RUSVANER BLANT UNGDOM

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RUSVANER BLANT UNGDOM"

Transkript

1 HELSE OG SOSIAL RISK - rustjenesten RUSVANER BLANT UNGDOM Skoleåret En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Gjennomført av Bearbeidelse ved Kjell Th. Adolfsen

2 HOVEDFUNN Nedgang i bruk av nikotin, alkohol og cannabis fra skoleåret % av elevene har tro på at de får en utdannelse og jobb de vil trives med. Gutter og jenter ruser seg omtrent likt mye. 60 % har drukket alkohol. Øl og rusbrus er de vanligste rusmidlene. Omtrent 8 % drikker en gang i uka eller oftere. Over 100 elever har drukket hjemmebrent. Halvering av cannabisbruken siden forrige undersøkelse. Nå 5,4%. Sterk nedgang i røyking blant jentene. Fra 30 % til 17%. 18 % av guttene røyker. Røykerne ruser seg mest. 35 % av dagligrøykerne har brukt cannabis, og alle har drukket alkohol. 2,6 % har hatt problemer med spill der det brukes penger. Omtrent 1 % har prøvd ecstasy. Litt over 2 % har sniffet for å få rus. Minst rus der elevene bor sammen med begge foreldrene. Elever som får lov å drikke av foreldrene ruser seg mest. Minst rus blant elevene der foreldrene ikke bruker alkohol. Minst rus blant elever som deltar i organiserte fritidstilbud. Rustrykket flytter seg fra bydel til bydel over tid. Elever som er ofte i Kvadraturen om kvelden ruser seg mest. Mindre tagging over tid. Mer nasking. Mindre vold mot andre.

3 Innholdsfortegnelse Side Avsnitt Tema 6 1 Innledning Forord Kontinuitet og nye vinklinger RISK Gjennomføring av undersøkelsen / Vektlegging av anonymitet Forteller denne undersøkelsen sannheten? 8 2 Sammendrag 10 3 Deltakelse i undersøkelsen Hvem er med i undersøkelsen Antall gutter og jenter Prosentvis deltakelse i undersøkelsen 10 4 Framtidstro Jobb og utdanning Framtidstro over tid 11 5 Mor og far kommer fra 12 6 Alkohol Definisjon av å ha drukket alkohol Drukket alkohol / Utvikling over tid Drukket alkohol / Ingen, en eller flere ganger Drukket alkohol noen gang (02/03 05/06) Drukket alkohol /Tall fra Sirus / Ungdomsundersøkelse Flertallsmisforståelse Debutalder alkohol Snitt debutalder alkohol Snitt debutalder alkohol over tid SIRUS snitt debutalder alkohol i Oslo Drikkehyppighet Alkoholvaner blant gutter og jenter over tid Gutter og alkohol Jenter og alkohol Alkohol i vennekretsen Omsetning av øl, vin, rusbrus og sprit Ungdommer drukket ulike alkoholholdige produkter Drukket rusbrus Rusbrus over tid Hjemmebrent og smuglersprit Drukket smuglersprit Drukket hjemmebrent Hjemmebrent over tid Hvor alkohol første gang Føler du deg vanligvis beruset når du har drukket alkohol? Drukket en eller flere ganger / Følt seg beruset Antall alkoholenheter ved hver drikkeanledning 23 7 Nikotin / tobakk / snus Snus Snus, hyppighet Snus / Samlet for jenter og gutter 03/04-05/ Snus / Gutter Snus / Jenter Nikotinrøyk over tid / Prosent av gruppe 3

4 Nikotinrøyk / Hyppighet, antall elever og prosent av alle i undersøkelsen Nikotinrøyk / Hyppighet i prosent, to siste undersøkelsene, gutter og jenter Debutalder nikotin / Antall elever på årstrinn Debutalder nikotin / Gutter og jenter 28 8 Cannabis Bruk av cannabis over tid Debutalder cannabis Antall ganger cannabis Hyppighet cannabis Cannabis sist gang Cannabis, hvor første gang Cannabis og alkohol SIRUS / Cannabis i Norge 32 9 Piller og stoff Piller og stoff i vennekretsen / Fordelt på gutter og jenter Andre piller Amfetamin Ecstasy Sniffing Elever brukt ulike illegale rusmidler Samlet oversikt for bruk av ulike rusmidler blant ungdomsskoleelevene i Kristiansand Ulovlige aktiviteter Ulovlige aktiviteter / Gutter og jenter Ulovlige aktiviteter over tid Ulovlige aktiviteter over tid, grafisk Spill Spillehyppighet / Gutter og jenter Beløp ved hver spilleanledning / Gutter og jenter Har spillingen skapt problemer? Har rusvaner hos foreldre betydning for barns rusvalg? Rusvaner hos foreldre Elevers rusvalg ut fra foreldres rusvalg Foreldre bruker noe alkohol / Elevens rusvalg Foreldre bruker ikke alkohol / Elevens rusvalg Vet foreldrene at du drikker alkohol? Får du lov av dine foreldre å drikke alkohol? Får lov å drikke / Elevens rusvalg Får ikke lov å drikke / Elevens rusvalg Vet ikke om jeg får lov / Elevens rusvalg Drukket flere ganger / Fordelt på grupper ut fra forelderaksept Får lov, ikke lov å drikke alkohol / Bruk av cannabis Bor sammen med / Rusvaner blant elevene Bor sammen med / Antall elever Bor sammen med / Prosent av kullet Bor sammen med mor og far / Drukket alkohol Bor sammen med mor / Drukket alkohol Bor sammen med far / Drukket alkohol Bor sammen med / Nikotin Bor sammen med mor og far / Nikotin Bor sammen med mor / Nikotin Bor sammen med far / Nikotin Bor sammen med / Brukt cannabis 4

5 46 15 Fritidsvaner og rusvaner Medlemskap i kor, klubb eller lignende Medlem av organisert fritidstilbud / Bruk av alkohol Ikke medlem av organisert fritidstilbud / Bruk av alkohol Deltar i organisert fritidstilbud / Brukt cannabis Ikke medlem av organisert fritidstilbud / Brukt cannabis Medlem av organisert fritidstilbud / Røyker nikotin Ikke medlem av organisert fritidstilbud / Røyker nikotin Er vanligvis andre steder enn i nabolaget i fritiden Pleier å oppholde seg i Kvadraturen om kvelden Kvadraturen om kvelden / Alkohol flere ganger Kvadraturen om kvelden / Cannabis Fritidsklubb i området der eleven bor Bruk av fritidsklubb Elever / Ulike fritidsaktiviteter Bydeler og elevenes rusvaner Antall elever fordelt på fire bydeler Alkoholbruk fordelt på bydeler Drukket alkohol / Prosentvis fordeling på bydeler Drukket alkohol en flere ganger / Fordelt på bydeler Cannabis i bydeler Cannabis i bydeler / Prosentvis Cannabis antall ganger / Flekkerøy, Vågsbygd Cannabis antall ganger / Sentrum, Grim, Hellemyr, Mosby Cannabis antall ganger / Lund, Gimlekollen, Justvik Cannabis antall ganger / Tveit, Ve, Hånes, Søm, Randesund Nikotin fordelt på bydeler Nikotin bydeler, prosentvis Nikotin / Flekkerøy, Vågsbygd Nikotin / Sentrum, Grim, Mosby Nikotin / Lund, Gimlekollen, Justvik Nikotin / Tveit, Ve, Hånes, Søm, Randesund Sammenheng nikotin og alkohol Røyker daglig / Drukket alkohol Røyker av og til / Drukket alkohol Røyker ikke / Drukket alkohol Sluttet å røyke / Drukket alkohol Nikotin og cannabis Nikotinvaner og bruk av cannabis Spørreskjema brukt ved datainnsamlingen 64 Nyttige nettsteder om rus 5

