Ungdom og rusmidler En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 10. klassingers bruk av rusmidler.

Transkript

1 Ungdom og rusmidler 24 En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 1. klassingers bruk av rusmidler. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forskningsavdelingen, i forbindelse med AlkoKutts avogtil program. Rapporten er utarbeidet av: Erik Iversen, Randi Vartdal Knoff og Arvid Skutle

2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene har i forbindelse med AlkoKutt sitt avogtil program gjennomført undersøkelser blant skoleungdommer fra to kommuner i Hordaland og en bydel i Bergen. Vi har tidligere gjennomført tilsvarende undersøkelser i Bergen, i 1999 og i 22, og i Sogn og Fjordane, Odda, Bømlo, Tysnes og Ålesund. Denne rapporten gir resultater fra undersøkelsen i Stord kommune. Denne undersøkelsen ble gjennomført i april 24. Ungdommens rusvaner endres som kjent med økt alder, og bildet vi presenterer gjenspeiler situasjonen for ungdommene på denne tiden like oppunder avsluttet skoleår. Som tidligere har vi satt søkelyset på ungdommenes rusmiddelvaner på to klassetrinn, 8. klasse og 1. klasse. I tillegg til selve rusatferden har vi også sett på noen av de forholdene ved situasjonen i hjemmet som kan ha sammenheng med rusmiddelbruk, som foreldrenes holdninger, og regler for atferd. Vi vil takke alle ungdommene som har deltatt i undersøkelsen. Det tok én klassetime å besvare skjemaet, og det har vært arbeidet meget bra med spørsmålene. Vi vil også takke Kvam og Stord kommuner, og Fyllingsdalen bydel i Bergen, og de enkelte skoler med rektorer og lærere som har hatt ansvaret for den praktiske gjennomføringen. Takket være et godt samarbeid mellom kommunene, skolene, elevene og Stiftelsen Bergensklinikkene ble undersøkelsen gjennomført på kort tid og på en effektiv måte. Bergen, 7. oktober 24 2

3 INNLEDNING Denne undersøkelsen omfatter to aldersutvalg: 8.klassinger (13-14 år) og 1. klassinger (15-16 år). De lokale forebyggende tiltak må alltid ta utgangspunkt i de lokale trendene. I tidligere undersøkelser har vi sett mange fellestrekk mellom skoler, bydeler og kommuner, men også mange forskjeller. Man skal altså være forsiktig med å anvende generelle nasjonale tall eller gjennomsnitt for flere kommuner eller bydeler for å forstå mer lokale rusmiddelforhold. De fleste er nok opptatt av selve rusmiddelbruken: Hvor mye og hvor ofte ungdommen ruser seg og på hvilke rusmidler. En annen viktig side ved undersøkelsen er å skape en økt forståelse av rammen rundt rusmiddelbruken og årsakene til rusing. Utgangspunktet for forebyggende arbeid bør være at vi har et best mulig bilde av både årsaker til rusing og selve rusmiddelbruken. Da er det mulig å tilpasse de forebyggende mål og virkemidler på en bedre måte. Mye av evalueringsforskningen på forebyggende rusmiddelarbeid viser at det er vanskelig å oppnå positive effekter gjennom de tradisjonelle tilnærmingene med vekt på informasjon om rusmidler og skadevirkninger. En viktig forutsetning er derfor å begynne med en grundig avdekking av hvordan situasjonen ser ut, hvilke holdninger og normer ungdommen har til rusmiddelbruk, se på arenaene for rusing, og på fritidssituasjonen. En analyse av forholdet mellom disse rammebetingelsene og rusmiddelvanene kan være med å gi de forebyggende tiltak en viss retning. Sentrale sosialpsykologiske spørsmål er på hvilke måter sosiale normer, forventninger til rusmidler og holdninger til rusing bør arbeides med i det rusforebyggende arbeidet. Mange undersøkelser har vist at forventninger til alkoholens virkninger er en viktig utløsende årsak til drikking: Ens tro på at alkoholen gjør en mer sosial, senker fryktnivået og at man tør gjøre mer. En annen faktor som øker sjansen for rusmiddelbruk er ens subjektive normer til handlingen. Subjektive normer er et produkt av to faktorer: a) hvordan personen opplever andres meninger om hvorvidt han/ hun bør drikke eller ruse seg, og b) hvordan personen selv vektlegger disse andres meninger. Et eksempel på dette er ungdommen som vet at foreldrene ikke ville like at de drakk på neste fest, men som likevel valgte å gjøre det fordi han/hun ikke brydde seg om hva foreldrene syntes, i motsetning til hun/han som legger vekt på foreldrenes mening. I den senere ungdomstiden kan de subjektive normene i forhold til venner og jevnaldrende ofte være sterkere enn i forhold til foreldre: Det er viktigere å ta hensyn til venners meninger enn foreldres meninger. Mye forskning har vist at ved inngangen til tenårene har foreldre vanligvis en større innflytelse på dette punktet, men venners meninger blir viktigere etter hvert. Denne undersøkelsen tar opp flere forhold, som handler både om ungdommens rusmiddelvaner, og om den sosiale rammen hjemmet skaper for de unges rusmiddelbruk. Undersøkelsen tar opp følgende problemstillinger: Hva er status for ungdommens rusmiddelvaner? 3

