Ungdom og rusmidler i sveio 2008

Transkript

1 erik iversen og randi Vartdal Knoff Ungdom og rusmidler i sveio 28 en undersøkelse i sveio kommune om bruk av rusmidler på 8., 9. og 1. klassetrinn på ungdomsskolen Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen 28

2 Stiftelsen Bergensklinikkene er en selveiende, livssynsnøytral og ideell stiftelse for mestring av rusproblemer gjennom behandling, forebygging, undervisning, kompetanseutvikling, forskning og dokumentasjon. Bergensklinikkene er det største senteret for integrert og spesialisert rus- og avhengighetskompetanse i Norge med Klinisk Avdeling som gjennomfører årlig 3 utrednings- og behandlingsopphold innenfor Helse Vest RHF sitt sørge for ansvar, Kompetansesenter Rus Region Vest, Bergen med årlige oppdrag fra Helsedirektoratet i kommuner og regioner, samt Forsknings- og dokumentasjonsavdeling med oppdrag til statlige og kommunale organer. Visjon: Mestring av rusproblemer helse livsstil avhengighet Strategiske mål: Tilgjengelige og brukervennlige tjenester Spesialisert, differensiert og integrert behandling Kompetanse-, forsknings- og utviklingsarbeid Informasjon, kommunikasjon og omdømme Effektiv organisering, drift og kontinuerlig forbedringsarbeid Verdigrunnlag og kunnskapssyn: Alle mennesker er unike og verdifulle med individuelle, kulturelle og samfunnsmessige behov og ressurser Samhandlende medarbeidere og nyskapende miljøer Kunnskapsbasert og løsningsorientert virksomhet STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE post@bergensklinikkene.no Vestre Torggate 11, 515 Bergen; Tlf Nyheter om behandling, forskning, forebygging: ISBN

3 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i midten av oktober 28 en undersøkelse blant skoleungdommer i Sveio kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til videregående skole. Undersøkelsen er gjennomført blant tre årskull: 8. klasse, 9. klasse og 1. klasse. Fokus har primært vært rusmiddelforbruket, men også noen av de omkringliggende årsaksfaktorene. Vi har blant annet sett på noen av de forholdene ved situasjonen i hjemmet som kan ha sammenheng med rusmiddelbruk, som foreldrenes holdninger, og regler for atferd. Stiftelsen Bergensklinikkene har i 28 også gjennomført samme type undersøkelser blant skoleungdommer i fire andre kommuner; Bergen, Fjell, Kvam og Flora i Sogn og Fjordane. Det tok én klassetime å besvare skjemaet. Nittifem prosent av elevene var til stede dagen undersøkelsen gikk. Spørreskjemaene er svært bra fylt ut, og det var stor oppslutning (1% av de tilstedeværende). Dette gir oss et godt grunnlag å vurdere ut fra. Vi vil takke alle som har bidratt til undersøkelsene, skolene med lærere og rektorer, våre lokale kontaktpersoner i kommunen, og selvsagt ungdommene selv. Bergen, 16. mars 29 Prosjektgruppen Stiftelsen Bergensklinikkene 2

4 INNLEDNING Forebyggende tiltak i en kommune må alltid ta utgangspunkt i den lokale rusmiddelsituasjonen. I våre tidligere ungdomsundersøkelser har vi sett at rusmiddelsituasjonen varierer mye, selv innen en region. Nabokommuner kan slite med nokså forskjellige rusmiddelproblemer, bestemt av lokale forhold, som rusmiddeltilgjengelighet, lokal ruskultur og historie. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ikke tilstrekkelig for å danne seg et lokalt bilde. Undersøkelsen retter seg primært mot ungdom i støpeskjeen, i den alderen da rusvanene etableres og forsterkes. Undersøkelsen omfatter tre aldersutvalg: 8.klassinger (13-14 år), 9. klassinger (14-15 år) og 1. klassinger (15-16 år). Rusmiddelbruken står sentralt: Hvor mye og hvor ofte ungdommen ruser seg, og på hvilke rusmidler. En annen viktig side ved undersøkelsen er å skape en økt forståelse av rammen rundt rusmiddelbruken og årsakene til rusing. En grundig beskrivelse av hvordan situasjonen ser ut, hvilke holdninger og normer som finnes rundt ungdommen angående rusmiddelbruk, og fritidssituasjonen, blir således viktig. Særlig foreldrenes signaler viser seg å være viktig. Både hvordan de unge oppfatter foreldrenes regler om når de unge skal være hjemme om kvelden, hvordan de oppfatter hva foreldrene mener om når ungdom kan bruke alkohol og regler for når de kan bruke alkohol, samt signaler som henger sammen med når og i hvilken grad foreldre gir de unge alkohol. Kunnskap om disse rammebetingelsene og rusmiddelvanene, og sammenhenger mellom dem, kan være med å gi de forebyggende tiltak en klarere retning. Undersøkelsen skal blant annet prøve å besvare følgende spørsmål: Hva kjennetegner ungdommens rusmiddelvaner, både i forhold til alkohol og narkotika? Når debuterer de med alkohol? Hvordan er ungdommens bruk av tobakk? Hvor tolerante eller restriktive er foreldrenes regler i forhold til alkoholbruk? Hva betyr slike regler for intensjonen om fremtidig rusmiddelbruk? Hvilke sammenhenger er det mellom alkoholbruk og å havne i vanskelige/uønskete situasjoner? Hvordan er situasjonen når det gjelder dataspill og pengespill? 3

5 METODE OG GJENNOMFØRING Deltakelse Sveio skule og Førde skule var med i undersøkelsen. Til sammen deltok 196 elever, som er 95% av ungdomsskolenes elever (11 elever var fraværende undersøkelsesdagen). For elevene som var til stede var svarprosenten 1. Kjønnsfordelingen var 47% jenter og 53% gutter. Kjønnsfordelingen på de forskjellige klassetrinnene var: 8. klasse: 47% jenter 53% gutter 9. klasse: 48% jenter 52% gutter 1. klasse: 45% jenter 55% gutter Framgangsmåte Elevene fikk en uke på forhånd med seg et informasjonsskriv hjem til foreldrene, der formålet, fokuset og frivilligheten av deltagelse var understreket. Vi kjenner ikke til at elever har trukket seg fra deltagelsen. Ungdommene besvarte et anonymt spørreskjema, uten personidentifisering, i løpet av en skoletime. Spørsmålene handlet om rusmiddelvaner, grad av tilgjengelighet til rusmidler, regler og holdninger i hjemmet, sosiale normer, forventninger og opplevelse av andres rusmiddelvaner. De fleste spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på ungdommers rusvaner og holdninger til rus. Det er spørsmål som er standardiserte, og mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. De gir derved et godt grunnlag for sammenligning med lignende undersøkelser. Etter besvarelse ble spørreskjemaet lagt i en konvolutt av eleven, limt igjen, og levert til lærer. Skolene samlet så inn klassesettene, som ble sendt til Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene. Skjemaene er blitt scannet av Octagon i Bergen, mens de statistiske analysene og resultatpresentasjonene har vi selv tatt hånd om, ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS 15.. I rapporten er alle tall i tekst og figurer oppgitt som prosent av de enkelte gruppene på klasse og kjønn. 4

6 RESULTATER Hva kjennetegner ungdommens rusmiddelvaner, både i forhold til alkohol og narkotika? Hvor ofte brukes alkohol? I Sveio, som i andre kommuner, finner vi en synkende andel av avholdsungdom med økende alder, både blant gutter og jenter, se figur 1. Det var ingen i Sveio, på noen av klassetrinnene, som oppga at de brukte alkohol ukentlig. Det var flere avholdende jenter enn gutter på 8. klassetrinnet (77% jenter og 64% gutter), og bare tre prosent av guttene og ingen av jentene oppga at de drakk alkohol hver måned eller oftere. Blant jentene på 9. klassetrinnet var det 55% som aldri drakk alkohol. Tilsvarende tall for guttene var 27%. På 1. klassetrinnet var det en noe større andel jenter enn gutter som brukte alkohol månedlig eller oftere (12% mot 9%). Førtiseks prosent av jentene og 31% av guttene i 1. brukte ikke alkohol. Figur 1. Kor ofte drikk du alkohol? Kvar veke 1-3 ggr/mnd Av og til Smakt Aldri jenter 8. gutar 9. jenter 9. gutar 1. jenter 1. gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 Den hyppigste alkoholbruken var blant gutter på 9. klassetrinn. 5

7 Debutalder alkoholbruk Vi har også stilt spørsmål om hvor gammel ungdommene var da de drakk så mye som minst en standard alkoholenhet (det vil si en flaske pils eller annet sterkt øl, en flaske rusbrus/cider, ett glass vin, eller en drink brennevin). Denne spørsmålsformuleringen er vanlig for å kartlegge debutalder for alkoholbruk, slik at man unngår alle de som bare så vidt har smakt alkohol, en slurk og lignende, opp gjennom årene. Debuttallene for klassetrinnene er ikke direkte sammenlignbare. Gjennomsnittstall for de yngste vil alltid bli lavere, fordi de (relativt færre) som har debutert i denne gruppen nødvendigvis er yngre. Mange i de eldre aldersgruppene har debutert senere, og på den måten går gjennomsnittet opp. Debuttall for de eldste viser det riktigste bildet når vi skal si noe om ungdomsgruppen som helhet. Vi har derfor valgt å vise debutalderen for gruppen 1. klassinger, fordi denne gruppen gir oss den største aldersmessige spredningen. Vi har dessuten valgt å vise den gradvise økningen av alkoholdebutanter med økende alder for å vise den reelle spredningen i debut. Tallene er kun basert på den andelen ungdommer på 1. trinnet 5som har debutert. Noen svært få gutter har debutert tidlig, mens ingen av jentene i 1. oppga å ha debutert før de var 13 år, se figur 2. Førtito prosent av jentene og 59% av guttene på 1. klassetrinn oppgir å ha debutert, og den gjennomsnittlige debutalderen var 14,1 år for jenter og 13,8 år for gutter. Prosent og under Figur 2. Debutalder alkohol for 1. klassingar (for dei 42/59% som har debutert) Alder jenter gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 6

8 De vanligste alkoholtypene. Øl. Blant jentene på 8. klassetrinnet var det 88% som aldri hadde drukket øl (mot guttenes 8%) (se figur 3a). Det var ingen på dette trinnet som brukte øl hver uke. På 9. trinnet så vi en klar nedgang i andelen unge som aldri drakk øl, 75% av jentene og bare 39% av guttene. Dette var som forventet sett i forhold til kurven for debutalder som vi så i forrige figur. Her var øl brukt jevnlig, to eller flere ganger i måneden, av 6% av jentene og 16% av guttene. På 1.klassetrinnet så vi blant jentene en klart mindre andel som aldri drakk øl, 62%, mens 45% blant guttene aldri drakk øl. Åtte prosent av jentene og 1% av guttene i 1. klasse brukte øl to ganger i måneden eller oftere Figur 3a. Kor ofte drikk du pils eller anna sterkt øl? 8. jenter 8. gutar 9. jenter 9. gutar 1. jenter 1. gutar Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 Ungdommene ble også spurt om hvor mye de drakk siste gangen. Forbruket av øl er forholdsvis lavt på ungdomskoletrinnet, for begge kjønn (figur 3b 3c). For de aller fleste i denne aldersgruppen var det snakk om opp til en flaske pils, en mengde som for uerfarne alkoholbrukere kan gi en rusvirkning. Unntaket var vel 8 prosent jenter og 12 prosent gutter på 1. trinnet, og 15% av gutter i 9. klasse, som anga et større forbruk (to liter øl eller mer). Et høyt konsum er bekymringsfullt, og særlig for jenter: Jenter har gjennomsnittlig mindre kropp enn gutter, de har større del av kroppsmassen som ikke absorberer alkohol og dermed enda mindre kroppsmasse å fordele den konsumerte alkoholen på, og de forbrenner alkohol noe saktere enn gutter. Dette gjør at jenter gjennomsnittlig vil få til dels betydelig høyere promille av samme mengde alkohol enn gutter. 7

9 Figur 3b. Kor mykje drukke siste gong øl Jenter Sveio klasse 9. klasse 1. klasse 2 Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flasker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 Figur 3c. Kor mykje drukke siste gong øl Gutar Sveio klasse 9. klasse 1. klasse 2 Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flasker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 De vanligste alkoholtypene. Rusbrus og cider Figur 4a viser at det på alle alderstrinn er en større andel jenter enn gutter som aldri bruker rusbrus eller cider, motsatt av det vi har sett i mange andre kommuner. Det er også slik at rusbrus/cider er jevnlig brukt blant større andel gutter enn jenter på alle trinnene. Heller ikke rusbrus/cider er oppgitt brukt ukentlig av noen på ungdomstrinnet. 8

10 Figur 4a. Kor ofte drikk du rusbrus/cider? jenter 8. gutar 9. jenter 9. gutar 1. jenter 1. gutar Kvar veke 2-3 ggrpr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 Når det gjelder rusbrus/cider, anga de fleste relativt små mengder, det vil si opp til en flaske, spesielt blant de yngste (figur 4b 4c). Det var noen som drakk større mengder på 9. og 1.trinnet. Omtrent ni prosent av jentene på 9. trinnet og 2% av jentene på 1.-trinnet hadde drukket mer enn tre flasker. Tilsvarende tall for guttene var 19 og 21 prosent. Figur 4b. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Jenter Sveio klasse 9. klasse 1. klasse 2 Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 9

11 Figur 4c. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Gutar Sveio klasse 9. klasse 1. klasse 2 Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 De vanligste alkoholtypene. Vin Det er ganske få på ungdomsskolen i Sveio, både blant gutter og jenter, som oppgir å ha drukket vin ofte. En del har smakt på vin, men dette er definitivt ikke den foretrukne alkoholtypen på disse alderstrinnene. Ingen hadde drukket vin ukentlig (figur 5). Figur 5. Kor ofte drikk du vin? jenter 8. gutar 9. jenter 9. gutar 1. jenter 1. gutar Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 1

12 De vanligste alkoholtypene. Brennevin På åttende klassetrinnet var det ingen av jentene og nesten ingen av guttene som hadde drukket brennevin (se figur 6). På 9. klassetrinnet oppga 16% av guttene og 3% av jentene å ha brukt brennevin en gang i måneden eller oftere. På 1. trinnet gjaldt dette 46% av guttene og 12% av jentene. Figur 6. Kor ofte drikk du brennevin eller heimebrent? jenter 8. gutar 9. jenter 9. gutar 1. jenter 1. gutar Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 Tydelig beruset Neste tema handler om beruselse, kanskje et av de mest sentrale temaene når det gjelder ungdom og alkohol. Spørsmålet i undersøkelsen lyder: Dersom du tenkjer spesielt på dei 6 siste månadene, kor mange gonger har du drukke så mykje øl, vin, eller brennevin at du tydeleg har kjent deg rusa?. Spørsmålet fanger opp de ungdommene som har drukket så mye i løpet av det siste halvåret at de tydelig har kjent seg ruset. Vi understreker dette med tydelig for å fange opp de som har vært full eller som tydelig har hatt en alkoholvirkning, og for å eliminere de som bare så vidt har smakt alkohol. Spørsmålet går på tvers av hvilken type alkohol som har vært konsumert. 11

13 Figur 7. Tydeleg rusa siste 6 månader jenter 8. gutar 9. jenter 9. gutar 1. jenter 1. gutar Meir enn ggr 2-4 ggr 1 gong Ingen Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 På 8. klassetrinn hadde 97% av begge kjønn ikke vært tydelig beruset siste halvår (se figur 7). Blant elevene i 9. klasse var det 81% av jentene og 55% av guttene som ikke hadde vært beruset siste halvår, mens tilsvarende tall for 1.trinnet var det 72% av jentene og 59% av guttene. Trettini prosent av guttene i 9. klasse, 2% av jentene i 1. klasse, og 28% av guttene i 1. klasse hadde vært tydelig beruset to ganger eller flere siste halvår. Røyking og snus Det var ingen dagligrøykere blant jentene på 8.klassetrinnet, mens tre prosent av guttene oppga at de røykte hver dag (figur 8). Nittisju prosent av jentene og 87% av guttene i åttende klasse røykte ikke. På 9. klassetrinnet var det også klart flere gutter enn jenter som hadde røykt, og det var vel 14% dagligrøykere blant guttene, og ingen blant jentene. Nittifire prosent av jentene og 77% av guttene på 9. trinnet oppga at de ikke røykte i det hele tatt. I den eldste gruppen var det 12% dagligrøykere blant jentene, og 16% av guttene røykte daglig. Til sammenlikning var landsgjennomsnittene for daglig røyking i 25 for 8. klasse gutter og jenter 1%, for 9. klasse jenter 4% og gutter 5%, og for 1. klasse gutter 9% og for jenter 1% (Helsedirektoratet, avd. tobakk, 29). 12

14 Figur 8. Frekvens røyking Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje 1 8. jenter 8. gutar 9. jenter 9. gutar 1. jenter 1. gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 Noen få gutter i 8. klasse oppga å ha brukt snus. I niende klasse var det 19% av guttene som brukte snus ukentlig eller daglig. På 1. trinnet var det hele 31% av guttene som oppga at de brukte snus daglig. Ingen av jentene brukte snus ukentlig eller oftere. Figur 9. Frekvens snusbruk jenter 8. gutar 9. jenter 9. gutar 1. jenter 1. gutar Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 13

15 Vansker på grunn av alkoholbruk I tabell 1 under viser vi andelen av de unge som angir at de har opplevd å komme i forskjellige typer vansker fordi de hadde drukket for mye alkohol. Det var relativt små tall på 8. klassetrinnet, men noe økende på de andre trinnene. Sammenliknet med mange andre kommuner er det i det hele ganske små andeler av unge i Sveio som anga at de hadde opplevd vansker i slike situasjoner. Det var noe større andel blant gutter på 9. trinn som rapporterte slike vansker, og over ti prosent av jenter på 1. trinnet oppga at de hadde vært i krangel, og hadde hatt problem i forhold til venner på grunn av alkoholbruk. Tabell 1: Kome i vanskar nokon gong fordi drukke for mykje alkohol (vist i %) Sveio 28 (N=196) 8.klasse 9.klasse 1. klasse Gutar Jenter Gutar Jenter Gutar Jenter Krangel Slagsmål Skade på klede/verdigjenstandar 6 3 Mist pengar/verdisaker Problem i høve foreldre 3 3 Problem i høve vener Samleie utan prevensjon 3 Ufrivillig/angra sex 6 Andre rusmidler Ungdommene er også blitt spurt om de har prøvd ulike typer andre rusmidler. Spørsmålsformuleringen er om dei nokon gong har brukt, etterfulgt av spørsmål om bruksfrekvens for hvert enkelt rusmiddel. For noen av de få som oppgir å ha brukt slike stoffer er det snakk om bruk i enkelte tilfeller og eksperimentering, mens noen få oppgir mer jevnlig bruk. For illegale rusmidler er det snakk om lave ensifrete tall, stort sett fordelt mellom frekvensmålene 1 gong og 2-3 gonger. Knappe fem prosent oppga Figur 1. Tilbode cannabis 8.klasse 9.klasse 1. klasse Jenter Gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 14

16 at de var blitt tilbudt marijuana eller hasj, fordelt på klassetrinn og kjønn som vist i figur 1. Blant gutter i 9. klasse var det 13% som oppga å ha blitt tilbudt cannabis. Videre trodde i underkant av 5% av 8.klassingene, vel 18% av 9. klassingene og nesten 3% i 1. klasse at de kunne klart å skaffe seg hasj eller marijuana i løpet av 2-3 dager, dersom de ville. 15

17 MULIGE PÅVIRKNINGSFAKTORER SETT I SAMMENHENG MED UNGDOMMENS ALKOHOLVANER Fritidsaktiviteter En andel på 82% av ungdommene deltar på en eller annen måte i en organisert fritidsaktivitet, mens 18% oppgir at de ikke er med i noen lag, klubber eller organisasjoner. Fysisk aktivitet er den fritidsbeskjeftigelsen som flest er med i: 38% deltar i idrettslag eller kampsport klubb, 12% deltar på treningsstudio eller aerobics. Tjueto prosent deltar i speider/4h, 13% i musikklag/korps og 13% i musikkskole. Ca. 31 % oppgir å være med i annet enn de aktivitetene som var listet i skjema. Åtte prosent oppga at de var med i fritidsklubb, fire prosent var med i kristelig lag. Vi fant ikke noen sammenheng mellom andel og omfang av rusing på alkohol og deltaking i organiserte aktiviteter: Det er for få personer i de forskjellige kategoriene til at eventuelle forskjeller kan komme frem. Skoletrivsel På tross av at de fleste, 85% likte seg godt eller svært godt på skolen, fant vi en sammenheng mellom skoletrivsel og rusing. Åttitre prosent av de som likte seg godt eller svært godt på skolen hadde ikke vært tydelig beruset siste seks månedene, mens dette var tilfelle for femti prosent av de som ikke likte seg særlig godt eller ikke likte seg i det hele tatt på skolen. Holdninger og regler hjemme I figur 11 ser vi hvordan sitasjonen fordelte seg på kjønn og alderstrinn når det gjaldt å skulle være hjemme om kvelden til faste eller avtalte tider. De yngste har i større grad faste regler, og jentene har i større grad faste regler enn det guttene har. Det var her unntak for gutter i 9. klasse, som hadde avtaletid oftere enn jentene. Figur 11. Har du avtalte tider du må vere heime om kvelden? kl.jenter 8.kl.gutar 9.kl.jenter 9.kl.gutar 1.kl. jenter 1.kl. gutar Når eg vil Nokre gonger Alltid avtale Alltid fast tid Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 16