6 Rapporten bygger på svar fra 1 INNLEDNING 890 tiendeklassinger i 1.1 Forord Kristiansand Rusvaner blant ungdom bygger på svar fra tiendeklassingene i Kristiansand samme skoleår. Den er produsert av Kristiansand kommune ved Ressurs i Sentrum Kristiansand (RISK). RISK forebyggende team ved Kjell Th. Adolfsen og Anne Wivestad har besøkt alle klasser og samlet inn grunnlagsdata ved å la elevene svare anonymt på et spørreskjema. Dette er gjengitt bakerst i rapporten. Innsamlingen av data fant sted fra 31. oktober til 12.desember Annikken Vigebo i RISKs merkantile avdeling har sørget for at dataene er blitt lagt inn i en Excel-base. Det videre arbeidet med rapporten er utført av Kjell Th. Adolfsen. Vi har fulgt de samme prosedyrene hvert år. På den måten har vi sikret at sammenligningsgrunnlaget er så godt som mulig. Rapporten er ment å gi et bilde at russituasjonen blant byens tiendeklassinger over tid, og gjennom dette være et utgangspunkt for videre diskusjoner i ulike fora. Målgruppa er blant annet elever, lærere, foreldre, politikere og andre som er opptatt av rusforebyggende arbeid. Vi håper å rokke ved en del flertallsmisforståelser som er knyttet til ungdom og bruk av rusmidler. Mange foreldre er redd for at ungdommene skal begynne med cannabis. Rusvaner blant ungdom har alltid vist at alkohol er det vanligste rusmiddelet. De som velger å prøve seg på illegale stoff røyker som oftest allerede nikotin og drikker mer alkohol enn andre ungdommer. 1.2 Kontinuitet og nye vinklinger Fra å ha vært gjennomført årlig i mer enn ti år, har vi nå gått over til hvert annet år. Denne utgaven omhandler tall fra 1994 og fram til i dag. Det er i utgangspunktet de samme spørsmålene som er blitt stilt hvert år. I møte med elever og hundrevis av foreldre til åttendeklassinger i Kristiansand får RISK mange tilbakemeldinger på rapporten. Spørsmål fra foreldre på foreldremøter gir stadig grunnlag for justeringer av spørreskjemaet og hva vi velger å vektlegge i den nye rapporten. Vi er opptatt av ulike tema, men ofte kommer det spørsmål om følgende: Er det forskjell på jenters og gutters rusing? Er det sammenheng mellom røyk og rus? Hvor vanlig eller uvanlig er det å ruse seg på hasj? Er det rusmessig forskjell mellom bydelene? Har voksnes rusvalg og holdninger betydning for ungdommenes rusvalg? Har det betydning om ungdom vokser opp sammen med en eller begge foreldrene? Har det betydning om foreldre kommer fra Norge eller er fra utlandet? Har foreldres utdanning betydning for barns rusvalg? Blir det stadig mer rusing? 6

7 Med utgangspunkt i databasen er det mulig å gjøre en rekke krysskoblinger. En del av disse vil kunne føre til at vi står igjen med et relativt lavt antall elever. Der dette kan innebære at anonymiteten svekkes, velger vi å la være å ta med eventuelle funn. 1.3 RISK Ressurs i Sentrum Kristiansand (RISK) er en del av Helse- og sosialsektoren i Kristiansand kommune. RISK arbeider for å bedre livskvaliteten for mennesker som lever med rus. RISK arbeider blant annet med å forebygge negative konsekvenser av rusbruk i Kristiansand. Et delmål i det forebyggende arbeidet er å bidra til å heve debutalderen for bruk av alkohol blant byens ungdommer. I den forbindelse ønsker RISK å rette innsatsen på det rusforebyggende feltet mot dem som står i langvarige relasjoner til ungdommene. Her er de foresatte en viktig gruppe. 1.4 Gjennomføring av undersøkelsen / Vektlegging av anonymitet En representant fra RISK besøker hver enkelt klasse på 10. trinn. Her blir det fortalt om resultatene i forrige undersøkelse. Videre blir det brukt god tid på å forklare gjennomføringsrutinene og om bruken av de tallene som kommer fram. Spørreskjemaet er stort sett det samme fra år til år. Det er viktig at elevene vet de får være anonyme. RISK samler inn skjemaene. Disse er uten navn, klasse eller skole. Byen deles inn i fire soner. Det er alltid mer enn en skole i hver sone. Den ferdige rapporten forteller dermed ikke noe om den enkelte skole, klasse eller elev! Besvarelsene blir blandet sammen mens elevene ser på. Dette gjøres i klassen rett etter at skjemaene er fylt ut. Lærer får ikke se gjennom besvarelsene. Samme rutiner fra år til år. Anonymitet vesentlig! Skjemaene blir så tatt med til RISK for endelig registrering og bearbeiding. Elevene fra Steinerskolen og Samfundets skole er med for første gang. Siden antallet elever her er relativt lavt, velger vi å la disse gå inn som en del av hele det felles elevmaterialet. Dette gjøres ved at de er å finne i de bydeler de bor i. 1.5 Forteller denne undersøkelsen sannheten? Det finnes mange sannheter. Den avhenger av øynene som ser, den erfaring den enkelte har. Slik sett oppleves lokale undersøkelser ulikt. Er du ofte i rusmiljøer, kan tallene i denne undersøkelsen for et helt årskull ungdommer synes lave. Er man blant ungdommer som ikke har rus som fellesnevner, virker tallene høye. Begge vinklinger har rett på å bli tatt på alvor. Rus har en tendens til å klumpe seg. Tallene vi finner er derfor ikke dekkende for alle miljøer. Noen elever velger å overdrive når de svarer, andre kan velge å holde tilbake. Når gruppen som er med på denne undersøkelsen er så stor som den er, er det rimelig å anta at overdriverne og underdriverne utjevner hverandre. Rusvaner blant ungdom er blitt gjennomført på samme måte over flere år, dermed kan man regne med at feilkildene, og dermed avviket er det samme over tid. Gjennom denne undersøkelsen har vi dermed et godt grunnlag for å studere tendensene i tiendeklassingenes forhold til blant annet rus. Det vi finner i denne undersøkelsen ser ut til å falle sammen med de trender vi finner i andre nasjonale undersøkelser og de vi ser i andre byer som Oslo og Bergen. 7

8 2 Sammendrag Representanter fra RISK har besøkt alle klassene på tiende trinn og gjennomført datainnsamlingen. Rusvaner blant ungdom bygger på svar fra 890 av 1024 elever som gikk i tiende klasse i Kristiansand skoleåret Deltakelse i undersøkelsen er 86% Tilsvarende undersøkelse er blitt gjennomført årlig i mer enn 12 år. Vi har nå gått over til å gjennomføre undersøkelsen hvert annet år. Rusbruk blant tiendeklassingene har variert over tid. I årets undersøkelse finner vi nedgang i bruk av alkohol, nikotin og cannabis. Vi trekker linjer til Ungdomsundersøkelsen 2005 gjennomført av Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS). Begge undersøkelsene ser ut til å følge de samme hovedtendensene. Hovedfunn i Rusvaner Blant Ungdom Framtidstro 98 prosent av elevene er optimistiske med tro på at de får utdannelse og jobb de vil trives med. Alkohol Alkohol er det vanligste rusmiddelet. 4 av 10 har ikke drukket alkohol. 2 av 10 har drukket alkohol en gang. 4 av 10 har drukket alkohol flere ganger. Det er nedgang i alkoholbruk. For tiendeklassingene som har begynt å drikke er alkoholdebutalder 13,6 år. Omrent 8% av elevene drikker en gang i uka eller oftere. Bare små forskjeller på rustall for gutter og jenter. Omtrent halvparten oppgir at det brukes alkohol i vennekretsen. Øl er det vanligste rusmiddelet, men mange har drukket rusbrus. 118 har drukket hjemmebrent. De fleste debuterer fortsatt med alkohol på Hjemme-alenefest. Halvparten av de som har drukket har også følt seg beruset. Snus og røyk 10% av elevene bruke snus av og til. Vanligst blant gutter. Nedgang i bruk av nikotin. Nå røyker omtrent 8% daglig. 10% av og til. Resten røyker ikke. Likt for gutter og jenter. Cannabis Sterk nedgang i bruk av cannabis. 5,4% mot 11% for to år siden. Også nedgang på landsbasis siden 2000 for gruppa opp til 20 år. Piller Dobbelt så vanlig med piller i jenters vennekrets som i guttenes. Nesten ingen har prøvd amfetamin, sniffing eller piller for å få rus. Ecstasy er blitt brukt av omtrent 1% av elevene. 8

9 Ulovlige aktiviteter Nedgang i tagging til 4%. Uendret omfang hærverk. 9% Uendret tyveri under hundre kroner. Rundt 5% over tid Uendret tyveri over 100 kroner. Rundt 5% over tid Innbrudd 2% Vold mot andre. Under 6%. Pengespill 2,6% oppgir at de har hatt problemer på grunn av pengespill. Elevers rusbruk ut fra foreldresignaler og familiestruktur Mest alkohol blant elever som har foreldre som også bruker noe alkohol. De som får lov å drikke, drikker mest. Mest bruk av cannabis blant de elevene som får lov å drikke alkohol. Minst alkohol, nikotin og cannabis blant elever som bor sammen med både mor og far. Fritid 3 av 4 er med i organiserte fritidstilbud. De uorganiserte ruser seg mest. Tre ganger så vanlig å være dagligrøyker blant de uorganiserte sammenlignet med de organiserte elevene. De som er ofte i sentrum om kvelden ruser seg mest. Omtrent en av fire bruker en eller annen form for fritidsklubb i nærområdet sitt. Rustrykket flytter seg mellom bydeler over tid. Derfor lurt å ta utgangspunkt i gjennomsnittet. Røykevaner og alkohol En av fire ikke-røykere har drukket alkohol flere ganger. Åtte av ti som røyker nikotin av og til har også drukket flere ganger. Ni av ti dagligrøykere har drukket flere ganger. Nikotinvaner og cannabis En av hundre ikke-røykere har prøvd cannabis. En av tre dagligrøykere har brukt cannabis. 9

10 3 Deltakelse i undersøkelsen 3.1 Hvem er med i undersøkelsen? RISK har samlet data i de kommunale og private ungdomsskolene. Vi har besøkt de ordinære klassene og de gruppene som får undervisning i andre sammenhenger. Elevene i skoleprosjektene førte seg opp under den ungdomsskolen de bor nærmest. Ut fra tilbakemeldinger fra lærerne ser det ut til at vi dermed når både de elevene som sliter, og de som finner seg vel til rette i skolehverdagen. Tallene vi møter i denne undersøkelsen ser ut til å kunne fortelle noe om elever flest på 10. trinn. 3.2 Antall gutter og jenter Gutter 440 Jenter 450 Totalt Prosentvis deltakelse i undersøkelsen Elever Samlet antall elever i året Antall elever deltatt i undersøkelsen Prosentvis deltatt i undersøkelsen Ca 86% 4 Framtidstro 4.1 Jobb og utdanning Tror du at du vil få en jobb og utdannelse du vil trives med? Antall elever Ja 872 Nei 15 Samlet 887 Optimismen har holdt seg uendret siden forrige undersøkelse. 4.2 Framtidstro over tid Tror du at du vil få en utdannelse og jobb du vil trives med? 95/96 96/97 97/98 98/99 99/00 00/01 01/02 02/03 03/04 05/06 Ja 75,8 79,8 82,6 85,1 86,6 87,5 87,4 88,5 98% 98% Usikker 23,0 18,3 16,0 13,8 12,2 11,7 12,1 9,4 Nei 1,2 1,9 1,0 1,2 1,2 0,8 0,5 2,1 2% 2% 04/05 Ingen undersøkelse 10

11 5 Mor og far kommer fra Mor fra Totalt Norge 790 Afghanistan 1 Afrika 2 Amerika 1 Armenia 1 Bosnia 3 Brasil 1 Chile 8 Colombia 1 Danmark 4 Eritrea 1 Finland 2 Irak 3 Iran 2 Israel 1 Italia 1 Kampuchea 1 Korea 1 Kosovo 6 Kurdistan 2 Libanon 1 Pakistan 3 Palestina 1 Polen 3 Romania 1 Sverige 1 Sør Korea 1 Taiwan 1 Thailand 3 Tsjetsjenia 2 Tyrkia 2 Tyskland 1 Ukraina 1 Ungarn 1 USA 4 Vietnam 6 Totalt 864 Far fra Totalt Norge 768 Afganistan 1 Afrika 2 Algerie 1 Bosnia 2 Brasil 1 Bulgaria 1 Chile 9 Colombia 3 Danmark 7 England 5 Eritrea 1 Finland 1 Hellas 1 Irak 3 Iran 3 Israel 1 Kampuchea 1 Kosovo 6 Kurdistan 1 Libanon 2 Marokko 1 Marokko 1 Nederland 1 Pakistan 3 Portugal 2 Romania 1 Skottland 2 Sverige 2 Syria 1 Tsjetsjenia 2 Tunisia 1 Tyrkia 3 Tyskland 2 Ukraina 1 USA 4 Vietnam 7 Wales 1 Totalt 855 Kristiansand er et flerkulturelt samfunn. Som det går fram av denne oversikten har elevene i tiende klasse foresatte som kommer fra hele kloden. Antallet som slekter fra hvert enkelt land er likevel så lavt at vi ikke kan forsvare å bryte dataene ned til det enkelte land. Elevenes anonymitet er vesentlig i denne sammenheng. 11

12 6 Alkohol Alkohol er det vanligst rusmiddelet blant voksne i Norge. Slik er det også blant elevene i Kristiansands tiendeklasser. 6.1 Definisjon av å ha drukket alkohol Ulike undersøkelser opererer med ulike begrep. Har prøvd, har smakt, har drukket alkohol. For dem som svarer, og for dem som bruker en rapport, er det viktig med klarhet på dette punktet. RISK bruker begrepet DRUKKET ALKOHOL Grensen er satt ved en alkoholenhet. En alkoholenhet tilsvarer omtrent: Ett glass vin En liten øl En rusbrus eller En liten drink (5cl) 6.2 Drukket alkohol / Utvikling over tid Etter å ha nådd en topp rundt år 2000 ser det ut til å være en liten nedgang i andelen elever som har drukket alkohol Alkohol gutter. 9.kl. Alkohol jenter 9. kl. Alkohol gutter 10. kl. Alkohol jenter 10.kl /95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/00 00/ / / / /2006 (Prosent av hver gruppe) 12

13 6.3 Drukket alkohol / Ingen, en eller flere ganger Ja, men bare en gang 21 % 6 av 10 drikker ikke eller de har bare prøvd én gang. Nei, ikke drukket alkohol 40 % Ja, flere ganger 39 % 6.4 Drukket alkohol noen gang (02/03 05/06) Har du drukket alkohol noen gang? 2002/ /2006 Endring fra forrige undersøkelse Ja, men bare en gang 16% 21% +5% Ja, flere ganger 50% 39% -11% Nei, jeg har ikke drukket alkohol 34% 40% +6% 60 % 50 % 50 % Ned 11% 40 % 39 % 40 % 34 % 30 % 20 % 16 % 21 % 2002/ / % 0 % Ja, men bare en gang Ja, flere ganger Nei, jeg har ikke drukket alkohol Sammenlignet med forrige undersøkelse ser vi at andelen elever som har drukket flere ganger er gått tilbake med 11%! Seks prosent flere svarer at de ikke har drukket alkohol i denne undersøkelsen. Det betyr med andre ord at bruk av alkohol er gått noe tilbake for dette kullet sammenlignet med dem som svarte for to år siden. 13

14 6.5 Ser på tall fra SIRUS / Ungdomsundersøkelsen finner vi følgende: 68% av åringene på landsbasis svarer at de har drukket alkohol. I Kristiansand svarer 66% det samme. 14

15 6.6 Flertallsmisforståelse 529 har drukket alkohol en eller flere ganger 349 har aldri drukket alkohol Mange elever tror at nesten alle andre drikker alkohol. Dette kan ha sammenheng med at det snakkes oftere om dem som har drukket. De i kullet som har drukket en gang, eller ikke drukket alkohol i det hele tatt, skrives og snakkes det mindre om. På spørsmål om hvor gamle de var første gang de drakk så mye som en alkoholenhet på egenhånd fordelte svarene seg slik: 6.7 Debutalder alkohol Mange debuterte med alkohol da de var omtrent 14 år. Snitt debutalder er 13, 6 år blant de som har begynt å drikke Snitt debutalder alkohol 13,6 år Det kan lett oppstå misforståelser når det gjelder debutalder for alkohol. Det er viktig å merke seg at denne undersøkelsen på dette punktet bare tar utgangspunkt i elever på tiende trinn som allerede har begynt å drikke. Elevene er stort sett 15 år gamle. Andre undersøkelser regner debutalder for aldersgrupper helt opp til 20 år. Dette gir selvsagt et annet resultat. 6.9 Snitt debutalder over tid 2002/ / / /2006 Debutalder alkohol 13,3 13,85 Ingen undersøkelse 13,6 15

16 Årets undersøkelse bygger på materiale samlet inn i november og desember. I de forrige undersøkelsen fant innsamlingen sted gjennom hele skoleåret. Vi har dermed ikke fått med oss dem som debuterte seinere i skoleåret 2005/2006. I rapporten fra SIRUS, som tar man for seg aldersgruppa 15 til 20 år, fanger man også opp de som debuterer med alkohol etter ungdomsskolealder. Dermed blir snittdebutalderen høyere Debutalder alkohol Oslo og resten av landet (SIRUS) SIRUS viser følgende: 6.11 Drikkehyppighet Her ser vi på hvor ofte eleven drikker alkohol. Elevene har ulike drikkemønstre. Noen har drukket en gang. Noen drikker ofte. Halvparten av elevene har ikke drukket alkohol, eller de har bare prøvd en gang. Hvor ofte drikker du alkohol Antall elever Flere ganger i uka 15 1 gang i uka ganger i måneden 160 Toppen 3-4 ganger i året 109 Har drukket en gang 175 Ikke drukket alkohol 372 (Regnet av alle elevene i undersøkelse) 16

17 Hvor ofte drikker du alkohol? drikker en gang i uka eller oftere. Det tilsvarer 8,3% av elevene Flere ganger i uka 1 gang i uka 1-2 ganger i måneden Toppen 3-4 ganger i året Har drukket en gang Ikke drukket alkohol (Regnet av alle elevene i undersøkelsen) 6.12 Alkoholvaner blant gutter og jenter over tid Et gjennomsnitt kan være misvisende. Man finner ofte at 10 % av de som drikker konsumerer halvparten av det samlede volumet. Videre ser det ut til at de 20% som drikker mest, konsumerer omtrent 75% av den alkoholen som hele gruppa inntar. I tidligere tider drakk menn mer enn det dobbelt av det kvinner gjorde. I den tid Rusvaner blant ungdom er blitt gjennomført, ser vi at andelen gutter og jenter som drikker er omtrent lik. Med økt bruk av alkohol blant kvinner kan vi forvente økte rusproblemer på sikt. Rusvaner blant ungdom viser at et sted rundt 60 prosent av gutter og jenter har drukket alkohol. Fra en topp rundt år 2000 ser vi en reduksjon de siste årene. SIRUS viser den samme tendensen. Reduksjon Alkohol gutter 10. kl. Alkohol jenter 10.kl. Fra omtrent 70% i år 2000 til omtrent 60% nå /95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/00 00/ / / / /

18 Gutter og alkohol Gutter Prosent Antall svar av alle gutter guttene Drukket alkohol Ja, men bare en gang 85 19,3% Ja, flere ganger ,0% Nei, ikke drukket alkohol ,4% Gutter svart på spørsmålet ,6% Nei, ikke drukket alkohol 42 % Ja, men bare en gang 20 % Ja, flere ganger 38 % Omtrent 4 av 10 gutter har drukket flere ganger Jenter og alkohol Jenter Antall jenter Prosent svar av alle jentene Ja, men bare en gang ,2% Drukket alkoholja, flere ganger ,1% Nei, ikke drukket alkohol ,9% Jenter svart på spørsmålet ,2% Nei, ikke drukket alkohol 38 % Ja, men bare en gang 23 % Omtrent 4 av 10 jenter har drukket flere ganger. Ja, flere ganger 39 % 18

19 6.13 Alkohol i vennekretsen For de fleste er bruk av alkohol noe som er knyttet opp til ulike sosiale sammenhenger. Om det brukes mindre alkohol i det miljøet man er, drikker man mindre. Øker bruken i miljøet, har man lettere for å drikke mer. I denne undersøkelsen er det samsvar mellom disse faktorene. Nedgang i andelen som har alkohol i 0,8 vennekretsen! 0,7 0,6 66,80 % 53,00 % 69,70 % 59,50 % 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 24,40 % 36,30 % 8,80 % 10,70 % 27,40 % 33,80 % 2,90 % 6,70 % Ja Nei Vet ikke Ja Nei Vet ikke Gutter Jenter 2003/ /2006 Kjønn Alkohol i vennekretsen Totalt Prosent Ja ,0% Gutter Nei ,3% Vet ikke 47 10,7% Antall gutter ,0% Ja ,5% Jenter Nei ,8% Vet ikke % Antall jenter ,0% (Regnet blant de 885 som har svart på dette spørsmålet) Mest vanlig med alkohol i jentenes vennekrets. 6 av 10 har venner som drikker alkohol. 19

20 6.14 Omsetning av øl, vin, rusbrus og sprit På lik linje med andre produkter ser det fortsatt ut til at pris og tilgjengelighet har stor betydning for omsetningen. Selv om det er aldersgrense for kjøp av alkohol, byr det ikke på de helt store problemene å skaffe seg øl og rusbrus. Vi har sett en stor økning i omsetningen av rusbrus etter at produktet kom inn i dagligvarehandelens hyller. Øl er blitt billigere de siste årene. Omsetningen er økt. Rusbrus er etter hvert blitt noe dyrere. Omsetningen er redusert Ungdommer drukket ulike alkoholholdige produkt Hjemmebrent 118 Smuglersprit 70 Rusbrus 301 Sprit 190 Vin (Denne tabellen forteller hvor mange elever som har drukket ulike alkoholholdige drikker. Den sier ikke noe om hvor mange ganger elevene har drukket de ulike produktene!) Drukket rusbrus 2001/ / / /2006 8,8% 38,8% 39,2% 33,8% (Prosent av elevene i den enkelte undersøkelse) Rusbrus over tid 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Økt tilgjengelighet 8,8 % 38,8 % 39,2 % 33,8 % 2001/ / / /2006 (Regnet av alle elever i den enkelte undersøkelse) Økt pris Da rusbrus ble tilgjengelig i dagligvarehandelen økte bruken blant tiendeklassingene fra 8,8% til 38,8%. Etter at prisen ble økt, ser forbruket ut til å ha gått noe tilbake. Nå koster rusbrus mer enn øl. For mange er alkoholmengden avgjørende i denne sammenheng. Mye tyder på at jenter setter mest pris på rusbrus. 20

21 6.15 Hjemmebrent og smuglersprit Ved salg av hjemmebrent og smuglersprit trenger man ikke å ta hensyn til aldersgrenser. Dette kan være en av forklaringene på at illegal alkohol er blitt drukket av såpass mange tiendeklassinger Drukket smuglersprit Her er det en markert nedgang fra undersøkelsen fra Den gang hadde 114 elever drukket smuglersprit! Nå svarer 70 elever det samme. Kan dette blant annet ha sammenheng med medias fokus på alkoholskader etter bruk av smuglersprit? Drukket smuglersprit 14,1% 7,9% Drukket hjemmebrent Bruken av hjemmebrent avhenger av så mye. Det krever blant annet at noen har kunnskap og praktisk anlegg som gjør dem i stand til å skaffe utstyret som trengs, og å følge hele produksjonsprosessen. Videre kreves det at disse gjør produktet tilgjengelig for andre. Aldersgrense hos mottaker er nok ikke bestandig tema i denne sammenheng Gutter Jenter Samlet Hjemmebrent over tid 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Drukket hjemmebrent 27 % 26 % 20 % 13 % Halvering i bruk av hjemmebrent. Men fortsatt er det 118 elever som har benyttet seg av dette tilbudet. Det er dermed mer vanlig med hjemmebrent enn med smuglersprit blant tiendeklassinger. 2001/ / / / /2006 (Prosent av alle elevene i undersøkelsen) 21

22 6.16 Hvor drakk du alkohol første gang? Hvor alkohol første gang Antall elever På skolen 7 1,3 % Der jeg bor 85 16,2 % I byen 9 1,7 % Hjemme hos en i vennekretsen ,7 % Andre steder ,1 % Totalt 525 (Regnet av de som har svart på dette spørsmålet) Hjemme hos en i vennekretsen er fortsatt den vanligste debutarenaen for ungdoms bruk av alkohol Føler du deg vanligvis beruset når du har drukket alkohol? Prosent av de som har Prosent som har Vanligvis beruset når Totalt drukket drukket alkohol drukket alkohol 2003/ /2006 Ja ,1 % 54,3% Nei ,9 % 45,7% Totalt ,0 % 100,0% 6.18 Drukket en eller flere ganger / Følt seg beruset Ja Nei Ja Nei Ja, en gang Ja, flere ganger De som har drukket flere ganger føler seg oftest beruset. Det kan ha sammenheng med at de drikker mer ved hver drikkeanledning Antall alkoholenheter ved hver drikkeanledning E n h e t e r elever drikker seks enheter! Antall elever 22

23 7 NIKOTIN 7.1 Snus Media forteller at bruken av snus har økt kraftig blant ungdomsskoleelever. Elever leser denne informasjonen og tror at snus er vanlig. Som det framgår i de følgende tabellene ser vi at økningen ikke er nevneverdig blant elever på tiende trinn i Kristiansand. Endring fra 14% for to år siden til 14,5% nå. De aller fleste bruker med andre ord ikke snus Snus, hyppighet Snus Antall elever 2005/2006 Ja, daglig 35 3,9% Ja, av og til 94 10,6% Nei ,6% Har sluttet 10 1,1% Ikke svart 25 2,8% Samlet % Snus, samlet for jenter og gutter Snus 2003/ /2006 Ja, daglig 3 % 3,9 % Ja, av og til 11 % 10,6 % Nei 85 % 81,6 % Har sluttet 1 % 1,1 % Ikke svart 2,8 % (Regnet av alle i hver undersøkelse) Denne undersøkelsen viser ikke store endringer i omfanget av snusbruk de to siste årene. Har sluttet 1 % Ikke svart 3 % Ja, daglig 4 % Ja, av og til 11 % Nei 81 % Åtte av ti snuser ikke. 23

24 7.1.3 Snus, gutter SNUS Antall Av alle gutter gutter Daglig 34 7,7 % Av og til 67 15,2 % Gutter Nei ,2 % Har sluttet 7 1,6 % Ikke svart 14 3,2 % Gutter i undersøkelsen % av guttene snuser daglig eller av og til Snus, jenter SNUS Antall jenter Av alle jenter Daglig 1 0,2 % Av og til 27 6,0 % Jenter Nei ,2 % Har sluttet 3 0,6 % Ikke svart 13 2,9 % Jenter i undersøkelsen 450 Samlet antall elever som snuser hver dag er 35. Det tilsvarer 3,9% av de spurte elevene. 6% av jentene snuser av og til. 3,9 % av elevene snuser daglig. Ikke svart 2,9 % 3,2 % Har sluttet 0,6 % 1,6 % Nei 72,2 % 90,2 % Jenter Gutter Av og til Daglig 6,0 % 15,2 % 0,2 % 7,7 % De fleste snuser ikke! 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 24

25 7.2 Nikotinrøyk over tid (prosent av gruppe) Bruk av nikotin har variert sterkt fra 1994 og fram til i dag. Som oftest har det vært mer røyking blant jentene enn blant guttene. Denne gangen har begge grupper redusert røyking. Jentene har faktisk kommet ned på samme nivå som guttene Røyker nikotin gutter 9.kl. Røyker nikotin jenter 9.kl /95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/00 00/ / / / / Nikotinrøyk / Hyppighet, antall elever og prosent av alle i undersøkelsen Prosent av alle Røyker du nikotintobakkantall elever 890 elever Ja, daglig 69 7,8% Ja, av og til 89 10,0% Nei, jeg røyker ikke ,6% Har sluttet 29 3,3% Totalt ,7% Røyker nikotin gutter 10. kl. Røyker nikotin jenter 10. kl. 17,8% av elevene i tiende klassene røyker. De fleste røyker ikke! Ja, daglig Ja, av og til Nei, jeg røyker ikke Har sluttet Totalt (Samlet for gutter og jenter) 25

26 7.4 Nikotinrøyk / Hyppighet i prosent, to siste undersøkelsene, gutter og jenter Har sluttet 3 % 4 % Mindre røyking blant både gutter og jenter. Gutter Jenter Nei, røyker ikke Ja, av og til Ja, daglig Har sluttet Nei, røyker ikke Ja, av og til 8 % 14 % 9 % 16 % 3 % 4 % 12 % 11 % 80 % 66 % 78 % 75 % 2005/ /2004 Ja, daglig 7 % 11 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 7.5 Debutalder nikotin / Antall elever på årstrinn Debutalder Antall Totalt nikotin elever 9 år 5,13 % år 7,26 % år 11,11 % år 15,81 % år 23,50 % elever prøvde seg 14 år 23,50 % 55 på nikotin i 15 år 13,68 % 32 aldergruppa 9 til 13 Totalt 100,00 % 234 år. (Av de som røyker) Antall elever år 10 år 11 år 12 år 13 år 14 år 15 år Mer enn 100 elever røykte første gang da de var år gamle. (Antall elever) 26

27 7.5.1 Debutalder nikotin /Gutter og jenter Kjønn Debutalder Prosent av Antall elever nikotin kjønn 9 9 8,5 % ,7 % ,0 % Gutter ,3 % ,9 % ,5 % ,2 % Gutter ,4 % ,7 % ,1 % Jenter ,9 % ,6 % ,0 % ,8 % Jenter 127 Antall svar 233 Flest gutter debuterte med røyk da de var 14 år. Flest jenter debuterte med røyk da de var 13 år. Det har de siste årene vært satset sterkt på å få til røykfrie klasser og fotball-lag i Kristiansand gjennom Vær Røykfri. Trolig er dette en av de faktorene som spiller inn når vi nå ser en såpass kraftig nedgang i antall gutter og jenter som velger å ikke bruke nikotin. Forebygging på et felt ser med andre ord også ut til å ha effekt på andre områder som alkohol og narkotika. 27

28 8 Cannabis Flere spørsmål i denne undersøkelsen berører cannabis. En del elever har svart bekreftende på noen av disse, men ikke krysset av på andre. Ser vi på antall elever som likevel har bekreftet at de har brukt cannabis, finner vi at dette er 25 gutter og 23 jenter. Det vil si at 5,7% av guttene har prøvd hasj, og 5,1% av jentene har gjort det samme. Dette er med andre ord en sterk nedgang fra undersøkelsen for to år siden! 8.1 Bruk av cannabis over tid 14 Sterk nedgang! Nå 5,4% Cannabis gutter 9. kl. Cannabis jenter 9. kl. Cannabis gutter 10. kl. Cannabis jenter 10. kl /95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/00 00/ / / / / Debutalder cannabis Debutalder cannabis Antall elever 11 år 1 12 år 2 13 år 5 14 år år 14 Totalt 41 Omtrent halvparten av de som har brukt cannabis gjorde dette første gang da de var 14 år. 28

29 8.3 Antall ganger cannabis Antall ganger prøvd cannabis Antall elever En gang 15 Under 5 ganger 11 Mellom 5- og 20 ganger 10 Over 20 ganger 11 Totalt 47 En tredel av de som har brukt cannabis har gjort dette bare en gang. Det er stor variasjon i svarene når det gjelder hvor mange ganger man har prøvd cannabis. 3,7% av elevene har prøvd stoffet mellom 1 og 5 ganger. Omtrent 2,5% har prøvd mer enn 5 ganger. 8.4 Hyppighet cannabis Hvor ofte cannabis Antall elever Flere ganger i uka 5 1 gang i uka ganger i måneden 11 Maksimum 3 4 ganger i året 5 Har prøvd 1 gang 16 Totalt 41 4 elever oppgir at de ruser seg på cannabis flere ganger i uka. Flere ganger i uka 12 % Har prøvd 1 gang 39 % 1 gang i uka 10 % Maksimum 3 4 ganger i året 12 % 1 2 ganger i måneden 27 % (Regnet av de 41 som svarte på dette spørsmålet) 29

30 8.5 Cannabis sist gang Cannabis siste gang Antall elever Under 1 uke siden 15 I løpet av den siste måneden 5 Det er mer enn en måned siden 23 Totalt Cannabis, hvor første gang Hvor cannabis første gang Antall elever På skolen 3 Der jeg bor 5 I byen 5 Hjemme hos en i vennekretsen 26 Andre steder 8 Totalt 47 På samme måte som for alkohol er hjemme hos en i vennekretsen den vanligste debutarenaen. 8.7 Cannabis og alkohol Antall elever alkohol Drukket alkohol en gang Drukket alkohol flere ganger Ikke drukket alkohol Antall elever Brukt cannabis av 47 som bruker cannabis har drukket alkohol flere ganger Alkohol en gang Alkohol flere ganger Ikke drukket alkohol 30

31 8.8 SIRUS / Cannabis i Norge Cannabis er det vanligste av de ulovlige rusmidlene. Mange mener at bruk av cannabis bare øker. Tall fra SIRUS, som ser på aldersgruppa opp til 20 år i Norge, viser på samme måte som Rusvaner blant ungdom for Kristiansand at det motsatte er tilfelle blant mennesker i ungdomsskolealder. Når det gjelder de andre illegale stoffene ser vi at de fleste ligger godt under 5%. 95% av de unge bruker med andre ord ikke disse stoffene! Det vanlige er å ikke ruse seg på illegale stoffer! Prosent av ungdom i Norge som oppgir at de noen gang har brukt forskjellige stoffer

