Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Haram kommune i 2006

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Haram kommune i 2006"

Transkript

1 Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Haram kommune i 2006 Gunnar Nossum Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2006

2 Tittel : Forfatter UNGDOM OG RUS HARAM Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Haram kommune i 2006 : Gunnar Nossum Notat : 2006:8 Prosjektnr. : 1780 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Referat Sammendrag Emneord : Rusbruk blant unge i Haram kommune : Haram kommune : Gunnar Nossum : Åse Sandberg : Haram kommune gjennomførte en ruskartleggingsundersøkelse våren Dette notatet viser resultatene fra denne undersøkelsen, resultatene er i stor grad sammenlignet med tidligere undersøkelser i Steinkjer og på Innherred. : Norsk Dato : August 2006 Antall sider : 52 Pris : 50, Utgiver : : Rusmidler, Ungdom, Misbruk Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 4057, 7726 STEINKJER telefon: telefaks:

3 i FORORD Haram kommune ønsket i løpet av skoleåret 2005/06 å kartlegge omfanget av rusbruk i kommunen. Undersøkelsen ble gjennomført på ungdomskoletrinnet, altså 8., 9. og 10. klassetrinn. Dette er en periode i de unges liv hvor det er store endringer i løpet av kort tid i forhold til deres rusbruk, noe det er viktig å ha i mente når resultatene leses. Haram kommune ønsket å se resultatene fra denne undersøkelsen i forhold til tidligere undersøkelser som Trøndelag Forskning og Utvikling AS (tidligere Nord-Trøndelagsforskning) har gjennomført i Steinkjer kommune (2005) og i Verdal og Levanger kommune (2004). De var også interessert i å sammenligne med nasjonale undersøkelser. Hovedårsakene til dette er at spørsmålene i disse undersøkelsene i stor grad er like og at det er lenge siden de forrige undersøkelsene i Haram ble gjennomført. Vi vil takke Haram kommune for oppdraget. Laila Grytten i Haram kommune har hatt kontakt med ungdomskolene og hatt ansvaret for den praktiske datainnsamlingen. Steinkjer, august 2006 Gunnar Nossum prosjektleder

4

5 iii INNHOLD FORORD i INNHOLD iii FIGURLISTE iv TABELLER v SAMMENDRAG vii 1. INNLEDNING Bakgrunn for undersøkelsen Problemstillinger 1 2. KORT BESKRIVELSE AV UNDERSØKELSEN Utvalget Undersøkelsestidspunktet Spørreskjema Prosedyre Databehandling Kommentar til datakvalitet 4 3. RESULTATER Bruk av tobakk Røyking Snus Oppsummering Bruk av alkohol Andeler som har drukket alkohol Drikking de siste fire ukene Hjemmebrent Beruselse Hvordan elevene skaffer seg alkohol Drikking blant venner Oppsummering Narkotika Bruk av narkotika Venners bruk av cannabis Tilgjengelighet Holdning til cannabis Oppsummering Fornøydhet Foreldreholdninger Kjæreste Hovedkonklusjoner 33 LITTERATUR 35 Vedlegg 1: Spørreskjema side

6 iv FIGURLISTE Figur side 3.1: Prosentandeler 10. klassinger som har drukket de ulike alkoholtypene i løpet av de siste 4 uker : Antall ganger full - minimumsestimat, fordelt på kommune og klassetrinn : Andelen av medelevene som de tror har prøvd cannabis i forhold til de som oppgir at de har prøvd cannabis, fordelt på kommune og klassetrinn : Andel som mener de kan skaffe hasj på 2-3 dager, fordelt på kommune og klassetrinn : Andel som har lyst til å prøve hasj risikofritt, fordelt på kommune og klassetrinn : Antall ganger ungdomskoleelevene har vært full, i forhold til om de har kjæreste, fordelt på kommune : Antall ganger ungdomskoleelevene har vært full, i forhold til relativ alder på kjæresten, fordelt på kjønn 31

7 v TABELLER Tabell side 2.1: Svarprosent fra de ulike skolene 3 3.1: Røyking i 10. klasse, fordelt på kommune 7 3.2: Røyking i Haram, fordelt på klassetrinn 8 3.3: Snusbruk i 10. klasse, fordelt på kommune 8 3.4: Snusbruk i Haram, fordelt på klassetrinn 9 3.5: Alkoholbruk i Haram, fordelt på klassetrinn : Alkoholbruk i 10. klasse, fordelt på kommune : Andelen i Haram som har drukket de ulike alkoholtypene de siste 4 ukene, fordelt på klassetrinn : Hjemmebrentdrikking i Haram, fordelt på klassetrinn : Hjemmebrentdrikking i 10. klasse fordelt på kommune : Hvordan alkohol skaffes, fordelt på klassetrinn : Alkoholkilder i 10. klasse fordelt på kommune : Drikking blant venner, fordelt på klassetrinn : Drikking blant venner i 10. klasse, fordelt på kommune : Andel som har benyttet de ulike narkotiske stoffene i 10. klasse, fordelt på kommune : Andel som har benyttet de ulike narkotiske stoffene i Haram, fordelt på klassetrinn : Andel 10. klassinger som har brukt ett eller flere narkotiske stoffer, fordelt på kommune : Andel 10. klassinger som har blitt tilbudt de ulike narkotiske stoffene, fordelt på kommune : Legalisering av hasj i 10. klasse, fordelt på kommune : Legalisering av hasj, fordelt på klassetrinn : Lyst til å prøve cannabis risikofritt i 10. klasse, fordelt på kommune : Tilfredshet med livet i 10. klasse, fordelt på kommune : Fått smakt alkohol hjemme, fordelt på klassetrinn : Fått smakt alkohol hjemme i 10. klasse, fordelt på kommune : Fått med alkohol på fest, fordelt på klassetrinn : Fått med alkohol på fest i 10. klasse, fordelt på kommune : Foreldrereaksjon på å være full, fordelt på klassetrinn : Foreldrereaksjon på å være full i 10. klasse, fordelt på kommune : Foreldre kjenner vennene, fordelt på klassetrinn : Foreldre kjenner vennene blant 10. klassingene, fordelt på kommune : Samhold i familien, fordelt på klassetrinn : Samhold i familien blant 10. klassingene, fordelt på kommune : Kjærester, fordelt på klasse 30

8

9 vii SAMMENDRAG Bakgrunn Haram kommune ønsket å gjennomføre en ruskartleggingsundersøkelse i skoleåret 2005/2006. De hadde gjennomført lignende kartleggig tidligere, men det er en del år tilbake i tid slik at de vurderte det som mest hensiktsmessig å sammenligne med undersøkelser som vi hadde gjort på Steinkjer og Levanger/Verdal. For sammenligningens skyld ønsket Haram kommune å benytte omtrent samme spørreskjema som Trøndelag Forskning og Utvikling AS hadde benyttet tidligere. Resultater 75 % oppgir å aldri ha røykt tobakk, dette er en litt høyere andel ikke røykere enn på Innherred men litt lavere enn på Steinkjer. Andelen daglige røykere (8 %) i vår undersøkelse er høyere enn på Innherred (6 %) og på Steinkjer (4 %). I Haram er øl den mest vanlige alkoholtypen, omtrent 21 % har drukket øl de siste 4 ukene. Cider følger deretter på 18 %, mens rusbrus, vin og brennevin ligger på 9-12 %. Hjemmebrent er relativt lite utbredt i Haram, vår sammenligning er imidlertid med Steinkjer og Innherred og det er midt i "kjerneområdet" for hjemmebrent. Vi lagde et minimumsestimat for antall ganger ungdommene har vært full og det viser at 10. klassingene i Haram har vært full om lag seks ganger. Dette er midt mellom Innherred (6,8 ganger) og Steinkjer (5,1). Blant 8. og 9. klassingene har Haramungdommene vært full betydelig færre ganger enn Steinkjer og Innherred. Alkoholkildene til ungdommene i Haram virker å være i stor grad de samme som for andre ungdommer; den mest vanlige kilden er å få eller kjøpe av andre ungdommer. Det er også mange som får alkohol av nære familiemedlemmer. I forhold til nasjonale undersøkelser er cannabisbruken lite utbredt. Mens det i Haram var 5,1 % av 10.-klassingene som oppga å ha brukt hasj er det tilsvarende tallet i nasjonale undersøkelser på 8,9 %. Andel på 5,1 % blant 10. klassingene er imidlertid litt høyre enn på Steinkjer og Innherred. Cannabis virker å være forholdsvis lett tilgjengelig, i 10. klasse tror 22 % at de kan skaffe hasj på 2-3 dager, dette er imidlertid mye lavere enn andelen som tror de kan skaffe hasj på Steinkjer og Innherred. Rundt sju prosent mener at omsetning av hasj bør legaliseres og bare fire prosent oppgir at de har lyst til å prøve hasj dersom det ikke var noen fare for å bli arrestert. Dette er litt flere enn i undersøkelsene på Steinkjer og Innherred, men færre enn i landsgjennomsnittet som ligger på rundt 10 %. Foreldreholdningene i Haram er mer restriktiv enn på Steinkjer og Innherred. F.eks. er det markant færre har fått smakt alkohol hjemme eller fått med alkohol på fest i Haram enn på Steinkjer og Innherred.

