Interkommunal ruskartlegging

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Interkommunal ruskartlegging 2010-2011"

Transkript

1 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal ruskartlegging En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på 2.kl på Byremo Videregående skule og Sirdal Skigymnas En interkommunal foreldreundersøkelse gjennomført blant : Foreldre til 5. klasse Foreldre til 10. klasse Vertskommune: Åseral Gjennomført av: Trudy Abelseth Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral

2 HOVEDFUNN... 5 Ungdomsundersøkelsen...5 Foreldreundersøkelsen...8 INNLEDNING... 9 Formål...9 Fremgangsmåte og mulige feilkilder...9 UNGDOMSUNDERSØKELSEN KLASSE Utvalg...11 Framtidstro og fritidsaktiviteter...11 Fritidsaktiviteter...12 Medlem av kor, klubb, idrettslag eller lignende...12 Savner elevene fritidsaktiviteter på hjemstedet sitt?...12 Sammenheng mellom fritidsaktivitet og alkoholvalg/røyking...13 Røyk og snus...15 Kjønn og røyk Debutalder for røyking blant 10. klasse...17 Kjønn og snus...17 Lov av foreldre til å røyke og bruke snus?...18 Hva sier foreldrene til 10. klasse om det?...19 Kobling mellom røyking og alkoholbruk...19 Alkohol...20 Ulik bruk av alkohol i de 5 kommunene...21 Kjønn og alkohol...22 Debutalder for alkohol for 10. klassinger...22 Hvor drakk elevene alkohol første gang?...22 Hyppighet drikker alkohol...23 I fra undersøkelsen 2009/2010 var det 16 % av jentene og 17 % av guttene som drakk alkohol, som drakk 1 eller flere ganger i uka. I år har 97 % svaret at de drikker 1-2 ganger i måneden eller mindre Type alkohol...24 Antall alkoholenheter ved hver drikkeanledning...25 Drukket HB?...25 Føler seg vanligvis beruset etter å ha drukket alkohol?...25 Vet foreldrene at de drikker alkohol?...26 Er foreldrene enige?...26 Lov av foresatte å drikke alkohol?...26 Hva sier foreldrene til 10. klasse om regler for barnas alkoholbruk?...27 Hvordan 10. klassingene får tak i alkohol...27 Årsaker til hvorfor 10. klassingene bruker alkohol...27 Opplevd drikkepress? Skadevirkninger for foster ved bruk av rusmidler under graviditet...29 Andre rusmidler...29 Kobling mellom alkoholvane og bruk av andre rusmidler...30 Synes elevene at de har lært nok på skolen om rusmidler?...30 Foreldrenes bruk av alkohol...31 Ifølge 10. klasse og foreldrene selv...31 Elevenes alkoholvaner knyttet mot foreldres alkoholvalg

3 Nye spørsmål på årets undersøkelse...33 UNGDOMMER FØDT I Framtidstro og fritidsaktiviteter...34 Sammenheng mellom fritidsaktivitet og alkoholvane...34 Røyk og snus...36 Alkohol...37 Andre rusmidler...38 FORELDREUNDERSØKELSEN Foreldre til 5. og 10. klasse skoleåret 2010 og Utvalg og representativitet...39 Foreldre til 5. klasse...40 Foreldre til 10. klasse...41 Felles fritidsinteresser og være-hjemme-til-tid...41 Røyk og snus...42 Røyk...42 Snus...43 Regler i hjemmet i forhold til røyk og snus...43 Alkohol...44 Hyppighet foreldrene drikker alkohol...44 Kjønn og alkohol...45 Forskjell mellom 5. klasses og 10. klasses foreldre ift. alkoholvaner?...45 Antall drinker ved hver drikkeanledning...46 Syn på eget alkoholbruk koblet til drikkehyppighet...46 Regler for barnas alkoholbruk...46 Skadevirkninger for foster ved bruk av rusmidler under graviditet...47 Spørsmål om ungdoms debutalder for alkohol...48 Holdninger blant foreldrene...49 Om deres barn hadde kjørt i alkoholpåvirket tilstand...49 Om barnas venner drikker alkohol...49 Enig/uenig i følgende påstander...50 I min hjemkommune drikkes det for mye alkohol...50 Dersom det ikke sjenerer noen, er det helt opp til meg selv hvor meget alkohol jeg drikker og hvor eller når jeg gjør det...50 Hvis det er lett å få tak i alkohol vil forbruket øke...51 I min hjemkommune er det lett å få tak i alkohol...52 Cannabis (hasj og marihuana) er ikke mer skadelig enn alkohol I min hjemkommune er ungdommens bruk av alkohol et større problem enn voksnes bruk...55 Folk har lett for å ty til piller når de har problemer av noe slag...56 Alkoholbruk fører til mer skadevirkninger i Norge enn narkotika...56 Ungdom kan få smake litt alkohol hjemme ved spesielle anledninger eller høytider...57 AVSLUTNING; TILTAK ETTER RUSUNDERSØKELSEN VEDLEGG

4 Vedlegg 1: Spørreskjema ungdom...59 Vedlegg 2: Spørreskjema foreldre

5 Hovedfunn Ungdomsundersøkelsen 10. klasse 118 av 128 elever, dvs. 92 % av elevene har svart på undersøkelsen. (96 % i fjor). 97 % av elevene har tro på at de vil få en jobb de vil trives med. Dette er likt som i fjor. 79 % av elevene er med på en form for organisert fritidsaktivitet, 39 % av elevene savner en form for fritidsaktivitet på hjemstedet. o Elevene i Hægebostad og Marnardal er mest fornøyd med fritidstilbudet i kommunen. Dette er som i fjor. o I fjor var det færrest elever i Audnedal (53 %) som deltok i organiserte fritidsaktiviteter, og flest her savnet fritidsaktiviteter; hele 53 %. I år er det 77 % som deltar i organisert fritidstilbud og 42 % som savner tilbud. (Er det endringer i tilbudene siden 24 % flere ungdom er med på organisert aktiviteter?) o Aktiviteter ungdommene savner er kjørebane/motorsportaktivitet, som nevnes i 4 av 5 kommuner, og dans etterlyses i 3 kommuner. Dette var det flest savnet i fjor også. o Mindre bruk av alkohol og røyk blant de som deltar i organiserte fritidsaktiviteter, men det er flere som deltar i organisert aktiviteter som har drukket alkohol. I fjor var det 35 % som hadde drukket alkohol, men i år har det auket til 45 %. *Tall i parentes er tall frå i fjor. 3 % (5 %)av elevene røyker daglig, 8 % (9 %) røyker av og til. 3 % (2 %) har sluttet. 86 % (84 %)har aldri røykt. Sammenlignet med i fjor er det mindre andel elever som røyker. 1 % (6 %)bruker snus daglig og 14 % (6 %) bruker snus av og til. 81 % (85 %)av elevene har aldri brukt snus. Mindre andel som bruker snus daglig, men større andel som bruker snus av og til. Mer en dobbelt så mange har prøvd snus i år en i fjor. o I fjor var Hægebostad røyk- og snusfri, mens Åseral hadde flest andel røykere og Marnardal flest andel elever som bruker snus. I år er det 82 % som er røykfri og 86 % som er snus fri i Hægebostad. Samtidig er det færre som røyker og flere som snuser totalt. I Åseral er det bare 8 % (1 elev) som har røykt (17 % i fjor). I Marnardal er det ikke noen som snuser daglig men heile 32 % snuser av og til. (I fjor var det 10 % som snuste daglig og 13 % som snuste av og til) o 2 av 3 som røyker, bruker også snus. o Debutalder for røyking er 13 år (12.3 år) for elever på 10. trinn. o Flere jenter enn gutter røyker og bruker snus. Sammenlikna med i fjor er det mindre andel jente som røyker, mer en 50 % mindre. Og det er større andel gutter som røyker en i fjor. Alle som røyker, har også drukket alkohol. Dette er samme som i fjor. Det er en større andel 10. klassinger som har drukket alkohol i år. 20 % har drukket en gang, 27 % har drukket opp til flere ganger. o I Hægebostad påstod 96 % av elevene at de hadde aldri drukket alkohol. I år har 73 % sagt de ikke har prøvd alkohol. 5

