Prosjektnavn : Ungdomsundersøkelsen i Vefsn 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektnavn : Ungdomsundersøkelsen i Vefsn 2011"

Transkript

1 Arbeidsnotat 2011:10 Ungdomsundersøkelse i Vefsn i 2011 Håkon Sivertsen Arbeidsnotat 2011:10 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) E-post: post@tfou.no ISSN: Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post: post@tfou.no

2 Tittel : UNGDOMSUNDERSØKELSEN I VEFSN 2011 Forfattere : Håkon Sivertsen Notat : 2011:10 Prosjektnummer : 2262 ISSN : Prosjektnavn : Ungdomsundersøkelsen i Vefsn 2011 Oppdragsgiver Prosjektleder Kvalitetssikring Emneord : Vefsn kommune : Håkon Sivertsen Dato : Mai 2011 Antall sider : 84 Pris : 50, Utgiver : Gunnar Nossum, Sigrid Hynne : Rus, alkohol, ungdom, narkotika : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefaks

3 i FORORD I Forbindelse med arbeidet i Politiråd for vefsnregionen ble det vedtatt å gjennomføre en kartlegging av bruken av tobakk, alkohol og narkotika blant alle som er elever i ungdomskole og videregående skole i Vefsn, Hattfjelldal, Grane kommuner. Derfor har Trøndelag Forskning og Utvikling på oppdrag av Vefsn kommune gjennomført en spørreundersøkelse blant 1434 elever. Undersøkelsen følger opp tidligere undersøkelser gjennomført i Vefsn kommune. Dette er en periode i de unges liv hvor det er store endringer i forhold til deres rusbruk, noe det er viktig å ha i mente i tolkningen av resultatene. Vi vil takke Vefsn kommune for oppdraget. Harald Fåkvam har hatt kontakt med skolene og hatt ansvaret for organiseringen av den praktiske datainnsamlingen. Steinkjer, mai 2011 Håkon Sivertsen prosjektleder

4 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD TABELLER SAMMENDRAG i iii v ix 1. Innledning Bakgrunn for undersøkelsen 1 2. KORT BESKRIVELSE AV UNDERSØKELSEN Utvalget Undersøkelsestidspunktet Spørreskjema Databehandling 5 3. Resultater 7 4. Tobakk 7 5. Alkohol Debutalder for alkohol Debutsted for alkohol Antall ganger drukket alkohol i løpet av fire uker Hjemmebrent Anskaffelse av alkohol Drikking blant venner Alder for å få lov til å drikke Fått alkohol for å ha med på fest Fått alkohol hjemme Foreldrereaksjon på fyll Narkotika Tilbudt narkotika Bruk av narkotika Tilgang på narkotika Hasj/marihuana Oppvekst Skulking Foreldres oversikt Samhold i familien Forhold til foreldre og sosiale medier Vaner Vansker Fritidsaktiviteter Venner Fast hjemmetid Trivsel hjemme 66

5 iv Kjæreste Ungdomsrådet 69 Vedlegg 1: Spørreskjema

6 v TABELLER Tabell side Tabell 2-1: Svarprosent fordelt på trinn 3 Tabell 2-2: Aldersfordeling mellom kommunene 4 Tabell 4-1: Røyking fordelt på trinn, med 2002-tall i parentes 7 Tabell 4-2: Tobakksrøking fordelt på år 8 Tabell 4-3: Røyking fordelt på kjønn 8 Tabell 4-4: Røyking fordelt på skole: 9 Tabell 4-5: Debutsted for røyking, fordelt på kjønn: 9 Tabell 4-6: Debutalder for røyking, fordelt på alder 10 Tabell 4-7: Antall sigaretter per dag, fordelt på kjønn 10 Tabell 4-8: Snusbruk fordelt på trinn Tabell 4-9: Snusbruk fordelt på år 11 Tabell 4-10: Snusbruk fordelt på skole 12 Tabell 4-11: Snusbruk fordelt på kjønn 12 Tabell 5-2: Drukket alkohol, fordelt på skoletype 13 Tabell 5-3: Drukket alkohol, fordelt på kjønn 13 Tabell 5-4: Beruselse fordelt på trinn 14 Tabell 5-5: Beruselse fordelt på trinn, for elever med Vefsn som hjemkommune 14 Tabell 5-6: Beruselse fordelt på trinn, for elever med Hemnes som hjemkommune 14 Tabell 5-7: Beruselse fordelt på trinn, for elever med Grane som hjemkommune 15 Tabell 5-8: Beruselse fordelt på trinn, for elever med Hattfjelldal Tabell 5-9: som hjemkommune 15 Beruselse fordelt på trinn, for elever med annen kommune som hjemkommune 15 Tabell 5-10: Beruselse fordelt på skoletype 16 Tabell 5-11: Beruselse fordelt på kjønn 16 Tabell 5-12: Beruselse fordelt på alder 16 Tabell 5-13: Beruselse fordelt på kommune 16 Tabell 5-14: Beruselse fordelt på bosituasjon 18 Tabell 5-15: Tabell 5-16: Tabell 5-17: Antall ganger full fordelt på kjønn (kun de som har drukket alkohol) 19 Gjennomsnittlig antall ganger full, fordelt på kjønn(kun de som har drukket alkohol) 19 Antall ganger full, gjennomsnitt fordelt på trinn (kun de som har drukket alkohol) 19 Tabell 5-18: Første gang full fordelt på trinn 20 Tabell 5-19: Første gang full, fordelt på år 20 Tabell 5-20: Beruselse fordelt på kjønn (kun de som har drukket er med) 21 Tabell 5-21: Debutsted ofr beruselse, fordelt på hjemkommune 21 Tabell 5-22: Antall typer alkohol siste fire uker, fordelt på trinn 23 Tabell 5-23: Type alkohol siste fire uker, fordelt på trinn 23 Tabell 5-24: Hjemmebrentdrikking fordelt på trinn 2011 (av de som har drukket) 24 Tabell 5-25: Hjemmebrentdrikking fordelt på år(prosent av alle elever) 24 Tabell 5-26: Hjemmebrent fordelt på kommune 25

7 Tabell 5-27: Vanligste alkoholkilde blant de som har drukket, fordelt på trinn 26 Tabell 5-28: Drikking blant venner, fordelt på trinn (prosent av elevene som har smakt alkohol) 27 Tabell 5-29: Drikking blant venner, fordelt på kjønn 28 Tabell 5-30: Drikking blant venner, fordelt på kjønn 28 Tabell 5-31: Alder for å få lov, fordelt på trinn 29 Tabell 5-32: Alder for å få lov, fordelt på kjønn 29 Tabell 5-33: Fått alkohol for å ha med på fest, fordelt på trinn 30 Tabell 5-34: Fått med alkohol på fest, fordelt på bosituasjon 30 Tabell 5-35: Fått alkohol for å ha med på fest, fordelt på år 31 Tabell 5-36: Fått med alkohol på fest, fordelt på antall ganger full 31 Tabell 5-37: Fått med alkohol på fest, fordelt skoletype 32 Tabell 5-38: Fått smake alkohol hjemme, fordelt på trinn 33 Tabell 5-39: Fått alkohol hjemme, fordelt på kjønn 33 Tabell 5-40: Fått alkohol hjemme, fordelt på år 34 Tabell 5-41: Fått alkohol hjemme fordelt på debutalder 34 Tabell 5-42: Fått alkohol hjemme, fordelt på antall ganger full 35 Tabell 5-43: Reaksjon på fyll, fordelt på kjønn 36 Tabell 5-44: Reaksjon på fyll, fordelt på trinn 36 Tabell 5-45: Reaksjon på fyll, fordelt på år 37 Tabell 6-1: Blitt tilbudt forskjellig typer narkotika 40 Tabell 6-2: Bruk av narkotika, fordelt på trinn 41 Tabell 6-3: Bruk av narkotika fordelt på skoler med 2007-tall i parantes (total) 42 Tabell 6-4: Bruk av narkotika, fordelt på kjønn 43 Tabell 6-5: Bruk av narkotika, fordelt på år 43 Tabell 6-6: Brukt narkotika fordelt på kjønn 44 Tabell 6-7: Mulig å skaffe hasj, fordelt på skole 46 Tabell 6-8: Tilgang på rusmidler 47 Tabell 6-9: Antall ganger brukt hasj, fordelt på kjønn (av de som har brukt hasj) 49 Tabell 6-10: Antall ganger brukt hasj, fordelt på alder 49 Tabell 6-11: Tabell 6-12: Gjennomsnitt av venner en tror har prøvd hasj, fordelt på trinn 50 Gjennomsnittsalder hasjdebut, fordelt på kjønn( av de som har brukt hasj) 50 Tabell 6-13: Legalisering av hasj, fordelt på trinn 50 Tabell 7-1: Tilfreds med livet, fordelt på kjønn 51 Tabell 7-2: Tilfreds med livet, fordelt på alder 51 Tabell 7-3: Tilfredshet, fordelt på skulking 52 Tabell 7-4: Skulking, fordelt på trinn 52 Tabell 7-5: Skulking, fordelt på bosituasjon 53 Tabell 7-6: Skulking, fordelt på skole 53 Tabell 7-7: Foreldres oversikt over venner, fordelt på alder 54 Tabell 7-8: Foreldres oversikt over venner, fordelt på kjønn 54 Tabell 7-9: Samhold i familien, fordelt på kjønn 55 Tabell 7-10: Samhold i familien, fordelt på bosituasjon 55 Tabell 7-11: Sosiale medier, fordelt på kjønn 56 Tabell 7-12: Foreldrenes interesse i skolearbeidet, fordelt på kjønn 57 Tabell 7-13: Foreldrenes interesse i skolearbeidet, fordelt på skulking 57 Tabell 7-14: Foreldrenes interesse i ting jeg er opptatt av, fordelt på kjønn 57 vi

8 vii Tabell 7-15: Frokostvaner, fordelt på kjønn 58 Tabell 7-16: Frokostvaner, fordelt på bosituasjon 58 Tabell 7-17: Aktivitetsvaner, fordelt på kjønn 59 Tabell 7-18: Søvnvaner, fordelt på kjønn 59 Tabell 7-19: Søvnvaner, fordelt på bruk av sosiale medier 59 Tabell 7-20: Venner som bryr seg, fordelt på kjønn 65 Tabell 7-21: Venner som bryr seg, fordelt på trinn 65 Tabell 7-22: Fast hjemmetid, fordelt på skoletype 66 Tabell 7-23: Trivsel der du bor, fordelt på boligsituasjon 66 Tabell 7-24: Trivsel der du bor, fordelt på boligsituasjon 67 Tabell 7-25: Ungdomsrådets prioriteringsliste, fordelt på kommune 70 Figurer Figur 7-1: Vansker når du har drukket alkohol, fordelt på kjønn 61 Figur 7-2: Vansker generelt, fordelt på kjønn 62 Figur 7-3: Vansker generelt, fordelt på brukt eller ikke brukt ett eller flere narkotiske stoffer, prosentfordeling 63 Figur 7-4: Ungdomsrådets prioriteringsliste 69