10 viii I denne undersøkelsen er det med et spørsmål om ungdommene hadde kjæreste og alder på denne kjæresten. For å se om dette har noen betydning i forhold til rusbruk, har vi sett på hvor mange ganger de har vært full i forhold til om de har kjæreste. Svarene viser at de som har kjæreste har vært full markant flere ganger enn de som ikke har kjæreste. Gjennomsnittet for de som ikke har kjæreste er at de har vært full under en gang, mens gjennomsnittet for de som har kjæreste nå ligger på omtrent åtte ganger.

11 1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for undersøkelsen Haram kommune ønsket skoleåret 2005/2006 å gjennomføre en ruskartleggingsundersøkelse. Dette er en såkalte populasjonsundersøkelser. De vil si at samtlige personer i den aktuelle alderen er med i undersøkelsen. Ettersom samtlige personer i den aktuelle gruppen er spurt unngås eventuelle utvalgsfeil. Spørreskjemaet som ble benyttet er et som Trøndelag Forskning og Utvikling AS har utviklet med bakgrunn i flere tidligere undersøkelser som Trøndelag FoU har gjennomført. Flere av spørsmålene har vi hentet fra SIRUS sine årlige undersøkelser, men spørsmålsformuleringene har blitt endret på bakgrunn av egne erfaringer. Spørsmålene var i store trekk de samme ved denne undersøkelsen, som ved tidligere undersøkelser som vi har gjennomført i Innherred samkommune i 2004 og Steinkjer kommune i Problemstillinger Følgende problemstillinger ønsket belyst i undersøkelsen: 1. Hvilket omfang har bruk av ulike rusmidler blant unge i Haram kommune? 2. Hvordan er omfanget i forhold til tidligere undersøkelser som Trøndelag Forskning og Utvikling AS har gjennomført? Der en finner nasjonale tall er det også av interesse å sammenligne med dem.

12

13 2. KORT BESKRIVELSE AV UNDERSØKELSEN 2.1 Utvalget Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i Haram kommune hadde i utgangspunktet mulighet til å delta i undersøkelsen. Når undersøkelsen ble gjennomført, var det 366 ungdomsskoleelever i Haram. Vi har svar fra 324 elever, altså fra 89 % av alle elevene. Det antas at frafallet skyldes vanlig fravær. 3 Tabell 2.1: Svarprosent fra de ulike skolene Svarfordeling Antall elever totalt Antall svar Svarprosent Fjøtoft ungdomsskole ,5 Haramsøy ungdomsskole ,8 Lepesøy ungdomskole ,8 Brattvåg ungdomsskole ,8 Vatne ungdomskole , ,5 Vanligvis betraktes svarprosenter på over 60 som brukbart ved postmetoden (Ilstad 1987), selv om en ved skoleundersøkelser har muligheter til å komme nærmere 100 %. sett må svarprosenten betraktes som meget bra, men et viktig spørsmål er om de knappe 12 % som ikke deltok, skiller seg vesentlig fra resten. Det kan f.eks. tenkes at bruk av rusmidler forekommer oftere blant de som har høyt fravær fra skolen. Det er imidlertid ikke noe som indikerer at utvalget ikke er representativt, eller at frafallet er forskjellig fra tidligere undersøkelser. sett var den en klar overvekt av gutter blant de som svarte, 53,7 % av alle svar er fra gutter. Det er i 9. klasse at overskuddet av gutter er størst med 57 %. 2.2 Undersøkelsestidspunktet Undersøkelse ble gjennomført i april 2006 i alle klassene. Dersom en skal sammenligne med andre undersøkelser er det viktig å være klar over at rusbruken endres mye i løpet av tiden de unge er på ungdomskolen og spesielt i forhold til alkoholbruk er debuten for mange i løpet av ungdomskolen. Endringene kan hos mange være stor bare i løpet av ett skoleår, omfanget ved en undersøkelse som er gjennomført på høsten kan avvike mye fra en som er gjennomført på våren.

14 4 2.3 Spørreskjema Spørreskjemaet (vedlegg 1) har sin opprinnelse fra landsomfattende undersøkelser som gjennomføres årlig av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Etter hvert som vi har gjennomført flere undersøkelser har mange av spørsmålene blitt endret, en god del har vist seg uegnede og dermed blitt fjernet, mens nye er føyd til. I spørreskjemaet ble det innhentet informasjon om følgende tema: Bakgrunnsvariabler (kjønn, alder, klassetrinn). Bruk av alkohol (frekvens, debutalder, venners bruk, hjemmebrent, problemer i forbindelse med bruk). Narkotiske stoffer (tilbud og bruk av ulike stoffer, holdning til cannabis, problemer i forhold til bruk). Generell tilfredshet og "holdningsspørsmål". Kjærester. 2.4 Prosedyre Spørreskjemaene ble distribuert av en person fra Haram kommune. Vedkommende orienterte klasselærerne om hvordan de skulle gjennomføre undersøkelsen. Under gjennomføringen var hun tilgjengelig for spørsmål. Vedkommende samlet inn skjemaene og sendte dem til Trøndelag FoU for analyse. I tillegg vart det delt ut et informasjonsbrev som elevene skulle gi til sine føresatte der de føresatte også ble gitt mulighet til å ta kontakt med ansvarlig i kommunen for evt. spørsmål. 2.5 Databehandling Ved Trøndelag FoU ble spørreskjemaene dataregistrert og analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS. 2.6 Kommentar til datakvalitet I undersøkelser av denne typen er både over- og underrapportering potensielle trusler mot kvaliteten på de dataene en innhenter. Overrapportering innebærer at informantene gir uttrykk for at hendelser forekommer oftere enn de i realiteten gjør i vår sammenheng vil dette være særlig aktuelt i forhold til at en sier en bruker alkohol og narkotika uten at en egentlig gjør det. Bakgrunnen for overrapportering kan være feil utfylling og misforståelser av spørsmål, men den mest relevante årsaken i denne aldersgruppa vil nok være bevisst useriøs utfylling fra respondentenes side. En måte å ha en viss kontroll på overrapporteringsproblemet på, kan være å spørre om informantene har brukt et oppdiktet stoff. I en undersøkelse om bruk av doping blant skoleelever (Pape 2006) fant en at ca 0,5 prosent rapporterte bruk av et oppdiktet stoff. Pape og Storvoll (2006) mener det er grunn til å være bevist

15 5 på disse såkalt "falske positive". Falske positive er de som feilaktig rapporterer at de har brukt ett stoff. Spesielt dersom det er en svært liten andel som bruker ett stoff, KAN andelen falske positive være svært stor. I forbindelse med innleggingen av svarene ble samtlige skjema gått igjennom og etter det var hovedinntrykket at de aller fleste hadde vært seriøse i utfyllingen av skjemaene. Underrapportering eller at respondentene unnlater å rapportere hendelser som i realiteten har skjedd vil sannsynligvis være et større problem i undersøkelser som omhandler sensitive tema, som jo bruk av alkohol og narkotika er. Dette er atferd som en vil ha grunn til å holde skjult fordi det kan få direkte konsekvenser for enkeltpersoner dersom det blir kjent. Å sikre at respondentene har tillit til egen anonymitet er det viktigste tiltaket for å begrense underrapporteringsproblemet. Vi har ikke noen indikasjoner på at over- eller underrapportering er noe stort problem i denne undersøkelsen. Generelt virker det som om overrapporteringen utgjør et større problem enn underrapportering. Alt i alt vil vi konkludere med at datakvaliteten er god i denne undersøkelsen.

16

17 3. RESULTATER Vi har valgt to presentasjonsmåter; den ene er å presentere resultatene kun for 10. klassingene og da sammenligne mellom Haram kommune, Steinkjer kommune og Innherred samkommune (Innherred). Den andre måten er å bare se på tallene for Haram, men da fordelt på de tre klassetrinnene. Vi har valgt å ikke sammenligne tallene med tidligere undersøkelser som er gjort i Haram fordi spørsmålsformuleringene er ulike og svarprosenten i 1991 og 1995 på enkelte spørsmål er for lav, samt at det er lenge siden de ble gjennomført Bruk av tobakk Røyking I ett av spørsmålene i spørreskjemaet ble det spurt om vedkommende røkte. Svarfordelingen vises i tabellen under. Tabell 3.1: Røyking i 10. klasse, fordelt på kommune Røyking Innherred (04) Kommune Steinkjer (05) Haram (06) Har aldri røkt 59,7 70,1 67,3 64,6 Har aldri røkt daglig, og sluttet helt nå 12,2 7,7 7,1 9,8 Har røkt daglig, men sluttet helt nå 2,3 1,5 2,0 2.0 Røyker, men ikke daglig 15,9 14, ,5 Røyker daglig 9,9 6,5 13,3 9,1 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (352) (261) (98) (711) Tabellen viser at det er relativt få som røyker daglig. Det er flere som røyker daglig i Haram enn det var på Steinkjer og i Innherred samkommune. Om lag ¼ av ungdommene i 10.-klassingene i Haram oppgir at de røyker. Mens det i de tidligere undersøkelsene var en klar overvekt av de som røkte av og til er bilde annerledes i Haram. I Haram er det flere som røyker daglig enn som røyker av og til. er det om lag 70 % av 10. klassingene i Haram som aldri har røkt.

