Ungdom og rusmidler i Voss 2010

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ungdom og rusmidler i Voss 2010"

Transkript

1 RAPPORT 2011 Ungdom og rusmidler i Voss 2010 En undersøkelse i Voss kommune om bruk av rusmidler blant elever i ungdomsskolen og videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet ISBN

2 Kompetansesenter rus region vest Bergen er ett av syv regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge, med regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidsområder er innen forebygging, tidlig intervensjon og styrking av kompetanse i arbeid med rusmiddelavhengige. Kompetansesenteret bistår med råd og veiledning, kurs/konferanser, seminar, erfaringsutveksling og prosjektutvikling. Stiftelsen Bergensklinikkene er en uavhengig, livssynsnøytral ideell non-profit og selveiende stiftelse for «mestring av rusproblemer, helse, livsstil og avhengighet» gjennom behandling, forebygging, forskning og undervisning. Heftets tittel: Ungdom og rusmidler i Voss 2010 En undersøkelse i Voss kommune om bruk av rusmidler blant elever i ungdomsskolen og videregående skole Forfattere: Erik Iversen & Randi Vartdal Knoff ISBN Stiftelsen Bergensklinikkene Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Vestre Torggate 11, 5015 Bergen. Tlf Område: Hordaland, Sogn og Fjordane. Hjemmeside: Spisskompetanse: «Kjønn og rus» og «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid» Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet. Layout: Camilla Holcroft

3 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i mai/juni 2010 en undersøkelse blant skoleungdommer i Voss kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til videregående skole. Undersøkelsen ble gjennomført blant tre årskull: 8. klasse, 10. klasse, og 2. trinn på videregående skole. Undersøkelsen ble foretatt for andre gang i Voss, forrige gang var i mai/juni Fokuset har primært vært på rusmiddelforbruket, men også noen av de omkringliggende årsaksfaktorene, konsekvenser av alkoholbruk, samt på spillatferd og fritidsaktiviteter. For noen forhold har vi tatt med tall fra den forrige undersøkelsen, ellers kommenterer vi i teksten der det er vesentlige forskjeller fra tidligere. Der det ikke sies noe annet gjelder tallene En del av elevene på videregående, kanskje nærmere halvparten, var fylt 18 år på tidspunktet for undersøkelsen, og hadde dermed lovlig tilgang til øl og vin. For noen av forholdene ser vi på klassetrinnene hver for seg. For noen av forholdene ser vi på forskjeller mellom ungdomsskoletrinnene og videregående skole, og for noen av forholdene ser vi hele ungdomsgruppen under ett. Det tok én klassetime å besvare skjemaet. Spørreskjemaene har vært svært bra fylt ut, og det har vært svært stor oppslutning (100% av de tilstedeværende). Det gir oss et godt grunnlag å vurdere ut fra. Vi vil takke alle som har bidratt til undersøkelsene, skolene med lærere og rektorer, vår lokale kontaktperson i kommunen, og selvsagt ungdommene selv. Bergen, 10. januar 2011 Prosjektgruppen, Stiftelsen Bergensklinikkene 2

4 INNLEDNING Forebyggende tiltak i en kommune må alltid ta utgangspunkt i den lokale rusmiddelsituasjonen. I våre tidligere ungdomsundersøkelser har vi sett at rusmiddelsituasjonen varierer mye, selv innen en region. Resultater kan også variere over tid i samme kommune. Nabokommuner kan slite med nokså forskjellige rusmiddelproblemer, bestemt av lokale forhold, som rusmiddeltilgjengelighet, lokal ruskultur og historie. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ikke tilstrekkelig for å danne seg det lokale bildet. Undersøkelsen retter seg primært mot ungdom i den alderen da rusvanene etableres og forsterkes. Undersøkelsen omfatter tre aldersutvalg: 8.klassinger (13-14 år), 10. klassinger (15-16 år) og andre år på videregående skole (Vg2, ca år). Rusmiddelbruken står sentralt: Hvor mye og hvor ofte ungdommen ruser seg, og på hvilke rusmidler. En annen viktig side ved undersøkelsen er å skape en økt forståelse av rammen rundt rusmiddelbruken og mulige årsaker til rusing og det å ikke ruse seg. En grundig beskrivelse av hvordan situasjonen ser ut, hvilke holdninger og normer som finnes rundt ungdommen angående rusmiddelbruk, arenaene for rusing, og fritidssituasjonen, blir således viktig. Igjen viser det seg at særlig foreldrenes signaler er viktig. Både hvordan de unge oppfatter foreldrenes regler om når de unge skal være hjemme om kvelden, hvordan de oppfatter hva foreldrene har av regler for når ungdom kan bruke alkohol, samt signaler som henger sammen med om, når og i hvilken grad foreldre gir de unge alkohol. Kunnskap om disse rammebetingelsene og rusmiddelvanene, og sammenhenger mellom dem, kan være med å gi de forebyggende tiltakene en klarere retning. Undersøkelsen skal blant annet prøve å besvare følgende spørsmål, og se etter noen endringer fra 2007: Hva kjennetegner ungdommens rusmiddelvaner, både i forhold til alkohol og narkotika? Når debuterer de med alkohol? Hva er bildet når det gjelder tobakk og snus? Hvordan er situasjonen når det gjelder spillatferd? Hvor tolerante eller restriktive er foreldrenes regler i forhold til alkoholbruk? Hva betyr slike regler for intensjonen om fremtidig rusmiddelbruk? Hvilke sammenhenger er det mellom alkoholbruk og å havne i vanskelige/uønskete situasjoner? Hva er ungdommens forhold til å kjøre motorkjøretøy i påvirket tilstand? 3

