Bergen, 10. mars Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Transkript

1

2 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i oktober 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Årdal kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til videregående skole. Undersøkelsen er gjennomført blant to årskull: 8. klasse og 1. klasse. Fokus har primært vært rusmiddelforbruket, men også noen av de omkringliggende årsaksfaktorene. Vi har blant annet sett på noen av de forholdene ved situasjonen i hjemmet som kan ha sammenheng med rusmiddelbruk, som foreldrenes holdninger, og regler for atferd. Stiftelsen Bergensklinikkene har våren 27 også gjennomført samme type undersøkelser blant skoleungdommer i fire kommuner i Hordaland; Fitjar, Fusa, Stord og Voss. Det tok én klassetime å besvare skjemaet. Spørreskjemaene er svært bra fylt ut, og det har vært stor oppslutning (1% av de tilstedeværende). Det gir oss et godt grunnlag å vurdere ut fra. Vi vil takke alle som har bidratt til undersøkelsene, skolene med lærere og rektorer, våre lokale kontaktpersoner i kommunen, og selvsagt ungdommene selv. Bergen, 1. mars 28 Prosjektgruppen Stiftelsen Bergensklinikkene

3 INNLEDNING Forebyggende tiltak i en kommune må alltid ta utgangspunkt i den lokale rusmiddelsituasjonen. I våre tidligere ungdomsundersøkelser har vi sett at rusmiddelsituasjonen varierer mye, selv innen en region. Nabokommuner kan slite med nokså forskjellige rusmiddelproblemer, bestemt av lokale forhold, som rusmiddeltilgjengelighet, lokal ruskultur og historie. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ikke tilstrekkelig for å danne seg et lokalt bilde. Undersøkelsen retter seg primært mot ungdom i støpeskjeen, i den alderen da rusvanene etableres og forsterkes. Undersøkelsen omfatter to aldersutvalg: 8.klassinger (13-14 år) og 1. klassinger (15-16 år). Rusmiddelbruken står sentralt: Hvor mye og hvor ofte ungdommen ruser seg, og på hvilke rusmidler. En annen viktig side ved undersøkelsen er å skape en økt forståelse av rammen rundt rusmiddelbruken og årsakene til rusing. En grundig beskrivelse av hvordan situasjonen ser ut, hvilke holdninger og normer som finnes rundt ungdommen angående rusmiddelbruk, og fritidssituasjonen, blir således viktig. Særlig foreldrenes signaler viser seg å være viktig. Både hvordan de unge oppfatter foreldrenes regler om når de unge skal være hjemme om kvelden, hvordan de oppfatter hva foreldrene mener om når ungdom kan bruke alkohol og regler for når de kan bruke alkohol, samt signaler som henger sammen med når og i hvilken grad foreldre gir de unge alkohol. Kunnskap om disse rammebetingelsene og rusmiddelvanene, og sammenhenger mellom dem, kan være med å gi forebyggende tiltak en klarere retning. Undersøkelsen skal blant annet prøve å besvare følgende spørsmål: Hva kjennetegner ungdommens rusmiddelvaner, både i forhold til alkohol og narkotika? Når debuterer de med alkohol? Hvor tolerante eller restriktive er foreldrenes holdninger og regler i forhold til alkoholbruk? Hva betyr slike regler for intensjonen om fremtidig rusmiddelbruk? Hvilke sammenhenger er det mellom alkoholbruk og å havne i vanskelige/uønskete situasjoner? 3

4 METODE OG GJENNOMFØRING Deltakelse To skoler fra Årdal var med i undersøkelsen, Farnes skule og Tangen skule. Til sammen deltok 138 elever, som er 91,4% av skolenes elever (13 elever var fraværende undersøkelsesdagen). Alle elevene som var til stede besvarte undersøkelsen (det vil si at svarprosenten er 1). Kjønnsfordelingen var 46,7% gutter og 53,3% jenter. Kjønnsfordelingen på de forskjellige klassetrinnene var: 8. klasse: 58% jenter 42% gutter 1. klasse 47% jenter 53% gutter 4