18 8 Tabell 3.2: Røyking i Haram, fordelt på klassetrinn Snusbruk Klassetrinn 8. kl 9. kl 10. kl Har aldri røkt 83,8 74,4 67,3 75,3 Har aldri røkt daglig, og sluttet helt nå 1,9 9,9 7,1 6,5 Har røkt daglig, men sluttet helt nå 5,7 4,1 2,0 4,0 Røyker, men ikke daglig 2,9 5, ,9 Røyker daglig 5,7 6,6 13,3 8,3 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (105) (121) (98) (324) Tabell 3.2 viser at andelen som røyker øker ettersom de blir eldre, mens det er under 9 % som røyker i 8. klasse øker dette til nesten 12 % i 9. og i 10. klasse er det nesten 24 % som røyker. Over halvparten av de som røyker; røyker daglig dette gjelder alle klassetrinnene. I rapport nr. 5/2003 fra Statens institutt for rusmiddelforskning (Bruk av rusmidler blant norske åringer) oppgir 18 % at de røyker daglig (Skretting og Bye 2003). I deres undersøkelse var det bare ungdom i 10. klasse trinn som var spurt, men de ligger litt over det vi har funnet i Haram (13,3 %) Snus Snus ble fram til på 1970-tallet stort sett brukt av eldre menn, og det var få snusbrukere under 25 år. Senere har imidlertid særlig unge gutter blitt en ny stor brukergruppe. På landsbasis brukte i rundt 18 % av guttene i alderen år daglig eller av og til snus (Sanner og Dybing 2000). Etter at det ikke ble tillatt å røyke på serveringssteder, har tobakksbransjen satset en god del for å beholde kundene. Ettersom det er forventet en nedgang i bruken av røyketobakk, har bransjen utviklet mange nye typer snus som også passer bedre for personer som tradisjonelt ikke har brukt snus. Tabell 3.3: Snusbruk i 10. klasse, fordelt på kommune Røyking Innherred (04) Kommune Steinkjer (05) Haram (06) Har aldri brukt snus 68,1 71,9 77,3 70,8 Har brukt snus enkelte ganger 22,2 17,7 16,5 19,8 Bruker snus daglig 7,1 8,5 3,1 7,1 Har brukt snus tidligere, men har sluttet 2,6 1,9 3,1 2,4 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (351) (260) (97) (708)

19 9 oppgir 77 % av 10. klassingene i Haram at de aldri har brukt snus. Dette er en høyere andel enn på Innherred og i Steinkjer. Haram har også en lav andel som bare har prøvd snus og som bruker det daglig. Det er en litt høgere andel 10. klassinger i Haram som tidligere har brukt snus enn på de andre plassene. Tabell 3.4: Snusbruk i Haram, fordelt på klassetrinn Snusbruk Klassetrinn 8. kl 9. kl 10. kl Har aldri brukt snus 94,3 85,1 77,3 85,8 Har brukt snus enkelte ganger 4,8 12,4 16,5 11,1 Bruker snus daglig 0,0 0,0 3,1 0,9 Har brukt snus tidligere, men har sluttet 1,0 2,5 3,1 2,2 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (105) (121) (97) (323) Alle tre! som bruker snus daglig blant ungdomsskoleelevene i Haram går i 10. klasse. I Haram er andelen som samlet sett bruker snus daglig på under en prosent, mens det både i Steinkjer og på Innherred er om lag fem prosent av ungdomskoleelevene som daglig bruker snus. Trøndelag har tradisjoner for mer snusbruk enn mange andre deler av landet og dette ser vi også gjelder fortsatt. Det er en betydelig faglig uenighet i ulike fagmiljø om hvor helseskadelig bruk av snus er, men det er en utbredt oppfatning om at snus er mindre skadelig enn røyking. (Dagbladet 19. aug. 2004) Oppsummering Om lag 75 % av ungdomsskoleelevene i Haram oppgir at de aldri har røkt. Andelen som røyker daglig i Haram ligger på om lag åtte prosent. Dette er en dobbelt så høg andel som i Steinkjer og på Innherred. Mens det på Steinkjer var færre som røykte daglig enn som brukte snus daglig, er det i Haram bare en liten minoritet som bruker snus daglig (0,9 %). Blant 10.-klassingene er det om lag 15 % som i sum røyker daglig eller som bruker snus daglig. Denne andelen er ganske lik i alle kommunene, men det er en markant større andel som røyker i Haram enn på de andre plassene. 3.2 Bruk av alkohol Selv om en i Norge har en 18-års aldersgrense for kjøp av alkohol, vil majoriteten ha drukket alkohol før en har nådd denne alderen. I en landsoversikt for 2003 hadde 84 % av 10.-klassingene drukket alkohol (Skretting og Bye 2003). Det er imidlertid tidligere avdekket betydelige regionale variasjoner i forbruket, hvor ungdom fra Nordland og Midt-Norge er funnet å drikke mest (Skretting 2000).

20 Andeler som har drukket alkohol I undersøkelsen er det spurt om hvor mange ganger de hadde drukket så mye at de ble fulle. Tabell 3.5: Alkoholbruk i Haram, fordelt på klassetrinn Beruselse Klassetrinn 8. kl 9. kl 10. kl Har kjent seg beruset 5,7 25,6 53,6 27,6 Har ikke vært beruset 94,3 74,4 46,4 72,4 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (105) (121) (97) (323) Om lag 72 % av ungdomsskoleelevene har ikke drukket så mye at de har vært full. Denne andelen synker raskt og i 10. klasse er det ca. 50 % som ikke har vært full. Under 13 % av alle elevene i Haram har vært full over 5 ganger, mens litt under 14 % av alle har vært full men færre enn 6 ganger. I tidligere undersøkelser har det vært en mer markant forskjell mellom 8./9. og 10. klasse, i Haram er ikke dette like tydelig. Der er det en gradvis økning i andelen som har vært full. Tabell 3.6: Alkoholbruk i 10. klasse, fordelt på kommune Beruselse Innherred (04) Kommune Steinkjer (05) Haram (06) Har kjent seg beruset 62,0 59,2 53,6 59,8 Har ikke vært beruset 38,0 40,8 46,4 40,2 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (353) (262) (97) (712) Haram har den laveste andel i 10. klasse som har vært beruset, det er nesten ti prosentpoeng færre som har vært fulle der i forhold til på Innherred. Om lag 15 % av 10. klassingene i Haram har vært fulle mer enn 20 ganger, dette er betydelig flere enn i Steinkjer, men omtrent en like stor andel som på Innherred Drikking de siste fire ukene Elevene ble spurt om de hadde drukket alkohol og eventuelt hvilke alkoholtyper de hadde drukket de siste fire ukene. Figuren under viser hvor stor andel i 10. klasse som oppgav å ha drukket henholdsvis alkoholholdig cider, rusbrus, øl, vin og brennevin.

21 11 Drikking de siste 4 uker (10. klasse) % Cider Rusbrus Øl Vin Brennevin Innherred (04) Steinkjer (05) Haram (06) Figur 3.1: Prosentandeler 10. klassinger som har drukket de ulike alkoholtypene i løpet av de siste 4 uker Figur 3.1 viser at det er en god del flere av 10. klassingene i Innherred sammenlignet med Steinkjer og Haram som har drukket de ulike alkoholtypene. For enkelte alkoholtyper er det store forskjeller. Det som en må ha med i mente når disse tallene vurderes er at det er to år siden undersøkelsen på Innherred ble gjennomført og det kan være endringer i forhold til hva som er populært. Det kan virke som om rusbrus og brennevin er mindre populært nå enn for ett og to år siden, mens spesielt vin er i framgang. Kanskje dette være en del av årsaken til den store forskjellen? Tradisjonelt har det vært drukket mer i Trøndelag enn på Vestlandet og det ser vi også i disse tallene. I nasjonale undersøkelser (Skretting og Bye 2003) oppgir 40 % av 10.-klassingene å ha drukket brennevin de siste 30 dagene. I den nasjonale undersøkelsen (ibid.) er rusbrus mest populært (44 %), etterfulgt av brennevin (40 %) og øl (38 %). Cider er det 30 % som har drukket, mens det bare er 18 % som oppgir å ha drukket vin de siste 30 dagene. Andelen av 10.-klassingene i Haram som har drukket de ulike alkoholtypene ligger lavere enn for landet som helhet. Unntaket er vin hvor 10. klassingene i Haram ligger over landsgjennomsnittet.

