Ungdom og rusmidler i Askøy 2010

Transkript

1 RAPPORT 2011 Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 En undersøkelse i Askøy kommune om bruk av rusmidler på 8. og 10. klassetrinn og 2. år på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet ISBN

2 Kompetansesenter rus region vest Bergen er ett av syv regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge, med regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidsområder er innen forebygging, tidlig intervensjon og styrking av kompetanse i arbeid med rusmiddelavhengige. Kompetansesenteret bistår med råd og veiledning, kurs/konferanser, seminar, erfaringsutveksling og prosjektutvikling. Stiftelsen Bergensklinikkene er en uavhengig, livssynsnøytral ideell non-profit og selveiende stiftelse for «mestring av rusproblemer, helse, livsstil og avhengighet» gjennom behandling, forebygging, forskning og undervisning. Heftets tittel: Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 En undersøkelse i Askøy kommune om bruk av rusmidler på 8. og 10. klassetrinn og 2. år på videregående skole Forfattere: Lill Susann Ynnesdal Haugen, Erik Iversen & Randi Vartdal Knoff ISBN Stiftelsen Bergensklinikkene Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Vestre Torggate 11, 5015 Bergen. Tlf Område: Hordaland, Sogn og Fjordane. Hjemmeside: Spisskompetanse: «Kjønn og rus» og «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid» Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet. Layout: Camilla Holcroft

3 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i begynnelsen av juni 2010 en undersøkelse blant skoleungdommer i Askøy kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til videregående skole. Undersøkelsen er gjennomført blant tre årskull: 8. klasse, 10. klasse og 2. år videregående skole. Fokus har primært vært rusmiddelforbruket, men også noen av de omkringliggende årsaksfaktorene. Vi har blant annet sett på noen av de forholdene ved situasjonen i hjemmet som kan ha sammenheng med rusmiddelbruk, som foreldrenes holdninger, og regler for atferd. Stiftelsen Bergensklinikkene har våren 2010 også gjennomført samme type undersøkelser blant skoleungdommer i Bergen, Lindås, Meland, Os og Voss kommuner. Det tok én klassetime å besvare skjemaet. Spørreskjemaene er svært bra fylt ut, og det har vært stor oppslutning. Det gir oss et godt grunnlag å vurdere ut fra. Vi vil takke alle som har bidratt til undersøkelsene, skolene med lærere og rektorer, våre lokale kontaktpersoner i kommunen, og selvsagt ungdommene selv. Bergen, 01. desember Prosjektgruppen Stiftelsen Bergensklinikkene 2

4 INNLEDNING Forebyggende tiltak i en kommune må alltid ta utgangspunkt i den lokale rusmiddelsituasjonen. I våre tidligere ungdomsundersøkelser har vi sett at rusmiddelsituasjonen varierer mye, selv innen en region. Nabokommuner kan slite med nokså forskjellige rusmiddelproblemer, bestemt av lokale forhold, som rusmiddeltilgjengelighet, lokal ruskultur og historie. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ikke tilstrekkelig for å danne seg et lokalt bilde. Undersøkelsen retter seg primært mot ungdom i støpeskjeen, i den alderen da rusvanene etableres og forsterkes. Undersøkelsen omfatter tre aldersutvalg: 8.klassinger (13-14 år), 10. klassinger (15-16 år) og andre år på videregående skole (ca år). Rusmiddelbruken står sentralt: Hvor mye og hvor ofte ungdommen ruser seg, og på hvilke rusmidler. En annen viktig side ved undersøkelsen er å skape en økt forståelse av rammen rundt rusmiddelbruken og årsakene til rusing. En grundig beskrivelse av hvordan situasjonen ser ut, hvilke holdninger og normer som finnes rundt ungdommen angående rusmiddelbruk, og fritidssituasjonen, blir derfor sentralt. Særlig foreldrenes signaler viser seg å være viktige. Både hvordan de unge oppfatter foreldrenes regler om når de unge skal være hjemme om kvelden, hvordan de oppfatter hva foreldrene mener om når ungdom kan bruke alkohol og regler for når de kan bruke alkohol, samt signaler som henger sammen med når og i hvilken grad foreldre gir de unge alkohol. Vi har i denne undersøkelsen også spurt om forhold rundt det å kjøre i ruset tilstand. Kunnskap om disse rammebetingelsene og rusmiddelvanene, og sammenhenger mellom dem, kan være med å gi forebyggende tiltak en klarere retning. Undersøkelsen skal blant annet prøve å besvare følgende spørsmål: Hva kjennetegner ungdommens rusmiddelvaner, både i forhold til alkohol og narkotika? Når debuterer de med alkohol? Hvordan er ungdommens bruk av tobakk? Hvor tolerante eller restriktive er foreldrenes regler i forhold til alkoholbruk? Hva betyr slike regler for intensjonen om fremtidig rusmiddelbruk? Hvilke sammenhenger er det mellom alkoholbruk og å havne i vanskelige/uønskete situasjoner? Hva mener ungdom når det gjelder kjøring i påvirket tilstand? Hvordan er situasjonen når det gjelder dataspill og pengespill? 3