5 METODE OG GJENNOMFØRING Deltakelse Skolene som deltok var Evanger barne- og ungdomsskule, Sundve barne- og ungdomsskule, Voss ungdomsskule og Voss gymnas, Voss vidaregåande skule, Voss Husflidskule, Voss Jordbruksskule og Rogne vidaregåande skule. Til sammen deltok 588 elever, som er 93% av skolenes elever. Alle elevene som var til stede leverte inn spørreskjema. Svarprosenten for de tilstedeværende var altså 100%. Kjønnsfordelingen var 49,5% jenter og 50,5% gutter. Kjønnsfordelingen på de forskjellige skolene var: Ungdomsskulen 45,4% jenter 54,6% gutter Vidaregåande skule 54,4% jenter 45,6% gutter Framgangsmåte Elevene fikk ca. en uke på forhånd med seg et informasjonsskriv hjem til foreldrene, der formålet, fokuset og frivilligheten av deltagelse var understreket. Vi kjenner ikke til at elever har trukket seg fra deltagelsen på grunn av foreldrene. Ungdommene besvarte et anonymt spørreskjema, uten personidentifisering, i løpet av en skoletime. Spørsmålene handlet om rusmiddelvaner, grad av tilgjengelighet til rusmidler, regler og holdninger i hjemmet, sosiale normer, forventninger og opplevelse av andres rusmiddelvaner. De fleste spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på ungdommers rusvaner og holdninger til rus. Det er spørsmål som er standardiserte, og mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. De gir derved et godt grunnlag for sammenligning med lignende undersøkelser. Etter besvarelsene ble spørreskjemaet lagt i en konvolutt av eleven, limt igjen, og levert til lærer. Skolene samlet så inn klassesettene, som via Frivillighetssentralen ble sendt til Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene i en samlet forsendelse. Skjemaene er blitt scannet av Perspektiv Analyse i Bergen, mens de statistiske analysene og resultatpresentasjonene har vi selv tatt hånd om, ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS

6 RESULTATER Hvor ofte brukes alkohol? Figur 1a og 1b viser svarene på spørsmålet om hvor ofte elevene bruker alkohol, fordelt på 8., 10. og 2.klasse videregående i henholdsvis 2007 og Det var en klart større andel av jentene i 8. klasse som ikke hadde drukket, 71% i 2010 mot bare 50% i For guttene i åttende var det bare små endringer. I tiende klasse var det noe større andel av både jenter og gutter som ikke hadde drukket alkohol, mens det var en større andel av jentene, og en mindre andel av guttene som hadde drukket månedlig eller oftere. I videregående var det en noe mindre andel som hadde drukket månedlig, særlig blant guttene. Det var og en større andel av guttene som ikke hadde drukket alkohol. 5

7 Debutalder alkoholbruk Vi spurte om hvor gammel ungdommene var da de drakk som så mye som minst en standard alkoholenhet (det vil si en flaske pils eller annet sterkt øl, en flaske rusbrus/cider, ett glass vin, eller en drink brennevin). Denne spørsmålsformuleringen er vanlig for å kartlegge debutalder for alkoholbruk, slik at man unngår alle de som bare så vidt har smakt alkohol, en slurk og lignende, opp gjennom årene. Debuttallene for de forskjellige klassetrinnene er ikke direkte sammenlignbare. Gjennomsnittstall for de yngste vil alltid bli lavere, fordi de (relativt færre) som har debutert i denne gruppen nødvendigvis er yngre. Mange i de eldre aldersgruppene har debutert senere, og på den måten går gjennomsnittet opp. Debuttall for de eldste viser det riktigste bildet når vi skal si noe om ungdomsgruppen som helhet. Vi har valgt å vise debutalderen for gruppen 10. klassinger og for gruppen ungdommer på videregående skole, fordi disse gruppene gir oss den største aldersmessige spredningen. Tallene fra videregående gir det mest korrekte bildet. Vi har dessuten valgt å vise den gradvise økningen av alkoholdebutanter med økende alder for å vise den reelle spredningen i debut. Tallene er basert kun på de som har debutert, 79% av jentene og 67% av guttene. Gjennomsnittlig debutalder for de som hadde debutert blant 10. klassingene (figur 2a) var 14 år for gutter og 14,2 år for jenter. I 2007 var tilsvarende 13,6 år for gutter og 14,2 år for jenter, blant de henholdsvis 77 og 81 prosentene som hadde debutert. 6

8 Figur 2b viser debuttallene for 2. trinn på videregående skole for de 84% av guttene (93% i 2007) og 96% av jentene (uendret) som hadde debutert. Her er gjennomsnittlig debutalder 14,7 år for guttene (14,6 i 2007) og 15 år for jentene (14,3 år i 2007). Andelene som hadde debutert i 2007 var 96% av guttene og 3% av jentene i 2 klasse videregående. 7

9 De vanligste alkoholtypene Figurene 3a og 3b viser hvor ofte ungdommene på de forskjellige klassetrinnene drakk øl i hhv og Andelen jenter i 8. klasse som ikke hadde drukket pils økte fra 70% i 2007 til 80% i Guttene i 8. klasse var uendret over perioden. Både for gutter og jenter i 10. klasse var det en økning i andelen som ikke hadde drukket pils på 11%, fra 19 til 30% for jentene og fra 25 til 36% for guttene. Det var også en klart lavere andel av guttene i 10. som oppga å drikke øl 2 ganger i måneden eller oftere, 38% i 2007 mot 27% i 2010.Også på videregående ser vi en endring: 50% av jentene hadde drukket 2 eller flere ganger i måneden i 2007, mot 33% i Tilsvarende tall for guttene på videregående 56% i 2007 mot 48% i Noe større andel på videregående i 2010 hadde ikke drukket øl. 8

