er misfornøyd med livet.

31 4. Tabeller sett i forhold til undersøkelse som ble gjennomført i 2008 I 2008 ble det gjennomført en tilsvarende kartlegging blant ungdomsskoleelevene i Tjøme. Noen få av spørsmålene er nå endret kan derfor ikke sammenlignes med I tabellen i dette kapitelet er kun de spørsmålene som kan sammenlignes tatt med. Tabell 4.1: Tobakksbruk i 2008 og 2010 Røyker du tobakk Totalt Tidspunkt Nei, jeg har aldri røykt Nei, jeg har aldri røykt daglig og sluttet helt nå Ja, jeg har røykt daglig men sluttet helt nå Ja, jeg røyker men ikke daglig Ja, jeg røyker daglig N Tabellen over viser små endringer, men det er nå i 2010 færre som røyker og litt flere som aldri har smakt røyk enn i Tabell 4.2: Snusbruk i 2008 og 2010 Bruker du snus Totalt Tidspunkt Nei, jeg har aldri brukt snus Ja, jeg har brukt snus men bare enkelte ganger Ja, jeg bruker snus daglig Ja, jeg har brukt snus tidligere men har sluttet nå N Andelen som daglig bruker snus er litt høyere nå enn i 2008, men samtidig er andelen som aldri har smakt snus også økt en del.

32 22 Tabell 4.3: Beruselse i 2008 og 2010 Tidspunkt Beruselse Har IKKE kjent seg beruset Har kjent seg beruset Totalt N Tabellen over viser at samme andelen har vært beruset begge årene. Tabell 4.4: Andelen som har drukket de ulike alkoholtypene i 2008 og 2010 Tidspunkt Alkohol siste 4 ukene Cider 31,1 32,7 Rusbrus 22,0 14,5 Øl 28,1 29,4 Vin 13,7 18,6 Brennevin 16,8 9,9 Tabellen over viser små variasjoner fra 2008 til 2010, vin ser ut til å ha styrket sin popularitet, mens brennevin og rusbrus nå drikkes i mindre grad enn i Tabell 4.5: Hjemmebrentdrikking i 2008 og 2010 Tidspunkt Drukket hjemmebrent Nei, aldri Ja, men bare smakt en slurk eller to Ja, har drukket hjemmebrent Totalt N Tabellen over viser at det er markant færre som har drukket hjemmebrent nå enn i Andelen som aldri har smakt hjemmebrent er økt fra 73 prosent til 86 prosent.

33 23 Tabell 4.6: Smuglersprit i 2008 og 2010 Tidspunkt Drukket smuglersprit Nei, aldri Ja, men bare smakt en slurk eller to Ja, har drukket smuglersprit Vet ikke Totalt N I 2008 hadde ikke elevene mulighet til å krysse av på vet ikke. Andelen som helt sikkert viste at de ikke hadde drukket smuglersprit er nå den samme som den var i Tabell 4.7: Antall ganger beruset i 2008 og 2010 Tidspunkt Antall ganger full Gjennomsnitt N Mens ungdomsskoleelevene i 2008 hadde vært beruset 3,1 ganger i gjennomsnitt har de nå kun vært beruset 1,7 ganger. Tabell 4.8: Alkoholkilde i 2008 og 2010 Tidspunkt Hvordan alkohol skaffes vanligvis Fått eller kjøpt av andre ungdommer Tatt hjemme uten lov Kjøpt av andre voksne Kjøper selv Fått av mor eller far Fått av søsken Totalt N I 2008 var ett av svaralternativene Fått av mor, far eller søsken og da var det nesten 24 prosent som oppga det som viktigste kilde. Nå er dette splittet i ett alternativ med foreldre og ett med søsken, summen for disse er 32 prosent.