5 METODE OG GJENNOMFØRING Deltakelse Fem skoler fra Askøy var med i undersøkelsen, Erdal ungdomsskole, Fauskanger barneog ungdomsskole, Ravnanger ungdomsskole, Kleppestø ungdomsskole og Askøy videregående skole. På Ravnanger var to klasser, en 8. og en 10., unntatt undersøkelsen fordi den kolliderte med deltakelse i en annen stor undersøkelse. Til sammen deltok 513 elever, 91% fra ungdomsskolene og 9% fra videregående. Svarprosenten på ungdomsskolen var 67,4, men dette skyltes blant annet de to klassene som ikke deltok. Blant elevene ellers som var til stede på ungdomsskolen da undersøkelsen ble gjennomført var svarprosenten svært mye høyere. Fra Askøy videregående skole deltok til sammen bare 44 elever av totalt 180 elever ved 2. året, fordi rektor ikke ønsket å pålegge lærerne å gjennomføre en kommunal undersøkelse. Det innebærer at resultatene ikke viser et bilde av alle på VG 2 på Askøy videregående skole. Kjønnsfordelingen var 52,6% gutter og 47,4% jenter. Kjønnsfordelingen på de forskjellige klassetrinnene var: 8. klasse: 46,3% jenter 53,7% gutter 10. klasse: 51,7% jenter 48,3% gutter VG. 2: 31% jenter 69% gutter Framgangsmåte Elevene fikk en uke på forhånd med seg et informasjonsskriv hjem til foreldrene, der formålet, fokuset og frivilligheten av deltagelse var understreket. Ungdommene besvarte et anonymt spørreskjema, uten personidentifisering, i løpet av en skoletime. Spørsmålene handlet om rusmiddelvaner, grad av tilgjengelighet til rusmidler, regler og holdninger i hjemmet, sosiale normer, forventninger og opplevelse av andres rusmiddelvaner. De fleste spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på ungdommers rusvaner og holdninger til rus. Det er spørsmål som er standardiserte, og mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. De gir derved et godt grunnlag for sammenligning med lignende undersøkelser. Etter besvarelsene ble spørreskjemaet lagt i en konvolutt av eleven, limt igjen, og levert til lærer. Skolene samlet så inn klassesettene, som ble sendt til Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene. Skjemaene er blitt scannet av SMI Markedsundersøkelser i Bergen, mens de statistiske analysene og resultatpresentasjonene har vi selv tatt hånd om, ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS

6 RESULTATER Hva kjennetegner ungdommens rusmiddelvaner, både i forhold til alkohol og narkotika? Hvor ofte brukes alkohol? I Askøy, som i andre kommuner, finner vi en synkende andel av avholdsungdom med økende alder, både blant gutter og jenter (figur 1). Det er flere avholdende gutter enn jenter på 8. klassetrinnet (69% jenter og 78% gutter), og det er kun 1% jenter, og ingen gutter på 8.trinnet som bruker alkohol hver uke. Det er heller ingen gutter i 8. klasse som bruker alkohol hver måned. På 10. klassetrinn oppga i overkant av 30% jenter og i underkant av 50% gutter at de ikke drikker alkohol. Om lag 10% av jentene og 5% av guttene i 10. klasse oppga å bruke alkohol 1-3 ganger per måned eller ukentlig. Blant jentene på videregående skole er det i overkant av 38% som bruker alkohol 1-3 ganger per måned, men ingen som bruker det ukentlig. Av guttene på videregående oppga omlag 36% at de drikker 1-3 ganger per måned eller oftere. Vi må her huske at omtrent halvparten av de unge på videregående er over 18 år. 5

