Bergen, 12. januar Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Transkript

1

2 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i begynnelsen av mai 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Fusa kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til videregående skole. Undersøkelsen er gjennomført blant tre årskull: 8. klasse, 1. klasse og 2. år videregående skole. Fokus har primært vært rusmiddelforbruket, men også noen av de omkringliggende årsaksfaktorene. Vi har blant annet sett på noen av de forholdene ved situasjonen i hjemmet som kan ha sammenheng med rusmiddelbruk, som foreldrenes holdninger, og regler for atferd. Stiftelsen Bergensklinikkene har våren 27 også gjennomført samme type undersøkelser blant skoleungdommer i tre andre kommuner i Hordaland; Fitjar, Stord og Voss. Det tok én klassetime å besvare skjemaet. Spørreskjemaene er svært bra fylt ut, og det har vært stor oppslutning (1% av de tilstedeværende). Det gir oss et godt grunnlag å vurdere ut fra. Vi vil takke alle som har bidratt til undersøkelsene, skolene med lærere og rektorer, våre lokale kontaktpersoner i kommunen, og selvsagt ungdommene selv. Bergen, 12. januar 28 Prosjektgruppen Stiftelsen Bergensklinikkene

3 INNLEDNING Forebyggende tiltak i en kommune må alltid ta utgangspunkt i den lokale rusmiddelsituasjonen. I våre tidligere ungdomsundersøkelser har vi sett at rusmiddelsituasjonen varierer mye, selv innen en region. Nabokommuner kan slite med nokså forskjellige rusmiddelproblemer, bestemt av lokale forhold, som rusmiddeltilgjengelighet, lokal ruskultur og historie. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ikke tilstrekkelig for å danne seg et lokalt bilde. Undersøkelsen retter seg primært mot ungdom i støpeskjeen, i den alderen da rusvanene etableres og forsterkes. Undersøkelsen omfatter tre aldersutvalg: 8.klassinger (13-14 år), 1. klassinger (15-16 år) og andre år på videregående skole (VK 1, ca år). Rusmiddelbruken står sentralt: Hvor mye og hvor ofte ungdommen ruser seg, og på hvilke rusmidler. En annen viktig side ved undersøkelsen er å skape en økt forståelse av rammen rundt rusmiddelbruken og årsakene til rusing. En grundig beskrivelse av hvordan situasjonen ser ut, hvilke holdninger og normer som finnes rundt ungdommen angående rusmiddelbruk, og fritidssituasjonen, blir således viktig. Særlig foreldrenes signaler viser seg å være viktig. Både hvordan de unge oppfatter foreldrenes regler om når de unge skal være hjemme om kvelden, hvordan de oppfatter hva foreldrene mener om når ungdom kan bruke alkohol og regler for når de kan bruke alkohol, samt signaler som henger sammen med når og i hvilken grad foreldre gir de unge alkohol. Kunnskap om disse rammebetingelsene og rusmiddelvanene, og sammenhenger mellom dem, kan være med å gi de forebyggende tiltak en klarere retning. Undersøkelsen skal blant annet prøve å besvare følgende spørsmål: Hva kjennetegner ungdommens rusmiddelvaner, både i forhold til alkohol og narkotika? Når debuterer de med alkohol? Hvilket bilde har ungdommene av foreldrenes holdninger til ungdommenes alkoholbruk, og hvilken betydning har et slikt bilde for rusatferd? Hvor tolerante eller restriktive er foreldrenes regler i forhold til alkoholbruk? Hva betyr slike regler for intensjonen om fremtidig rusmiddelbruk? Hvilke sammenhenger er det mellom alkoholbruk og å havne i vanskelige/uønskete situasjoner? 3

4 METODE OG GJENNOMFØRING Deltakelse To skoler fra Fusa var med i undersøkelsen, Fusa ungdomsskule og Fusa vidaregåande skule. Til sammen deltok 156 elever, som er 91,8% av skolenes elever (16 elever var fraværende undersøkelsesdagen). For elevene som var tilstede var svarprosenten 1. Kjønnsfordelingen var 55,7% gutter og 44,3% jenter. Kjønnsfordelingen på de forskjellige klassetrinnene var: 8. klasse: 36% jenter 64% gutter 1. klasse 36% jenter 64% gutter 2. vid.g. 62% jenter 38% gutter 4

5 Framgangsmåte Elevene fikk en uke på forhånd med seg et informasjonsskriv hjem til foreldrene, der formålet, fokuset og frivilligheten av deltagelse var understreket. Vi kjenner ikke til at elever har trukket seg fra deltagelsen. Ungdommene besvarte et anonymt spørreskjema, uten personidentifisering, i løpet av en skoletime. Spørsmålene handlet om rusmiddelvaner, grad av tilgjengelighet til rusmidler, regler og holdninger i hjemmet, sosiale normer, forventninger og opplevelse av andres rusmiddelvaner. De fleste spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på ungdommers rusvaner og holdninger til rus. Det er spørsmål som er standardiserte, og mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. De gir derved et godt grunnlag for sammenligning med lignende undersøkelser. Etter besvarelsene ble spørreskjemaet lagt i en konvolutt av eleven, limt igjen, og levert til lærer. Skolene samlet så inn klassesettene, som ble sendt til Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene. Skjemaene er blitt scannet av SMI Markedsundersøkelser i Bergen, mens de statistiske analysene og resultatpresentasjonene har vi selv tatt hånd om, ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS

6 RESULTATER Hva kjennetegner ungdommens rusmiddelvaner, både i forhold til alkohol og narkotika? Hvor ofte brukes alkohol? I Fusa, som i andre kommuner, finner vi en synkende andel av avholdsungdom med økende alder, både blant gutter og jenter (figur 1). Det er flere avholdende gutter enn jenter på 8. klassetrinnet (63% gutter og 37% jenter), og det er ingen på 8.trinnet som bruker alkohol hver uke. På 1. klassetrinnet er det større andel jenter enn gutter som bruker alkohol jevnlig (5% mot 24%). Blant jentene på videregående skole er det 75% med en jevnlig alkoholbruk. Tilsvarende tall for guttene er 67%. Figur 1. Kor ofte drikk du alkohol? Aldri Smakt få gonger Av og til Brukar jamt Kvar veke jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar VK I jenter VK I gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 De vanligste alkoholtypene. Øl Blant jentene på 8. klassetrinnet var det 55% som aldri hadde drukket øl (mot guttenes 71%) (se figur 2). Det var ikke noen på dette trinnet som brukte øl hver uke. På 1.klassetrinnet ser vi en klart mindre andel av ungdommene som aldri drikker øl, 31% blant jentene og 41% blant guttene, mens 38% av jentene og 21% av guttene var jevnlige brukere. Også på videregående skole ser vi en nedgang i andelen unge som aldri drikker øl, 21% av jentene og bare 6% av guttene. Her er øl brukt jevnlig av 41% av jentene og 67% av guttene. 6

7 Figur 2. Kor ofte drikk du pils eller anna sterkt øl? Kvar veke 2-3 pr. mnd. 1 pr. mnd. Sjeldnare Aldri jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar VK I jenter VK I gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 De vanligste alkoholtypene. Rusbrus og cider Figur 3 viser at det er en større andel gutter enn jenter, på alle tre klassetrinn, som aldri bruker rusbrus eller cider. Det er også klart at rusbrus/cider er klart mer jevnlig brukt blant jenter enn blant gutter på alle trinnene. Figur 3. Kor ofte drikk du rusbrus/cider? Kvar veke 2-3 pr. mnd. 1 pr. mnd. Sjeldnare Aldri jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar VK I jenter VK I gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 7

8 De vanligste alkoholtypene. Vin På Fusa er det relativt få, både gutter og jenter, som oppgir å ha drukket vin ofte. En del har smakt på vin, men dette er definitivt ikke den foretrukne alkoholtypen på Fusa. Det er en stor andel jenter på 8. trinn som oppgir at de har drukket vin, men for de fleste av disse har dette skjedd sjeldnere enn månedlig (figur 4). Figur 4. Kor ofte drikk du vin? Kvar veke 2-3 pr. mnd. 1 pr. mnd. Sjeldnare Aldri jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar VK I jenter VK I gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 De vanligste alkoholtypene. Brennevin På åttendeklassetrinnet er det ganske få som har drukket brennevin både blant jentene og guttene (se figur 5). På 1. klassetrinnet er bildet også ganske likt for jenter og gutter, mens det på 2. trinn videregående er klart større andel jenter enn gutter som bruker brennevin jevnlig (28% mot 17%), selv om det ikke var noen av jentene her som oppga å ha brukt hver uke. Figur 5. Kor ofte drikk du brennevin eller heimebrent? Kvar veke 2-3 pr. mnd. 1 pr. mnd. Sjeldnare Aldri jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar VK I jenter VK I gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 8

9 Debutalder alkoholbruk Vi har også stilt spørsmål om hvor gammel ungdommene var da de drakk som så mye som minst en standard alkoholenhet (det vil si en flaske pils eller annet sterkt øl, en flaske rusbrus/cider, ett glass vin, eller en drink brennevin). Denne spørsmålsformuleringen er vanlig for å kartlegge debutalder for alkoholbruk, slik at man unngår alle de som bare så vidt har smakt alkohol, en slurk og lignende, opp gjennom årene. Debuttallene for klassetrinnene er ikke direkte sammenlignbare. Gjennomsnittstall for de yngste vil alltid bli lavere, fordi de (relativt færre) som har debutert i denne gruppen nødvendigvis er yngre. Mange i de eldre aldersgruppene har debutert senere, og på den måten går gjennomsnittet opp. Debuttall for de eldste viser det riktigste bildet når vi skal si noe om ungdomsgruppen som helhet. Vi har valgt å vise debutalderen for gruppen 1. klassinger og for gruppen ungdommer på videregående skole, fordi disse gruppene gir oss den største aldersmessige spredningen. Vi har dessuten valgt å vise den gradvise økningen av alkoholdebutanter med økende alder for å vise den reelle spredningen i debut. Tallene er kun basert på den gruppen som har debutert. Det er ganske små tall i hver gruppe på 1. klasse. Særlig er det få jenter. De 33% av jentene som oppgir å ha debutert før 1 års alder slår dermed også sterkt ut på den gjennomsnittlige debutalderen, 12,1 år for jenter og 13,8 år for gutter, for de femtitre prosent i 1. klasse som hadde debutert. På videregående skole var den gjennomsnittlige debutalderen for jentene 14.7 år mot guttenes 15,1 år. Det er stort sett parallelle utviklingsløp (figur 6). Prosent Figur 6. Debutalder alkohol for 2. klasse vidaregåande skule Fusa (for dei 93-94% som har debutert) Alder jenter gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 9

10 Tydelig beruset Neste tema handler om beruselse, kanskje et av de mest sentrale temaene når det gjelder ungdom og alkohol. Spørsmålet i undersøkelsen lyder: Dersom du tenkjer spesielt på dei 6 siste månadene, kor mange gonger har du drukke så mykje øl, vin, eller brennevin at du tydeleg har kjent deg rusa?. Spørsmålet fanger opp de ungdommene som har drukket så mye i løpet av det siste halvåret at de tydelig har kjent seg ruset. Vi understreker dette med tydelig for å fange opp de som har vært full eller som tydelig har hatt en alkoholvirkning, og for å eliminere de som bare så vidt har smakt alkohol. Spørsmålet går på tvers av hvilken type alkohol som har vært konsumert. Figur 7. Tydeleg rusa siste 6 månader Meir enn ggr 2-4 ggr 1 gong Ingen jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar VK I jenter VK I gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 På begge klassetrinn i ungdomsskolen er det flere jenter enn gutter som har vært tydelig beruset i Fusa siste halvår (se figur 7). På 1.trinnet er det 31% av jentene og 17% av guttene som oppgir å ha vært tydelig beruset fem eller flere ganger siste 6 måneder. På videregående skole er tilsvarende andeler 54% av jentene og 56% av guttene. Konsum siste gang Ungdommene ble også spurt om hvor mye de drakk siste gangen. Figurene under viser mønsteret for de mest vanlige alkoholtypene, øl og rusbrus/cider. Forbruket av øl er forholdsvis lavt på ungdomskoletrinnet, for begge kjønn (figur 8a 8b). For de aller fleste i denne aldersgruppen er det snakk om opp til en flaske pils, en mengde som for uerfarne alkoholbrukere kan gi en rusvirkning. Unntaket er noen grupper på 1.trinnet, vel 3 prosent jenter og knappe 2 prosent gutter, som angir et større forbruk (to liter øl eller mer). Det største konsumet har ikke overraskende gutter i 1

11 videregående skole, som drikker betydelig mer øl enn jentene, og betydelig mer enn de yngre guttene. Figur 8a. Kor mykje drukke siste gong, øl Gutar Fusa klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. 2 Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flasker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 Figur 8b. Kor mykje drukke siste gong, øl Jenter Fusa klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. 2 Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flasker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 11

12 Når det gjelder rusbrus/cider, angis relativt små mengder, det vil si opp til en flaske eller to for de fleste, spesielt blant de yngste (figur 8c 8d). Det er noen som drikker større mengder, spesielt blant jenter på 1.trinnet og på videregående skole. Figur 8c. Kor mykje drukke siste gong, rusbrus/cider Gutar Fusa klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. 2 Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 Figur 8d. Kor mykje drukke siste gong, rusbrus/cider Jenter Fusa klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. 2 Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 12

13 Røyking og snus Det er ingen dagligrøykere blant guttene på 8.klassetrinnet, mens 1% av jentene oppgir å røyke hver dag (figur 9). 75% av jentene og over 91% av guttene i åttende klasse røyker ikke. Også på 1. klassetrinnet er det klart flere jenter enn gutter som har røykt, og det er blant jentene 12% dagligrøykere, mot 1% blant guttene. I den eldste gruppen er det klart flest dagligrøykere blant guttene, hele 39%, mens 14% av jentene røyker daglig. Til sammenlikning var landsgjennomsnittene for daglig røyking i 2 for 8. klasse gutter 4% og jenter 3%; 1. klasse gutter 16% og jenter 18% (Statens Tobakkskaderåd, 21); og i 23 for aldersgruppen år: gutter 23% og jenter 22% (Sosial- og helsedirektoratet, avd. tobakk, 24). I 26 var det 2,3 % av unge år som røykte daglig (Statistisk sentralbyrå. 27). Figur 9. Frekvens røyking Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar VK I jenter VK I gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 27 13

14 På ungdomsskolen er det relativt lite snusbruk blant elevene, sett bort fra 12% jenter i tiende klasse som bruker snus ukentlig. På VK1 er det 7% jenter som snuser daglig. Blant guttene på videregående er det bare 6% som ikke bruker snus i det hele tatt, mens 17% snuser daglig og 11% ukentlig. Figur 1. Frekvens snusbruk Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar VK I jenter VK I gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Andre rusmidler Ungdommene er også blitt spurt om de har prøvd ulike typer andre rusmidler. Spørsmålsformuleringen er om dei nokon gong har brukt, etterfulgt av spørsmål om bruksfrekvens for hvert enkelt rusmiddel. For noen av de få som oppgir å ha brukt slike stoffer er det snakk om bruk i enkelte tilfeller og eksperimentering, mens noen få oppgir mer jevnlig bruk. For illegale rusmidler er det snakk om lave ettsifrete tall, fordelt mellom frekvensmålene 1 gong, 2-3 gonger, og Meir enn 3 gonger. MULIGE PÅVIRKNINGSFAKTORER SETT I SAMMENHENG MED UNGDOMMENS ALKOHOLVANER Fritidsaktiviteter Figur 11 viser sammenhengen mellom deltakelse på organiserte fritidsaktiviteter og hyppighet av å ha vært tydelig beruset. Her deltok sekstifem prosent av ungdommene på en eller annen måte i en organisert fritidsaktivitet, mens 35% oppga at de ikke var med i noen lag, klubber eller organisasjoner: 31% på 8. klassetrinnet, 3% på 1. klassetrinnet, og 45% på 2. videregående. Den organiserte fritidsaktiviteten avtar vanligvis noe med alderen. Idrett er den fritidsaktiviteten som flest er med i, 37 prosent, og 13% deltar på treningsstudio/aerobics. tretten prosent deltok i musikkskulen, og sju prosent i musikklag/korps. Seksten prosent oppga å være med i annet enn de 14

15 aktivitetene som var listet i skjema. Fire prosent var med i kristelig lag, fire prosent i skytterlag, og tre prosent i motorklubb. Sammenhengen mellom deltakelse og rusing kommer tydeligst frem i andelen som ikke har vært tydelig beruset de siste seks månedene, der det for begge kjønn er en større andel som ikke har vært tydelig beruset blant de som er med i organiserte fritidsaktiviteter. Sammenhengene er særlig tydelig blant jentene, ved at 26% av de som var med i lag hadde vært tydelig beruset fem ganger eller flere, mens andelen blant dem som ikke var med i lag var så høy som 45%. 7 6 Figur 11. Rusing og fritid Meir enn ggr. 2-4 ggr. Ein gong Ingen gonger 1 Gutar ikkje med Gutar med i lag Jenter ikkje med Jenter med i lag. Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Holdninger og regler hjemme I figur 12 ser vi hvordan sitasjonen fordeler seg på kjønn og alderstrinn når det gjelder å skulle være hjemme om kvelden til faste eller avtalte tider. De yngste har i større grad faste regler, og jentene har i større grad faste regler enn det guttene har. Det er her et kraftig skille mellom videregåendetrinnet og de andre. 15

16 Figur 12. Har du avtalte tider du må vera heime om kvelden? kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar VK I jenter VK I gutar Når eg vil Nokre gonger Alltid avtale Alltid fast tid Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Vi spurte også ungdommene om hva de opplevde at foreldrene mente om ungdom sin alkoholbruk, og om regler og praksis hjemme for alkoholbruk. Som figur13 viser mener flertallet av foreldrene at unge ikke bør drikke alkohol i det hele tatt, eller ikke før fylte 18 år, slik de unge oppfatter det. Bildet er ganske likt for begge kjønn og for alle klassetrinn. At en større andel elever på VK1 opplever at foreldrene mener at det kjem an på, har sannsynligvis sammenheng med at en del av disse elevene er over 18 år. Figur 13. Kva meiner foreldra dine om ungdom sin alkoholbruk? Ingen bruk Ikkje før 18 år Ikkje før 16 år Kjem an på 8.kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar VK I jenter VK I gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Når det gjelder regler hjemme for unges bruk av alkohol ser vi tilsvarende bilde som for foreldrenes mening (over), flertallet blant de yngste oppfatter at de har regler som sier at det ikke skal brukes, eller ikke brukes før fylte 18 år se figur 14. Igjen må vi huske på at en del av elevene på videregående er fylt 18 år, og er således i lovlig alder for bruk av øl og vin. 16

17 Figur 14. Kva reglar har dei heime om ditt forhold til alkohol? kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar VK I jenter VK I gutar Ikkje bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Veit ikkje Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Figurene 15 a til c viser hvordan de unge oppfatter praksis i hjemmet, når det gjelder å kunne få alkohol ved forskjellige anledninger; Ved spesielle høve, Til søndagsmiddagen, Til å drikke heime, og Til å ha med på fest. Stort sett var det jevnt mellom 9 og 1 prosent som sier at de aldri får alkohol hjemme til søndagsmiddagen eller til å drikke hjemme, noe lavere når det gjelder ved spesielle høve, særlig for den eldste gruppen, og når det gjelder å ha med på fest for den eldste gruppen. Igjen, en del av den eldste gruppen er over 18 år gamle. Figur 15a. Får du alkohol av foreldra dine? 8.klasse Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutar Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 17

18 Figur 15b. Får du alkohol av foreldra dine? 1.klasse Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutar Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Figur 15c. Får du alkohol av foreldra dine? VK Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutar 15 Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 18

19 I figur 16 viser vi sammenhengen mellom faste hjemmetider og å ikke ha vært beruset av alkohol i løpet av siste seks månedene. Det er klart de med de slappeste reglene som har størst andel som har vært beruset. Figur 16. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar om kva tid ein skal vere heime om kvelden ,3 57,5 93,8 66,7 Kjem når vil Nokre gonger Alltid avtale ,7 34,8 Alltid fast tid ,8 Jenter Gutter Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Figur 17 viser tilsvarende sammenheng mellom rusing og de unges oppfatning av foreldrenes holdning til unges alkoholbruk. Det er klart at de som oppfatter mindre strenge holdninger hos foreldrene viser en større andel som har drukket seg tydelig beruset siste seks måneder. Figur 17. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter oppfatning om foreldras meining om dei unge sin bruk av alkohol ,3 84,6 4 28,6 62,2 2 21,4 Ingen bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på 1 7,7 Jenter Gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 19

20 Likeledes ser vi i figur 18 at de som oppgir de strengeste reglene hjemme har størst andel som ikke har vært beruset siste seks måneder. Figur 18. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar heime om dei unge sin bruk av alkohol , ,9 4 Ingen bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil , ,2 Jenter Gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Trøbbel på grunn av alkoholbruk I tabell 1 under viser vi andelen av de unge som angir at de har opplevd å komme i forskjellige typer vansker fordi de hadde drukket for mye alkohol. Det er relativt små tall på 8. klassetrinnet, men økende på de andre trinnene. Tabellen viser at det særlig er jentene i de to eldste aldersgruppene som er utsatt for å havne i slike uønskete situasjoner. Hele 29 prosent av jentene 1. klasse hadde kommet i krangel, en firedel hadde fått skade på klær eller verdigjenstander, og like stor andel hadde mistet penger eller andre verdisaker, og nesten en femtedel hadde hatt samleie uten prevensjon. Også mange på videregående, både gutter og jenter, hadde opplevd problemer i forbindelse med å ha drukket for mye. Tabell 1: Kome i vanskar nokon gong fordi drukke for mykje alkohol (vist i %) Fusa 27 (N=156) 8.kl 1.kl Vidaregåande gutar jenter gutar jenter gutar jenter Krangel Slagsmål Skade på klede/verdigjenstandar Mist pengar/verdisaker Problem i høve foreldre Problem i høve vener Utsett for ulykke/skader Samleie utan prevensjon Ufrivillig/angra sex

21 AVSLUTNING Denne undersøkelsen gir et bilde av tre alderstrinn unge, hvor mange har valgt å ikke bruke rusmidler: Det er relativt få som røyker daglig, med unntak av gutter på videregående skole, hvor andelen dagligrøykere er over 39%. Tallene for alkoholbruk viser at en relativt stor del unge i Fusa sjeldent eller aldri drikker. Sammenliknet med fire andre vestlandskommuner vi har gjort tilsvarende undersøkelser i, har Fusa imidlertid den laveste andelen som ikke har vært beruset blant 8. klassene, for begge kjønn. For 1. klasse og 2. klasse videregående er drikkeandelen i Fusa midt på treet sammenliknet med Bergen, Fitjar, Stord og Voss. Når det gjelder andre rusmidler er brukstallene små. Når dette er sagt, må vi likevel påpeke at det er noen som viser høy rusatferd. For eksempel er det sytten prosent av guttene og trettien prosent av jentene i 1. klasse som har vært tydelig beruset av alkohol fem eller flere ganger siste seks måneder. Der er også noen få som oppgir å ha brukt cannabis flere enn tre ganger, og noen (enda færre) som oppgir å ha prøvd andre stoffer enn alkohol og cannabis. Vi fant ingen klar sammenheng mellom rusing og skoletrivsel. Det var en sammenheng slik at det blant de som ikke var med i fritidsaktiviteter (forening, lag, fritidsklubb) var en større andel som hadde vært tydelig beruset siste seks måneder. Vi fant også klare sammenhenger mellom rusing og regler i hjemmet for bruk av alkohol, regler for når de unge skal være hjemme om kvelden, og hva de unge oppfatter at foreldrene mener om unges alkoholbruk. Fra før av vet vi at det er sammenheng mellom rusing og andre faktorer. Hyppig rusing henger klart sammen med positive alkoholforventninger, med svake subjektive normer i forhold til rusing, og med en overdreven oppfatning av hvor vanlig det er å ruse seg. Alkoholen er fremdeles vårt klart mest utbredte rusmiddel blant ungdom, og representerer den aller største utfordringen for oss. Et mest mulig nøyaktig rusmiddelbilde og en nøktern vurdering er meget viktig når forebyggende tiltak skal planlegges. Alkohol- og narkotikabruk blant ungdom skal på ingen måte bagatelliseres. Men det er lite konstruktivt å basere forebyggende tiltak utelukkende på avisoverskrifter og dramatiske krisebeskrivelser. Sammenhengene mellom rusing og andre forhold peker i noen retninger når det gjelder å sette sammen batterier av forbyggende innsatser: Bevisstgjøre foreldre når det gjelder signaleffekten av deres holdninger og atferd, og de rammer de setter for de unges atferd Realitetsorientere de unge når det gjelder faktisk hyppighet av rusmiddelbruk blant annen ungdom på stedet, og når det gjelder virkninger og konsekvenser av bruk av rusmidler Gi fritidstilbud som er interessante for ungdommen generelt, og de som faller utenfor normaltilbudene spesielt 21

22