22 12 Tabell 3.7: Andelen i Haram som har drukket de ulike alkoholtypene de siste 4 ukene, fordelt på klassetrinn Alkoholtyper Klassetrinn 8. kl 9. kl 10. kl Alkoholholdig cider 5,8 18,2 30,5 17,8 Rusbrus 5,7 6,6 16,3 9,3 Øl 8,6 19,8 34,7 20,7 Vin 3,8 6,6 24,5 11,1 Brennevin 2,9 9,1 25,5 12,0 Antall (N) (105) (121) (98) (324) Andelene som har drukket, øker med alderen når det gjelder alle alkoholtypene. Det at øl, cider og rusbrus er lettere tilgjengelig, vil naturlig nok gjenspeile seg i forbruket, og da særlig blant de yngste. Tilgjengeligheten av brennevin vil sannsynligvis øke med alder, bl.a. fordi en i økende grad får kontakt med personer som er gamle nok til å kjøpe på Vinmonopolet Hjemmebrent Når det gjelder hjemmebrent, oppgav totalt 12 % å ha drukket mer enn et par slurker, 15 % bare en slurk eller to, mens 73 % oppgav å aldri ha drukket hjemmebrent. Det er markant mindre hjemmebrentdrikking i Haram enn i Trøndelag. Tabell 3.8: Hjemmebrentdrikking i Haram, fordelt på klassetrinn Hjemmebrent Klassetrinn 8. kl 9. kl 10. kl Aldri smakt 88,6 73,3 55,7 73,0 Har smakt, men bare en slurk eller to 10,5 17,5 16,5 14,9 Har smakt mer enn et par slurker 1,0 9,2 27,8 12,1 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (105) (120) (97) (322) Nesten ingen av elevene i 8. klasse i Haram har drukket mer enn et par slurker hjemmebrent. Andelen som har drukket mer enn et par slurker øker med alderen. Blant 10. klassingene er det nesten 30 % som har drukket hjemmebrent, mens andelen som bare har smakt hjemmebrent ligger mellom 10 og 20 % for alle klassetrinne.

23 13 Tabell 3.9: Hjemmebrentdrikking i 10. klasse fordelt på kommune Hjemmebrent Innherred (04) Kommune Steinkjer (05) Haram (06) Aldri smakt 27,7 34,7 55,7 34,1 Har smakt, men bare en slurk eller to 14,4 22,1 16,5 17,5 Har smakt mer enn et par slurker 57,9 43,1 27,8 48,4 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (354) (262) (97) (713) Andelen blant 10. klassingene som aldri har smakt hjemmebrent i Haram er markant høyere enn i Trøndelag. På landsbasis oppgir 32 % i aldersgruppen år at de har drukket mer enn et par slurker hjemmebrent (Skretting 2000), altså omtrent den samme andelen som vi finner i Haram. I de to tidligere undersøkelsene er det en betydelig høyere andel som har drukket mer enn et par slurker hjemmebrent. Dette er med på å bekrefte at ungdom i Nord-Trøndelag har større erfaring med hjemmebrent enn ungdom i resten av landet. Den samme landsomfattende undersøkelsen viste f.eks. at for landet som helhet hadde 45 % av ungdom i alderen år drukket mer enn et par slurker hjemmebrent. På fylkesnivå var tilsvarende tall i Nord-Trøndelag 74 % det høyeste i landet (ibid.) Beruselse Elevene ble spurt om et anslag over antall ganger de hadde vært full. Svaralternativene var aldri, 1-5 ganger, 6-10 ganger, ganger, ganger og mer enn 40 ganger. Dette gir oss en mulighet til å estimere hvor mange ganger de ulike gruppene i snitt har vært full. Ettersom det i svaralternativene er intervall, vet vi f.eks. ikke hvor mange ganger vedkommende som har krysset av ganger har vært full. Det kan være 21 ganger, men det kan også være 40 ganger. Vi har da valgt å lage et minimumsestimat ved å bruke den laveste verdien i alle intervallene. Vi fikk inntrykk av at dette var et spørsmål som var godt og ærlig besvart og at de tallene som fremkommer gir et godt bilde av alkoholbruken.

24 14 Antall ganger full 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 6,8 5,1 6,0 3,0 2,0 1,0 0,0 0,8 2,2 1,4 1,0 0,5 0,2 8. klasse 9. klasse 10.klasse Innherred (04) Steinkjer (05) Haram (06) Figur 3.2: Antall ganger full - minimumsestimat, fordelt på kommune og klassetrinn Ikke overraskende er det en klar tendens til at beruselsesfrekvens øker med alderen. Mens 94 % av 8.-klassingene i Haram aldri hadde vært beruset, var det 74 % av 9.- klassingene og bare 46 % av 10.-klassingene som aldri hadde vært beruset. I gjennomsnittet har elvene i Harem vært full 2,2 ganger, det tilsvarende tallet på Innherred var 3,0 og på Steinkjer 2,3. I nasjonale undersøkelser (Skretting og Bye 2003) oppgir 15 % av 10.-klassingene å ha drukket seg full mer enn 40 ganger, det tilsvarende tallet i vår undersøkelse er sju prosent Hvordan elevene skaffer seg alkohol Hvordan skaffer du deg vanligvis alkohol? Denne spørsmålsformuleringen er brukt i spørreskjemaet for å prøve å avdekke den vanligste kilden som elevene har for å skaffe seg alkohol.

25 15 Tabell 3.10: Hvordan alkohol skaffes, fordelt på klassetrinn Hvordan alkohol skaffes Klassetrinn 8. kl 9. kl 10. kl Fått eller kjøpt av andre ungdommer 12,4 23,5 33,3 22,9 Fått av mor, far eller søsken 2,9 7,6 14,6 8,1 Tatt hjemme uten lov 2,9 5,0 5,2 4,4 Kjøpt av voksne 0,0 2,5 6,3 2,8 Annen måte (evt. flere måter) 1,8 3,4 2,1 2,5 Kjøper selv 0,0 0,0 3,1 0,9 Ikke vært aktuelt (har ikke drukket) 80,0 58,0 35,4 58,4 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (105) (119) (96) (320) Tabellen over viser svarfordelingen i forhold til klassetrinn, og den viser at den mest vanlige måten å skaffe seg alkohol på er å få eller kjøpe av andre ungdommer. 33 % av 10.-klassingene svarer at det er den mest vanlige måten å skaffe seg alkohol på. Det er bare fire prosent av elevene på ungdomsskolen som tar hjemme uten lov. Det er dobbelt så mange som får alkohol fra person i nær familie. Mens andelen som tar hjemme er ganske konstant, øker andelen som får alkohol fra en person i nær familie med alderen. Tabell 3.11: Alkoholkilder i 10. klasse fordelt på kommune Hvordan alkohol skaffes Innherred (04) Kommune Steinkjer (05) Haram (06) Fått eller kjøpt av andre ungdommer 39,4 38,6 33,3 38,3 Fått av mor, far eller søsken 14,4 23,5 14,6 17,7 Tatt hjemme uten lov 4,0 3,2 5,2 3,9 Kjøpt av voksne 3,7 3,6 6,3 4,0 Kjøper selv 0,6 2,4 3,1 1,6 Annen måte (evt. flere måter) 0,0 0,0 2,1 0,3 Ikke vært aktuelt (har ikke drukket) 37,9 28,7 35,4 34,2 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (348) (251) (96) (695) I Haram er det mer vanlig å kjøpe av andre voksen enn på de andre plassene. Ellers er det i Steinkjer betraktelig mer vanlig at ungdommene får alkohol fra foreldre eller søsken enn på Innherred og i Haram.

26 Drikking blant venner "Drikker dine venner mer enn de burde" var også ett av spørsmålene i skjemaet. Tabell 3.12: Drikking blant venner, fordelt på klassetrinn Drikker dine venner mer enn de burde Klassetrinn 8. kl 9. kl 10. kl Ja, nesten alle 2,9 4,2 7,2 4,7 Ja, nokså mange 5,9 10,8 16,5 11,0 Ja, men bare noen få 31,4 56,7 47,4 45,8 Nei, ingen som jeg vet om 59,8 28,3 28,9 38,6 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (102) (120) (97) (319) Tabellen viser at det opplevde problemet med drikking blant venner øker med alderen. Over 60 % av ungdomsskoleelevene i Haram mener at en del drikker for mye. De fleste mener imidlertid at det er bare noen få som drikker for mye. Tabell 3.13: Drikking blant venner i 10. klasse, fordelt på kommune Drikker dine venner mer enn de burde Innherred (04) Kommune Steinkjer (05) Haram (06) Ja, nesten alle 4,5 5,4 7,2 5,2 Ja, nokså mange 18,5 19,7 16,5 18,6 Ja, men bare noen få 41,8 51,0 47,4 45,9 Nei, ingen som jeg vet om 35,2 23,9 28,9 30,2 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (352) (259) (97) (708) Tabellen viser at de fleste synes at noen blant vennene drikker for mye. Det er ikke de store forskjellene mellom kommunene, og bilde er at ca % av 10. klassingene mener at noen av vennene drikker for mye Oppsummering Litt over 50 % av 10.-klassingene i Haram har vært beruset, dette er litt lavere enn samme aldergruppe i tidligere undersøkelser. I 8. klasse er andelen som har vært beruset seks prosent, mens det i 9. klasse er om lag 1 av 4 som har vært beruset. Andelen som har drukket de ulike alkoholtypene de siste fire ukene er gjennomgående lavere i Haram enn i Steinkjer og Innherred. Dette gjelder ikke for vin, hvor nivået er høyere. Også når det gjelder cider er andel i Haram høyere enn på Steinkjer, men den er lavere enn på Innherred for to år siden.

27 17 Hjemmebrent er et markant mindre populært rusmiddel i Haram enn på Steinkjer og Innherred. Mens det i Haram er en overvekt av 10.-klassingene (56 %) som aldri har smakt hjemmebrent er tilsvarende andel på Innherred 28 % og i Steinkjer 35 %. 8. og 9. klassingene i Haram har vært full færre ganger enn på Innherred og i Steinkjer. Denne forskjellen er betydelig, f.eks. mens 9. klassingene på Innherred har vært full 2,2 ganger er det tilsvarende tallet i Haram 1,0 gang og på Steinkjer er det 1,4 ganger. Blant 10. klassingene finner vi ikke den samme positive tendensen, 10. klassingene har vært full litt mindre enn ungdommene på Innherred, men flere ganger enn på Steinkjer. Forskjellene er imidlertid små mellom kommunene. Den mest vanlige måten å skaffe seg alkohol på, er å få eller kjøpe av andre ungdommer. Dette er gjennomgående i alle kommunene. Mange mener at en del av vennene drikker for mye, men de fleste mener at det gjelder bare er noen få av vennene. 3.3 Narkotika Narkotikamisbruk begynte å få en viss utbredelse i Norge først på slutten av 60-tallet, og da i forbindelse med hippiekulturen. I dag er stoffmisbruk i liten grad ideologisk forankret, og har også fått et noe større omfang enn tidligere (Olsen 1996). En betydelig andel av norsk ungdom har kontakt med miljøer hvor narkotika er lett tilgjengelig. Bruk av "tyngre" narkotiske stoffer som amfetamin, heroin og morfin så tidligere i stor grad ut til å forutsette at en hadde vært igjennom en fase med bruk av "lettere" stoffer som f.eks. cannabis (Pedersen 1992). Senere forskning viser imidlertid at ungdommer som bruker narkotika i dag ikke nødvendigvis starter med tobakk og alkohol, for så å gå videre på hasj (Pedersen 2002) Bruk av narkotika Tabellen under viser hvor store prosentandeler i 10. klasse i de ulike kommunene som oppgir at de har brukt ulike typer narkotika. I vår sammenheng skilles det ikke på om vedkommende bare har prøvd narkotika en gang med de som mer jevnlig bruker narkotika.

28 18 Tabell 3.14: Andel som har benyttet de ulike narkotiske stoffene i 10. klasse, fordelt på kommune Bruk av ulike narkotiske stoff Innherred (04) Kommune Steinkjer (05) Haram (06) Hasj 4,8 3,8 5,1 4,5 Amfetamin 1,4 1,5 0,0 1,3 Opiater 1,1 2,3 0,0 1,4 Ecstasy 0,9 1,1 2,0 1,1 Brukt sprøyte 0,6 0,4 0,0 0,4 Beroligende 1,4 3,1 2,0 2,1 Sniffet 13,7 2,3 6,1 8,4 I undersøkelsen vi gjorde på Innherred i 2004 var det overraskende mange som oppgav å ha prøvd sniffing nesten dobbelt så mange hadde prøvd dette sammenlignet med tidligere undersøkelser i Verdal. Vi fant ingen god forklaring på dette, og det var ingen andre (verken politi eller hjelpeapparat) som kunne bekrefte vårt funn. Dersom tallene stemte var det bekymringsfullt at over 10 % av ungdomsskoleelevene på Innherred hadde prøvd sniffing. I årets undersøkelse fra Haram ligger andelen som har prøvd å sniffe mye høyere enn på Steinkjer for ett år siden, men betydelig lavere enn på Innherred i I ESPAD-undersøkelsen fra 2003 (Skretting og Bye 2003) kommer det fram at om lag fire prosent av 10.-klassingene i Norge hadde prøvd sniffing. I Haram er antallet 10. klassinger som totalt er spurt i underkant av 100, det gjør at en person pluss eller minus gir seg store utslag. Det er altså fem 10. klassinger som har brukt hasj, mens det er to som har brukt Ecstasy eller beroligende. Tabell 3.15: Andel som har benyttet de ulike narkotiske stoffene i Haram, fordelt på klassetrinn Bruk av ulike narkotiske stoff Klassetrinn 8. kl 9. kl 10. kl Hasj 1,0 4,1 5,1 3,4 Amfetamin 0,0 0,0 0,0 0,0 Opiater 1,0 0,0 0,0 0,3 Ecstasy 0,0 1,7 2,0 1,2 Brukt sprøyte 0,0 0,0 0,0 0,0 Beroligende 1,9 1,7 2,0 1,9 Sniffet 1,9 6,6 6,1 4,9 Tabell 3.15 viser at bruken av narkotika blant ungdomsskoleelevene i Haram er relativt liten. Av de stoffene som egentlig hører inn under begrepet narkotika, er det hasj som flest har brukt, totalt 11 personer (3,4 %) oppgir å ha brukt hasj. Hasjbruken er prosentvis litt høyere i Haram enn på Steinkjer (2,4 %) og på Innherred (2,9 %).

29 19 I nasjonale undersøkelser (Skretting og Bye 2003) er det 8,9 % av 10.-klassingene som oppgir å ha brukt cannabis en eller flere ganger, altså nesten dobbelt så stor andel som i vår undersøkelse (5,1 %). I enkelte europeiske land som f.eks. Frankrike og Storbritannia ligger andelen blant 10.-klassingene som har brukt cannabis en eller flere ganger på 35 % (ibid.). Tabell 3.16: Andel 10. klassinger som har brukt ett eller flere narkotiske stoffer, fordelt på kommune Bruk av narkotika Innherred (04) Kommune Steinkjer (05) Haram (06) Har brukt ett eller flere ulovlige stoffer 5,7 5,4 6,1 5,6 Har ikke brukt noe ulovlige stoffer 94,3 94,6 93,9 94,4 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (349) (261) (98) (708) Det er 13 elever på ungdomsskolene i Haram som har prøvd/bruker narkotika, altså når en fjerner de som har sniffet, det utgjør 4,0 % av alle. I de tidligere undersøkelsen i Steinkjer og på Innherred var den tilsvarende andelen 3,5 %. Blant 10. klassingene er det en litt høyere andel i Haram enn i de andre kommunene som har brukt ett eller flere narkotiske stoffer. I Haram er det ni jenter og ire gutter som har brukt ett eller flere narkotiske stoffer. Det er to som går i 8., fem i 9. og seks i 10. klasse. På Steinkjer i 2005 var det flere gutter enn jenter som hadde brukt narkotika, mens det på Innherred i 2004 var det en liten overvekt av jenter. I de tidligere undersøkelsene var det mange som hadde brukt flere ulovlige rusmidlene. I Haram er det svært få som har brukt mer enn ett narkotisk middel. I landsomfattende undersøkelse gjort av SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) i 2004 blant ungdom mellom år, blir det opplyst at: 6,4 % har sniffet 13,4 % har brukt cannabis 3,5 % har brukt amfetamin 1,9 % har brukt ecstasy 0,8 % har brukt heroin Dersom en ønsker å se SIRUS-undersøkelsen i sammenheng med denne lokale undersøkelsen, må en ta hensyn til at aldersgruppene er forskjellige. SIRUS har som nevnt tidligere år, i mens denne undersøkelsen omfatter en lavere aldersgruppe. Beregninger fra SIRUS viser at det har vært en markant økning av tyngre misbruk de siste årene (Mot stoff nr ).

30 Venners bruk av cannabis I spørreskjemaet var det også et spørsmål om hvor mange av de 10 nærmeste venner eller bekjente som en tror har prøvd marihuana eller hasj. Dersom det tallet multipliseres med 10 får en prosentandel som de unge selv tror har prøvd cannabis. Hasjbruk 12,0 10,0 8,0 % 6,0 4,0 2,0-8. kl 9. kl 10. kl 8. kl 9. kl 10. kl 8. kl 9. kl 10. kl Innherred Steinkjer Haram Andelen som oppgir å ha brukt Andelen som de TROR bruker Figur 3.3: Andelen av medelevene som de tror har prøvd cannabis i forhold til de som oppgir at de har prøvd cannabis, fordelt på kommune og klassetrinn Vi ser at nivået på oppgitt bruk og antatt bruk blant venner varierer tilnærmet likt. Nivået på antatt bruk ligger omtrent på det dobbelte av oppgitt bruk. I Haram er det større samsvar mellom det oppgitt nivået på bruk og det antatte bruksnivået enn på de andre plassene. En grunn til overrapporteringen på antatt bruk av cannabis kan være at mange har eldre venner/bekjente som muligens bruker cannabis i større grad Tilgjengelighet Hvor mange som er tilbudt ulike typer narkotika gir en indikasjon på tilgjengelighet. Naturlig nok oppgav større andeler å ha blitt tilbudt ulike typer narkotiske stoffer enn å ha brukt de samme stoffene. Mellom to og fire ganger flere har blitt tilbudt de ulike narkotiske stoffene enn som har brukt de samme stoffene.

31 21 Tabell 3.17: Andel 10. klassinger som har blitt tilbudt de ulike narkotiske stoffene, fordelt på kommune Innherred (04) Kommune Steinkjer (05) Haram (06) Hasj 9,9 11,1 7,2 10,0 Amfetamin 4,8 3,8 2,1 4,1 Opiater 2,5 4,2 2,1 3,1 Ecstasy 4,2 3,4 4,1 3,9 Det ser altså ut til å være størst tilgjengelighet av cannabis, fulgt av ecstasy, amfetamin og opiater. Det ble også spurt om en trodde en kunne få tak i litt marihuana eller hasj i løpet av 2-3 dager dersom en ønsket det. Figuren under viser andel som svarte ja på dette spørsmålet i forhold til klassetrinn og kommune. Andel som tror de kan skaffe hasj på 2-3 dager klasse 9. klasse 10.klasse Innherred (04) Steinkjer (05) Haram (06) Figur 3.4: Andel som mener de kan skaffe hasj på 2-3 dager, fordelt på kommune og klassetrinn Ut fra figur 3.4 kan en si at cannabis oppleves som lett tilgjengelig, og lettest tilgjengelig for de eldste ungdommene. Cannabis oppleves som mindre tilgjengelig i Haram enn i de andre kommunene. I landsomfattende undersøkelser blant ungdommer fra år, utført av SIRUS, blir det opplyst at 67 % mener de kan skaffe cannabis i løpet av 2-3 dager.

32 Holdning til cannabis Det ble stilt to holdningsspørsmål om cannabis: 1. Mener du marihuana og hasj bør kunne selges fritt her i landet? 2. Hvis du selv fikk anledning til å prøve marihuana eller hasj uten fare for å bli arrestert, ville du da prøve det? Tabellen under viser svarfordelingen på spørsmålet om legalisering av kjøp og salg av hasj sett i forhold til kommune. Tabell 3.18: Legalisering av hasj i 10. klasse, fordelt på kommune Legalisering av hasj Innherred (04) Kommune Steinkjer (05) Haram (06) Ja 3,1 7,3 11,3 5,8 Nei 91,0 84,7 85,6 87,9 Vet ikke 5,9 8,0 3,1 6,3 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (354) (262) (97) (713) Det virker som om 10.-klassingene i Haram er mer liberale enn sine jevnaldrende på Innherred og på Steinkjer. På dette spørsmålet er det også viktig å ta hensyn til at det er ett og to år siden undersøkelsene på Steinkjer og Innherred er gjennomført. Det er mulig at den generelle trenden er at det er mer akseptert nå enn tidligere med omsetning av hasj. Tabell 3.19: Legalisering av hasj, fordelt på klassetrinn Legalisering av hasj Klasse 8. kl 9. kl 10. kl Ja 2,9 8,3 11,3 7,4 Nei 88,6 82,6 85,6 85,4 Vet ikke 8,6 9,1 3,1 7,1 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (105) (121) (97) (323) Det er en betydelig andel i Haram som er positivt innstilt til legal omsetning av hasj. Mens det i Steinkjer og på Innherred var om lag fire prosent som svarte ja på spørsmålet er andelen i Haram oppe i 7,4 %. I Haram er det 10.-klassingene (11,3 %) som var mest for en legalisering, mens det på Innherred var det 9.-klassingene (5,4 %) og i Steinkjer er det 10.-klassingene (7,3 %) som er mest positiv til lovlig omsetning av hasj og cannabis.

33 23 Andelen som har lyst til å prøve hasj - risikofritt ,4 8, ,4 3,3 4,0 3 2,3 2, ,8 1, klasse 9. klasse 10.klasse Innherred (04) Steinkjer (05) Haram (06) Figur 3.5: Andel som har lyst til å prøve hasj risikofritt, fordelt på kommune og klassetrinn I figuren over er de som har svart Ja på spørsmålet om de hadde lyst til å prøve cannabis dersom de ikke ble arrestert. Har ikke tatt med hvor mange som har svart Nei eller Vet ikke, det er ganske stor forskjell i de enkelte aldersgruppene hvor mange som har svart Vet ikke. I 8. klasse f.eks. er det ni prosent i Haram, ti prosent på Innherred mens det bare er tre prosent på Steinkjer som har svart vet ikke på dette spørsmålet. Dette fører til at det også er stor variasjon i andelen Nei-svar, i 8. klasse varierer det mellom 88 og 96 %. I tabellen under ser vi svarfordelingen til 10. klassingene på spørsmålet om de hadde lyst til å prøve cannabis dersom de ikke ble arrestert. Tabell 3.20: Lyst til å prøve cannabis risikofritt i 10. klasse, fordelt på kommune Lyst til å prøve hasj? Innherred (04) Kommune Steinkjer (05) Haram (06) Ja 4,0 8,4 8,2 6,2 Nei 87,8 82,1 79,4 84,5 Vet ikke 8,2 9,5 12,4 9,3 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (352) (262) (97) (711) I 10. klasse er andelen som kunne tenke seg å prøve hasj dersom det ikke førte til noen straffereaksjon over dobbelt så høg i Steinkjer og Haram som på Innherred. På Innherred er det omtrent den samme andelen som kunne tenke seg å prøve hasj som

34 24 også har prøvd det, men overraskende nok er det ikke de samme personene. Blant 10.- klassingene i Steinkjer er det omtrent dobbelt så mange som har lyst til å prøve som oppgir å ha prøvd hasj. I nasjonale undersøkelser (Skretting og Bye 2003) oppgir % av 10.-klassingene å kunne tenke seg å prøve hasj dersom det ikke var fare for å bli arrestert av politiet Oppsummering 3,4 % av ungdomsskoleelevene i Haram har prøvd cannabis en eller flere ganger. Det er litt høyere enn på Steinkjer (2,4 %) og Innherred (2,9 %). Mellom null og to prosent av ungdomsskoleelevene oppgir å ha brukt de andre narkotiske stoffene vi spurte etter. Det er omtrent på samme nivå som i nasjonale undersøkelser, men tallene er svært små og må tolkes med forsiktighet. Andelen som medelever tror har benyttet cannabis er omtrent på det dobbelte av andelen som oppgir at de bruker hasj. Cannabis ser ut til å være forholdsvis lett tilgjengelig, 22 % av 10. klassingene trodde de kunne skaffe cannabis på 2-3 dager. Andelen som mener de kan skaffe hasj er lavere enn på Steinkjer og Innherred. Rundt sju prosent av ungdomsskoleelevene i Haram mener at omsetning av hasj bør legaliseres og litt under fire prosent oppgir at de har lyst til å prøve hasj dersom det ikke var noen fare for å bli arrestert. Dette er betydelig færre enn landsgjennomsnittet som ligger på rundt 10 %. Dobbelt så mange av 10.-klassingene i Haram og Steinkjer har lyst til å prøve hasj i forhold til på Innherred, åtte mot fire prosent. 3.4 Fornøydhet Det var ett spørsmål som gikk på generell tilfredshet med livet. Spørsmålsstillingen var følgende: "Mange mener det er vanskelig å være ung. Alt tatt i betraktning, hvor tilfreds eller utilfreds vil du si du er med livet ditt for tiden?" I tabellen under har vi vist svarfordelingen i 10. klasse i forhold til kommune. Tabell 3.21: Tilfredshet med livet i 10. klasse, fordelt på kommune Tilfredshet med livet alt i alt Innherred (04) Kommune Steinkjer (05) Haram (06) Tilfreds 68,3 69,8 65,2 68,4 Både/og 25,2 20,9 21,1 23,6 Utilfreds 5,5 9,3 13,7 8,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (347) (258) (95) (700)

35 25 Tabellen viser at flertallet er tilfreds med livet. Andelen som ikke er tilfreds med livet er høyere i Haram og Steinkjer enn på Innherred. Mellom klassetrinnene er forskjellene små, rundt 60 % er tilfreds, ca. ti prosent er utilfreds og resten har havnet på både/og. 3.5 Foreldreholdninger "Har det hendt at mor og/eller far har gitt deg øl, vin eller andre alkoholholdige drikker hjemme?" I tabellen under vises svarfordelingen på dette spørsmålet. Tabell 3.22: Fått smakt alkohol hjemme, fordelt på klassetrinn Drukket hjemme sammen med mor eller far Klasse 8. kl 9. kl 10. kl Ja, flere enn tre ganger 1,9 6,7 15,5 7,8 Ja, to eller tre ganger 3,8 10,0 8,2 7,5 Ja, en gang 9,5 15,0 14,4 13,0 Nei, aldri 84,8 68,3 61,9 71,7 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (105) (120) (97) (322) Tabellen over viser at det er ganske vanlig at ungdomskoleelever får smake alkohol hjemme, om lag 15 % i 8. og over 30 % i 9. har fått smakt hjemme en eller flere ganger. I 10. klasse er det omtrent to av fem som har fått smakt alkohol hjemme. Tabell 3.23: Fått smakt alkohol hjemme i 10. klasse, fordelt på kommune Drukket hjemme sammen med mor eller far Innherred (04) Kommune Steinkjer (05) Haram (06) Ja, flere enn tre ganger 27,3 22,8 15,5 24,0 Ja, to eller tre ganger 22,2 17,4 8,2 18,5 Ja, en gang 13,1 17,0 14,4 14,7 Nei, aldri 37,5 42,9 61,9 42,8 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (352) (259) (97) (708) Tabellen over viser at det er betydelig mer vanlig for ungdommene i Steinkjer og Innherred enn de i Haram å få alkohol hjemme. Mens det på Innherred er over 60 % av 10. klassingene som har fått alkohol en eller flere ganger er det "bare" om lag 40 % som har fått alkohol i Haram. Det andre holdningsspørsmålet var: "Har det hendt at mor/og eller far har gitt deg øl, vin eller brennevin/hb til å ha med på fest?" I tabellen under vises svarfordelingen på dette spørsmålet.

36 26 Tabell 3.24: Fått med alkohol på fest, fordelt på klassetrinn Fått med alkohol på fest Klasse 8. kl 9. kl 10. kl Ja, flere enn tre ganger 1,0 1,7 6,2 2,8 Ja, to eller tre ganger 0,0 1,7 3,1 1,5 Ja, en gang 0,0 2,5 3,1 1,9 Nei, aldri 99,0 94,2 87,6 93,8 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (105) (121) (97) (323) Tabell 3.24 viser at det er mindre vanlig at ungdomskoleelever får med seg alkohol hjemmefra på fest enn at de smaker hjemme. I 10. klasse har 13 % fått med seg alkohol på fest en eller flere ganger. Blant 8.- og 9.-klassingene er det bare noen få prosent som har fått med alkohol på fest, men kanskje er det heller ikke så veldig stor andel som får lov til å dra på fest hvor det drikkes alkohol? Tabell 3.25: Fått med alkohol på fest i 10. klasse, fordelt på kommune Fått med alkohol på fest Innherred (04) Kommune Steinkjer (05) Haram (06) Ja, flere enn tre ganger 11,4 13,4 6,2 11,4 Ja, to eller tre ganger 5,7 8,4 3,1 6,3 Ja, en gang 6,0 5,0 3,1 5,2 Nei, aldri 77,0 73,2 87,6 77,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (352) (261) (97) (710) Tabellen over viser at det er betydelig mer vanlig for ungdommene i Steinkjer og Innherred enn de i Haram å få med alkohol på fest. Mens det på Steinkjer er 27 % av 10. klassingene som har fått med seg alkohol en eller flere ganger på fest er det tilsvarende tallet i Haram om lag 12 %. Det tredje holdningsspørsmålet var: "Hvis du drakk deg full (beruset) på en fest og foreldrene dine fikk vite det, hva tror du de ville synes om det?" I tabellen under vises svarfordelingen på dette spørsmålet.

37 27 Tabell 3.26: Foreldrereaksjon på å være full, fordelt på klassetrinn Foreldrereaksjon Klasse 8. kl 9. kl 10. kl De ville mislikt det meget sterkt 71,8 48,7 43,3 54,6 De ville mislikt det 16,5 29,9 18,6 22,1 De ville trolig mislikt det 8,7 15,4 24,7 16,1 De ville ikke bry seg særlig om det 2,9 3,4 10,3 5,4 De ville synes det var i orden 0,0 2,6 3,1 1,9 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (103) (117) (97) (317) Foreldrereksjonene på å være full er sterkere dess yngre elevene er, mens det er litt over 40 % som vil ha mislikt det meget sterkt blant 10. klasseforeldrene er tilsvarende andel blant 8. klasseforeldrene på over 70 %. Tabell 3.27: Foreldrereaksjon på å være full i 10. klasse, fordelt på kommune Foreldrereaksjon Innherred (04) Kommune Steinkjer (05) Haram (06) De ville mislikt det meget sterkt 33,6 27,3 43,3 32,6 De ville mislikt det 27,4 26,5 18,6 25,8 De ville trolig mislikt det 20,5 29,6 24,7 24,4 De ville ikke bry seg særlig om det 14,0 10,8 10,3 12,3 De ville synes det var i orden 4,6 5,8 3,1 4,8 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall (N) (351) (260) (97) (708) Foreldrene til 10. klassingene i Haram vil reagere kraftigere på at barna var full enn de tilsvarende foreldrene på Innherred og i Steinkjer. Spesielt andelen som ville mislikt det meget sterkt at barna var full er betydelig høyere i Haram enn de andre plassene. Det fjerde av disse holdningsspørsmålene var: "Foreldrene mine vet godt hvem jeg er sammen med i fritiden?" I tabellen under vises svarfordelingen på dette spørsmålet.

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i Tjøme kommune

Detaljer

Ruskartlegging i Horten

Ruskartlegging i Horten Ruskartlegging i Horten 2007 Tabeller og sammendrag Robert Bye 2007 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger ved Borre, Holtan og Orerønningen,

Detaljer

Ungdom og rus - Steinkjer 2005

Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Steinkjer kommune i 2005 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2005:3 Tittel : Forfatter UNGDOM OG RUS STEINKJER

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Innherred samkommune i 2004 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2004:7 Bruk av rusmidler blant unge

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004 Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004 Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2004 Bruk av rusmidler

Detaljer

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum www.tfou.no Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum Notat 2010:6 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Detaljer

Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum

Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum www.tfou.no Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum Notat 2010:11 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Detaljer

Tittel : Ruskartlegging i Verdal kommune : Rus, alkohol, ungdom, narkotika

Tittel : Ruskartlegging i Verdal kommune : Rus, alkohol, ungdom, narkotika www.tfou.no Arbeidsnotat 2013:2 Ruskartlegging i Verdal kommune 2012 : ) Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2013:2 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no ISSN: 1890-6818 Kongensgt.

Detaljer

Ruskartlegging Verdal 2009

Ruskartlegging Verdal 2009 1 Ruskartlegging Verdal 2009 Kartlegging av rusbruken blant 7. 10. klassingene i Verdal høsten 2009. Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2010:1 2 Tittel : RUSKARTLEGGING VERDAL 2009. Kartlegging

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002 Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002 Karen Elisabeth Rotmo Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel Forfattere

Detaljer

: Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012

: Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012 www.tfou.no Rapport 2012:14 Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012 Gunnar Nossum Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no Rapport 2012:14 ISBN:

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003

Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003 Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003 Anders Sønstebø Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel : BRUK AV RUSMIDLER

Detaljer

Prosjektnavn : Ungdomsundersøkelsen i Vefsn 2011

Prosjektnavn : Ungdomsundersøkelsen i Vefsn 2011 www.tfou.no Arbeidsnotat 2011:10 Ungdomsundersøkelse i Vefsn i 2011 Håkon Sivertsen Arbeidsnotat 2011:10 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no ISSN: 0809-9634 Kongensgt.