34 24 Både i 2008 og nå i 2010 er det Andre ungdommer som er den viktigste alkoholkilden. Tabell 4.9: Drikking blant venner og bekjente i 2008 og 2010 Tidspunkt Drikker venner og bekjente mer enn de burde Ja, nesten alle Ja, nokså mange Ja, men bare noen få Nei, ingen som jeg vet om Totalt N Tabellen over viser små endringer hos ungdommene knyttet til holdningene til alkoholforbruket hos venner og bekjente. Tabell 4.10: Bruk av narkotika i 2008 og 2010 Tidspunkt Brukt ett eller flere narkotiske stoffer (ikke sniffing) Nei Ja Totalt N Andelen som opplyser at de har brukt narkotika er nesten halvert fra Tabell 4.11: Narkotikabruk i 2008 og 2010 Tidspunkt Narkotika Hasj 7,1 1,1 Amfetamin 2,4 0,6 Heroin 2,9 0,0 Ecstasy 4,1 0,0 Narko med sprøyte 4,1 0,0 Beroligende midler 2,9 1,1 Sniffing 4,7 1,7 Tabellen over viser at narkotikabruken er markant redusert. Nå var det også et alternativ med kokain, det ble det ikke spurt etter i 2008 og er derfor ikke med i tabellen over.

35 25 Tabell 4.12: Tilbudt narkotika i 2008 og 2010 Tidspunkt Tilbudt ett eller flere narkotiske stoffer Nei Ja Totalt N Nå er det bare halvparten så stor andel ungdommer som er tilbudt ett eller flere narkotiske stoffer mot dem hadde blitt i Tabell 4.13: Andelen som er tilbudt de ulike narkotiske stoffene i 2008 og 2010 Tidspunkt Narkotika - tilbudt Hasj 16,5 6,3 Amfetamin 5,9 1,1 Heroin 4,7 1,1 Ecstasy 7,1 0,6 Narko med sprøyte 5,3 1,7 Beroligende midler 4,1 2,3 Sniffing 10,6 2,9 Tabellen over viser at det er en kraftig reduksjon i andelen som er tilbudt de ulike narkotiske stoffene. Det er fortsatt hasj som de fleste har blitt tilbudt, men nå er det litt over seks prosent som har fått tilbud om det mot at det var over 16 prosent i Tabell 4.14: Andelen venner som en tror har brukt hasj i 2008 og 2010 Tidspunkt Andelen venner/bekjente som en tror bruker hasj Gjennomsnitt N I 2008 var det større samsvar mellom det ungdommene trodde og det de oppga at de hadde brukt enn nå i Da var det sju prosent som oppga at de hadde brukt hasj, mens ungdommene trodde at ti prosent av vennene/bekjente hadde brukt det. Nå er det bare en prosent som oppgir å ha brukt, mens det er nesten seks prosent som de tror har brukt.

36 26 Tabell 4.15: Skaffe hasj på kort tid i 2008 og 2010 Tidspunkt Skaffe hasj på 2-3 dager Ja Nei Vet ikke Totalt N I tabellen over ser en at det nå er markant færre som mener at de kan greie å skaffe hasj på noen få dager enn det var i I 2008 var det 30 prosent som var sikker på at de ikke greide å skaffe hasj, denne andelen er nå økt til 50 prosent. Tabell 4.16: Legalisering av hasj i 2008 og 2010 Tidspunkt Bør hasj legaliseres i Norge Ja Nei Vet ikke Totalt N Det er nå færre enn i 2008 som ønsker at hasj skal legaliseres. Tabell 4.17: Lyst til å prøve hasj i 2008 og 2010 Tidspunkt Ønsker å prøve hasj - uten å bli tatt Ja Nei Vet ikke Totalt N Andelen som har lyst til å prøve hasj er tilnærmet den samme nå som i 2008.

37 27 Tabell 4.18: Alder før ungdommene får lov av foreldrene til å drikke i 2008 og 2010 Alder før en får LOV til å drikke Totalt Tidspunkt Jeg får aldri lov Jeg var/må være13-14 år Jeg var/må være år Jeg var/må være år Jeg må være år Jeg må være eldre enn 20 år før jeg får drikke N Tabellen over viser at holdningene foreldrene nå har i forhold til å gi ungdommene lov til å drikke er mer i samsvar med lovverket enn det var i I 2008 mente ca 80 prosent av ungdommene at de minst måtte bli 17 år før de fikk lov av foreldrene til å drikke, denne andelen er nå økt til nærmere 90. Tabell 4.19: Smakt alkohol hjemme i 2008 og 2010 Tidspunkt Fått smakt alkohol hjemme Ja, flere enn tre ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri Totalt N Færre har nå fått smakt alkohol hjemme enn i 2008, andelen som har fått smakt flere enn tre ganger er også redusert.