4 Hva er debutalder for de vanligste alkoholtypene, og i hvilken sammenheng skjer møtet med alkohol? Hvilket bilde har ungdommene av foreldrenes holdninger til ungdommenes alkoholbruk, og hvilken betydning har et slikt bilde for rusatferd? Hvor tolerante eller restriktive er foreldrenes regler i forhold til alkoholbruk? Hva betyr slike regler for intensjonen om fremtidig rusmiddelbruk? 4

5 METODE OG GJENNOMFØRING Hvem deltok i undersøkelsen? To ungdomsskoler i Stord kommune deltok i undersøkelsen, kun elever fra 8. og 1. klasse ble bedt om å besvare skjemaet, til sammen 495 elever hvorav 49% fra 8. klasse og 51% fra 1. klasse. Kjønnsfordelingen blant dem som svarte var 52% gutter og 48% jenter. Framgangsmåte Ungdommene besvarte et spørreskjema i løpet av en skoletime. Spørsmålene handlet om rusmiddelvaner, grad av tilgjengelighet til rusmidler, regler og holdninger i hjemmet, sosiale normer, forventninger og opplevelse av andres rusmiddelvaner. De fleste spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på ungdommers rusvaner og holdninger til rus. Det er spørsmål som er standardiserte, og mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. De gir derved et godt grunnlag for sammenligning med lignende undersøkelser. På slutten av skjemaet var det dessuten åpne felt, der ungdommene kunne komme med kommentarer til fritidstilbudet for unge i sitt nærmiljø. I resultatene vil som oftest den prosentvise fordelingen mellom jenter og gutter på de to klassetrinnene bli vist. Vi starter med å presentere rusmiddelsituasjonen, både når det gjelder alkohol, røyking og illegale rusmidler. 5

6 RESULTATER Vi viser kun en samlet oversikt for begge skolene som har deltatt i undersøkelsen. Det må derfor alltid taes i betraktning at dette er gjennomsnittstall og at det kan forekomme variasjoner mellom de to skolene. Hvor ofte brukes alkohol? I 8. klasse svarer 62% av guttene og 71% av jentene (se figur 1) at de aldri har brukt alkohol. For guttene er det 27% som sier at de har smakt noen få ganger, mens dette gjelder 21% av jentene. Det er rundt fire prosent som har brukt av og til, rundt tre prosent som har brukt en til tre ganger i måneden, og rundt to prosent som har brukt ukentlig. Figur 1. Kor ofte drikk du alkohol? Kvar veke 1-3ggr.pr.mnd Av og til Smakt Aldri gutar 8. jenter 1. gutar 1. jenter Stiftelsen Bergensklinikkene, 24 I 1. klasse var det 4% av guttene og 29% av jentene som svarte aldri på det samme spørsmålet, dvs. en klar nedgang fra 8. klasse. Vel 3% av begge kjønn har smakt noen få ganger, 18% av guttene og 2% av jentene noen har brukt av og til, mens 11% av guttene og 18% av jentene oppgir bruk 1-3 ganger i måneden. Knappe 1% blant guttene og knappe 2% av jentene sier at de bruker alkohol hver uke. De vanligste alkoholtypene Figurene 2 til 5 viser frekvensen av bruk av forskjellige alkoholtyper fordelt på kjønn og klasse. Rusbrus/cider er litt vanligere å drikke enn pils blant ungdommene både i 8. og i 1. klasse, og litt vanligere for jenter enn for gutter på begge klassetrinn (figur 2 og 3). Både når det gjelder pils og rusbrus/cider, og i litt mindre grad vin og brennevin, er det 6