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 06.03.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200,

Detaljer

Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008

Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008 Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Eidsvoll- og Hurdal kommune i 2008 Gunnar Nossum Notat 2008:3 Ungdomsundersøkelse Eidsvoll

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009. Håkon Sivertsen. mobbing

Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009. Håkon Sivertsen. mobbing Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009 Håkon Sivertsen mobbing Arbeidsnotat 2010:5 Tittel Forfatter : KARTLEGGING AV RUS OG DIGITAL MOBBING BLANT UNGDOM I VERRAN 2009 : Håkon

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler U-skole Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 5 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 6 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler VGS Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 06.03.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200,

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Gunnar Nossum Nord-Trøndelagsforskning Steinkjer 2000 Tittel Forfatter : SKOLEFRITIDSORDNINGEN

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende utsagn

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2009-2010 En undersøkelse i alle 10. klassene og 2. trinn ved Mandal videregående skole. Ann Opheim Jørgensen Versjon: 06.11.2009 Innhold Sammendrag

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006

Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006 Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006 Marte K. Ødegård Lund Astrid Skretting Karl Erik Lund SIRUS rapport nr. 8/2007 Statens institutt for

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende

Detaljer

Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen

Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen Arbeidsnotat 2010:2 Tittel Forfatter : HOLDNINGER TIL TRAFIKK, FART OG RUS BLANT UNGDOM I STEINKJER 2009 : Håkon Sivertsen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling...

2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling... 1. Om undersøkelsen...4 Innledning...4 Generelt om undersøkelsen...4 Frivillighet og anonymitet...4 Sammenligningsgrunnlag...5 Presentasjon av resultater...5 1.1. Del 1 Ungdomstrinnet...5 1.2. Del 2 Videregående

Detaljer

BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER

BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER Resultater fra den norske delen av de europeiske skoleundersøkelsene ESPAD 1995, 1999 og 2003 Astrid Skretting Elin K. Bye SIRUS rapport nr. 5/2003 Statens

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller

Detaljer

RUSVANER BLANT UNGDOM

RUSVANER BLANT UNGDOM HELSE OG SOSIAL RISK - rustjenesten RUSVANER BLANT UNGDOM Skoleåret 2005-2006 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Gjennomført av Bearbeidelse ved Kjell Th. Adolfsen HOVEDFUNN Nedgang i bruk

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 70 Svarprosent: 96% Skole Er du enig eller

Detaljer

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt?

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt? seminar Kristiansand. november Noen tall fra Rusvaner blant ungdom Tiende trinn skole 7- v / Kjell Th. Adolfsen 1 9 7 3 99 Gutter Jenter Totalt Henger alt sammen med alt? Bor sammen med Mor og far kommer

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 2008

Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 2008 Tord Finne Vedøy og Astrid Skretting Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 28 SIRUS-Rapport nr. 5/29 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 29 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Norge hadde i 2015 den laveste andelen åringer som oppga at de røykte daglig sammenlignet med andre land i Europa (figur 1).

Norge hadde i 2015 den laveste andelen åringer som oppga at de røykte daglig sammenlignet med andre land i Europa (figur 1). Noen nøkkeltall ESPAD 2015 Positiv utvikling European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) legger i dag fram resultater fra den store europeiske skoleundersøkelsen ESPAD (the European

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN 2010

Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN 2010 Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN WWW.BERGENSKLINIKKENE.NO ...4...5...6... 6...7... 7... 7...8... 8...... 12... 13... 14... 15... 16... 17... 18... 19... 22... 23...

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 RAPPORT 2011 Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 En undersøkelse i Askøy kommune om bruk av rusmidler på 8. og 10. klassetrinn og 2. år på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Kompetansesenter

Detaljer

Bergen, 01.11. 2007. Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 01.11. 2007. Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene har våren 27 gjennomført undersøkelser blant skoleungdommer fra fire kommuner i Hordaland; Fitjar, Fusa, Stord og Voss. Vi har tidligere gjennomført tilsvarende undersøkelser

Detaljer

Foreldrekonferanser november 2016

Foreldrekonferanser november 2016 Foreldrekonferanser november 2016 Hvordan kan vi sammen støtte ungdommens læring og utvikling? Vi er kjempestolte av elevene våre! Ny rekord Nairobi-prosjektet! Innspill fra foreldremøtet vg1 og vg2 i

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014

Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014 HELSE OG SOSIAL Oppfølgingstjenester Informasjons- og forebyggingsteamet Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Hovedfunn Ytterligere reduksjon i bruk

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 4014 Svarprosent:

Detaljer

Astrid Skretting. BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995

Astrid Skretting. BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995 Astrid Skretting BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995 BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Tidspunkt: Uke 16-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 727 Svarprosent: 94% Skole Er du enig

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007 Ungdom og rusmidler i Stord kommune 27 En undersøkelse i Stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Risør og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 () / uke 11 13 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 258 () / 242 () Komitemøte 9. juni Svarprosent: 90 () / 89 () UNGDATA

Detaljer

Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning

Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning Innhold Sammendrag... 3 1 Introduksjon... 5 1.1 Kunnskapskilder...

Detaljer

Bruk av rusmidler blant elevene i den videregående skole i Hamar 1999

Bruk av rusmidler blant elevene i den videregående skole i Hamar 1999 Artikkelen finnes ikke i pdf format. Vi har konvertert til wordformat før vi laget en pdf-fil. Kvaliteteten er så nær vi kunne komme. De første bokstavene på litteraturlisten mangler på originalen også..

Detaljer

Interkommunal ruskartlegging 2010-2011

Interkommunal ruskartlegging 2010-2011 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal ruskartlegging 2010-2011 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på 2.kl

Detaljer

Ungdom og rusmidler i etne 2009

Ungdom og rusmidler i etne 2009 erik iversen og randi Vartdal Knoff Ungdom og rusmidler i etne 29 en undersøkelse i etne kommune om bruk av rusmidler blandt elever i ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012

UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012 UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012 Sentrum sett fra Lilleskåla Resultater fra Bekkevoll, Bergmo, Skjevik og Vågsetra Undersøkelsen er gjennomført i et samarbeid

Detaljer

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning Kunnskapskilder Survey undersøkelser Prøver fra bilførere Kommuneundersøkelsen Sprøytemisbrukere

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Ungdom og bruk av tobakk

Ungdom og bruk av tobakk Nye tall om ungdom Ungdom og bruk av tobakk Tormod Øia T emaet for denne artikkelen er ungdoms bruk av tobakk nærmere bestemt røyk og snus. Kort: Hvor mange ungdommer røyker og bruker snus, og i hvilken

Detaljer

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Voss 2010

Ungdom og rusmidler i Voss 2010 RAPPORT 2011 Ungdom og rusmidler i Voss 2010 En undersøkelse i Voss kommune om bruk av rusmidler blant elever i ungdomsskolen og videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Kompetansesenter

Detaljer

Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene

Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene Ungdom og rusmidler. Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene Vanylven Selje Vågsøy. Undersøkelsen er et prosjekt i tilknytning til kommunenes SLT samarbeid..september

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (ungdomsskolen)

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 16.5.08 utarbeidet av Karl Skaar, Oxford Research og Einar Skaalvik, NTNU Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen

Detaljer

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten?

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten? Ungdataundersøkelsen - Verdal Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) 496 Hva er svarprosenten? 91 % Hvem står bak Ungdata? Antall gutter og jenter på ulike klassetrinn som besvarte

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge - hovedfunn fra SIRUS befolkningsundersøkelse i 2012

Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge - hovedfunn fra SIRUS befolkningsundersøkelse i 2012 SIRUS SIRUS RAPPORT 6/213 Elin K. Bye, Ellen J. Amundsen og Marianne Lund Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge - hovedfunn fra SIRUS befolkningsundersøkelse i 212 Statens institutt

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport svarfordeling Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 2008

UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 2008 Erik Iversen, Arvid Skutle, Anne Bolstad og Randi V. Knoff UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 8 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og. klassingers forhold til rusmidler Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Internet Day 6. februar 2018

Internet Day 6. februar 2018 Tall fra Barn og medierundersøkelsen 2018 - lansert i forbindelse med Safer Internet Day 6. februar 2018 Selv opplevd mobbing, trusler eller utestenging på internett, spill eller mobil Har DU SELV OPPLEVD

Detaljer

Statistiske undersøkelser av spørsmål om mobbing

Statistiske undersøkelser av spørsmål om mobbing Samfunnsforskning Christian Wendelborg Statistiske undersøkelser av spørsmål om mobbing Analyse av Elevundersøkelsen våren 2015 Rapport 2015 Mangfold og inkludering Christian Wendelborg Statistiske undersøkelser

Detaljer

Bergen, 10. mars Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 10. mars Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i oktober 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Årdal kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid ÖVERSIKT SVETLANA SKURTVEIT & RANDI SELMER & AAGE TVERDAL Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid Kartlegging av alkoholforbruket i ulike grupper med vurdering av hvorfor noen grupper drikker

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen

Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen Foreldre er de viktigste forebyggerne Tips til deg som har ungdommer i huset Foreldre har stor innflytelse på ungdommens

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016 Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 174 Svarprosent: 90 Standardrapport svarfordeling (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi,

Detaljer

Utdanningspolitiske saker

Utdanningspolitiske saker Utdanningspolitiske saker Web-undersøkelse blant foreldre 6. 14. desember 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 6. 14. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 849 Kartlegge

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport kjønn Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS

Omstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS Omstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS Christian Wendelborg NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2000 Tittel

Detaljer