32 9 Piller og stoff 9.1 Piller og stoff i vennekretsen fordelt på gutter og jenter Prosent Antall Antall Prosent Antall av gutter jenter av jentene samlet guttene Prosent av alle i undersøkelsen Ja 26 5,9% 46 10,2% 72 8,1% Nei ,7% ,5% ,6% Vet ikke 62 14,1% 47 10,4% ,2% 9.2 Andre piller Kjønn Antall elever Gutter 4 Jenter 6 Samlet 10 Mest piller og stoff i jentenes vennekrets. 5,9% hos guttene og 10,2% hos jentene. På spørsmål om de hadde ruset seg på andre piller svarte 10 elever bekreftende. Her vet vi ikke hva slags piller de har brukt. 4 av 890 har prøvd amfetamin. Det vil si 0,4% av elevene i undersøkelsen. 9.3 Amfetamin Kjønn Antall elever Gutter 2 Jenter 2 Totalt 4 Ifølge SIRUS har 4,1% av åringene på landsbasis prøvd amfetamin i

33 9.4 Ecstasy Kjønn Antall Prosent av elever gruppa Gutter 6 1,36% Jenter 5 1,11% Samlet 11 1,24% Ecstasy ser ut til å være i tilbakegang. For aldersgruppa år i Norge er tallet 2% i 2005 (SIRUS) 9.5 Sniffing Kjønn Prosent Antall av elever gruppa Gutter 10 2,27% Jenter 11 2,44% Samlet 21 2,36% Sniffing ser ut til å være et fenomen som når topper med noen års mellomrom. Det er som regel de aller yngste som prøver seg på dette. 9.6 Elever brukt ulike illegale rusmidler Rusmiddel Antall elever Andre piller 10 Amfetamin 4 Ecstasy 11 Sniffing 21 33

34 10 Samlet oversikt for bruk av ulike rusmidler blant elever i ungdomsskolene i Kristiansand fra 1994 og fram til /95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/00 00/ / / / /2006 Alkohol gutter. 9.kl. 39,8 53,0 56,1 56,3 47,5 53,1 50,1 48,5 Alkohol jenter 9. kl. 40,5 42,9 48,7 55,4 39,3 44,0 48,2 52,4 Alkohol gutter 10. kl. 61,1 61,9 67,1 68,4 70,1 69,5 65,1 63,3 61,8 66,4 57,3 Alkohol jenter 10.kl. 58,2 59,0 63,0 71,1 67,6 62,8 71,0 66,9 67,3 65,4 61,3 Røyker nikotin gutter 9.kl. 11,5 18,2 19,3 17,9 13,9 17,8 10,3 10,2 Røyker nikotin jenter 9.kl. 17,4 12,6 22,0 22,5 15,1 19,6 20,6 17,6 Røyker nikotin gutter 10. kl. 15,6 20,6 21,9 23,6 24,5 19,6 22,2 16,3 19,7 21,2 18,4 Røyker nikotin jenter 10. kl. 19,4 26,9 26,0 32,6 24,6 17,3 28,8 29,6 23,4 30,3 17,1 Cannabis gutter 9. kl. 2,3 8,0 5,4 6,6 4,1 6,6 5,1 5,0 Cannabis jenter 9. kl. 2,7 3,1 4,1 5,5 4,2 5,6 5,5 4,5 Cannabis gutter 10. kl. 6,7 9,7 13,2 11,5 10,0 9,0 9,2 6,6 11,3 12,6 5,7 Cannabis jenter 10. kl. 5,6 7,0 11,8 10,0 9,6 6,9 12,1 11,5 11,4 10,1 5,1 Piller gutter 9. kl. (andre enn Ecstasy) 1,3 3,3 1,1 0,8 0,0 1,6 2,5 0,5 Piller jenter 9. kl. (Andre enn Ecstasy) 1,6 2,5 1,8 1,4 1,7 2,0 1,2 2,4 Piller gutter 10. kl.(andre enn 1,8 2,9 3,2 1,0 2,6 1,4 1,9 2,4 2,3 1,4 0,9 Ecstasy) Piller jenter 10. kl. (Andre enn Ecstasy) 4,3 3,8 4,1 2,3 3,2 2,2 3,4 2,0 4,6 2,4 1,3 Andre hardere stoffer gutter 9.kl. 0,5 0,6 1,1 0,3 0,3 1,6 0,6 0,5 Andre hardere stoffer jenter 9.kl. 0,8 0,3 1,2 0,3 0,3 0,3 0,3 Andre hardere stoffer Ikke 0,6 1,2 1,8 0,8 1,0 1,7 1,1 0,8 1,3 0,7 Gutter 10. kl. registrert Andre hardere stoffer Ikke 0,0 1,1 1,4 1,4 1,2 2,2 1,3 0,9 1,4 0,0 jenter 10. kl. registrert Sniffing gutter 9. kl. 3,3 4,4 2,2 1,8 0,3 3,3 2,2 2,0 Sniffing jenter 9. kl. 4,0 1,7 2,1 1,6 0,5 3,6 2,4 2,9 Sniffing gutter 10. kl. 3,8 3,7 3,2 1,0 1,5 3,1 3,1 2,3 3,3 2,6 2,3% Sniffing jenter 10. kl. 2,2 5,4 3,3 2,3 1,7 0,9 3,0 1,1 5,2 1,3 2,4% Ecstasy gutter 9. kl. 1,4 1,0 0,8 2,5 1,4 0,2 Ecstasy jenter 9. kl. 0,0 0,3 0,0 1,6 0,3 0,8 Ecstasy gutter 10. kl. 1,2 1,3 1,3 1,1 1,1 0,5 1,3 1,8 1,4% Ecstasy jenter 10. kl. 1,1 0,9 0,6 1,9 0,9 1,1 1,9 0,0 1,1% Amfetamin gutter 9. kl. Amfetamin jenter 9. kl. Amfetamin gutter 10. kl. 0,5 0,5% Amfetamin jenter 10. kl. 0,3 0,4% 34

35 11 Ulovlige aktiviteter De fleste elevene har ikke begått ulovlige aktiviteter! 11.1 Ulovlige aktiviteter / Gutter og jenter Ulovlige aktiviteter Gutter Jenter Samlet Prosent av alle Endring fra Tagging ,4% -0,7% Hærverk ,0% 0,0% Tyveri under 100 kroner ,2% +0,4% Tyveri over 100 kroner ,8% +1,5% Innbrudd ,8% +0,1% Vold mot andre ,8% -1,3% Tyveri under 100 kroner er likt fordelt mellom gutter og jenter. Ellers dominerer guttene de ulovlige aktivitetene. Nedgang i taggingen over tid! 11.2 Ulovlige aktiviteter over tid 99/00 00/01 01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 Tagging 10,9 10,8 9,3 8,1 5,1 4,4 Hærverk 11,2 10,0 8,1 10,5 9,0 9,0 Tyveri under 100 8,6 9,0 6,7 5,3 4,8 5,2 kroner Tyveri over 100 6,6 6,3 4,6 6,6 3,3 4,8 kroner Innbrudd 2,7 2,5 1,6 2,0 1,7 1,8 Vold mot 7,1 7,5 6,8 6,1 6,9 andre 5,8 (Regnet i prosent av alle i den enkelte undersøkelse) 11.3 Ulovlige aktiviteter over tid Tagging Hærverk Tyveri under 100 kroner Tyveri over 100 kroner Innbrudd Vold mot andre Omtrent 9 % hadde begått hærverk i løpet av de siste 12 månedene. 1999/ / / / / / /2006 (Regnet i prosent av alle tiendeklassinger som var med på undersøkelsen det enkelte år.) 35

36 12 Spill Vi har sett på hvor ofte og hvor mye elevene bruker spilleautomater eller deltar i pengespill Spillehyppighet / Gutter og jenter Spillehyppighet Antall elever Sjelden eller aldri 282 Gutter 1-2 ganger i måneden eller flere ganger i uka 49 Sjelden eller aldri 401 Jenter 1-2 ganger i måneden 20 1 eller flere ganger i uka 4 Samlet antall elever som har svart på dette spørsmålet Beløp ved hver spilleanledning / Gutter og jenter A n t a l l e l e v e r Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter 0-50kr kr kr Over kr. 300, Guttene er mer opptatt av spilling enn det jentene er Har spillingen skapt problemer? 2,6% av alle i undersøkelsen, det vil si 23 elever, oppgir å ha opplevd problemer på grunn av spill der det brukes penger Gutter Jenter Gutter Jenter Ja Nei 36

37 13 Har rusvaner hos foreldre betydning for barns rusvalg? På en rekke foreldremøter har det blitt reist spørsmål om foreldrene har betydning for de valg ungdommene gjør. Over tid har vi derfor sett på om barn av foreldre som ikke bruker alkohol svarer annerledes enn de som ikke har det som omtales som avholdsforeldre. I forbindelse med dette spørsmålet ble det lagt vekt på at dette ikke handlet om rusproblemer, men det folk flest anser som vanlig bruk av alkohol. Et glass vin til maten 13.1 Rusvaner hos foreldrene 713 av 876 elever svarte at foreldrene av og til kunne innta alkoholholdig drikke. Det tilsvarer 81,4 % av dem som svarte på dette spørsmålet. For to år siden svarte 79 % av elevene det samme Andel avholdsforeldre 21,0 % 18,6 % En av fem voksne drikker ikke alkohol Elevers rusvalg ut fra foreldres rusvalg Vi har sett på elevers rusvalg ut fra om foreldrene bruker alkohol eller ikke. 2 av 3 elever drikker alkohol når foreldrene også gjør det. Voksne og alkoholbruk Eleven drukket alkohol noen gang Antall elever Prosent av gruppe En gang ,4 % Voksne bruker alkohol Flere ganger ,7 % Ikke drukket alkohol ,9 % Voksne bruker alkohol 705 En gang 27 16,1 % Voksne bruker ikke alkohol Flere ganger 36 22,2 % Ikke drukket alkohol 99 61,1 % Voksne bruker ikke alkohol 162 Totalt av 3 elever drikker ikke alkohol når foreldrene heller ikke gjør det. 37

38 Foreldre bruker noe alkohol / Elevenes alkoholvalg Ikke drukket alkohol 34 % En gang 22 % 44% av elevene har drukket alkohol flere ganger. Flere ganger 44 % Foreldrene bruker ikke alkohol / Elevenes alkoholvalg En gang 17 % 22% av elevene har drukket alkohol flere ganger. Ikke drukket 61 % Flere ganger 22 % 13.3 Vet foreldrene at du drikker alkohol? Bare en av fem som drikker er sikre på at foreldrene vet dette. Vet ikke om de vet 20 % Nei 59 % Ja 21 % Ungdom og rusbruk ser ikke ut til å ha vært samtaletema i alle hjem der det bor en tiendeklassing. Sikkert lurt å gjøre noe med dette 38

39 13.4 Får du lov å drikke alkohol av dine foreldre? Ja, får lov å drikke 55 Nei, får ikke lov å drikke 617 Vet ikke om jeg får lov å drikke 142 Ikke svart 54 Vet ikke om jeg får lov å drikke 16 % Ikke besvart 6 % Ja, får lov å drikke 6 % Det er ikke vanlig at elever i tiendeklasse får lov å drikke alkohol av sine foreldre. Nei, får ikke lov å drikke 72 % (Av alle i undersøkelsen) Får lov av foreldre å drikke / Elevens rusvalg. Ikke drukket alkohol 7 % Ja en gang 16 % Elever som får lov å drikke av sine foreldre drikker mer enn andre jevnaldrende. Ja flere ganger 77 % 39

40 Får ikke lov å drikke / Elevens rusvalg Ikke drukket alkohol 39 % Ja en gang 24 % Ja flere ganger 37 % Minst drikking blant elever som ikke får lov. Mer drikking der foreldrene ikke gir klare signaler. Mest drikking der elevene opplever at de får lov Vet ikke om jeg får lov å drikke / Elevens rusvalg Ikke drukket alkohol 35 % Ja en gang 20 % Ja flere ganger 45 % 40

41 Drukket flere ganger / Fordelt på grupper ut fra foreldres aksept 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 37 % Får ikke lov å drikke 45 % Vet ikke om jeg får lov 77 % Får lov Foreldres signaler har betydning! Mer enn dobbelt så vanlig å ha drukket flere ganger blant elever som får lov, sammenlignet med elevene som ikke får lov. (Prosent av hver gruppe, drukket flere ganger) 13.5 Får lov å drikke / ikke lov å drikke / Bruk av cannabis 18% har brukt cannabis 5% har brukt cannabis 4% har prøvd cannabis Får lov av foresatte å drikke Ja (55 elever) Nei (617 elever) Vet ikke (142 elever) Prøvd antall ganger cannabis Antall elever En gang 3 Under 5 ganger 2 Over 20 ganger 5 10 En gang 9 Under 5 ganger 7 Mellom 5 og 20 ganger 9 Over 20 ganger 6 31 En gang 3 Under 5 ganger 2 Mellom 5 og 20 ganger 1 6 Antall elever brukt cannabis 47 Der eleven opplever at de får lov av foreldrene å drikke alkohol, er bruk av cannabis 4-5 ganger høyere enn blant resten av elevene. 41

42 14 Bor sammen med / Rusvaner blant elevene På en rekke foreldremøter er det kommet spørsmål knyttet til familiestruktur og ungdommers rusvalg. Fra tid til annen har vi derfor sett på dette. Det har vist seg at utslagene har variert over tid, men at vi som oftest finner minst rus blant elever som bor sammen med både mor og far. Uten å fastslå at det å bo sammen med begge eller en av foreldrene er eneste utslagsgivende faktor, har vi også i denne rapporten sett litt på elevens valg i forhold til alkohol, nikotin og cannabis ut fra hvem eleven bor sammen med Bor sammen med / Antall elever Mor og far Mor Far Andre Hos mor og hos far Totalt 14.2 Bor sammen / Prosent av kullet Far 4 % Andre 1 % Hos mor og hos far 1 % 3 av 4 tiendeklassinger bor sammen med både mor og far. Mor 19 % Mor og far 75 % 42

43 14.3 Bor sammen med mor og far / Drukket alkohol Ja, flere ganger 34 % Ja, en gang 22 % Nei, ikke drukket alkohol 44 % Bor sammen med mor og far. Minst rus Bor sammen med mor / Drukket alkohol Ja, flere ganger 51 % Nei, ikke drukket alkohol 30 % Ja, en gang 19 % Bor sammen med enten mor eller med far. Mer rus Bor sammen med far / Drukket alkohol Nei, ikke drukket alkohol 31 % Ja, en gang 13 % Ja, flere ganger 56 % 43

44 14.4 Bor sammen med / Røyket nikotin Bor sammen med mor og far / Nikotin Har sluttet 3 % Ja, daglig 5 % Ja, av og til 10 % Færrest røykere der eleven bor sammen med både mor og far. Nei, jeg røyker ikke 82 % Bor sammen med mor / Nikotin Har sluttet 4 % Ja, daglig 17 % Nei, jeg røyker ikke 71 % Ja, av og til 8 % Oftest dagligrøykere der eleven bor sammen med mor. 44

45 Bor sammen med far / Nikotin Har sluttet 15 % Ja, daglig 9 % Ja, av og til 6 % Nei, jeg røyker ikke 70 % 14.5 Bor sammen med / Brukt cannabis Bor sammen med Antall elever Elever prøvd Prosent av cannabis gruppe Mor og far ,7 % Bor ikke sammen med både mor og far ,0 % Samlet ,3 % Mor og far Bor ikke sammen med både mor og far Samlet Antall elever Elever prøvd cannabis Omtrent 10% av elevene som bor sammen med en av foreldrene har brukt cannabis. 45

46 15 Fritidsvaner og rusvaner Her følger en del tall knyttet til elevenes fritidsvaner. Å være med på organiserte fritidstilbud er ikke noen garanti for at man ikke velger å prøve ut rusmidler. Vi finner at ungdom tilknyttet de fleste fritidstilbud også har brukt et eller annet rusmiddel. Der man ser at tallene for rusbruk innen en fritidsaktivitet er noe høyere enn andre steder, er det viktig å merke seg at det ikke er selve fritidsaktiviteten som er rusdrivende. Det kan like gjerne være aktiviteten som skaper et positivt alternativ for elever som ikke lenger ønsker å ruse seg. 74,9% svarer at de er medlem av en organisert fritidsaktivitet. For to år siden var tallet 72,6%.Er det sammenheng mellom økt organisering og nedgang i rusbruk? 15.1 Medlemskap i kor, klubb eller lignende Nei 25 % Innsatsen til alle som legger til rette for de organiserte fritidstilbudene i Kristiansand er en av de viktigste faktorene i byens rusforebyggende arbeid! Ja 75 % 15.2 Medlem av organisert fritidstilbud / Bruk av alkohol Nei, ikke drukket alkohol 41,3 % Ja, en gang 22,1 % Ja, flere ganger 36,7 % 46

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt?