38 28 Tabell 4.20: Fått med alkohol på fest i 2008 og 2010 Tidspunkt Fått med alkohol på fest Ja, flere enn tre ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri Totalt N Tabellen over viser at det er svært få foreldre som sender med alkohol på fest. Tabell 4.21: Foreldrereaksjon på å være beruset i 2008 og 2010 Tidspunkt Foreldrereaksjon på å være full De ville mislikt det meget sterkt De ville mislikt det sterkt De ville trolig mislikt det De ville ikke bry seg særlig om det De ville synes det var i orden Totalt N Ungdommen tror at foreldre ville reagere negativt om de kom hjem full, over 80 prosent tror at foreldrene vil mislike det sterkt eller meget sterkt. Dette er omtrent som det var for to år siden. Tabell 4.22: Tilfredshet med livet i 2008 og 2010 Tidspunkt Tilfredshet med livet Tilfreds Både/og Utilfreds Totalt N Nå er over 70 prosent av ungdommene tilfreds med livet alt i alt og det er samme andel som var tilfreds i Om lag ti prosent er ikke tilfreds, også det er samme andel som i 2008.

39 Ruskartlegging blant elever i Tjøme kommune Tjøme kommune ønsker å se hvordan rusbruksituasjonen er i kommunen i dag. Du må IKKE bruke "Tilbake"knappen, det kan føre til at du må starte på nytt! Alle svar vil bli behandlet konfidensielt og resultatene vil bli presentert slik at det IKKE er mulig å kjenne igjen ditt svar! På forhånd takk! Eventuelle spørsmål kan stilles til Gunnar Nossum ( el ved Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Din identitet vil holdes skjult Les om retningslinjer for personvern. (Åpnes i nytt vindu) Her må du skrive inn det brukernavnet som står i det brevet du har fått fra læreren. Brukernavnet skal bare brukes for å sikre at ikke uvedkommende svarer på undersøkelsen eller at ikke samme person svarer flere ganger på undersøkelsen. Vi vet ikke hvem som har fått de ulike brukernavnene. 1) * Brukernavn (se brevet du har fått!) 3) * Hvilket klassetrinn går du i? 8. klasse 9. klasse 10. klasse 4) * Er du gutt eller jente? Jente Gutt 5) * Hvor gammel er du? 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år Hvor mange ganger har du drukket mer enn et par slurker iløpet av de siste 4 ukene?:

40 Alkoholholdig cider Rusbrus Øl Vin Brennevin Ingen 1 gang 2-3 ganger 4-5 ganger mer enn 5 ganger Annet, spesifiser her Hvis du noen gang har drukket, hvor mye drakk du sist gang? Alkoholholdig cider Rusbrus Øl Vin Brennevin Aldri drukket 0,1-1,0 dl 1,1-3,0 dl 3,1-5,0 dl Over 5 dl Annet, spesifiser her 8) * Har du noen gang drukket hjemmebrent? Nei, har aldri drukket hjemmebrent Ja, men bare smakt en slurk eller to Ja, har drukket hjemmebrent 9) * Har du noen gang drukket smuglersprit? Nei, har aldri drukket smuglersprit Ja, men bare smakt en slurk eller to Ja, har drukket smuglersprit Vet ikke 10) * Hvis du noen gang har drukket, hvor gammel var du første gang du drakk så mye alkohol at du ble full? (Tydelig kjente deg beruset) Under 12 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år Har ALDRI drukket så mye