7 Debutalder alkoholbruk Vi har også stilt spørsmål om hvor gammel ungdommene var da de drakk som så mye som minst en standard alkoholenhet (det vil si en flaske pils eller annet sterkt øl, en flaske rusbrus/cider, ett glass vin, eller en drink brennevin). Denne spørsmålsformuleringen er vanlig for å kartlegge debutalder for alkoholbruk, slik at man unngår alle de som bare så vidt har smakt alkohol, en slurk og lignende, opp gjennom årene. Debuttallene for klassetrinnene er ikke direkte sammenlignbare. Gjennomsnittstall for de yngste vil alltid bli lavere, fordi de (relativt færre) som har debutert i denne gruppen nødvendigvis er yngre. Mange i de eldre aldersgruppene har debutert senere, og på den måten går gjennomsnittet opp. Debuttall for de eldste viser det riktigste bildet når vi skal si noe om ungdomsgruppen som helhet. Vi har valgt å vise debutalderen for gruppen 10. klassinger og for gruppen ungdommer på videregående skole, fordi disse gruppene gir oss den største aldersmessige spredningen. Vi har dessuten valgt å vise den gradvise økningen av alkoholdebutanter med økende alder for å vise den reelle spredningen i debut. Tallene er kun basert på den andelen ungdommer som har debutert. 53% av jentene og 39% av guttene på 10. klassetrinn oppgir å ha debutert, og gir den gjennomsnittlige debutalderen 14,3 år for jenter og 13,2 år for gutter, se figur 2a. På videregående skole hadde 77% av jentene og 68% av guttene debutert, og den gjennomsnittlige debutalderen var for jentene 15,7 år mot guttenes 15,1 år. 6

8 De vanligste alkoholtypene. Øl Blant jentene på 8. klassetrinnet var det 83% som aldri hadde drukket øl mot guttenes 90% (se figur 3a). Det var ikke noen på dette trinnet som brukte øl hver uke. På 10. klassetrinnet er det færre ungdommer som oppga at de aldri drikker, andelen er på om lag 65% for begge kjønn. Når det gjelder spørsmål om å drikke øl 2-3 ganger per måned eller ukentlig, svarte omlag 7% av begge kjønn bekreftende på dette. På videregående skole ser vi en enda lavere andel unge som aldri drikker øl, 39% av jentene og 36% av guttene. Jentene på videregående drikker ikke ukentlig, og 23% oppga å drikke øl 1-3 ganger per måned. Av guttene på videregående oppga 32% å drikke 2-3 ganger per måned til ukentlig, og 21% at de drakk en gang i måneden. Ungdommene ble også spurt om hvor mye de drakk siste gangen. Forbruket av øl er forholdsvis lavt på ungdomskoletrinnet, for begge kjønn (figur 3b 3c). Flertallet drakk ikke øl. For de fleste som drakk øl i denne aldersgruppen var det snakk om opp til en boks pils, en mengde som for uerfarne alkoholbrukere kan gi en rusvirkning. I underkant av 12% av jentene i 10. klasse oppga å ha drukket en liter øl eller mer. Av guttene i 10. klasse oppga 14% å ha drukket to liter øl eller mer. En andel på 36% av guttene på videregående skole oppga å ha drukket to liter øl eller mer siste gang, og har slik det største forbruket av øl. Ingen jenter på videregående oppga at de hadde drukket over to flasker med øl siste gang de drakk. Det lavere konsumet til jenter på videregående er positivt, da jenter har gjennomsnittlig mindre kropp enn gutter og en større del av kroppsmassen ikke absorberer alkohol. Dermed har jenter en enda mindre kroppsmasse å fordele den konsumerte alkoholen på, og de forbrenner i tillegg alkohol noe saktere enn gutter. Dette gjør at jenter gjennomsnittlig får til dels betydelig høyere promille av samme mengde alkohol enn gutter. 7