6 o I Åseral har 16 % drukket alkohol. I fjor hadde heile 34 % drukket alkohol. I fjor var det en økning i bruk av alkohol fra 10. klasse frå året før men nå er andelen halvert av de som har drukket. o I Marnardal har heile 81 % av elevene opplyst at de har drukket alkohol. Dette er 29 % flere en i fjor som var på 52 %. o I Sirdal har 41 % (58 %) drukket alkohol. Flere jenter enn gutter drikker alkohol i år som i fjor. Andel jenter og gutter som har drukket alkohol har økt likt med 6 % hver, sammenliknet med i fjor. Debutalder for alkohol er 14.1 år (13,8 år) for elevene i 10. klasse som har drukket alkohol. 20 % av elevene som har drukket alkohol, har drukket hjemmebrent.. De fleste av dem som har drukket HB bor i Marnardal og Sirdal. 23 % oppgir at det aldri har blitt snakket om alkohol i hjemmet, og de vet ikke om de får lov av foreldre å drikke alkohol. Bare 8 % av deres foreldre oppgir at de ikke har snakket om alkohol med dem. Det er en stor endring i drikkepress. Det er mye mindre elever som opplever drikkepress nå en tidligere. Sjå tabellen Har Har Har ikke Har ikke Har opplevd drikkepress Har opplevd drikkepress kanskje opplevd litt kanskje opplevd litt opplevd drikkepr ess opplevd drikkepr ess Totalt Ja, en gang 20 % 0 % 17 % 21 % 13 % 75 % 14 % 20 % Ja, flere ganger 50 % 6 % 25 % 31 % 25 % 63 % 26 % 27 % Nei, har ikke drukket alkohol 30 % 5 % 58 % 10 % 62 % 82 % 60 % 53 % 115 elever av 118 har ikke prøvd andre rusmidler, dvs 97 %. 3 elever har prøvd andre rusmidler. o Alle de elevene som har prøvd andre rusmidler, har også drukket alkohol. o Halv parten av elevene trur det er alkohol som gir mest skadevirkning på foster. I fjor var det 38 % som trudde dette. Nye spørsmål i år: 105 av 118 av elevene hadde prøvd en form for energidrikk, dvs. 13 har aldri smakt energidrikk. Det blei også spurt om hvilke energydrikk de hadde smakt. Blant de som blei nevnt av typer var det Battery og burn som gikk igjen hos de fleste. Andre typer som er nevnt er Urge, Monster, Pure Rush, Redbull, Cult, Crocodille, Poweraid, Dark Dog, Rush, Energy, Riraphu, Flee, Intence, X-ray, Kaffi. Noen har nevnt at de bruker energydrikk til å blande med sprit. De bruker energidrikk når de trener. 1 av 118 elev har prøvd melanotan (selvbrunings piller) Ingen av ungdommene har prøvd anabole steroider. 15 av ungdommene har påstått at de har sittet på i en motorisert kjøretøy med noen som er i ruset tilstand. 70 % av elevene opplyser at di har lært nok om røyk, snus, alkohol og andre rusmidler, og skadevirkninger av dem. 6

7 Ungdommer født i 1991 og 1992 Lite representivt 55 elev på videregående skole har svart på spørreskjema. I fjor svarte 80 av % av ungdommene deltar i organisert fritidsaktivitet 60 % i fjor. 24 % savner fritidsaktiviteter. Blant de 55 som er blitt spurt, har 18 av elevene ikke drukket alkohol. I fjor var det flest ungdommer som ikke deltar i organisert aktivitet som hadde drukket alkohol. Her er det en vesentlig forskjell i år. 65 % som deltar i organisert aktivitet, har drukket alkohol. 18 % (20 %) røyker daglig eller av og til 7 % (18 %) bruker snus daglig eller av og til Ingen av elevene i Sirdal verken røyker eller snuser 33 % (38 %) har ikke drukket alkohol, 13 % har drukket alkohol en gang og 55 % flere ganger. o Flere ungdommer (20 stk) oppgir at de drakk alkohol første gang hos venner. 1 av 55 har prøvd selvbrunnings piller. 3 av elevene på videregående skole har prøvd energidrikk 96 % har ikke prøvd andre rusmidler, 2 ungdommer hadde prøvd cannabis. 1 av disse har prøvd amfetaminer. Ingen av elevene i Sirdal har prøvd andre rusmidler. 7

8 Foreldreundersøkelsen 160 av 411 foreldre svarte på undersøkelsen, dvs. svarprosent på % i fjor. o 96 kvinner og 66 menn o Høyest svarprosent i Marnardal med 54 %. Hægebostad, som hadde høyeste svar prosent i fjor med 59 %, hadde laveste svar prosent i år med 27 %. De fleste av foreldrene følger opp og kjører sine barn til fritidsaktiviteter. 17 % av foreldrene røyker daglig, 7 % av og til. 51 % har aldri røykt og 24 % har sluttet. Dette er tilnærmet likt som i fjor. o Flest røyker i Hægebostad, 29 % røyker daglig eller av og til. o Flest i Marnardal har sluttet å røyke, hele 32 %. 97 % av foreldrene tillater ikke at ungene deres røyker eller bruker snus. o Ifølge elevene selv i 10. klasse, var det 4 % av elevene som fikk lov av foreldre å røyke/snuse, og 21 % visste ikke om de fikk lov til å røyke eller ikke. Dette er tilnærmet likt som i fjor. 68 % av foreldrene har drukket alkohol siste året, mens 32 % ikke har drukket alkohol siste året. o Foreldre i Marnardal kommune drikker mest alkohol, 85 %. Blant ungdommene i Marnardal, har 81 % drukket alkohol. o I Åseral drikker 71 % av foreldrene alkohol, og i Sirdal 72 %. o Færrest foreldre i Hægebostad kommune har drukket alkohol siste året; 24 %. 97 % av foreldrene som drikker alkohol mener de har et sunt normalt forhold til alkohol. 2 foreldre tenker av og til at de skulle drukket mindre. 93 % av foreldrene mener at barna ikke skal bruke alkohol overhodet eller før de er 18 år. 8 av foreldre mener at barna deres bør få lov å drikke alkohol når de fyller 16 år eller at det kommer an på hvordan barna oppfører seg når de drikker alkohol. 44 % av foreldre mener at det drikkes for mye i deres kommune. I fjor meinte 58 % dette. Blant alle påstander som foreldrene blei bedt om å ta stilling til, virker det som det er mange flere som er usikker på svaret. I fjor mente 73 % av foreldrene at alkoholbruk fører til mer skadevirkninger i Norge enn narkotika. I år er det bare 30 % som mener dette og 11 % er usikker. 8

9 Innledning Audnedal, Hægebostad, Marnardal, Sirdal og Åseral kommune etablerte et interkommunalt rusforum høsten Dette rusforumet søkte om midler fra Fylkesmannen og fikk kroner til prosjektet. Hver kommune bidro også med en egenkapital, og prosjektet Interkommunal ruskartlegging ble satt i gang i august Anne Synnøve Haugland ble ansatt i prosjektstilling i 40 % stilling i 9 måneder for å gjennomføre undersøkelsen. Bakgrunn for rusundersøkelsen var blant annet at kommunene ønsket generelt mer ressurser til rusarbeid og til forebygging av rusproblemer. De ønsket derfor å få en oversikt over barn og unges oppvekstvilkår i kommunene. Ut fra resultater av kartleggingen mente kommunene at de vil få mer grunnlag for å sette i gang tiltak for å bedre barn og unges oppvekstvilkår, og forebygge problemer og skadevirkninger knyttet til rus. I 2010 ble Trudy Abelseth ansatt i prosjektstilling i 40 % stilling i 8 måneder for å gjennomføre undersøkelsen for andre gang. Det er videre ønskelig å gjennomføre denne rusundersøkelsen årlig for å følge utviklingen over tid. Formål Formålet med dette prosjektet var å gjennomføre en ungdomsundersøkelse blant 10. klassinger og ungdommer født i 1993, og en foreldreundersøkelse blant foreldre til 5. klasse og 10. klasse. Ungdomsundersøkelsen skulle dreie seg om barn og unges oppvekstvilkår, fritidsvaner og forhold til rusmidler. Foreldreundersøkelsen gikk ut på en kartlegging av foreldres holdninger til alkohol og andre rusmidler og deres rusvaner. Deretter ville vi se disse i sammenheng med hverandre og sammenligne resultatene i kommunene med hverandre. Vi ønsket å se om det kom frem særskilte utfordringer i en eller flere kommuner. Bakteppe for prosjektet var ønske om mer fokus og ressurser på arbeid med rus og forebygging, og kompetanseheving på området. Fremgangsmåte og mulige feilkilder Metoden som er brukt i kartleggingen, er kvantitativ metode. Det er brukt spørreskjema, et til ungdommene og et til foreldrene. Spørreskjemaet til ungdommene har tatt utgangspunkt i spørreskjemaet som Kristiansand kommune har brukt i sin ungdomsundersøkelse. Dette har vi fått tillatelse til av Kjell Th. Adolfsen og Anne Wivestad ved Sosiale og forebyggende tjenester (Sofot), Kristiansand kommune. Noe har blitt endret for å tilpasses lokale forhold. Mye er likt, og dette gir et sammenligningsgrunnlag både med Kristiansand kommune, og Mandal kommune som også har gjennomført ungdomsundersøkelse med tilnærmet likt spørreskjema. Vi har valgt å kutte flere variabler i spørreskjemaene for å ivareta anonymitet pga relativt små forhold. Variabler som er kuttet er bl.a. foreldres alder, foreldres samlivsstatus, foreldres utdanningsnivå, etnisk bakgrunn og hvem eleven bor med av foreldre. Ungdomsundersøkelsen blant 10. klassingene ble gjennomført av prosjektleder og den som var rusansvarlig i hver enkelt kommune på hver av ungdomsskolene i nov/des Elevene fikk forklart formål med undersøkelsen, hvordan den skulle gjennomføres og at det var 9

10 frivillig å delta. Elevenes anonymitet ble fremhevet, og de ble samtidig oppfordret til å be sine foreldre svare på foreldreundersøkelsen. Elevene la ferdig utfylt spørreskjema i en lukket konvolutt i en kasse med alle besvarelsene, og prosjektleder tok med skjemaene til oppbevaring i låst skap. Skolen har ikke hatt innsyn i spørreskjemaene. Spørreskjema for foreldre ble utarbeidet for prosjektet. Noen av spørsmålene er hentet fra en undersøkelse gjort i Egersund kommune i 2007 som ble gjennomført av Rogaland A-senter. Vi har også her valgt å unnlate spørsmål om enkelte variabler som alder, utdanningsnivå, om de har sønn eller datter, samlivsstatus, etnisk bakgrunn, yrke osv. I 2009 blei spørreskjema sammen med et infoskriv om undersøkelsen sendt i posten til foreldre i 10 klasse. Det ble sendt med ferdig frankerte konvolutt til hver der spørreskjema skulle sendes tilbake i. Pga en lav svarprosent på ca. 46 %, blei det sendte ut nye spørreskjema som elever i 10. klassene skulle ta med heim til foreldrene med ny oppfordring om å svare. Det endte da med en svarprosent på ca 52 blant foreldrene. I 2010 blei det bestemt at prosjektleder og den som var rusansvarlig i hver enkelt kommune skulle møte på foreldremøter å gjennomføre undersøkelsen. Det blei avtalt med lærere til 10. klasse på skolene at vi fikk litt tid på foreldremøter til å gjennomføre undersøkelsen. Foreldre som var på møte fikk også med heim spørreskjema samt ferdig frankert konvolutt til de foreldre som ikke var med på møte. Foreldre til 10. klasse i Sirdal fikk spørreskjema i posten som året før, siden de hadde hatt foreldremøte før vi tok kontakt med skolen. Alle foreldre til elever i 5. klasse fikk også tilsendt skjema i posten som året før. Det har vist seg at det ble en enda lavere svarprosent (39 %) ved å gjennomføre det på foreldremøte. Vi hadde ingen mulighet til å få oversikt over hvem som ikke var tilstede på møte så vi kunne sende det ut til de med posten. Derfor er det en del foreldre som ikke har fått undersøkelsen. Når undersøkelsen skal gjennomføres i 2011/2012 blir undersøkelsen sendt ut pr. post så alle foreldre skal få anledning til å delta. Ungdomsundersøkelsen blant ungdom født i 1993 endte med lav oppslutning; en svarprosent på 36. Representativiteten til både foreldrene og denne aldersgruppen var ønsket sterkere enn det endelige resultat. Rapporten må leses med denne lave svarprosenten som bakteppe. Samtlige besvarelser ble lagt inn i Excel, og viderebehandlet i Pivotprogrammet. Resultater i prosent er avrundet til tall uten desimaler, og kan derfor forekomme at det totalt i en tabell kan bli over eller under 100 %. Mulige feilkilder Det er mulig at elever og foreldre ikke oppgir helt ærlige svar, det kan være de opplever tema som tabu, eller under- eller overrapporterer av andre årsaker. Det kan og være noen ikke føler seg helt trygge i forhold til anonymitet. Det kan også være en mulighet for underrapportering i forhold til hvor mye elever og foreldre drikker ved hver drikkeanledning, da mange nå kanskje kjøper halvlitersbokser med øl der flasker på 0,33 liter var vanlig tidligere. 10

11 Ungdomsundersøkelsen Audnedal, Hægebostad, Marnardal, Sirdal og Åseral har til sammen ca 8100 innbyggere. Ungdomsundersøkelsen ble gjennomført blant alle 10. klassene og alle ungdommer som går andre året(f.1993) på Byremo Videregående skole og Sirdal Videregående skole. Rapportens første del tar for seg resultater fra 10. klassene. 10. klasse Utvalg 118 av 128 elever i 10. klassene deltok i rusundersøkelsen. Undersøkelsen blei gjennomført i klasserommene. Elevene som ikke var tilstede denne dagen, har ikke deltatt. Svarprosent på 92 %, som må sies å være meget bra. Svarprosent for var på 96 %. Kommune Jenter Gutter Totalt Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt Sirdal; 27 Åseral; 12 Marnardal; 31 Audnedal; 26 Hægebostad; 22 Det er flere jenter enn guter i 10. klassene i skoleåret 2010/2011. Marnardal har flest elever i 10. klasse. Framtidstro og fritidsaktiviteter Tror du at du vil få en jobb du vil trives med? Svar: Antall Ja Nei av elevene ser optimistisk på fremtiden med tanke på å få en jobb de vil trives i. Ingen svara nei, men 3 elev svarte ikke på spørsmålet. Ikke svar 3 11

12 Fritidsaktiviteter Medlem av kor, klubb, idrettslag eller lignende Antall Andel Antall Andel Kommune Ja Ja Nei Nei Audnedal % 5 19 % Hægebostad % 2 9 % Marnardal % 8 26 % Sirdal % 7 26 % Åseral % 2 17 % Totalt % % 79 % av elevene er med på en form for organisert aktivitet. I fjor var det 76 % som var med på organisert aktivitet. I Hægebostad er heile 91 % av elevene med i en eller flere organiserte fritidsaktiviteter. I Audnedal er det 77 %. I fjor var det bare 53 % av elevene i Audnedal som deltok på organiserte fritidsaktiviteter. Dette er en stor økning med 24 %, sammenliknet med de andre kommuner. Her var det allikevel 42 % som savnet aktiviteter. Det er 58 % av 10. klassinger i Åseral som savner fritidsaktiviteter i kommunen. I Marnardal er elevene mest fornøyd med fritidsaktiviteter i kommunen, 74 %. Friidrett og Kristent foreningsliv er de 2 fritidsaktiviteter som 10. klasse driver mest med. I Audnedal, Marnardal og Sirdal er det størst andel som driver med lagidrett. Der er 49 % totalt i alle kommunene. 31 % deltar i en form for kristent foreningsliv, flest i Hægebostad og Åseral. Savner elevene fritidsaktiviteter på hjemstedet sitt? Kommune Antall ja Andel ja Antall nei Andel nei Audnedal % % Hægebostad 7 32 % % Marnardal 8 26 % % Sirdal % % Åseral 7 58 % 5 42 % Totalt % % Hva savner elevene av fritidsaktiviteter? Elevene oppgir følgende aktiviteter som de savner på hjemstedet sitt (mange hadde ikke nevnt noe om hva de savnet): Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Turn/cheerleading Volleyball Dansing Rideskole Jentefotball Trenings/ Håndball Rånebane Svømming Volleyball for 8-10 kl. Helsestudio Basketball Friløping Crossbane Dans Håndball Rugby KRIK Fotballag Svømming Skyting Dans og sang Ridebane Volleyball Motorportbane Skihoppbakke Paintball Kampsport Musikkverksted Crossbane Kunstgressbane Helsestudio Fotball Håndball Drama 12

13 Sammenheng mellom fritidsaktivitet og alkoholvalg/røyking Organiserte fritidsaktiviteter for ungdom regnes ofte som forebyggende i forhold til bruk av rusmidler. Vi vil se på sammenhengen mellom organiserte fritidsaktiviteter og bruk av alkohol. Medlem av kor, klubb, idrettslag eller lignende og alkoholvane Ja en gang 20 % Nei, Aldri 55 % Ja flere ganger 25 % Av de som er med i en organisert fritidsaktivitet som kor, klubb, idrettslag eller lignende, har 45 % av 10. klassingene drukket alkohol. Dette er en økning med 10 % sammenliknet med i fjor. Ikke medlem av kor, klubb, idrettslag eller lignende og alkoholvaner Drukket en gang 21 % Aldri drukket 46 % Drukket flere ganger 33 % 13