41 11) * Dersom du har vært full. Hvor var du første gang du var full? Har aldri drukket/vært full Offentlig fest Privat fest Offentlig sted Annet, spesifiser her 12) * Omtrent hvor mange ganger har du drukket så mye alkohol at du har vært full? (Tydelig har kjent deg beruset) Aldri 1 5 ganger 6 10 ganger ganger ganger Mer enn 40 ganger 13) * Hvordan skaffer du deg VANLIGVIS alkohol? Kjøper selv fra butikk eller Vinmonopolet Fått av mor eller far Fått fra søsken Tatt hjemme uten lov Fått eller kjøpt av andre ungdommer Kjøpt av andre voksne (IKKE fra butikk el.l.) Annet, spesifiser her Ikke vært aktuelt 14) * Synes du dine jevnaldrende venner og bekjente drikker mer alkohol enn de burde drikke? Ja, nesten alle Ja, nokså mange Ja, men bare noen få Nei, ingen som jeg vet om

42 15) Har du noen gang kommet opp i vanskeligheter av noe slag når du har drukket alkohol? (Her kan du sette flere kryss) Uvennskap eller krangel Slagsmål Problemer på skolen Problemer hjemme Ulykker eller skader Seksuelt utnyttet Annet, spesifiser her Nei, aldri 16) * Mener du at marihuana og hasj bør kunne selges fritt her i landet? Ja Nei Vet ikke 17) * Hvor mange omtrent av dine 10 nærmeste venner eller bekjente tror du har prøvd marihuana eller hasj? Ingen 1 av 10 2 av 10 3 av 10 4 av 10 5 av 10 6 av 10 7 av 10 8 av 10 9 av 10 ALLE 18) * Hvis du selv ønsket å få tak i litt marihuana eller hasj, tror du da du ville klare å skaffe stoffet i løpet av 2-3 dager? Ja Nei Vet ikke 19) * Vet du om det foregår kjøp/salg av narkotika ved din skole? Ja Nei Vet ikke

43 20) * Hvis du selv fikk anledning til å prøve marihuana eller hasj uten fare for å bli tatt, ville du da prøve det? Ja Nei Vet ikke 21) * Er du noen gang blitt tilbudt noen av disse stoffene? Marihuana, hasj Amfetamin («speed») eller liknende oppkvikkende stoffer Heroin eller andre liknende stoffer Ecstasy Kokain Narkotiske stoffer med sprøyte Beroligende midler (f.eks. Valium, Vival, Stesolid, Rohypnol) uten at det har vært foreskrevet av lege Løsemidler, gasser eller lignende for bruk til «Sniffing» Ja Nei Har aldri hørt om dette stoffet 22) * Hvor mange ganger har du prøvd/brukt noen av disse stoffene? Marihuana, hasj Amfetamin («speed») eller liknende oppkvikkende stoffer Heroin eller andre liknende stoffer Ecstasy Kokain Narkotiske stoffer med sprøyte Beroligende midler (f.eks. Valium, Vival, Stesolid, Rohypnol) uten at det har vært foreskrevet av lege Løsemidler, gasser eller lignende for bruk til «Sniffing» Aldri 1 gang 2-3 ganger 4-5 ganger flere enn 5 ganger

44 23) Har du noen gang kommet opp i vanskeligheter av noe slag fordi du har brukt narkotiske stoffer? (Her kan du sette flere kryss) Uvennskap eller krangel Slagsmål Problemer på skolen Problemer hjemme Ulykker eller skader Seksuelt utnyttet Annet, spesifiser her Nei, aldri 24) * Bruker du snus? Nei, jeg har aldri brukt snus Ja, jeg har brukt snus tidligere men har sluttet nå Ja, jeg har brukt snus men bare enkelte ganger Ja, jeg bruker snus daglig 25) * Røyker du tobakk? Nei, jeg har aldri røykt Nei, jeg har aldri røykt daglig og sluttet helt nå Ja, jeg har røykt daglig men sluttet helt nå Ja, jeg røyker men ikke daglig Ja, jeg røyker daglig Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen Følgende kriterier må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: Røyker du tobakk? - Ja, jeg røyker daglig 26) Hvor mange sigaretter røyker du pr dag? 0-5 pr dag 6-10 pr dag pr dag pr dag Over 20 pr dag

45 27) * Hvor gammel var du/tror du foreldrene dine synes du må bli før de gir deg lov til å drikke alkohol? Jeg får aldri lov Jeg var/må være år Jeg var/må være år Jeg må være år Jeg må være år Jeg må være eldre enn 20 år før jeg får drikke 28) * Har det hendt at mor og eller far har gitt deg vin, øl eller andre alkoholholdige drikker hjemme? Ja, flere enn tre ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri 29) * Har det hendt at mor og eller far har gitt deg vin, øl eller andre alkoholholdige drikker til å ha med på fest? Ja, flere enn tre ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri 30) * Hvis du drakk deg full (beruset) på en fest og foreldrene dine fikk vite det, hva tror du de ville synes om det? De ville mislikt det meget sterkt De ville mislikt det De ville trolig mislikt det De ville ikke bry seg særlig om det De ville synes det var i orden 31) * Foreldrene mine vet godt hvem jeg er sammen med i fritiden Stemmer helt Stemmer godt Stemmer noenlunde Stemmer ikke særlig godt Stemmer ikke i det hele tatt

46 32) * Det er godt samhold i familien vår Stemmer helt Stemmer godt Stemmer noenlunde Stemmer ikke særlig godt Stemmer ikke i det hele tatt 33) Dersom du har problemer som du ønsker å ta opp med voksene. Synes du at du har slike voksene og i tilfelle hvem? Nei og har ikke følt behov for det Nei Ja, med foreldrene Ja, med lærer eller andre på skolen Ja, med andre voksene Annet, spesifiser her 34) * Har eller har du hatt fast kjæreste? Ja, har fast kjæreste nå Ja, men ikke nå Nei Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen Følgende kriterier må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: Har eller har du hatt fast kjæreste? - Ja, men ikke nå eller Har eller har du hatt fast kjæreste? - Ja, har fast kjæreste nå 35) Alder på nåværende eller siste kjæreste? Velg alternativ 36) * Mange mener det er vanskelig å være ung. Alt tatt i betraktning, hvor tilfreds eller utilfreds vil du si du er med livet ditt for tiden?

47 37) * Har du noen gang brukt: - doping f.eks. anabole steroider for å bygge muskulatur? - ulovlige midler som f.eks. efedrin? - selvbruningssprøyter (barbiedop)? Ja Nei Nei, og vet ikke hva det er Copyright All Rights Reserved.

48 Ruskartlegging Tjøme kommune av Gunnar Nossum 1

49

50 ,0 Andelen som har drukket de ulike alkoholtypene de siste 4 ukene fordelt på klassetrinn 60,0 50,00 40,0 30,0 Alkoholholdig cider Rusbrus Øl Vin Samlet 20,0 10,0 0,0 8. klasse 9. klasse 10. klasse Klassetrinn 3

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum www.tfou.no Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum Notat 2010:6 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Detaljer

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i Tjøme kommune

Detaljer

: Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012

: Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012 www.tfou.no Rapport 2012:14 Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012 Gunnar Nossum Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no Rapport 2012:14 ISBN:

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

Ruskartlegging i Horten

Ruskartlegging i Horten Ruskartlegging i Horten 2007 Tabeller og sammendrag Robert Bye 2007 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger ved Borre, Holtan og Orerønningen,

Detaljer

Tittel : Ruskartlegging i Verdal kommune : Rus, alkohol, ungdom, narkotika

Tittel : Ruskartlegging i Verdal kommune : Rus, alkohol, ungdom, narkotika www.tfou.no Arbeidsnotat 2013:2 Ruskartlegging i Verdal kommune 2012 : ) Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2013:2 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no ISSN: 1890-6818 Kongensgt.

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 06.03.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200,

Detaljer

Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Haram kommune i 2006

Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Haram kommune i 2006 Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Haram kommune i 2006 Gunnar Nossum Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2006 Tittel : Forfatter UNGDOM OG

Detaljer

Ruskartlegging Verdal 2009

Ruskartlegging Verdal 2009 1 Ruskartlegging Verdal 2009 Kartlegging av rusbruken blant 7. 10. klassingene i Verdal høsten 2009. Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2010:1 2 Tittel : RUSKARTLEGGING VERDAL 2009. Kartlegging

Detaljer

Prosjektnavn : Ungdomsundersøkelsen i Vefsn 2011

Prosjektnavn : Ungdomsundersøkelsen i Vefsn 2011 www.tfou.no Arbeidsnotat 2011:10 Ungdomsundersøkelse i Vefsn i 2011 Håkon Sivertsen Arbeidsnotat 2011:10 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no ISSN: 0809-9634 Kongensgt.