10 Figurene 3c og 3d viser mengden øl som ble drukket ved den siste drikkeanledningen for gutter og jenter på de tre klassetrinnene. For de yngste er det snakk om ingenting eller ganske små mengder, og vi ser en økning i andelen som ikke hadde drukket øl. I 10. klasse ser vi også en økning for begge kjønn når det gjelder andelene som ikke hadde drukket, og vi ser en klar nedgang i andelene av begge kjønn som hadde drukket mye ved siste anledning: Ni prosent av guttene hadde drukket 10 flasker eller mer, i 2007 gjaldt dette 20%. Nå hadde knappe seks prosent av jentene drukket 2½ liter eller mer ved siste anledning, mot 20% i Samme trend ser vi for videregående: Større andel har ikke drukket, og mindre andel hadde drukket mye. Tretti prosent av guttene hadde nå drukket ti flasker eller mer, mot 50% i Tretten prosent av jentene hadde drukket 2½ liter eller mer ved siste anledning, mot 32% i

11 Figurene 4a og 4b viser situasjonene i 2007 og 2010 når det gjelder bruk av rusbrus eller cider. Ingen, bortsett fra knappe tre % på videregående, oppga å bruke rusbrus/cider hver uke. På 8. trinnet var det nesten 71% av jentene som oppga ikke å drikke rusbrus, mot 61% i Andelen som ikke drakk på 10. trinnet doblet seg fra 2007 til 2010 for begge kjønn. Også for videregående økte andelene som ikke hadde brukt rusbrus/cider. 10

12 Noen få i 8. klasse hadde drukket mer enn en flaske rusbrus eller cider ved siste drikkeanledning, og en større andel enn i 2007 hadde ikke drukket. I 10. klasse hadde ni prosent av guttene drukket fire flasker eller mer, en nedgang fra 19% i På videregående ser vi også en nedgang i andelene som hadde drukket mye rusbrus eller cider siste gang: Av guttene hadde 10% nå drukket fire flasker eller mer, mot 22% i For jentene hadde i % drukket tre flasker eller mer, mot 55% i

13 Figur 5a og 5b viser at større andeler av både gutter og jenter i 10. klasse ikke hadde drukket vin. På videregående var det en større andel av jentene som drakk vin sjelden eller aldri i 2010 enn i 2007, og en mindre andel som drakk månedlig eller oftere. Ellers var det små endringer. Vin er ikke det foretrukne blant ungdom som drikker alkohol. 12

14 Når det gjelder brennevin (se figurene 6a og 6b), er det for 8. klasse ganske små endringer fra For 10. trinnet ser vi derimot forskjelling utvikling for gutter og jenter: Jentene har større andel som drikker månedlig eller oftere i 2010, 24% mot knappe ni prosent i 2007, mens det blant guttene nå var 17% som drakk månedlig eller oftere, mot 24% i På videregående ser vi den største endringen hos guttene, 44% drakk i 2010 brennevin månedlig eller oftere, mot 28% i Det er et klart funn at ungdommene brukte mindre alkohol i 2010 enn det vi så i undersøkelsen i De neste figurene viser om dette slår ut i hvor ofte de har opplevd seg tydelig beruset. 13

15 Tydelig beruset Neste tema handler om beruselse, kanskje et av de mest sentrale temaene når det gjelder ungdom og alkohol. Spørsmålet i undersøkelsen er slik: Dersom du tenkjer spesielt på dei 6 siste månadene, kor mange gonger har du drukke så mykje øl, vin, eller brennevin at du tydeleg har kjent deg rusa?. Spørsmålet fanger opp de ungdommene som har drukket så mye i løpet av det siste halvåret at de tydelig har kjent seg ruset. Vi understreker dette med tydelig for å fange opp de som har vært full eller som tydelig har hatt en alkoholvirkning, og for å eliminere de som bare så vidt har smakt alkohol. Spørsmålet går på tvers av hvilken type alkohol som har vært konsumert. Klart færre på jenter på ungdomstrinnet og gutter i 10. og 2. klasse videregående hadde kjent seg tydelig beruset siste seks månedene i 2010 enn i 2007; 93% av jentene i 8. mot 79%, 51% av guttene i 10. mot 40%, og 39% av jentene i 10. mot 31%. Unntaket er gutter i 8., hvor 85% ikke hadde kjent seg tydelig beruset siste 6 måneder i 2010, mot 92% i Jevnt over hadde også færre vært tydelig beruset mer enn fire ganger siste 6 måneder, med unntak av jenter på 10. trinnet, hvor nå 32% hadde vært beruset fem eller flere ganger, mot 20% i

16 Røyking og snus Det var ingen dagligrøykere på 8.klassetrinnet i 2007, men noen få gutter i 2010 (figur 8b.). Ganske få oppgir å røyke hver uke. Elleve prosent av guttene i 10. oppga nå at de røykte daglig, en liten økning fra På videregående var det i 2007 flest dagligrøykere blant jenter, 21%, men andelen var gått ned til13% i Til sammenlikning var landsgjennomsnittene for daglig røyking i 2005 for 8. klasse gutter og jenter 1%; for 10. klasse gutter 9% og for jenter 10%. Femten prosent av unge i alderen år røykte daglig i 2008 (Helsedirektoratet, avd. tobakk, 2009). 15