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt? seminar Kristiansand. november Noen tall fra Rusvaner blant ungdom Tiende trinn skole 7- v / Kjell Th. Adolfsen 1 9 7 3 99 Gutter Jenter Totalt Henger alt sammen med alt? Bor sammen med Mor og far kommer

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014

Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014 HELSE OG SOSIAL Oppfølgingstjenester Informasjons- og forebyggingsteamet Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Hovedfunn Ytterligere reduksjon i bruk

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2009-2010 En undersøkelse i alle 10. klassene og 2. trinn ved Mandal videregående skole. Ann Opheim Jørgensen Versjon: 06.11.2009 Innhold Sammendrag

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

RUSVANER BLANT UNGDOM

RUSVANER BLANT UNGDOM HELSE OG SOSIAL Enhet for sosiale og forebyggende tjenester SOFOT RUSVANER BLANT UNGDOM SKOLEÅRET 2009-2010 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Gjennomført av SOFOT HOVEDFUNN De som debuterer

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i Tjøme kommune

Detaljer

Ruskartlegging i Horten

Ruskartlegging i Horten Ruskartlegging i Horten 2007 Tabeller og sammendrag Robert Bye 2007 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger ved Borre, Holtan og Orerønningen,

Detaljer

Interkommunal ruskartlegging 2010-2011

Interkommunal ruskartlegging 2010-2011 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal ruskartlegging 2010-2011 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på 2.kl

Detaljer

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler U-skole Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 5 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 6 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler VGS Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende utsagn

Detaljer

2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling...

2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling... 1. Om undersøkelsen...4 Innledning...4 Generelt om undersøkelsen...4 Frivillighet og anonymitet...4 Sammenligningsgrunnlag...5 Presentasjon av resultater...5 1.1. Del 1 Ungdomstrinnet...5 1.2. Del 2 Videregående

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 70 Svarprosent: 96% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Tidspunkt: Uke 16-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 727 Svarprosent: 94% Skole Er du enig

Detaljer

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene

Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene Ungdom og rusmidler. Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene Vanylven Selje Vågsøy. Undersøkelsen er et prosjekt i tilknytning til kommunenes SLT samarbeid..september

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007 Ungdom og rusmidler i Stord kommune 27 En undersøkelse i Stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Ungdom og rus - Steinkjer 2005

Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Steinkjer kommune i 2005 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2005:3 Tittel : Forfatter UNGDOM OG RUS STEINKJER

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Haram kommune i 2006

Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Haram kommune i 2006 Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Haram kommune i 2006 Gunnar Nossum Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2006 Tittel : Forfatter UNGDOM OG

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 4014 Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Innherred samkommune i 2004 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2004:7 Bruk av rusmidler blant unge

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Tittel : Ruskartlegging i Verdal kommune : Rus, alkohol, ungdom, narkotika

Tittel : Ruskartlegging i Verdal kommune : Rus, alkohol, ungdom, narkotika www.tfou.no Arbeidsnotat 2013:2 Ruskartlegging i Verdal kommune 2012 : ) Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2013:2 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no ISSN: 1890-6818 Kongensgt.

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 RAPPORT 2011 Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 En undersøkelse i Askøy kommune om bruk av rusmidler på 8. og 10. klassetrinn og 2. år på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Kompetansesenter

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdom og rusmidler 2004. En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 10. klassingers bruk av rusmidler.

Ungdom og rusmidler 2004. En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 10. klassingers bruk av rusmidler. Ungdom og rusmidler 24 En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 1. klassingers bruk av rusmidler. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forskningsavdelingen, i forbindelse med AlkoKutts avogtil program.

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Ungdom og rusmidler i etne 2009

Ungdom og rusmidler i etne 2009 erik iversen og randi Vartdal Knoff Ungdom og rusmidler i etne 29 en undersøkelse i etne kommune om bruk av rusmidler blandt elever i ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 06.03.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016 Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 174 Svarprosent: 90 Standardrapport svarfordeling (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi,

Detaljer

Bergen, 10. mars Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 10. mars Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i oktober 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Årdal kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til

Detaljer

Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv

Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv Ellen Marie Krakeli Folkehelsekoordinator i Eide kommune Eide kommune: Midt i mellom Molde og Kristiansund

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012

UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012 UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012 Sentrum sett fra Lilleskåla Resultater fra Bekkevoll, Bergmo, Skjevik og Vågsetra Undersøkelsen er gjennomført i et samarbeid

Detaljer

Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum

Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum www.tfou.no Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum Notat 2010:11 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002 Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002 Karen Elisabeth Rotmo Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel Forfattere

Detaljer

Prosjektnavn : Ungdomsundersøkelsen i Vefsn 2011

Prosjektnavn : Ungdomsundersøkelsen i Vefsn 2011 www.tfou.no Arbeidsnotat 2011:10 Ungdomsundersøkelse i Vefsn i 2011 Håkon Sivertsen Arbeidsnotat 2011:10 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no ISSN: 0809-9634 Kongensgt.

Detaljer

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum www.tfou.no Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum Notat 2010:6 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2009

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2009 Ungdom og rusmidler i Stord kommune 9 En undersøkelse i Stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i ÅS kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Foreldrekonferanser november 2016

Foreldrekonferanser november 2016 Foreldrekonferanser november 2016 Hvordan kan vi sammen støtte ungdommens læring og utvikling? Vi er kjempestolte av elevene våre! Ny rekord Nairobi-prosjektet! Innspill fra foreldremøtet vg1 og vg2 i

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport svarfordeling Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Re kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Tønsberg kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Sandefjord kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Horten kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Herøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Nøtterøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Bergen, 12. januar Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 12. januar Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i begynnelsen av mai 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Fusa kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen

Detaljer

Ruskartlegging Verdal 2009

Ruskartlegging Verdal 2009 1 Ruskartlegging Verdal 2009 Kartlegging av rusbruken blant 7. 10. klassingene i Verdal høsten 2009. Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2010:1 2 Tittel : RUSKARTLEGGING VERDAL 2009. Kartlegging

Detaljer

Bergen, 01.11. 2007. Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 01.11. 2007. Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene har våren 27 gjennomført undersøkelser blant skoleungdommer fra fire kommuner i Hordaland; Fitjar, Fusa, Stord og Voss. Vi har tidligere gjennomført tilsvarende undersøkelser

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdomsskoleelever i Roan kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de

Detaljer

Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009. Håkon Sivertsen. mobbing

Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009. Håkon Sivertsen. mobbing Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009 Håkon Sivertsen mobbing Arbeidsnotat 2010:5 Tittel Forfatter : KARTLEGGING AV RUS OG DIGITAL MOBBING BLANT UNGDOM I VERRAN 2009 : Håkon

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (ungdomsskolen)

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen

Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen Foreldre er de viktigste forebyggerne Tips til deg som har ungdommer i huset Foreldre har stor innflytelse på ungdommens

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Risør og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 () / uke 11 13 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 258 () / 242 () Komitemøte 9. juni Svarprosent: 90 () / 89 () UNGDATA

Detaljer

Bergen, 22. oktober Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 22. oktober Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i mai 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Fitjar kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til videregående

Detaljer

Ungdom og bruk av tobakk

Ungdom og bruk av tobakk Nye tall om ungdom Ungdom og bruk av tobakk Tormod Øia T emaet for denne artikkelen er ungdoms bruk av tobakk nærmere bestemt røyk og snus. Kort: Hvor mange ungdommer røyker og bruker snus, og i hvilken

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004 Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004 Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2004 Bruk av rusmidler

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN 2010

Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN 2010 Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN WWW.BERGENSKLINIKKENE.NO ...4...5...6... 6...7... 7... 7...8... 8...... 12... 13... 14... 15... 16... 17... 18... 19... 22... 23...

Detaljer

UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 2008

UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 2008 Erik Iversen, Arvid Skutle, Anne Bolstad og Randi V. Knoff UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 8 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og. klassingers forhold til rusmidler Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Voss 2010

Ungdom og rusmidler i Voss 2010 RAPPORT 2011 Ungdom og rusmidler i Voss 2010 En undersøkelse i Voss kommune om bruk av rusmidler blant elever i ungdomsskolen og videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Kompetansesenter

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 06.03.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200,

Detaljer

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Resultater fra ungdataundersøkelsen Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Analysemodell (1) Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Risikoatferd Kognitive faktorer Trivsel Helse Dato - Forfatter

Detaljer

: Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012

: Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012 www.tfou.no Rapport 2012:14 Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012 Gunnar Nossum Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no Rapport 2012:14 ISBN:

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer