Tittel : Ruskartlegging i Verdal kommune : Rus, alkohol, ungdom, narkotika

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tittel : Ruskartlegging i Verdal kommune : Rus, alkohol, ungdom, narkotika"

Transkript

1 Arbeidsnotat 2013:2 Ruskartlegging i Verdal kommune 2012 : ) Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2013:2 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) E-post: ISSN: Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post:

2 Tittel : Ruskartlegging i Verdal kommune 2012 Forfatter : Gunnar Nossum Notat : 2013:2 Prosjektnummer : 2420 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Kvalitetssikring Emneord : Ruskartlegging i Verdal : Verdal kommune : Gunnar Nossum : Anne Sigrid Haugset Dato : Januar 2013 Antall sider : 70 Pris : 50, Utgiver : Rus, alkohol, ungdom, narkotika : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefaks

3 FORORD Trøndelag Forskning og utvikling har på oppdrag fra Verdal kommune gjennomført en kartlegging av bruken av tobakk, alkohol og narkotika blant alle klassingene i Verdal i 2012 i alt 833 personer. Dette notatet bringer resultatene fra spørreundersøkelsen, og sammenligner dem med resultater fra samme kommune i årene 2007, 2009 og Ungdomsskoleårene er en periode i de unges liv hvor det er store endringer i forhold til deres rusbruk, noe det er viktig å ha i mente i tolkningen av resultatene. Vi vil takke Verdal kommune for oppdraget. i Steinkjer, januar 2013 Gunnar Nossum prosjektleder

4 iii INNHOLD FORORD i INNHOLD iii FIGURER iv TABELLER iv SAMMENDRAG vi 1. Innledning Bakgrunn for undersøkelsen Utvalget Undersøkelsestidspunktet Spørreskjema Databehandling 3 2. Resultater Tobakk Snusbruk Alkohol Drukket alkohol i løpet av de siste fire uker Hjemmebrent Anskaffelse av alkohol Drikking blant venner Alder for å få lov til å drikke Fått alkohol for å ha med på fest Fått alkohol hjemme Foreldrereaksjon på fyll Narkotika Tilbudt narkotika Bruk av narkotika Tilgang på narkotika Hasj/marihuana Anabole steroider, efedrin og «barbiedop» Andre spørsmål Generelle tilfredshet Foreldrenes kjennskap til elevenes venner Nære voksne å snakke med Doping Foreldrenes alkoholvaner Andre spørsmål 34 Referanser 37 side Vedlegg 1: Vedlegg 2: Spørreskjema Figurer

5 iv FIGURER Figur side 3.1: Tilgjengelighet for ulike stoffer 24 TABELLER Tabell side 1.1: Svarprosent fordelt på skole og trinn 2 2.1: Røyking fordelt på trinn 4 2.2: Røyking fordelt på år 5 2.3: Snusbruk fordelt på trinn 5 2.4: Snusbruk fordelt på år 6 2.5: Debutsted for alkohol i forhold til trinn 6 2.6: Debutsted for alkohol i forhold til årstall 7 2.7: Beruselse i forhold til trinn 7 2.8: Beruselse fordelt på år 8 2.9: Antall ganger full i gjennomsnitt fordelt på trinn : Antall ganger full i gjennomsnitt fordelt på år : Alkohol brukt de siste 4 ukene fordelt på trinn : Alkohol drukket de siste 4 ukene fordelt på år : Type alkohol de siste 4 ukene fordelt på trinn : Typer alkohol drukket de siste 4 ukene fordelt på år : Hjemmebrentdrikking fordelt på trinn : Hjemmebrentdrikking fordelt på år : Vanligste alkoholkilde fordelt på trinn og år : Vanligste alkoholkilde fordelt på trinn og år : Drikking blant venner fordelt på trinn : Drikking blant venner/bekjente fordelt på år : Alder før en får LOV til å drikke fordelt på trinn : Alder før en får LOV til å drikke fordelt på år : Fått alkohol for å ha med på fest, fordelt på trinn : Fått med alkohol på fest fordelt på år : Fått smake alkohol hjemme, fordelt på trinn : Fått smakt alkohol hjemme fordelt på år : Foreldrereaksjon på å være full fordelt på trinn : Foreldrereaksjon på å være full fordelt på år : Tilbud av ulike narkotiske stoffer fordelt på trinn : Tilbudt narkotika fordelt på år : Bruk av ulike narkotiske stoffer fordelt på trinn : Brukt narkotika fordelt på år : Brukt narkotika fordelt på år : Foregår det kjøp/salg av narkotika på skolen fordelt på trinn : Foregår det kjøp/salg av narkotika på skolen fordelt på skole : Foregår det kjøp/salg av narkotika på skolen fordelt på år : Skaffe hasj på 2.3 dager fordelt på trinn : Skaffe hasj på 2.3 dager fordelt på år 23

6 v 3.11: Andelen venner som en tror bruker hasj fordelt på trinn : Andelen venner som en tror bruker hasj fordelt på år : Lyst til å prøve hasj fordelt på trinn : Lyst til å prøve hasj fordelt på år : Bør narkotika legaliseres fordelt på trinn : Bør narkotika legaliseres fordelt på år : Brukt anabole steroider fordelt på trinn : Brukt anabole steroider fordelt på år : Brukt efedrin el.l. fordelt på trinn : Brukt efedrin fordelt på år : Brukt selvbruningssprøyter fordelt på trinn : Brukt selvbruningssprøyter fordelt på år : Tilfredshet med livet fordelt på trinn : Tilfredshet med livet fordelt på år : Kjennskap til vennene fordelt på trinn : Kjennskap til vennene fordelt på år : Nære voksne å snakke med fordelt på trinn : Nære voksne å snakke med fordelt på år : Tilbudt doping fordelt på trinn : Lyst til å bruke doping fordelt på trinn : Bekjente som bruker doping fordelt på trinn : Kjennskap til bivirkninger ved bruk av doping fordelt på trinn : Foreldrenes alkoholvaner fordelt på trinn : Kontakten med foreldrene fordelt på trinn : Interesse blant foreldrene for skolearbeidet fordelt på trinn : Bruk av sosiale medier forstyrrer elevenes skolegang fordelt på trinn : Bruk av dataspill forstyrrer elevenes skolegang fordelt på trinn 36

7 SAMMENDRAG Notatet bringer resultater fra en spørreundersøkelse om bruk av tobakk og rusmidler til samtlige 833 elever i trinn i Verdal kommune. Undersøkelsen er gjennomført ved skolene på oppdrag fra Verdal kommune i november 2012, og responsraten blant elevene er på 92 prosent. Spørsmålene i undersøkelsen dreier seg om elevens egen bruk av alkohol, tobakk og narkotiske stoffer. Det er også noen spørsmål knyttet til foreldrenes holdninger til bruk av alkohol, elevenes tilgang til voksne som nære samtalepartnere, foreldrenes interesse for skolearbeidet samt om hvor tilfreds eleven er med livssituasjonen sin totalt sett. Resultatene fra spørreundersøkelsen er framstilt med vekt på to dimensjoner: Forskjeller mellom trinnene, og tidsserier der årets resultater er sett i sammenheng med resultatene fra 2007, 2009 og 2011 der det er mulig. På enkelte spørsmål er også forskjeller mellom kjønnene framstilt. vi Tobakk og alkohol Bruken av både tobakk og alkohol øker oppover i trinnene, mens den totale andelen av elevene som har røyker, snuser og drikker avtar i perioden i Verdal. Under fire prosent av elevene oppgir at de røyker enten av og til eller daglig, mens åtte prosent bruker snus enten enkelte ganger eller daglig. 66 prosent av elevene i 2012 har aldri smakt alkohol, mot 60 prosent i prosent av elevene har en eller flere ganger drukket så mye at de har følt seg beruset, og denne andelen er redusert fra 20 prosent i 200 Her er det imidlertid store forskjeller mellom trinnene, og av klassingene har 29 prosent kjent seg beruset i De vanligste alkoholtypene er cider og øl. Andelen som har smakt heimebrent synker mellom 2007 og 2012, og er i 2012 på 14 prosent. Å få alkohol hjemme Andelen av de som har drukket som vanligvis får alkoholen av mor, far eller søsken har økt fra 23 til 39 prosent i perioden Også andre ungdommer (33 prosent) er viktige kilder, samt at en tar alkohol hjemme uten lov (20 prosent). Cirka fem prosent av elevene har en eller flere ganger fått med seg alkohol hjemmefra for å gå på fest, og denne andelen er nesten halvert siden prosent har en eller flere ganger fått smake alkohol hjemme også denne andelen er klart redusert siden 200

8 Narkotika Det er små andeler av elevene som oppgir at de har fått tilbud om eller prøvd narkotiske stoffer. Vanligst er hasj/marihuana, som drøye fire prosent oppgir å ha blitt tilbudt og knappe to prosent har prøvd. Av tiendeklassingene oppgir åtte prosent at de er tilbudt hasj. Andelen av alle elever som oppgir at de har prøvd et eller flere narkotiske stoffer er redusert fra 4,1 prosent i 2007 til 2,5 prosent i Seks prosent av elevene ved Verdalsøra ungdomsskole mener at det foregår narkotikasalg ved skolen deres, og nesten en fjerdedel av tiendeklassingene mener de kan skaffe seg hasj i løpet av 2-3 dager dersom de ønsker det. vii Tilfredshet Andelen av elevene som er direkte utilfreds med livet sitt er på åtte prosent. Seks prosent av elevene svarer at de ikke har nære voksne å ta opp problemer med.

9 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for undersøkelsen Verdal kommune har gjennom flere år gjennomført kartlegginger av omfanget av rusbruk blant elever fra ungdomsskolene i kommunen. Dette ble gjort også på senhøsten 2012, og dette notatet bringer resultatene fra denne undersøkelsen. Undersøkelsen er gjennomført som en populasjonsundersøkelse. De vil si at samtlige personer i den aktuelle alderen er med i undersøkelsesutvalget, og det er ikke gjort/trukket noe undersøkelsesutvalg. I notatet er flesteparten av svarene fra 2012 sammenstilt med tall fra årene 2007, 2009 og Dette gir mulighet til å sammenligne og se etter trender i rusbruken. Spørreskjemaet som ble benyttet er utviklet av Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) med bakgrunn i flere tidligere undersøkelser som TFoU har gjennomført. Flere av spørsmålene har vi hentet fra SIRUS sine årlige undersøkelser, men spørsmålsformuleringene har blitt endret noe over tid. Undersøkelsen belyser følgende overordnet problemstilling: Hvilket omfang har bruk av ulike rusmidler blant unge i Verdal, og hvordan har dette omfanget endret seg over tid? 1.2 Utvalget Alle, -, - og -klassingene i Verdal kommune hadde i utgangspunktet mulighet til å delta i undersøkelsen. Tabell 1.1 viser hvilke skoler elevene går ved, og hvor stor svarprosent det er oppnådd for hvert trinn. Da undersøkelsen ble gjennomført, var det i alt 833 elever i disse trinnene i Verdal. Vi har svar fra 768 elever, altså fra 92 prosent av elevene i de aktuelle trinnene i kommunen.

10 2 Tabell 1.1: Svarprosent fordelt på skole og trinn Skole Klassetrinn Antall Svar Svar % elever Verdalsøra ungdomsskole % Verdalsøra ungdomsskole % Verdalsøra ungdomsskole % Ness skole % Leksdal skole % Verdalsøra barneskole % Ørmelen skole % Vuku oppvekstsenter % Vuku oppvekstsenter % Vuku oppvekstsenter % Vuku oppvekstsenter % Stiklestad skole % Vinne % Volden % Garnes % Sum % I vanlige postdistribuerte spørreundersøkelser betraktes svarprosenter på over 60 som brukbart. Ved skoleundersøkelser som organiseres, distribueres og besvares i rommet har en muligheter til å komme nærmere 100 prosent. Svarprosenten på 92 prosent betraktes som meget bra. 1.3 Undersøkelsestidspunktet Undersøkelsen ble gjennomført i november Det er en fordel at undersøkelsen gjennomføres samtidig i alle ne, slik at en unngår at elevene diskuterer hva de skal svare. Det kan være noen som skal tøffe seg for de andre og det kan påvirke svarene til de andre. 1.4 Spørreskjema Spørreskjemaet (vedlegg 1) har sin opprinnelse fra landsomfattende undersøkelser som gjennomføres årlig av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Etter hvert som vi har gjennomført mange slike undersøkelser, har mange av spørsmålene blitt endret. En del spørsmål har vist seg uegnede og dermed blitt fjernet, mens nye er føyd til. I spørreskjemaet ble det innhentet informasjon om følgende tema: Bakgrunnsvariabler (kjønn, alder, trinn)

11 3 Bruk av alkohol (frekvens, debutalder, venners bruk, hjemmebrent, problemer i forbindelse med bruk mv.) Narkotiske stoffer (tilbud og bruk av ulike stoffer, holdning til hasj, problemer i forhold til bruk mv.) Generell tilfredshet og "holdningsspørsmål" Foreldres bruk av alkohol 1.5 Databehandling Elevene besvarte spørsmålene ved å gå inn på nettsidene til Easyresearch via Der hadde vi på forhånd definert spørsmålene og svaralternativene. Når alle hadde gjennomført undersøkelsen ble svarene lastet ned som en SPSS-fil og analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS.

12 4 2. Resultater Vi skal her gjennomgå svarfordelingen fra undersøkelsen gjennomført i 2012 fordelt på hvert trinn. Videre viser vi tabeller med svarfordelingen i forhold til utvalgte år tidligere. Vi har kommentert de viktigste resultatene som fremgår av hver tabell. Verdal kommune har gjennomført denne kartleggingen hvert år siden 2007, samt enkelte år tidligere. Siden 2007 er undersøkelsen gjennomført på den samme måten og svarene kan derfor i stor grad sammenlignes. Tabellene blir mindre leservennlig dersom det blir for mange tall, og derfor har vi valgt ut årene 2007, 2009, 2011 og 2012 for sammenligning i disse tabellene. Selv om resultatene fra årene 2008 og 2010 er utelatt, gir denne tidsserien god oversikt over hovedtrendene i utviklingen av rusbruken de årene undersøkelsen er gjennomført. De fleste tabellene er laget likedan som tabell 2.1 under. Spørsmålet, eller en kortversjon av det, står i øverste venstre celle og svaralternativene er listet opp under. Alle tallene i tabellen er prosenttall, og N-en i bunn er antallet personer som har besvart dette spørsmålet. Derfor kan N-en variere litt fra ett spørsmål til neste, men ettersom vi har bestemt at de fleste spørsmålene skulle være obligatorisk er det i de fleste tilfeller samme antall. I kolonnene vises svarfordelingen (i prosent) i de ulike trinnene samt totalt for alle. 2.1 Tobakk Tabell 2.1: Røyking fordelt på trinn Røyker du tobakk Klassetrinn Totalt Nei, jeg har aldri røykt 97,4 93,7 86,9 80,2 89,4 Nei, jeg har aldri røykt 2,6 4,7 7,1 12,3 6,8 daglig og sluttet helt nå Ja, jeg har røykt daglig men 1,1 1,4,7 sluttet helt nå Ja, jeg røyker men ikke,5 3,0 3,8 1,8 daglig Ja, jeg røyker daglig 3,0 2,4 1,3 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Tall for 2012 viser at 89,4 prosent av elevene aldri har røykt (tabell 2.1). Samlet sett er det ca. en prosent som røyker daglig, mens andelen som totalt sett røyker er på litt over tre prosent. Andelen som røyker er like stor i og, om

13 lag seks prosent. I og er det i sum en person som oppgir at vedkommende røyker. Tabell 2.2: Røyking fordelt på år Røyker du tobakk År Nei, jeg har aldri røykt 84,3 85,9 88,1 89,4 Nei, jeg har aldri røykt daglig og 4,6 4,1 6,3 6,8 sluttet helt nå Ja, jeg har røykt daglig men sluttet 2,4,7,4,7 helt nå Ja, jeg røyker men ikke daglig 5,3 6,6 3,7 1,8 Ja, jeg røyker daglig 3,4 2,8 1,4 1,3 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 N I 2007 var det 3,4 prosent av alle som røkte daglig. Tabell 2.2 over viser at andelen som røyker reduseres for hvert år Snusbruk Tabell 2.3 viser svarene på spørsmålet om elevene bruker snus. Tabell 2.3: Snusbruk fordelt på trinn Bruker du snus Klassetrinn Totalt Nei, jeg har aldri brukt snus 97,9 95,8 86,3 74,1 88,2 Ja, jeg har brukt snus men,5 1,1 6,0 15,1 5,9 bare enkelte ganger Ja, jeg bruker snus daglig 1,1 2,4 4,7 2,1 Ja, jeg har brukt snus tidligere men har sluttet nå 1,6 2,1 5,4 6,1 3,8 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Litt over to prosent oppgir at de daglig bruker snus, dette er om lag det dobbelte av andelen som røyker daglig. 2,1 prosent vil si at det er 16 personer i alt som oppgir å bruke snus daglig. Av disse 16 er det 12 gutter og fire jenter, og tre av fire jenter går i trinn. Tabell 2.3 viser også at om lag åtte prosent av alle ungdommene oppgir at de enten har prøvd eller brukt snus, og denne andelen er sterkt økende med alder. I trinn er det kun 0,5 prosent som har brukt snus, mens andelen i trinn er på rundt 20 prosent.

14 6 Tabell 2.4: Snusbruk fordelt på år Bruker du snus År Nei, jeg har aldri brukt snus 83,6 84,2 87,2 88,2 Ja, jeg har brukt snus men bare 11,6 11,5 9,5 5,9 enkelte ganger Ja, jeg bruker snus daglig 3,1 2,8 1,4 2,1 Ja, jeg har brukt snus tidligere men har sluttet nå 1,6 1,6 1,9 3,8 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 N I 2007 brukte om lag tre prosent av ungdommene snus daglig, andelen som daglig bruker snus er om lag den samme nå som i tidligere år (tabell 2.4). Andelen som aldri har brukt snus øker imidlertid mellom 2007 og Alkohol Vi stilte spørsmål om hvor elevene var første gang de drakk alkohol. Her har 65,8 prosent svart at de aldri har drukket alkohol (tabell 2.5). Vi ser at flest har smakt alkohol hjemme første gang de drakk. Tabell 2.5: Debutsted for alkohol i forhold til trinn Debutsted for alkohol Klassetrinn Totalt Har aldri drukket alkohol 89,1 78,4 57,1 40,7 65,8 Hjemme 7,3 15,3 22,9 24,8 17,6 Offentlig fest 0,0 0,0 2,4 6,5 2,3 Privat fest 0,0 2,1 7,6 15,4 6,5 Offentlig sted f.eks. i sentrum 0,0 0,0 2,4 4,2 1,7 Annet, spesifiser her 3,6 4,2 7,6 8,4 6,0 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Andelen som aldri har drukket alkohol blir redusert dess eldre ungdommene blir.

15 Tabell 2.6: Debutsted for alkohol i forhold til årstall Debutsted for alkohol År Har aldri drukket alkohol 59,7 65,8 Hjemme 21,0 17,6 Offentlig fest 3,8 2,3 Privat fest 7,0 6,5 Offentlig sted f.eks. i sentrum 2,4 1,7 Annet, spesifiser her 6,1 6,0 Totalt 100,0 100,0 N Tabell 2.6 viser at det under årets kartlegging er færre som har drukket alkohol enn ved undersøkelsen som ble gjennomført for ett år siden. Denne spørsmålsformuleringen var annerledes i årene før 2011, slik at tallmaterialet fra 2007 og 2009 ikke er direkte sammenlignbart. I kartleggingen er det spurt etter hvor mange ganger elevene har drukket så mye at de har følt seg beruset. I tabell 2.7 under er alle som har krysset av for at de har vært beruset samlet i en kategori. Ingen av elevene i trinn har vært beruset og i trinn er det totalt 4 som har vært beruset. Når vi kommer over til trinn og enda mer i trinn er det markant flere som har vært beruset. Tabell 2.7: Beruselse i forhold til trinn Beruselse Klassetrinn Totalt Har IKKE kjent seg beruset 100,0 97,9 84,7 71,2 88,1 Har kjent seg beruset 0,0 2,1 15,3 28,8 11,9 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N I tabell 2.8 under har vi sett på dette spørsmålet i forhold til tidligere undersøkelser. Den positive trenden med at det er en lavere andel som har vært beruset fortsetter også i år.

16 8 Tabell 2.8: Beruselse fordelt på år Beruselse År Har IKKE kjent seg beruset 80,3 79,6 85,9 88,1 Har kjent seg beruset 19,7 20,4 14,1 11,9 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 N I tabell 2.9 har vi beregnet et anslag på hvor mange ganger ungdommene har vært beruset. I gjennomsnitt for hele gruppen har de vært beruset 0,6 ganger i alt. Mens det er ingen i trinn som har vært beruset har de i trinn vært beruset litt over en gang i gjennomsnitt. Tabell 2.9: Antall ganger full i gjennomsnitt fordelt på trinn Antall ganger full Klassetrinn Totalt Gjennomsnitt,0,2,9 1,3,6 (N) (193) (190) (170) (212) (765) I tabell 2.10 ser vi omfanget av beruselse de siste årene. Her ser vi at det er en jevn reduksjon, mens ungdommene for fem år siden hadde vært full om lag 1,3 ganger dette tallet halvert nå og ligger på 0,6 ganger. Tabell 2.10: Antall ganger full i gjennomsnitt fordelt på år Antall ganger full År Gjennomsnitt 1,3 1,1,9,6 (N) (740) (759) (695) (765) Drukket alkohol i løpet av de siste fire uker Vi har spurt de elevene som allerede har alkoholdebutert, hvilke typer alkohol de har drukket de fire siste ukene. I tabell 2.11 har vi summert antall typer alkohol. Vi ser totalt at over 90 prosent ikke har drukket i løpet av de siste fire ukene. Det er imidlertid store forskjeller mellom - trinn og de eldste ungdommene.

17 Tabell 2.11: Alkohol brukt de siste 4 ukene fordelt på trinn Drukket alkohol de siste 4 ukene Klassetrinn Totalt Har ikke drukket noe 97,9 95,7 87,7 78,3 90,1 Har drukket 1 til 2 typer alkohol 1,1 3,8 8,4 15,0 6,9 Har drukket 3 eller flere typer alkohol 1,1,5 3,9 6,7 3,0 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N I tabell 2.12 er resultatene for de siste årene presentert. Trenden er at det er markant færre ungdommer som har drukket enn for fem år siden. I 2007 hadde to av fem drukket alkohol de siste fire ukene, mens det nå er under en av ti. Tabell 2.12: Alkohol drukket de siste 4 ukene fordelt på år Drukket alkohol de siste 4 ukene År Har ikke drukket noe 60,8 66,8 86,0 90,1 Har drukket 1 til 2 typer alkohol 20,8 19,6 7,6 6,9 Har drukket 3 eller flere typer alkohol 18,4 13,7 6,5 3,0 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 N Tabell 2.13 viser alkoholforbruk blant elever som har drukket alkohol i løpet av de siste fire uker. Vi har spurt hvilken alkoholtype de har drukket. Tabellen viser hva som er de mest brukte alkoholtypene fordelt på trinn. 22 prosent av klassingene har drukket alkoholholdig cider i løpet av de siste fire ukene. Totalt ser vi at rundt ti prosent har drukket alkoholholdig cider og øl i løpet av de siste fire uker. Cider og øl er mest populært, mens vin er minst populær.

18 10 Tabell 2.13: Type alkohol de siste 4 ukene fordelt på trinn Andelen som har drukket de ulike typene alkohol de siste fire ukene Klassetrinn Totalt Cider 1,6 2,6 12,0 22,1 9,8 Rusbrus,5,5 7,6 12,7 5,3 Øl 3,7 4,8 11,0 16,7 9,1 Vin,5,5 4,9 4,2 2,5 Brennevin,5 6,7 13,4 5,3 Forholdet mellom de ulike typene alkohol er omtrent likedan nå som i tidligere år, men andelen som har smakt på de ulike typene er markant redusert (tabell 2.14). Tabell 2.14: Typer alkohol drukket de siste 4 ukene fordelt på år Drukket alkohol i løpet av de siste 4 År ukene Har drukket cider 26,2 21,4 13,4 9,8 Har drukket rusbrus 18,7 15,5 9,4 5,3 Har drukket øl 26,0 20,7 11,9 9,1 Har drukket vin 14,6 10,6 6,0 2,5 Har drukket brennevin 19,6 15,9 10,2 5, Hjemmebrent Tabell 2.15: Hjemmebrentdrikking fordelt på trinn Drukket hjemmebrent Klassetrinn Totalt Nei, aldri 97,9 95,8 84,6 68,4 86,2 Ja, men bare smakt en slurk 2,1 3,2 8,3 17,5 8,0 eller to Ja, har drukket hjemmebrent 1,1 7,1 14,2 5,8 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Tabell 2.15 indikerer at hjemmebrent fortsatt er tilgjengelig. Svarfordelingen gjør et tydelig «hopp» fra til trinn. Omtrent 30 prosent av 10- klassingene har smakt hjemmebrent, men den største delen av disse har kun smakt en slurk eller to. Totalt har 14 prosent smakt eller drukket hjemmebrent.

19 Tabell 2.16: Hjemmebrentdrikking fordelt på år Noen gang drukket hjemmebrent År Nei, aldri 68,2 73,8 83,0 86,2 Ja, men bare smakt en slurk eller to 13,4 11,3 8,3 8,0 Ja, har drukket hjemmebrent 18,4 14,9 8,7 5,8 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 N Andelen som har drukket hjemmebrent er også redusert betydelig de siste årene, fra at det var over 30 prosent av alle som i 2007 hadde smakt hjemmebrent er det nå nede i 14 prosent (tabell 2.16) Anskaffelse av alkohol På spørsmålet om hvor man vanligvis skaffer seg alkohol svarer de fleste at de har «Fått eller kjøpt av andre ungdommer» (tabell 2.17). Dette spørsmålet er kun besvart av de som har drukket alkohol, og derfor er N-en lav på dette spørsmålet. Ca. 30 prosent har fått fra mor eller far. Det er de yngste elevene som i størst grad tar alkohol hjemme uten lov. Tabell 2.17: Vanligste alkoholkilde fordelt på trinn og år Hvordan alkohol skaffes vanligvis Klassetrinn Totalt 12,5 28,6 40,2 32,7 Fått eller kjøpt av andre ungdommer Tatt hjemme uten lov 31,3 30,6 12,6 19,9 Kjøpt av andre voksne 6,1 6,9 5,8 Kjøper selv 2,0 3,4 2,6 Fått fra mor 25,0 14,3 10,3 10,9 Fått fra søsken 12,5 6,1 13,8 10,9 Fått fra far 75,0 43,8 12,2 12,6 17,3 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N På dette spørsmålet er svaralternativene endret litt over år og er nå mer oppsplittet enn det var i 2007 og 200 Vi har likevel prøvd å sette alle svarene inn i tabell 2.1

20 12 Tabell 2.18: Vanligste alkoholkilde fordelt på trinn og år Hvordan alkohol skaffes vanligvis År Fått eller kjøpt av andre ungdommer 45,4 43,9 43,8 32,7 Fått av mor, far eller søsken (2007) 23,2 Fått av mor eller far (2009) 18,7 Fått fra mor 11,1 10,9 Fått fra far 11,8 17,3 Fått fra søsken 12,6 7,6 10,9 Tatt hjemme uten lov 11,8 15,7 17,4 19,9 Kjøpt av andre voksne 6,4 5,7 7,6 5,8 Kjøper selv 13,2 3,5,7 2,6 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 N Tabell 2.18 viser at andre ungdommer hele tiden har vært og er viktigste kilde for å skaffe seg alkohol. I 2012 er i midlertid nære familiemedlemmer i sum viktigere enn andre ungdommer. N-en viser antall som har besvart dette spørsmålet og en ser at det er markant færre nå enn for noen år siden Drikking blant venner Av tabell 2.19 ser vi at elevene mener at venner drikker mer enn de burde i større grad jo eldre de blir. Det er en markant endring mellom og trinn. Totalt sett er det om lag en av fire som mener noen av vennene drikker mer enn de burde. Tabell 2.19: Drikking blant venner fordelt på trinn Drikker venner og bekjente mer enn de burde Klassetrinn Totalt Ja, nesten alle 0,0 0,5 2,9 2,3 1,4 Ja, nokså mange 0,0 0,5 2,9 15,4 5,1 Ja, men bare noen få 2,1 7,4 25,9 42,1 19,8 Nei, ingen som jeg vet om 97,9 91,6 68,2 40,2 73,7 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N I tabell 2.20 ser en at andelen som angir at de ikke vet om noen som drikker for mye har økt fra 60 prosent i 2007 til om lag 74 prosent i På grunn av en teknisk feil er det ikke mulig å sammenligne tall for dette spørsmålet fra undersøkelsen i 2011.

21 13 Tabell 2.20: Drikking blant venner/bekjente fordelt på år Drikker venner og bekjente mer enn de burde År Ja, nesten alle 2,7 1,7 1,4 Ja, nokså mange 9,5 8,3 5,1 Ja, men bare noen få 28,1 25,6 19,8 Nei, ingen som jeg vet om 59,7 64,4 73,7 Totalt 100,0 100,0 100,0 N Alder for å få lov til å drikke Vi spurte om når elevene fikk lov, eller tror de får lov, til å drikke alkohol for foreldrene (tabell 2.21). Ca. 20 prosent oppgir at de tror de må være år gammel og 44 prosent tror de må være år. Nesten alle ungdommene i trinn tror de minst må bli 18 før de kan få lov til å drikke, mens i trinn er denne andelen blitt redusert til rundt 60 prosent. Tabell 2.21: Alder før en får LOV til å drikke fordelt på trinn Alder før en får LOV til å drikke Klassetrinn Totalt Jeg var/må være år,5 4,2 1,0 Jeg var/må være år,5 2,6 7,1 13,7 6,2 Jeg var/må være år 8,8 14,2 26,8 28,3 19,5 Jeg må være år 51,8 45,8 40,5 38,7 44,2 Jeg må være 20 år eller 11,4 9,5 3,6,9 6,3 eldre før jeg får drikke Jeg får aldri lov 9,3 13,2 4,8 6,1 8,4 Vet ikke 18,1 14,2 13,1 12,3 14,4 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N På dette spørsmålet ble svaralternativene endret med ett år i 2010, derfor kan vi bare sammenligne med svarene i Tabell 2.22 viser at det litt flere nå enn for ett år siden som mener at de minst må bli 18 år før de får drikke alkohol.

22 14 Tabell 2.22: Alder før en får LOV til å drikke fordelt på år Drikker venner og bekjente mer enn de burde År Jeg var/må være år 1,7 1,0 Jeg var/må være år 6,3 6,2 Jeg var/må være år 21,2 19,5 Jeg må være år 39,3 44,2 Jeg må være 20 år eller eldre før jeg får drikke 5,9 6,3 Jeg får aldri lov 9,2 8,4 Vet ikke 16,3 14,4 Totalt 100,0 100,0 N Fått alkohol for å ha med på fest Vi spurte elevene om de hadde fått alkohol av foreldrene, for å drikke hjemme eller for å ha med på fest. Totalt har litt over fem prosent av alle elevene i undersøkelsen fått med alkohol en eller flere ganger fra foreldrene for å ha med på fest (tabell 2.23). Litt over 12 prosent av klassingene har fått med alkohol for å ha med på fest mot ca to prosent i trinn. Tabell 2.23: Fått alkohol for å ha med på fest, fordelt på trinn Fått med alkohol på fest Klassetrinn Totalt Ja, flere enn tre ganger 1,1 3,0 6,1 2,6 Ja, to eller tre ganger 1,2,9,5 Ja, en gang 1,1 2,4 5,2 2,2 Nei, aldri 100,0 97,9 93,5 87,7 94,6 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N I tabell 2.24 ser en svarene på dette spørsmålet i forhold til tidligere kartlegginger. Andelen som en eller flere ganger har fått med alkohol på fest i denne gruppen er nesten halvert fra 2007 (9,3 prosent) til 2012 (5,4 prosent). I 2007 hadde 25 prosent av tiendeklassingene fått med alkohol på fest, mot om lag 12 prosent i 2012.

23 15 Tabell 2.24: Fått med alkohol på fest Fått med alkohol på fest fordelt på år År Ja, flere enn tre ganger 3,2 2,2 1,7 2,6 Ja, to eller tre ganger 1,9 1,7 1,2,5 Ja, en gang 4,2 2,5 2,4 2,2 Nei, aldri 90,7 93,5 94,7 94,6 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 N Fått alkohol hjemme Tabell 2.25 viser om elevene har fått alkohol for å drikke hjemme. Vi ser at totalt har ca. 20 prosent av elevene fått smake alkohol hjemme. Om lag 35 prosent av tiendeklassingene har fått smake alkohol hjemme en eller flere ganger. Tabell 2.25: Fått smake alkohol hjemme, fordelt på trinn Fått smakt alkohol hjemme Klassetrinn Totalt Ja, flere enn tre ganger,5 1,1 7,7 12,7 5,6 Ja, to eller tre ganger,5 1,1 4,8 7,5 3,5 Ja, en gang 11,9 8,4 10,7 14,2 11,4 Nei, aldri 87,0 89,5 76,8 65,6 79,4 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N I tabell 2.26 ser vi at også andelen som har fått smakt alkohol hjemme er redusert de siste fem årene. I 2007 var det 30 prosent av alle ungdommene som hadde fått smakt alkohol hjemme, i 2012 er denne andelen redusert til 20 prosent. Blant klassingene er andelen redusert fra 51 prosent i 2007 til 35 prosent nå i 2012.

24 16 Tabell 2.26: Fått smakt alkohol hjemme Fått smakt alkohol hjemme fordelt på år År Ja, flere enn tre ganger 6,9 7,6 5,6 5,6 Ja, to eller tre ganger 6,9 7,9 5,0 3,5 Ja, en gang 16,2 12,6 13,5 11,4 Nei, aldri 70,0 71,8 75,8 79,4 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 N Foreldrereaksjon på fyll Vi stilte spørsmålet Hvis du drakk deg full (beruset) på en fest og foreldrene/foresatte dine fikk vite det, hva tror du de ville synes om det? Svært få tror at foreldrene mener det er greit å komme hjem beruset, men vi ser at det blir større aksept jo eldre elevene blir (tabell 2.27). Tabell 2.27: Foreldrereaksjon på å være full fordelt på trinn Foreldrereaksjon på å være full Klassetrinn Totalt De ville mislikt det meget 82,4 75,3 56,9 51,9 66,5 sterkt De ville mislikt det 11,4 14,2 24,6 19,8 17,3 De ville trolig mislikt det 5,7 8,9 10,8 20,3 11,7 De ville ikke bry seg særlig,5 1,1 4,2 6,1 3,0 om det De ville synes det var i orden,5 3,6 1,9 1,4 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Dersom vi ser på tabell 2.28 ser vi at trenden på dette spørsmålet er den samme som for flere andre spørsmål, nemlig at foreldrene blir tydeligere og ungdommene har bedre holdninger nå enn for fem år siden.

25 Tabell 2.28: Foreldrereaksjon på å være full fordelt på år Foreldrereaksjon på å være full År De ville mislikt det meget sterkt 61,4 63,0 65,6 66,5 De ville mislikt det 20,3 20,6 19,9 17,3 De ville trolig mislikt det 14,1 12,1 8,9 11,7 De ville ikke bry seg særlig om det 3,5 3,0 4,0 3,0 De ville synes det var i orden,8 1,3 1,6 1,4 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 N

26 18 3. Narkotika Denne undersøkelsen er gjort blant ungdomsskoleelever. Respondentene er altså år, og i de fleste kommuner er det bare noen få, ofte under en prosent, som har brukt de ulike narkotiske stoffene. For å kunne vurdere reliabiliteten (påliteligheten) til slike undersøkelser er det viktig å drøfte evt. over- eller underrapportering. Underrapportering er velkjent når det gjelder selvrapporterende data om rusmidler 1. Årsakene til dette kan være at man ønsker å fremstå som litt bedre enn man egentlig er eller at man er redd for konsekvensene dersom det ble kjent at man brukte ulovlige rusmidler. Imidlertid kan en ha mistanke om at overrapportering er minst like omfattende. Pape og Storvoll har i en artikkel i Nordisk alkohol- og narkotikatidskrift med tittelen Tenåringers bruk av rusmidler som ikke finnes drøftet dette. I deres studie opereres det med spørsmål om bruk av et oppdiktet stoff, og rundt 0,5 prosent av respondentene bekrefter at de har brukt dette oppdiktete stoffet. Videre er det litt over to prosent som hevder å ha blitt tilbudt det oppdiktete stoffet. Pape og Storvoll har sett spesielt på disse og mener at overrapportering kan være et større problem enn underrapportering. Dette gjelder spesielt når det er snakk om stoffer som har en svært liten forekomst. I vårt tilfelle gjelder det nesten alle de narkotiske stoffene, noen som gjør at omfanget blant ungdommene i denne aldersgruppen mest sannsynlig er mindre enn det de selv oppgir. 3.1 Tilbudt narkotika Tabell 3.1 viser at hasj/marihuana samt løsemidler/gasser til sniffing er de narkotiske stoffer flest har blitt tilbudt. Totalt 4,3 prosent av de spurte har blitt tilbudt hasj. I tiende trinn har 7,9 prosent blitt tilbudt hasj. Det som er litt uvanlig er at i forhold til de aller fleste stoffene er det større forekomst i trinn enn i trinn. Det er åtte elever som har krysset av for at de har blitt tilbudt alle stoffene under, seks av disse åtte er klassinger samt at det er en åttendeklassing og en tiendeklassing. Uten at en kan være sikker, kan en kanskje mistenke at enkelte av disse ikke har vært 100 prosent ærlig under utfylling av skjemaet. Vi finner igjen mange de samme elevene på spørsmålet om bruk av narkotika (tabell 3.3), hvor de også her har krysset av for å ha brukt alle stoffene. Dersom 1 Pape og Storvoll henviser i en artikkel i Nordisk alkohol- og narkotikatidskrift til bl.a. Sloan et al

27 det er tilfellet er det grunn til bekymring, men når forekomsten uansett er så pass liten vil en evt. sabotasje fra enkeltelever gi seg store utslag prosentmessig. Tabell 3.1: Tilbud av ulike narkotiske stoffer fordelt på trinn Tilbud av ulike narkotiske stoffer Klassetrinn Totalt Marihuana/hasj 1,0 1,6 6,5 7,9 4,3 Amfetamin,5 4,7 2,8 2,0 Opium,5 4,1 1,4 1,4 Ecstasy 1,1 4,1 1,4 1,6 Narko. med sprøyte,5 4,1 1,9 1,6 Beroligende midler 1,0 1,6 4,7 1,9 2,2 Kokain 1,0 1,1 4,7 1,4 2,0 Andre ulovlige stoffer, f.eks.,5 4,1,9 1,3 GHB Løsemidler el.l. til sniffing 2,1 5,3 5,1 3,1 19 I tabell 3.2 ser en at vi finner igjen den samme trenden knyttet til narkotika som vi fant på alkohol, andelen som er tilbudt de ulike narkotiske stoffene er lavere i 2012 enn de tidligere årene. Tabell 3.2: Tilbudt narkotika fordelt på år Tilbudt ulike narkotiske stoffer År Marihuana/hasj 5,7 7,2 4,0 4,3 Amfetamin 3,5 2,6 2,3 2,0 Opium el.l. 2,4 1,6 1,4 1,4 Ecstasy 1,5 2,1,9 1,6 Narko. med sprøyte 1,9 1,7,7 1,6 Beroligende midle 3,4 4,0 2,3 2,2 Kokain 1,9 2,0 Andre ulovlige narkotiske stoffer 0,6 1,3 f.eks. GHB Løsmidler el.l. til sniffing 3,6 3,1 3.2 Bruk av narkotika Tabell 3.3 viser svarfordelingen på oppgitt bruk av narkotiske stoffer blant alle elevene. Det er marihuana/hasj som er det mest brukte narkotiske stoffet. Totalt har 1,8 prosent av alle elevene oppgitt at de har brukt det. De høyeste andelene er blant elever i det niende trinnet, hvor 3,5 prosent oppgir å ha brukt marihuana/hasj. For alle de narkotiske stoffene, inkl. sniffing, er oppgitt bruk høyere i trinn enn i trinn. Vi har ingen garanti for at elevene

28 20 har avgitt ærlig svar nå de har besvart undersøkelsen, men kanskje kan det være grunn til å anta at overrapporteringen er større enn underrapporteringen, se kap. 3. Tabell 3.3: Bruk av ulike narkotiske stoffer fordelt på trinn Bruk av ulike narkotiske stoffer Klassetrinn Totalt Marihuana/hasj 1,1 3,5 2,8 1,8 Amfetamin,5 3,5,9 1,2 Opium,5 2,9,9 1,0 Ecstasy,5 3,5,9 1,2 Narko. med sprøyte,5 2,4,5 0,8 Beroligende midler,5 1,1 2,9 1,9 1,6 Kokain,5 2,9,9 1,0 Andre ulovlige stoffer, f.eks.,5 2,9,9 1,0 GHB Løsemidler el.l. til sniffing 1,0 1,1 3,5 3,7 2,3 Tabell 3.4 viser fordelingen av bruk av ulike narkotiske stoffer mellom år. Det vi ser gjennomgående i tallene under er at oppgitt bruk for de fleste stoffene er høyere i 2012 enn i de tidligere kartleggingene. På dette spørsmålet, om bruk av narkotika, finner vi ikke den samme positive trenden som vi ser på mange av de andre spørsmål. Tabell 3.4: Brukt narkotika fordelt på år Bruk av ulike narkotiske stoffer År Marihuana/hasj 2,4 3,8 2,1 1,8 Amfetamin 1,9 0,8 1,0 1,2 Opium el.l. 1,4 0,7 0,9 1,0 Ecstasy 0,5 0,8 0,7 1,2 Narko. med sprøyte 0,4 0,3 0,6 0,8 Beroligende midle 1,5 1,4 1,4 1,6 Kokain 0,7 1,3 1,0 Andre ulovlige narkotiske stoffer 0,9 1,0 f.eks. GHB Løsmidler el.l. til sniffing 1,6 2,8 2,1 2,3 Vi har også laget en variabel som oppsummerer bruk av alle de ulike narkotiske stoffene (tabell 3.5). Sniffing er ikke tatt med, og det vi ser da er at antall personer som har oppgitt og brukt ett eller flere stoffer er redusert. Det som er spesielt i år er at det er relativt mange (fem personer) som oppgir å ha brukt alle

29 de ulovlige narkotiske stoffene. I 2012 er det totalt 19 personer som oppgir å ha brukt ett eller flere narkotiske stoffer, i 2007 var dette antallet 30. Tabell 3.5: Brukt narkotika fordelt på år Brukt ett eller flere narkotiske stoffer År (ikke sniffing) Nei 95,9 95,5 96,6 97,5 Ja 4,1 4,5 3,4 2,5 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 N Tilgang på narkotika Vi har spurt elevene om de vet at det foregår salg av narkotika ved skolen. Som vi ser av tabell 3.6 er forskjellene mellom ne mindre på dette spørsmålet enn på enkelte andre. Tabell 3.6: Foregår det kjøp/salg av narkotika på skolen fordelt på trinn Vet du om det foregår salg av narkotika ved din skole Klassetrinn Totalt Ja,5 3,7 6,5 4,7 3,8 Nei 85,5 62,6 62,4 62,6 68,3 Vet ikke 14,0 33,7 31,2 32,7 27,9 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N På dette spørsmålet er det naturlig å kunne forvente at det er større forskjeller mellom skolene enn mellom trinnene. Vi har derfor laget en variabel som går på skole eller skoletype. Alle svarene er samlet i en kategori (Bskole), ungdomsskoleelevene ved Vuku oppvekstsenter (Vuku) er den andre kategorien, mens elevene ved Verdalsøra ungdomsskole (Øra) er den tredje kategorien (tabell 3.7). Her ser vi at det er enkelte forskjeller. Elevene på barneskolene er relativt sikker på at det ikke foregår omsetning av narkotika ved skolen, kun en elev mener at slik omsetning foregår. Ved Vuku oppvekstsenter er det tre prosent som mener at det foregår omsetning av narkotika ved skolen, tre av fire elever er sikker på at det ikke foregår slik omsetning, mens resten ikke vet. På Verdalsøra ungdomsskole er det en andel på seks prosent som mener at det omsettes narkotika ved skolen, her er det en stor andel som ikke vet (37,5 prosent).