17 Daglig bruk av snus har gått ned blant guttene i ungdomsskolen fra 2007 til 2010, men har økt blant både gutter og jenter på videregående. Figur 9 viser situasjonen i Det var bare vel en prosent blant guttene i 10. klasse som nå snuste daglig, mot 15% i På videregående var andelen som snuste daglig blant guttene gått opp fra 20% til 28%, og blant jentene fra knappe 8% til hele 26%. Andre rusmidler Ungdommene er også blitt spurt om de har prøvd ulike typer andre rusmidler. Spørsmålsformuleringen er om dei nokon gong har brukt, etterfulgt av spørsmål om bruksfrekvens for hvert enkelt rusmiddel. For de fleste av de få som oppgir å ha brukt slike stoffer er det snakk om bruk i enkelte tilfeller og eksperimentering, mens noen få oppgir mer jevnlig bruk. For illegale rusmidler, bortsett fra cannabis, er det snakk om lave ettsifrete tall, oftest under én prosent fordelt mellom frekvensmålene 1 gong, 2-3 gonger, og Meir enn 3 gonger. Når det gjelder cannabis (hasj og marijuana), var det i 2010 ingen på 8. trinnet som oppga bruk. På 10. trinnet oppga 93% at de aldri hadde brukt, en liten nedgang på 4% fra På videregående var det 89% av jentene og 83% av guttene som sa de aldri hadde brukt, mot henholdsvis 76% og 80% i 2007, altså nedgang i andelene som noen gang hadde brukt cannabis. De fleste som oppga bruk av cannabis hadde brukt én gang. I kontrast til dette oppga 10% av elevene på ungdomsskolen at de var blitt tilbudt cannabis, mens dette gjaldt 37% av elevene på 2. trinn videregående skole. Tjuetre prosent av ungdomsskoleelevene trodde de kunne få tak i cannabis i løpet av 2-3 dager om de ønsket det. Dette gjaldt 41% av elevene i 2. videregående. Det var én prosent av elevene på ungdomsskolen og to prosent av elevene i 2. videregående som var blitt tilbudt GHB eller GBL. Andelene som trodde de kunne få tak i GHB eller GBL i løpet av noen dager var fem prosent på ungdomsskolen og 13% på videregående. 16

18 MULIGE PÅVIRKNINGSFAKTORER SETT I SAMMENHENG MED UNGDOMMENS ALKOHOLVANER Fritidsaktiviteter Det er vanlig å finne ganske klare sammenhenger mellom deltakelse på organiserte fritidsaktiviteter og hyppighet av å ha vært tydelig beruset i kommunale ungdomsundersøkelser som denne. I figur 10 viser vi situasjonen i Voss i Syttitre prosent av ungdommene deltok på en eller annen måte i en organisert fritidsaktivitet, (litt lavere enn i den forrige undersøkelsen, hvor tallet var 78%) mens 27% oppga at de ikke var med i noen lag, klubber eller organisasjoner: 18% på ungdomstrinnene, 38% på 2. videregående. Den organiserte fritidsaktiviteten avtar altså noe med alderen. Førtiseks prosent er med i organiserte idrettsaktiviteter, omtrent samme prosent som i 2007, og 12% deltar på treningsstudio/aerobics. Sju prosent deltok i fritidsklubb, 7% på kulturskole, og 5% i musikklag/korps. Fem prosent var med i jeger/fiskelag, fem prosent i motorlag, og fire i kristelig lag. Svært få oppga å være med i politisk, speider, Røde Kors eller klatreklubb. Atten prosent oppga å være med i annet enn de aktivitetene som var listet i skjema. Sammenhengen mellom deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter og rusatferd er ganske tydelig for begge kjønn: For gutter hadde femtito prosent blant de som var med i lag ikke vært tydelig beruset siste 6 måneder, mens dette var tilfelle for 42% av de som ikke var med i slike aktiviteter. Blant de som var med i lag var det 19% som hadde vært tydelig beruset fem eller flere ganger siste halvår, mens for de som ikke var med i lag gjaldt dette 32%. Tilsvarende for jentene: Blant de som var med i lag var det en andel på 47% som ikke hadde vært tydelig beruset, mens dette gjaldt 27% av de som ikke var med i lag. Tjuesju prosent av jentene som var med i lag hadde vært beruset fem eller flere ganger, mens dette gjaldt 41% av de som ikke var med i lag. Det flest unge mener er "svært viktig" å få starta i Voss kommune er treningsstudio/ treningsanlegg ute / idrettshall (54%/49%/46%); ungdomskafé 39%; helsestasjon for unge 34%; ungdomshus 34%; øvingslokale for rock, dans og drama 29%; fritidsklubb 29%; og ungdomsdisco 25%. 17

19 Holdninger og regler hjemme Figur 11 viser sitasjonen når det gjelder oppfatningen av å ha regler om når en skal være hjemme om kvelden, til faste eller avtalte tider eller annet, fordelt på kjønn og alderstrinn. Størst andel av de yngste har faste regler, og jentene har i noe større grad alltid avtale enn det guttene har. Det er klar forskjell mellom videregående og de andre. Det er viktig å huske på at menge på 2. trinn videregående er fylt 18 år, og har dermed nådd myndighetsalderen. Det var lite forskjeller fra bildet i Figur 12 viser hva de unge opplever av regler hjemme for sin bruk av alkohol; det store flertallet blant de yngste oppfatter at de har regler som sier at det ikke skal brukes, eller ikke brukes før fylte 18 år. Fremdeles er det en litt for stor andel blant de yngste som sier at de "ikkje veit". 18

20 I figur 13 viser vi hva de unge selv ønsker at foreldrene skal he av regler for ungdoms alkoholbruk. Et stort flertall på 8. trinnet ønsker tydelige og restriktive regler fra foreldrenes side. På 10. trinnet er det ca. 20% som ønsker at de kan gjør e som de vil. Selv på videregående er det bare en mindre andel, og bare 10% av jentene, som ønsker at de kunne gjøre som de selv vil. Figurene 14 a til c viser hvordan de unge oppfatter praksis i hjemmet, når det gjelder å kunne få alkohol ved forskjellige anledninger: Ved spesielle høve, Til søndagsmiddagen, Til å drikke heime, og Til å ha med på fest. Det var små forskjeller fra Stort sett var det i 2010 jevnt mellom 90 og 100 prosent på ungdomstrinnene som sa at de aldri får alkohol hjemme til søndagsmiddagen eller til å drikke hjemme, noe lavere når det gjelder ved spesielle høve, og når det gjelder å drikke heime og å få med på fest for den eldste gruppen. Nesten 20% av jentene i 10. sa de hadde fått alkohol av foreldrene til å ha med på fest. Ganske få av videregående fikk ofte alkohol hjemme. Som nevnt før er en del av elevene i 2. vgs. fylt 18 år. 19