14 Av de som ikke er med i en form for organisert fritidsaktivitet har 54 % drukket alkohol. Sammenlignet med Mandal (2009/2010) så hadde 28 % av de som er med i en organisert aktivitet i Mandal, drukket alkohol, mens 50 % av dem som ikke er med på noen organisert aktivitet har drukket alkohol. I Kristiansand (2007/2008) hadde 54 % av elevene som var med i en organisert aktivitet, drukket alkohol, mens 63 % av elevene som ikke var medlem av kor, klubb eller lignende, hadde drukket alkohol. Vi ser altså at det er mer bruk av alkohol blant de som ikke er medlem av kor, klubb, idrettslag eller lignende. Samme trend i småkommunene som i Mandal og Kristiansand. Dukket en gang Drukket flere ganger Ikke drukket Antall svar Fritidsaktivitet: Lagspill som håndball, fotball, basket 22 % 28 % 50 % 58 Spiller musikkinstrument 33 % 7 % 59 % 27 Kristent foreningsliv 5 % 5 % 89 % 37 Dyr 24 % 36 % 40 % 25 Friluftsliv 30 % 22 % 48 % 27 Av de som driver med lagspill som håndball, fotball, basket og annet, er det halv parten som har drukket alkohol. Blant de som har dyr som hobby i fritiden, er det 60 % som har drukket. 10. klassingene som deltar i kristent foreningsliv på fritiden, drikker minst alkohol, 10 % av dem har drukket alkohol. Medlem av kor, klubb, idrettslag eller lignende og røykevane Røyker daglig 1 % Har sluttet 2 % Røyker av og til 9 % r Røyker ikke 88 % 14

15 Ikke medlem av kor, klubb, idrettslag eller lignende og røyking Har sluttet 4 % Røyker daglig 13 % Røyker av og til 4 % Røyker ikke 79 % Vi ser at 10 % av elevene som deltar i organisert aktivitet røyker daglig eller av og til, mens 17 % av de som ikke er det, røyker. Sammenlignet med 2009/2010, er det 10 % færre som røyker blant de som ikke deltar i organisert aktiviteter. I Kristiansand (2007/2008) røyker 13 % av dem som er organiserte, mens 24 % av de uorganiserte røyker. Vi ser fortsatt at færre av dem som deltar i organisert aktivitet, bruker alkohol og røyker. Det å være med i organiserte aktiviteter kan for noen være forebyggende ift. tidlig alkoholdebut og røyking. Røyk og snus Røyker daglig Har sluttet 3 % 3 % Røyker av og til 8 % Røyker ikke 86 % 15

16 3 % av alle elevene røyker daglig, og 8 % røyker av og til. 3 % har sluttet. 86 % av alle 10. klassingene har aldri røykt. Det viser seg att det er færre som begynner å røyke og flere som slutter. Andel elever som røyker: Kommune Daglig Av og til Aldri Har sluttet Audnedal 0 % 8 % 88 % 4 % Hægebostad 5 % 14 % 82 % 0 % Marnardal 6 % 6 % 84 % 3 % Sirdal 0 % 7 % 89 % 4 % Åseral 8 % 0 % 92 % 0 % Totalt 3 % 8 % 86 % 3 % Fra undersøkelsen 2009/2010 var det ingen elever i Hægebostad som røykte eller brukte snus, mens i Åseral røykte 17 % daglig og 9 % av og til. Flest elever røykte daglig i Åseral. I år er det flest andel røykere i Hægebostad med 19 % og 14 % snuser av og til. I Åseral er det størst andel elever som har aldri røykt; 92 %. I Sirdal er det ingen som røyker daglig og flere som ikke røyker sammenlignet med i fjor. I Marnardal er det enn større andel elever en i fjor som røyker daglig. I Audnedal er det tilnærmet likt som i fjor. Det ble gjennomført en rusundersøkelse på ungdomsskolen i Åseral høsten 2008, blant alle klassetrinn. Da oppgav 2 elever i 9. klasse og 2 elever i 10. klasse at de hadde røykt 1-3 ganger, men ikke røykte daglig. Vi ser at flere røykte i undersøkelse frå 2009/2010 i 10. klasse enn i fjor, og 4 av de 6 som røyker i årets undersøkelse har begynt å røyke etter undersøkelsen høsten 2008 (forutsatt at ungdommene har svart ærlig på undersøkelsen). Antall elever som bruker snus: Av og Kommune Daglig til Aldri Sluttet Totalt Audnedal Hægebostad Marnardal Sirdal Åseral Totalt Andel elever som bruker snus: Av og Kommune Daglig til Aldri Sluttet Audnedal 0 % 12 % 88 % 0 % Hægebostad 0 % 14 % 86 % 0 % Marnardal 0 % 32 % 58 % 10 % Sirdal 0 % 0 % 96 % 4 % Åseral 8 % 8 % 83 % 0 % Totalt 1 % 14 % 81 % 3 % 16

17 81 % av elevene har aldri brukt snus. 1 % av elevene bruker snus daglig og 14 % av og til. I Kristiansand brukte 8 % snus daglig og 12 % av og til. Noen færre bruker snus i Mandal; hhv. 2 % brukte snus daglig og 8 % av og til. I Marnardal er det flest som bruker snus; 32 % bruker snus av og til eller daglig. I Sirdal er det ingen som bruker snus. Kobling mellom røyking og snusbruk: Snuser daglig Snuser av og til Aldri brukt snus Sluttet Totalt Røyker daglig Røyker av og til Røyker ikke Har sluttet Totalt Av de 18 elevene som bruker snus daglig eller av og til, røyker 8 av dem daglig eller av og til. 10 av dem har ikke røykt. Altså litt mindre en halvdel av dem som bruker snus, røyker i tillegg. Fra undersøkelsen i fjor var det 2/3 av de som brukte snus, som røkte i tillegg. Kjønn og røyk Kjønn Hyppighet Antall Andel Røyker Røyker Daglig 1 2 % Av og til 3 5 % Røyker ikke % Jente Sluttet 2 3 % 7 % 18 % Daglig 3 5 % Av og til 6 11 % Røyker ikke % Gutt Sluttet 1 2 % 16 % 11 % Det er 11 % færre jenter som røyker i år enn i fjor. 5 % flere gutter røyker i år enn i fjor. Når mi sammenlikner røykere og snusere i år i forhold til undersøkelsen i fjor, er det mindre andel jenter som røyker i år, men større andel som snuser. Blant gutter er det motsatt. Flere gutter røyker og mindre andel gutter snuser. Debutalder for røyking blant 10. klasse Debutalder for røyking er 13 år for elever som røyker på 10. trinn. I fjor var alderen 12,3. Kjønn og snus Kjønn Hyppighet Antall Andel Snuser 17

18 Jente Daglig 1 2 % Av og til % Snuser ikke % Sluttet 4 6 % Daglig 0 0 % Av og til 6 11 % Snuser ikke % 19 % Det er 2 % flere jenter som snuser daglig eller av og til en det var i fjorårets undersøkelse, og 1 % flere gutter. 1 jente snuser daglig. Blant guttene er det ingen som Gutt 11 % snuser daglig. Totalt sett er færre ungdom som snuser daglig, men flere som snuser av og til sammenliknet med undersøkelsen i fjor. Lov av foreldre til å røyke og bruke snus? Lov av foreldre til å røyke eller snuse? Antall elever Andel elever Ja 5 4 % Nei % Vet ikke % 21 % av elevene oppgir at de ikke vet om de får lov til å røyke eller snuse. 5 elever, eller 4 % svarte at de får lov til å røyke og/eller bruke snus av foreldrene. 75 % får ikke lov. Dette er tilnærmet likt svarene frå 2009/2010 Vet ikke om de får lov å røyke/snuse og røykevane Har sluttet 4 % Røyker av og til 13 % Røyker ikke 83 % Av dem som ikke vet om de får lov til å røyke eller snuse, røyker 13 % av og til eller daglig. 83 % av dem røyker ikke. Fra undersøkelsen 2009/2010 røykte 22 % av og til eller daglig og 75 % av dem røykte ikke. Ikke lov å røyke/snuse av foreldre og røykevane 18