9 De vanligste alkoholtypene. Rusbrus og cider Figur 4a viser at det er en større andel gutter enn jenter, på alle tre klassetrinn, som aldri bruker rusbrus eller cider. Det er også klart at jenter bruker rusbrus/cider oftere enn gutter på alle trinnene. 8

10 De fleste som hadde drukket rusbrus eller cider oppgir relativt små mengder, det vil si opp til en flaske eller to. Dette gjelder spesielt blant de yngste (figur 4b 4c). Hvor mye rusbrus/cider som drikkes, øker generelt med alder blant begge kjønn. Av jentene på videregående oppga 46% at de hadde drukket tre til fem flasker med rusbrus, forrige gang de drakk, men ingen hadde drukket over det. Av guttene på videregående hadde 14% drukket fra fire flasker til 10 eller flere. 9

11 De vanligste alkoholtypene. Vin Det er svært få på ungdomsskolen, både gutter og jenter, som oppgir å ha drukket vin ofte. En del har smakt på vin, men dette er definitivt ikke den foretrukne alkoholtypen på disse alderstrinnene. Vin drikkes oftere av jentene på videregående, med 31% som drikker vin 2-3 ganger per måned, men ingen oppgir å drikke det oftere. Også guttene på videregående drikker vin oftere enn yngre klassetrinn, med 7% som drikker vin 2-3 ganger per måned (figur 5). Heller ingen gutter oppgir å drikke vin oftere. 10

12 De vanligste alkoholtypene. Brennevin På 8. klassetrinn hadde 91% av jentene og 96% av guttene aldri drukket brennevin. Andelen som aldri hadde drukket brennevin, var også høy blant 10. klassingene, med 80% av jentene og 78% av guttene (se figur 6). På videregående er det en klart større andel jenter enn gutter som drikker brennevin 1-3 ganger i måneden (46% mot 25%). Tydelig beruset Neste tema handler om å ha vært tydelig beruset, kanskje et av de mest sentrale temaene når det gjelder ungdom og alkohol. Spørsmålet i undersøkelsen lyder: Dersom du tenker spesielt på de 6 siste månedene, hvor mange ganger har du drukket så mye øl, vin, eller brennevin at du tydelig har kjent deg beruset?. Spørsmålet fanger opp de ungdommene som har drukket så mye i løpet av det siste halvåret at de tydelig har kjent seg ruset. Vi understreker dette med tydelig for å fange opp de som har vært full eller som tydelig har hatt en alkoholvirkning, og for å eliminere de som bare så vidt har smakt alkohol. Spørsmålet går på tvers av hvilken type alkohol som har vært konsumert. 11

13 På alle klassetrinn er det relativt høye andeler som oppgir at de ikke har vært tydelig beruset i løpet av de seks siste månedene. På 8. klassetrinn oppga 86% av jentene og 94% av guttene at de ikke hadde vært beruset i tidsrommet (se figur 7). Av dem som hadde vært beruset, hadde de fleste av jentene (7%) og guttene (5%) bare vært det en gang. På 10. klassetrinn oppga 65% av jentene og 76% av guttene at de ikke hadde vært tydelig beruset det siste halvåret. Av 10. klassingene som hadde vært beruset, var det omlag 6% av guttene og 11% av jentene som oppga å ha vært det fem eller flere ganger de siste 6 månedene. På videregående skole hadde om lag 31% av jentene og 48% av guttene ikke drukket seg tydelig beruset det siste halvåret. Som forventet, uttrykte flere fra videregående enn lavere klassetrinn, at de hadde vært tydelig ruset, for eksempel oppga 31% av jentene og 26% av guttene at de hadde vært beruset fem ganger eller flere, de seks siste månedene. Igjen må vi huske at omtrent halvparten av elevene på videregående er fylt 18 år eller er eldre. 12