21 20

22 I figur 15 ser vi at det er de som oppfatter de klareste reglene som har lavest andel som har vært beruset. At det ser ut som om det er mer positivt alltid å ha avtale enn alltid å ha fast tid de skal være hjemme, kan skyldes at det å sette fast tid kan være sanksjoner fra foreldrenes side som reaksjon på elevens oppførsel. Denne gruppen er også svært liten (se figur 11). Vi ser i figur 16 at de som opplever de strengeste reglene hjemme har størst andel som ikke har vært beruset siste seks måneder. Blant de som oppfatter at foreldrene mener de aldri bør bruke alkohol er det 57% av jentene og 70% av guttene som ikke har vært tydelig beruset siste halvår, mens over 80% av de som opplever "slappe" regler har vært tydelig beruset. 21

23 Trøbbel på grunn av alkoholbruk Tabell 1 viser forekomsten av å komme i forskjellige typer vanskeligheter fordi man hadde drukket for mye alkohol. Dette var ikke spurt om i På 8. klassetrinnet er tallene heldigvis små, men de øker med økende alder. Større andel av jentene enn av guttene på 10. trinnet rapporterer slike opplevelser, noe som stemmer bra når vi sammenligner med andelene som har vært tydelig rusa ofte (se figur 6b). De største andelene som har vært utsatt for å havne i slike uønskete situasjoner finner vi i den eldste aldersgruppen. Trettien prosent av jentene på videregående hadde kommet i krangel, mens dette gjaldt 25% av guttene. Vi ser forskjellig mønster for gutter og jenter når det gjelder hvilke typer vanskeligheter de har opplevd. Tabell 1: Kome i vanskar nokon gong fordi drukke for mykje alkohol (vist i %) Voss 2010 (N=587) 8.klasse 10. klasse Vg. skule Gutar Jenter Gutar Jenter Gutar Jenter Krangel Slagsmål Skade på klede/verdigjenstandar Mist pengar/verdisaker Utsett for ran eller tjuveri Problem i høve politiet Problem i høve foreldre Problem i høve vener Utsett for ulukke eller skade Samleie utan prevensjon Ufrivillig eller angra sex Kjøring i påvirket tilstand I 2010 hadde vi også med spørsmål om kjøring av motorkjøretøy i sammenheng med alkoholbruk, og resultatene tyder på at det er en viss sprik mellom holdninger og handlinger for en del av ungdommene, se figurene 17 til 19. Figurene 17 og 18 viser holdninger til å kjøre i alkoholpåvirket tilstand, og til å sitte på når sjåføren har drukket alkohol. Figur 19 viser andelene som oppgir at de kjenner ungdommer som har kjørt i rusa tilstand. Det går frem at det er overveiende konsensus om at man ikke bør kjøre i påvirket tilstand, og at man ikke bør sitte på når sjåføren er påvirket. Det er en tendens til at en større andel jenter er klarere på dette enn tilfellet er blant guttene. 22

24 23

25 Figur 19 viser andelene unge som svarte at de kjenner ungdommer som har kjørt når de er i ruset tilstand. Her er nøkkelordet "ruset" og ikke som i de foregående spørsmålene "har drukke alkohol". Førtisju prosent av elevene i ungdomsskolen, litt større andel av jentene enn av guttene, oppga at de kjente ungdommer som hadde kjørt motorkjøretøy i ruset tilstand. På videregående gjaldt dette 80% av guttene og 88% av jentene. På dette spørsmålet vil selvsagt en del referere til de samme personene når de oppgir at de kjenner noen. Likevel er det så stor andel som oppgir å kjenne til kjøring i påvirket tilstand at dette indikerer at her er et område som det bør gås dypere inn i. I tabell 2 under ser vi hvor stor andel av ungdommene som er enige i en del påstander. Det er tydelig at de fleste unge er opptatt av at foreldre bør være forbilder, og at de bør følge med i hva de unge foretar seg. I motsetning til myten ser vi også at flere unge mener at de lytter mer til foreldrene enn til jevnaldrende, enn de som mener motsatt. Det er også slik at en stor del av de unge, 83%, ønsker å kunne bli hentet når de har vært på fest, noe som kan settes i sammenheng med tallene over som gjelder kjøring i beruset tilstand. Tabell 2. Prosent som er einige i følgjande påstandar Foreldre bør på ingen måte drikke alkohol i borna sitt nærvær 31 Foreldre kan drikke litt, men ikkje drikka seg tydeleg rusa i borna sitt nærvær 87 Foreldre er viktige førebilete for borna sine, også når det gjeld alkoholbruk 86 Det er flaut for borna når foreldra deira er fulle 85 Foreldre er ofte naive og uvitande om borna sine rusmiddelvanar 75 Mange ungdomar overnattar heller hos andre fordi dei er redd for å vise seg rusa 82 Foreldre og andre bør følgje meir med i forhold til "heime-aleine-festar" og liknande 59 Eg lyttar meir til foreldra mine enn til jamnaldringar når det gjeld rusmiddelbruk 60 Eg lyttar meir til jamnaldringar enn til foreldra mine når det gjeld rusmiddelbruk 41 Foreldre bør kunne hente oss når vi har vore på fest 83 24

26 SPILLING De følgende figurene viser svarene på en del spørsmål om spilleaktivitet, som også var nye for undersøkelsen i Både på ungdomsskolen og på videregående er det klart mer vanlig for gutter enn for jenter å spille dataspill, og å spille mye og ofte (figur 20). En stor andel gutter på ungdomskolen (22%) som på videregående (28%) spiller mye på data, tre timer eller mer per dag Når det gjelder pengespill, se figur 21, var det størst andel blant guttene på videregående som oppga at de spilte, uten at omfanget kan sies å være særlig stort. 25