30 22 Tabell 3.7: Foregår det kjøp/salg av narkotika på skolen fordelt på skole Vet du om det foregår salg av narkotika ved din skole Klassetrinn Totalt B- Vuku Øra skoler Ja,5 3,0 5,9 3,8 Nei 85,5 73,7 56,6 68,3 Vet ikke 14,0 23,2 37,5 27,9 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 N Dette spørsmålet har blitt stilt i noen år og vi kan derfor sammenligne med tidligere år. I tabell 3.8 ser vi at andelen som mener at det omsettes narkotika er redusert fra kartleggingen i 200 I 2009 var det 6,2 prosent som mente at det foregikk narkotikaomsetning, i 2012 er den andelen redusert til 3,8 prosent. Tabell 3.8: Foregår det kjøp/salg av narkotika på skolen fordelt på år Vet du om det foregår salg av narkotika ved din skole År Ja 6,2 3,9 3,8 Nei 55,9 60,8 68,3 Vet ikke 37,9 35,4 27,9 Totalt 100,0 100,0 100,0 N På spørsmål om elevene tror de klarer å skaffe hasj i løpet av et par dager ser vi at 14 prosent av elevene mener de er i stand til dette (tabell 3.9). Om lag halvparten er sikker på at de ikke vil ha greid å skaffe hasj, mens resten ikke vet. Andelen som mener at de skulle greid å skaffe hasj øker med alderen og det største spranget er mellom elevene på barne- og ungdomsskolen. Tabell 3.9: Skaffe hasj på 2.3 dager fordelt på trinn Skaffe hasj på 2.3 dager Klassetrinn Totalt Ja 3,1 14,7 15,9 22,4 14,2 Nei 65,8 56,3 44,1 40,7 51,6 Vet ikke 31,1 28,9 40,0 36,9 34,2 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N I tabell 3.10 har vi presentert tallene for dette spørsmålet i forhold til de siste kartleggingene. Vi ser at det er en litt lavere andel som nå i 2012 mener at de

31 kan skaffe hasj enn tidligere. Andelen som er sikker på at de ikke kan skaffe hasj er nå på nesten 52 prosent mot at den var på 46 prosent i 200 Tabell 3.10: Skaffe hasj på 2.3 dager fordelt på år Skaffe hasj på 2.3 dager År Ja 17,8 18,0 14,2 Nei 46,1 49,2 51,6 Vet ikke 36,1 32,8 34,2 Totalt 100,0 100,0 100,0 N Vi spurte hvor lett de ulike rusmidlene er å få tak i. Figur 3.1 viser hvor lett elevene mener det er å skaffe de ulike stoffene. En verdi på 1,0 vil si at alle mener at det er svært lett å skaffe vedkommende stoff, mens 4,0 vil si at alle mener at det er svært vanskelig å skaffe stoffet. I figuren under er det regnet ut gjennomsnittet for hvert trinn samt totalt. For tobakk/snus ser vi at klassingene mener at det er ganske vanskelig å skaffe det (3,0). klassingene synes det er litt lettere (2,5), mens klassingene synes det er enda litt lettere (2,2) og klassingene i snitt har tallverdien 1,9 altså ganske lett. Gjennomsnittet for alle er på 2,4. Jo lavere verdi, dess lettere er det å skaffe stoffet. De stoffene som elevene mener er vanskeligst å skaffe er totalt sett hardere narkotiske stoffer (inkl. GHB), tett fulgt av doping, beroligende midler og hasj. Naturlig nok er tobakk og alkohol i den andre enden av skalaen, ettersom dette er lovlige stoffer selv om de ikke skal være tilgjengelig for denne aldersgruppen. Det vi kan se er at totalt sett mener ungdommene at det er like enkelt å skaffe tobakk som alkohol. På dette spørsmålet hadde ungdommene mulighet til å krysse av for Vet ikke, og det er det mellom 30 og 45 prosent som har svart på de ulike stoffene. De som har svart Vet ikke er holdt utenfor når gjennomsnittet ble beregnet.

32 24 Figur 3.1: Tilgjengelighet for ulike stoffer 3.4 Hasj/marihuana Hasj og marihuana er de narkotiske stoffene som er mest brukt og lettest tilgjengelig og vi har derfor behandlet hasj litt spesielt. Tidligere i kapittel 3 har vi sett at det er totalt sett er 1,8 prosent som har brukt hasj og at det er om lag det dobbelte (4,3 prosent) som har blitt tilbudt det. I kartleggingen har vi også spurt etter hvor mange av dine ti nærmeste venner som du tror har brukt hasj. Ved å bruke svarene fra dette spørsmålet kan vi beregne hvor stor andel av vennene som den enkelte tror bruker hasj. I tabell 3.11 ser vi hvor stor prosentandel av vennene sine elevene tror bruker hasj. Som i mange andre spørsmål ser vi også her at andelen øker jo eldre ungdommene er. Totalt sett mener ungdommene at det er 3,1 prosent av vennene som har brukt hasj. Ettersom mange ungdomsskoleelever har eldre venner som kanskje i større grad har brukt hasj kan tallene som fremkommer være korrekt.

33 Tabell 3.11: Andelen venner som en tror bruker hasj fordelt på trinn Andelen venner/bekjente som en tror bruker hasj Klassetrinn Totalt Gjennomsnitt 0,5 1,7 5,1 5,1 3,1 (N) (193) (190) (170) (214) (767) 25 I tabell 3.12 er dette spørsmålet sammenlignet med tidligere kartlegginger, og vi ser at andelen er lavere i 2012 enn tidligere år. Andelen som elevene tror bruker hasj er om lag det dobbelte av andelen som selv rapporterer at de har brukt hasj. I 2012 er forskjellen mellom disse to tallene mindre enn tidligere år. Årsaken til dette vet vi ikke, men årsaken kan kanskje være at omfanget på selvrapportert bruk er litt for høyt. Vi har tidligere i rapporten drøftet at noen få elever i trinn som rapporterer omfattende bruk. Tabell 3.12: Andelen venner som en tror bruker hasj fordelt på år Andelen venner/bekjente som en tror År bruker hasj Gjennomsnitt 5,7 7,2 4,7 3,1 (N) (740) (759) (701) (767) I kartleggingen er det også et spørsmål Hvis du selv fikk anledning til å prøve marihuana eller hasj uten fare for å bli arrestert, ville du da prøve det? Svarene på dette spørsmålet i forhold til trinn er vist i tabell Totalt sier 5,7 prosent at de ville prøvd hasj dersom det ikke hadde noen følger juridisk og 5,1 prosent svarte vet ikke. Nærmere ni av ti ungdommer er klare på at det ønsker de ikke. Andelen som kunne tenkt seg å prøve hasj øker fra en prosent i trinn til nesten tolv i trinn. Tabell 3.13: Lyst til å prøve hasj fordelt på trinn Ønsker å prøve hasj. risikofritt Klassetrinn Totalt Ja 1,0 2,1 7,6 11,7 5,7 Nei 96,4 94,2 81,2 84,6 89,2 Vet ikke 2,6 3,7 11,2 3,7 5,1 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Dersom vi sammenligner årets kartlegging med tidligere år (tabell 3.14) finner vi ikke den samme positive utviklingen på dette spørsmålet som på mange

34 26 andre. I 2007 var det bare 3,5 prosent som hadde lyst til å prøve hasj. I 2007 og 2009 var det om lag et prosentpoeng flere som ønsket å prøve hasj enn som hadde brukt det, i 2012 er det fire prosentpoeng flere som har lyst til å bruke hasj enn som har brukt hasj. Ni av ti er klare på at de ikke ønsker å bruke hasj, og denne andelen har vært den samme hele perioden. Tabell 3.14: Lyst til å prøve hasj fordelt på år Ønsker å prøve hasj. risikofritt År Ja 3,5 4,7 4,0 5,7 Nei 88,8 87,0 90,0 89,2 Vet ikke 7,7 8,3 6,0 5,1 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 N I kartleggingen er det også et spørsmål om hasj bør legaliseres. I tabell 3.15 ser vi svarene på dette spørsmålet i forhold til trinn. Totalt sett er det også på dette spørsmålet ni av ti som er helt klar på at det ikke er ønskelig med noen legalisering. Litt under fire prosent mener at hasj bør legaliseres, mens det er seks prosent som ikke har gjort seg opp noen mening om dette spørsmålet. Også på dette spørsmålet ser vi at de eldste på ungdomsskolen er mer positiv til hasj enn de yngre. Tabell 3.15: Bør narkotika legaliseres fordelt på trinn Bør hasj legaliseres i Norge Klassetrinn Totalt Ja,5 1,6 5,9 6,5 3,7 Nei 94,8 93,2 87,6 85,0 90,1 Vet ikke 4,7 5,3 6,5 8,4 6,3 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Når vi sammenligner med tidligere kartlegginger ser vi at det ikke har skjedd de store endringer i løpet av de siste fem årene (tabell 3.16). Det er nå en litt større andel som er helt klar på at hasj ikke bør legaliseres, mens andelen som ikke har tatt standpunkt er redusert.

35 Tabell 3.16: Bør narkotika legaliseres fordelt på år Bør hasj legaliseres i Norge År Ja 3,8 6,2 4,1 3,7 Nei 85,8 82,6 89,7 90,1 Vet ikke 10,4 11,2 6,1 6,3 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 N Anabole steroider, efedrin og «barbiedop» Tabellene under viser om elevene har brukt forskjellige ulovlige midler som anabole steroider, efedrin eller selvbruningssprøyter, såkalt «barbiedop». Vi ser at dette er lite utbredt, og det er kun få elever som oppgir at de har brukt de ulike stoffene. I tabell 3.17 ser vi at de aller fleste vet hva anabole steroider er og at det er kun en prosent som oppgir å ha brukt det. Den totale andelen som har brukt anabole steroider er den samme blant guttene som blant jentene. Tabell 3.17: Brukt anabole steroider fordelt på trinn Brukt anabole steroider Klassetrinn Totalt Ja,5,5 2,4,9 1,0 Nei 85,5 94,2 92,9 96,2 92,3 Nei, og vet ikke hva det er 14,0 5,3 4,7 2,8 6,7 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Disse spørsmålene har vært med i kartleggingen de siste årene (men ikke i 2007) og det vi ser i tabell 3.18 at det i år er noe færre som oppgir at de har brukt anabole steroider.

36 28 Tabell 3.18: Brukt anabole steroider fordelt på år Brukt anabole steroider År Ja 2,4 1,6 1,0 Nei 88,0 88,8 92,3 Nei, og vet ikke hva det er 9,6 9,6 6,7 Totalt 100,0 100,0 100,0 N Efedrin er det en stor andel som ikke vet hva er (22 prosent). Andelen som har brukt det ligger på 0,8 prosent, og her er det en litt større andel blant guttene (1,0 prosent) enn blant jentene (0,5 prosent) som har brukt det. Tabell 3.19: Brukt efedrin el.l. fordelt på trinn Brukt efedrin el.l. Klassetrinn Totalt Ja,5 1,8,9,8 Nei 69,4 78,4 76,9 82,6 77,0 Nei, og vet ikke hva det er 30,6 21,1 21,3 16,4 22,2 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N I tabell 3.20 ser vi at også bruken av efedrin er redusert i løpet av de siste årene. Tabell 3.20: Brukt efedrin fordelt på år Brukt efedrin el.l. År Ja 2,0 1,3,8 Nei 73,3 73,1 77,0 Nei, og vet ikke hva det er 24,8 25,6 22,2 Totalt 100,0 100,0 100,0 N Bruken av «barbiedop» er ikke omfattende, tabell 3.21 viser at det er under to prosent som har oppgitt å ha brukt det. Vi finner også en liten kjønnsforskjell på dette spørsmålet ved at det er 1,3 prosent av jentene som oppgir å ha brukt det, mens det er 2,3 prosent av guttene. Imidlertid er det noen få gutter i trinn som er årsaken til denne forskjellen, dette er i stor grad de samme guttene som vi har drøftet litt tidligere.