14 Røyking og snus Det var få dagligrøykere på 8.klassetrinnet, se figur 8. På 10. klassetrinnet oppga omlag 7% av guttene og 3% av jentene daglig røyking. Av jentene røykte 88% ikke i det hele tatt, og tilsvarende for guttene var 85%. Det var også få dagligrøykere blant videregående elever, med omlag 4% av guttene og ingen av jentene. Blant jentene oppga 92% at de ikke røykte, mot 74% av guttene. Til sammenlikning var landsgjennomsnittene for daglig røyking i 2005 for 8. klasse gutter og jenter 1%. For 10. klasse gutter og jenter var det henholdsvis 9% og 10%. I 2008 var det 15% unge i alderen år som røykte daglig (Helsedirektoratet, avd. tobakk, 2009). I åttende klasse oppga om lag 1% av guttene og 3% av jentene at de brukte snus daglig. I tiende klasse var det 8% av guttene og 3% av jentene som brukte snus daglig. På videregående gjaldt dette 24% av guttene og 8% av jentene, se figur 9. 13

15 Andre rusmidler Ungdommene er også blitt spurt om de har prøvd ulike typer andre rusmidler. Spørsmålsformuleringen er om de noen gang har brukt, etterfulgt av spørsmål om bruksfrekvens for hvert enkelt rusmiddel. For noen av de få som oppgir å ha brukt slike stoffer er det snakk om bruk i enkelte tilfeller og eksperimentering. For sniffing, cannabis og andre illegale rusmidler, er det snakk om lave ensifrete tall, fordelt mellom frekvensmålene 1 gang, 2-3 ganger og Mer enn tre ganger. Under 4% oppga at de hadde sniffet, og under 4% oppga å ha brukt hasj eller marijuana. På 8. klassetrinn oppga 9% at de har blitt tilbudt hasj eller marijuana. Blant 10. klassingene oppga 18% å ha fått tilbudet. På videregående oppga 43% å ha blitt tilbudt marijuana/hasj. Det var langt flere gutter enn jenter på videregående, som hadde fått tilbudet (50% av guttene mot 17% av jentene). Videre tror 14% av elevene på ungdomsskolen, og 32% av videregående elevene at de ville klart å skaffe seg hasj eller marijuana i løpet av 2-3 dager dersom de ville. 14

16 MULIGE PÅVIRKNINGSFAKTORER SETT I SAMMENHENG MED UNGDOMMENS ALKOHOLVANER Fritidsaktiviteter En andel på 75% av ungdommene deltar på en eller annen måte i en organisert fritidsaktivitet, mens 25% oppgir at de ikke er med i noen lag, klubber eller organisasjoner. Fysisk aktivitet er den fritidsbeskjeftigelsen som flest er med i, og de mest oppgitte fysiske aktivitetene er idrettslag med 40% deltagelse, og treningsstudio eller aerobics med 10,5% deltagelse. Dernest er det musikk/dans/kulturskole som flest oppgir å delta i, med 18,5%. Videre oppga ungdommene følgende deltagelsesprosent i aktivitetene med lavest oppslutning: fritidsklubb 5,5%, religiøs forening omlag 3%, politisk forening om lag 2%, skytterlag 1%, motorklubb 1%, 4H/speider 0,6%, og hjelpekors/rødekors 0,4%. 12% oppgir å være med i andre fritidsaktiviteter. Det er sammenhenger mellom omfang av rusing på alkohol og deltaking i organiserte aktiviteter: Blant jentene som var med i lag hadde 77% ikke vært tydelig beruset i det hele tatt siste seks måneder, mens dette bare gjaldt 57% av jentene som ikke deltok i slike aktiviteter. Tilsvarende tall for guttene var omlag 84% mot 76%. Blant dem som er med i en organisert fritidsaktivitet, hadde kun i underkant av 5% av begge kjønn vært beruset fem eller flere ganger siste halvår, mens blant de som ikke er med på noe, hadde 22% av jentene og vel 6% av guttene vært tydelig beruset mer enn 5 ganger siste seks måneder (figur 10). Ungdommenes mest prioriterte ønsker ( svært viktig ) om nye tiltak for unge i Askøy kommune var som følger: Treningsstudio (57%), idrettshall (56%), treningsanlegg ute (56%), ungdomshus (47%), ungdomskafé (45%) og internettkafé (33%), helsestasjon for ungdom (39%), fritidsklubb (39%), øvingslokale for ungdom (38%), og ungdomsdiskotek (30%). 15

17 Holdninger og regler hjemme I figur 11 ser vi hvordan sitasjonen fordeler seg på kjønn og alderstrinn når det gjelder å skulle være hjemme om kvelden til faste eller avtalte tider. De yngste og jenter har i større grad faste regler, enn de eldre og gutter. Her er det også et tydelig skille mellom det videregående trinnet og ungdomsskole trinnet, som forventet. Angående opplevde regler for bruk av alkohol, oppgir det store flertallet at foreldrene deres opererer med 18 års grense for alkohol se figur 12. Igjen må vi huske på at mange av elevene på videregående er fylt 18 år, og er derfor er i lovlig alder for bruk av øl og vin. 16

18 Figur 13 viser at flertallet av ungdommene ønsker at foreldrene skal holde seg til regelen om 18 års grense for alkoholbruk. Selv halvparten av elevene på videregående ønsker dette. Figurene 14 a til d viser foreldres/foresattes praksis i forhold til å gi alkohol til sine barn ved forskjellige anledninger. Anledningene er: Ved spesielle anledninger, Til søndagsmiddagen, Til å drikke hjemme, og Til å ha med på fest. Når det gjelder ungdomsskolen var det jevnt mellom 90 og 100 prosent som oppga at de aldri får alkohol hjemme til søndagsmiddagen eller til å ha med på fest. Angående å få alkohol ved spesielle anledninger og til å drikke hjemme, oppga mellom 2-15% av ungdomsskole elevene at de av og til får alkohol hjemme. Dette gjelder særlig jenter og 10. klassinger. 17

19 Når det gjelder ungdommene ved videregående skole, oppga flere at de får alkohol hjemme ved forskjellige sammenhenger. Her må vi igjen påpeke at mange av disse er over 18 år. 18

20 Det er en klar sammenheng mellom regler hjemme og om ungdom har vært tydelig beruset eller ikke. I figur 15 viser vi sammenhengen mellom hjemmetider og å ikke ha vært beruset av alkohol i løpet av de siste seks månedene. Det er klart de med de slappeste reglene som har størst andel som har vært beruset. Sammenhengen er tydelig for begge kjønn. Figur 16 viser tilsvarende sammenheng mellom å ha vært tydelig beruset og de unges oppfatning av foreldrenes regler om unges alkoholbruk. Det er helt klart at unge som 19

21 oppfatter at foreldrene holder regler om at alkohol ikke skal brukes, eller ikke skal brukes før fylte 18 år, har størst andel som ikke har vært beruset siste seks måneder. Dette er en sammenheng som vi har funnet i alle lokalsamfunn hvor disse spørsmålene har vært stilt. Kategoriene ikke før 16, kommer an på og kan komme som jeg vil inneholdt imidlertid få personer på Askøy. Som tabell 1 viser er det et stort flertall av ungdommen på Askøy som lytter til foreldre mer enn til jevnaldrende, som mener foreldrene er viktige forbilder, og at foreldre bør passe på. Mange er også opptatt at foreldre bør kunne hente ungdommen etter fest. Tabell 1. Prosent som er enige i følgende påstander Foreldre bør på ingen måte drikke alkohol i barna sitt nærvær 45 Foreldre kan drikke litt, men ikke drikke seg tydelig beruset i barnas nærvær 87 Foreldre er viktige forbilder for barna, også når det gjelder alkoholbruk 91 Det er flaut for barna når foreldrene deres er fulle 87 Foreldre er ofte naive og uvitende om barna sine rusmiddelvaner 76 Mange ungdommer overnatter heller hos andre fordi de er redd for å vise seg ruset 83 Foreldre og andre bør følge mer med i forhold til "hjemme-alene-fester" o.l. 71 Jeg lytter mer til foreldrene mine enn til jevnaldrende når det gjelder rusmiddelbruk 69 Jeg lytter mer til jevnaldrende enn til foreldrene mine når det gjelder rusmiddelbruk 39 Foreldre bør kunne hente oss når vi har vært på fest 85 Trøbbel på grunn av alkoholbruk I tabell 1 under, viser vi andelen av de unge som oppgir at de har opplevd å komme i forskjellige typer vansker fordi de hadde drukket for mye alkohol. Det er relativt små tall på 8. klassetrinnet, og selv om tallene er noe høyere på videregående, er de 20

22 fremdeles relativt moderate. I store trekk øker oppgitte vansker gradvis fra 8.klasse til videregående. Noen unntak er at guttene på videregående oppgir at de ikke har hatt alkoholrelaterte ulykker, eller problemer i forhold til foreldre og venner, og at ingen jenter på videregående oppgir å ha kommet i slagsmål som følge av drikking, til forskjell fra henholdsvis gutter og jenter på ungdomsskolen. Når det gjelder alkoholrelatert krangel, viser tabellen at noe flere jenter enn gutter på ungdomsskolen oppgir dette, men at langt flere gutter enn jenter på videregående trinn oppgir slike vansker. Flere gutter enn jenter på alle klassetrinn, og særlig de på videregående, har oppgitt vansker med alkoholrelaterte slagsmål og skader. Tabellen viser at relativt flere jenter enn gutter på alle klassetrinn, men særlig på videregående, oppgir å ha mistet ting og fått problemer med foreldre og venner, som følge av drikking. Alkoholrelaterte ulykker oppgis å ha skjedd med omtrent like få gutter som jenter på ungdomsskolen, mens 8% jenter mot null prosent gutter på videregående oppga dette. Angående alkoholrelatert samleie uten prevensjon viser tabellen at relativt flere jentene har oppgitt vansker med dette på ungdomsskolen, mens relativt flere gutter har oppgitt det på videregående. Angående ufrivillig eller angret sex, viser tabellen omtrent like lave tall for gutter og jenter på ungdomsskolen. Men på videregående trinn oppgir 10% gutter mot ingen jenter at de har opplevd uønsket sex i forbindelse med drikking. Noen få hadde hatt problemer i forhold til politi eller skole, og/eller hadde vært utsatt for ran eller tyveri. Det var en større andel gutter enn jenter som svarte ja på dette. Tabell 2: Kommet i vansker noen gang fordi drukket for mye alkohol (vist i %) - Askøy 2010 (N=513) 8.klasse 10. klasse Vg. skole Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Krangel 1 2 4, Slagsmål Skade på klær/ verdigjenstander Mistet penger/verdisaker Problem i forhold til foreldre Problem i forhold til venner Utsatt for ulykke/skader Samleie uten prevensjon Ufrivillig/angra sex Kjøring i ruset tilstand Vi har også kartlagt ungdommenes holdninger til, og eventuelle erfaringer med å kjøre motorkjøretøy i alkoholpåvirket tilstand. Resultatene kan tyde på at det er en viss sprik mellom holdninger og handlinger for en del av ungdommene, se figurene 17 til

23 Figurene 17 og 18 viser holdninger til å kjøre i alkoholpåvirket tilstand, og til å sitte på når sjåføren har drukket alkohol. Figur 19 viser andelene som oppgir at de kjenner ungdommer som har kjørt i ruset tilstand. Det går frem at de aller fleste samstemmer i at man ikke bør kjøre i påvirket tilstand, og at man ikke bør sitte på når sjåføren er påvirket. Det er en tendens til at en større andel jenter er klare på dette enn tilfellet er blant guttene. 22

24 Figur 19 viser andelene unge som svarte at de kjenner ungdommer som har kjørt når de er i ruset tilstand. Her er nøkkelordet "ruset" og ikke som i de foregående spørsmålene "har drukket alkohol". Av ungdomsskoleelevene oppga 34% jenter og 26% gutter at de kjenner ungdommer som har kjørt når de er i ruset tilstand. Det samme gjelder hele 62% av jentene og 50% av guttene på videregående skole. På dette spørsmålet vil selvsagt en del referere til de samme personene når de oppgir at de kjenner noen. Likevel indikerer den relativt høye andelen unge som uttrykker å kjenne ungdom som har kjørt i påvirket tilstand, at dette er et område som krever spesiell oppmerksomhet. 23

25 SPILLING Ungdommene ble også stilt spørsmål om sin spillaktivitet. De følgende figurene viser svarene. På spørsmål om hvor lang tid de unge brukte på dataspill per dag den siste måneden, svarte flertallet at de spilte av og til (figur 20). Både på ungdomsskolen og på videregående oppgir en større andel gutter enn jenter at de spilte dataspill den siste måneden. Gutter oppgir også mer spilling per dag enn jenter. Omtrent like mange gutter på ungdomsskolen (91%) og videregående skole (93%) oppgir å ha spilt dataspill den siste måneden. Det er en liten tendens til at gutter på ungdomskolen spiller mer på data per dag enn gutter på videregående. Flere jenter på videregående (77%) enn på ungdomsskolen (62%) oppgir å ha spilt den siste måneden, og det er en tendens til at disse også spiller mer per dag. Det er også ganske like andeler i ungdomsskolen og videregående som svarer at de spiller mye, det vil si tre eller flere timer per dag. Dette gjelder på ungdomsskolen 31% av guttene og 10% av jentene, og på videregående 33% av guttene og 15% av jentene. Når det gjelder pengespill, se figur 21, utgjør guttene på ungdomsskolen og videregående den største andelen som oppga slik spilling. 24

26 På spørsmål om de unge noen gang har opplevd skoleproblemer grunnet dataspill eller pengespill, eksempelvis fravær eller dårligere karakterer, viser figur 22 at 12% gutter på ungdomsskolen og 18,5% gutter på videregående oppga å ha kommet i skoleproblemer grunnet spill. Kun 2% jenter på ungdomsskolen og ingen jenter fra videregående oppga slike problemer. 25

27 AVSLUTNING Bildet som denne undersøkelsen skisserer av de unge i Askøy kommune er at mange har valgt å ikke bruke rusmidler: Sammenlignet med mange kommuner på vestlandet, er det lave tall for alkoholbruk på alle klassetrinn. Når det gjelder resultatene for videregående skole må det påpekes at det kun var om lag ¼ av elevene ved VG 2 som deltok i undersøkelsen. Det innebærer at resultatene ikke viser et bilde av alle på VG 2 på Askøy videregående skole. Tallene for videregående må også sees i lys av at nesten halvparten på dette klassetrinnet på denne tiden av året er eldre enn 18 år, og således er i lovlig alder for bruk av alkohol. Når det gjelder andre rusmidler var det lave tall for kategoriene for eksperimentering, altså bruk én eller noen få ganger. Frekvensen for daglig røyking er generelt under landsgjennomsnittet. De fleste hadde klare holdninger mot å kjøre motorkjøretøy i ruspåvirket tilstand, men overraskende mange oppga at de kjente ungdom som hadde kjørt mens de var ruset. Hovedvekten av ungdom på alle klassetrinn hadde ikke opplevd skoleproblemer som følge av dataspill. Men en andel gutter på ungdomsskolen og videregående svarte bekreftende på slike problemer. Av ungdom som oppga å delta i organiserte fritidsaktiviteter, var det en større andel som også uttrykte at de ikke hadde vært tydelig beruset de seks siste månedene, sammenlignet med ungdom som ikke oppga å delta i organiserte fritidsaktiviteter. Vi fant også svært klare sammenhenger mellom rusing og regler i hjemmet for bruk av alkohol og regler for når de unge skal være hjemme om kvelden. Fra før av vet vi at det er sammenheng mellom rusing og andre faktorer. Hyppig rusing henger klart sammen med positive alkoholforventninger, med svake subjektive normer i forhold til rusing, og med en overdreven oppfatning av hvor vanlig det er å ruse seg. Alkoholen er fremdeles vårt klart mest utbredte rusmiddel blant ungdom, og representerer den aller største utfordringen for oss. Et mest mulig nøyaktig rusmiddelbilde og en nøktern vurdering er meget viktig når forebyggende tiltak skal planlegges. Alkohol- og narkotikabruk blant ungdom skal på ingen måte bagatelliseres. Men det er lite konstruktivt å basere forebyggende tiltak utelukkende på avisoverskrifter og dramatiske krisebeskrivelser. Sammenhengene mellom rusing og andre forhold peker i noen retninger når det gjelder å sette sammen batterier av forbyggende innsatser: Bevisstgjøre foreldre når det gjelder signaleffekten av deres holdninger og atferd, og de regler og rammer de setter for de unges atferd Realitetsorientere de unge når det gjelder faktisk hyppighet av rusmiddelbruk blant annen ungdom på stedet, og når det gjelder virkninger og konsekvenser av bruk av rusmidler Gi fritidstilbud som er interessante for ungdommen generelt, og de som faller utenfor normaltilbudene spesielt Se på forhold som kan belyse kjøring i ruset tilstand, og vurdere om det trengs særskilte tiltak på dette området 26