18 Når det gjelder regler hjemme for unges bruk av alkohol er det et overveiende flertall som oppfatter at de har regler som sier at det ikke skal brukes, eller ikke brukes før fylte 18 år se figur 12. En relativt stor andel av jenter i 8. klasse, 35%, oppga at de ikke visste hvilke regler foreldrene ville sette for unges alkoholbruk. Dette gjaldt også over 2% blant 1. klasse. Figur 12. Kva reglar har dei heime om ditt forhold til alkohol? kl.jenter 8.kl.gutar 9.kl.jenter 9.kl.gutar 1.kl. jenter 1.kl. gutar Ikkje bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Veit ikkje Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 Figur 13 viser at de fleste både i 8., 9. og 1. klasse ønsker at foreldrene setter regler for ungdommen sin alkoholbruk, og at de fleste av disse ønsker ganske strenge regler, som at de unge ikke skal drikke før de er 18 år, eller ikke skal drikke i det hele tatt. Under ti prosent ønsker å kunne gjøre som de vil, bortsett fra for gutter i 9. klasse (18%) og i 1. klasse (29%). Figur 13. Kva reglar ønskjer du foreldre/ føresette skal ha om din alkoholbruk? Ikkje bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Veit ikkje 8.kl.jenter 8.kl.gutar 9.kl.jenter 9.kl.gutar 1.kl. jenter 1.kl. gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 17

19 Figurene 14 a til c viser hvordan de unge oppfatter praksis i hjemmet, når det gjelder å kunne få alkohol ved forskjellige anledninger; Ved spesielle høve, Til søndagsmiddagen, Til å drikke heime, og Til å ha med på fest. Det var jevnt mellom 9 og 1 prosent som sier at de aldri får alkohol hjemme til søndagsmiddagen, til å drikke hjemme eller ha med på fest, men noe lavere når det gjelder ved spesielle høve. Rundt 15% på alle klassetrinn oppga at de fikk alkohol hjemme ved spesielle høve (25% for jenter i 1. klasse). Figur 14a. Får du alkohol av foreldra dine? 8.klasse Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutar Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 Figur 14b. Får du alkohol av foreldra dine? 9.klasse Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutar Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 18

20 Figur 14c. Får du alkohol av foreldra dine? 1. klasse Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutar Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 Det er vanligvis klare sammenhenger mellom regler hjemme og om ungdom har vært beruset eller ikke. I Sveio er det så få personer i yttergruppene (de som har uklare regler hjemmefra og de som har vært tydelig beruset) at det ikke er mulig å gjøre meningsfulle sammenlikninger. Det er imidlertid ikke noen grunn til å tro at slike sammenhenger ikke er like virksommei Sveio som i andre kommuner på vestlandet (Fitjar, Stord, Fusa, Kvam, Voss, Fjell, Bergen, Flora, Årdal). 19

21 SPILLING Figur 15. Tid brukt på dataspel pr. dag kl.jenter 8.kl.gutar 9.kl.jenter 9.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar 1 ikkje spelt siste mnd av og til mindre enn 1 time 1-2 t 3-4 t meir enn 4 t Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 Det er klart mer vanlig for gutter enn for jenter å spille dataspill, og å spille ofte. Det er også en tendens til at både gutter og jenter i 8. og 9. klasse spiller mer på data enn elevene i 1. klasse. Figur 16. Tid brukt på pengespel kl.jenter 8.kl.gutar 9.kl.jenter 9.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar 1 spelar ikkje sjeldan 1 g i mnd 2-3 g i mnd 1 el fl ggr i veka dagleg Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 På alle klassetrinn spiller gutter oftere pengespill enn jenter. Relativt få spiller pengespill ofte, selv om nesten sju prosent av guttene i 9. og 1. klasse oppga å spille en eller flere ganger i uken. Ingen oppga å spille pengespill daglig. 2