37 Tabell 3.21: Brukt selvbruningssprøyter fordelt på trinn Brukt selvbruningssprøyter Klassetrinn Totalt (barbiedop) Ja 1,0 1,1 3,6 1,9 1,8 Nei 77,2 87,9 87,0 93,9 86,7 Nei, og vet ikke hva det er 21,8 11,1 9,5 4,2 11,5 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Andelen som oppgir å ha brukt selvbruningssprøyter er om lag den samme som i fjor, men litt lavere enn for tre år siden. Tabell 3.22: Brukt selvbruningssprøyter fordelt på år Brukt selvbruningssprøyter (barbiedop) År Ja 2,5 1,7 1,8 Nei 82,7 85,4 86,7 Nei, og vet ikke hva det er 14,8 12,9 11,5 Totalt 100,0 100,0 100,0 N

38 30 4. Andre spørsmål I dette kapitelet har vi samlet de andre spørsmålene som ble stilt i kartleggingen og som ikke gjelder tobakk, alkohol eller narkotika. 4.1 Generelle tilfredshet Vi har ett spørsmål omkring ungdommenes generelle tilfredshet. I tabell 4.1 ser vi at det ikke er store forskjeller mellom trinnene. Det vi kan se er at elevene på barneskolene er mer tilfreds enn elevene på ungdomsskolen. Andelen som oppgir å være utilfreds er i trinn på rundt to prosent, mens den samlet sett er rundt ti prosent på ungdomsskolen. Tabell 4.1: Tilfredshet med livet fordelt på trinn Tilfredshet med livet Klassetrinn Totalt Tilfreds 90,7 80,0 69,6 77,8 79,8 Både/og 7,3 12,6 16,1 13,2 12,2 Utilfreds 2,1 7,4 14,3 9,0 8,0 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N I tabell 4.2 ser vi at det er en større «polarisering» i 2012 enn ved tidligere kartlegginger. Det er i 2012 en større andel som er tilfreds med livet enn i 2007 og 2009, men det er samtidig også en større andel som er utilfreds. Tabell 4.2: Tilfredshet med livet Tilfredshet med livet fordelt på år År Tilfreds 75,0 75,5 79,1 79,8 Både/og 18,1 19,1 15,3 12,2 Utilfreds 6,9 5,4 5,6 8,0 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 N Foreldrenes kjennskap til elevenes venner Av tabell 4.3 ser det ut til at elevene mener at deres foreldre har god oversikt over hvem de er sammen med. Ettersom barneskolene dekker et mindre geografisk område er det ikke overraskende at foreldrene til barneskoleelevene har bedre kjennskap til vennene enn på ungdomsskolen.

39 Tabell 4.3: Kjennskap til vennene fordelt på trinn Foreldrene mine vet godt hvem jeg er sammen med i fritiden Klassetrinn Totalt Stemmer helt 72,5 65,6 58,7 55,2 62,9 Stemmer godt 25,4 28,0 26,3 34,9 28,9 Stemmer noenlunde 1,6 5,8 12,0 7,1 6,4 Stemmer ikke særlig godt,5 2,4 2,4 1,3 Stemmer ikke i det hele tatt,5,6,5,4 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N I tabell 4.4 ser vi at elevene mener at foreldrene har bedre kjennskap til vennene enn tidligere. Tabell 4.4: Kjennskap til vennene fordelt på år Foreldrene mine vet godt hvem jeg er År sammen med i fritiden Stemmer helt 53,4 51,6 54,8 62,9 Stemmer godt 32,7 31,8 33,7 28,9 Stemmer noenlunde 10,3 13,2 9,1 6,4 Stemmer ikke særlig godt 2,0 2,2 1,6 1,3 Stemmer ikke i det hele tatt 1,6 1,2,9,4 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 N Nære voksne å snakke med De siste årene har vi hatt med et spørsmål som går på om ungdommene har noen nære voksne å drøfte eventuelle problemer med. I tabell 4.5 ser vi svarene på dette spørsmålet sett i forhold til trinn. Tabellen viser at de fleste har nære voksne å drøfte eventuelle problemer med, og om lag halvparten mener at de kan drøfte problemer med foreldrene. Elevene i trinn avviker igjen litt fra de andre, ved at andelen som kan drøfte problemer med foreldrene er markant lavere der enn i de andre trinnene. elevene er også de som har en størst andel (10 prosent) som ikke har noen å drøfte eventuelle problemer med.

40 32 Tabell 4.5: Nære voksne å snakke med fordelt på trinn Dersom du har problemer du ønsker å ta opp med voksne. Synes du at du har slike voksne og i tilfelle hvem? Nei og har ikke følt behov for det Klassetrinn Totalt 25,9 28,0 37,1 33,5 31,0 Nei 2,6 5,3 10,2 7,5 6,3 Ja, med foreldrene 63,7 52,9 33,5 43,4 48,8 Ja, med lærer eller andre på 2,6 4,8 4,8 6,6 4,7 skolen Ja, med andre voksne 3,6 6,3 10,2 6,1 6,4 Annet, spesifiser her 1,6 2,6 4,2 2,8 2,8 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N I tabell 4.6 ser vi at andelen som oppgir å ikke ha noen å drøfte eventuelle problemer med er redusert i 2012 (6,3 prosent) fra 2009 (12 prosent), i forhold til i fjor er det en økning (4,5 prosent). Tabell 4.6: Nære voksne å snakke med fordelt på år Dersom du har problemer du ønsker å ta opp med År voksne. Synes du at du har slike voksne og i tilfelle hvem? Nei og har ikke følt behov for det 31,7 28,2 31,0 Nei 12,0 4,5 6,3 Ja, med foreldrene 43,5 53,7 48,8 Ja, med lærer eller andre på skolen 2,4 4,5 4,7 Ja, med andre voksene 5,9 5,9 6,4 Annet, spesifiser her 4,5 3,2 2,8 Totalt 100,0 100,0 100,0 N Doping Det er nå tatt inn noen få spørsmål knyttet til doping. Svarene på disse spørsmålene er vist i tabellene under. Tabell 4.7 viser at det er svært få som er tilbudt doping.

41 Tabell 4.7: Tilbudt doping fordelt på trinn Tilbudt doping Klassetrinn Totalt Ja 0,0 1,1 1,8 0,5 0,8 Nei 96,9 97,4 91,4 96,7 95,7 Vet ikke 3,1 1,6 7,1 2,8 3,5 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N I tabell 4.8 ser vi andelen som oppgir å kunne tenkt seg å bruke doping. Tabellen viser at det er flere som kunne tenkt seg å bruke doping enn som er tilbudt det, men andelen er relativt lav (rundt 3-4 prosent på ungdomsskolen). Andelen som klart tar avstand fra dopingbruk er totalt sett på rundt 90 prosent, og igjen er det klassingene som utmerker seg på en litt negativ måte. Tabell 4.8: Lyst til å bruke doping fordelt på trinn Lyst til å bruke doping Klassetrinn Totalt Ja 1,6 3,2 3,0 4,2 3,0 Nei 95,9 90,5 84,6 90,1 90,4 Vet ikke 2,6 6,3 12,4 5,7 6,5 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N I tabell 4.9 ser vi svarene på spørsmålet om ungdommene kjenner noen som bruker doping. Vi ser at kun 2,9 prosent svarer at de kjenner noen som bruker doping. Andelen er ikke overraskende litt høyere dess eldre ungdommene er. Tabell 4.9: Bekjente som bruker doping fordelt på trinn Bekjente som bruker doping? Klassetrinn Totalt Ja 1,6 1,1 3,0 5,7 2,9 Nei 90,7 92,6 89,9 85,8 89,7 Vet ikke 7,8 6,3 7,1 8,5 7,5 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N I tabell 4.10 ser vi svarene på spørsmålet om ungdommene har kjennskap til bivirkningene ved bruk av doping. Generelt virker det som om kunnskapen knyttet til dopingbruk er relativt liten, ettersom over 80 prosent ikke har kjennskap til disse bivirkningene. Blant klassingene er kunnskapen litt bedre ved at 23 prosent er klar over bivirkningene.

42 34 Tabell 4.10: Kjennskap til bivirkninger ved bruk av doping fordelt på trinn Kjennskap til bivirkninger ved bruk Klassetrinn Totalt av doping? Ja 4,1 8,9 10,7 22,6 11,9 Nei 89,1 86,8 81,1 71,7 81,9 Vet ikke 6,7 4,2 8,3 5,7 6,2 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Foreldrenes alkoholvaner I tabell 4.11 ser vi hvordan ungdommene oppfatter at foreldrenes alkoholvaner er. Tabell 4.11: Foreldrenes alkoholvaner fordelt på trinn Foreldrenes alkoholvaner Klassetrinn Totalt Drikker ikke alkohol 17,7 15,9 7,8 10,0 12,9 Drikker alkohol noen få 33,9 21,7 24,7 24,2 26,1 ganger i året (sjeldnere enn 1 gang Drikker alkohol omlag ,2 25,4 24,7 26,1 23,4 ganger pr mnd Drikker alkohol omlag 1 gang 16,7 19,6 24,1 27,0 21,9 pr uke Drikker alkohol flere ganger 1,0 3,2 6,6 7,6 4,6 pr uke Vet ikke 13,5 14,3 12,0 5,2 11,1 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Andre spørsmål På slutten av spørreskjemaet er det framsatt fire påstander som elevene er bedt om å ta stilling til. Den første påstanden går på om ungdommene ofte snakker med foreldrene som ting de er opptatt av. I tabell 4.12 vi at de aller fleste snakker med foreldrene om ting som opptar dem.

43 Tabell 4.12: Kontakten med foreldrene fordelt på trinn Jeg snakker ofte med foreldrene Klassetrinn Totalt mine om ting jeg er opptatt av Stemmer helt 43,8 37,2 34,1 35,1 37,6 Stemmer litt 45,8 40,4 46,1 47,4 45,0 Stemmer ikke 5,7 16,5 10,8 15,2 12,1 Vet ikke 4,7 5,9 9,0 2,4 5,3 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Den andre påstanden går på om foreldrene er interessert i skolearbeidet til ungdommene. I tabell 4.13 vi at de fleste foreldrene er svært interessert i skolearbeidet til ungdommene. Tabell 4.13: Interesse blant foreldrene for skolearbeidet fordelt på trinn Foreldrene mine er interessert i Klassetrinn Totalt skolearbeidet mitt Stemmer helt 77,1 80,9 74,3 70,6 75,6 Stemmer litt 17,7 14,9 16,2 21,2 17,7 Stemmer ikke 2,6 2,1 2,4 5,7 3,3 Vet ikke 2,6 2,1 7,2 2,4 3,4 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Den tredje påstanden går på om elevenes bruk av sosiale medier forstyrrer skolegangen. I tabell 4.14 ser vi at de fleste mener at bruken av f.eks. Facebook ikke forstyrrer skolearbeidet. Imidlertid er det om lag 40 prosent i og trinn som mener at bruken av sosiale medier påvirker skolearbeidet. Tabell 4.14: Bruk av sosiale medier forstyrrer elevenes skolegang fordelt på trinn Min bruk av sosiale medier Klassetrinn Totalt forstyrrer skolegangen min Stemmer helt 2,6 5,3 6,0 11,8 6,6 Stemmer litt 10,4 25,0 31,7 27,5 23,5 Stemmer ikke 78,6 64,4 52,7 55,5 62,9 Vet ikke 8,3 5,3 9,6 5,2 7,0 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N

44 36 Den fjerde og siste påstanden går på om elevenes bruk av dataspill forstyrrer skolegangen. I tabell 4.15 vi at de fleste mener at dataspill ikke forstyrrer skolearbeidet. I og trinn er det imidlertid over 20 prosent som mener at dataspill påvirker skolearbeidet. Tabell 4.15: Bruk av dataspill forstyrrer elevenes skolegang fordelt på trinn Min bruk av dataspill forstyrrer Klassetrinn Totalt skolegangen min Stemmer helt 1,0 4,8 8,4 7,6 5,4 Stemmer litt 9,9 13,3 14,4 19,4 14,4 Stemmer ikke 81,8 76,1 65,3 69,2 73,2 Vet ikke 7,3 5,9 12,0 3,8 7,0 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N

45 Referanser Hellevik, Ottar Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Universitetsforlaget, Oslo Pape, Hilde og Storvoll, Elisabet E «Tenåringers bruk av rusmidler som ikke finnes. En studie av falske positiv». I Nordisk alkohol- og narkotikatidsskrift 23:2-3. Solbakk, Nina og Nossum, Gunnar Ruskartlegging i Verdal høsten Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant,,, og klassingene i Verdal kommune. Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer 37

46 38 Vedlegg 1: Spørreskjema Ruskartlegging - Verdal kommune 2012

47 Vedlegg 1: Spørreskjema: Ruskartlegging - Verdal kommune 2012 Verdal kommune ønsker å se hvordan rusbruksituasjonen er i kommunen i dag. De siste årene er det også blitt gjennomført kartlegginger og kommunen ønsker å sammenligne med disse. I skjemaet spør vi etter hvilken skole du går på. Vi kommer IKKE til å presentere resultatene splittet opp på skole, vi ønsker kun å finne svarprosenten for de ulike skolene. Du bør IKKE bruke "Tilbake"knappen, det kan føre til at du må starte på nytt! Alle svar vil bli behandlet konfidensielt og resultatene vil bli presentert slik at det IKKE er mulig å kjenne igjen ditt svar! På forhånd takk! Eventuelle spørsmål kan stilles til Gunnar Nossum ( el ved Trøndelag Forskning og Utvikling AS.

48 1. Brukernavn (se brevet du har fått!) 2. Hvilken skole går du på? Garnes skole Leksdal skole Ness skole Stiklestad skole Verdalsøra barneskole Vinne skole Volden skole Ørmelen skole Vuku barne- og ungdomsskole Verdalsøra ungdomsskole 3. Hvilket trinn går du i? 4. Er du gutt eller jente? Jente Gutt 5. Hvor gammel er du? 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 6. Hvor var du første gang du drakk? (Gjelder ALLE typer alkohol) Har ALDRI drukket alkohol Hjemme Offentlig fest Privat fest Offentlig sted f.eks. i sentrum Annet, spesifiser her Hvor mange ganger har du i løpet av de siste 4 ukene drukket mer enn et par slurker: Ingen 1 gang 2-3 ganger 4-5 ganger mer enn 5 ganger Alkoholholdig cider Rusbrus Øl Vin Brennevin Siste gang du drakk alkohol, hvor mye drakk du da? Drakk ikke dette Mindre enn en boks/flaske Ca. en boks/flaske 2-3 bokser/flasker Mer enn tre bokser/flasker Alkoholholdig cider Rusbrus Øl Siste gang du drakk alkohol, hvor mye drakk du da? Drakk ikke dette Ett glass To glass Tre glass Mer enn tre glass Vin Brennevin

49 Har du noen gang drukket hjemmebrent? Nei, har aldri drukket hjemmebrent Ja, men bare smakt en slurk eller to Ja, har drukket hjemmebrent 11. Hvor gammel var du første gang du drakk så mye alkohol at du ble full? (Tydelig kjente deg beruset) Under 12 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år 19 år 12. Omtrent hvor mange ganger har du drukket så mye alkohol at du har vært full? (Tydelig har kjent deg beruset) Har ALDRI drukket så mye 1 5 ganger 6 10 ganger ganger ganger Mer enn 40 ganger 13. Hvordan har du VANLIGVIS skaffet deg alkohol? Kjøpt selv (fra butikk eller Vinmonopolet) Fått av mor Fått av far Fått/kjøpt av søsken Tatt hjemme uten lov Fått eller kjøpt av andre ungdommer Kjøpt av andre voksne Ikke vært aktuelt Annet, spesifiser her 14. Har du noen gang kommet opp i vanskeligheter av noe slag fordi du har drukket alkohol? (Her kan du sette flere kryss) Uvennskap eller krangel Slagsmål Problemer på skolen Problemer hjemme Ulykker eller skader Prøvd narkotika Nei, aldri Annet, spesifiser her 15. Synes du dine jevnaldrende venner drikker mer alkohol enn de burde? Ja, nesten alle Ja, nokså mange Ja, men bare noen få Nei, ingen som jeg vet om 16. Ta stilling til spørsmålene under Ja Nei Vet ikke Mener du at marihuana og hasj bør kunne selges fritt her i landet? Hvis du selv ønsket å få tak i litt marihuana eller hasj, tror du da du ville klare å skaffe stoffet i løpet av 2-3 dager? Hvis du selv fikk anledning til å prøve marihuana eller hasj uten fare for å bli arrestert, ville du da prøve det? Vet du om det foregår kjøp/salg av narkotika ved din skole?

50 1 Omtrent hvor mange av dine 10 nærmeste venner eller bekjente tror du har prøvd marihuana eller hasj? Ingen 1 av 10 2 av 10 3 av 10 4 av 10 5 av 10 6 av 10 7 av 10 8 av 10 9 av 10 ALLE 1 Er du noen gang blitt tilbudt noen av disse stoffene? Ja Nei Har aldri hørt om dette stoffet Marihuana, hasj Amfetamin («speed») eller liknende oppkvikkende stoffer Heroin eller andre morfinliknende stoffer Ecstasy Kokain Narkotiske stoffer med sprøyte Beroligende midler (f.eks. Valium, Vival, Stesolid, Rohypnol) uten at det har vært foreskrevet av lege Andre ulovlige narkotiske stoffer, f.eks. GHB Løsemidler, gasser eller lignende for bruk til «Sniffing» 1 Har du noen gang prøvd/brukt noen av disse stoffene? Aldri 1 gang 2-3 ganger 4-5 ganger Marihuana, hasj Amfetamin («speed») eller liknende oppkvikkende stoffer Heroin eller andre morfinliknende stoffer Ecstasy Kokain Narkotiske stoffer med sprøyte flere enn 5 ganger Beroligende midler (f.eks. Valium, Vival, Stesolid, Rohypnol) uten at det har vært foreskrevet av lege Andre ulovlige narkotiske stoffer, f.eks. GHB Løsemidler, gasser eller lignende for bruk til «Sniffing» 20. Har du noen gang brukt disse stoffene? Ja Nei Nei, og vet ikke hva det er - doping f.eks. anabole steroider for å bygge muskulatur? - ulovlige midler som f.eks. efedrin? - selvbruningssprøyter (barbiedop)? 21. Hvor lett ville det være for deg å få tak i følgende rusmidler? Veldig lett Lett Vanskelig Veldig vanskelig Vet ikke Tobakk/Snus Alkohol (Øl/cider/rusbrus/vin/sprit) Sniffestoffer (lim, lightergass el.l.) Marihuana, hasj Harde narkotiske stoffer (Heroin, ecstasy, kokain, amfetamin el.l) Beroligende midler (f.eks. Valium, Vival, Stesolid, Rohypnol) uten at det har vært foreskrevet av lege GHB eller annet ulovlig rusmiddel Anabole steroider/doping

51 22. Anabole steroider Ja Nei Vet ikke Har du noen gang blitt tilbudt anabole steroider? Dersom du blir tilbudt anabole steroider for å bli fysisk sterkere og få bedre utseende, ville du da brukt det? Kjenner du noen som bruker anabole steroider? Kjenner du til bivirkningene ved bruk av anabole steroider? 23. Har du i løpet av de siste fire uker kommet opp i vanskeligheter fordi du har brukt narkotiske stoffer? (Her kan du sette flere kryss) Uvennskap eller krangel Slagsmål Problemer på skolen Problemer hjemme Ulykker eller skader Nei, aldri Annet, spesifiser her 24. Bruker du snus? Nei, jeg har aldri brukt snus Ja, jeg har brukt snus tidligere men har sluttet nå Ja, jeg har brukt snus men bare enkelte ganger Ja, jeg bruker snus daglig 25. Røyker du tobakk? Nei, jeg har aldri røykt Jeg har prøvd å røyke, men har sluttet helt nå Ja, jeg har røykt daglig, men jeg har sluttet helt nå Ja, jeg røyker, men ikke daglig Ja, jeg røyker daglig 26. Hvor mange sigaretter røyker du pr dag? 0-5 pr dag 6-10 pr dag pr dag pr dag Over 20 pr dag 2 Mange mener det er vanskelig å være ung. Alt tatt i betraktning, hvor tilfreds eller utilfreds vil du si du er med livet ditt for tiden? Hvor gammel må du være (eller var du) før foreldrene gir deg lov til å drikke alkohol? år år år år 20 år eller eldre Jeg får aldri lov Vet ikke 2 Har det hendt at dine foreldre/foresatte har gitt deg vin, øl eller andre alkoholholdige drikker hjemme? Ja, flere enn tre ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri 30. Har det hendt at dine foreldre/foresatte har gitt deg vin, øl eller andre alkoholholdige drikker til å ha med på fest? Ja, flere enn tre ganger Ja, to eller tre ganger

52 Ja, en gang Nei, aldri 31. Hvis du drakk deg full (beruset) på en fest og foreldrene/foresatte dine fikk vite det, hva tror du de ville synes om det? De ville mislikt det meget sterkt De ville mislikt det De ville trolig mislikt det De ville ikke bry seg særlig om det De ville synes det var i orden 32. Mine foreldre/foresatte vet godt hvem jeg er sammen med i fritiden Stemmer helt Stemmer godt Stemmer noenlunde Stemmer ikke særlig godt Stemmer ikke i det hele tatt 33. Dersom du har problemer som du ønsker å ta opp med voksne. Synes du at du har voksne å snakke med og i tilfelle hvem? Nei, og har ikke følt behov for det Nei, føler at jeg ikke har noen Ja, med foreldrene Ja, med lærer eller andre på skolen Ja, med andre voksene Annet, spesifiser her 34. Har eller har du hatt fast kjæreste? Ja, har fast kjæreste nå Ja, men ikke nå Nei 35. Alder på nåværende eller siste kjæreste? Velg ett av alt. under 12 år 17 år 13 år 18 år 14 år 19 år 15 år 20 år 16 år 21 år eller elder 36. Hvordan tror du dine foreldres/foresattes forhold til alkohol er? Drikker ikke alkohol Drikker alkohol noen få ganger i året (sjeldnere enn 1 gang pr mnd) Drikker alkohol omlag 1-3 ganger pr mnd Drikker alkohol omlag 1 gang pr uke Drikker alkohol flere ganger pr uke Vet ikke 3 Hvor godt stemmer disse påstandene? Stemmer helt Stemmer litt Stemmer Vet ikke ikke Jeg snakker ofte med foreldrene mine om ting jeg er opptatt av Foreldrene mine er interessert i skolearbeidet mitt Min bruk av sosiale medier (f.eks. Facebook) forstyrrer skolegangen min Min bruk av dataspill forstyrrer skolegangen min

53 Ruskartlegging Verdal 2012 av Trøndelag Forskning og Utvikling Gunnar Nossum 1

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

Ruskartlegging i Horten

Ruskartlegging i Horten Ruskartlegging i Horten 2007 Tabeller og sammendrag Robert Bye 2007 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger ved Borre, Holtan og Orerønningen,

Detaljer

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i Tjøme kommune

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

: Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012

: Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012 www.tfou.no Rapport 2012:14 Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012 Gunnar Nossum Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no Rapport 2012:14 ISBN:

Detaljer

Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum

Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum www.tfou.no Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum Notat 2010:11 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Detaljer

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum www.tfou.no Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum Notat 2010:6 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 06.03.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200,

Detaljer

Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Haram kommune i 2006

Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Haram kommune i 2006 Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Haram kommune i 2006 Gunnar Nossum Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2006 Tittel : Forfatter UNGDOM OG

Detaljer

Prosjektnavn : Ungdomsundersøkelsen i Vefsn 2011

Prosjektnavn : Ungdomsundersøkelsen i Vefsn 2011 www.tfou.no Arbeidsnotat 2011:10 Ungdomsundersøkelse i Vefsn i 2011 Håkon Sivertsen Arbeidsnotat 2011:10 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no ISSN: 0809-9634 Kongensgt.

Detaljer

Ruskartlegging Verdal 2009

Ruskartlegging Verdal 2009 1 Ruskartlegging Verdal 2009 Kartlegging av rusbruken blant 7. 10. klassingene i Verdal høsten 2009. Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2010:1 2 Tittel : RUSKARTLEGGING VERDAL 2009. Kartlegging

Detaljer

Ungdom og rus - Steinkjer 2005

Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Steinkjer kommune i 2005 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2005:3 Tittel : Forfatter UNGDOM OG RUS STEINKJER

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Innherred samkommune i 2004 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2004:7 Bruk av rusmidler blant unge

Detaljer

Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009. Håkon Sivertsen. mobbing

Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009. Håkon Sivertsen. mobbing Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009 Håkon Sivertsen mobbing Arbeidsnotat 2010:5 Tittel Forfatter : KARTLEGGING AV RUS OG DIGITAL MOBBING BLANT UNGDOM I VERRAN 2009 : Håkon

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 06.03.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200,

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004 Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004 Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2004 Bruk av rusmidler

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003

Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003 Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003 Anders Sønstebø Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel : BRUK AV RUSMIDLER

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002 Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002 Karen Elisabeth Rotmo Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel Forfattere

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler U-skole Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 5 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 6 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler VGS Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008

Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008 Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Eidsvoll- og Hurdal kommune i 2008 Gunnar Nossum Notat 2008:3 Ungdomsundersøkelse Eidsvoll

Detaljer

Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen

Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen Arbeidsnotat 2010:2 Tittel Forfatter : HOLDNINGER TIL TRAFIKK, FART OG RUS BLANT UNGDOM I STEINKJER 2009 : Håkon Sivertsen

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2009-2010 En undersøkelse i alle 10. klassene og 2. trinn ved Mandal videregående skole. Ann Opheim Jørgensen Versjon: 06.11.2009 Innhold Sammendrag

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling...

2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling... 1. Om undersøkelsen...4 Innledning...4 Generelt om undersøkelsen...4 Frivillighet og anonymitet...4 Sammenligningsgrunnlag...5 Presentasjon av resultater...5 1.1. Del 1 Ungdomstrinnet...5 1.2. Del 2 Videregående

Detaljer

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Gunnar Nossum Nord-Trøndelagsforskning Steinkjer 2000 Tittel Forfatter : SKOLEFRITIDSORDNINGEN

Detaljer

Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN 2010

Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN 2010 Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN WWW.BERGENSKLINIKKENE.NO ...4...5...6... 6...7... 7... 7...8... 8...... 12... 13... 14... 15... 16... 17... 18... 19... 22... 23...

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Foreldrekonferanser november 2016

Foreldrekonferanser november 2016 Foreldrekonferanser november 2016 Hvordan kan vi sammen støtte ungdommens læring og utvikling? Vi er kjempestolte av elevene våre! Ny rekord Nairobi-prosjektet! Innspill fra foreldremøtet vg1 og vg2 i

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller

Detaljer

RUSVANER BLANT UNGDOM

RUSVANER BLANT UNGDOM HELSE OG SOSIAL RISK - rustjenesten RUSVANER BLANT UNGDOM Skoleåret 2005-2006 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Gjennomført av Bearbeidelse ved Kjell Th. Adolfsen HOVEDFUNN Nedgang i bruk

Detaljer

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt?

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt? seminar Kristiansand. november Noen tall fra Rusvaner blant ungdom Tiende trinn skole 7- v / Kjell Th. Adolfsen 1 9 7 3 99 Gutter Jenter Totalt Henger alt sammen med alt? Bor sammen med Mor og far kommer

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende utsagn

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006

Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006 Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006 Marte K. Ødegård Lund Astrid Skretting Karl Erik Lund SIRUS rapport nr. 8/2007 Statens institutt for

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 70 Svarprosent: 96% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 4014 Svarprosent:

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (ungdomsskolen)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014

Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014 HELSE OG SOSIAL Oppfølgingstjenester Informasjons- og forebyggingsteamet Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Hovedfunn Ytterligere reduksjon i bruk

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 2008

Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 2008 Tord Finne Vedøy og Astrid Skretting Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 28 SIRUS-Rapport nr. 5/29 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 29 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

Interkommunal ruskartlegging 2010-2011

Interkommunal ruskartlegging 2010-2011 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal ruskartlegging 2010-2011 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på 2.kl

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER

BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER Resultater fra den norske delen av de europeiske skoleundersøkelsene ESPAD 1995, 1999 og 2003 Astrid Skretting Elin K. Bye SIRUS rapport nr. 5/2003 Statens

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007 Ungdom og rusmidler i Stord kommune 27 En undersøkelse i Stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og

Detaljer

Ungdom og rusmidler i etne 2009

Ungdom og rusmidler i etne 2009 erik iversen og randi Vartdal Knoff Ungdom og rusmidler i etne 29 en undersøkelse i etne kommune om bruk av rusmidler blandt elever i ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Risør og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 () / uke 11 13 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 258 () / 242 () Komitemøte 9. juni Svarprosent: 90 () / 89 () UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Noen foreløpige resultater fra Ung i Norge 2002 :

Noen foreløpige resultater fra Ung i Norge 2002 : Noen foreløpige resultater fra Ung i Norge 2002 : Ingeborg Rossow, NOVA 24. oktober 2002 Ung i Norge 2002 er en spørreskjemaundersøkelse som ble gjennomført i februar 2002 blant et nasjonalt representativt

Detaljer

A. Bakgrunnsopplysninger

A. Bakgrunnsopplysninger 1 A. Bakgrunnsopplysninger 1. Kjønn 2. Alder (1) Mann (2) Kvinne år 3. Sivilstand (1) Enslig (2) Samboer (3) Gift (4) Separert/skilt (5) Enke/enkemann (6) Registrert partnerskap 4. Hvilket fylke betrakter

Detaljer

Ungdom og bruk av tobakk

Ungdom og bruk av tobakk Nye tall om ungdom Ungdom og bruk av tobakk Tormod Øia T emaet for denne artikkelen er ungdoms bruk av tobakk nærmere bestemt røyk og snus. Kort: Hvor mange ungdommer røyker og bruker snus, og i hvilken

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Tidspunkt: Uke 16-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 727 Svarprosent: 94% Skole Er du enig

Detaljer

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten?

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten? Ungdataundersøkelsen - Verdal Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) 496 Hva er svarprosenten? 91 % Hvem står bak Ungdata? Antall gutter og jenter på ulike klassetrinn som besvarte

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012

UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012 UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012 Sentrum sett fra Lilleskåla Resultater fra Bekkevoll, Bergmo, Skjevik og Vågsetra Undersøkelsen er gjennomført i et samarbeid

Detaljer

Bergen, 01.11. 2007. Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 01.11. 2007. Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene har våren 27 gjennomført undersøkelser blant skoleungdommer fra fire kommuner i Hordaland; Fitjar, Fusa, Stord og Voss. Vi har tidligere gjennomført tilsvarende undersøkelser

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 RAPPORT 2011 Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 En undersøkelse i Askøy kommune om bruk av rusmidler på 8. og 10. klassetrinn og 2. år på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Kompetansesenter

Detaljer

Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen

Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen Foreldre er de viktigste forebyggerne Tips til deg som har ungdommer i huset Foreldre har stor innflytelse på ungdommens

Detaljer

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på

Detaljer

Bergen, 10. mars Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 10. mars Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i oktober 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Årdal kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til

Detaljer

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg:

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg: VEDLEGG Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting Innhold i vedlegg: Side Konsentrere deg om skolefag 1 Motstå press fra jevnaldrende om å drikke øl, vin eller sprit 2

Detaljer

Nettrapport SIRUS januar 2008 Narkotikasituasjonen i kommunene

Nettrapport SIRUS januar 2008 Narkotikasituasjonen i kommunene Nettrapport SIRUS januar 2008 Narkotikasituasjonen i kommunene 2002-2006 Basert på informasjon fra helse- og sosialetaten og politiet Marte Ødegård Lund 1 og Ellen J. Amundsen 2 Innledning Det er sentralt,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport svarfordeling Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN (UNGDATA 2011) RAPPORT 2011. Gran kommune

UNGDOMSUNDERSØKELSEN (UNGDATA 2011) RAPPORT 2011. Gran kommune - UNGDOMSUNDERSØKELSEN (UNGDATA 211) RAPPORT 211 Gran kommune Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Psykisk Helsevern, Avd. for rusrelatert Psykiatri og Avhengighet, Kompetansesenter rus region øst, Postboks

Detaljer

Astrid Skretting. BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995

Astrid Skretting. BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995 Astrid Skretting BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995 BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016 Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 174 Svarprosent: 90 Standardrapport svarfordeling (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi,

Detaljer

Ungdom og rusmidler 2004. En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 10. klassingers bruk av rusmidler.

Ungdom og rusmidler 2004. En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 10. klassingers bruk av rusmidler. Ungdom og rusmidler 24 En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 1. klassingers bruk av rusmidler. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forskningsavdelingen, i forbindelse med AlkoKutts avogtil program.

Detaljer

Bergen, 12. januar Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 12. januar Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i begynnelsen av mai 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Fusa kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen

Detaljer

UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 2008

UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 2008 Erik Iversen, Arvid Skutle, Anne Bolstad og Randi V. Knoff UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 8 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og. klassingers forhold til rusmidler Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 4014 Svarprosent: 82% Skole

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Voss 2010

Ungdom og rusmidler i Voss 2010 RAPPORT 2011 Ungdom og rusmidler i Voss 2010 En undersøkelse i Voss kommune om bruk av rusmidler blant elever i ungdomsskolen og videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Kompetansesenter

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Bergen, 22. oktober Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 22. oktober Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i mai 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Fitjar kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til videregående

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport kjønn Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære

Detaljer

Ung i Oslo 2012: ende 32,2 prosent har begge foreldrene født f

Ung i Oslo 2012: ende 32,2 prosent har begge foreldrene født f Ung i Oslo 2012: Svarprosent 72 Utvalg i underkant av 10 000 Niende, tiende og første f videregående ende 32,2 prosent har begge foreldrene født f i et annet land. Disse betegnes som unge med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Røykjer du? Prosent. Aldri + før. < 1 gong i veka. Kvar veke men ikkje kvar dag Dagleg. KoRus vest Bergen,, 2017

Røykjer du? Prosent. Aldri + før. < 1 gong i veka. Kvar veke men ikkje kvar dag Dagleg. KoRus vest Bergen,, 2017 Rusmiddelbruk Prosent Røykjer du? 9 8 7 6 5 4 3 2 Aldri + før < 1 gong i veka Kvar veke men ikkje kvar dag Dagleg KoRus vest Bergen,, 217 Prosent Bruker du snus? 9 8 7 6 5 4 3 2 Aldri + før < 1 gong i

Detaljer

Rapport Kompetansesenter rus Midt-Norge

Rapport Kompetansesenter rus Midt-Norge Rapport Kompetansesenter rus Midt-Norge Russituasjonen blant ungdom i Nord-Trøndelag Kompetansesenter rus - Midt-Norge (KoRus) Er ett av syv regionale kompetansesentre for rusfeltet i Norge. Vi arbeider

Detaljer

Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge - hovedfunn fra SIRUS befolkningsundersøkelse i 2012

Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge - hovedfunn fra SIRUS befolkningsundersøkelse i 2012 SIRUS SIRUS RAPPORT 6/213 Elin K. Bye, Ellen J. Amundsen og Marianne Lund Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge - hovedfunn fra SIRUS befolkningsundersøkelse i 212 Statens institutt

Detaljer