5 Framgangsmåte Elevene fikk en uke på forhånd med seg et informasjonsskriv hjem til foreldrene, der formålet, fokuset og frivilligheten av deltagelse var understreket. Vi kjenner ikke til at elever har trukket seg fra deltagelsen. Ungdommene besvarte et anonymt spørreskjema, uten personidentifisering, i løpet av en skoletime. Spørsmålene handlet om rusmiddelvaner, grad av tilgjengelighet til rusmidler, regler og holdninger i hjemmet, sosiale normer, forventninger og opplevelse av andres rusmiddelvaner. De fleste spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på ungdommers rusvaner og holdninger til rus. Det er spørsmål som er standardiserte, og mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. De gir derved et godt grunnlag for sammenligning med lignende undersøkelser. Etter besvarelsene ble spørreskjemaet lagt i en konvolutt av eleven, limt igjen, og levert til lærer. Skolene samlet så inn klassesettene, som ble sendt til Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene. Skjemaene er blitt scannet av SMI Markedsundersøkelser i Bergen, mens de statistiske analysene og resultatpresentasjonene har vi selv tatt hånd om, ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS

6 RESULTATER Hva kjennetegner ungdommens rusmiddelvaner, både i forhold til alkohol og narkotika? Hvor ofte brukes alkohol? I Årdal, som i andre kommuner, finner vi en synkende andel av avholdsungdom med økende alder, både blant gutter og jenter (figur 1). Det er noe flere avholdende jenter enn gutter på 8. klassetrinnet (67% jenter og 53% gutter), og det er ingen på 8.trinnet som bruker alkohol hver uke. På 1. klassetrinnet er det større andel jenter enn gutter som bruker alkohol månedlig eller oftere (29% mot 2%). Figur 1. Kor ofte drikk du alkohol? Aldri Nokre få gonger Av og til 1-3 ggr i månaden Kvar veke jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 28 Når det gjelder kilder hvor de unge får tak i alkohol, sier de fleste at de får av venner eller kjente (58%), eller at de får andre (enn venner) til å kjøpe for seg (56%). Nesten like mange, 53%, sier at de får venner til å kjøpe for seg. Tjuetre prosent sier at de tar hjemme uten lov, og 9% at de får hjemme. Tolv prosent sier at de kjøper selv, og 8% at de lager selv. 6

7 De vanligste alkoholtypene. Øl Blant jentene på 8. klassetrinnet var det 79% som aldri hadde drukket øl (mot guttenes 75%) (se figur 2). Det var ikke noen på dette trinnet som brukte øl hver uke. På 1.klassetrinnet ser vi en klart mindre andel av ungdommene som aldri drikker øl, 36% blant jentene og 23% blant guttene, mens 29% av jentene og 27% av guttene var jevnlige brukere. (hver måned eller oftere). Et lite antall jenter oppga å drikke øl oftere enn en gang i måneden. Figur 2. Kor ofte drikk du pils eller anna sterkt øl? jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene, 28 De vanligste alkoholtypene. Rusbrus og cider Figur 3 viser at det er en større andel jenter enn gutter, på 8. klassetrinn, som aldri bruker rusbrus eller cider, mens ingen bruker dette ukentlig. På 1. trinnet er det 11% av jentene som sier de aldri drikker rusbrus eller cider, mot 23% av guttene. Noen jenter i 1. klasse bruker rusbrus/cider ukentlig. 8 7 Figur 3. Kor ofte drikk du rusbrus/cider? Kvar veke 2-3 ggrpr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 28 7

8 De vanligste alkoholtypene. Vin Det er nesten ingen som oppgir å ha drukket vin ofte. En del har smakt på vin, men dette er definitivt ikke den foretrukne alkoholtypen i Årdal (figur 4). Figur 4. Kor ofte drikk du vin? jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene, 28 De vanligste alkoholtypene. Brennevin På åttendeklassetrinnet er det ganske få som har drukket brennevin, både blant jentene og guttene (se figur 5). På 1. klassetrinnet er bildet at klart flere jenter (21%) enn gutter (3%) har drukket brennevin månedlig eller oftere. Figur 5. Kor ofte drikk du brennevin eller heimebrent? jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene, 28 8

9 Debutalder alkoholbruk Vi har også stilt spørsmål om hvor gammel ungdommene var da de drakk så mye som minst en standard alkoholenhet (det vil si en flaske pils eller annet sterkt øl, en flaske rusbrus/cider, ett glass vin, eller en drink brennevin). Denne spørsmålsformuleringen er vanlig for å kartlegge debutalder for alkoholbruk, slik at man unngår alle de som bare så vidt har smakt alkohol, en slurk og lignende, opp gjennom årene. Debuttall for ulike klassetrinn er ikke sammenlignbare. Gjennomsnittstall for de yngste vil alltid bli lavere, fordi de (relativt færre) som har debutert i denne gruppen nødvendigvis gjennomsnittlig er yngre. Mange i de eldre aldersgruppene har debutert senere, og på den måten går gjennomsnittet opp. Debuttall for de eldste viser det riktigste bildet når vi skal si noe om ungdomsgruppen som helhet. Vi har derfor valgt å vise debutalderen for gruppen 1. klassinger fordi denne gruppen gir oss den største aldersmessige spredningen. Vi har dessuten valgt å vise den gradvise økningen av alkoholdebutanter med økende alder for å vise den reelle spredningen i debut. Tallene er kun basert på den gruppen som har debutert. Bildet viser helt overlappende kurver for jenter og gutter. Gjennomsnittlig debutalder er 13,7 år, både for de syttini prosent jenter og åttifire prosent gutter i 1. klasse som hadde debutert. Figur 6. Debutalder alkohol for 1. klassingar 27 (for dei 79% jenter og 84% gutar som har debutert) 1 9 Prosent Alder jenter gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 28 9

10 Tydelig beruset Neste tema handler om beruselse, kanskje et av de mest sentrale temaene når det gjelder ungdom og alkohol. Spørsmålet i undersøkelsen lyder: Dersom du tenkjer spesielt på dei 6 siste månadene, kor mange gonger har du drukke så mykje øl, vin, eller brennevin at du tydeleg har kjent deg rusa?. Spørsmålet fanger opp de ungdommene som har drukket så mye i løpet av det siste halvåret at de tydelig har kjent seg ruset. Vi understreker dette med tydelig for å fange opp de som har vært full eller som tydelig har hatt en alkoholvirkning, og for å eliminere de som bare så vidt har smakt alkohol. Spørsmålet går på tvers av hvilken type alkohol som har vært konsumert. Figur 7. Kor ofte tydeleg rusa siste 6 mnd? jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar Ingen 1 gong 2-4 ggr 5-1 ggr Meir enn 1 Stiftelsen Bergensklinikkene, 28 På åttende klassetrinn er det relativt få blant begge kjønn som sier at de har vært tydelig beruset siste halvår, og nesten alle bare en gang (se figur 7). På 1.trinnet er det 29% av jentene og 17% av guttene som oppgir å ha vært tydelig beruset fem eller flere ganger siste 6 måneder. En liten gruppe jenter oppgir å ha vært tydelig beruset mer enn 1 ganger siste halvår. 1

11 Konsum siste gang Ungdommene ble også spurt om hvor mye de drakk siste gangen. Figurene under viser mønsteret for de mest vanlige alkoholtypene, øl og rusbrus/cider. Forbruket av øl er forholdsvis lavt på åttendetrinnet, for begge kjønn (figur 8a 8b). For de aller fleste i denne aldersgruppen er det snakk om opp til en flaske pils, en mengde som for uerfarne alkoholbrukere kan gi en rusvirkning. Noen grupper på 1.trinnet, vel 4 prosent jenter og 2 prosent gutter, angir et større forbruk siste gang (to liter øl eller mer). Figur 8a. Kor mykje drukke siste gong, øl Jenter Årdal klasse 1. klasse 2 Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flasker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene,, 28 Figur 8b. Kor mykje drukke siste gong, øl Gutar Årdal klasse 1. klasse 2 Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flasker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene,, 28 11

12 Når det gjelder rusbrus/cider, angis relativt små mengder, det vil si opp til en flaske eller to for de fleste, spesielt blant de yngste (figur 8c 8d). Det er noen på 1.trinnet som drikker større mengder, 43% av jentene og 5% av guttene hadde drukket tre eller flere flasker siste gang. Figur 8c. Kor mykje drukke siste gong, rusbrus/cider Jenter Årdal klasse 1. klasse 2 Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene,, 28 Figur 8d. Kor mykje drukke siste gong, rusbrus/cider Gutar Årdal klasse 1. klasse 2 Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene,, 28 12

13 Røyking og snus Det er svært positive tall for røyking i Årdal. Det var ingen dagligrøykere blant guttene og nesten ingen blant jentene på 8.klassetrinnet (se figur 9). 98% av jentene og 1% av guttene i åttende klasse røykte ikke i det hele tatt. På 1. klassetrinnet var det flere jenter enn gutter som har røykt, og det var blant jentene 11% dagligrøykere, mot 7% blant guttene. Til sammenlikning var landsgjennomsnittene for daglig røyking i år 2 for 8. klasse gutter 4% og jenter 3%; 1. klasse gutter 16% og jenter 18% (Statens Tobakkskaderåd, 21); og i 23 for aldersgruppen år: gutter 23% og jenter 22% (Sosial- og helsedirektoratet, avd. tobakk, 24). I 26 var det 2,3 % av unge år som røykte daglig (Statistisk sentralbyrå, 27). Figur 9. Frekvens røyking Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 28 13

14 Det er også relativt lite snusbruk blant elevene, se figur 1. Figur 1. Frekvens snusbruk Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 28 Andre rusmidler Ungdommene er også blitt spurt om de har prøvd ulike typer andre rusmidler. Spørsmålsformuleringen er om dei nokon gong har brukt, etterfulgt av spørsmål om bruksfrekvens for hvert enkelt rusmiddel. For de få som oppgir å ha brukt slike stoffer er det snakk om bruk i enkelte tilfeller og eksperimentering, ingen oppgir mer jevnlig bruk. For illegale rusmidler er det snakk om lave ensifrete tall, fordelt mellom frekvensmålene 1 gong og 2-3 gonger. 14

15 MULIGE PÅVIRKNINGSFAKTORER SETT I SAMMENHENG MED UNGDOMMENS ALKOHOLVANER Fritidsaktiviteter Blant ungdomsskoleelevene i Årdal deltok over 9 prosent på en eller annen måte i en organisert fritidsaktivitet, mens bare 7% oppga at de ikke var med i noen lag, klubber eller organisasjoner. Idrett er den fritidsaktiviteten som flest er med i, 62 prosent, mens 39% er med i fritidsklubb. Tjueto prosent deltok i musikkskulen, og åtte prosent i musikklag/korps. Tjuefem prosent oppga å være med i annet enn de aktivitetene som var listet i skjema. Ni prosent var med i skytterlag, og tre prosent i motorklubb. På grunn av det lave antallet som ikke var med i noe lag eller klubb, var det ikke mulig å se sammenhenger mellom fritidsaktiviteter og rusatferd. Holdninger og regler hjemme I figur 11 ser vi hvordan sitasjonen fordeler seg på kjønn og alderstrinn når det gjelder å skulle være hjemme om kvelden til faste eller avtalte tider. De yngste har i noe større grad faste regler. På tiendetrinnet har jenter litt oftere klare regler enn gutter. Figur 11. Har du avtalte tider du må vera heime om kvelden? Når eg vil Nokre gonger Alltid avtale Alltid fast tid 8.kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 28 15

16 Når det gjelder regler hjemme for unges bruk av alkohol ser vi at flertallet oppfatter at de har regler som sier at det ikke skal brukes i det hele tatt, eller ikke brukes før fylte 18 år se figur 12. Figur 12. Kva reglar har dei heime om ditt forhold til alkohol? kl.jenter kl.gutar 1.kl.jenter kl.gutar Ikkje bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Veit ikkje Stiftelsen Bergensklinikkene,, 28 Figurene 13 a og b viser hvordan de unge oppfatter praksis i hjemmet, når det gjelder å kunne få alkohol ved forskjellige anledninger; Ved spesielle høve, Til søndagsmiddagen, Til å drikke heime, og Til å ha med på fest. Stort sett var det jevnt mellom 9 og 1 prosent som sier at de aldri får alkohol hjemme til søndagsmiddagen eller til å drikke hjemme, noe lavere når det gjelder ved spesielle høve. Figur 13a. Får du alkohol av foreldra dine? 8.klasse Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutar 1 Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene,, 28 16

17 Figur 13b. Får du alkohol av foreldra dine? 1.klasse Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter 2 1 Ofte gutar Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene,, 28 I figur 14 viser vi sammenhengen mellom faste hjemmetider og å ikke ha vært beruset av alkohol i løpet av de siste seks månedene. Det er klart de med de slappeste reglene som har størst andel som har vært beruset. Figur 14. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar om kva tid ein skal vere heime om kvelden ,3 58,3 72,3 66,7 5 76,5 62,5 Kjem når vil Nokre gonger Alltid avtale Alltid fast tid 2 1 Jenter Gutter Stiftelsen Bergensklinikkene,, 28 17

18 Likeledes ser vi i figur 15 at de som oppgir de strengeste reglene hjemme har størst andel som ikke har vært beruset siste seks måneder. Figur 15. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar heime om dei unge sin bruk av alkohol Ingen bruk Ikkje før Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Jenter Gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 28 Trøbbel på grunn av alkoholbruk I tabell 1 under viser vi andelen av de unge som angir at de har opplevd å komme i forskjellige typer vansker fordi de hadde drukket for mye alkohol. Tallene for klassetrinnene er her slått sammen. Det er relativt små tall på 8. klassetrinnet, men økende på 1. trinnet. Det er særlig jentene i den eldste aldersgruppen som er utsatt for å havne i slike uønskete situasjoner. Hele 29 prosent av jentene 1. klasse hadde kommet i krangel, over 1 prosent av guttene i 1. hadde vært i slagsmål, og over ti prosent av jentene hadde fått skade på klær eller verdigjenstander, og like stor andel hadde mistet penger eller andre verdisaker. Over 14% av jentene i 1. hadde hatt samleie uten prevensjon i forbindelse med å ha drukket for mye. Tabell 1: Kome i vanskar nokon gong fordi drukke for mykje alkohol (vist i %) Årdal 27 (N=138) Alle Gutar Jenter Aldri Krangel 9 12 Slagsmål 6 3 Skade på klede/verdigjenstandar 2 4 Mist pengar/verdisaker 3 4 Problem i høve foreldre 3 7 Problem i høve vener 3 3 Samleie utan prevensjon 2 6 Ufrivillig/angra sex 3 Anna 6 18

19 AVSLUTNING Denne undersøkelsen gir et bilde av to alderstrinn unge, hvor mange har valgt å ikke bruke rusmidler: Det er relativt få som røyker daglig, nesten ingen i 8.klasse, 7-11% i 1.klasse. Det er også liten snusbruk. Tallene for alkoholbruk viser at en relativt stor del unge i Årdal sjeldent eller aldri drikker. I 8.klasse har over 8% aldri vært tydelig beruset, mens ingen har vært tydelig beruset mer enn 4 ganger. For 1. klasse er drikkeandelen i Årdal midt på treet sammenliknet med Bergen, Fitjar, Fusa, Stord og Voss. Knappe 5% av 1.klasse har aldri vært tydelig beruset. Tjueni prosent av jentene og 17% av guttene har vært beruset 5 eller flere ganger. Når det gjelder andre rusmidler er brukstallene små. Imidlertid må vi tolke tallene ut fra at undersøkelsen i Årdal ble foretatt tidlig i skoleåret (oktober), mens i de andre kommunene ble undersøkelsene gjort i slutten av skoleåret (mai/juni). Vi fant ingen klar sammenheng mellom rusing og skoletrivsel. Vi fant klare sammenhenger mellom rusing og regler i hjemmet for bruk av alkohol, regler for når de unge skal være hjemme om kvelden, og hva de unge oppfatter at foreldrene mener om unges alkoholbruk. Fra før av vet vi at det er sammenheng mellom rusing og andre faktorer. Hyppig rusing henger klart sammen med positive alkoholforventninger, med svake subjektive normer i forhold til rusing, og med en overdreven oppfatning av hvor vanlig det er å ruse seg. Alkoholen er fremdeles vårt klart mest utbredte rusmiddel blant ungdom, og representerer den aller største utfordringen for oss. Et mest mulig nøyaktig rusmiddelbilde og en nøktern vurdering er meget viktig når forebyggende tiltak skal planlegges. Alkohol- og narkotikabruk blant ungdom skal på ingen måte bagatelliseres. Men det er lite konstruktivt å basere forebyggende tiltak utelukkende på avisoverskrifter og dramatiske krisebeskrivelser. Sammenhengene mellom rusing og andre forhold peker i noen retninger når det gjelder å sette sammen batterier av forbyggende innsatser: Bevisstgjøre foreldre når det gjelder signaleffekten av deres holdninger og atferd, og de rammer de setter for de unges atferd Realitetsorientere de unge når det gjelder faktisk hyppighet av rusmiddelbruk blant annen ungdom på stedet, og når det gjelder virkninger og konsekvenser av bruk av rusmidler Gi fritidstilbud som er interessante for ungdommen generelt, og de som faller utenfor normaltilbudene spesielt 19

20 2