9 ix SAMMENDRAG Politirådet i Vefsn regionen ønsket å gjennomføre en kartlegging av omfanget av rusbruk blant ungdommer i kommunene. På oppdrag av Vefsn kommune har Trøndelag Forskning og Utvikling gjennomført en spørreundersøkelse som blant elever i ungdomsskoletrinnene og i den videregående skolen. Undersøkelsen belyser omfanget av bruken av ulike rusmidler blant skoleelever i kommunene Vefsn, Grane, Hemnes og Hattfjelldal i Videre sammenlikner vi resultatene med tilsvarende undersøkelse i 2002 og Når undersøkelsen ble gjennomført, var det 1434 elever i disse trinnene. Vi har svar fra 1161 elever, altså fra 81 prosent av elevene i de aktuelle trinnene i kommunene. Utviklingstrekk fra undersøkelsen i 2002, 2007 og til Tobakk Drastisk dropp i faste røykere fra 2002 til I 2007 hadde 54 prosent av ungdomsskoleelevene prøvd å røyke, i 2011 er dette tallet redusert til 20 prosent. Jenter har i større grad prøvd å røyke enn guttene. Det er flest daglige røykere i den videregående skolen. I 2007 var det ca 15 prosent som røyket daglig mot 5 prosent i Det er noe redusert snusbruk fra 2007 til Alkohol 80 prosent av jentene har drukket alkohol av alle spurte, moe 72 prosent av guttene. I 2007 hadde ca 70 prosent av ungdommene i u-skolen ikke vært beruset mot ca 50 prosent i i 2011 er dette tallet 75 prosent, altså enda færre enn i Færre voksen gir alkohol til ungene sine for å ha med på fest når de går i ungdomsskolen; 8,5 % i 2011, ca 10 % i 2007 og ca 20% i Det er flere jenter enn gutter som sier de har drukket seg full. 10 prosent av elevene i 10. hadde fått alkohol heime for å ha med på fest i 2007, i 2011 er det 7,5 prosent. Den vanligste alkoholkilden er å få eller kjøpe fra andre ungdommer. I gruppa på ungdomsskolen kan ca 10 prosent komme hjem når jeg vil, dette har ikke endret seg siden 2007.

10 x Oppvekst Elever som bor på hybel skulker mer enn andre elever. Hattfjelldal oppvekstsenter/sameskolen er skolen med minst skulking. Flere jenter enn gutter mener det er godt samhold i familien. Flere gutter sier de er svært tilfreds med livet enn jenter. Nesten halvparten av jentene mener at deres bruk av sosiale medier forstyrrer skolegangen deres. Elevene ønsker at ungdomsrådet arbeider med bedre idrettsanlegg, billigere kino og buss. Ulovlige stoffer 8,5 prosent har prøvd marihuana/hasj. Det er omtrent samme totaltall som i 1997, 2002 og 2007 (9 prosent).

11 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for undersøkelsen Vefsn kommune ønsket å gjennomføre en kartlegging av omfanget av rusbruk blant elever fra ungdomsskoler og videregående skoler. Undersøkelse er en populasjonsundersøkelse. De vil si at samtlige personer i den aktuelle alderen er med i undersøkelsesutvalget. Ettersom samtlige personer i den aktuelle gruppen har fått mulighet til å svare begrenses eventuelle utvalgsfeil. Spørreskjemaet som ble benyttet er utviklet av Trøndelag Forskning og Utvikling as (TFoU) med bakgrunn i flere tidligere undersøkelser som TFoU har gjennomført. Flere av spørsmålene har vi hentet fra SIRUS sine årlige undersøkelser, men spørsmålsformuleringene har blitt endret noe over tid. Spørreskjemaet er også blitt grundig behandlet av oppdragsgiver, som også har kommet med endringsforlag til en del spørsmål. Undersøkelsen belyser følgende overordnet problemstilling: Hvilket omfang har bruk av ulike rusmidler blant unge i Vefsn regionen, og hvordan har dette omfanget endret seg over tid?

12 3 2. KORT BESKRIVELSE AV UNDERSØKELSEN 2.1 Utvalget Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger samt elever på 1., 2. og 3. år på videregående skole i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommune hadde i utgangspunktet mulighet til å delta i undersøkelsen. Når undersøkelsen ble gjennomført, var det 1434 elever i disse trinnene i Vefsn. Vi har svar fra 1161 elever, altså fra 81 prosent av elevene i de aktuelle trinnene i kommunen. Det er trukket vekk fem besvarelser pga åpenbar tullebesvarelser. Tabell 2-1: Svarprosent fordelt på trinn Antall svar Antall elever Skole Svarprosent Granmoen/Elsfjord/Husvika skole ,0 Kippermoen ungdomsskole ,7 Mosjøen videregående skole avd Marka ,4 Mosjøen videregående skole avd sentrum ,2 Mosjøen videregående skole avd Kippermoen ,2 Hattfjelldal oppvekstsenter/sameskolen ,3 Grane barne- og ungdomsskole ,9 N ,0 Vanligvis betraktes svarprosenter på over 60 som brukbart ved postmetoden (Ilstad 1987), selv om en ved skoleundersøkelser har muligheter til å komme nærmere 100 prosent. Svarprosenten betraktes som meget bra, og den er bedre enn undersøkelsen i 2002 (74 prosent) og like bra som i 2007 (81 prosent).

13 4 Tabell 2-2: Hvor gammel er du? Aldersfordeling mellom kommunene Hva er din hjemkommune? Annet, spesifiser her Vefsn Hemnes Grane Hattfjell dal 13 år år år år år år år år el eldre N Tabellen over viser aldersfordelingen av elevene som har svart ut i fra hvilken kommune de bor i. I Hemnes er alle elevene over 15 år, og dette vil påvirke svarene for den kommunen. Hattfjelldal og Grane har flest elever i ungdomsskolealder og dette vil også påvirke svarene for disse kommunene. Vefsn har en relativ lik fordeling for alle årsne. 2.2 Undersøkelsestidspunktet Undersøkelsen ble gjennomført fra uke 13 (28. mars) og fram til uke 15 (15. april) Det er en fordel at undersøkelsen gjennomføres samtidig i alle ne, slik at en unngår at elevene diskuterer hva de skal svare. Det kan være noen som skal tøffe seg for de andre og det kan påvirke svarene til de andre. 2.3 Spørreskjema Spørreskjemaet (vedlegg 1) har sin opprinnelse fra landsomfattende undersøkelser som gjennomføres årlig av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Etter hvert som vi har gjennomført mange slike undersøkelser, har mange av spørsmålene blitt endret. En del spørsmål har vist seg uegnede og dermed blitt fjernet, mens nye er føyd til. I spørreskjemaet ble det innhentet informasjon om følgende tema: Bakgrunnsvariabler (kjønn, alder, trinn)

14 5 Bruk av alkohol (frekvens, debutalder, venners bruk, hjemmebrent, problemer i forbindelse med bruk mv.) Narkotiske stoffer (tilbud og bruk av ulike stoffer, holdning til hasj, problemer i forhold til bruk mv.) Generell tilfredshet og "holdningsspørsmål" Fritidsaktiviteter og ungdomsarbeid Søvnvaner, spisevaner Foreldres bruk av alkohol 2.4 Databehandling Elevene besvarte spørsmålene ved å gå inn på nettsidene til Questback via Der hadde vi på forhånd definert spørsmålene og svaralternativene. Når alle hadde gjennomført undersøkelsen ble svarene lastet ned som en SPSS-fil og analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS.

15 3. Resultater Vi skal her gjennomgå svarfordelingen fra undersøkelsen gjennomført i 2011 fordelt på hvert trinn. Videre viser vi tabeller for svarfordelingen samlet i 2011 sammenliknet med tall fra tidligere års undersøkelser (2002 og 2007) for enkelte spørsmål. Vi har vi kommentert de viktigste resultatene som fremgår av hver tabell. I 2007 var det andelen ungdomsskolelever lavere enn i årets undersøkelse. Derfor vil direkte sammenligninger av total-tall være noe misvisende ettersom utvalget i år er noe yngre enn i Sammenligninger som gjøres kun mellom ungdomsskolelever i 2007 og i 2011 vil bli korrekte. I 2007 var 38 prosent av elevene ungdomsskoleelever, og i 2011 er 48 prosent av elevene som har svart ungdomsskolelever. De fleste tabellene er laget likedan som den under. Da står spørsmålet, eller en kortversjon av det, i øverste venstre celle og svaralternativene er listet opp under. Alle tallene i tabellen er prosenttall og N-en i bunn er antallet personer som har besvart dette spørsmålet. Derfor kan N-en variere litt fra ett spørsmål til neste, men ettersom vi har bestemt at de fleste spørsmålene skulle være obligatorisk er det i de fleste tilfeller samme antall. I kolonnene vises svarfordelingen (i prosent) i de ulike trinnene samt totalt for alle. 4. Tobakk Tabell 4-1: Røyker du tobakk? Røyking fordelt på trinn, med 2002-tall i parentes Nei, jeg har aldri røykt Jeg har prøvd å røyke, Klassetrinn (51.6) (34.0) (32.4) 1. år på 57.8 (23.1) 2. år på 57.3 (16.0) 7 3. år på 43.1 (23.1) 66.9 men har sluttet helt nå Ja, jeg har røykt daglig, men jeg har sluttet helt nå Ja, jeg røyker, men ikke daglig 1.2 (1.3) Ja, jeg røyker daglig (0.6) 2.3 (9.3) 1.9 (10.7) 6.3 (8.5) 2.3 (16.9) 10.9 (7.1) 11.2 (23.6) 11.8 (10.7) 5.2 (35.3) 16.2 (8.3) (24.0) N Tall for 2011 viser at ca. 66,9 prosent av elevene aldri har røykt. Samlet sett er det ca. 5 prosent som røyker daglig. Vi ser en tydelig økning i andelen som

16 8 røyker, enten daglig røyking eller røyker sjeldnere, fra 10. trinn til første år på.. Andelen som røyker er størst i 1. år på. der 11.2 prosent oppgir at de røyker daglig. Vi ser at i 3. år på. har over halvpartene av elevene prøvd å røyke tobakk. Vi har også tatt med 2002-tall i parentes. Svaralternativene er endret noe, og vi har kun tatt med svar fra alternativene som er likelydende, og disse er sammenlignbare. Vi ser at andelen som røyker daglig er dramatisk redusert på ni år og andelen som aldri har røyket har økt. Tabell 4-2: Røyker du tobakk Total t Tobakksrøking fordelt på år År Nei, jeg har aldri røykt Jeg har prøvd å røyke, men har sluttet helt nå Ja, jeg har røykt daglig, men jeg har sluttet helt nå Ja, jeg røyker, men ikke daglig Ja, jeg røyker daglig N Tabellen over viser at det er store forskjeller i tobakksrøykingen mellom 2007 og Andelen som oppgir at de røyker daglig har gått ned med ca ti prosent. Tabell 4-3: Røyking fordelt på kjønn Kjønn Røyker du tobakk? Jente Gutt Nei, jeg har aldri røykt Jeg har prøvd å røyke, men har sluttet helt nå Ja, jeg har røykt daglig, men jeg har sluttet helt nå Ja, jeg røyker, men ikke daglig Ja, jeg røyker daglig N Vi ser at det er kjønnsforskjeller i røyking. Flere jenter røyker daglig enn gutter, og det er flere gutter enn jenter som aldri har røkt.