7 litt vanligere for jenter enn for gutter i 1. klasse å drikke månedlig eller oftere. Forholdsvis få foretrekker vin og brennevin. Figur 2. Kor ofte drikk du pils eller anna sterkt øl? Kvar veke 2-3 pr. mnd. 1 pr. mnd. Sjeldnare Aldri gutar 8. jenter 1. gutar 1. jenter Stiftelsen Bergensklinikkene, 24 Figur 3. Kor ofte drikk du rusbrus/cider? Kvar veke 2-3 pr. mnd. 1 pr. mnd. Sjeldnare Aldri gutar 8. jenter 1. gutar 1. jenter Stiftelsen Bergensklinikkene, 24 7

8 Figur 4. Kor ofte drikk du vin? Kvar veke 2-3 pr. mnd. 1 pr. mnd. Sjeldnare Aldri 1 8. gutar 8. jenter 1. gutar 1. jenter Stiftelsen Bergensklinikkene, 24 Figur 5. Kor ofte drikk du brennevin eller heimebrent? gutar 8. jenter 1. gutar 1. jenter Kvar veke 2-3 pr. mnd. 1 pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene, 24 8

9 Prosent Debutalder alkoholbruk (pils og rusbrus/cider) Vi har også stilt spørsmål om hvor gammel de var da de drakk som så mye som minst en standard alkoholenhet (her én flaske eller boks øl eller rusbrus/cider) innen hver av alkoholtypene. Dette er en måte å spørre på som tilsvarer en offisiell definisjon av debutalder for alkoholbruk. Debuttallene for to klassetrinn er ikke direkte sammenlignbare. Gjennomsnittstall for de yngste vil alltid bli lavere, fordi de (relativt færre) som har debutert i denne gruppen naturligvis er yngre. Mange i de eldre aldersgruppene har debutert senere, og på den måten går gjennomsnittet opp. Debuttall for de eldste viser det riktigste bildet. Vi har altså valgt å vise debutalderen for gruppen 1. klassinger, fordi denne gruppen gir oss den største aldersmessige spredningen (NB! dette er ikke sammenlignbart med gjennomsnittstall for debutalder, som inkluderer eldre aldersgrupper enn 1. klasse). Figurene 6, 7, 8 og 9 gir en oversikt over de gruppene som allerede har debutert med pils og rusbrus for henholdsvis gutter og jenter, og hvor stor prosent av disse som har debutert på de ulike alderstrinnene. Figur 6. Debutalder øl for gutar 1.klasse (For de 43,8 % som har debutert) Alder Stiftelsen Bergensklinikkene, EI, 24 Vi har valgt ut de to vanligste alkoholtypene, pils og rusbrus, og gjort separate analyser for disse to. Pils er den alkoholtypen som ungdom flest starter tidligst med. Den gjennomsnittlige debutalderen for pils eller sterkøl (NB: målt blant 1. klassinger som har debutert) er for jenter 13,9 år og 14 år for gutter. For rusbrus er den gjennomsnittlige debutalderen 14,1 for jenter og 14 år for gutter. 9

10 Prosent Prosent Figur 7. Debutalder øl for jenter i 1. klasse (For de 47,3 % som har debutert) Alder Stiftelsen Bergensklinikkene, EI, 24 Figur 8. Debutalder rusbrus, gutar 1.klasse (For de 46,6% som har debutert) Alder Stiftelsen Bergensklinikkene, EI, 24 1

11 Prosent Figur 9. Debutalder rusbrus, jenter 1. klasse (For dei 6,9 % som har debutert) Alder Stiftelsen Bergensklinikkene, EI, 24 Det er et fellestrekk for øl og rusbrus/cider at kurvene for gutter er mer utflatet, mens kurvene for jentene stiger noe senere, men er desto brattere. Det betyr at noen av guttene starter litt tidligere enn jentene, og at debuten for resten av guttene er litt mer spredd utover i aldersperioden år enn tilfellet er for jentene. Det er ikke store forskjeller mellom debut av pils og rusbrus, blant verken gutter eller jenter. At rusbrus opptrer noe senere for begge kjønn, skyldes mest sannsynlig at det ikke var tilgjengelig i dagligvarehandelen tidligere. De kumulative tallene (der prosentene legges til ved økende alder) ser da slik ut for 1.klasse-guttene og pils (av de som har debutert): i underkant av 5% debuterte før fylte 12 år, ca. 1% før fylte 13 år, 21% før fylte 14 år, 57% før fylte 15 år og 1% før fylte 16 år. De kumulative tallene for 1.klasse-jentene og pils (av de som har debutert): ca. 2% debuterte før fylte 12 år, 6% før fylte 13 år, 28% før fylte 14 år, 72% før fylte 15 år og 98% før fylte 16 år. Jentene tok fort innpå og passerte guttene, spesielt i overgangen år. De kumulative tallene for 1.klasse-guttene og rusbrus/cider (av de som har debutert): i underkant av 2% debuterte før fylte 12 år, ca. 9% før fylte 13 år, 24% før fylte 14 år, 62% før fylte 15 år og 1% før fylte 16 år. De kumulative tallene for 1.klasse-jentene og pils (av de som har debutert): ca. 3% debuterte før fylte 13 år, 24% før fylte 14 år, 67% før fylte 15 år, og 97% før fylte 16 år. Også her tok jentene igjen guttene i overgangen år. 11

12 Tydelig beruset Neste tema handler om beruselse, kanskje et av de mest sentrale temaene når det gjelder ungdom og alkohol. Spørsmålet i undersøkelsen lyder: Dersom du tenkjer spesielt på dei 6 siste månadene, kor mange gonger har du drukke så mykje øl, vin, eller brennevin at du tydeleg har kjent deg rusa?. Figur 1 viser at 89% av guttene og 94% av jentene i 8. klasse ikke har vært tydelig beruset siste 6 måneder (og dermed mest sannsynlig ikke i det hele tatt). Når det gjelder 1. klasse, er tilsvarende tall 7% for guttene og 6% for jentene. Noen få prosent for begge kjønn og på begge klassetrinn, mellom 2,5 og 3,5 %, oppgir å ha vært tydelig beruset mer enn 1 ganger siste seks måneder. Det er en klar økning fra 8. til 1. klasse i andelene som har vært beruset mellom én og ti ganger, og denne økningen er klart størst for jentene. Det er mange jenter som i ungdomstiden er i lag med eldre gutter, og dette er sett på som en av grunnene til at jentene stikker fra guttene når det gjelder rusing i års alder. Det er også slik at jenter rent fysiologisk tåler mindre alkohol enn gutter, og derfor vil jenter som drikker samme mengde som gutter oppleve å bli mer beruset. Figur 1. Tydeleg rusa siste 6 månader gutar 8. jenter 1. gutar 1. jenter Meir enn ggr 2-4 ggr 1 gong Ingen Stiftelsen Bergensklinikkene, 24 Sammenlignet med andre undersøkelser gjort i perioden 1999 til 24, kommer Stord fordelaktig ut når det gjelder både andel som ikke har ruset seg på alkohol, og andel som har ruset seg ofte på alkohol siste seks måneder, se figur 11. Dette gjelder både gutter og jenter. 12

13 Figur 11. Frekvens tydeleg rusa siste 6 månadar, 1. klasse >5 gonger 1-4 gonger Aldri Gutar Bergen Gutar Sogn Gutar Bømlo Gutar Tysnes Gutar Kvam Gutar Stord Jenter Bergen Jenter Sogn Jenter Bømlo Jenter Tysnes Jenter Kvam Jenter Stord Stiftelsen Bergensklinikkene, 24 Vi har også stilt spørsmål om hvor og hvem de var sammen med første gangen de følte seg tydelig beruset. På begge klassetrinn foregikk dette oftest på private fester sammen med venner på samme alder, og også med eldre venner eller søsken. Imidlertid opplevde betydelig flere jenter enn gutter på begge alderstrinnene sin første beruselse sammen med eldre venner (i 8. klasse og i 1. klasse: jenter: 4 og 27% vs. gutter: 14 og 15%). Det var også andre kjønnsforskjeller i 8. klasse, ved at flere gutter hadde vært beruset første gang hjemme, mens flere jenter hadde vært det på privat fest. Omtrent tjue prosent oppga anna som svar på hvor de var beruset første gang. Dette kan for eksempel være utomhus. Røyking og snus Det er relativt få dagligrøykere på 8. klassetrinnet (under tre prosent av guttene og under fem prosent av jentene se figur12). Blant guttene er 93% ikkerøykere dette gjelder 87% av jentene i 8. klasse. Også for 1. klassingene ser vi ganske positive tall når det gjelder røyking: Blant guttene er nesten 93% ikke-røykende og bare ca. 3% dagligrøykere. Tilsvarende tall for jentene er 83% og 1%. Til sammenlikning var landsgjennomsnittene for daglig røyking i 2 for 8. klasse gutter 4% og jenter 3%; 1. klasse gutter 16% og jenter 18% (Statens Tobakkskaderåd, 21); og i 23 for aldersgruppen år: gutter 23% og jenter 22% (Sosial- og helsedirektoratet, avd. tobakk, 24). Når det gjelder snus, er det tydelig at ukentlig bruk eller oftere er et guttefenomen. Totalt er det i underkant av 5% av ungdommene som snuser ukentlig eller oftere, mens 91% ikke bruker i det hele tatt. Det viste seg videre at de fleste som snuste ukentlig eller oftere også røykte ukentlig eller oftere. 13

14 Figur 12. Frekvens røyking gutar 8. jenter 1. gutar 1. jenter Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje Stiftelsen Bergensklinikkene, EI, 24 Andre rusmidler Ungdommene er også blitt spurt om de har prøvd ulike typer rusmidler. Spørsmålsformuleringen er om dei nokon gong har brukt, etterfulgt av spørsmål om bruksfrekvens for hvert enkelt rusmiddel. For noen av de få som oppgir å ha brukt slike stoffer er det snakk om bruk i enkelte tilfeller og eksperimentering, mens noen få oppgir mer jevnlig bruk. Seks prosent angir at de noen gang har brukt andre rusmidler enn alkohol, og her er ingen kjønnsforskjell. Av de illegale rusmidlene er det cannabis som er blitt utprøvd av flest, ca. fire prosent av ungdommene. To prosent sier å ha brukt cannabis mer enn tre ganger. Det er også en liten andel av ungdommen som har brukt andre illegale rusmidler i noen form. For hvert av stoffene sniffestoffer, legemidler som kan gi ruseffekt (noen typer angstdempende og smertestillende uten på resept fra lege), amfetamin, ecstasy, heroin og kokain, er det ca. 1% som svarer at de har brukt mer enn tre ganger, mens knappe 5% har noen gang vært borti ett eller flere av disse stoffene. 14

15 MULIGE PÅVIRKNINGSFAKTORER SETT I SAMMENHENG MED UNGDOMMENS ALKOHOLVANER Vi vil i det følgende se på noen faktorer som kan ha sammenheng med ungdommenes alkoholforbruk. Fritidsaktiviteter Fritidsaktiviteter er et sentralt virkemiddel i kulturelt ungdomsarbeid. Åttifem prosent av ungdommene deltok på en eller annen måte i en organisert fritidsaktivitet, bare 15% oppga at de ikke var med i noen lag, klubber eller organisasjoner: 13% på 8. klassetrinnet og 17% på 1. klassetrinnet. Den organiserte fritidsaktiviteten avtar altså noe med alderen. Figur 13. Rusing (alkohol) og fritid, 8.klasse Gutar ikkje med Gutar med i lag Jenter ikkje med Jenter med i lag Meir enn ggr. 2-4 ggr. Ein gong Ingen gonger Stiftelsen Bergensklinikkene, EI, 24 Når vi sammenstiller besvarelser om alkoholrusing det siste halvåret med medlemskap i lag/foreninger/klubber (figur 13) finner vi en viss sammenheng i ytterkant av kurvene for 8. klassene: 12% av de uorganiserte guttene og 15% av de uorganiserte jentene hadde ruset seg mer enn 1 ganger, mot to prosent av guttene og én prosent av jentene som var med i fritidsaktivitet. Det var også klart flere blant organiserte for begge kjønn som ikke hadde vært ruset på alkohol siste 6 måneder. Når det gjaldt 1. klasse, var det en tilsvarende sammenheng for jentene, men ikke for guttene. Skoletrivsel 15

16 Undersøkelsen tar også opp spørsmål om skoletrivsel. Det viser seg at nesten 9% av ungdommene trives godt eller veldig godt på skolen. Det er en tendens til at noen flere i 8. klasse trives godt enn i 1. klasse, og at noen flere jenter enn gutter i 1. klasse trives godt. Det er ikke klar sammenheng mellom skoletrivsel og alkoholbruk. Holdninger og regler hjemme Vi spurte ungdommene om hva de opplevde at foreldrene mente om ungdom sin alkoholbruk, og om regler og praksis hjemme for alkoholbruk, og for avtaler om når de unge skal være hjemme om kvelden. Som figur 14 viser mener mellom 84 og 92 prosent av foreldrene at unge ikke bør drikke alkohol i det hele tatt, eller ikke før fylte 18 år, slik de unge oppfatter det. Bildet er ganske likt for begge kjønn og for begge klassetrinn. Figur 14. Kva meiner foreldra dine om ungdom sin alkoholbruk? Ingen bruk Ikkje før 18 år Ikkje før 16 år Kjem an på 8.kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 24 Når det gjelder regler hjemme for unges bruk av alkohol er det mellom 75 og 91 prosent som sier at det ikke skal brukes, eller ikke brukes før fylte 18 år se figur 15 (mellom 86 og 95 prosent om vi ser bort fra de som svarte anna og veit ikkje ). 16

17 Figur 15. Kva reglar har dei heime om ditt forhold til alkohol? kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar Ikkje bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Anna Veit ikkje Stiftelsen Bergensklinikkene, 24 I figur 16 ser vi hvordan sitasjonen fordeler seg på kjønn og alderstrinn når det gjelder å skulle være hjemme om kvelden til faste eller avtalte tider. De yngste har i større grad faste regler, og jentene har i større grad faste regler enn det guttene har. Rundt ti prosent (bortsett fra de yngste jentene) oppgir at de kommer hjem når de sjøl vil. Figur 16. Har du avtalte tider du må vera heime om kvelden? kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar 1 Når eg vil Nokre gonger Alltid avtale Alltid fast tid Stiftelsen Bergensklinikkene, 24 17

18 Figur 17. Får du alkohol av foreldra dine? 8.klasse Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutter Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene, 24 Figurene 17 og 18 viser hvordan de unge oppfatter praksis i hjemmet, når det gjelder å kunne få alkohol ved forskjellige anledninger. Bortsett fra ved spesielle høve for 1. klassingene, er det jevnt mellom 92 og 1 prosent som sier at de aldri får alkohol hjemme. Figur 18. Får du alkohol av foreldra dine? 1.klasse Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutter Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene, 24 18

19 Figur 19. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar om kva tid ein skal vere heime om kvelden gutar 8. jenter 1. gutar 1. jenter Kjem når vil Nokre gonger Alltid avtale Alltid fast tid Stiftelsen Bergensklinikkene, EI, 24 I figur 19 viser vi sammenhengen mellom faste hjemmetider og å ha vært beruset av alkohol siste seks måneder. Bortsett fra for jenter i 1. klasse, er det de med de slappeste reglene som har størst andel som har vært beruset. Når det gjelder 1.klasse, er antallet som alltid har fast hjemmetid svært lite, slik at særlige forhold lett kan ha gitt utslag her. Figur 2. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter oppfatning om foreldra si meining om dei unge sin bruk av alkohol gutar 8. jenter 1. gutar 1. jenter Ingen bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Stiftelsen Bergensklinikkene, EI, 24 Figur 2 viser tilsvarende sammenheng mellom rusing og de unges oppfatning av foreldrenes holdning til unges alkoholbruk. Det er klart at de som oppfatter mindre 19

20 strenge holdninger hos foreldrene viser en større andel som har drukket seg tydelig beruset siste seks måneder. Figur 21. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar heime om dei unge sin bruk av alkohol gutar 8. jenter 1. gutar 1. jenter Ingen bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på/som eg vil Stiftelsen Bergensklinikkene, EI, 24 Likeledes ser vi i figur 21 at de som oppgir de strengeste reglene hjemme har størst andel som ikke har vært beruset siste seks måneder. Denne sammenhengen er faktisk sterkere for 1.klassingene enn for 8.klassingene. 2

21 NOEN KOMMENTARER FRA DE UNGE Her har vi klippet inn noen av de kommentarene som ble skrevet på sistesiden av spørreskjemaet. Det var særlig fire temaer som gikk igjen; kommunens fritidstilbud, tilgjengeligheten av rusmidler, regler foreldre bør sette for unges forhold til alkohol, og regler foreldre bør sette for egen alkoholbruk. Vi gir ikke ytterligere kommentarer til disse, men angir i parentes klassetrinn og kjønn for opphavspersonene. Om fritidstilbudet i kommunen: Da e faktisk ganske bra, da e nesten ikkje rus her (g.8.kl.) Dårleg. Ungdomshuset vårt har i det siste opplevd røyking og drikking og hasj etc. ( j.8.kl.) Ganske dårleg eigentleg. Er ikkje så mykje ein kan gå på. Mykje idrett, men ikkje så mykje uten alkohol som ikkje er kristent ( j.8.kl.) Det er ganske bra. Me har jo Basement og klubben ( j.8.kl.) Idrett, Alcatraz, musikkskule og meir. Mykje tilbod. (g.8.kl.) Bra. Noko for dei fleste. ( j.1.kl.) Dårleg vist du ikkje liker sport. (g.1.kl.) Ganske bra, men for ungdom under 18 år er det ikkje så mykje å finne på i helgene. ( j.1.kl.) Om tilgang på rusmidler: Det er veldig lett å både skaffe seg alkohol, tobakk og snus! (g.8.kl.) Ganske lett å få tak i rusmiddel dersom du kjenner dei rette folka (g.1.kl.) Veldig lovlydige, de drikker ikke. I alle fall de fleste av dem (j.1.kl.) Har ikkje peiling. Alle som har venner kommer bort i da ein eller anna gong (j.1.kl) Om regler som foreldrene bør sette for unges alkoholbruk: At ein ikkje skal drikke før ein er 18 år (g.8.kl.) Strenge reglar (j.8.kl.) Ikkje gi dei lov, men det virkar sikkert ikkje. Dei kan nekte å betale sertifikatet, dersom dei drikk alkohol eller røyker (j.8.kl.) Foreldre bør vel ikkje syns det er greit før me er år. Men eg veit eg kjem til å trosse foreldra mine (j.8.kl.) Ikkje drikke før dei er 18. For all del ikkje gi alkohol til barna sine (g.1.kl.) Nulltoleranse. Bør ikkje få lov å drikka. Då blir det heller ikkje så stort drikkepress (g.1.kl.) Om regler som foreldrene bør sette for sin egen alkoholbruk: Bør ikkje drikka seg rusa eller drikka når det er born/ungdom tilstades (j.8.kl.) Ikkje drikka mykje med born til stades (g.8.kl.) Aldri drikka seg fulle (j.8.kl.) At dei skal sjeldan drikke. Og drikke med vet. (j.8.kl.) Det er greit at dei tar eit glas rødvin til maten, men dei bør ikkje drikke seg fulle (j.8.kl.) Da får dei bestemma sjølv. Dei er gamle nok til å gjer da dei vil (j.1.kl.) 21