27 I figur 22 ser vi at seks prosent av jentene og åtte prosent av guttene på ungdomsskolen oppga at de hadde fått problem som å miste timer eller dager, eller fått dårligere resultat (karakterer) på grunn av spilleaktivitet. Så mye som 19% av guttene i 2. videregående svarte bekreftende på dette spørsmålet. 26

28 AVSLUTNING Årets undersøkelse gir et bilde av unge i Voss kommune, hvor mange har valgt å ikke bruke rusmidler: Det er relativt få som røyker daglig, men likevel 13 prosent i 2. videregående. Det er likevel en forbedring fra tallene vi så i 2007-undersøkelsen. Tallene for alkoholbruk viser også gjennomgående nedgang fra 2007, altså en positiv utvikling. Dette gjelde de fleste gruppene når det gjelder forskjellige alkoholtyper, og når det gjelder andelene som ikke har vært tydelig beruset siste halvår, og andelene som har vært tydelig beruset ofte. Unntaket her er jenter i 10. klasse, hvor andelen som hadde vært tydelig beruset 5 eller flere ganger siste halvår økte fra 20% i 2007 til 32% i Når dette er sagt, må vi også påpeke at det er noen som viser høy rusatferd. I videregående er det 49% av jentene og 46% av guttene som hadde vært tydelig beruset fem ganger eller mer siste seks måneder, selv om dette er en nedgang fra hhv. 59% og 58% i Den store andelen som sier at de kjenner ungdommer som har kjørt motorkjøretøy i påvirket tilstand, tilsier at det her er et sannsynlig problemområde som det bør gjøres spesielle tiltak i forhold til. Det var ingen på åttende som hadde prøvd cannabis, og 93% på tiende, og 89% av jentene og 83% av guttene som ikke hadde prøvd cannabis (76% og 80% i 2007). Svært få oppgir å ha prøvd andre stoffer enn alkohol og cannabis. Det var nå en tydelig sammenheng slik at det blant de som ikke var med i fritidsaktiviteter (forening, lag, fritidsklubb) var en større andel som hadde vært tydelig beruset siste seks måneder, og lavere andel som ikke hadde vært. Vi fant klare sammenhenger mellom rusing og regler i hjemmet for bruk av alkohol, og regler for når de unge skal være hjemme om kvelden. Alkoholen er fremdeles vårt klart mest utbredte rusmiddel blant ungdom, også i Voss, og representerer den aller største utfordringen for oss. Et mest mulig nøyaktig rusmiddelbilde og en nøktern vurdering er meget viktig når forebyggende tiltak skal planlegges. Alkohol- og narkotikabruk blant ungdom skal på ingen måte bagatelliseres. Men det er lite konstruktivt å basere forebyggende tiltak utelukkende på avisoverskrifter og dramatiske krisebeskrivelser. Sammenhengene mellom rusing og andre forhold peker fremdeles mot disse tiltakene når det gjelder å sette sammen batterier av forbyggende innsatser: Bevisstgjøre foreldre når det gjelder signaleffekten av deres holdninger og atferd, og de rammer de setter for de unges atferd. Gi fritidstilbud som er interessante for ungdommen generelt, og de som faller utenfor normaltilbudene spesielt. Realitetsorientere de unge når det gjelder faktisk hyppighet av rusmiddelbruk blant annen ungdom på stedet, og når det gjelder virkninger av rusmidler. Og nytt: Sette inn tiltak mot fyllekjøring, som hyppigere kontroller, og transporttiltak i helger. 27

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 RAPPORT 2011 Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 En undersøkelse i Askøy kommune om bruk av rusmidler på 8. og 10. klassetrinn og 2. år på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Kompetansesenter

Detaljer

Bergen, 01.11. 2007. Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 01.11. 2007. Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene har våren 27 gjennomført undersøkelser blant skoleungdommer fra fire kommuner i Hordaland; Fitjar, Fusa, Stord og Voss. Vi har tidligere gjennomført tilsvarende undersøkelser

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007 Ungdom og rusmidler i Stord kommune 27 En undersøkelse i Stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og

Detaljer

Bergen, 10. mars Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 10. mars Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i oktober 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Årdal kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til

Detaljer

UNGDOM OG RUSMIDLER I LINDÅS OG MELAND 2010

UNGDOM OG RUSMIDLER I LINDÅS OG MELAND 2010 Erik Iversen og Randi Vartdal Knoff UNGDOM OG RUSMIDLER I LINDÅS OG MELAND 21 En undersøkelse om bruk av rusmidler blant elever på ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Bergen, 12. januar Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 12. januar Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i begynnelsen av mai 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Fusa kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen

Detaljer

Ungdom og rusmidler i etne 2009

Ungdom og rusmidler i etne 2009 erik iversen og randi Vartdal Knoff Ungdom og rusmidler i etne 29 en undersøkelse i etne kommune om bruk av rusmidler blandt elever i ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Bergen, 22. oktober Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 22. oktober Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i mai 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Fitjar kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til videregående

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2009

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2009 Ungdom og rusmidler i Stord kommune 9 En undersøkelse i Stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Ungdom og rusmidler i odda 2009

Ungdom og rusmidler i odda 2009 erik iversen og randi Vartdal Knoff Ungdom og rusmidler i odda 29 en undersøkelse i odda kommune om bruk av rusmidler blandt elever i ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Ungdom og rusmidler i sveio 2008

Ungdom og rusmidler i sveio 2008 erik iversen og randi Vartdal Knoff Ungdom og rusmidler i sveio 28 en undersøkelse i sveio kommune om bruk av rusmidler på 8., 9. og 1. klassetrinn på ungdomsskolen Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Ungdom og rusmidler 2004. En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 10. klassingers bruk av rusmidler.