Detaljer

Ungdom og rus - Steinkjer 2005

Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Steinkjer kommune i 2005 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2005:3 Tittel : Forfatter UNGDOM OG RUS STEINKJER

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Innherred samkommune i 2004 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2004:7 Bruk av rusmidler blant unge

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004 Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004 Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2004 Bruk av rusmidler

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003

Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003 Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003 Anders Sønstebø Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel : BRUK AV RUSMIDLER

Detaljer

Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009. Håkon Sivertsen. mobbing

Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009. Håkon Sivertsen. mobbing Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009 Håkon Sivertsen mobbing Arbeidsnotat 2010:5 Tittel Forfatter : KARTLEGGING AV RUS OG DIGITAL MOBBING BLANT UNGDOM I VERRAN 2009 : Håkon

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler U-skole Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 5 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 6 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002 Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002 Karen Elisabeth Rotmo Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel Forfattere

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 06.03.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200,

Detaljer

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler VGS Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008

Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008 Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Eidsvoll- og Hurdal kommune i 2008 Gunnar Nossum Notat 2008:3 Ungdomsundersøkelse Eidsvoll

Detaljer

Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen

Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen Arbeidsnotat 2010:2 Tittel Forfatter : HOLDNINGER TIL TRAFIKK, FART OG RUS BLANT UNGDOM I STEINKJER 2009 : Håkon Sivertsen

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2009-2010 En undersøkelse i alle 10. klassene og 2. trinn ved Mandal videregående skole. Ann Opheim Jørgensen Versjon: 06.11.2009 Innhold Sammendrag

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Foreldrekonferanser november 2016

Foreldrekonferanser november 2016 Foreldrekonferanser november 2016 Hvordan kan vi sammen støtte ungdommens læring og utvikling? Vi er kjempestolte av elevene våre! Ny rekord Nairobi-prosjektet! Innspill fra foreldremøtet vg1 og vg2 i

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende utsagn

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling...

2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling... 1. Om undersøkelsen...4 Innledning...4 Generelt om undersøkelsen...4 Frivillighet og anonymitet...4 Sammenligningsgrunnlag...5 Presentasjon av resultater...5 1.1. Del 1 Ungdomstrinnet...5 1.2. Del 2 Videregående

Detaljer

Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN 2010

Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN 2010 Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN WWW.BERGENSKLINIKKENE.NO ...4...5...6... 6...7... 7... 7...8... 8...... 12... 13... 14... 15... 16... 17... 18... 19... 22... 23...

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende

Detaljer

A. Bakgrunnsopplysninger

A. Bakgrunnsopplysninger 1 A. Bakgrunnsopplysninger 1. Kjønn 2. Alder (1) Mann (2) Kvinne år 3. Sivilstand (1) Enslig (2) Samboer (3) Gift (4) Separert/skilt (5) Enke/enkemann (6) Registrert partnerskap 4. Hvilket fylke betrakter

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 70 Svarprosent: 96% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER

BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER Resultater fra den norske delen av de europeiske skoleundersøkelsene ESPAD 1995, 1999 og 2003 Astrid Skretting Elin K. Bye SIRUS rapport nr. 5/2003 Statens

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Gunnar Nossum Nord-Trøndelagsforskning Steinkjer 2000 Tittel Forfatter : SKOLEFRITIDSORDNINGEN

Detaljer

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt?

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt? seminar Kristiansand. november Noen tall fra Rusvaner blant ungdom Tiende trinn skole 7- v / Kjell Th. Adolfsen 1 9 7 3 99 Gutter Jenter Totalt Henger alt sammen med alt? Bor sammen med Mor og far kommer

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter

Detaljer

Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014

Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014 HELSE OG SOSIAL Oppfølgingstjenester Informasjons- og forebyggingsteamet Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Hovedfunn Ytterligere reduksjon i bruk

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007 Ungdom og rusmidler i Stord kommune 27 En undersøkelse i Stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og

Detaljer

Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 2008

Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 2008 Tord Finne Vedøy og Astrid Skretting Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 28 SIRUS-Rapport nr. 5/29 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 29 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Risør og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 () / uke 11 13 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 258 () / 242 () Komitemøte 9. juni Svarprosent: 90 () / 89 () UNGDATA

Detaljer

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten?

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten? Ungdataundersøkelsen - Verdal Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) 496 Hva er svarprosenten? 91 % Hvem står bak Ungdata? Antall gutter og jenter på ulike klassetrinn som besvarte

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 RAPPORT 2011 Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 En undersøkelse i Askøy kommune om bruk av rusmidler på 8. og 10. klassetrinn og 2. år på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Kompetansesenter

Detaljer

Astrid Skretting. BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995

Astrid Skretting. BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995 Astrid Skretting BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995 BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra

Detaljer

Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006

Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006 Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006 Marte K. Ødegård Lund Astrid Skretting Karl Erik Lund SIRUS rapport nr. 8/2007 Statens institutt for

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 4014 Svarprosent:

Detaljer

RUSVANER BLANT UNGDOM

RUSVANER BLANT UNGDOM HELSE OG SOSIAL RISK - rustjenesten RUSVANER BLANT UNGDOM Skoleåret 2005-2006 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Gjennomført av Bearbeidelse ved Kjell Th. Adolfsen HOVEDFUNN Nedgang i bruk

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Bergen, 01.11. 2007. Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 01.11. 2007. Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene har våren 27 gjennomført undersøkelser blant skoleungdommer fra fire kommuner i Hordaland; Fitjar, Fusa, Stord og Voss. Vi har tidligere gjennomført tilsvarende undersøkelser

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012

UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012 UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012 Sentrum sett fra Lilleskåla Resultater fra Bekkevoll, Bergmo, Skjevik og Vågsetra Undersøkelsen er gjennomført i et samarbeid

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (ungdomsskolen)

Detaljer

Bergen, 10. mars Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 10. mars Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i oktober 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Årdal kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til

Detaljer

Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen

Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen Foreldre er de viktigste forebyggerne Tips til deg som har ungdommer i huset Foreldre har stor innflytelse på ungdommens

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Tidspunkt: Uke 16-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 727 Svarprosent: 94% Skole Er du enig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 2008

UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 2008 Erik Iversen, Arvid Skutle, Anne Bolstad og Randi V. Knoff UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 8 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og. klassingers forhold til rusmidler Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på

Detaljer

Interkommunal ruskartlegging 2010-2011

Interkommunal ruskartlegging 2010-2011 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal ruskartlegging 2010-2011 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på 2.kl

Detaljer

Ungdom og rusmidler i etne 2009

Ungdom og rusmidler i etne 2009 erik iversen og randi Vartdal Knoff Ungdom og rusmidler i etne 29 en undersøkelse i etne kommune om bruk av rusmidler blandt elever i ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Ressurser U-skole. Økonomi, bøker i hjemmet og nære relasjoner

Ressurser U-skole. Økonomi, bøker i hjemmet og nære relasjoner Ressurser U-skole Økonomi, bøker i hjemmet og nære relasjoner Ungdata-undersøkelsen i Levanger 01 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 Antall: 6 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Nettrapport SIRUS januar 2008 Narkotikasituasjonen i kommunene

Nettrapport SIRUS januar 2008 Narkotikasituasjonen i kommunene Nettrapport SIRUS januar 2008 Narkotikasituasjonen i kommunene 2002-2006 Basert på informasjon fra helse- og sosialetaten og politiet Marte Ødegård Lund 1 og Ellen J. Amundsen 2 Innledning Det er sentralt,

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Ungdom og bruk av tobakk

Ungdom og bruk av tobakk Nye tall om ungdom Ungdom og bruk av tobakk Tormod Øia T emaet for denne artikkelen er ungdoms bruk av tobakk nærmere bestemt røyk og snus. Kort: Hvor mange ungdommer røyker og bruker snus, og i hvilken

Detaljer

Røykjer du? Prosent. Aldri + før. < 1 gong i veka. Kvar veke men ikkje kvar dag Dagleg. KoRus vest Bergen,, 2017

Røykjer du? Prosent. Aldri + før. < 1 gong i veka. Kvar veke men ikkje kvar dag Dagleg. KoRus vest Bergen,, 2017 Rusmiddelbruk Prosent Røykjer du? 9 8 7 6 5 4 3 2 Aldri + før < 1 gong i veka Kvar veke men ikkje kvar dag Dagleg KoRus vest Bergen,, 217 Prosent Bruker du snus? 9 8 7 6 5 4 3 2 Aldri + før < 1 gong i

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Voss 2010

Ungdom og rusmidler i Voss 2010 RAPPORT 2011 Ungdom og rusmidler i Voss 2010 En undersøkelse i Voss kommune om bruk av rusmidler blant elever i ungdomsskolen og videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Kompetansesenter

Detaljer

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant)

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) 1. SPM128 Trives du på skolen? Klassetrinns forskjell er

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Bergen 2010. en undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler.

Ungdom og rusmidler i Bergen 2010. en undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Ungdom og rusmidler i Bergen en undersøkelse i Bergen kommune om 8. og. klassingers forhold til rusmidler. Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Stiftelsen Bergensklinikkene er en selveiende, livssynsnøytral

Detaljer

Spørreskjema for 10. klasse

Spørreskjema for 10. klasse Spørreskjema for 10. klasse Kjære elev! I dag skal du være med på et prosjekt som heter TENK TID. Dere er en av noen få 10.klassinger rundt i Norge som er invitert til å svare på dette spørreskjemaet.

Detaljer

Ungdom og rusmidler 2004. En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 10. klassingers bruk av rusmidler.

Ungdom og rusmidler 2004. En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 10. klassingers bruk av rusmidler. Ungdom og rusmidler 24 En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 1. klassingers bruk av rusmidler. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forskningsavdelingen, i forbindelse med AlkoKutts avogtil program.

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Ressurser VGS. Økonomi, bøker i hjemmet og nære relasjoner

Ressurser VGS. Økonomi, bøker i hjemmet og nære relasjoner Ressurser VGS Økonomi, bøker i hjemmet og nære relasjoner Ungdata-undersøkelsen i Levanger FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 4 45 Klassetrinn: 8.. klasse + VG VG Antall: 644 (US) / 68 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 22 () / uke 19 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 267 () / 264 () Svarprosent: 84 () / 100 () Standardrapport tidspunkt (ungdomsskolen)

Detaljer

Bergen, 12. januar Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 12. januar Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i begynnelsen av mai 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Fusa kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Ungdom og rusmidler i odda 2009

Ungdom og rusmidler i odda 2009 erik iversen og randi Vartdal Knoff Ungdom og rusmidler i odda 29 en undersøkelse i odda kommune om bruk av rusmidler blandt elever i ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Bergen, 22. oktober Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 22. oktober Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i mai 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Fitjar kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til videregående

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport svarfordeling Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 4014 Svarprosent: 82% Skole

Detaljer

Rapport Kompetansesenter rus Midt-Norge

Rapport Kompetansesenter rus Midt-Norge Rapport Kompetansesenter rus Midt-Norge Russituasjonen blant ungdom i Nord-Trøndelag Kompetansesenter rus - Midt-Norge (KoRus) Er ett av syv regionale kompetansesentre for rusfeltet i Norge. Vi arbeider

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Gausdal 2016

Ungdata-undersøkelsen i Gausdal 2016 Ungdata-undersøkelsen i Gausdal 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 4 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 197 Svarprosent: 79 Presentasjon 26.mai 2016 Kommunestyret HVA ER UNGDATA? Fellesprosjekt

Detaljer

Ungdomskultur og gode fellesskap

Ungdomskultur og gode fellesskap Ungdomskultur og gode fellesskap 1 Ungdomskultur som spenningsfelt Ungdomskulturen kan forstås som et spenningsfelt mellom ungdommen og samfunnet - mellom tilpasning og utprøving og mellom fantasi og virkelighet.

Detaljer