22 Dei treng ikkje drikka så jævli masse når me e der!! DET har eg opplevd og det e kje kjekt (j.8.kl.) Om dei bruker alkohol, burde dei ikkje bruke det mens borna er til stede. Høgtidene/festene i heimen burde være alkoholfri sone! (g.1.kl.) Det er opp til dei, men dei kan prøva å la vera når det er born i nærleiken. Det kan vera flaut og ekkelt når foreldra drikk (g.1.kl.) 22

23 AVSLUTNING Denne undersøkelsen gir et bilde av to alderstrinn unge, hvor mange har valgt å ikke bruke rusmidler: Det er relativt få som røyker. Dette er en utvikling vi har funnet også andre steder. Tallene for alkoholbruk viser, sammenliknet med andre vestlandskommuner, at en relativt stor del på Stord sjeldent eller aldri drikker. Dette er også tilfelle sammenliknet med Bergen i 22, på tross av at Bergenstallene viste en positiv utvikling fra 1999 til 22. Når det gjelder andre rusmidler er også brukstallene små. Når dette er sagt, må vi likevel påpeke at det er noen som viser høy rusatferd. For eksempel er det ti prosent av guttene og seksten prosent av jentene i 1. klasse som har vært tydelig beruset av alkohol mer enn fem ganger siste seks måneder. Der er også fire prosent som oppgir å ha prøvd cannabis, og nesten fem prosent som oppgir å ha prøvd andre stoffer enn alkohol og cannabis. Vi fant ingen klar sammenheng mellom rusing og skoletrivsel. Det var en sammenheng slik at det blant de som ikke var med i fritidsaktiviteter (forening, lag, fritidsklubb) var en større andel av 8.klassingene som hadde vært tydelig beruset siste seks måneder. Det var ikke en slik klar sammenheng for 1. klasse. Vi fant også klare sammenhenger mellom rusing og regler i hjemmet for bruk av alkohol, regler for når de unge skal være hjemme om kvelden, og hva de unge oppfatter at foreldrene mener om unges alkoholbruk. Fra før av vet vi at det er sammenheng mellom rusing og andre faktorer. Hyppig rusing henger klart sammen med positive alkoholforventninger, med svake subjektive normer i forhold til rusing, og med en overdreven oppfatning av hvor vanlig det er å ruse seg. Alkoholen er fremdeles vårt klart mest utbredte rusmiddel blant ungdom, og representerer den aller største utfordringen for oss. Et mest mulig nøyaktig rusmiddelbilde og en nøktern vurdering er meget viktig når forebyggende tiltak skal planlegges. Alkohol- og narkotikabruk blant ungdom skal på ingen måte bagatelliseres. Men det er lite konstruktivt å basere forebyggende tiltak utelukkende på avisoverskrifter og dramatiske festbeskrivelser. Sammenhengene mellom rusing og andre forhold peker i noen retninger når det gjelder å sette sammen batterier av forbyggende innsatser: Bevisstgjøre foreldre når det gjelder signaleffekten av deres holdninger og atferd, og de rammer de setter for de unges atferd Realitetsorientere de unge når det gjelder faktisk hyppighet av rusmiddelbruk blant annen ungdom på stedet, og når det gjelder virkninger av rusmidler Gi fritidstilbud som er interessante for ungdommen generelt, og de som faller utenfor normaltilbudene spesielt 23