19 Har sluttet 1 % Røyker daglig 1 % Røyker av og til 7 % røyker ikke 91 % Størst andel av dem som vet de ikke får lov å røyke, røyker ikke. Hele 91 % røyker ikke i denne gruppen. Dette er tilnærmet likt som i fjor. Hva sier foreldrene til 10. klasse om det? Får din sønn/datter lov av deg å røyke og snuse? Andel Antall Ja 1 % 1 Ja, når de blir 16 år 1 % 0 Nei 97 % av 118 foreldre til 10. klasse gir ikke sin sønn/datter tillatelse til å røyke eller snuse. 1 foreldre oppgir selv at deres sønn/datter i 10. klasse får lov å røyke og snuse. Kobling mellom røyking og alkoholbruk Har du drukket alkohol noen gang? Røyker daglig Røyker av og til Røyker ikke Har sluttet Totalt Ja, en gang Flere ganger Nei, ikke drukket alkohol Totalt (NB: Du må ha drukket så mye som en alkoholenhet ved en drikkeanledning for å svare ja på at du har drukket alkohol. En alkoholenhet er = en liten pils, en rusbrus, et glass vin eller en liten drink) Vi ser at alle de som røyker, har drukket alkohol en eller flere ganger. De som ikke har drukket alkohol, røyker heller ikke daglig. 2 ungdom røyker av og til. 19

20 Alkohol Definisjon på alkoholenhet, brukt i undersøkelsen er som følger: Du må ha drukket så mye som en alkoholenhet ved en drikkeanledning for å svare ja på at du har drukket alkohol. En alkoholenhet er = en liten pils, en rusbrus, et glass vin eller en liten drink. De følgende tabellene bygger på tiendeklassingenes egne svar. Drukket alkohol (minst en alkoholenhet) Antall svar Andel av elevene Ja, en gang % Ja, flere ganger % Nei, ikke drukket alkohol % Vi ser at 53 % av elevene oppgir at de ikke har drukket alkohol, mens 20 % har drukket alkohol en gang og 27 % flere ganger. Sammenlignet med i fjor, var det 26 % som hadde drukket flere en 1 gang. Dette er tilnærmet likt som i år. Men det er 6 % flere som har drukket en gang og 7 % færre som ikke har drukket alkohol. Drukket alkohol, andel av elevene i undersøkelsen: Ja, en gang 20 % Nei, ikke drukket alkohol 53 % Ja, flere ganger 27 % Sammenlignet med undersøkelsen frå i fjor ser mi att det er 7 % flere av elevene som har prøvd alkohol. Fra undersøkelse tatt i Mandal 2009/2010, oppgav 31 % at de hadde drukket alkohol flere ganger og 9 % en gang, mens også her oppgav 60 % at de ikke har drukket alkohol. I Kristiansand er det flere som drikker alkohol. 42 % har drukket alkohol flere ganger, 15 % en gang, mens 43 % ikke har drukket alkohol. Landsgjennomsnitt for åringer som har drukket alkohol er 64 % (Sirus undersøkelse 2007). 20

21 Vi skal så se på forskjellene i kommunene ang. alkoholbruk. Ulik bruk av alkohol i de 5 kommunene Andel av elevene: Kommune Drukket alkohol en gang Drukket alkohol flere ganger Ikke drukket alkohol Audnedal 23 % 23 % 54 % Hægebostad 18 % 9 % 73 % Marnardal 26 % 55 % 19 % Sirdal 19 % 22 % 59 % Åseral 8 % 8 % 83 % Totalt 20 % 27 % 53 % Frå undersøkelsen 2009/2010 hadde elevene i Hægebostad oppgitt at det var heile 96 % at de hadde aldri drukket alkohol. Hægebostad og Audnedal har felles ungdomsskole på Byremo. Av Audnedølene i samme klasse oppga 53 % at de aldri hadde drukket alkohol. I årets undersøkelse har 27 % av de fra Hægebostad drukket alkohol en eller flere ganger. Dette er en økning på 23 %. I Audnedal er det tilnærmet likt som i fjor. I Sirdal oppgir 41 % (58 % i 2009/2010) at de har drukket alkohol, dvs 17 % mindre av elevene. I Marnardal har 81 % av elevene opplyst at de har drukket alkohol. Dette er 29 % flere en i fjor, som var på 52 %. Vi ser også at det er flest foreldre i Marnardal som drikker alkohol med 85 %. Totalt på alle 5 kommuner ser vi att flere elever har drukket alkohol en eller flere ganger en det som kom frem i fjor. 21

22 Kjønn og alkohol Kjønn Jenter Gutter Drukket alkohol noen gang? Totalt Prosent av gruppe Ja, en gang % Flere ganger % Nei % 63 Ja, en gang % Flere ganger % Nei % 55 Drukket alkohol 54 % 40 % Flere jenter enn gutter drikker alkohol. Mer enn halvparten av jenter har drukket en eller flere ganger, mens 40 % av gutter har drukket alkohol en eller flere ganger. Det er 6 % økning blant både jentene og guttene sammenlignet med i fjor. Debutalder for alkohol for 10. klassinger Debutalder Antall elever 12 år 2 13 år 9 14 år år 14 Debutalder for alkohol er 14,1 år for elevene i 10. klasse som har drukket alkohol. I fjor var debut alder 13,8. I Mandal er tilsvarende debutalder 13,4 år og i Kristiansand 13,7 år for dem som har drukket alkohol i 10. klasse. Hvor drakk elevene alkohol første gang? Sted: Antall Hjemme hos en i vennekretsen 30 I byen 1 På skolen 0 Hjemme 7 Andre steder 16 Flest elever oppgir å ha drukket alkohol første gang hjemme hos en i vennekretsen. 22

23 Hyppighet drikker alkohol Antall Prosent Hvor ofte drikker du alkohol? elever av alle Flere ganger i uka 0 0 % 1 gang i uka 1 1 % 1-2 ganger i måneden % 3-4 ganger i året % Har drukket alkohol en gang % Ikke svart på hyppighet 0 0 % Ikke drukket alkohol % 53 % av elevene på 10. trinn har ikke drukket alkohol. I undersøkelsen fra i fjor var det 6 % av 10. klassingene som drakk alkohol en gang i uka eller oftere. I år er det bare 1 %. I Mandal drikker 5 % av alle elevene en eller flere ganger i uka (6 elever) og i Kristiansand 7 % fra undersøkelse tatt i 2009/2010. På dette spørsmålet svarte 18 elever eller 15 % at de har drukket alkohol en gang. På spørsmål nr. 18 har 24 elever svart at de hadde drukket en gang, men på spørsmål nr. 21 har bare 18 svart at de hadde drukket en gang. På spørsmål nr. 18 har 62 av elevene svart at de hadde ikke drukket alkohol og på spørsmål nr. 21 har 63 svart det same. Da har noen overdrevet eller underdrevet hyppighet for alkoholdrikking, men det er bare en av elevene som har svaret ulikt på om de har drukket eller ikke noen gang. Hvor ofte drikker du alkohol? flere ganger i uka 1 gang i uka 1-2-ganger i mnd 3-6 ganger i året har drukket alkohol en gang 23

24 Antall elever og hyppighet de drikker alkohol. Hyppighet/kjønn Kjønn Hvor ofte drikker du alkohol? Totalt Jenter Flere ganger i uka 0 % 1 gang i uka 3 % 1-2 ganger i måneden 21 % 3-4 ganger i året 50 % Har drukket alkohol en gang 26 % Gutter Flere ganger i uka 0 % 1 gang i uka 0 % 1-2 ganger i måneden 33 % 3-4 ganger i året 24 % Har drukket alkohol en gang 43 % 3 % av jentene drikker 1 gang i uka. I fra undersøkelsen 2009/2010 var det 16 % av jentene og 17 % av guttene som drakk alkohol, som drakk 1 eller flere ganger i uka. I år har 97 % svaret at de drikker 1-2 ganger i måneden eller mindre. Type alkohol Jenter Gutter Totalt Øl Vin Rusbrus Sprit Flere gutter enn jenter drikker øl. Flere jenter enn gutter drikker rusbrus og sprit. Få drikker vin Jenter Gutter Øl Vin Rusbrus Sprit Øl Vin Rusbrus Sprit Jenter Gutter

25 Antall alkoholenheter ved hver drikkeanledning Gjennomsnittlig antall alkoholenheter ut fra drikkehyppighet: Gj.snitt antall Drikkehyppighet: alkoholenheter Flere ganger i uka: 1,5 1 gang i uka: ganger i måneden: 4,4 3-4 ganger i året: 3 Drukket alkohol 1 gang: 1,8 Total 3,54 Definisjon alkoholenhet, brukt i undersøkelsen: Du må ha drukket så mye som en alkoholenhet ved en drikkeanledning for å svare ja på at du har drukket alkohol. En alkoholenhet er = en liten pils, en rusbrus, et glass vin eller en liten drink. Gjennomsnittlig mengde alkohol for hver drikkeanledning er 3,54 alkoholenheter. Frå undersøkelsen i fjor var gjennomsnittlig mengde 5,5. Drukket HB? Har du drukket hjemmebrent sprit (HB) noen gang? Totalt Ja % Nei % Drukket hjemmebrent sprit (HB)? Audnedal Marnardal Sirdal Åseral Ja 17 % 20 % 27 % 50 % Nei 83 % 72 % 55 % 50 % 37 % av elevene som har drukket alkohol, har drukket hjemmebrent. I Sirdal er det størst økning av elever som har drukket HB. Det var 7 % i fjor, og i år har 27 % drukket HB. I Hægebostad er det ingen av de som har prøvd alkohol, som har drukket HB. Det er ingen blant de som har drukket alkohol bare en gang som har drukket HB, men alle de 11 som har drukket alkohol opp til flere ganger, har drukket HB. Føler seg vanligvis beruset etter å ha drukket alkohol? Ja 16 Nei 36 Cirka en tredjedel av de som drikker alkohol føler seg vanligvis beruset etter å ha drukket alkohol. Hvem elevene drikker sammen med? Med eldre ungdom 19 Med venner 46 Med andre voksne 1 Med foreldre/foresatte 1 Med søsken 3 Alene 9 Her kunne elevene krysse av for flere alternativer. 25

26 De fleste drikker sammen med venner. 1 elev oppgir å ha drukket alkohol sammen med foreldre. 9 av elevene opplyser at de drikker aleine. Svarene er tilnærmet likt undersøkelsen frå i fjor, men i fjor var det kun 1 elev som drakk aleine sammenlignet med 9 i år. Vet foreldrene at de drikker alkohol? Ja 23 % 11 Nei 33 % 16 Vet ikke 44 % 21 Flest elever vet ikke om foreldrene tro at de har drukket alkohol. Er foreldrene enige? Foreldrene ble spurt i foreldreundersøkelsen om de visste om deres sønn/datter drakk alkohol. Drikker din sønn/datter alkohol? Foreldre til 10. klasse: Andel Antall Ja 5 % 6 Nei 81 % 95 Vet ikke 14 % 16 Bare 6 av foreldrene til 10. klasse som er med i undersøkelsen oppgir at de vet om at deres sønn/datter drikker alkohol. 16 av foreldrene vet ikke, og 95 foreldre tror at deres sønn/datter ikke drikker alkohol. Svarprosenten på 39 % bør her understrekes, kanskje vet en større andel av foreldrene som ikke har besvart undersøkelsen om at deres sønn/datter drikker alkohol. Lov av foresatte å drikke alkohol? Får du lov av dine foresatte å drikke alkohol? Antall elever Andel av elevene Ja 7 6 % Nei % Vet ikke, aldri snakket om det hjemme % (4 elever har ikke svart) Få elever får lov å drikke alkohol, men i 1 av 4 hjem med årets 10. klassinger, har det aldri vært snakket om alkohol, ifølge elevene selv. Dette er tilnærmet likt som undersøkelsen fra i fjor. Foreldrene ble også spurt om de hadde snakket med sin sønn/datter om alkohol. Har du/dere pratet om alkohol med din sønn/datter? Andel av Antall foreldre Ja % Nei 6 5 % Ikke ennå 4 3 % 26

27 Av elevene oppgir 23 % at det aldri har blitt snakket om alkohol i hjemmet, 8 % av foreldrene oppgir at de ikke har snakket om alkohol. Det kan være at en større andel av foreldre som ikke deltar i undersøkelsen er dem som ikke har snakket om alkohol med barna, men undersøkelsen tar utgangspunkt i dem som har svart. Hva sier foreldrene til 10. klasse om regler for barnas alkoholbruk? Andel av Antall foreldre At de overhodet ikke bør bruke alkohol % At de ikke får lov å bruke alkohol før de har fylt 18 år % At de ikke får lov å bruke alkohol før de er 16 år 3 2 % At det kommer an på hvordan de oppfører seg når de bruker alkohol 4 3 % At de kan gjør som de vil selv 1 1% 2 % har ikke svaret på spørsmålet 93 % av foreldrene til 10. klasse mener at barna ikke skal få lov å bruke alkohol overhodet, eller før de er 18 år. 2 % mener barna skal få lov å drikke alkohol når de er 16 år, og 3 % mener at det kommer an på hvordan barna oppfører seg når de bruker alkohol. Hvordan 10. klassingene får tak i alkohol Får av venner 26 Får andre til å kjøpe for meg 28 Kjøper selv i butikk 2 Tar hjemme 4 Får av foreldre/foresatte 12 Får av søsken 3 Lager selv 0 Stjeler i butikk 2 Her kunne elevene krysse av for flere alternativer. De fleste ungdommene får enten alkohol av venner eller de får andre til å kjøpe for seg. 12 elever oppgir å få alkohol av foreldre. 10 av disse elevene oppgir å ha drukket alkohol kun en gang, og bare drukket 1 alkoholenhet. 2 har drukket flere ganger. Årsaker til hvorfor 10. klassingene bruker alkohol For det sosiale 21 For Gøy 29 Spennende 13 Annet 9 For å feire noe 14 Fordi andre gjør det 2 Bli sosial og utadvendt 4 Virkelighetsflukt 0 Elevene kunne her sette flere kryss. Flest oppgir at de drikker alkohol for gøy og for det sosiale. En del oppgir også at de drikker fordi det er spennende, for å feire noe og annet. 27

28 Opplevd drikkepress? Har du opplevd press fra andre om at du må drikke alkohol? Litt Ja kanskje Nei Totalt Jenter Gutter Totalt % av jentene og 18 % av guttene har opplevd drikkepress på en eller annen måte. Elevene opplever mindre drikkepress i år sammenlignet med i fjor. Ulikt drikkepress i kommunene? Litt Ja kanskje Nei Audnedal 4 % 12 % 85 % Hægebostad 9 % 23 % 68 % Marnardal 3 % 26 % 68 % Sirdal 0 % 7% 89 % Åseral 8 % 25 % 58 % Totalt 8 % 18 % 75 % 3 elever har ikke svaret Størst andel av elever i 10. klassene i Åseral oppgir at de har opplevd drikkepress. I Audnedal er det 20 % mindre drikkepress i år sammenlignet med i fjor. Kobling mellom alkoholvane og opplevd drikkepress Litt Drukket alkohol: Ja kanskje Nei Ja, en gang 0% 22 % 78 % Ja, flere ganger 6 % 31 % 63 % Nei, har ikke drukket alkohol 5 % 10 % 85 % Sammenlignet med i fjor, ser det ut til att det er mye mindre drikkepress blant de som har drukket og de som ikke har drukket. Totalt er det 11 % som har svart att de har opplevd drikkepress. 90 % 80 % 78 % 85 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0 % 22 % 31 % 63 % 10 % 6 % 5 % Ja, en gang Ja, flere ganger Nei, har ikke drukket alkohol Ja, har opplevd drikkepress Ja, litt kanskje Nei, har ikke opplevd drikkepress 28

29 Skadevirkninger for foster ved bruk av rusmidler under graviditet Vi spurte elevene hva de tror har mest skadevirkninger i forhold til foster ved graviditet. Elevene svarte ulikt; Antall elever Andel av elvene Alkohol % Andre narkotiske stoffer % Røyk % Cannabis % Halv parten (49 %) av de som har svart på spørsmål om hva som er mest skadelig for foster under graviditet, mener det er alkohol. 17 % tror andre narkotiske stoffer er mest skadelig, 24 % tror røyk og 10 % cannabis. Alkohol er det rusmiddelet som kan gi mest skadevirkninger på et foster under graviditet. Sosial- og helsedirektoratet utgav i 2005 en rapport om alkohol og graviditet. De konkluderer med følgende: Det finnes ingen sikker grense for alkoholinntak i svangerskapet. Selv små mengder alkohol kan ha en langvarig negativ innflytelse på atferd og kognitiv utvikling hos barnet. Problemene varer livet ut. Ekspertene i rapporten anbefaler derfor totalavhold gjennom svangerskapet og mens en prøver å bli gravid. Andre rusmidler Ungdommene ble også spurt om de har prøvd andre rusmidler enn alkohol. Prøvd andre rusmidler? Antall Nei 115 Cannabis 1 Sniffing 1 Ecstasy 1 Amfetamin 0 Andre piller for å få rus 0 Andre narkotiske stoffer: 0 Elevene kunne krysse av for flere rusmidler 115 av 118 elever har ikke prøvd andre rusmidler, dvs 97 %. 2 elever har prøvd andre rusmidler. 1 elev i Hægebostad og 2 elev i Marnardal har prøvd andre rusmidler. 1 av de 3 elevene som oppgir å ha prøvd andre rusmidler svarer 1 av dem på oppfølgingsspørsmål. Den som har svaret på oppfølgingsspørsmålet, har bare prøvet 1 gang. Sammenlignet med undersøkelsen i fjor, er det færre som har prøvd andre rusmidler i år, og færre type rusmidler er blitt prøvd i år. 29

30 Kobling mellom alkoholvane og bruk av andre rusmidler Alle de elevene som har prøvd andre rusmidler, har drukket alkohol. Ingen av elevene som ikke har drukket alkohol har prøvd andre rusmidler. Synes elevene at de har lært nok på skolen om rusmidler? Ungdommene ble spurt om de syntes de hadde lært nok om røyk, snus, alkohol og andre rusmidler og skadevirkninger av disse. Kommune Lært nok på skolen om rusmidler? Totalt Audnedal JA 22 Nei, ønsker å vite mer om røyk og snus 2 Nei, ønsker å vite mer om alkohol 4 Nei, ønsker å vite mer om andre rusmidler 2 Hægebostad JA 17 Nei, ønsker å vite mer om røyk og snus 3 Nei, ønsker å vite mer om alkohol 3 Nei, ønsker å vite mer om andre rusmidler 1 Marnardal JA 20 Nei, ønsker å vite mer om røyk og snus 3 Nei, ønsker å vite mer om alkohol 5 Nei, ønsker å vite mer om andre rusmidler 9 Sirdal JA 16 Nei, ønsker å vite mer om røyk og snus 7 Nei, ønsker å vite mer om alkohol 7 Nei, ønsker å vite mer om andre rusmidler 10 Åseral JA 8 Nei, ønsker å vite mer om røyk og snus 3 Nei, ønsker å vite mer om alkohol 3 Nei, ønsker å vite mer om andre rusmidler 4 Lært nok 87 Ønsker å vite mer om røyk og snus 18 Ønsker å vite mer om alkohol 22 Ønsker å vite mer om andre rusmidler 26 Elevene kunne krysse på flere alternativer. 70 % av alle elevene mener de har lært nok på skolen om røyk, snus, alkohol og andre rusmidler, 31 % ønsker å vite mer om andre rusmidlene. Flest elever i Marnardal, Sirdal kommune etterspør mer informasjon om røyk, snus, alkohol og andre rusmidler og skadevirkninger av disse. 30

31 Foreldrenes bruk av alkohol Ifølge 10. klasse og foreldrene selv Både ungdomsundersøkelsen og foreldreundersøkelsen tar for seg foreldres alkoholvaner. I dette kapittel vil vi se hva elevene i 10. klasse og deres foreldre har svart, og sammenligne disse. Her er det altså bare resultater fra foreldre til 10. klasse som er med. Hender det at den/de voksne du bor sammen med drikker alkohol? Antall: Andel: Antall: Andel: Kommune Ja Ja Nei Nei Audnedal 8 31 % % Hægebostad 5 23 % % Marnardal % % Sirdal % 8 30 % Åseral 6 50 % 6 50 % Totalt % % Totalt tror 53 av elevene eller 45 % at foreldrene drikker alkohol, mens 57 elever eller 48 % tror foreldrene ikke drikker alkohol. Omtrent hvor ofte har du drukket alkohol det siste året? (Her; drukket alkohol eller ikke siste år) Antall: Andel: Antall: Andel: Kommune Ja Ja Nei Nei Audnedal % % Totalt 81 foreldre eller 69 % av Hægebostad 5 29 % % foreldrene har drukket alkohol det siste Marnardal % 6 15 % året. Sirdal % 3 15 % Åseral 6 60 % 4 40 % Totalt % % Det kommer frem at 45 % av elevene tror at foreldrene drikker alkohol, mens 48 % mener deres foreldre ikke drikker alkohol. Det er her store forskjeller mellom kommunene. Gjennomsnittet skiller seg også fra både Mandal og Kristiansand kommune. I Kristiansand oppgir 82 % av elevene at foreldrene drikker alkohol (Risk: rusvaner blant ungdom skoleåret ), mens i Mandal er tallet 75 % (Ungdomsundersøkelsen i Mandal, ). På landsbasis regner en med at i overkant av 80 % av den voksne befolkning drikker alkohol. Audnedal I Audnedal kommune oppgir 31 % av elevene at foreldrene drikker alkohol. 60 % av foreldrene selv oppgir at de drikker alkohol, av disse drikker 40 % sjeldnere enn 1 gang pr. mnd mens 20 % oppgir å drikke 1-3 ganger pr. måned eller oftere. Størst sprik mellom elevenes og foreldrenes svar fant vi i Audnedal der vi ser at dobbel så mange foreldre drikker en det elevene tror. Hægebostad I Hægebostad kommune oppgir 23 % at foreldrene drikker alkohol. Av foreldrene til 10. klasse i Hægebostad oppgir 29 % at de drikker alkohol. Alle som har drukket alkohol, har drukket sjeldnere enn 1 gang pr. måned siste året. Elevene i Hægebostad oppgir nesten det samme som foreldrene selv. 31

32 Marnardal Av Marnardals 10. klasseelever tror 55 % at foreldrene deres drikker alkohol. Av foreldrene som har svart på undersøkelsen, oppgir 85 % at de drikker alkohol. 49 % av foreldre oppgir at de drikker 1-3 ganger pr. måned eller oftere. Det er omtrent halv parten av foreldre til 10. klasse. Sirdal 63 % av 10. klassingene i Sirdal tror at foreldrene deres drikker alkohol. 85 % av foreldrene oppgir selv at de drikker alkohol. 30 % drikker sjeldnere enn 1 gang pr. mnd, 35 % oppgir å drikke 1-3 ganger pr. måned og 20 % oppgir at de drikker 1-3 ganger i uka eller oftere. Åseral 50 % av elevene i 10. klasse i Åseral tror at deres foreldre drikker alkohol. 60 % av foreldrene selv oppgir at de drikker alkohol. Alle disse har oppgitt at de drikker sjeldnere enn 1 gang i måneden. Elevenes alkoholvaner knyttet mot foreldres alkoholvalg 80 % 70 % Elevers alkoholvalg når de tror deres foreldre ikke drikker alkohol er merket med Nei Elevers alkoholvalg når de tror deres foreldre drikker alkohol er merket med Ja Nei; 70 % 60 % 50 % 40 % Ja ; 38 % Ja ; 36 % 30 % 20 % 10 % Ja ; 26 % Nei; 11 % Nei; 19 % 0 % Ja men bare 1 gang Ja flere ganger Nei, Har ikke drukket Vi ser at foreldres alkoholvaner påvirker elevenes alkoholvalg. Det er minst alkoholbruk blant elever der foreldrene ikke bruker alkohol. 64 % av elevene som tror deres foreldre drikker alkohol, har selv drukket alkohol, mens bare 30 % av elevene som tror deres foreldre ikke drikker alkohol, har selv drukket. En rapport fra Sirus; Majoritet og minoritet Alkoholbruk blant ungdom utenfor storbyen (2007) viste også en klar sammenheng mellom foreldrenes holdninger og alkoholbruk og ungdommenes drikkemønster. Jo høyere foreldrenes alkoholbruk var og jo mer liberale holdninger de hadde, desto mer drakk ungdommene. 32

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på

Detaljer

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2009-2010 En undersøkelse i alle 10. klassene og 2. trinn ved Mandal videregående skole. Ann Opheim Jørgensen Versjon: 06.11.2009 Innhold Sammendrag

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt?

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt? seminar Kristiansand. november Noen tall fra Rusvaner blant ungdom Tiende trinn skole 7- v / Kjell Th. Adolfsen 1 9 7 3 99 Gutter Jenter Totalt Henger alt sammen med alt? Bor sammen med Mor og far kommer

Detaljer

Ruskartlegging i Horten

Ruskartlegging i Horten Ruskartlegging i Horten 2007 Tabeller og sammendrag Robert Bye 2007 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger ved Borre, Holtan og Orerønningen,

Detaljer

RUSVANER BLANT UNGDOM

RUSVANER BLANT UNGDOM HELSE OG SOSIAL RISK - rustjenesten RUSVANER BLANT UNGDOM Skoleåret 2005-2006 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Gjennomført av Bearbeidelse ved Kjell Th. Adolfsen HOVEDFUNN Nedgang i bruk

Detaljer

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i Tjøme kommune

Detaljer

Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014

Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014 HELSE OG SOSIAL Oppfølgingstjenester Informasjons- og forebyggingsteamet Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Hovedfunn Ytterligere reduksjon i bruk

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler VGS Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler U-skole Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 5 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 6 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende utsagn

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling...

2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling... 1. Om undersøkelsen...4 Innledning...4 Generelt om undersøkelsen...4 Frivillighet og anonymitet...4 Sammenligningsgrunnlag...5 Presentasjon av resultater...5 1.1. Del 1 Ungdomstrinnet...5 1.2. Del 2 Videregående

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Tidspunkt: Uke 16-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 727 Svarprosent: 94% Skole Er du enig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 70 Svarprosent: 96% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 4014 Svarprosent:

Detaljer

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i ÅS kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Re kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Tønsberg kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Sandefjord kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Horten kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Herøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Nøtterøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007 Ungdom og rusmidler i Stord kommune 27 En undersøkelse i Stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og

Detaljer

Tittel : Ruskartlegging i Verdal kommune : Rus, alkohol, ungdom, narkotika

Tittel : Ruskartlegging i Verdal kommune : Rus, alkohol, ungdom, narkotika www.tfou.no Arbeidsnotat 2013:2 Ruskartlegging i Verdal kommune 2012 : ) Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2013:2 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no ISSN: 1890-6818 Kongensgt.

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

RUSVANER BLANT UNGDOM

RUSVANER BLANT UNGDOM HELSE OG SOSIAL Enhet for sosiale og forebyggende tjenester SOFOT RUSVANER BLANT UNGDOM SKOLEÅRET 2009-2010 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Gjennomført av SOFOT HOVEDFUNN De som debuterer

Detaljer

Ungdom og rus - Steinkjer 2005

Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Steinkjer kommune i 2005 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2005:3 Tittel : Forfatter UNGDOM OG RUS STEINKJER

Detaljer

Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig.

Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig. Ungdom og rusmidler Foreldrene er de beste Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig. Dette gjelder både barna og foreldrene deres. Mange foreldre er engstelige for rusmidler,

Detaljer

Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Haram kommune i 2006

Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Haram kommune i 2006 Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Haram kommune i 2006 Gunnar Nossum Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2006 Tittel : Forfatter UNGDOM OG

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Ungdom og rusmidler i etne 2009

Ungdom og rusmidler i etne 2009 erik iversen og randi Vartdal Knoff Ungdom og rusmidler i etne 29 en undersøkelse i etne kommune om bruk av rusmidler blandt elever i ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdomsskoleelever i Roan kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de

Detaljer

Spørreskjema for 10. klasse

Spørreskjema for 10. klasse Spørreskjema for 10. klasse Kjære elev! I dag skal du være med på et prosjekt som heter TENK TID. Dere er en av noen få 10.klassinger rundt i Norge som er invitert til å svare på dette spørreskjemaet.

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Innherred samkommune i 2004 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2004:7 Bruk av rusmidler blant unge

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (ungdomsskolen)

Detaljer

Bergen, 01.11. 2007. Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 01.11. 2007. Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene har våren 27 gjennomført undersøkelser blant skoleungdommer fra fire kommuner i Hordaland; Fitjar, Fusa, Stord og Voss. Vi har tidligere gjennomført tilsvarende undersøkelser

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune:

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune: Standardrapport, svarfordeling for elever i videregående skole bosatt i den enkelte kommune. FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10-12 Klassetrinn:

Detaljer

Foreldrekonferanser november 2016

Foreldrekonferanser november 2016 Foreldrekonferanser november 2016 Hvordan kan vi sammen støtte ungdommens læring og utvikling? Vi er kjempestolte av elevene våre! Ny rekord Nairobi-prosjektet! Innspill fra foreldremøtet vg1 og vg2 i

Detaljer

Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN 2010

Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN 2010 Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN WWW.BERGENSKLINIKKENE.NO ...4...5...6... 6...7... 7... 7...8... 8...... 12... 13... 14... 15... 16... 17... 18... 19... 22... 23...

Detaljer

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum www.tfou.no Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum Notat 2010:6 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Detaljer

Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya. En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge

Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya. En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge Desember Innhold Om undersøkelsen... Bakgrunnen for prosjektet... Utvalg

Detaljer

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant)

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) 1. SPM128 Trives du på skolen? Klassetrinns forskjell er

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse?

Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse? Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse? 04.11.2015 Kurs om alkohollove, Tromsø 2. nov 2015 Helheten i ungdoms liv Familie Temaområder FORELDRE OG VENNER Relasjoner

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 RAPPORT 2011 Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 En undersøkelse i Askøy kommune om bruk av rusmidler på 8. og 10. klassetrinn og 2. år på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Kompetansesenter

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 06.03.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200,

Detaljer

Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum

Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum www.tfou.no Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum Notat 2010:11 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

: Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012

: Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012 www.tfou.no Rapport 2012:14 Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012 Gunnar Nossum Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no Rapport 2012:14 ISBN:

Detaljer

Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008

Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008 Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Eidsvoll- og Hurdal kommune i 2008 Gunnar Nossum Notat 2008:3 Ungdomsundersøkelse Eidsvoll

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 22 () / uke 19 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 267 () / 264 () Svarprosent: 84 () / 100 () Standardrapport tidspunkt (ungdomsskolen)

Detaljer

Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya. En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge

Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya. En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge Oktober Innhold Om undersøkelsen... Bakgrunnen for prosjektet... Utvalg

Detaljer

Astrid Skretting. BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995

Astrid Skretting. BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995 Astrid Skretting BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995 BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra

Detaljer

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Resultater fra ungdataundersøkelsen Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Analysemodell (1) Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Risikoatferd Kognitive faktorer Trivsel Helse Dato - Forfatter

Detaljer

Bergen, 10. mars Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 10. mars Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i oktober 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Årdal kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til

Detaljer

Ungdata 2015. Velkommen til Ungdata!

Ungdata 2015. Velkommen til Ungdata! Ungdata 2015 Velkommen til Ungdata! Du skal klikke eller krysse av i den ruta som passer best. Er det spørsmål som du synes er vanskelige, eller som du ikke har lyst til å svare på, kan du hoppe over dem.

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Prosjektnavn : Ungdomsundersøkelsen i Vefsn 2011

Prosjektnavn : Ungdomsundersøkelsen i Vefsn 2011 www.tfou.no Arbeidsnotat 2011:10 Ungdomsundersøkelse i Vefsn i 2011 Håkon Sivertsen Arbeidsnotat 2011:10 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no ISSN: 0809-9634 Kongensgt.

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Ungdom og bruk av tobakk

Ungdom og bruk av tobakk Nye tall om ungdom Ungdom og bruk av tobakk Tormod Øia T emaet for denne artikkelen er ungdoms bruk av tobakk nærmere bestemt røyk og snus. Kort: Hvor mange ungdommer røyker og bruker snus, og i hvilken

Detaljer

UNGDOM OG RUSMIDLER I LINDÅS OG MELAND 2010

UNGDOM OG RUSMIDLER I LINDÅS OG MELAND 2010 Erik Iversen og Randi Vartdal Knoff UNGDOM OG RUSMIDLER I LINDÅS OG MELAND 21 En undersøkelse om bruk av rusmidler blant elever på ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Bergen, 12. januar Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 12. januar Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i begynnelsen av mai 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Fusa kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen

Detaljer

Ungdom og rusmidler 2004. En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 10. klassingers bruk av rusmidler.

Ungdom og rusmidler 2004. En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 10. klassingers bruk av rusmidler. Ungdom og rusmidler 24 En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 1. klassingers bruk av rusmidler. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forskningsavdelingen, i forbindelse med AlkoKutts avogtil program.

Detaljer

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015 Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Finnmark 2014

Ungdata-undersøkelsen i Finnmark 2014 Ungdata-undersøkelsen i Finnmark 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 22 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 1858 Svarprosent: 67 Standardrapport kjønn (videregående skole) Ressurser Økonomi, bøker

Detaljer

Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen

Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen Foreldre er de viktigste forebyggerne Tips til deg som har ungdommer i huset Foreldre har stor innflytelse på ungdommens

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

Ungdomskultur og gode fellesskap

Ungdomskultur og gode fellesskap Ungdomskultur og gode fellesskap 1 Ungdomskultur som spenningsfelt Ungdomskulturen kan forstås som et spenningsfelt mellom ungdommen og samfunnet - mellom tilpasning og utprøving og mellom fantasi og virkelighet.

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 06.03.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200,

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 4014 Svarprosent: 82% Skole

Detaljer