Ungdom og rusmidler 2004. En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 10. klassingers bruk av rusmidler. Ungdom og rusmidler 24 En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 1. klassingers bruk av rusmidler. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forskningsavdelingen, i forbindelse med AlkoKutts avogtil program.

Detaljer

Ungdom og rusmidler i stord kommune 2009

Ungdom og rusmidler i stord kommune 2009 erik iversen og randi Vartdal knoff Ungdom og rusmidler i stord kommune 9 en undersøkelse i stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Ungdom og rusmidler i FiTJAr 2009

Ungdom og rusmidler i FiTJAr 2009 erik iversen og randi Vartdal Knoff Ungdom og rusmidler i FiTJAr 29 en undersøkelse i Fitjar kommune om bruk av rusmidler blant elever i ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Ungdomsundersøking Stord april 2015

Ungdomsundersøking Stord april 2015 Ungdomsundersøking Stord april 2015 Svarprosent: Ungdomsskule: 635 svar; (80%) Vid.g. skule : 584 svar; (73%) Debutalder: Gutar 10. klasse 14,9 år; 17% debutert Jenter 10. klasse 15,8 år; 18% debutert

Detaljer

Ungdom og rusmidler 2005

Ungdom og rusmidler 2005 Ungdom og rusmidler 25 En undersøkelse i Bømlo og Fitjar kommuner om bruk av rusmidler på 8. og 1. klassetrinn og på 2. år videregående skole Arvid Skutle, Erik Iversen & Randi Vartdal Knoff Forsknings-

Detaljer

UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 2008

UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 2008 Erik Iversen, Arvid Skutle, Anne Bolstad og Randi V. Knoff UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 8 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og. klassingers forhold til rusmidler Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Ungdomsundersøking Meland april 2013

Ungdomsundersøking Meland april 2013 Ungdomsundersøking Meland april 13 Svarprosent: Ungdomsskulen: 184 svar; (79%) Vidaregåande: 4 svar; (86%) Totalt: 4 svar; (8%) Debutalder: 1. klasse 14,6 år; 35% debutert 1. klasse 15,1 år; 48% debutert

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene

Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene Ungdom og rusmidler. Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene Vanylven Selje Vågsøy. Undersøkelsen er et prosjekt i tilknytning til kommunenes SLT samarbeid..september

Detaljer

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i Tjøme kommune

Detaljer

Røykjer du? Prosent. Aldri + før. < 1 gong i veka. Kvar veke men ikkje kvar dag Dagleg. KoRus vest Bergen,, 2017

Røykjer du? Prosent. Aldri + før. < 1 gong i veka. Kvar veke men ikkje kvar dag Dagleg. KoRus vest Bergen,, 2017 Rusmiddelbruk Prosent Røykjer du? 9 8 7 6 5 4 3 2 Aldri + før < 1 gong i veka Kvar veke men ikkje kvar dag Dagleg KoRus vest Bergen,, 217 Prosent Bruker du snus? 9 8 7 6 5 4 3 2 Aldri + før < 1 gong i

Detaljer

Ungdom og rusmidler. på Bømlo

Ungdom og rusmidler. på Bømlo 1 Ungdom og rusmidler på Bømlo Rapport utarbeidet av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forskningsavdelingen høsten 21, på oppdrag fra Bømlo kommune Erik Iversen, Arvid Skutle og Nina Sletteland Stiftelsen

Detaljer

Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN 2010

Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN 2010 Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN WWW.BERGENSKLINIKKENE.NO ...4...5...6... 6...7... 7... 7...8... 8...... 12... 13... 14... 15... 16... 17... 18... 19... 22... 23...

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende utsagn

Detaljer

UNGDATA. Presentasjon Østfold 17.01.2013

UNGDATA. Presentasjon Østfold 17.01.2013 UNGDATA Presentasjon Østfold 17.01.2013 HVA ER UNGDATA? Fellesprosjekt mellom NOVA,KS og de regionale kompetansesentrene for rus. Barne- og likestillingsdep, Justisdep og Helse- og omsorgsdep og Helsedirektoratet

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende

Detaljer

Ruskartlegging i Horten

Ruskartlegging i Horten Ruskartlegging i Horten 2007 Tabeller og sammendrag Robert Bye 2007 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger ved Borre, Holtan og Orerønningen,

Detaljer

2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling...

2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling... 1. Om undersøkelsen...4 Innledning...4 Generelt om undersøkelsen...4 Frivillighet og anonymitet...4 Sammenligningsgrunnlag...5 Presentasjon av resultater...5 1.1. Del 1 Ungdomstrinnet...5 1.2. Del 2 Videregående

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Alkoholreklamen du aldri glemmer

Alkoholreklamen du aldri glemmer Alkoholreklamen du aldri glemmer https://www.youtube.com/watch?v=qalnisjfhew 21.08.2015 www.rus-ost.no 1 Rusmiddelbruk i et barne- og familieperspektiv 21.08.2015 www.rus-ost.no 2 Rusmiddelbruk i et barne-

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Bergen 2010. en undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler.

Ungdom og rusmidler i Bergen 2010. en undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Ungdom og rusmidler i Bergen en undersøkelse i Bergen kommune om 8. og. klassingers forhold til rusmidler. Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Stiftelsen Bergensklinikkene er en selveiende, livssynsnøytral

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2009-2010 En undersøkelse i alle 10. klassene og 2. trinn ved Mandal videregående skole. Ann Opheim Jørgensen Versjon: 06.11.2009 Innhold Sammendrag

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten?

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten? Ungdataundersøkelsen - Verdal Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) 496 Hva er svarprosenten? 91 % Hvem står bak Ungdata? Antall gutter og jenter på ulike klassetrinn som besvarte

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 4014 Svarprosent:

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt?

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt? seminar Kristiansand. november Noen tall fra Rusvaner blant ungdom Tiende trinn skole 7- v / Kjell Th. Adolfsen 1 9 7 3 99 Gutter Jenter Totalt Henger alt sammen med alt? Bor sammen med Mor og far kommer

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller

Detaljer

F O R E L D R E O G VE N N E R

F O R E L D R E O G VE N N E R Erik Iversen, KoRus vest Bergen & Ungdatasekretaria tet, N OVA F O R E L D R E O G VE N N E R DEFINISJON ER: Bømlo Norge Fortrolig venn: Andel som svarer «ja» på spørsmålet: Har du minst én venn som du

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller

Detaljer

Nasjonale resultater

Nasjonale resultater Nasjonale resultater 2 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS alkohol Alkohol som rusmiddel har en lang tradisjon i Norge. Til tross for at voksne i dag ser ut til å drikke mer alkohol enn tidligere, har de unges

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 70 Svarprosent: 96% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Vardø kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år

Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: C00 Saksmappe: 2010/3129-4 Saksbehandler: Marianne Wold Granum Dato: 07.12.2011 Forslag til endring av aldersgrense på offentlig fest, fra 15 til 16 år Utvalg Møtedato

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Ruskartlegging Verdal 2009

Ruskartlegging Verdal 2009 1 Ruskartlegging Verdal 2009 Kartlegging av rusbruken blant 7. 10. klassingene i Verdal høsten 2009. Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2010:1 2 Tittel : RUSKARTLEGGING VERDAL 2009. Kartlegging

Detaljer

Ungdata-undersøkinga i Bykle 2012

Ungdata-undersøkinga i Bykle 2012 Ungdata-undersøkinga i 01 FAKTA OM UNDERSØKINGA: Tidspunkt: Veke 4 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 Svar: 40 (US) / 55 (VGS) Svarprosent: 8 (US) / 65 (VGS) Nøkkeltal (vidaregåande skule) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Tidspunkt: Uke 16-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 727 Svarprosent: 94% Skole Er du enig

Detaljer

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler U-skole Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 5 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 6 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

RUSVANER BLANT UNGDOM

RUSVANER BLANT UNGDOM HELSE OG SOSIAL RISK - rustjenesten RUSVANER BLANT UNGDOM Skoleåret 2005-2006 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Gjennomført av Bearbeidelse ved Kjell Th. Adolfsen HOVEDFUNN Nedgang i bruk

Detaljer

Ungdom og rus - Steinkjer 2005

Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Steinkjer kommune i 2005 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2005:3 Tittel : Forfatter UNGDOM OG RUS STEINKJER

Detaljer

Ung i Setesdal. Bygland Bykle Evje og Hornes Valle

Ung i Setesdal. Bygland Bykle Evje og Hornes Valle Ung i Setesdal 2012 Bygland Bykle Evje og Hornes Valle Rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken Pb. 1 Sentrum 3701 Skien www.borgestadklinikken.no Kompetansesenter rus

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 4014 Svarprosent: 82% Skole

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Risør og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 () / uke 11 13 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 258 () / 242 () Komitemøte 9. juni Svarprosent: 90 () / 89 () UNGDATA

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler VGS Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport

Detaljer

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i ÅS kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse?

Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse? Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse? 04.11.2015 Kurs om alkohollove, Tromsø 2. nov 2015 Helheten i ungdoms liv Familie Temaområder FORELDRE OG VENNER Relasjoner

Detaljer

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Re kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Tønsberg kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Sandefjord kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Horten kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Presentasjon av resultat frå Ungdataundersøkinga

Presentasjon av resultat frå Ungdataundersøkinga Presentasjon av resultat frå Ungdataundersøkinga Skei 1.juni 2017 Ung i Sogn og Fjordane 2017 Erik Iversen og Randi Vartdal Knoff Deltaking Ungdomsskular 2097 elevar, svarprosent 86 Vidaregåande skular

Detaljer

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Herøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Nøtterøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014

Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014 HELSE OG SOSIAL Oppfølgingstjenester Informasjons- og forebyggingsteamet Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Hovedfunn Ytterligere reduksjon i bruk

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 () / Uke 11 12 () / Uke 8 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 411 () / 414 () / 442 () Svarprosent: 81 () / 82 () / 88 ()

Detaljer

Foreldre er viktige! NR. 1. Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet

Foreldre er viktige! NR. 1. Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet FORELDRE- TREFF NR. 1 [1] Foreldre er viktige! Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet Å bli tenåring [2] Å utvikle seg fra barn

Detaljer

Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009. Håkon Sivertsen. mobbing

Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009. Håkon Sivertsen. mobbing Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009 Håkon Sivertsen mobbing Arbeidsnotat 2010:5 Tittel Forfatter : KARTLEGGING AV RUS OG DIGITAL MOBBING BLANT UNGDOM I VERRAN 2009 : Håkon

Detaljer

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum www.tfou.no Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum Notat 2010:6 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Detaljer

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant)

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) 1. SPM128 Trives du på skolen? Klassetrinns forskjell er

Detaljer

Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen

Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen Foreldre er de viktigste forebyggerne Tips til deg som har ungdommer i huset Foreldre har stor innflytelse på ungdommens

Detaljer

Sex & Drugs & Rock n Roll

Sex & Drugs & Rock n Roll Sex & Drugs & Rock n Roll Om Ungdom og livsstil Forestillinger om den normale, og naturlige seksualiteten 1 Hvordan kontrolleres seksualiteten? Formel kontroll Uformell kontroll Forestillinger om den gode

Detaljer

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Norsk Epidemiologi 1996; 6 (1): 77-84 77 Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Astrid Skretting Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Dannevigsveien 10, 0463 Oslo SAMMENDRAG Fra 1970

Detaljer