22 Ni til ti prosent i 9.. klasse oppgir å ha mistet timer, dager, eller fått lavere karakterer på skolen på grunn av data- eller pengespill. For de andre klassetrinnene lå dette tallet mellom tre og fem prosent. Figur 17. Problem på skulen grunna spel kl.jenter 8.kl.gutar 9.kl.jenter 9.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar 1 ja nei veit ikkje/ hugsar ikkje Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 21

23 AVSLUTNING Denne undersøkelsen gir et bilde av tre alderstrinn unge, hvor mange har valgt å ikke bruke rusmidler: Det er noe større andel enn gjennomsnittet for landet som røyker daglig, blant gutter på 9. trinnet var 14% dagligrøykere, og blant 1. klassinger var andelen dagligrøykere 12% for jenter og 16% for gutter. Tallene for alkoholbruk viser at en relativt stor andel på ungdomskolen i Sveio sjeldent eller aldri drikker, og relativt få drikker ofte eller mye. Angående alkoholbruk kommer unge i Sveio bedre ut enn det vi har sett i flere andre vestlandskommuner. Også når det gjelder andelen som har vært tydelig beruset siste seks måneder i Sveio er denne lav sammenliknet med en del andre kommuner på vestlandet. Resultatene må tolkes på bakgrunn av at undersøkelsen i Sveio ble gjort i begynnelsen av skoleåret (oktober) mens de fleste andre kommunene fikk sine undersøkelser gjennomført i slutten av skoleåret (månedsskiftet mai/juni). Ungdommene i Sveio var altså nesten ett år yngre, og undersøkelsen ble foretatt før typiske debutdager som nyttårsaften, 1. mai og mai. Når det gjelder andre rusmidler er brukstallene små. Når dette er sagt, må vi likevel påpeke at det er noen som viser høyere rusatferd. For eksempel har 39 prosent av guttene i 9.,og 2 prosent av jentene og 28% av guttene i 1. vært tydelig beruset av alkohol to eller flere ganger siste seks måneder. På grunn av lave antall i ytterkategoriene kunne vi ikke se på sammenhenger mellom rusing og faktorer som fritidsaktiviteter og foreldreregler for ungdommens atferd. I kommuner der tallene er store nok, finner vi sammenhenger slik at rusatferd er høyere blant unge som ikke er med i organiserte fritidsaktiviteter, og er høyere når foreldre ikke har tydelige regler for hjemmetider og for unges bruk av alkohol. Fra før av vet vi også at det er sammenheng mellom rusing og noen andre faktorer. Hyppig rusing henger klart sammen med positive alkoholforventninger, med svake subjektive normer i forhold til at rusing er uønsket, og med en overdreven oppfatning av hvor vanlig det er å ruse seg. Alkoholen er fremdeles det klart mest utbredte rusmiddel blant ungdom, og representerer den aller største utfordringen for oss. Et mest mulig nøyaktig rusmiddelbilde og en nøktern vurdering er svært viktig når forebyggende tiltak skal planlegges. Alkohol- og narkotikabruk blant ungdom skal på ingen måte bagatelliseres. Men det er lite konstruktivt å basere forebyggende tiltak utelukkende på avisoverskrifter og dramatiske krisebeskrivelser. Sammenhengene mellom rusing og andre forhold peker i noen retninger når det gjelder å sette sammen batterier av forbyggende innsatser: Bevisstgjøre foreldre når det gjelder signaleffekten av deres holdninger og atferd, og de rammer de setter for de unges atferd. Realitetsorientere de unge når det gjelder faktisk hyppighet av rusmiddelbruk blant annen ungdom på stedet, og når det gjelder virkninger og konsekvenser av bruk av rusmidler. Gi fritidstilbud som er interessante for ungdommen generelt, og de som faller utenfor normaltilbudene spesielt. 22

24

25 ISBN