Ungdom og rusmidler i odda 2009

Transkript

1 erik iversen og randi Vartdal Knoff Ungdom og rusmidler i odda 29 en undersøkelse i odda kommune om bruk av rusmidler blandt elever i ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen 21

2 Stiftelsen Bergensklinikkene er en selveiende, livssynsnøytral og ideell stiftelse for mestring av rusproblemer gjennom behandling, forebygging, undervisning, kompetanseutvikling, forskning og dokumentasjon. Bergensklinikkene er det største senteret for integrert og spesialisert rus- og avhengighetskompetanse i Norge med Klinisk Avdeling som gjennomfører årlig 3 utrednings- og behandlingsopphold innenfor Helse Vest RHF sitt sørge for ansvar, Kompetansesenter Rus Region Vest, Bergen med årlige oppdrag fra Helsedirektoratet i kommuner og regioner, samt Forsknings- og dokumentasjonsavdeling med oppdrag til statlige og kommunale organer. Visjon: Mestring av rusproblemer helse livsstil avhengighet Strategiske mål: Tilgjengelige og brukervennlige tjenester Spesialisert, differensiert og integrert behandling Kompetanse-, forsknings- og utviklingsarbeid Informasjon, kommunikasjon og omdømme Effektiv organisering, drift og kontinuerlig forbedringsarbeid Verdigrunnlag og kunnskapssyn: Alle mennesker er unike og verdifulle med individuelle, kulturelle og samfunnsmessige behov og ressurser Samhandlende medarbeidere og nyskapende miljøer Kunnskapsbasert og løsningsorientert virksomhet STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE post@bergensklinikkene.no Vestre Torggaten 11, 515 Bergen; Tlf Nyheter om behandling, forskning, forebygging: ISBN

3 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i juni 29 en undersøkelse blant skoleungdommer i Odda kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til videregående skole. Undersøkelsen ble gjennomført blant fire årskull: 8. klasse, 1. klasse, og 2. trinn på videregående skole. I tillegg var elever på 9. trinnet på Røldal skule også med i undersøkelsen. Undersøkelsen ble foretatt for andre gang i Odda, forrige gang var i september 2. Fokuset har primært vært på rusmiddelforbruket, men også noen av de omkringliggende årsaksfaktorene, samt på spillatferd og fritidsaktiviteter. For noen forhold har vi tatt med tall fra den forrige undersøkelsen, ellers kommenterer vi i teksten der det er vesentlige forskjeller fra tidligere. Når en tolker endringer fra 2-undersøkelsen til 29, må en være oppmerksom på at i 2 ble undersøkelsen gjennomført i begynnelsen av skoleåret (september måned), mens i 29 ble den gjennomført i slutten av skoleåret (juni måned). Det betyr at elevene som deltok i 29 var nesten et år eldre i gjennomsnitt enn tilfellet var i 2. I 2 var første trinn på videregående med, mens det var andre trinn som var med i de 29. Altså er videregående-elvene nesten to år eldre i 29 enn tilfellet var i undersøkelsen i 2. En del av elevene på videregående, nesten halvdelen, var fylt 18 år på tidspunktet for undersøkelsen, og hadde dermed lovlig tilgang til øl og vin. Der vi har sett på forskjeller mellom ungdomsskolen og videregående, og der vi viser tall for alle elevene samlet, er 9. klassingene fra Røldal tatt med. Der vi ser på de enkelte klassetrinn oppdelt, er de ikke tatt med, fordi de ville kunne bli identifiserbare i tallmaterialet grunnet at de var så få. Det tok én klassetime å besvare skjemaet. Spørreskjemaene har vært svært bra fylt ut, og det har vært svært stor oppslutning (97% av de tilstedeværende). Det gir oss et godt grunnlag å vurdere ut fra. Vi vil takke alle som har bidratt til undersøkelsene, skolene med lærere og rektorer, vår lokale kontaktperson i kommunen, og selvsagt ungdommene selv. Bergen, 12. april 21 Prosjektgruppen, Stiftelsen Bergensklinikkene 2

4 INNLEDNING Forebyggende tiltak i en kommune må alltid ta utgangspunkt i den lokale rusmiddelsituasjonen. I våre tidligere ungdomsundersøkelser har vi sett at rusmiddelsituasjonen varierer mye, selv innen en region. Resultater kan også variere over tid i samme kommune. Nabokommuner kan slite med nokså forskjellige rusmiddelproblemer, bestemt av lokale forhold, som rusmiddeltilgjengelighet, lokal ruskultur og historie. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ikke tilstrekkelig for å danne seg det lokale bildet. Undersøkelsen retter seg primært mot ungdom i den alderen da rusvanene etableres og forsterkes. Undersøkelsen omfatter tre aldersutvalg: 8.klassinger (13-14 år), 1. klassinger (15-16 år) og andre år på videregående skole (Vg2, ca år). I tillegg deltok en 9. klasse på Røldal skule (denne er kun med i analysene der tallene ikke skiller mellom trinnene i ungdomsskolen). Rusmiddelbruken står sentralt: Hvor mye og hvor ofte ungdommen ruser seg, og på hvilke rusmidler. En annen viktig side ved undersøkelsen er å skape en økt forståelse av rammen rundt rusmiddelbruken og mulige årsaker til rusing og det å ikke ruse seg. En grundig beskrivelse av hvordan situasjonen ser ut, hvilke holdninger og normer som finnes rundt ungdommen angående rusmiddelbruk, arenaene for rusing, og fritidssituasjonen, blir således viktig. Igjen viser særlig foreldrenes signaler seg å være viktig. Både hvordan de unge oppfatter foreldrenes regler om når de unge skal være hjemme om kvelden, hvordan de oppfatter hva foreldrene har av regler for når ungdom kan bruke alkohol, samt signaler som henger sammen med om, når og i hvilken grad foreldre gir de unge alkohol. Kunnskap om disse rammebetingelsene og rusmiddelvanene, og sammenhenger mellom dem, kan være med å gi de forebyggende tiltakene en klarere retning. Undersøkelsen skal blant annet prøve å besvare følgende spørsmål, og se etter noen endringer fra 2: Hva kjennetegner ungdommens rusmiddelvaner, både i forhold til alkohol og narkotika? Når debuterer de med alkohol? Hva er bildet når det gjelder tobakk og snus? Hvordan er situasjonen når det gjelder spillatferd? Hvor tolerante eller restriktive er foreldrenes regler i forhold til alkoholbruk? Hva betyr slike regler for intensjonen om fremtidig rusmiddelbruk? Hvilke sammenhenger er det mellom alkoholbruk og å havne i vanskelige/uønskete situasjoner? 3

5 METODE OG GJENNOMFØRING Deltakelse Skolene som deltok var Røldal skule, Odda ungdomsskule og Odda vidaregåande skule. Til sammen deltok 243 elever, som er 84,7% av skolenes elever (43 elever var fraværende undersøkelsesdagen). Alle elevene som var til stede leverte inn spørreskjema, men ett av disse var blankt. Svarprosenten for de tilstedeværende var altså 99,6%. Kjønnsfordelingen var 51% og 49% gutter. Kjønnsfordelingen på de forskjellige skolene var: Ungdomsskulen 54,6% 45,4% gutter Vidaregåande skule 41,8% 58,21% gutter Framgangsmåte Elevene fikk ca. en uke på forhånd med seg et informasjonsskriv hjem til foreldrene, der formålet, fokuset og frivilligheten av deltagelse var understreket. Vi kjenner ikke til at elever har trukket seg fra deltagelsen på grunn av foreldrene. Ungdommene besvarte et anonymt spørreskjema, uten personidentifisering, i løpet av en skoletime. Spørsmålene handlet om rusmiddelvaner, grad av tilgjengelighet til rusmidler, regler og holdninger i hjemmet, sosiale normer, forventninger og opplevelse av andres rusmiddelvaner. De fleste spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på ungdommers rusvaner og holdninger til rus. Det er spørsmål som er standardiserte, og mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. De gir derved et godt grunnlag for sammenligning med lignende undersøkelser. Etter besvarelsene ble spørreskjemaet lagt i en konvolutt av eleven, limt igjen, og levert til lærer. Skolene samlet så inn klassesettene, som via Frivillighetssentralen ble sendt til Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene i en samlet forsendelse. Skjemaene er blitt scannet av Octagon i Bergen, mens de statistiske analysene og resultatpresentasjonene har vi selv tatt hånd om, ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS

6 RESULTATER Hvor ofte brukes alkohol? Figur 1 viser svarene på spørsmålet om hvor ofte de bruker alkohol, fordelt på 8., 1. og 2.klasse videregående. Ingen i 8 klasse hadde et månedlig forbruk. Dette gjaldt omtrent 1 prosent på 1. trinnet, og 47% av jentene og 65% av guttene på videregående. Knapt 11% av guttene og 4% av jentene i 2. videregående oppga å drikke ukentlig. Dette spørsmålet ble ikke stilt slik i undersøkelsen i 2. Den gangen oppga 63% av jentene og 51% av guttene i 8. klasse at de ikke hadde smakt alkohol det siste året. Det samme gjaldt 7% av jentene og 26% av guttene i 1. klasse, og 11% av jentene og 7% av guttene i 1. klasse videregående. Figur 1. Kor ofte drikk du alkohol? 29 7 Prosent Kvar veke 1-3ggr.pr.mnd Av og til Smakt Aldri Vgs Vgs Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Tatt i betraktning at elevene i 29-undersøkelsen var nesten ett år eldre på ungdomstrinnene og nesten to år eldre på videregåendetrinnet enn tilfellet var i 2, og at 29-undersøkelsen også ble gjennomført etter de tradisjonelle festedagene i mai, tyder disse tallene på en bedring i unges alkoholbruk. De neste figurene vil kunne vise mer om dette. Debutalder alkoholbruk Vi stilte spørsmål om hvor gammel ungdommene var da de drakk som så mye som minst en standard alkoholenhet (det vil si en flaske pils eller annet sterkt øl, en flaske rusbrus/cider, ett glass vin, eller en drink brennevin). Denne spørsmålsformuleringen er vanlig for å kartlegge debutalder for alkoholbruk, slik at man unngår alle de som bare så vidt har smakt alkohol, en slurk og lignende, opp gjennom årene. 5

7 Debuttallene for klassetrinnene er ikke direkte sammenlignbare. Gjennomsnittstall for de yngste vil alltid bli lavere, fordi de (relativt færre) som har debutert i denne gruppen nødvendigvis er yngre. Mange i de eldre aldersgruppene har debutert senere, og på den måten går gjennomsnittet opp. Debuttall for de eldste viser det riktigste bildet når vi skal si noe om ungdomsgruppen som helhet. Vi har valgt å vise debutalderen for gruppen 1. klassinger og for gruppen ungdommer på videregående skole, fordi disse gruppene gir oss den største aldersmessige spredningen. Vi har dessuten valgt å vise den gradvise økningen av alkoholdebutanter med økende alder for å vise den reelle spredningen i debut. Tallene er kun basert på de som har debutert, 5% av guttene og 69% av jentene. Figur 2a. Debutalder alkohol for 1. klassingar Odda (for dei 5/69% som har debutert) Prosent Alder Stiftelsen Bergensklinikkene,, 21 Gjennomsnittlig debutalder for de som hadde debutert blant 1. klassingene (figur 2a) var 13,5 år for gutter og 14,4 år for. I 2 var tilsvarende 13,9 år for gutter og 14,4 år for, blant de henholdsvis 55 og 59 prosentene som hadde debutert. Figur 2b viser debuttallene for 2. trinn på videregående skole for de 87% av guttene og 93% av jentene som hadde debutert. Her er gjennomsnittlig debutalder 14,8 år for guttene (13,1 i 2) og 15,6 år for jentene (14,1 i 2). Andelene som hadde debutert i 2 var 81% av guttene og 67% av jentene i 1 klasse videregående. Debuttallene for videregående reflekterer tydelig alderforskjellen i de to undersøkelsene, ved at det i 29 var høyere gjennomsnittlig debutalder, samtidig som andelene som hadde debutert var høyere. 6

8 Figur 2b. Debutalder alkohol for vidaregåande skule Odda (for dei 87/93% som har debutert) Prosent Alder Stiftelsen Bergensklinikkene,, 21 7

9 De vanligste alkoholtypene Figurene 3a og 3b viser hvor ofte ungdommene på de forskjellige klassetrinnene drakk øl i hhv. 2 og 29. På tross av at gjennomsnittsalderen var høyere i 29 for alle gruppene, var det høyere andel som oppga at de aldri drikker pils i 29 enn i 2, bortsett fra for de eldste guttene. Samtidig var det klart lavere andelene av de to eldste jentegruppene som drakk pils ofte i 29, 3% mot 28% i 1. klasse, og 19% mot 36% i videregående. Prosent Figur 3a. Kor ofte drikk du pils eller anna sterkt øl? 2 Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri V.g. V.g. Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 Prosent Figur 3b. Kor ofte drikk du pils eller anna sterkt øl? 29 Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri V.g. V.g. Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 8

10 Figur 3c. Kor mykje drukke siste gong øl Gutar Odda klasse 1. klasse Vgs 2 Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flasker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Figur 3d. Kor mykje drukke siste gong øl Jenter Odda klasse 1. klasse Vgs 2 Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flasker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Figurene 3c og 3d viser mengden øl som ble drukket ved den siste drikkeanledningen for gutter og på de tre klassetrinnene. For de yngste er det snakk om ingenting elle ganske små mengder. Omtrent 3% av guttene i 2. videregående hadde drukket mer enn tre liter, noe som også gjeldt 1% av guttene i 1. klasse. Relativt få drakk store mengder øl. I undersøkelsen i 2 ble disse spørsmålene ikke stilt. 9

11 Figurene 4a-4c viser situasjonene i 299 når det gjelder bruk av rusbrus eller cider. Dette var ikke tema i undersøkelsen i 2. Figur 4a. Kor ofte drikk du rusbrus eller cider? 29 8 Prosent Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri V.g. V.g. Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Ingen, ikke en gang på videregående, oppga å bruke rusbrus/cider hver uke. På 8. trinner var det nesten 2% av jentene som oppga å drikke rusbrus 1-3 ganger i måneden. Tilsvarende gjaldt 3% av jentene i 1, 54% av jentene i 2. vgs., 15% av guttene i 1., og nesten 3% av guttene i 2. videregående. Figur 4b. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Gutar Odda klasse 1. klasse Vgs 2 Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Noen få i 8. klasse hadde drukket mer enn en flaske rusbrus eller cider ved siste drikkeanledning. Noen få i de eldre gruppene hadde drukket mer enn fem flasker. 1

12 Figur 4c. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Jenter Odda klasse 1. klasse Vgs 2 Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Vin ble også drukket sjeldnere i 29 enn i 2. Figur 5a og 5b viser at ingen i 8. klasse i 29 hadde drukket vin månedlig eller ofte. På 1. trinnet oppga i 29 89% av guttene og 98% av jentene at de sjelden eller aldri drakk vin, mens 71% av guttene og 63% av jentene sa det samme i 2. På videregående var tilsvarende tall for guttene 77% mot 65, og for jentene 71% mot 56%. Figur 5a. Kor ofte drikk du vin? 2 Figur 5b. Kor ofte drikk du vin? 29 Prosent V.g. V.g. Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Prosent V.g. V.g. Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Nesten ingen brukte vin hver uke i

13 Når det gjelder brennevin (se figurene 6a og 6b), er det i 29 klart større andel blant begge kjønn på alle tre klassetinn som aldri har drukket brennevin: For gutter 8. klasse 92% i 29 mot 78% i 2, for 8. 91% mot 85%, gutter 1., 66% mot 38%, 1. 7% mot 38%, gutter 2. vgs. 37% mot 18%, og for 2. vgs. 39% mot 2%. Det er også færre som drikker brennevin ofte. Figur 6a. Kor ofte drikk du brennevin eller heimebrent? 2 Prosent V.g. V.g. Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Figur 6b. Kor ofte drikk du brennevin eller heimebrent? 29 Prosent V.g. V.g. Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Det er et klart funn at ungdommene brukte mindre alkohol i 29 enn det vi så i undersøkelsen i 2, igjen på tross av at de var eldre i 29, nesten ett år for 8. og 1. klassene, og nesten to år for elevene på videregående, og på tross av at mange i videregående nå hadde lovlig tilgang til øl, rusbrus og vin. De neste figurene viser om dette slår ut i hvor ofte de har opplevd seg tydelig beruset. 12

14 Tydelig beruset Neste tema handler om beruselse, kanskje et av de mest sentrale temaene når det gjelder ungdom og alkohol. Spørsmålet i undersøkelsen lyder: Dersom du tenkjer spesielt på dei 6 siste månadene, kor mange gonger har du drukke så mykje øl, vin, eller brennevin at du tydeleg har kjent deg rusa?. Spørsmålet fanger opp de ungdommene som har drukket så mye i løpet av det siste halvåret at de tydelig har kjent seg ruset. Vi understreker dette med tydelig for å fange opp de som har vært full eller som tydelig har hatt en alkoholvirkning, og for å eliminere de som bare så vidt har smakt alkohol. Spørsmålet går på tvers av hvilken type alkohol som har vært konsumert. Figur 7a. Tydeleg rusa siste 6 månader, 2 Prosent Vgs Vgs Meir enn ggr 2-4 ggr 1 gong Ingen Stiftelsen Bergensklinikkene, 2 Figur 7b. Tydeleg rusa siste 6 månader, 29 Prosent Vgs Vgs Meir enn ggr 2-4 ggr 1 gong Ingen Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Klart færre på ungdomstrinnet hadde kjent seg tydelig beruset siste seks månedene i 29 enn i 2; 89% av guttene i 8. mot 77%, 62% av guttene i 1. mot 39%, og 56% av jentene i 1. mot 45%. Unntaket er i 8., hvor 74% ikke hadde kjent seg tydelig beruset siste 6 måneder i 29, mot 95% i 2. Jevnt over hadde også færre vært tydelig beruset mer enn fire ganger siste 6 måneder, med unntak av gutter videregående. 13

15 Røyking og snus Det var ingen dagligrøykere på 8.klassetrinnet i 29, som i 27 (figur 8b.). Svært få oppgir å røyke hver uke. På videregående var det i 29 flest dagligrøykere blant gutter, som i 2, men andelen var gått ned fra 38% i 2 til 13%. Til sammenlikning var landsgjennomsnittene for daglig røyking i 25 for 8. klasse gutter og 1%; for 1. klasse gutter 9% og for 1%. Femten prosent av unge i alderen år røykte daglig i 28 (Helsedirektoratet, avd. tobakk, 29). Figur 8a. Frekvens røyking Prosent Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje Vgs Vgs Stiftelsen Bergensklinikkene,, 21 Figur 8b. Frekvens røyking 29 Prosent Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje Vgs Vgs Stiftelsen Bergensklinikkene,, 21 14

16 Det var ikke snusbruk i 2, bortsett fra når det gjaldt gutter i 1. klasse videregående, hvor det var seks prosent som brukte ukentlig eller oftere. Figur 9 viser situasjonen i 29. Det var 1% blant jentene i 1. klasse som snuser daglig eller ukentlig, mot tre prosent av guttene på 1. trinnet. På videregående var andelen som snuser daglig blant guttene gått opp til knappe 14%. Figur 9. Frekvens snusbruk Prosent Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje Vgs Vgs Stiftelsen Bergensklinikkene,, 21 Andre rusmidler Ungdommene er også blitt spurt om de har prøvd ulike typer andre rusmidler. Spørsmålsformuleringen er om dei nokon gong har brukt, etterfulgt av spørsmål om bruksfrekvens for hvert enkelt rusmiddel. For de fleste av de få som oppgir å ha brukt slike stoffer er det snakk om bruk i enkelte tilfeller og eksperimentering, mens noen få oppgir mer jevnlig bruk. For illegale rusmidler, er det snakk om lave ettsifrete tall, fordelt mellom frekvensmålene 1 gong, 2-3 gonger, og Meir enn 3 gonger. Prosentene under viser til andelene som har brukt i henholdsvis 8. klasse, 1. klasse og videregående skole (tall fra 2 i parentes): sniffing -6 (9) vs. 4 (2) vs. 8 (14) hasj/marihuana (1) vs. 1 (12) vs. 4 (21) amfetamin (2) vs. 1 () vs. 2 (8) ecstasy (2) vs. 1 (1) vs. 2 (9) kokain 1 () vs. 2 (1) vs. 2 (5) heroin (2) vs. 1 () vs. (4) andre rusmidler (som f.eks. LSD, Khat) () vs. 1 (1) vs. 3 (6) anabole steroider ingen i 29 (ikke spurt om i 2) beroligende medisin eller sovemedisin 3 (4) vs. 3 (1) vs. 7 (15) sterke smertestillende (hovedsakelig utskrevet til andre) 9 (2) vs. 14 (1) vs. 2 (19) Stort sett ser vi en nedgang i tallene siden 2. Sniffing er fremdeles relativt høyt sammenlignet med andre kommuner i Hordaland. Så godt som alle som oppga bruk av beroligende eller smertestillende medikament hadde fått disse på resept fra lege eller av foreldre. 15

17 MULIGE PÅVIRKNINGSFAKTORER SETT I SAMMENHENG MED UNGDOMMENS ALKOHOLVANER Fritidsaktiviteter Det er vanlig å finne ganske klare sammenhenger mellom deltakelse på organiserte fritidsaktiviteter og hyppighet av å ha vært tydelig beruset i kommunale ungdomsundersøkelser som denne. I figur 1 viser vi situasjonen i Odda i 29. Syttiseks prosent av ungdommene deltok på en eller annen måte i en organisert fritidsaktivitet, (omtrent likt med den forrige undersøkelsen, hvor tallet var 78%) mens 24% oppga at de ikke var med i noen lag, klubber eller organisasjoner: 21% på 8. klassetrinnet, 25% på 1. klassetrinnet, 3% på 2. videregående. Den organiserte fritidsaktiviteten avtar altså noe med alderen. Idrett er den fritidsaktiviteten som flest er med i, 42 prosent, og 15% deltar på treningsstudio/aerobics. Tolv prosent deltok i fritidsklubb, 8% i skytterlag, 7% på kulturskole, og 5% i musikklag/korps. Fire prosent var med i jeger/fiskelag. Svært få oppga å være med i kristelig, politisk, speider, Røde Kors, motorklubb eller klatreklubb. Nitten prosent oppga å være med i annet enn de aktivitetene som var listet i skjema. Sammenhengen mellom deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter og rusatferd er mindre tydelig enn det vi ofte finner i andre kommuner, og litt forskjellig for gutter og : For gutter er det slik at blant de som var med i lag hadde femtini prosent ikke vært tydelig beruset siste 6 måneder, mens dette var tilfelle for 45% av de som ikke var med i slike aktiviteter. Det var liten forskjell mellom guttene når det gjaldt andelene som oftest hadde vært beruset. For jentene var det liten forskjell mellom andelene som ikke hadde vært tydelig beruset, mens det var en større andel som ikke hadde deltatt i organiserte fritidsaktiviteter som hadde vært beruset fem eller flere ganger. Det at vi finner så små forskjeller i Odda kan skyldes at en ganske liten andel unge ikke deltok i slike aktiviteter. 7 6 Figur 1. Rusing og fritid Meir enn ggr. 2-4 ggr. Ein gong Ingen gonger 1 Gutar ikkje med Gutar med i lag Jenter ikkje med Jenter med i lag Stiftelsen Bergensklinikkene,, 21 Det flest unge mener er "svært viktig" å få starta i Odda er treningsstudio/ idrettshall/ treningsanlegg ute (56%/52%/48%); øvingslokale for rock, dans og drama 44%; ungdomskafé 42%; fritidsklubb 4%; og helsestasjon for unge 37%. 16

18 Holdninger og regler hjemme I figur 11 vises hvordan sitasjonen fordeler seg på kjønn og alderstrinn når det gjelder oppfattede regler om å skulle være hjemme om kvelden til faste eller avtalte tider. De yngste har i størst grad faste regler, og jentene har i større grad alltid avtale enn det guttene har, på alle alderstrinn. Det er et klart skille mellom videregåendetrinnet og de andre. Det er viktig å huske på at menge på 2. trinn videregående er fylt 18 år, og har dermed nådd myndighetsalderen. Det var i 29 en klart mindre andel av ungdommen som opplevde at de kan komme hjem når de selv vil, og en noe større andel som alltid hadde avtale. Figur 11. Har du avtalte tider du må vere heime om kvelden? Når eg vil Nokre gonger Alltid avtale Alltid fast tid 8.kl. 8.kl Vgs Vgs Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Når det gjelder hva de unge opplever av regler hjemme for unges bruk av alkohol, ser vi at det store flertallet blant de yngste oppfatter at de har regler som sier at det ikke skal brukes, eller ikke brukes før fylte 18 år se figur 12. En litt for stor andel blant de yngste sier at de "ikkje veit". Disse spørsmålene ble ikke stilt i undersøkelsen i 2. Figur 12. Kva reglar har dei heime om ditt forhold til alkohol? Ikkje bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Veit ikkje 8.kl. 8.kl Vgs Vgs Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 17

19 I figur 13 viser vi hva de unge selv ønsker at foreldrene skal he av regler for ungdoms alkoholbruk. Et stort flertall på 8. trinnet og et klart flertall på 1. trinnet ønsker tydelige og restriktive regler fra foreldrenes side. Selv på videregående er det bare en mindre andel, og ingen av jentene, som ønsker at de kunne gjøre som de selv vil. Figur 13. Kva reglar ønskjer du foreldre/ føresette skal ha om din alkoholbruk? Ikkje bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Veit ikkje Vgs Vgs Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Figurene 14 a til c viser hvordan de unge oppfatter praksis i hjemmet, når det gjelder å kunne få alkohol ved forskjellige anledninger; Ved spesielle høve, Til søndagsmiddagen, Til å drikke heime, og Til å ha med på fest. Stort sett var det i 29 jevnt mellom 9 og 1 prosent som sier at de aldri får alkohol hjemme til søndagsmiddagen eller til å drikke hjemme, noe lavere når det gjelder ved spesielle høve, og når det gjelder å drikke heime og å få med på fest for den eldste gruppen. Som nevnt før er en del av elevene i 2. vgs. fylt 18 år. Figur 14a. Får du alkohol av foreldra dine? 8.klasse Aldri Aldri AvogTil AvogTil Ofte Ofte Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 18

20 Figur 14b. Får du alkohol av foreldra dine? 1. klasse Aldri Aldri AvogTil AvogTil Ofte Ofte Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Figur 14c. Får du alkohol av foreldra dine? Vid.g. skule Aldri Aldri AvogTil AvogTil Ofte Ofte Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 19

21 I figur 15 viser vi sammenhengen mellom avtaler om hjemmetider og å ikke ha vært beruset av alkohol i løpet av siste seks månedene. Det er helt klart de med de slappeste reglene som har størst andel som har vært beruset. Når det gjelder utslaget for gutter som alltid har fast tid de skal være hjemme kan det tenkes at dette delvis skyldes sanksjon fra foreldrenes side som reaksjon på elevens oppførsel. Denne gruppen er også svært liten (se figur 11). Figur 15. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar om kva tid ein skal vere heime om kvelden Kjem når vil Nokre gonger Alltid avtale Fast tid 2 1 Jenter Gutter Stiftelsen Bergensklinikkene,, 21 Likeledes ser vi i figur 16 at de som oppgir de strengeste reglene hjemme har størst andel som ikke har vært beruset siste seks måneder. Når det gjelder gruppen som "ikkje veit" er mange fra 8. klasse (se figur 12). Figur 15. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar heime om dei unge sin bruk av alkohol ,3 55,7 27,3 71, ,3 Ingen bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Veit ikkje 2 16,7 1 Jenter Gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 2

22 Trøbbel på grunn av alkoholbruk I tabell 1 under viser vi andelen av de unge som angir at de har opplevd å komme i forskjellige typer vansker fordi de hadde drukket for mye alkohol i 29. Dette var ikke spurt om i 2.. På 8. klassetrinnet er tallene heldigvis små, men økende på de andre trinnene. Tabellen viser at det særlig er den eldste aldersgruppen som er utsatt for å havne i slike uønskete situasjoner. Atten prosent av jentene på videregående hadde kommet i krangel, mens dette gjaldt 32% av guttene. Vi ser at guttene i videregående i større grad enn jentene kommer ut for vanskelige situasjoner på grunn av alkohol. dette henger godt sammen med tallene for å ha vært tydelig beruset (figur 7b). Tabell 1: Kome i vanskar nokon gong fordi drukke for mykje alkohol (vist i %) Odda 29 (N=232) 8.klasse 1. klasse Vg. skule Gutar Jenter Gutar Jenter Gutar Jenter Krangel Slagsmål 8 18 Skade på klede/verdigjenstandar Mist pengar/verdisaker Utsett for ran eller tjuveri 3 4 Problem i høve politiet 13 4 Problem i høve foreldre Problem i høve vener Samleie utan prevensjon 2 21 Ufrivillig/angra sex 4 11 Kjøring i påvirket tilstand Vi hadde i 29 også med spørsmål om kjøring av motorkjøretøy i sammenheng med alkoholbruk, og resultatene kan tyde på at det er en viss sprik mellom holdninger og handlinger for en del av ungdommene, se figurene 17 til 19. Figurene 17 og 18 viser holdninger til å kjøre i alkoholpåvirket tilstand, og til å sitte på når sjåføren har drukket alkohol. Figur 19 viser andelene som oppgir at de kjenner ungdommer som har kjørt i rusa tilstand. Det går frem at det er overveiende konsensus om at man ikke bør kjøre i påvirket tilstand, og at man ikke bør sitte på når sjåføren er påvirket. Det er en tendens til at en større andel er klarere på dette enn tilfellet er blant guttene. 21

23 Figur 17. Det er greitt å køyre når ein har drukke alkohol Heilt einig Litt einig Litt ueinig Heilt ueinig Ungd.skulen Ungd.skulen VGS. VGS. Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Figur 18. Det er greitt å sitje på når sjåføren har drukke alkohol Heilt einig Litt einig Litt ueinig Heilt ueinig Ungd.skulen Ungd.skulen VGS. VGS. Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 22

24 Figur 19 viser andelene unge som svarte at de kjenner ungdommer som har kjørt når de er i ruset tilstand. Her er nøkkelordet "ruset" og ikke som i de foregående spørsmålene "har drukke alkohol". Førtiseks prosent av elevene i ungdomsskolen oppga at de kjente ungdommer som hadde kjørt motorkjøretøy i ruset tilstand, på videregående gjaldt dette 87% av guttene og 75% av jentene. På dette spørsmålet vil selvsagt en del referere til de samme personene når de oppgir at de kjenner noen. Likevel er det så stor andel som oppgir å kjenne til kjøring i påvirket tilstand at dette indikerer at her er et område som det bør gås dypere inn i. Figur 19. Kjenner ungdommar som har køyrd når drukke ja nei Ungd.skulen Ungd.skulen VGS. VGS. Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 23

25 SPILLING De følgende figurene viser svarene på en del spørsmål om spilleaktivitet. Figur 2. Tid brukt på dataspel pr. dag Ungd.skulen Ungd.skulen VGS. VGS. 1 ikkje spelt siste mnd av og til mindre enn 1 time 1-2 t 3-4 t meir enn 4 t Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Både på ungdomsskolen og på videregående er det klart mer vanlig for gutter enn for å spille dataspill, og å spille mye og ofte (figur 2). Gutter på ungdomskolen spiller nesten like mye på data som gutter på videregående. Når det gjelder pengespill, se figur 21, var det størst andel blant guttene på videregående som oppga at de spilte. Figur 21. Kor ofte pengespel Ungd.skulen Ungd.skulen VGS. VGS. 2 1 spelar ikkje sjeldan 1 g i mnd 2-3 g i mnd 1 el fl ggr i veka dagleg Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 24

26 I figur 22 ser vi at ganske få av jentene oppga at de hadde fått problem som å miste timer eller dager, eller fått dårligere resultat (karakterer) på grunn av spilleaktivitet. Imidlertid svarte 26% av guttene i 2. videregående bekreftende på dette spørsmålet. Figur 22. Problem skule grunna spel ja nei veit ikkje/ hugsar ikkje Ungd.skulen Ungd.skulen VGS. VGS. Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 Når vi spurte om de noen gang hadde vært "for trøtt til å gå på skulen (skulka) på grunn av dataspel eller pengespel", var det nesten 12% av guttene på ungdomsskolen og 21% av guttene på videregående som svarte bekreftende. Figur 23. Skulka skule grunna spel ja nei veit ikkje/ hugsar ikkje Ungd.skulen Ungd.skulen VGS. VGS. Stiftelsen Bergensklinikkene, 21 25

27 I tabell 2 under ser vi hvor stor andel av ungdommene som er enige i en del påstander. Det er tydelig at de fleste unge er opptatt av at foreldre bør være forbilder, og at de bør følge med i hva de unge foretar seg. I motsetning til myten ser vi også at flere unge mener at de lytter mer til foreldrene enn til jevnaldrende, enn de som mener motsatt. Tabell 2. Prosent som er einige i følgjande påstandar Foreldre bør på ingen måte drikke alkohol i borna sitt nærvær 39 Foreldre kan drikke litt, men ikkje drikka seg tydeleg rusa i borna sitt nærvær 94 Foreldre er viktige førebilete for borna sine, også når det gjeld alkoholbruk 89 Det er flaut for borna når foreldra deira er fulle 88 Foreldre er ofte naive og uvitande om borna sine rusmiddelvanar 76 Mange ungdomar overnattar heller hos andre fordi dei er redd for å vise seg rusa 87 Foreldre og andre bør følgje meir med i forhold til "heime-aleine-festar" og 61 liknande Eg lyttar meir til foreldra mine enn til jamnaldringar når det gjeld rusmiddelbruk 62 Eg lyttar meir til jamnaldringar enn til foreldra mine når det gjeld rusmiddelbruk 38 Foreldre bør kunne hente oss når vi har vore på fest 74 26

28 AVSLUTNING Undersøkelsen gir et bilde av unge i Odda kommune, hvor mange har valgt å ikke bruke rusmidler: Det er relativt få som røyker daglig, men likevel 13 prosent av guttene i 2. videregående. Det er en klar forbedring fra tallene vi så i 2-undersøkelsen. Tallene for alkoholbruk viser også klar nedgang fra 2, altså en positiv utvikling, særlig tatt i betraktning at elevene var ett til to år eldre i 29 enn i 2. Sammenliknet med andre vestlandskommuner er Odda nå ganske lik. Dette er også tilfelle sammenliknet med ungdomsskolen i Bergen i 28, på tross av at Bergenstallene viste en positiv utvikling fra 1999, via 22, 24 og 26, til 28. Når dette er sagt, må vi likevel påpeke at det er noen som viser høy rusatferd. I videregående er det 29% av jentene og 59% av guttene som har vært tydelig beruset fem ganger eller mer siste seks måneder. Den store andelen som sier at de kjenner ungdommer som har kjørt motorkjøretøy i påvirket tilstand, tilsier at det her er et sannsynlig problemområde som det bør gjøres spesielle tiltak i forhold til. Der er under to prosent som oppgir å ha prøvd cannabis (omtrent 1% i 2). Svært få oppgir å ha prøvd andre stoffer enn alkohol og cannabis. Vi fant ingen klar sammenheng mellom rusing og skoletrivsel. Det var en svak sammenheng slik at det blant de som ikke var med i fritidsaktiviteter (forening, lag, fritidsklubb) var en større andel som hadde vært tydelig beruset siste seks måneder. Vi fant klare sammenhenger mellom rusing og regler i hjemmet for bruk av alkohol, og regler for når de unge skal være hjemme om kvelden. Fra før av vet vi at det er sammenheng mellom rusing og andre faktorer. Hyppig rusing henger klart sammen med positive alkoholforventninger, med svake subjektive normer i forhold til rusing, å være med i vennegrupper med mye rusing, og med en overdreven oppfatning av hvor vanlig det er å ruse seg. Alkoholen er fremdeles vårt klart mest utbredte rusmiddel blant ungdom, også i Odda, og representerer den aller største utfordringen for oss. Et mest mulig nøyaktig rusmiddelbilde og en nøktern vurdering er meget viktig når forebyggende tiltak skal planlegges. Alkohol- og narkotikabruk blant ungdom skal på ingen måte bagatelliseres. Men det er lite konstruktivt å basere forebyggende tiltak utelukkende på avisoverskrifter og dramatiske krisebeskrivelser. Sammenhengene mellom rusing og andre forhold peker i noen retninger når det gjelder å sette sammen batterier av forbyggende innsatser: Bevisstgjøre foreldre når det gjelder signaleffekten av deres holdninger og atferd, og de rammer de setter for de unges atferd. Realitetsorientere de unge når det gjelder faktisk hyppighet av rusmiddelbruk blant annen ungdom på stedet, og når det gjelder virkninger av rusmidler. Gi fritidstilbud som er interessante for ungdommen generelt, og de som faller utenfor normaltilbudene spesielt. Sette inn tiltak mot fyllekjøring, som hyppigere kontroller, og transporttiltak i helger. 27

29

30 ISBN