17 Tabell 4-4: Røyker du tobakk? Røyking fordelt på skole: Skole Ungdomsskole Videregående skole Nei, jeg har aldri røykt Jeg har prøvd å røyke, men har sluttet helt nå Ja, jeg har røykt daglig, men jeg har sluttet helt nå Ja, jeg røyker, men ikke daglig Ja, jeg røyker daglig N Tabellen over viser at det er langt flere i den videregående skolen som røyker. I den videregående skolen røyker hver femte elev (daglig og ikke daglig). Tabell 4-5: Debutsted for røyking, fordelt på kjønn: Hvor var du første gang du røyket? Kjønn Jente Gutt Vet ikke Aldri røkt På skolen Diskotek Hjemme-alene-fest Hos venner Hjemme Ungdomsklubb Annet, spesifiser her N Det ser ut til at flest av de som har røyket var hos venner da de røyket første gang.

18 10 Tabell 4-6: Hvor gammel var du første gang du røyket? Debutalder for røyking, fordelt på alder Alder 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år 19 år 20 år el eldre Total Har aldri røykt Under 12 år år år år år år år år eller eldre Total Tabellen over viser at 9,2 prosent var under 12 år da de røyket første gang. Tabell 4-7: Antall sigaretter per dag, fordelt på kjønn Er du gutt eller Hvor mange sigaretter røyker du pr dag? jente? Jente Gutt 0-5 pr dag pr dag pr dag pr dag Over 20 pr dag N Tabellen over viser svarfordelingen til elevene som røyker daglig. Det er over dobbelt så mange jenter som gutter som er daglige røykere.

19 11 Tabell 4-8: Snusbruk fordelt på trinn 2011 Bruker du snus? Klassetrinn år på 2. år på 3. år på Nei, jeg har aldri brukt snus Ja, jeg har brukt snus men bare enkelte ganger Ja, jeg bruker snus daglig Ja, jeg har brukt snus tidligere men har sluttet nå N Tabellene over viser at for 2011 oppgir om lag 36 prosent av alle ungdommene at de enten har smakt eller brukt snus, mens 9,4 prosent oppgir å bruke snus daglig. 18 prosent av elevene i 2. år på. bruker snus daglig, og vi ser en nokså markant økning i daglig snusbruk fra ungdomsskole til videregående skole. Tabell 4-9: Snusbruk fordelt på år Bruker du snus År Nei, jeg har aldri brukt snus Ja, jeg har brukt snus men bare enkelte ganger Ja, jeg bruker snus daglig Ja, jeg har brukt snus tidligere men har sluttet nå N Tabellen over viser at andelen som har aldri har brukt snus, har gått litt opp i løpet av de fire siste årene. Andelen som bruker snus daglig har gått litt opp, men andelen som bruker snus enkelte ganger har gått ned.

20 12 Tabell 4-10: Snusbruk fordelt på skole Hvilken skole går du på? Hattfjel ldal /Sames kolen Granmoen/El Kipper Vgs. Vgs. sfjord/husvik moen Vgs. sentru Kipper Grane Tota Bruker du snus? a skole u.skole Marka m moen b. og u. lt Nei, jeg har aldri brukt snus Ja, jeg har brukt snus men bare enkelte ganger Ja, jeg bruker snus daglig Ja, jeg har brukt snus tidligere men har sluttet nå N Tabell 4-11: Bruker du snus? Snusbruk fordelt på kjønn Kjønn Jente Gutt Nei, jeg har aldri brukt snus Ja, jeg har brukt snus men bare enkelte ganger Ja, jeg bruker snus daglig Ja, jeg har brukt snus tidligere men har sluttet nå N

21 5. Alkohol Vi stilte spørsmål om hvor elevene var første gang de drakk alkohol. Svaralternativene var at de: aldri hadde drukket alkohol, de var hjemme, på offentlig fest, privat fest offentlig sted eller annet. I tabellen over har vi sammenlignet de som har svart at de aldri har drukket alkohol og slått sammen de som svarte et av de andre alternativene. Vi ser at halvparten av 8. trinn har smakt alkohol, mens omtrent samtlige i 3.trinn på har smakt alkohol. Tabell 5-2 viser at 61 prosent av de som går i ungdomsskoletrinnene har smakt alkohol mens 90 prosent av de som går i har smakt alkohol. Den nederste tabellen viser at flere jenter enn gutter har drukket alkohol. I dette spørsmålet har vi ikke spurt noe om mengde alkohol. Tabellene på neste side viser om elevene drukket så mye at de har kjent seg beruset. Tabell 5-1: Drukket alkohol Drukket alkohol fordelt på trinn Klassetrinn år på 2. år på år på Har IKKE drukket alkohol Har drukket alkohol N Tabell 5-2: Drukket alkohol, fordelt på skoletype Skoletype Drukket alkohol Ungdomsskole Videregående skole Har IKKE drukket alkohol Har drukket alkohol N Tabell 5-3: Drukket alkohol, fordelt på kjønn Drukket alkohol Kjønn Jente Gutt Har IKKE drukket alkohol Har drukket alkohol N

22 14 Tabellene på denne siden viser hvor mange av elevene som har drukket så mye at de har kjent seg beruset. Total har 54,5 prosent av de som er spurt kjent seg beruset en eller flere ganger. Det er en tydelig økning fra 15 til 16 år ( trinn). Tabell 5-4: Kjent meg full Har IKKE kjent meg full Beruselse fordelt på trinn Klassetrinn år på 2. år på 3. år på Har kjent meg full N Tabell 5-5: Kjent meg full Vefsn som hjemkommune Beruselse fordelt på trinn, for elever med Vefsn som hjemkommune Klassetrinn år på 2. år på 3. år på Har IKKE kjent meg full Har kjent meg full N Tabell 5-6: Kjent meg full Hemnes som hjemkommune Har IKKE kjent meg full Beruselse fordelt på trinn, for elever med Hemnes som hjemkommune Klassetrinn år på 2. år på 3. år på Har kjent meg full N

23 Tabell 5-7: Kjent meg full Grane som hjemkommune Beruselse fordelt på trinn, for elever med Grane som hjemkommune Klassetrinn år på 2. år på år på Har IKKE kjent meg full Har kjent meg full N Tabell 5-8: Kjent meg full Hattfjelldal som hjemkommune Beruselse fordelt på trinn, for elever med Hattfjelldal som hjemkommune Klassetrinn år på 2. år på 3. år på Har IKKE kjent meg full Har kjent meg full N Tabell 5-9: Kjent meg full annen kommune som hjemkommune Beruselse fordelt på trinn, for elever med annen kommune som hjemkommune Klassetrinn år på 2. år på 3. år på Har IKKE kjent meg full Har kjent meg full N

24 16 Tabell 5-10: Kjent meg full Har IKKE kjent meg full Beruselse fordelt på skoletype Skoletype Ungdomsskole Videregående skole Har kjent meg full N Tabell 5-11: Beruselse fordelt på kjønn Kjønn Kjent meg full Jente Gutt Har IKKE kjent meg full Har kjent meg full N Tabell 5-12: Beruselse fordelt på alder Kjent meg full Alder 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år 19 år 20 år el eldre Har IKKE kjent meg full Har kjent meg full N Tabell 5-13: Beruselse fordelt på kommune Hjemkommune Kjent meg full Vefsn Hemnes Grane Hattfjelldal Annen kommune Har IKKE kjent meg full Har kjent meg full N Tabellen over viser at det er store forskjeller kommunene imellom om hvorvidt elevene har vært fulle eller ikke. I Hemnes har nesten alle vært fulle, men det

25 17 må bemerkes at alle som har svart at de er fra Hemnes er 15 år eller eldre. Tabellen under viser at det er en viss forskjell i om hvorvidt elevene har vært full opp i mot hvilken bosituasjon vi har.

26 18 Om vi ser spesielt på forskjellene mellom de som bor mest med mor eller mest med far, så ser vi at de som bor mest med far i større grad har drukket så mye alkohol at de har blitt fulle enn elevene som bor mest med mor. Vi ser også at gruppen som bor med begge foreldrene i mindre grad har vært fulle enn de andre gruppene. Vi har laget et skille mellom de som bor på hybel eller internat da de er eldre elever, og derfor har naturlig nok flere vært fulle. Tabell 5-14: Beruselse fordelt på bosituasjon Hvordan er din bosituasjon? Kjent meg full Bor med mor og far Bor mest med mor Bor mest med far Bor på hybel Bor på internat Annet, spesifiser her Har IKKE kjent meg full Har kjent meg full N

27 19 Tabellen under viser en kjønnsfordeling over hvor mange ganger elevene oppgir å ha drukket så mye at de har vært fulle. Her har vi med data fra de som oppgir at de har drukket alkohol (N=883 elever). Vi ser at det er oftere at jentene har vært fulle enn guttene. Omtrent en av fire har vært fulle 1-5 ganger. Ut i fra svarene har vi beregnet et gjennomsnittlig antall ganger elevene har vært fulle. Jentene har et gjennomsnitt på 11,2 ganger mot guttene på 8,8 ganger. Tabell 5-15: Antall ganger full fordelt på kjønn (kun de som har drukket alkohol) Antall ganger du har vært full? Kjønn (Tydelig har kjent deg beruset) Jente Gutt Aldri ganger ganger ganger ganger Mer enn 40 ganger N Tabell 5-16: Gjennomsnittlig antall ganger full, fordelt på kjønn(kun de som har drukket alkohol) Antall ganger full Jente Kjønn Gutt Beregnet gjennomsnitt (N) (472) (411) Tabell 5-17: Antall ganger full Antall ganger full, gjennomsnitt fordelt på trinn (kun de som har drukket alkohol) 8. Hvilket trinn går du i? år på 2. år på 3. år på Gj.snitt (N) (82) (124) (132) (228) (190) (127)

28 Debutalder for alkohol Det er ikke å mulig å få et veldig godt tall på gjennomsnittlig debutalder da det er mange av ungdommene som ikke har debutert ennå. I tabellene under viser vi fordelinger rundt spørsmålet Hvor gammel var du første gang du drakk så mye alkohol at du tydelig kjente deg full (beruset)? Tabell 5-18: Første gang full fordelt på trinn trinn Alder - første gang full år på 2. år på 3. år på Aldri vært full Under 12 år år år år år år år år (N) Tabellen under viser at det har vært en endring i debutalder for å drikke seg full siden forrige undersøkelse i Andelen som aldri har vært full er økt fra 35.2 prosent til 44.6 prosent. Det bemerkes at utvalget i 2011 består av større andel ungdomsskoleelever enn i 2007 (se side 5). Tabell 5-19: Valid Første gang full, fordelt på år Alder - første gang full Aldri vært full Under 12 år år år år år år år år.2.8 Total

29 Tabell 5-20: Beruselse fordelt på kjønn (kun de som har drukket er med) Hvor gammel var du første gang du drakk så mye alkohol at du ble full? (Tydelig kjente deg beruset) 21 Kjønn Jente Gutt Har ALDRI drukket så mye Under 12 år år år år år år år år N Debutsted for alkohol Tabellen under viser at det er på privat fest flest har debutert med å drikke alkohol. Merk: elevene fra Hemnes er over 15 år, elevene fra Vefsn er representert med hele aldergruppen, og elevene fra Hattfjelldal og Grane er i stor Tabell 5-21: Dersom du har drukket alkohol, hvor var du første gang du drakk? Debutsted ofr beruselse, fordelt på hjemkommune Har ALDRI drukket Hjemkommune Vefsn Hemnes Grane Hattfjelldal Annen kommune alkohol Hjemme Offentlig fest Offentlig sted f.eks. i Privat fest sentrum Annet, spesifiser her N

30 5.3 Antall ganger drukket alkohol i løpet av fire uker Vi har spurt elevene som har alkoholdebutert hvilke typer alkohol elevene har drukket de fire siste ukene. I tabellen har vi summert antall typer alkohol. Vi ser totalt at omtrent en tredel ikke har drukket i løpet av de siste ukene. Det er imidlertid store forskjeller mellom 10 trinn og Tabell 5-22: Antall typer alkohol siste fire uker, fordelt på trinn Klassetrinn Antall typer alkohol drukket(fire siste uker) år på 2. år på 3. år på Har ikke drukket noe Har drukket 1 til 2 typer Har drukket 3 eller flere alkohol typer alkohol N Tabellen under viser alkoholforbruk blant elever som har drukket alkohol i løpet av de siste fire uker. Vi har spurt hvilken alkoholtype de har drukket. Det er for eksempel 36,6 prosent av 8. klassingene som har smakt alkohol som har drukket alkoholholdig cider i løpet av de siste fire uker. Tabellen viser altså hva som er de mest brukte alkoholtypene fordelt på trinn. ser vi at flest har drukket øl og brennevin i løpet av de siste fire uker. Tabell 5-23: Drukket i løpet av de siste 4 ukene Type alkohol siste fire uker, fordelt på trinn Har drukket trinn år på 2. år på 3. år på Total alkoholholdig cider 36.6% 26.8% 30.0% 35.5% 35.3% 27.6% 32.4% Har drukket rusbrus 20.7% 26.8% 26.9% 35.5% 39.5% 37.0% 32.7% Har drukket øl 28.4% 17.9% 38.9% 55.5% 47.4% 57.5% 43.8% Har drukket vin 14.6% 13.8% 16.2% 25.4% 35.3% 40.2% 25.7% Har drukket brennevin Samlet(andel som har drukket de siste 4 uker) 11.0% 14.6% 27.9% 53.7% 55.3% 50.8% 40.4% 51,9% 45,5% 52,3% 74,8% 81,6% 82,5% 67,8%

31 Hjemmebrent Tabell 5-24: Hjemmebrentdrikking fordelt på trinn 2011 (av de som har drukket) Hvilket trinn går du i? Noen gang drukket hjemmebrent år på 2. år på 3. år på Nei, aldri Ja, men bare smakt en slurk eller to Ja, har drukket hjemmebrent N Tabellen over indikerer at hjemmebrent fortsatt er lett tilgjengelig. Også her viser svarfordelingen et tydelig hopp fra 10. trinn til 1. år på. I 10. trinn er det ca. 60 prosent som har smakt hjemmebrent, hvorav 41,7 prosent oppgir å ha drukket hjemmebrent, mens 20,5 prosent oppgir å ha smakt en slurk eller to. Prosenttallene gjelder for elevene som har drukket alkohol. har ca 70 prosent (av de som har smakt alkohol) smakt eller drukket hjemmebrent. Tabell 5-25: Hjemmebrentdrikking fordelt på år(prosent av alle elever) Drukket hjemmebrent År Nei, aldri 35,3 47,2 Ja, men bare smakt en slurk eller to 15,2 16,2 Ja, har drukket hjemmebrent 49,4 36, N Tabellen over viser at den totale andelen som har drukket hjemmebrent har endret seg siden Gruppen av elever som har drukket hjemmebrent er redusert med 12,8 prosentpoeng. har litt over halvparten av de spurte smakt eller drukket hjemmebrent. Når vi skiller elevene på hjemkommune ser vi at elever fra Hemnes i langt større grad har drukket hjemmebrent enn de andre kommunene. Vi bemerker at utvalget for 2011 er noe yngre enn 2007, og at elever fra Hemnes er over 15 år.

32 Tabell 5-26: Hjemmebrent fordelt på kommune Hva er din hjemkommune? Noen gang drukket Hattfjelldal Annen hjemmebrent Vefsn Hemnes Grane kommune Nei, aldri Ja, men bare smakt en slurk eller to Ja, har drukket hjemmebrent N

33 Anskaffelse av alkohol Viser at den vanligste alkoholkilden er å få eller kjøpe fra andre ungdommer. 18,6 prosent kjøper selv, og hovedvekten av disse går i 3. trinn på, men også de som går i 1. og 2 trinn har kjøpt på vinmonopol eller butikk. Av de som har fått fra en av foreldrene ser vi en liten forskjell på mor og far; far gir oftere alkohol en mor. Det er de yngste elevene som tar hjemme uten lov. Tabell 5-27: Hvordan skaffer du deg VANLIGVIS alkohol? Vanligste alkoholkilde blant de som har drukket, fordelt på trinn Klassetrinn 1. år på 2. år på 3. år på Ikke vært aktuelt Kjøper selv (fra butikk eller Vinmonopolet) Fått av mor Fått av far Fått/kjøpt av søsken Tatt hjemme uten lov Fått eller kjøpt av andre ungdommer Kjøpt av andre voksne Annet, spesifiser her N

34 5.6 Drikking blant venner Av tabellen under ser vi at elevene mener at venner drikker mer enn de burde i større grad jo eldre de blir. Det er en markant endring mellom 9. og 10. trinn. Noen flere jenter enn gutter sier de har venner som drikker mer enn de burde (vi vet ikke om de refererer til venner av samme kjønn). I utviklingen fra forrige undersøkelse ser vi at færre mener de har venner som drikker for mye. Tabellen viser prosent av elever som har smakt alkohol. 27 Tabell 5-28: Synes du dine jevnaldrende venner drikker mer alkohol enn de burde? Drikking blant venner, fordelt på trinn (prosent av elevene som har smakt alkohol) 8. Hvilket trinn går du i? år på 2. år på 3. år på Ja, nesten alle Ja, nokså mange Ja, men bare noen få Nei, ingen som jeg vet om N

35 28 Tabell 5-29: Drikking blant venner, fordelt på kjønn Synes du dine jevnaldrende venner drikker mer alkohol enn de burde? Tabell 5-30: Er du gutt eller jente? Jente Gutt Ja, nesten alle Ja, nokså mange Ja, men bare noen få Nei, ingen som jeg vet om Drikking blant venner, fordelt på kjønn Synes du dine jevnaldrende venner drikker mer alkohol enn de burde? N År Ja, nesten alle Ja, nokså mange Ja, men bare noen få Nei, ingen som jeg vet om N

36 5.7 Alder for å få lov til å drikke Vi spurte om når elevene fikk lov, eller tror de får lov, til å drikke alkohol for foreldrene. Flest oppgir at de tror de må være år gammel. Kun en tredel tror de må være over 18 år, som er aldersgrensen for å kjøpe alkohol. Det ser ut til at flere gutter enn jenter tror at de aldri får lov til å drikke alkohol. Ellers er det ikke store kjønnsforskjeller. Tabell 5-31: Hvor gammel må du være (var du) før foreldrene gir deg lov til å drikke alkohol? Alder for å få lov, fordelt på trinn trinn 1. år på 2. år på år på Jeg får aldri lov år år år år år eller eldre N Tabell 5-32: Alder for å få lov, fordelt på kjønn Hvor gammel må du være (var du) før foreldrene gir deg lov til å drikke alkohol? Kjønn Jente Gutt Jeg får aldri lov år år år år år eller eldre N Data fra 2007 er ikke direkte sammenlignbar da svaralternativene er justert, men gruppen som har svart jeg får aldri lov er større for 2011 enn 2007 (4,7 %).

37 Fått alkohol for å ha med på fest Vi spurte elevene om de hadde fått alkohol hjemme av foreldrene for å drikke hjemme eller for å ha med på fest. har 26 prosent av alle elevene i undersøkelsen fått med alkohol en eller flere ganger fra foreldrene for å ha med på fest. Nesten 14 prosent av 10. klassingene har fått med alkohol for å ha med på fest. Når vi sammenligner på bosituasjon ser vi at de som bor med både mor og far sjeldnere har fått alkohol for å ha med på fest sammenlignet med de som bor med enten mor eller far. Tabell 5-33: foreldre/foresatte har gitt alkohol til å ha med på fest Fått alkohol for å ha med på fest, fordelt på trinn Ja, flere enn tre Klassetrinn år på 2. år på 3. år på ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri N Tabell 5-34: foreldre/foresatte har gitt alkohol til å ha med på fest Fått med alkohol på fest, fordelt på bosituasjon Bor med mor og far Bor mest med mor bosituasjon Bor mest med far Bor på hybel Bor på internat Annet, spesifiser her Ja, flere enn tre ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri N

38 31 Vi ser at det har vært en positiv utvikling i om hvorvidt foreldre sender med alkohol på fest. I 2007 var det ca 34 prosent som hadde fått med alkohol på fest en eller flere ganger mot 26 prosent i Tabell 5-35: foreldre/foresatte har gitt alkohol til å ha med på fest Fått alkohol for å ha med på fest, fordelt på år År Ja, flere enn tre ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri N Tabellen under viser at det er en sammenheng mellom det å få med alkohol på fest og antall ganger elevene har vært fulle. Av de som har vært fulle 1-5 ganger har litt over 20 prosent fått med alkohol hjemmefra, mens blant gruppen av de som har vært fulle mer enn førti ganger så har omtrent 65 prosent av dem fått med alkohol hjemmefra. Merk at i denne tabellen er det kun elver som har drukket som er tatt med (N=883). Tabell 5-36: foreldre/foresatte har gitt alkohol til å ha med på fest Fått med alkohol på fest, fordelt på antall ganger full Omtrent hvor mange ganger har du drukket så mye alkohol at du har vært full? Aldri 1 5 ganger 6 10 ganger ganger ganger Mer enn 40 ganger Ja, flere enn tre ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri N

39 32 Tabell 5-37: Fått med alkohol på fest, fordelt skoletype Har det hendt at dine Skoletype foreldre/foresatte har gitt deg vin, øl eller andre alkoholholdige drikker til å ha med på fest? Ungdomsskole Videregående skole Ja, flere enn tre ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri N

40 5.9 Fått alkohol hjemme Tabellen under viser om elevene har fått alkohol for å drikke hjemme. Vi ser at totalt har ca 57 prosent av elevene fått smake alkohol hjemme. Hver femte tiendeklassing har fått smake alkohol hjemme flere enn tre ganger. Tabell 5-38: foreldre/foresatte har gitt alkoholholdige drikker hjemme? Fått smake alkohol hjemme, fordelt på trinn 8. Hvilket trinn går du i? år på 2. år på år på Ja, flere enn tre ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri N har noen flere jenter enn gutter fått smakt alkohol hjemme. Utviklingen siden 2007 viser en svak reduksjon i andelen elever som har fått smake alkohol hjemme. Gruppen som har fått alkohol hjemme tre eller flere ganger er sterkest redusert. Tabell 5-39: foreldre/foresatte har gitt alkoholholdige drikker hjemme? Fått alkohol hjemme, fordelt på kjønn Kjønn Jente Gutt Ja, flere enn tre ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri N

41 34 Tabell 5-40: foreldre/foresatte har gitt alkoholholdige drikker hjemme? Fått alkohol hjemme, fordelt på år År Ja, flere enn tre ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri N Tabellen under viser hvor mange ganger elevene har fått smake alkohol hjemme fordelt på debutalder. Det er kun de som har drukket alkohol som er med i denne tabellen (N=883). Vi ser at av de som debuterte da de var tolv år så har 40,7 prosent av dem fått alkohol hjemme tre eller flere ganger. I motsetning ser vi at 28 prosent av dem som debuterte da de var 16 år gamle har fått alkohol hjemme tre eller flere ganger. Tabell 5-41: Fått alkohol hjemme fordelt på debutalder Debutalder (første gang full) foreldre/foresatte har gitt alkoholholdige drikker hjemme? Ja, flere enn tre Har ALDRI drukket så mye Under 12 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri N

42 35 Tabell 5-42: foreldre/foresatte har gitt alkoholholdige drikker hjemme? Fått alkohol hjemme, fordelt på antall ganger full Ja, flere enn Omtrent hvor mange ganger har du drukket så mye alkohol at du har vært full? Aldri 1 5 ganger 6 10 ganger ganger ganger Mer enn 40 ganger tre ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri N Tabellen over viser at 64,9 prosent av de som har vært full 1-5 ganger har fått alkohol hjemme en eller flere ganger. 87,1 prosent av de som har vært fulle mer enn 40 ganger har fått alkohol hjemme.

43 Foreldrereaksjon på fyll Vi stilte spørsmålet Hvis du drakk deg full (beruset) på en fest og foreldrene/foresatte dine fikk vite det, hva tror du de ville synes om det? Det er ingen tydelige kjønnsforskjeller i svarfordelingen på dette spørsmålet, men når vi fordeler på trinn ser det ut til at det blir større aksept jo eldre elevene blir. Dette har ikke endret seg veldig siden 2007, men noen færre mener at foreldrene synes at dette er i orden. Tabell 5-43: Reaksjon på fyll Reaksjon på fyll, fordelt på kjønn Kjønn Jente Gutt De ville mislikt det meget sterkt De ville mislikt det De ville trolig mislikt det De ville ikke bry seg særlig om det De ville synes det var i orden N Tabell 5-44: Reaksjon på fyll, fordelt på trinn trinn Reaksjon på fyll år på 2. år på 3. år på De ville mislikt det meget sterkt De ville mislikt det De ville trolig mislikt det De ville ikke bry seg særlig om det De ville synes det var i orden N

44 37 Tabell 5-45: Reaksjon på fyll, fordelt på år Kjønn Reaksjon på fyll De ville mislikt det meget sterkt De ville mislikt det De ville trolig mislikt det De ville ikke bry seg særlig om det De ville synes det var i orden N

45 6. Narkotika Denne undersøkelsen er blant ungdomsskoleelever og videregåendeelever. Respondentene er altså år, og i de fleste kommuner er det bare noen få, ofte under en prosent, som har brukt de ulike narkotiske stoffene. For å kunne vurdere validiteten til slike undersøkelser er det viktig å drøfte evt. over- eller underrapportering. Underrapportering er velkjent når det gjelder selvrapporterende data om rusmidler 1. Årsakene til dette kan være at de ønsker å fremstå som litt bedre enn de egentlig er eller at de er redd for konsekvensene dersom det ble kjent at de brukte ulovlige rusmidler. Imidlertid kan en ha mistanke om at overrapportering er minst like omfattende. Pape og Storvoll (2006) har i en artikkel i Nordisk alkohol- og narkotikatidskrift med tittelen Tenåringers bruk av rusmidler som ikke finnes drøftet dette. I deres studie opereres det med et oppdiktet stoff og da er det rundt 0,5 prosent av respondentene som bekrefter at de har brukt dette oppdiktete stoffet. Videre er det litt over to prosent som hevder å ha blitt tilbudt dette oppdiktete stoffet. Pape og Storvoll har sett spesielt på disse og mener at overrapportering kan være et større problem enn underrapportering. Dette gjelder spesielt når det er snakk om stoffer som har en svært liten forekomst. I vårt tilfelle gjelder det nesten alle de narkotiske stoffene, noen som gjør at omfanget blant ungdommene i denne aldersgruppen mest sannsynlig er mindre enn det de selv oppgir Pape og Storvoll henviser i en artikkel i Nordisk alkohol- og narkotikatidskrift til bl.a. Sloan et al

46 Tilbudt narkotika Tabellen viser at hasj/marihuana er det narkotiske stoffet flest har blitt tilbudt. Total 19,9 prosent av de spurte har blitt tilbudt dette stoffet. Dette er lavere enn ved forrige undersøkelse, men det er grunn til å være oppmerksom på at 40,8 prosent av elevene i 3 trinn på har fått tilbud om marihuana/hasj. Omtrent en av tre elever i den første og andre trinn på har fått tilbud om hasj/marihuana. Dersom vi sammenligner med andre kommuner vi har undersøkt så ser vi at andelen som er tilbudt marihuana/hasj i 10. trinn også er noe høyt. I Verdal er 12.2 prosent av 10 trinn tilbudt hasj, i Verran 8,6 prosent og i Tjøme 12,7 prosent. Tabell 6-1: Blitt tilbudt forskjellig typer narkotika Klassetrinn Er du noen gang blitt tilbudt: år på 2. år på 3. år på Tilbudt marihuana/hasj,6 6,5 13,8 27,9 31,3 40,8 19,9 Tilbudt amfetamin. 1,8 4,7 6,9 10,9 9,5 14,6 8,0 Tilbudt heroin el.l. 1,4 5,7 4,3 3,3 1,5 2,9 Tilbudt ecstasy,6,9 4,0 7,8 5,2 7,7 4,4 Tilbudt kokain,9 5,7 3,9 3,3 6,9 3,3 Tilbudt narko. m. sprøyter 1,2 1,9 3,4 1,9,5,8 1,6 Tilbudt beroligende midler 2,4 1,9 5,7 8,9 7,6 7,7 5,8 Tilbudt løsemidler/gasse til sniffing 1,8 3,7 6,3 7,0 3,8 6,2 4,8 Tilbudt GHB ol 1,4 2,9 2,7,9 3,8 1,9 (N)

47 6.2 Bruk av narkotika Tabellen under viser svarfordelingen på oppgitt bruk av narkotiske stoffer blant alle elevene. Det er marihuana/hasj som er det mest brukte narkotiske stoffet. har 8,5 prosent av elevene har oppgitt at de har brukt det. De høyeste andelene er blant elever i den videregående skolen. Sammenlignet med 2007 har bruk av de forskjellige typene narkotiske stoffer blitt redusert totalt sett. Likevel ser vi at det er økt bruk av marihuana/hasj i den videregående skolen siden Tabell 6-2: Bruk av narkotika, fordelt på trinn Klassetrinn år på 2. år på 3. år på Brukt marihuana/hasj,6 1,4 4,6 12,0 11,8 23,1 8,5 Brukt amfetamin/oppkvikkende stoffer 1,8 1,4,6 3,5 2,4 4,6 2,3 Brukt opium/heroin ol 1,4,6,4,9,6 Brukt ecstasy 1,4,6 1,6 1,4 2,3 1,2 Brukt kokain,5 1,1 1,6,9 2,3 1,0 Brukt narkotiske stoffer med sprøyte,9,5,3 Bruktberoligende midler,6,5,6 3,5 3,3,8 1,7 Brukt løsemidler/gasser til sniffing 1,9 1,7 2,3,9 1,3 Brukt GHB ol,5,6,8,5 1,5,6 N

48 42 Tabellen under viser fordelingen av bruk av narkotika mellom skolene. Vi har slått sammen alle skolene med ungdomsskoletrinn til en kolonne. De forkjellige avdelingene i den videregående skolen har relativ lik andel av marihuana/hasjbruk, men vi ser ta bruk av amfetamin, opium/heroin, ecstasy, kokain, beroligende midler og GHB er større ved avd Kippermoen enn de andre avdelingene. Sammenligner vi med undersøkelsen i 2007 (Nossum, Trøndelag Forskning og Utvikling) ser vi at det er størst økning i bruk av marihuans/hasj ved Marka. Det er en reduksjon av amfetaminbruk ved avd Marka og Sentrum og en liten økning ved Kippermoen. Tabellen på neste side viser at det er lite forskjell mellom kjønnene når det kommer til bruk av narkotika, men noen flere jenter enn gutter har prøvd marihuana/hasj. Tabell 6-3: Bruk av narkotika fordelt på skoler med 2007-tall i parantes (total) Ungdomsskoler Skole Vgs Marka sentrum Kippermoen Brukt marihuana/hasj 2,2 15,2 14,4 13,9 8,5(9,0) Brukt amfetamin/oppkvikkende stoffer 1,3 3,0,5 5,6 2,3(3,4) Brukt opium/heroin ol,7 1,0,6(1,6) Brukt ecstasy,7 2,0,5 2,4 1,2(1,5) Brukt kokain,4 1,0,5 2,8 1,0 Brukt narkotiske stoffer med sprøyte,4,3,3(1,1) Bruktberoligende midler,5 3,0 1,9 3,5 1,7(3,9) Brukt løsemidler/gasser til sniffing 1,3 2,0,5 1,7 1,3(6,5) Brukt GHB ol,4,5 1,4,6 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N

49 43 Tabell 6-4: Bruk av narkotika, fordelt på kjønn Kjønn Jente Gutt Brukt marihuana/hasj 9,2 7,8 8,5 Brukt amfetamin/oppkvikkend e stoffer 2,2 2,5 2,3 Brukt opium/heroin ol,8,4,6 Brukt ecstasy,8 1,6 1,2 Brukt kokain 1,0 1,1 1,0 Brukt narkotiske stoffer med sprøyte,2,4,3 Bruktberoligende midler 1,9 1,6 1,7 Brukt løsemidler/gasser til sniffing 1,2 1,4 1,3 Brukt GHB ol,8,4,6 100,0 100,0 100,0 N Tabell 6-5: Bruk av narkotika, fordelt på år År Brukt marihuana/hasj 9,0 8,5 Brukt amfetamin/oppkvikkende stoffer 3,4 2,3 Brukt opium/heroin ol 1,6,6 Brukt ecstasy 1,5 1,2 Brukt kokain - 1,0 Brukt narkotiske stoffer med sprøyte 1,1,3 Bruktberoligende midler 3,9 1,7 Brukt løsemidler/gasser til sniffing 6,5 1,3 Brukt GHB ol -,6 N

50 44 Tabell 6-6: Brukt narkotika fordelt på kjønn Kjønn Brukt ett eller flere narkotiske stoffer Jente Gutt Har ikke brukt narkotika Har brukt narkotika N Tabellen viser at 10,6 prosent av ungdommene oppgir å ha brukt ett eller flere narkotiske stoffer. Det er svært liten forskjell mellom kjønnene.

51 6.3 Tilgang på narkotika Vi har spurt elevene om de vet at det foregår salg av narkotika ved skolen. Her er det to skoler som skiller seg ut; Kippermoen ungdomsskole og avd Kippermoen. Ved disse skolene er det henholdsvis 17,8 og 14,2 prosent som sier at de vet at det foregår kjøp og salg av narkotika ved skolen. 45 Vet du om det foregår kjøp/salg av narkotika ved din skole? Vet ikke Ja Nei N Granmoen/Elsfjord/Husvika skole 28,8 6,1 65,2 100,0 66 Kippermoen ungdomsskole 41,6 17,8 40,6 100,0 382 Mosjøen videregående skole avd Marka 34,3 7,1 58,6 100,0 99 Mosjøen videregående skole avd sentrum 48,8 9,8 41,4 100,0 215 Mosjøen videregående skole avd Kippermoen 51,4 14,2 34,4 100,0 288 Hattfjelldal oppvekstsenter/sameskolen 22,6 1,6 75,8 100,0 62 Grane barne- og ungdomsskole 23,3 2,3 74,4 100, ,3 12,4 45,3 100,0 1155

52 46 På spørsmål om elevene tror de klarer å skaffe hasj i løpet av et par dager ser vi at om lag halvparten av elevene i den videregående skolen mener de er i stand til dette. Tallene er uforandret siden 2007 (Nossum, 2007). Tabell 6-7: Mulig å skaffe hasj, fordelt på skole Hvis du selv ønsket å få tak i litt marihuana eller hasj, tror du da du ville klare å skaffe stoffet i løpet av 2-3 dager? Vet ikke Ja Nei N Granmoen/Elsfjord/Husvika skole 34,8 22,7 42,4 100,0 66 Kippermoen ungdomsskole 37,2 28,3 34,6 100,0 382 Mosjøen videregående skole avd Marka 22,2 42,4 35,4 100,0 99 Mosjøen videregående skole avd sentrum 32,1 51,2 16,7 100,0 215 Mosjøen videregående skole avd Kippermoen 32,3 50,3 17,4 100,0 288 Hattfjelldal oppvekstsenter/sameskolen 27,4 4,8 67,7 100,0 62 Grane barne- og ungdomsskole 46,5 9,3 44,2 100, ,4 37,0 29,6 100,0 1155

53 47 Tabellen viser at elevene mener det er lettest å skaffe rusmidlene tobakk/snus, alkohol, sniffestoffer og hasj. Tabell 6-8: Tilgang på rusmidler Lett å skaffe følgende: Vet ikke Veldig lett Lett Vanskelig Veldig vanskelig Tobakk/Snus 12,2 57,8 22,1 4,3 3,5 Alkohol (Øl/cider/rusbrus/vin/sprit) 11,4 54,1 26,3 5,3 2,9 Sniffestoffer (lim, lightergass el.l.) 42,5 23,3 11,3 10,0 12,9 Marihuana, hasj 39,2 9,0 17,1 13,0 21,6 Harde narkotiske stoffer (Opium, morfin, heroin, ecstasy, kokain, amfetamin) 50,5 4,2 5,4 12,9 27,1 Beroligende midler (f.eks. Valium, Vival, Stesolid, Rohypnol) uten at det har vært foreskrevet av lege 50,9 4,2 6,5 13,0 25,4 GHB eller annet ulovlig rusmiddel 54,2 2,9 3,7 11,9 27,3 Anabole steroider/doping 44,8 7,4 13,9 12,8 21,0

54 Hasj/marihuana På spørsmålet Hvis du selv fikk anledning til å prøve marihuana eller hasj uten fare for å bli arrestert, ville du da prøve det? svarte elevene som følger. sier 12,6 prosent at de ville prøvd hasj dersom det ikke hadde noen følger juridisk og 12,5 prosent svarte vet ikke. I 2007 var det hele 10,9 prosent som ville ha prøvd og 11,5 prosent svarte vet ikke. Altså er holdningene endret noe i negativ retning, men sammensetningen i utvalget kan også ha en innvirkning på dette som påvirker svaret. (se side 5). Hvis du selv fikk anledning til å prøve marihuana eller hasj uten fare for å bli arrestert, ville du da prøve det? Vet ikke Ja Nei N Granmoen/Elsfjord/Husvika skole 6,1 93,9 100,0 66 Kippermoen ungdomsskole 13,1 8,1 78,8 100,0 382 Mosjøen videregående skole avd Marka 10,1 12,1 77,8 100,0 99 Mosjøen videregående skole avd sentrum 15,8 22,8 61,4 100,0 215 Mosjøen videregående skole avd Kippermoen 13,5 17,7 68,8 100,0 288 Hattfjelldal oppvekstsenter/sameskolen 8,1 3,2 88,7 100,0 62 Grane barne- og ungdomsskole 4,7 2,3 93,0 100, ,5 12,6 74,9 100,0 1155

55 49 Omtrent 20 prosent av de som har røykt hasj sier de har brukt det flere enn fem ganger, og en tredel har røyket kun en gang. Det er de eldste elevene som har røykt hasj flest ganger. Det er ikke store kjønnsforskjeller. Tabell 6-9: Antall ganger brukt hasj, fordelt på kjønn (av de som har brukt hasj) Omtrent hvor mange ganger har du røykt (brukt) marihuana eller hasj i alt? Kjønn Jente Gutt Vet ikke gang ganger ganger Flere enn 5 ganger Annet, spesifiser her N Tabell 6-10: Antall ganger brukt hasj, fordelt på alder Omtrent hvor mange Alder ganger har du røykt (brukt) marihuana eller hasj i alt? 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år 19 år 20 år el eldre Vet ikke gang ganger ganger Flere enn 5 ganger Annet, spesifiser her N

56 50 Tabell 6-11: Hvor mange av omtrent dine 10 nærmeste venner eller bekjente tror du har prøvd marihuana eller hasj? Gjennomsnitt av venner en tror har prøvd hasj, fordelt på trinn Klassetrinn 1. år på 2. år på 3. år på Gjennomsnitt (N) (168) (214) (174) (258) (211) (130) Tabellen over viser et beregnet gjennomsnitt for hvor mange venner en tror bruker hasj. Dette tallet stiger for hvert trinn. I 3 år på tror elevene at nesten 4 av 10 venner har prøvd hasj. Blant de som har røykt hasj har vi etterspurt hvor gamle de var da de røyket først gang. Vi ser at jentene har litt lavere gjennomsnittsalder enn guttene Tabell 6-12: Alder hasjdebut Gjennomsnittsalder hasjdebut, fordelt på kjønn( av de som har brukt hasj) Mean N Std. Deviation Jente Gutt Total Tabell 6-13: Mener du at marihuana og hasj bør kunne selges fritt her i landet? Legalisering av hasj, fordelt på trinn Klassetrinn 1. år på 2. år på 3. år på Vet ikke Ja Nei N Tabellen over viser at nesten 20 prosent av elevene ved 3.trinn på ønsker at hasj og marihuana skal kunne selges fritt i Norge.

57 7. Oppvekst Vi har stilt snoen spørsmål omkring ungdommenes oppvekstvilkår. Spørsmålene er i stor grad laget i samarbeid med oppdragsgiver. Vi har spurt om elevenes tilfredshet med livet, deres vaner i forhold til søvn, mat, antall nære venner, forhold til forelde, aktiviteter på fritiden og ønsker om utvikling av ungdomstilbud i kommunen. Tabell 7-1: Tilfreds med livet, fordelt på kjønn Mange mener det er vanskelig å være Kjønn ung. Alt tatt i betraktning, hvor tilfreds eller utilfreds vil du si du er med livet ditt for tiden? Jente Gutt Svært lite tilfreds Lite tilfreds Nøytral Tilfreds Svært tilfreds N Tabell 7-2: Tilfreds med livet, fordelt på alder Mange mener det er Hvor gammel er du? vanskelig å være ung. Alt tatt i betraktning, hvor tilfreds eller utilfreds vil du si du er med livet ditt for tiden? 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år 19 år 20 år el eldre Svært lite tilfreds Lite tilfreds Nøytral Tilfreds Svært tilfreds N I tabellene over ser vi at de aller fleste er tilfreds med livet sitt. Vi ser forskjell mellom kjønnene blant de som sier de er svært tilfreds flere gutter er svært tilfreds med livet enn jenter. Vi ser ingen tydelige tendenser ift aldersfordelingen.

58 Skulking Tabell 7-3: Tilfredshet, fordelt på skulking Mange mener det er vanskelig å være ung. Alt tatt i betraktning, hvor tilfreds eller utilfreds vil du si du er med livet ditt for tiden? Pleier du å skulke skolen? Ja, men ikke så ofte Ja, mellom som månedlig månedlig og ukentlig Ja, omtrent hver uke eller oftere Nei, aldri Svært lite tilfreds Lite tilfreds Nøytral Tilfreds Svært tilfreds N Dersom vi krysser tilfredshettabellen med spørsmålet om hvor ofte man skulker skolen ser vi noen tydelige trekk. De som aldri skulker skolen er tydelig mer tilfreds med livet sitt enn de som skulker skolen. Tabellen under viser at det er mest skulking blant elevene i 2. og 3 år på. Tabell 7-4: Skulking, fordelt på trinn trinn Pleier du å skulke skolen? år på 2. år på 3. år på Nei, aldri Ja, men ikke så ofte som månedlig Ja, mellom månedlig og ukentlig Ja, omtrent hver uke eller oftere N

59 53 Tabell 7-5: Pleier du å skulke skolen? Skulking, fordelt på bosituasjon Bor med mor og far Bor mest med mor bosituasjon Bor mest med far Bor på hybel Annet, spesifiser her Bor på internat Nei, aldri Ja, men ikke så ofte som månedlig Ja, mellom månedlig og ukentlig Ja, omtrent hver uke eller oftere N Tabellen indikerer en viss sammenheng med skulking av skolen og bosituasjon. Elevene som bor med begge foreldrene er de som sier de skulker minst, mens de som bor på hybel eller internat sier du skulker oftere (videregående elever). Tabell 7-6: Skulking, fordelt på skole Pleier du å skulke skolen? Granmoe n/elsfjord /Husvika skole Kipper moen u.skole Hvilken skole går du på? Vgs. Marka Vgs. sentru m Vgs. Kipper moen Hattfje lldal /Same skolen Grane b. og u. Nei, aldri Ja, men ikke så ofte 20. som månedlig Ja, mellom månedlig og ukentlig Ja, omtrent hver uke eller oftere N Tot alt

60 Foreldres oversikt Av tabellene under ser det ut til at elevene mener at deres foreldre har god oversikt over hvem de er sammen med på fritiden. Det er ikke før elevene blir 20 år eller eldre at dette endrer seg. Det ser ut til at guttene mener at deres foreldre har noe mindre oversikt over omgangskretsene enn jentenes foreldre. Tabell 7-7: Mine foreldre/foresatte vet godt hvem jeg er sammen med i fritiden Foreldres oversikt over venner, fordelt på alder Alder 20 år el eldre 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år 19 år Stemmer helt Stemmer godt Stemmer noenlunde Stemmer ikke særlig godt Stemmer ikke i det hele tatt N Tabell 7-8: Foreldres oversikt over venner, fordelt på kjønn Mine foreldre/foresatte vet godt hvem jeg er sammen med i fritiden Kjønn Jente Gutt Stemmer helt Stemmer godt Stemmer noenlunde Stemmer ikke særlig godt Stemmer ikke i det hele tatt N

61 Samhold i familien Gutter mener si større grad at de har godt samhold i familien. De som bor med mor og far mener i større grad at de har et godt samhold i familien enn de som har en annen bosituasjon. Tabell 7-9: Samhold i familien, fordelt på kjønn Er du gutt eller jente? Det er godt samhold i familien vår Jente Gutt Stemmer helt Stemmer godt Stemmer noenlunde Stemmer ikke særlig godt Stemmer ikke i det hele tatt N Tabell 7-10: Samhold i familien, fordelt på bosituasjon Bosituasjon Det er godt samhold i familien vår Bor med mor og far Bor mest med mor Bor mest med far Bor på hybel Bor på intern at Annet, spesifi ser her Stemmer helt Stemmer godt Stemmer noenlunde Stemmer ikke særlig godt Stemmer ikke i det hele tatt N

62 Forhold til foreldre og sosiale medier Figuren under viser samlet svarfrekvens over tre påstander elevene tok stilling til. Hvor godt stemmer påstanden #REF! #REF! #REF! #REF! 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Tabell 7-11: Sosiale medier, fordelt på kjønn Min egen bruk av sosiale medier (feks Facebook) forstyrrer skolegangen min Kjønn Jente Gutt Vet ikke Stemmer helt Stemmer litt Stemmer ikke N Tabellen over viser at jentene i større grad enn guttene mener at sosiale medier forstyrrer skoledagen.

63 57 Foreldrenes interesse i skolearbeidet viser ingen markante forskjeller når det gjelder kjønn, men ser vi det opp i mot de som sier at de skulker skolen ser vi at elevene som aldri skulker i større grad oppgir at de har foreldre som er interessert i skolearbeidet. Tabell 7-12: Foreldrenes interesse i skolearbeidet, fordelt på kjønn Foreldrene mine er interessert i skolearbeidet mitt Kjønn Jente Gutt Vet ikke Stemmer helt Stemmer litt Stemmer ikke N Tabell 7-13: Foreldrenes interesse i skolearbeidet, fordelt på skulking Foreldrene mine er interessert i skolearbeidet mitt Pleier du å skulke skolen? Ja, men ikke så ofte Nei, som aldri månedlig Ja, mellom månedlig og ukentlig Ja, omtrent hver uke eller oftere Vet ikke Stemmer helt Stemmer litt Stemmer ikke N Tabell 7-14: Foreldrenes interesse i ting jeg er opptatt av, fordelt på kjønn Jeg snakker ofte med foreldrene mine om ting jeg er opptatt av Kjønn Jente Gutt Vet ikke Stemmer helt Stemmer litt Stemmer ikke N

64 Vaner Vi stilte et par spørsmål om elevenes vaner ift frokost og fysisk aktivitet og søvn. Vi ser at jentene spiser forkost sjeldnere enn guttene. Guttene er også noe oftere fysisk aktive enn jentene, samt at de oppgir at de sover noe lengre. Tabell 7-15: Frokostvaner, fordelt på kjønn Kjønn Vanligvis spiser jeg frokost Jente Gutt Hver dag ganger i uka ganger i uka ganger i uka Aldri N Tabell 7-16: Dine vaner:: Vanligvis spiser jeg frokost Frokostvaner, fordelt på bosituasjon Bor med mor og far Hvordan er din bosituasjon? Bor mest med mor Bor mest med far Bor på hybel Bor på internat Annet, spesifise r her Total t Hver dag ganger i uka 3-4 ganger i uka 1-2 ganger i uka Aldri N

65 59 Tabell 7-17: Aktivitetsvaner, fordelt på kjønn Vanligvis trener jeg/er fysisk aktiv Kjønn Jente Gutt Hver dag ganger i uka ganger i uka ganger i uka Aldri N Tabell 7-18: Søvnvaner, fordelt på kjønn På hverdager sover jeg vanligvis i: Kjønn Jente Gutt (ikke besvart) mindre enn 7 timer timer timer : mer enn 9 timer N Tabell 7-19: Søvnvaner, fordelt på bruk av sosiale medier Min egen bruk av sosiale medier (feks Facebook) forstyrrer skolegangen min På hverdager sover jeg vanligvis i Vet ikke Stemmer helt Stemmer litt Stemmer ikke (ikke besvart) mindre enn 7 timer timer timer mer enn 9 timer N Tabellen over viser søvnvaner krysset med påstanden om at bruk av sosiale medier forstyrrer skolegangen. Vi ser at de som sier at det stemmer helt at det

66 60 forstyrrer skolehverdagen også er den gruppen hvor størst andel sover mindre enn 7 timer. Dette viser kun at det er en viss sammenheng, men det kan ikke forklares som årsak.

67 7.1.6 Vansker Vi spurte elevene om de hadde kommet opp i vansker når de hadde drukket alkohol. Det var mulig å krysse av for flere alternativer. Vi ser av svarene at de aller fleste ikke har gjort det. Mange har like vel kommet opp i krangel eller blitt uvenner, og flest jenter har det. Til sammen har over 128 personer kommet opp i slagsmål, noen flere gutter enn jenter. 51 jenter har skadet seg, og noen har også kommet bort i narkotika. 61 Vansker når du har drukket alkohol Annet, spesifiser her Nei, aldri Prøvd narkotika Ulykker eller skader Problemer hjemme Problemer på skolen Slagsmål Uvennskap eller krangel Uvennsk ap eller krangel Slagsmål Probleme Probleme r på r hjemme skolen Ulykker eller skader Annet, Prøvd Nei, aldri spesifiser narkotika her Gutt Jente Figur 7-1: Vansker når du har drukket alkohol, fordelt på kjønn

68 62 Vansker, generelt Annet, spesifiser her Nei, aldri Ulykker eller skader Problemer hjemme Problemer på skolen Slagsmål Uvennskap eller krangel Uvennska p eller krangel Slagsmål Probleme r på skolen Probleme r hjemme Ulykker eller skader Nei, aldri Annet, spesifiser her Gutt Jente Figur 7-2: Vansker generelt, fordelt på kjønn Figuren over viser fordelingen på spørsmål om elevene har kommet opp i vansker i løpet av siste fire uker(ikke relatert til rus). De fleste har ikke opplevd dette, men vi ser også her at uvennskap og krangel har flest svar.

69 63 Vansker - narkotika - %,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 Uvennskap eller krangel Slagsmål Problemer på skolen Problemer hjemme Ulykker eller skader Nei, aldri Annet, spesifiser her Har ikke brukt narkotika Har brukt narkotika Figur 7-3: Vansker generelt, fordelt på brukt eller ikke brukt ett eller flere narkotiske stoffer, prosentfordeling

70 Fritidsaktiviteter Vi spurte hvilke fritidsaktiviteter ungdommene holdt på med. Vi har fordelt svarene mellom gutter og jenter. Her kunne de sette så mange kryss de ønsket. Ungdomsklubb Trenigsstudio (feks. fysak/friskhuset) Speider Skyting Skateing Scooter cross/kjøring Rollespill Rockeband Revy/teater Paintball Kulturskole Korps/ kor Klatring Kajakk Jakt /fiske/friluftsliv Idrett Hest/riding Er ikke med på noe av dette Dataspill Dans Bowling Blogg Annet, spesifiser her Gutt Jente Figur 7-4: Fritidsaktiviteter fordelt på kjønn

Tittel : RUSKARTLEGGING VERDAL HØSTEN 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 7., 8., 9. og 10. klassingene i Verdal kommune

Tittel : RUSKARTLEGGING VERDAL HØSTEN 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 7., 8., 9. og 10. klassingene i Verdal kommune www.tfou.no Ruskartlegging Verdal høsten 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 7., 8., 9. og 10. klassingene i Verdal kommune Sigrid Hynne Gunnar Nossum Notat 2011:2 Kongensgt. 42. Postboks 2501,

Detaljer

Tittel : Ruskartlegging i Verdal kommune : Rus, alkohol, ungdom, narkotika

Tittel : Ruskartlegging i Verdal kommune : Rus, alkohol, ungdom, narkotika www.tfou.no Arbeidsnotat 2013:2 Ruskartlegging i Verdal kommune 2012 : ) Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2013:2 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no ISSN: 1890-6818 Kongensgt.

Detaljer

Ruskartlegging i Horten

Ruskartlegging i Horten Ruskartlegging i Horten 2007 Tabeller og sammendrag Robert Bye 2007 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger ved Borre, Holtan og Orerønningen,

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum

Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum www.tfou.no Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum Notat 2010:11 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Detaljer

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i Tjøme kommune

Detaljer

: Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012

: Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012 www.tfou.no Rapport 2012:14 Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012 Gunnar Nossum Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no Rapport 2012:14 ISBN:

Detaljer

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum www.tfou.no Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum Notat 2010:6 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Detaljer

Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Haram kommune i 2006

Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Haram kommune i 2006 Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Haram kommune i 2006 Gunnar Nossum Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2006 Tittel : Forfatter UNGDOM OG

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 06.03.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200,

Detaljer

Ungdom og rus - Steinkjer 2005

Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Steinkjer kommune i 2005 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2005:3 Tittel : Forfatter UNGDOM OG RUS STEINKJER

Detaljer

Ruskartlegging Verdal 2009

Ruskartlegging Verdal 2009 1 Ruskartlegging Verdal 2009 Kartlegging av rusbruken blant 7. 10. klassingene i Verdal høsten 2009. Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2010:1 2 Tittel : RUSKARTLEGGING VERDAL 2009. Kartlegging

Detaljer

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler U-skole Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 5 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 6 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Innherred samkommune i 2004 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2004:7 Bruk av rusmidler blant unge

Detaljer

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler VGS Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004 Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004 Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2004 Bruk av rusmidler

Detaljer

Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009. Håkon Sivertsen. mobbing

Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009. Håkon Sivertsen. mobbing Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009 Håkon Sivertsen mobbing Arbeidsnotat 2010:5 Tittel Forfatter : KARTLEGGING AV RUS OG DIGITAL MOBBING BLANT UNGDOM I VERRAN 2009 : Håkon

Detaljer

2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling...

2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling... 1. Om undersøkelsen...4 Innledning...4 Generelt om undersøkelsen...4 Frivillighet og anonymitet...4 Sammenligningsgrunnlag...5 Presentasjon av resultater...5 1.1. Del 1 Ungdomstrinnet...5 1.2. Del 2 Videregående

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003

Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003 Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003 Anders Sønstebø Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel : BRUK AV RUSMIDLER

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 06.03.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200,

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002 Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002 Karen Elisabeth Rotmo Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel Forfattere

Detaljer

Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008

Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008 Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Eidsvoll- og Hurdal kommune i 2008 Gunnar Nossum Notat 2008:3 Ungdomsundersøkelse Eidsvoll

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Ungdata-resultater fra Sør-Helgeland

Ungdata-resultater fra Sør-Helgeland Ungdata-resultater fra Sør-Helgeland Oversikten bakerst i nøkkeltallsrapporten gir raskt et bilde av «ståa» i kommunen, sammenliknet med fylket og landet. Spesialrapport klassetrinn FAKTA OM UNDERSØKELSEN:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2009-2010 En undersøkelse i alle 10. klassene og 2. trinn ved Mandal videregående skole. Ann Opheim Jørgensen Versjon: 06.11.2009 Innhold Sammendrag

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende utsagn

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 70 Svarprosent: 96% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller

Detaljer

Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019

Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019 Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019 Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de driver med i fritida. Rapporten tar for seg 23 temaer og gir

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 4014 Svarprosent:

Detaljer

Foreldrekonferanser november 2016

Foreldrekonferanser november 2016 Foreldrekonferanser november 2016 Hvordan kan vi sammen støtte ungdommens læring og utvikling? Vi er kjempestolte av elevene våre! Ny rekord Nairobi-prosjektet! Innspill fra foreldremøtet vg1 og vg2 i

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Bekymret og tiltaksløs?

Bekymret og tiltaksløs? 1 Bekymret og tiltaksløs? Om foreldre og ungdoms alkoholvaner. Forskningsinstituttet NOVA gjennomfører nasjonale spørreundersøkelser om ungdom. Molde kommune deltok i 2015. Tallene i dette faktaarket er

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Kvam

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Kvam Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Kvam Tidspunkt: Uke 13-14 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 326 Svarprosent: 87% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Ungdom og rusmidler i etne 2009

Ungdom og rusmidler i etne 2009 erik iversen og randi Vartdal Knoff Ungdom og rusmidler i etne 29 en undersøkelse i etne kommune om bruk av rusmidler blandt elever i ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Noen foreløpige resultater fra Ung i Norge 2002 :

Noen foreløpige resultater fra Ung i Norge 2002 : Noen foreløpige resultater fra Ung i Norge 2002 : Ingeborg Rossow, NOVA 24. oktober 2002 Ung i Norge 2002 er en spørreskjemaundersøkelse som ble gjennomført i februar 2002 blant et nasjonalt representativt

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen

Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen Arbeidsnotat 2010:2 Tittel Forfatter : HOLDNINGER TIL TRAFIKK, FART OG RUS BLANT UNGDOM I STEINKJER 2009 : Håkon Sivertsen

Detaljer

Bergen, 01.11. 2007. Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 01.11. 2007. Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene har våren 27 gjennomført undersøkelser blant skoleungdommer fra fire kommuner i Hordaland; Fitjar, Fusa, Stord og Voss. Vi har tidligere gjennomført tilsvarende undersøkelser

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Tidspunkt: Uke 16-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 727 Svarprosent: 94% Skole Er du enig

Detaljer

Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014

Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014 HELSE OG SOSIAL Oppfølgingstjenester Informasjons- og forebyggingsteamet Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Hovedfunn Ytterligere reduksjon i bruk

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Risør og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 () / uke 11 13 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 258 () / 242 () Komitemøte 9. juni Svarprosent: 90 () / 89 () UNGDATA

Detaljer

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk Noen foreløpige resultater fra pilotstudien Fase 1 i den longitudinelle studien MITT LIV/MY LIFE Vettre,

Detaljer

RUSVANER BLANT UNGDOM

RUSVANER BLANT UNGDOM HELSE OG SOSIAL RISK - rustjenesten RUSVANER BLANT UNGDOM Skoleåret 2005-2006 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Gjennomført av Bearbeidelse ved Kjell Th. Adolfsen HOVEDFUNN Nedgang i bruk

Detaljer

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt?

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt? seminar Kristiansand. november Noen tall fra Rusvaner blant ungdom Tiende trinn skole 7- v / Kjell Th. Adolfsen 1 9 7 3 99 Gutter Jenter Totalt Henger alt sammen med alt? Bor sammen med Mor og far kommer

Detaljer

Ungdata i Nordland kommuner/fylke Bente Evensen, KoRus-Nord

Ungdata i Nordland kommuner/fylke Bente Evensen, KoRus-Nord Ungdata i Nordland kommuner/fylke 2019 5.9.19 Bente Evensen, KoRus-Nord US: Elevtall og svarprosent i kommuner Kommune Elevtall* Svarprosent Andøy 114 elever 77% Bø 75 elever 93% Flakstad 35 elever 100%

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 RAPPORT 2011 Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 En undersøkelse i Askøy kommune om bruk av rusmidler på 8. og 10. klassetrinn og 2. år på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Kompetansesenter

Detaljer

Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid

Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid Basert på forskning og tall fra Ungdata Ung i Oslo 2018: Klassetrinn: 8. - 10. trinn og VG1-3 Antall: 24.000 Svarprosent: 83% (US) / 65% (VGS) Vestre

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007 Ungdom og rusmidler i Stord kommune 27 En undersøkelse i Stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og

Detaljer

Ungdommer i Verdal kommune

Ungdommer i Verdal kommune Ungdommer i Verdal kommune Formannskapet 18. januar 2018 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Hvem står bak Ungdata? Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus og sju

Detaljer

Bergen, 10. mars Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 10. mars Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i oktober 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Årdal kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt Ungdom i endring Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt 7.1.14 Tendenser og utviklingstrekk blant ungdom - i lys av Ungdata og ungdomsforskning v/ NOVA Ungdomsforskning

Detaljer

Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid

Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid Basert på forskning og tall fra Ungdata Ung i Oslo 2018: Klassetrinn: 8. - og VG1-3 Antall: 25.000 Svarprosent: 83% (US) / 65% (VGS) Vestre Aker:

Detaljer

Ungdom og bruk av tobakk

Ungdom og bruk av tobakk Nye tall om ungdom Ungdom og bruk av tobakk Tormod Øia T emaet for denne artikkelen er ungdoms bruk av tobakk nærmere bestemt røyk og snus. Kort: Hvor mange ungdommer røyker og bruker snus, og i hvilken

Detaljer

Interkommunal ruskartlegging 2010-2011

Interkommunal ruskartlegging 2010-2011 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal ruskartlegging 2010-2011 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på 2.kl

Detaljer

Hva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt?

Hva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt? Hva sier Ungdata om norsk ungdom og hvordan bruke resultatene lokalt? Anders Bakken Leder for Ungdatasenteret på OsloMet storbyuniversitetet Te ka slags nøtte? Narvik, 10. oktober 2018 Hva er Ungdata?

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Gausdal 2016

Ungdata-undersøkelsen i Gausdal 2016 Ungdata-undersøkelsen i Gausdal 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 4 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 197 Svarprosent: 79 Presentasjon 26.mai 2016 Kommunestyret HVA ER UNGDATA? Fellesprosjekt

Detaljer

Bergen, 12. januar Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 12. januar Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i begynnelsen av mai 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Fusa kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen

Detaljer

Ungdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk

Ungdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk Ungdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk Anders Bakken Leder for Ungdatasenteret på OsloMet storbyuniversitetet Ung i Telemark 2018 Ungdommens stemmer Langesund, 20. november 2018 Hvem står bak Ungdata?

Detaljer

Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene

Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene Ungdom og rusmidler. Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene Vanylven Selje Vågsøy. Undersøkelsen er et prosjekt i tilknytning til kommunenes SLT samarbeid..september

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 4014 Svarprosent: 82% Skole

Detaljer

Ungdata i Nordland kommuner/fylke 2019

Ungdata i Nordland kommuner/fylke 2019 Ungdata i Nordland kommuner/fylke 2019 US: Elevtall og svarprosent i kommuner Kommune Elevtall* Svarprosent Bodø 1762 elever 78% Fauske 339 elever 87% Gildeskål 55 elever 82 % Hamarøy 65 elever 91% Meløy

Detaljer

Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006

Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006 Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006 Marte K. Ødegård Lund Astrid Skretting Karl Erik Lund SIRUS rapport nr. 8/2007 Statens institutt for

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Henvisning til kilder og forskning:

Henvisning til kilder og forskning: Henvisning til kilder og forskning: ÖPP/Effekt http://effekt.org/ Ungdata http://www.ungdata.no Folkehelseinstituttet http://www.fhi.no/tema/alkohol http://www.fhi.no/rusmiddelforskning Kripos https://www.politi.no/kripos

Detaljer

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer BARN OG MEDIER 2018 Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge

Detaljer

BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER

BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER Resultater fra den norske delen av de europeiske skoleundersøkelsene ESPAD 1995, 1999 og 2003 Astrid Skretting Elin K. Bye SIRUS rapport nr. 5/2003 Statens

Detaljer

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 22 () / uke 19 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 267 () / 264 () Svarprosent: 84 () / 100 () Standardrapport tidspunkt (ungdomsskolen)

Detaljer

Asle Bentsen

Asle Bentsen Asle Bentsen 18.10.17. Regresjonsanalyse av psykisk helse Oppsummering: Ungdom som opplever høy grad av stress knyttet til skolearbeidet opplever også flere tegn på psykiske plager Funn fra analysen

Detaljer

Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen

Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen Foreldre er de viktigste forebyggerne Foreldre har stor innflytelse på ungdommens holdninger og valg, og har mulighet til

Detaljer

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Gunnar Nossum Nord-Trøndelagsforskning Steinkjer 2000 Tittel Forfatter : SKOLEFRITIDSORDNINGEN

Detaljer

Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen

Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen Foreldre er de viktigste forebyggerne Tips til deg som har ungdommer i huset Foreldre har stor innflytelse på ungdommens

Detaljer

Bergen, 22. oktober Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 22. oktober Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i mai 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Fitjar kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til videregående

Detaljer

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten?

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten? Ungdataundersøkelsen - Verdal Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) 496 Hva er svarprosenten? 91 % Hvem står bak Ungdata? Antall gutter og jenter på ulike klassetrinn som besvarte

Detaljer

Videregåendeelever i Åfjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Åfjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i ÅS kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer