Ungdom og rusmidler i stord kommune 2009

Transkript

1 erik iversen og randi Vartdal knoff Ungdom og rusmidler i stord kommune 9 en undersøkelse i stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen 1

2 Stiftelsen Bergensklinikkene er en selveiende, livssynsnøytral og ideell stiftelse for mestring av rusproblemer gjennom behandling, forebygging, undervisning, kompetanseutvikling, forskning og dokumentasjon. Bergensklinikkene er det største senteret for integrert og spesialisert rus- og avhengighetskompetanse i Norge med Klinisk Avdeling som gjennomfører årlig 3 utrednings- og behandlingsopphold innenfor Helse Vest RHF sitt sørge for ansvar, Kompetansesenter Rus Region Vest, Bergen med årlige oppdrag fra Helsedirektoratet i kommuner og regioner, samt Forsknings- og dokumentasjonsavdeling med oppdrag til statlige og kommunale organer. Visjon: Mestring av rusproblemer helse livsstil avhengighet Strategiske mål: Tilgjengelige og brukervennlige tjenester Spesialisert, differensiert og integrert behandling Kompetanse-, forsknings- og utviklingsarbeid Informasjon, kommunikasjon og omdømme Effektiv organisering, drift og kontinuerlig forbedringsarbeid Verdigrunnlag og kunnskapssyn: Alle mennesker er unike og verdifulle med individuelle, kulturelle og samfunnsmessige behov og ressurser Samhandlende medarbeidere og nyskapende miljøer Kunnskapsbasert og løsningsorientert virksomhet STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE post@bergensklinikkene.no Vestre Torggaten 11, 515 Bergen; Tlf Nyheter om behandling, forskning, forebygging: ISBN ISBN

3 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene har våren (i ungdomsskolen) og høsten (i videregående skole) 9 gjennomført undersøkelser blant skoleungdommer i Stord kommune. Det ble gjort tilsvarende undersøkelser i Stord kommune i 4 og 7. Denne rapporten gir resultater fra undersøkelsen i Stord kommune i 9, med en del sammenlikninger med de tidligere undersøkelsene. Videregående skole var ikke med på undersøkelsen i 4. Undersøkelsen ble gjennomført i månedsskiftet mai/juni 9 på ungdomsskolen, og i november 9 på videregående. Undersøkelsene i 4 og 7 ble gjennomført i april. Elevene på videregående i 9-undersøkelsen er altså nesten et år yngre enn det som var tilfelle i 7-undersøkelsen. Ungdommens rusvaner endres som kjent med økt alder, og det må derfor tas hensyn til aldersforskjellen når man tolker forskjeller fra 7 når det gjelder videregående skole. For elevene på ungdomstrinnene er ikke dette et like stort problem, men forskjellen fra april (4 og 7) til slutten av mai/begynnelsen av juni (9) innebærer at ungdomsskoleelevene i 9- undersøkelsen til forskjell fra i 4 og 7 hadde passert 1. mai, 16. mai og 17. mai, anledninger hvor erfaringsmessig mange unge debuterer med alkohol. I tillegg til selve rusatferden har vi sett på noen forhold som kan ha sammenheng med rusmiddelbruk, som foreldrenes holdninger, og regler for atferd, venners atferd, og deltakelse i fritidsaktiviteter. Vi vil takke alle ungdommene som har deltatt i undersøkelsen. Det tok én klassetime å besvare skjemaet, og det har vært arbeidet meget bra med spørsmålene. Vi vil også takke Stord kommune, og de enkelte skoler med rektorer og lærere som har hatt ansvaret for den praktiske gjennomføringen. Bergen, 8. mars 1, Erik Iversen og Randi Vartdal Knoff 2

4 INNLEDNING Denne undersøkelsen omfatter tre aldersutvalg: 8.klassinger (13-14 år), 1. klassinger (15-16 år), og 2. klasse i videregående skole (17-18 år). Lokale forebyggende tiltak bør alltid ta utgangspunkt i lokale forhold og lokale trender. I tidligere undersøkelser har vi sett mange fellestrekk mellom skoler, bydeler og kommuner, men også mange forskjeller. Man skal altså være forsiktig med å anvende generelle nasjonale tall eller gjennomsnitt for flere kommuner eller bydeler for å forstå mer lokale rusmiddelforhold. De fleste er nok opptatt av selve rusmiddelbruken: Hvor mye og hvor ofte ungdommen ruser seg og på hvilke rusmidler. En annen viktig side ved undersøkelsen er å skape en økt forståelse av rammen rundt rusmiddelbruken og årsakene til rusing. Utgangspunktet for forebyggende arbeid bør være at vi har et best mulig bilde av både årsaker til rusing, andre forhold som har sammenheng med rusing, og selve rusmiddelbruken. Da er det mulig å tilpasse de forebyggende mål og virkemidler på en bedre måte. Mye av evalueringsforskningen på forebyggende rusmiddelarbeid viser at det er vanskelig å oppnå positive effekter gjennom de tradisjonelle tilnærmingene med vekt på informasjon om rusmidler og skadevirkninger. En viktig forutsetning er derfor å begynne med en grundig avdekking av hvordan situasjonen ser ut, hvilke holdninger og normer ungdommen har til rusmiddelbruk, se på arenaene for rusing, og på fritidssituasjonen. En analyse av forholdet mellom disse rammebetingelsene og rusmiddelvanene kan være med å gi de forebyggende tiltak en viss retning. På hvilke måter sosiale normer, forventninger til rusmidler og holdninger til rusing bør arbeides med i det rusforebyggende arbeidet er sentrale spørsmål. Denne undersøkelsen tar opp flere forhold, som handler både om ungdommens rusmiddelvaner, og om den sosiale rammen hjemmet skaper for de unges rusmiddelbruk. Undersøkelsen tar opp følgende problemstillinger: Hva er debutalder for alkohol? Hva er situasjonen når det gjelder ungdommens rusmiddelvaner? Hvor tolerante eller restriktive er foreldrenes regler i forhold til alkoholbruk? Hva betyr slike regler for intensjonen om fremtidig rusmiddelbruk? Hva er situasjonen når det gjelder bruk av motorkjøretøy og rusing? Hvordan er ungdommens atferd når det gjelder spill? 3

5 METODE OG GJENNOMFØRING Hvem deltok i undersøkelsen? To ungdomsskoler samt videregående skole i Stord kommune deltok i undersøkelsen, kun elever fra 8., 1. klasse og 2. klasse videregående ble bedt om å besvare skjemaet. Det var totalt 791 elever på de tre klassetrinnene, og på gjennomføringsdagen var 693 elever til stede (87,6%, 98 fraværende). Skjema ble besvart av 69 elever, slik av vi har en reell svarprosent på 99,6%. Av disse var 33% fra 8. klasse, 34% fra 1. klasse og 33% fra 2. klasse videregående. Kjønnsfordelingen blant dem som svarte var 55% gutter og 45% jenter. Framgangsmåte Ungdommene besvarte et spørreskjema i løpet av en skoletime. Spørsmålene handlet om rusmiddelvaner, grad av tilgjengelighet til rusmidler, regler og holdninger i hjemmet, sosiale normer, forventninger og opplevelse av andres rusmiddelvaner. De fleste spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på ungdommers rusvaner og holdninger til rus. Det er spørsmål som er standardiserte, og mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. De gir dermed et godt grunnlag for sammenligning med lignende undersøkelser. I resultatene vil som oftest den prosentvise fordelingen for både jenter og gutter på de tre klassetrinnene bli vist. I noen tilfeller viser vi sammenhenger på tvers av aldersgruppene. Vi starter med å presentere rusmiddelsituasjonen, både når det gjelder alkohol, nikotin og illegale rusmidler. 4

6 RESULTATER Hvor ofte brukes alkohol? I 8. klasse svarte i 9 73 prosent av jentene og 75 prosent av guttene (se figur 1a og b) at de aldri har brukt alkohol. Både blant jentene og guttene var det to prosent som hadde brukt alkohol månedlig eller oftere. Det var noe flere i 9 enn i 7 som aldri hadde brukt eller bare smakt, og noe færre blant guttene som hadde brukt ofte. Figur 1a. Kor ofte drikk du alkohol? Jenter Kvar veke 1-3ggr.pr.mnd Av og til Smakt Aldri 8. jenter 4 8. jenter 7 8. jenter 9 1. jenter 4 1. jenter 7 1. jenter 9 Vgs jenter 7 Vgs jenter 9 Stiftelsen Bergensklinikkene, 1 Figur 1b. Kor ofte drikk du alkohol? Gutar Kvar veke 1-3ggr.pr.mnd Av og til Smakt Aldri 8. gutar 4 8. gutar 7 8. gutar 9 1. gutar 4 1. gutar 7 1. gutar 9 Vgs gutar 7 Vgs gutar 9 Stiftelsen Bergensklinikkene, 1 I 1. klasse var det 44% av jentene og 49% av guttene som svarte aldri på det samme spørsmålet, ganske likt 7, som den gang var en klar økning fra 4 (29% av jentene og % av guttene). Fjorten prosent av jentene og 9 prosent av guttene oppga bruk månedlig eller oftere i 9, som er en forbedring i forhold til 7. Det er også en nedgang for begge kjønn i forhold til situasjonen i 4 (% av jentene og 12% av guttene). På videregående var det i 7 bare 6% av jentene og 14% av guttene som 5

7 ikke hadde brukt alkohol, mens disse tallene var 14% og 32% i 9. I 9 brukte 45% av jentene og 33% av guttene alkohol månedlig eller oftere (47% jenter og 5% gutter i 7). Det er altså særlig en positiv endring for guttene i videregående, men den må tolkes på bakgrunn av at videregåendeelevene var eldre i 7-undersøkelsen. De vanligste alkoholtypene Figurene 2a til 5 viser frekvensen av bruk av forskjellige alkoholtyper, og mengden av øl og rusvbrus/cider ved siste dru\ikkeanledning, fordelt på kjønn og klasse. Rusbrus/cider er fremdeles litt vanligere å drikke enn pils blant ungdommene både i 8. og i 1. klasse (figur 2a og 3a). Det er litt vanligere for gutter enn for jenter på 1. klassetrinn å drikke vin oftere enn en gang i måneden (figur 4). På 1. trinnet er bildet ellers ganske likt for gutter og jenter. Blant elevene på videregående er pils det vanligste blant de som drikker jevnlig. Forholdsvis få foretrekker vin, mens % av jentene og 14% av guttene drikker brennevin oftere enn en gang i måneden(figur 4 og 5) Figur 2a. Kor ofte drikk du pils eller anna sterkt øl? 8. jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar Vgs jenter Vgs gutar Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene,, 1 6

8 Figur 2b. Kor mykje drukke siste gong øl Jenter Stord klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flasker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene,, 1 Figur 2c. Kor mykje drukke siste gong øl Gutar Stord klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flasker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene,, 1 Figur 2b og 2c viser mengde øl drukket siste gang for henholdsvis jenter og gutter, og viser blant annet at nesten ingen i 8. klasse hadde drukket mer enn en boks (1½ liter eller mer) siste gang, og at ganske mange i 2. klasse videregående (36% av guttene og 19% av jentene hadde drukket mye øl, 2 liter elle mer, siste gang. 7

9 Figur 3. Kor ofte drikk du rusbrus/cider? jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar Vgs jenter Vgs gutar Kvar veke 2-3 ggrpr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene,, 1 Figur 3b. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Jenter Stord klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene,, 1 8

10 Figur 3c. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Gutar Stord klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene,, 1 Figur 3b og 3c viser mengde rusbrus/cider drukket siste gang. Noen få av begge kjønn i 8. klasse har drukket mye siste gang (3-5 flasker). Femten prosent av jentene i 1. klasse og 31% av jentene i 2. videregående hadde drukket 4-5 flasker eller mer sist gang, og det samme gjaldt 14% av guttene i 1. klasse, og 18% av guttene i 2. videregående. Figur 4. Kor ofte drikk du vin? jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar Vgs jenter Vgs gutar Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene,, 1 9

11 Figur 5. Kor ofte drikk du brennevin eller heimebrent? jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar Vgs jenter Vgs gutar Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene,, 1 Debutalder alkoholbruk (pils og rusbrus/cider) Vi har også stilt spørsmål om hvor gammel de var da de drakk som så mye som minst en standard alkoholenhet (her én flaske øl eller rusbrus/cider, ett glass vin, eller en drink brennevin). Dette er en måte å spørre på som tilsvarer en offisiell definisjon av debutalder for alkoholbruk. Debuttallene for to klassetrinn er ikke direkte sammenlignbare. Gjennomsnittstall for de yngste vil alltid bli lavere, fordi de (relativt færre) som har debutert i denne gruppen naturligvis er yngre. Mange i de eldre aldersgruppene har debutert senere, og på den måten går gjennomsnittet opp. Debuttall for de eldste viser det riktigste bildet. Vi har valgt å vise debutalderen for gruppen 1. klassinger, og 2. klasse videregående, fordi disse gruppene gir oss den største aldersmessige spredningen (NB! dette er altså ikke sammenlignbart med gjennomsnittstall for debutalder som inkluderer yngre eller eldre aldersgrupper). Figurene 6a og b gir en oversikt over de gruppene som allerede har debutert med alkohol for henholdsvis gutter og jenter, og hvor stor prosent av disse som har debutert på de ulike alderstrinnene. 1

12 Prosent Figur 6a.Debutalder alkohol for 1. klassingar 9 (for dei 54/44% som har debutert) Alder jenter gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 1 Den gjennomsnittlige debutalderen i 1. klasse er for jenter 14,2 år og for gutter 14, år. Dette er en liten økning for begge kjønn i forhold til 7 (fra 14,1 år for jenter og fra 13,7 år for gutter). Gjennomsnitt for 2. videregående er for jenter er 14,7 år (15,4 år i 7) og for gutter uendret 15 år. Figur 6b. Debutalder alkohol for 2. klasse vgs 9 (for dei 85/66% som har debutert) Prosent Alder jenter gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 1 Tydelig beruset Så skal vi se på beruselse, som kanskje er det mest sentrale temaet når det gjelder ungdom og alkohol. Spørsmålet i undersøkelsen lyder: Dersom du tenkjer spesielt på 11

13 dei 6 siste månadene, kor mange gonger har du drukke så mykje øl, vin, eller brennevin at du tydeleg har kjent deg rusa?. Figur 7a viser at 91% av jentene og 92% av guttene i 8. klasse ikke hadde vært tydelig beruset siste 6 måneder (og dermed mest sannsynlig ikke i det hele tatt). I 7 var tallet for jentene det samme, mens tallet for guttene var 93%, og i 4 var tilsvarende tall 94% av jentene og 89% av guttene i 8. klasse. Når det gjelder 1. klasse, er andelen jenter 6%, og andelen gutter 69%, som ikke har vært tydelig beruset siste seks måneder. Tilsvarende tall i 7 var 64% for jentene og 68% for guttene, og i 4 6% og 7%. Noen få prosent av jentene (i underkant av 2%) og ingen av guttene på 8. klassetrinnet oppga å ha vært tydelig beruset mer enn 4 ganger siste seks måneder. I 4 hadde 4,5% av guttene vært tydelig beruset så ofte. Det er en klar økning fra 8. til 1. klasse i andelene som har vært beruset mellom én og ti ganger, og denne økningen er noe større for jentene. Det er små endringer fra år til år i tallene for 1. trinnet, selv om vi ser en tendens til at en lavere andel av både gutter og jenter hadde vært tydelig beruset mer enn 4 ganger siste seks måneder i 9. Det er slik at jenter rent fysiologisk tåler mindre alkohol enn gutter, og derfor vil jenter som drikker samme mengde som gutter oppleve å bli mer beruset. Figur 7a. Tydeleg rusa siste 6 månader Ungdomsskulen jenter 4 8. jenter 7 8. jenter 9 8. gutar 4 8. gutar 7 8. gutar 9 1. jenter 4 1. jenter 7 1. jenter 9 1. gutar 4 1. gutar 7 1. gutar 9 Meir enn ggr 2-4 ggr 1 gong Ingen Stiftelsen Bergensklinikkene, 1 I andre klasse videregående var det 26% av jentene (mot 19% i 7) og 44% av guttene (mot 27% I 9) som oppga ikke å ha vært tydelig ruset siste 6 måneder. Førtito prosent av både jentene og guttene på videregående hadde vært tydelig beruset mer enn fire ganger i 7, og dette tallet var det samme for jentene i 9, mens for guttene var andelen som hadde vært så ofte tydelig beruset gått ned til 28%, se figur 7b. Større andel av jentene i 2. klasse videregående hadde vært så beruset mer enn 1 ganger i 9 enn i 7, på tross av at de var eldre i 7. 12

14 Figur 7b. Tydeleg rusa siste 6 månader Vidaregåande skule Meir enn ggr 2-4 ggr 1 gong Ingen 2.vgs jenter 7 2.vgs jenter 9 2.vgs gutar 7 2.vgs gutar 9 Stiftelsen Bergensklinikkene, 1 Vi stilte også spørsmål om hvem de var sammen med første gangen de følte seg tydelig beruset. Som i de tidligere undersøkelsene fant vi at for begge kjønn foregikk dette oftest sammen med venner på samme alder, og også med eldre venner eller søsken. Det var en større andel jenter enn gutter på videregående som hadde vært sammen med eldre venner ved rusdebuten, jenter 23% vs. gutter 1%. Det var også en liten kjønnsforskjell ved at en noe større andel gutter hadde vært alene ved første rusopplevelse (3% mot %). Tabell 1: Kome i vanskar nokon gong fordi drukke for mykje alkohol (vist i %) Stord 9 (N=685); (tal for 7 i parentes) 8.kl 1.kl Vidaregåande gutar jenter gutar jenter gutar jenter Krangel (2) 3 (3) 4 (7) 9 (13) 12 (25) 26 (33) Slagsmål 1 (1) 1 () 7 (6) 4 (6) 12 (14) 5 (5) Skade på klede/verdigjenstandar (1) 1 (1) 4 (1) 7 (5) 9 (17) 23 (9) Mist pengar/verdisaker (1) 1 (1) 3 (4) 3 (8) 6 (11) 19 (15) Problem i høve politi (2) 2 () 5 (2) 2 (3) 7 (8) 7 (5) Problem i høve foreldre (1) 2 (2) 4 (7) 1 (15) 8 (11) 17 (1) Problem i høve vener 1 (1) (1) 1 (2) 8 (7) 5 (8) 24 (14) Utsett for ulykke/skader (1) () 3 () 4 (1) 7 (5) 6 (4) Samleie utan prevensjon (1) 2 () 3 (5) 3 (6) 11 (7) 22 (15) Ufrivillig/angra sex (2) 1 (1) 3 (1) 2 (5) 4 (7) 14 (9) Anna 1 (2) 2 (1) 2 (2) 4 (1) 3 (5) 12 (7) I tabell 1 viser vi andel gutter og jenter på de forskjellige klassetrinnene som har opplevd å komme i forskjellige typer vansker fordi de hadde drukket for mye alkohol. På videregående er det en tendens at en mindre andel av guttene har opplevd slike vansker i 9 enn i 7, mens en større andel av jentene har gjort det. Dette passer med at det i 9 var en mindre andel av guttene på 2. trinn videregående som hadde vært tydelig beruset oftere enn fire ganger siste seks måneder. 13

15 Når det gjelder de fleste av forholdene, bortsett fra slagsmål og ulykke/skader, er det en tendens at jenter i større grad enn gutter opplever å komme i vansker. Dette kan ha sammenheng med biologiske kjønnsforskjeller, som at jenter gjennomsnittlig blir mer beruset enn gutter av samme mengde alkohol, og også at de gjennomsnittlig forbrenner alkoholen saktere enn gutter, som betyr at samme mengde gir større og lengre virkning for jenter. Røyking og snus Det er få dagligrøykere på 8. klassetrinnet (under to prosent av jentene og ingen av guttene se figur 8). Blant jentene i åttende er 92% ikkerøykere og dette gjelder 99% av guttene i 8. klasse. I 7 var tilsvarende tall henholdsvis 97 og 96%. Figur 8. Frekvens røyking jenter '7 8. jenter '9 8. gutar '7 8. gutar '9 1. jenter '7 1. jenter '9 1. gutar '7 1. gutar '9 Vgs jenter '7 Vgs jenter '9 Vgs gutar '7 Vgs gutar '9 Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje Stiftelsen Bergensklinikkene,, 7 For 1. klassingene ser vi en motsatt tendens fra 7: For jentene er 85% ikke-røykere i 9 (83% i 7). Blant guttene var 83% ikke-røykende i 9 (89% i 7 og 93% i 4). Når det gjelder dagligrøykere er andelen blant guttene stabil på 1% fra 7 til 9, mens den for jentene er gått ned fra 12 til fem prosent. På 2. videregående var andelen ikke-røykere 79% blant jentene og 75% blant guttene. Andelen dagligrøykere her var 4% (ned fra 9%) for jenter og 12% (13% i 7) for gutter. Til sammenlikning var landsgjennomsnittene for daglig røyking i 5 for 8. klasse gutter og jenter 1%; for 1. klasse gutter 9% og for jenter 1%. Femten prosent av unge i alderen år røykte daglig i 8 (Helsedirektoratet, avd. tobakk, 9). 14

16 Selv om snusing har vært et guttefenomen, ser vi dagligsnusing nå forekommer blant jenter både på 1. og 2. videregåendetrinnet. Så godt som ingen suser ukentlig på 8. trinnet. Andelen jenter i 2. videregående som snuser daglig er i 9 oppe i 18%, og guttene i 17%, se figur 9. Figur 9. Frekvens snusbruk jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar Vgs jenter Vgs gutar Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje Stiftelsen Bergensklinikkene,, 1 Andre rusmidler Ungdommene er også blitt spurt om de har prøvd ulike typer andre rusmidler. Spørsmålsformuleringen er om dei nokon gong har brukt, etterfulgt av spørsmål om bruksfrekvens for hvert enkelt rusmiddel. For noen av de få som oppgir å ha brukt slike stoffer er det snakk om bruk i enkelte tilfeller og eksperimentering, mens noen få oppgir mer jevnlig bruk (mer enn tre ganger). Tabell 2: Ikkje brukt følgjande rusmiddel (vist i %) Stord 9 (N= ) 8.kl 1.kl Vidaregåande gutar jenter gutar jenter gutar jenter Roande eller søvnfremjande medisin* Sterk smertedempande medisin* Anabole steroider Sniffing Cannabis (hasj/marijuana) * De aller fleste som oppga bruk av slike medisiner hadde fått dem på resept eller av foreldrene Som tidligere, er det av de illegale rusmidlene cannabis som er blitt utprøvd av flest, nå ca. seks prosent av ungdommene. Fremdeles er det under to prosent som sier å ha brukt cannabis mer enn tre ganger. Det er også en liten andel av ungdommen som har brukt andre illegale rusmidler i noen form. For hvert av stoffene sniffestoffer, legemidler som kan gi ruseffekt (noen typer angstdempende og smertestillende uten på resept fra lege), amfetamin, ecstasy, heroin og kokain, er det under en prosent som svarer at de har brukt mer enn tre ganger. I kontrast sa 24% av elevene i 2 klasse videregående at de hadde 15

17 blitt tilbudt cannabis, og 33% at de trodde de kunne få fatt i cannabis på 2-3 dager (se figur 1 og 11). Figur 1. Vorte tilbode cannabis 8.klasse 1.klasse 2. vgs 3 28, , ,2 9 4,5 1,9 Jenter Gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 1 Figur 11. Tilgong cannabis (Klare å skaffe på 2-3 dagar) 8.klasse 1.klasse 2. vgs ,3 35,4 29,2 31, ,7 15,5 1 5 Jenter Gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 1 16

18 Vi vil i det følgende se på noen faktorer som kan ha sammenheng med ungdommenes alkoholforbruk. Fritidsaktiviteter Fritidsaktiviteter er et sentralt virkemiddel i kulturelt ungdomsarbeid. Syttiåtte prosent av ungdommene deltok på en eller annen måte i en organisert fritidsaktivitet, 25% oppga at de ikke var med i noen lag, klubber eller organisasjoner (22% i 7). Både blant jenter og gutter var det en noe større andel blant de som ikke var med i lag som ofte hadde vært tydelig beruset siste seks måneder, og for jenter en mindre andel som ikke hadde vært beruset, se figur 12. Figur 12. Rusing og fritid Meir enn ggr. 2-4 ggr. Ein gong Ingen gonger Jenter ikkje med Jenter med i lag Gutar ikkje med Gutar med i lag Stiftelsen Bergensklinikkene,, 1 De fritidsaktivitetene flest oppga å ta del i var idrettslag (44%), treningsstudio/aerobics (1%), kulturskole (1%), musikklag (9%) og fritidsklubb (begge 7%). Tretten prosent oppga å delta på andre aktiviteter enn de som var nevnt i skjema. De tiltakene som flest syntes var viktige var treningsstudio (51%) og idrettshall (51%), treningsanlegg ute (46%), helsestasjon for ungdom (39%), ungdomskafé (38%), ungdomshus (35%), øvingslokaler rock/dans/etc (31%) og fritidsklubb (3%). Skoletrivsel Undersøkelsen tar også opp spørsmål om skoletrivsel. Også i 9 viser det seg at de aller fleste, 88% av ungdommene, trives godt eller veldig godt på skolen. Det er ikke kjønnsforskjeller eller aldersforskjeller. Det er heller ingen klar sammenheng mellom skoletrivsel og alkoholbruk. 17

19 Holdninger og regler hjemme Som sist spurte vi ungdommene om hva de opplevde at foreldrene hadde av regler og praksis hjemme for alkoholbruk, og for avtaler om når de unge skal være hjemme om kvelden. I figur 13 ser vi hvordan sitasjonen fordeler seg på kjønn og alderstrinn når det gjelder å skulle være hjemme om kvelden til faste eller avtalte tider. De yngste opplever i større grad faste regler, og jentene opplever i noe større grad faste regler enn det guttene har. Naturlig nok er de største forskjellene mellom ungdomsskoleelever og de på videregående. Det er en tendens blant elevene på ungdomsskolen til at det var noe større andeler enn i 7 som oppga at de kunne komme hjem som de ville, og noe lavere andel på videregående. Figur 13. Har du avtalte tider du må vere heime om kvelden? kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar Vgs jenter Vgs gutar Når eg vil Nokre gonger Alltid avtale Alltid fast tid Stiftelsen Bergensklinikkene, 1 18

20 Figur 14. Kva reglar har dei heime om ditt forhold til alkohol? kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar Vgs jenter Vgs gutar Ikkje bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Veit ikkje Stiftelsen Bergensklinikkene, 7 Når det gjelder foreldreregler for unges bruk av alkohol er det fra 9 til 91 prosent av elevene på ungdomsskolen som opplever at foreldrenes regler sier at alkohol ikke skal brukes, eller ikke brukes før fylte 18 år se figur 14. På videregående ser vi en litt større andel enn på ungdomsskolen som opplever at de kan gjøre som de vil, eller at det kommer an på hvordan den unge oppfører seg. Dette må sees på bakgrunn at en del av elevene i 2. videregående er eldre enn 18 år. Mer enn tre fjerdedeler av ungdommene i 8 klasse sa at de ønsker at foreldrene hadde strenge regler (ikke bruk, eller ikke før fylte 18 år) for unges bruk av alkohol. Tilsvarende gjaldt over 6% av tiendeklassingene, og nesten førti prosent av elevene på andre trinn videregående (se figur 15). Figur 15. Kva reglar ønskjer du foreldre/ føresette skal ha om din alkoholbruk? kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar Vgs jenter Vgs gutar Ikkje bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Veit ikkje Stiftelsen Bergensklinikkene, 1 19

21 Figur 16a. Får du alkohol av foreldra dine? 8.klasse Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 1 Figurene 16a til 16c viser hvordan de unge oppfatter praksis i hjemmet, når det gjelder å kunne få alkohol ved forskjellige anledninger. Bortsett fra ved spesielle høve for 1. klassingene, er det jevnt mellom 9 og 1 prosent som sier at de aldri får alkohol hjemme blant ungdomsskoleelevene, nærmt 1% for 8. klasse. Figur 16b. Får du alkohol av foreldra dine? 1.klasse Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 1

22 Figur 16c. Får du alkohol av foreldra dine? 2.kl. vid.g skule Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 1 Bildet endrer seg noe når vi ser på 2. trinn videregående, og må igjen sees på bakgrunn av at en del her er over 18 år. Sett slik er det positivt at så mange foreldre er restriktive med å gi ungdom alkohol. Det er klart mer restriktiv praksis blant foreldre til elever i andre videregående i 9 enn det vi så i 7. De neste figurene (figur 17-18) viser klart sammenhengen mellom foreldresignaler og unges rusatferd. Figur 17. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar om kva tid ein skal vere heime om kvelden ,3 57,6 74,8 76,1 65,7 5 51,4 8 Kjem når vil Nokre gonger Alltid avtale Alltid fast tid 1 Jenter Gutter Stiftelsen Bergensklinikkene,, 1 I figur 17 viser vi sammenhengen mellom faste hjemmetider og å ha vært beruset av alkohol siste seks måneder. Som vi også så i 7 er det de med de slappeste reglene 21

23 som har minst andel som ikke har vært beruset, og dermed størst andel som har vært beruset. At en noe større andel jenter med alltid avtale enn med alltid fast tid ikke har vært beruset, kan skyldes at fast tid kan være en foreldresanksjon overfor unge som har brutt regler her. Figur 18. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar heime om dei unge sin bruk av alkohol ,8 8,7 Jenter 79,5 74,9 15,4 14,8 Gutar 16,7 Ingen bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Stiftelsen Bergensklinikkene,, 1 Vi ser også i figur 18 at de som oppgir de strengeste foreldrereglene for de unges alkoholbruk har størst andel som ikke har vært beruset siste seks måneder. I figur 19 viser vi sammenhengen mellom tro på at en kan klare å la være å drikke i drikkesituasjoner når en på forhånd har bestemt seg for ikke å drikke, og rusatferd. Forskjellen på de med høy tro på egen mestring og de med lav tro er svært tydelig. Blant de med lav tro er det mye lavere andel som aldri har vært tydelig beruset, og høyere andel som ofte har vært tydelig beruset siste 6 måneder. Figur 19. Prosent tydeleg rusa aldri eller ofte, etter tru om å meistre å ikkje drikke når ein ikkje ynskjer å drikke ,5 65,5 33,5 29,7 11,8 2,2 Låg tru Middels tru Høg tru Aldri tydeleg rusa Tydeleg rusa meir enn 5 gonger Stiftelsen Bergensklinikkene,, 1 22

24 Rusing og bruk av motorkjøretøy Det var og stilt spørsmål om bruk av motorkjøretøy i påvirket tilstand. Figur viser holdninger til å kjøre motorkjøretøy når man har drukket alkohol, og figur 21 viser holdninger til å være passasjer i motorkjøretøy når sjåføren har drukket alkohol. Figur. Det er greitt å køyre når ein har drukke alkohol Heilt einig Litt einig Litt ueinig Heilt ueinig Ungd.skulen jenter Ungd.skulen gutar VGS. jenter VGS. gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 1 Figur 21. Det er greitt å sitje på når sjåføren har drukke alkohol Heilt einig Litt einig Litt ueinig Heilt ueinig Ungd.skulen jenter Ungd.skulen gutar VGS. jenter VGS. gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 1 Det er tydelige holdninger blant begge kjønn på både ungdomsskolen og videregående skole mot å kombinere motorkjøretøy og alkohol. Likevel er det klare indikasjoner på at kjøring i påvirket tilstand ikke er helt uvanlig: Figur 22 viser ganske store andeler unge som svarte at de kjenner ungdommer som har kjørt når de er i ruset tilstand. Her er nøkkelordet "ruset" og ikke som i de foregående spørsmålene "har drukke alkohol". 23

25 Førtifire prosent av elevene i ungdomsskolen oppga at de kjente ungdommer som hadde kjørt motorkjøretøy i ruset tilstand, på videregående gjaldt dette 86% (82% av guttene og hele 93% av jentene). På dette spørsmålet vil selvsagt en del referere til de samme personene når de oppgir at de kjenner noen. Likevel er det så stor andel som oppgir å kjenne til kjøring i påvirket tilstand at dette indikerer at her er et område som bør bli tatt på alvor lokalt. Figur 22. Kjenner ungdommar som har køyrd når drukke Ungd.skulen jenter 6 5 Ungd.skulen gutar VGS. jenter 3 VGS. gutar 1 ja nei Stiftelsen Bergensklinikkene, 1 Spilling En del spørsmål handlet om spillatferd og konsekvenser av spilling. Figurene 23 og 24 viser henholdsvis daglig mengde av dataspill og hyppighet av pengespill. Figurene 25 og 26 viser henholdsvis andelene som oppga at de hadde fått problem på skolen som å miste timer eller dager, eller fått dårligere resultat (karakterer) på grunn av spilleaktivitet, og som oppga at de hadde skulket på grunn av spilling. Figur 23. Tid brukt på dataspel pr. dag 5 3 Ungd.skulen jenter Ungd.skulen gutar VGS.jenter VGS.gutar 1 ikkje spelt siste mnd av og til mindre enn 1 time 1-2 t 3-4 t meir enn 4 t Stiftelsen Bergensklinikkene, 1 24

26 Figur 24. Kor ofte pengespel Ungd.skulen jenter Ungd.skulen gutar VGS. jenter VGS. gutar 1 spelar ikkje sjeldan 1 g i mnd 2-3 g i mnd 1 el fl ggr i veka dagleg Stiftelsen Bergensklinikkene, 1 Det er mye større og hyppigere spilleaktivitet blant gutter enn blant jenter, og klart større andel jenter som aldri spiller. Gutter på ungdomsskolen spiller omtrent like mye som gutter på videregående. Kjønnsforskjellene på spillemengde gir også utslag i andelene som har opplevd problem på skolen grunnet spill. Figur 25 viser andelene som har mistet timer eller dager eller fått lavere karakter på grunn av spill, og figur 26 viser andelene som har vært for trøtt til å gå på skolen og skulket på grunn av spill. Mellom 5 og 1 prosent av jentene, og mellom 1 og prosent av guttene hadde opplevd slike problemer. Figur 25. Problem skule grunna spel ja nei veit ikkje/ hugsar ikkje Ungd.skulen jenter Ungd.skulen gutar VGS. jenter VGS. gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 1 25

27 Figur 26. Skulka skule grunna spel ja nei veit ikkje/ hugsar ikkje Ungd.skulen jenter Ungd.skulen gutar VGS. jenter VGS. gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 1 Tabell 3 viser hvor stor andel av ungdommene som er enige i forskjellige påstander. Det er svært tydelig at de fleste unge er opptatt av at foreldre bør være forbilder, og at de bør følge med i hva de unge foretar seg. I motsetning til myten ser vi også at flere unge mener at de lytter mer til foreldrene enn til jevnaldrende, enn de som mener motsatt. Og foreldre bør kunne hente unge når de har vært på fest. Tabell 3. Prosent som er einige i følgjande påstandar: Foreldre bør på ingen måte drikke alkohol i borna sitt nærvær 43 Foreldre kan drikke litt, men ikkje drikke seg tydeleg rusa i borna sitt nærvær 87 Foreldre er viktige førebilete for borna sine, også når det gjeld alkoholbruk 87 Det er flaut for borna når foreldra deira er fulle 86 Foreldre er ofte naive og uvitande om borna sine rusmiddelvanar 8 Mange ungdomar overnattar heller hos andre fordi dei er redde for å vise seg rusa 84 Foreldre og andre bør følgje meir med i forhold til "heime-aleinefestar" og liknande 64 Eg lyttar meir til foreldra mine enn til jamnaldringar når det gjeld rusmiddelbruk 64 Eg lyttar meir til jamnaldringar enn til foreldra mine når det gjeld rusmiddelbruk 39 Foreldre bør kunne hente oss når vi har vore på fest 78 26

28 AVSLUTNING Denne undersøkelsen gir et bilde av tre alderstrinn unge, hvor mange har valgt å ikke bruke rusmidler: Fremdeles er det relativt få som røyker, og ganske små endringer fra 7. Tallene for alkoholbruk er også ganske stabile, og viser, sammenliknet med andre vestlandskommuner, at en relativt stor del på Stord sjeldent eller aldri drikker, og relativt få drikker ofte og mye. Dette er også tilfelle sammenliknet med Bergen i 8, på tross av at Bergenstallene har vist en ganske jevn positiv utvikling fra Når det gjelder andre rusmidler er også brukstallene små for Stord kommune. Når dette er sagt, må vi også denne gangen påpeke at det er noen som viser høy rusatferd. Tjue prosent av jentene i 2.klasse videregående hadde vært tydelig beruset av alkohol mer enn ti ganger siste seks måneder, en klar økning fra 7 selv om de var nesten ett år yngre da undersøkelsen ble gjort. Det er også ca. seks prosent som oppgir å ha prøvd cannabis, men under to prosent har gjort dette mer enn tre ganger. Vi fant heller ikke denne gangen noen klar sammenheng mellom rusing og skoletrivsel. Det var en tydelig sammenheng slik at det blant de som ikke var med i fritidsaktiviteter (forening, lag, fritidsklubb) var en større andel som hadde vært tydelig beruset siste seks måneder, og en mindre andel som ikke hadde vært beruset. Det er stadig klare sammenhenger mellom rusing og regler i hjemmet for bruk av alkohol, regler for når de unge skal være hjemme om kvelden, og hva de unge oppfatter at foreldrene mener om unges alkoholbruk. Fra før av vet vi at det er sammenheng mellom rusing og andre faktorer. Hyppig rusing henger klart sammen med positive alkoholforventninger, med svake subjektive normer i forhold til rusing, og med en overdreven oppfatning av hvor vanlig det er å ruse seg. Det var en svært stor andel av de unge som sa at de kjente noen som hadde kjørt motorkjøretøy i påvirket tilstand, noe som bør føre til tiltak lokalt. Femten til tjue prosent av guttene hadde opplevd problem på skolen grunnet spill. Likevel, alkoholen er fremdeles vårt klart mest utbredte rusmiddel blant ungdom, og representerer den aller største utfordringen for oss. Et mest mulig nøyaktig rusmiddelbilde og en nøktern vurdering er meget viktig når forebyggende tiltak skal planlegges. Alkohol- og narkotikabruk blant ungdom skal på ingen måte bagatelliseres. Men det er lite konstruktivt å basere forebyggende tiltak utelukkende på avisoverskrifter og dramatiske krisebeskrivelser. Sammenhengene mellom rusing og andre forhold peker som tidligere i noen retninger når det gjelder fortsatte forbyggende innsatser: Bevisstgjøre foreldre når det gjelder signaleffekten av deres holdninger og atferd, og de rammer de setter for de unges atferd Realitetsorientere de unge når det gjelder faktisk hyppighet av rusmiddelbruk blant annen ungdom på stedet, og når det gjelder virkninger av rusmidler Gi fritidstilbud som er interessante for ungdommen generelt, og de som faller utenfor normaltilbudene spesielt Finne tiltak som kan redusere kjøring i påvirket tilstand. 27

29

30 ISBN