Bergen, 22. oktober Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bergen, 22. oktober Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene"

Transkript

1

2 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i mai 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Fitjar kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til videregående skole. Undersøkelsen er gjennomført blant tre årskull: 8. klasse, 1. klasse og 2 år videregående skole, og er en oppfølging av tilsvarende undersøkelse gjennomført i august 25. Fokus har primært vært rusmiddelforbruket, men også noen av omkringliggende årsaksfaktorene. Vi har gjennomgående tatt tall fra 25-undersøkelsen med i rapporten, for å gjøre sammenlikninger mellom de to tidspunktene lettere. Når en tolker endringer fra 25- undersøkelsen til 27, må en være oppmerksom på at i 25 ble undersøkelsen gjennomført i begynnelsen av skoleåret (august måned). Det bety at elevene som deltok i 27 er nesten et år eldre i gjennomsnitt. Undersøkelsen ble i 27 gjennomført i begynnelsen av mai, altså før de store debutanledningene i mai og slutten av skoleåret, og dette skulle tilsi en redusert effekt av aldersforskjellen. Det tok én klassetime å besvare skjemaet. Spørreskjemaene er svært bra fylt ut, og det har vært svært stor oppslutning (1% av de tilstedeværende). Det gir oss et godt grunnlag å vurdere ut fra. Vi vil takke alle som har bidratt til undersøkelsene, skolene med lærere og rektorer, vår lokale kontaktperson i kommunen, og selvsagt ungdommene selv. Bergen, 22. oktober 27 Prosjektgruppen Stiftelsen Bergensklinikkene

3 INNLEDNING Forebyggende tiltak i en kommune må alltid ta utgangspunkt i den lokale rusmiddelsituasjonen. I våre tidligere ungdomsundersøkelser har vi sett at rusmiddelsituasjonen varierer mye, selv innen en region. Nabokommuner kan slite med nokså forskjellige rusmiddelproblemer, bestemt av lokale forhold, som rusmiddeltilgjengelighet, lokal ruskultur og historie. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ikke tilstrekkelig for å danne seg et lokalt bilde. Undersøkelsen retter seg primært mot ungdom i støpeskjeen, i den alderen da rusvanene etableres og forsterkes. Undersøkelsen omfatter tre aldersutvalg: 8.klassinger (13-14 år), 1. klassinger (15-16 år) og andre år på videregående skole (VK 1, ca år). Rusmiddelbruken står sentralt: Hvor mye og hvor ofte ungdommen ruser seg, og på hvilke rusmidler. En annen viktig side ved undersøkelsen er å skape en økt forståelse av rammen rundt rusmiddelbruken og årsakene til rusing. En grundig beskrivelse av hvordan situasjonen ser ut, hvilke holdninger og normer som finnes rundt ungdommen angående rusmiddelbruk, arenaene for rusing, og fritidssituasjonen, blir således viktig. Særlig foreldrenes signaler viser seg å være viktig. Både hvordan de unge oppfatter foreldrenes regler om når de unge skal være hjemme om kvelden, hvordan de oppfatter hva foreldrene mener om når ungdom kan bruke alkohol og regler for når de kan bruke alkohol, samt signaler som henger sammen med når og i hvilken grad foreldre gir de unge alkohol. Kunnskap om disse rammebetingelsene og rusmiddelvanene, og sammenhenger mellom dem, kan være med å gi de forebyggende tiltak en klarere retning. Undersøkelsen skal blant annet prøve å besvare følgende spørsmål, og se etter endringer fra 25 til 27: Hva kjennetegner ungdommens rusmiddelvaner, både i forhold til alkohol og narkotika? Når debuterer de med alkohol? Hvilket bilde har ungdommene av foreldrenes holdninger til ungdommenes alkoholbruk, og hvilken betydning har et slikt bilde for rusatferd? Hvor tolerante eller restriktive er foreldrenes regler i forhold til alkoholbruk? Hva betyr slike regler for intensjonen om fremtidig rusmiddelbruk? Hvilke sammenhenger er det mellom alkoholbruk og å havne i vanskelige/uønskete situasjoner? 3

4 METODE OG GJENNOMFØRING Deltakelse De to skolene fra Fitjar var Rimbareid barne- og ungdomsskole og Fitjar vidaregåande skule. Til sammen deltok 136 elever, som er 82,9% av skolenes elever (28 elever var fraværende undersøkelsesdagen). For elevene som var tilstede var svarprosenten 1. Kjønnsfordelingen var 59,7% jenter og 4,3% gutter. Kjønnsfordelingen på de forskjellige klassetrinnene var: 8. klasse: 47% jenter 53% gutter 1. klasse 6% jenter 4% gutter 2. vid.g. 66,7% jenter 33,3% gutter 4

5 Framgangsmåte Elevene fikk en uke på forhånd med seg et informasjonsskriv hjem til foreldrene, der formålet, fokuset og frivilligheten av deltagelse var understreket. Vi kjenner ikke til at elever har trukket seg fra deltagelsen. Ungdommene besvarte et anonymt spørreskjema, uten personidentifisering, i løpet av en skoletime. Spørsmålene handlet om rusmiddelvaner, grad av tilgjengelighet til rusmidler, regler og holdninger i hjemmet, sosiale normer, forventninger og opplevelse av andres rusmiddelvaner. De fleste spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på ungdommers rusvaner og holdninger til rus. Det er spørsmål som er standardiserte, og mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. De gir derved et godt grunnlag for sammenligning med lignende undersøkelser. Etter besvarelsene ble spørreskjemaet lagt i en konvolutt av eleven, limt igjen, og levert til lærer. Skolene samlet så inn klassesettene, som ble sendt til Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene. Skjemaene er blitt scannet av Salgs og Markedsføringsinstituttet i Bergen, mens de statistiske analysene og resultatpresentasjonene har vi selv tatt hånd om, ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS

6 RESULTATER Hva kjennetegner ungdommens rusmiddelvaner, både i forhold til alkohol og narkotika? Hvor ofte brukes alkohol? På Fitjar finner vi en synkende andel av avholdsungdom med økende alder, både blant gutter og jenter (figur 1a og 1b). Det er flere avholdne gutter enn jenter på 8. klassetrinnet (75% gutter og 4% jenter, tilsvarende tall i 25 var 8% vs. 5%), og det er ingen på 8.trinnet som bruker hver uke. På 1. klassetrinnet er det nå større andel jenter enn gutter som bruker alkohol jevnlig (4% mot 12%), mens det i 25 var større andel gutter enn jenter med et slikt jevnlig forbruk av alkohol (24% vs. 13%). Blant jentene er det nå over 6% (44% i 25) med en jevnlig alkoholbruk på videregående skole. Tilsvarende tall for guttene er 56% i 27 mot 25% i 25 Figur 1a. Kor ofte drikk du alkohol? 25 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 8. jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar vgs jenter vgs gutar aldri nokre få gonger av og til 1-3 ggr i månaden kvar veke Stiftelsen Bergensklinikkene, 25 Figur 1b. Kor ofte drikk du alkohol? Aldri Nokre få gonger Av og til 1-3 ggr i månaden Kvar veke jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar vgs jenter vgs gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 6

7 De vanligste alkoholtypene. Øl Blant jentene på 8. klassetrinnet var det i 27 53% som aldri hadde drukket øl (mot guttenes 87%) (figur 2b). Det var på 8. trinnet et svært likt bilde i 25 og 27, bortsett fra at det ikke var noen på dette trinnet som brukte øl hver uke i 27. På 1.klassetrinnet var det en klar nedgang av andelen ungdommer som aldri drikker øl fra 25 til 27, fra 65% til 45% blant jentene og fra 43% til 29% blant guttene. Også på videregående skole ser vi en nedgang i andelen unge som aldri drikker øl. Ellers er endringene mindre. Figur 2a. Kor ofte drikk du pils eller anna sterkt øl? 25 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 8. jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar vgs jenter vgs gutar Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd 1 g pr. mnd Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene, 25 Figur 2b. Kor ofte drikk du pils eller anna sterkt øl? jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar VK I jenter VK I gutar Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 7

8 De vanligste alkoholtypene. Rusbrus De tydeligste endringene fra 25 til 27 når det gjelder rusbrus er at det er en liten nedgang i andelen jenter i 8 klasse som bruker månedlig eller oftere, og at det er en klar økning i andelen gutter i 2.trinn videregående som bruker rusbruk månedlig eller oftere, fra 13% til 44,5%. Figur 3a. Kor ofte drikk du rusbrus/cider? 25 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 8. jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar vgs jenter vgs gutar Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd 1 g. pr. mnd Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene, 25 Figur 3b. Kor ofte drikk du rusbrus/cider? jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar VK I jenter VK I gutar Kvar veke 2-3 ggrpr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 8

9 De vanligste alkoholtypene. Vin På Fitjar er det relativt få, både gutter og jenter, som oppgir å ha drukket vin ofte. En del har smakt på vin, men dette er definitivt ikke den foretrukne alkoholtypen på Fitjar. Det er en stor økning i andelen jenter på 8. trinn som oppgir at de aldri drikker vin, fra 53% i 25 til 87% i 27 (figur 4a og 4b). Ellers ser vi en liten økning i bruk av vin på videregåendetrinnet. Figur 4a. Kor ofte drikk du vin? 25 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 8. jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar vgs jenter vgs gutar Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd 1 g. pr. mnd Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene, 25 Figur 4b. Kor ofte drikk du vin? jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar VK I jenter VK I gutar Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 9

10 De vanligste alkoholtypene. Brennevin På ungdomskoletrinnet er det ganske få som har drukket brennevin både i 25 og i 27 (figur 5a og 5b). Både på 1. klassetrinnet og på 2. trinn videregående har det vært en nedgang i andelen som aldri bruker brennevin, blant begge kjønn. Figur 5a. Kor ofte drikk du brennevin eller heimebrent? 25 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 8. jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar vgs jenter vgs gutar Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd 1 g. pr. mnd Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene, 25 Figur 5b. Kor ofte drikk du brennevin eller heimebrent? jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar VK I jenter VK I gutar Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 1

11 Debutalder alkoholbruk Vi har også stilt spørsmål om hvor gammel ungdommene var da de drakk som så mye som minst en standard alkoholenhet (det vil si en flaske pils eller annet sterkt øl, en flaske rusbrus/cider, ett glass vin, eller en drink brennevin). Denne spørsmålsformuleringen er vanlig for å kartlegge debutalder for alkoholbruk, slik at man unngår alle de som bare så vidt har smakt alkohol, en slurk og lignende, opp gjennom årene. Debuttallene for klassetrinnene er ikke direkte sammenlignbare. Gjennomsnittstall for de yngste vil alltid bli lavere, fordi de (relativt færre) som har debutert i denne gruppen nødvendigvis er yngre. Mange i de eldre aldersgruppene har debutert senere, og på den måten går gjennomsnittet opp. Debuttall for de eldste viser det riktigste bildet når vi skal si noe om ungdomsgruppen som helhet. Vi har valgt å vise debutalderen for gruppen 1. klassinger og for gruppen ungdommer på videregående skole, fordi disse gruppene gir oss den største aldersmessige spredningen. Vi har dessuten valgt å vise den gradvise økningen av alkoholdebutanter med økende alder for å vise den reelle spredningen i debut. Tallene er kun basert på den gruppen som har debutert. 11

12 Den bratte stigningen for jentene på 1.trinnet fra 13 til 14 år som vi så i 25- materialet, fra 25% til over 9%, har i 27 jevnet seg ut. Den gjennomsnittlige debutalderen i 25 var lik for begge kjønn, 13.7 år, mens den i 27 var 13,1 år for jenter og 13,5 år for gutter. Prosent Debutalder alkohol for 1. klassingar 25 (for dei som har debutert) Alder jenter gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Prosent Debutalder alkohol for 1. klassingar 27 (for dei som har debutert) Alder jenter gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 12

13 På videregående skole var i 25 den gjennomsnittlige debutalderen for guttene 14.2 år mot jentenes 14.6 år. I 27 er gjennomsnittlig debutalder for guttene 14,8 år, mens den for jentene er 14,5 år. Det er stort sett parallelle utviklingsløp, med en tendens til at de siste jentene debuterer ett til to år senere enn guttene. Prosent Debutalder alkohol for 2. klasse vidaregåande skule 25 (for dei som har debutert) Alder jenter gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Prosent Debutalder alkohol for 2. klasse vidaregåande skule 27 (for dei som har debutert) Alder jenter gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 13

14 Tydelig beruset Neste tema handler om beruselse, kanskje et av de mest sentrale temaene når det gjelder ungdom og alkohol. Spørsmålet i undersøkelsen lyder: Dersom du tenkjer spesielt på dei 6 siste månadene, kor mange gonger har du drukke så mykje øl, vin, eller brennevin at du tydeleg har kjent deg rusa?. Spørsmålet fanger opp de ungdommene som har drukket så mye i løpet av det siste halvåret at de tydelig har kjent seg ruset. Vi understreker dette med tydelig for å fange opp de som har vært full eller som tydelig har hatt en alkoholvirkning, og for å eliminere de som bare så vidt har smakt alkohol. Spørsmålet går på tvers av hvilken type alkohol som har vært konsumert. 14

15 På alle klassetrinn er det flere jenter enn gutter som har vært tydelig beruset på Fitjar siste halvår (figur 7a og 7b). På videregående skole er det en ganske stor andel som ruser seg ofte, 6% av jentene og 56% av guttene oppgir å ha vært tydelig beruset mer enn 5 ganger siste 6 måneder. Figur 7a. Kor ofte tydeleg rusa siste 6 mnd? 25 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 8. jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar vgs jenter vgs gutar Ingen 1 gong 2-4 ggr 5-1 ggr Meir enn 1 Stiftelsen Bergensklinikkene, 25 Figur 7b. Kor ofte tydeleg rusa siste 6 mnd? jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar vgs jenter vgs gutar Ingen 1 gong 2-4 ggr 5-1 ggr Meir enn 1 Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 15

16 Konsum siste gang Ungdommene ble også spurt om hvor mye de drakk siste gangen. Figurene under viser mønsteret for de mest vanlige alkoholtypene, øl og rusbrus/cider. Forbruket av øl er forholdsvis lavt på ungdomskoletrinnet begge årene, for begge kjønn (figur 8a 8d). For de aller fleste i denne aldersgruppen er det snakk om opp til en flaske pils, en mengde som for uerfarne alkoholbrukere kan gi en rusvirkning. Unntaket er en gruppe jenter på 1.trinnet, som angir et større forbruk (to til tre liter øl).. Det største konsumet har ikke overraskende gutter i videregående skole, som drikker betydelig mer øl enn jentene, og betydelig mer enn de yngre guttene. Bortsett fra for jenter i 1 klasse, er det en økning i andelen elever som oppgir å aldri ha dukket øl, eller å bare så vidt ha smakt. Figur 8a. Kor mykje drukke siste gong øl Gutar 25 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 8. klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. 2 % 1 % % Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flaseker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene, 25 Figur 8b. Kor mykje drukke siste gong øl Gutar klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. 2 1 Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flasker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 16

17 Figur 8c. Kor mykje drukke siste gong øl Jenter 25 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 8. klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. 2 % 1 % % Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flaseker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene, 25 Figur 8d. Kor mykje drukke siste gong øl Jenter klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. 2 1 Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flasker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 17

18 Når det gjelder rusbrus/cider, angis relativt små mengder, det vil si opp til en flaske eller to for de fleste, spesielt blant de yngste (figur 9a 9d). Selv om mange av de yngre oppgir å ha drukket rusbrus/cider, er det likevel snakk om relativt små mengder. Det er noen som drikker større mengder, spesielt på videregående skole, men også blant jenter på 1.trinnet. Bortsett fra for gutter på 2. videregående er det en økning i andelene som ikke har drukket rusbrus/cider, eller som bare så vidt har smakt. Figur 9a. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Gutar 25 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 8. klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. 2 % 1 % % Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene, 25 Figur 9b. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Gutar klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. 2 1 Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 18

19 Figur 9c. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Jenter 25 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 8. klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. 2 % 1 % % Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene, 25 Figur 9d. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Jenter klasse 1. klasse 2. kl. vidareg. 2 1 Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Røyking og snus Det er ingen dagligrøykere på 8.klassetrinnet i 27 (figur 1b.). Imidlertid er det 5 % av guttene på dette trinnet som oppgir å røyke hver uke. På 1. klassetrinnet er det klart flere jenter enn gutter som har røykt, og det er blant jentene over 5% dagligrøykere. I den eldste gruppen er det også klart flest dagligrøykere blant jentene. Til sammenlikning var landsgjennomsnittene for daglig røyking i 2 for 8. klasse gutter 19

20 4% og jenter 3%; 1. klasse gutter 16% og jenter 18% (Statens Tobakkskaderåd, 21); og i 23 for aldersgruppen år: gutter 23% og jenter 22% (Sosial- og helsedirektoratet, avd. tobakk, 24). I 26 var det 2,3 % av unge år som røykte daglig (Statistisk sentralbyrå. 27). Figur 1a. Frekvens røyking jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar 2.vg. jenter 2. vg. gutar Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje Stiftelsen Bergensklinikkene, 25 1 Figur 11b. Frekvens røyking Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar VK I jenter VK I gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 2

21 Generelt er det lite snusbruk i 27, mindre enn i 25, bortsett fra når det gjelder gutter i 2. klasse videregående. Her er det derimot en kraftig økning fra 25 til 27. Figur 11a. Frekvens snusbruk jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar VK I jenter VK I gutar Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Figur 11b. Frekvens snusbruk jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar VK I jenter VK I gutar Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 21

22 Andre rusmidler Ungdommene er også blitt spurt om de har prøvd ulike typer rusmidler. Spørsmålsformuleringen er om dei nokon gong har brukt, etterfulgt av spørsmål om bruksfrekvens for hvert enkelt rusmiddel. For noen av de få som oppgir å ha brukt slike stoffer er det snakk om bruk i enkelte tilfeller og eksperimentering, mens noen få oppgir mer jevnlig bruk. For illegale rusmidler, bortsett fra cannabis, er det snakk om ettsifrete tall, fordelt mellom frekvensmålene 1 gong, 2-3 gonger, og Meir enn 3 gonger. MULIGE PÅVIRKNINGSFAKTORER SETT I SAMMENHENG MED UNGDOMMENS ALKOHOLVANER Fritidsaktiviteter Figur 12 viser sammenhengen i 27 mellom deltakelse på organiserte fritidsaktiviteter og hyppighet av å ha vært tydelig beruset. Her deltok syttito prosent av ungdommene på en eller annen måte i en organisert fritidsaktivitet, (det samme som i 25) mens 28% oppga at de ikke var med i noen lag, klubber eller organisasjoner: 18% på 8. klassetrinnet, 29% på 1. klassetrinnet, og 33% på 2. videregående. Den organiserte fritidsaktiviteten avtar altså noe med alderen. Idrett er den fritidsaktiviteten som flest er med i, 33 prosent, og 18% deltar på treningsstudio/aerobics. Elleve prosent oppga å være med i annet enn de aktivitetene som var listet i skjema. Sju prosent var med i kristelig lag, og 7 prosent i motorklubb. Sammenhengen mellom deltakelse og rusing kommer tydeligst frem i andelen som har vært hyppig tydelig beruset de siste seks månedene. Sammenhengen er særlig tydelig balt jentene (noe som kan skyldes at antallet gutter som ikke hadde deltatt i lag var ganske lite.. Figur 12. Rusing og fritid Meir enn ggr. 2-4 ggr. Ein gong Ingen gonger 1 Gutar ikkje med Gutar med i lag Jenter ikkje med Jenter med i lag Gutar ikkje med i lag er ganske få Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 22

23 Holdninger og regler hjemme I figurene 13 a og b ser vi hvordan sitasjonen fordeler seg på kjønn og alderstrinn når det gjelder å skulle være hjemme om kvelden til faste eller avtalte tider. De yngste har i større grad faste regler, og jentene har i større grad faste regler enn det guttene har. Det er her et kraftig skille mellom videregåendetrinnet og de andre. Det er en tendens til at det er blitt en større andel av ungdommen som opplever at de kan komme hjem når de selv vil, og færre som alltid har avtale. Figur 13a. Har du avtalte tider du må vera heime om kvelden? Når eg vil Nokre gonger Alltid avtale Alltid fast tid 8.kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar 2.vg.jenter 2.vg.gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 25 Figur 13b. Har du avtalte tider du må vera heime om kvelden? Når eg vil Nokre gonger Alltid avtale Alltid fast tid 8.kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar VK I jenter VK I gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 23

24 Vi spurte ungdommene om hva de opplevde at foreldrene mente om ungdom sin alkoholbruk, og om regler og praksis hjemme for alkoholbruk, og for avtaler om når de unge skal være hjemme om kvelden. Som figurene14 a og b viser mener flertallet av foreldrene at unge ikke bør drikke alkohol i det hele tatt, eller ikke før fylte 18 år, slik de unge oppfatter det. Bildet er ganske likt for begge kjønn og for begge klassetrinn. Det er en tendens til at en noe større andel av jentene på 8.trinnet opplever klarere holdning hos foreldra, mens det er motsatt tendens blant gutten på 8.trinnet. Det er også en større andel av ungdommen på de eldre trinnene som opplever foreldrene utydelige i 27 enn i 25. Figur 14a. Kva meiner foreldra dine om ungdom sin alkoholbruk? Ingen bruk Ikkje før 18 år Ikkje før 16 år Kjem an på 8.kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar 2.vg.jenter 2.vg.gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 25 Figur 14b. Kva meiner foreldra dine om ungdom sin alkoholbruk? Ingen bruk Ikkje før 18 år Ikkje før 16 år Kjem an på 8.kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar VK I jenter VK I gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 24

25 Når det gjelder regler hjemme for unges bruk av alkohol ser vi tilsvarende bilde som for foreldrenes mening (over), flertallet blant de yngste oppfatter at de har regler som sier at det ikke skal brukes, eller ikke brukes før fylte 18 år se figurene 15 a og b. Det er også her en endring fra 25 til 27, som er annerledes for jentene på 8.trinnet i forhold til de andre gruppene. Jentene på 8.trinnet viser en klart øket andel som opplever regler om ikke å drikke alkohol før de er 18 år, mens i de andre gruppene er denne andelen redusert. Figur 15a. Kva reglar har dei heime om ditt forhold til alkohol? Ikkje bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Veit ikkje 8.kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar 2.vg.jenter 2.vg.gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, Figur 15b. Kva reglar har dei heime om ditt forhold til alkohol? 27 Ikkje bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Veit ikkje 8.kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar VK I jenter VK I gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 25

26 Figurene 16 a til f viser hvordan de unge oppfatter praksis i hjemmet, når det gjelder å kunne få alkohol ved forskjellige anledninger; Ved spesielle høve, Til søndagsmiddagen, Til å drikke heime, og Til å ha med på fest. Stort sett var det i 25 jevnt mellom 9 og 1 prosent som sier at de aldri får alkohol hjemme til søndagsmiddagen eller til å drikke hjemme, noe lavere når det gjelder ved spesielle høve, særlig for den eldste gruppen, og når det gjelder å ha med på fest for den eldste gruppen. Det er i 27 en økning på alle alderstrinn i at unge får servert av foreldra ved spesielle høve, og at jentene i 1 og begge kjønn i videregående får med alkohol på fest. Figur 16a. Får du alkohol av foreldra dine? 8.klasse Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutar Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene, 25 Figur 16b. Får du alkohol av foreldra dine? 8.klasse Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutar Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 26

27 Figur 16c. Får du alkohol av foreldra dine? 1.klasse Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutar Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene, 25 Figur 16d. Får du alkohol av foreldra dine? 1.klasse Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutar Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 27

28 Figur 16e. Får du alkohol av foreldra dine? 2. vid.gåande Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutar Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene, 25 Figur 16f. Får du alkohol av foreldra dine? 2 vidaregåande Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutar Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 28

29 I figurene 17 a og b viser vi sammenhengen mellom faste hjemmetider og å ikke ha vært beruset av alkohol i løpet av siste seks månedene. Det er klart de med de slappeste reglene som har størst andel som har vært beruset. Det er små forskjeller fra 25 til 27. Figur 17a. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar om kva tid ein skal vere heime om kvelden ,7 57,1 35,7 76,5 89,5 1 Kjem når vil Nokre gonger Alltid avtale Alltid fast tid 2 1 1,5 Jenter Gutter Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Figur 17b. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar om kva tid ein skal vere heime om kvelden , Jenter 36,8 63,6 Gutter Kjem når vil Nokre gonger Alltid avtale Alltid fast tid Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 29

30 Figur 18a. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter oppfatning om foreldras meining om dei unge sin bruk av alkohol ,6 77,8 85,3 Ingen bruk Ikkje før 18 Ikkje før ,8 28,6 Kjem an på 2 16,7 1 Jenter Gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Figur 18b. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter oppfatning om foreldras meining om dei unge sin bruk av alkohol ,9 7 7,8 45,5 Ingen bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på 2 1 8,3 Jenter Gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Figur 18 a og b viser tilsvarende sammenheng mellom rusing og de unges oppfatning av foreldrenes holdning til unges alkoholbruk. Det er klart at de som oppfatter mindre strenge holdninger hos foreldrene viser en større andel som har drukket seg tydelig beruset siste seks måneder. 3

31 Likeledes ser vi i figur 19 a og b at de som oppgir de strengeste reglene hjemme har størst andel som ikke har vært beruset siste seks måneder. Sammenhengen er som forventet ganske lik begge årene. Figur 19a. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar heime om dei unge sin bruk av alkohol ,7 81,3 Ingen bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Jenter 1 Gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 Figur 19b. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar heime om dei unge sin bruk av alkohol Ingen bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil 2 1 Jenter 17 9 Gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 27 31

32 Trøbbel på grunn av alkoholbruk I tabell 1 under viser vi andelen av de unge som angir at de har opplevd å komme i forskjellige typer vansker fordi de hadde drukket for mye alkohol. Det er relativt små tall på 8. klassetrinnet, men økende på de andre trinnene. Tabellen viser at det særlig er jentene i de to eldste aldersgruppene som er utsatt for å havne i slike uønskete situasjoner. Hele 5 prosent av jentene på 2. videregående hadde kommet i krangel, en tredel hadde mistet penger eller andre verdisaker, og en fjerdedel hadde hatt samleie uten prevensjon. Nesten en fjerdedel av jentene på 1.trinnet oppga å hatt samleie uten prevensjon, og en like stor andel oppga å ha hatt ufrivillig/angret sex på grunn av for mye alkohol. Tabell 1: Kome i vanskar nokon gong fordi drukke for mykje alkohol (vist i %) Fitjar 27 (N=136) 8.kl 1.kl Vidaregåande gutar jenter gutar jenter gutar jenter Krangel Slagsmål Skade på klede/verdigjenstandar Mist pengar/verdisaker Problem i høve foreldre Problem i høve vener Utsett for ulykke/skader 13 Samleie utan prevensjon Ufrivillig/angra sex

33 AVSLUTNING Denne undersøkelsen gir et bilde av to alderstrinn unge, hvor mange har valgt å ikke bruke rusmidler: Det er relativt få som røykerdaglig, med unntak av jenter i 1 klasse og på videregående skole, hvor andelen dagligrøykere er over 5%. Tallene for alkoholbruk viser, sammenliknet med andre vestlandskommuner, at en relativt stor del unge i Fitjar sjeldent eller aldri drikker. Dette er også tilfelle sammenliknet med Bergen i 26, på tross av at Bergenstallene viste en positiv utvikling fra 1999, via 22 og 24, til 26. Når det gjelder andre rusmidler er også brukstallene små. Når dette er sagt, må vi likevel påpeke at det er noen som viser høy rusatferd. For eksempel er det sju prosent av guttene og tretti prosent av jentene i 1. klasse som har vært tydelig beruset av alkohol mer enn fem ganger siste seks måneder. Der er også åtte prosent som oppgir å ha prøvd cannabis, og nesten fem prosent som oppgir å ha prøvd andre stoffer enn alkohol og cannabis. Vi fant ingen klar sammenheng mellom rusing og skoletrivsel. Det var en sammenheng slik at det blant de som ikke var med i fritidsaktiviteter (forening, lag, fritidsklubb) var en større andel som hadde vært tydelig beruset siste seks måneder. Vi fant også klare sammenhenger mellom rusing og regler i hjemmet for bruk av alkohol, regler for når de unge skal være hjemme om kvelden, og hva de unge oppfatter at foreldrene mener om unges alkoholbruk. Fra før av vet vi at det er sammenheng mellom rusing og andre faktorer. Hyppig rusing henger klart sammen med positive alkoholforventninger, med svake subjektive normer i forhold til rusing, og med en overdreven oppfatning av hvor vanlig det er å ruse seg. Alkoholen er fremdeles vårt klart mest utbredte rusmiddel blant ungdom, og representerer den aller største utfordringen for oss. Et mest mulig nøyaktig rusmiddelbilde og en nøktern vurdering er meget viktig når forebyggende tiltak skal planlegges. Alkohol- og narkotikabruk blant ungdom skal på ingen måte bagatelliseres. Men det er lite konstruktivt å basere forebyggende tiltak utelukkende på avisoverskrifter og dramatiske krisebeskrivelser. Sammenhengene mellom rusing og andre forhold peker i noen retninger når det gjelder å sette sammen batterier av forbyggende innsatser: Bevisstgjøre foreldre når det gjelder signaleffekten av deres holdninger og atferd, og de rammer de setter for de unges atferd Realitetsorientere de unge når det gjelder faktisk hyppighet av rusmiddelbruk blant annen ungdom på stedet, og når det gjelder virkninger av rusmidler Gi fritidstilbud som er interessante for ungdommen generelt, og de som faller utenfor normaltilbudene spesielt 33

34 34

Bergen, 12. januar Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 12. januar Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i begynnelsen av mai 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Fusa kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen

Detaljer

Bergen, 10. mars Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 10. mars Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i oktober 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Årdal kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til

Detaljer

Bergen, 01.11. 2007. Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 01.11. 2007. Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene har våren 27 gjennomført undersøkelser blant skoleungdommer fra fire kommuner i Hordaland; Fitjar, Fusa, Stord og Voss. Vi har tidligere gjennomført tilsvarende undersøkelser

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007 Ungdom og rusmidler i Stord kommune 27 En undersøkelse i Stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og

Detaljer

Ungdom og rusmidler i sveio 2008

Ungdom og rusmidler i sveio 2008 erik iversen og randi Vartdal Knoff Ungdom og rusmidler i sveio 28 en undersøkelse i sveio kommune om bruk av rusmidler på 8., 9. og 1. klassetrinn på ungdomsskolen Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Ungdom og rusmidler i FiTJAr 2009

Ungdom og rusmidler i FiTJAr 2009 erik iversen og randi Vartdal Knoff Ungdom og rusmidler i FiTJAr 29 en undersøkelse i Fitjar kommune om bruk av rusmidler blant elever i ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Ungdom og rusmidler i etne 2009

Ungdom og rusmidler i etne 2009 erik iversen og randi Vartdal Knoff Ungdom og rusmidler i etne 29 en undersøkelse i etne kommune om bruk av rusmidler blandt elever i ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

UNGDOM OG RUSMIDLER I LINDÅS OG MELAND 2010

UNGDOM OG RUSMIDLER I LINDÅS OG MELAND 2010 Erik Iversen og Randi Vartdal Knoff UNGDOM OG RUSMIDLER I LINDÅS OG MELAND 21 En undersøkelse om bruk av rusmidler blant elever på ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2009

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2009 Ungdom og rusmidler i Stord kommune 9 En undersøkelse i Stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 RAPPORT 2011 Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 En undersøkelse i Askøy kommune om bruk av rusmidler på 8. og 10. klassetrinn og 2. år på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Kompetansesenter

Detaljer

Ungdom og rusmidler 2005

Ungdom og rusmidler 2005 Ungdom og rusmidler 25 En undersøkelse i Bømlo og Fitjar kommuner om bruk av rusmidler på 8. og 1. klassetrinn og på 2. år videregående skole Arvid Skutle, Erik Iversen & Randi Vartdal Knoff Forsknings-

Detaljer

Ungdom og rusmidler i odda 2009

Ungdom og rusmidler i odda 2009 erik iversen og randi Vartdal Knoff Ungdom og rusmidler i odda 29 en undersøkelse i odda kommune om bruk av rusmidler blandt elever i ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Voss 2010

Ungdom og rusmidler i Voss 2010 RAPPORT 2011 Ungdom og rusmidler i Voss 2010 En undersøkelse i Voss kommune om bruk av rusmidler blant elever i ungdomsskolen og videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Kompetansesenter

Detaljer

Ungdom og rusmidler 2004. En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 10. klassingers bruk av rusmidler.

Ungdom og rusmidler 2004. En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 10. klassingers bruk av rusmidler. Ungdom og rusmidler 24 En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 1. klassingers bruk av rusmidler. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forskningsavdelingen, i forbindelse med AlkoKutts avogtil program.

Detaljer

Ungdom og rusmidler i stord kommune 2009

Ungdom og rusmidler i stord kommune 2009 erik iversen og randi Vartdal knoff Ungdom og rusmidler i stord kommune 9 en undersøkelse i stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Ungdomsundersøking Meland april 2013

Ungdomsundersøking Meland april 2013 Ungdomsundersøking Meland april 13 Svarprosent: Ungdomsskulen: 184 svar; (79%) Vidaregåande: 4 svar; (86%) Totalt: 4 svar; (8%) Debutalder: 1. klasse 14,6 år; 35% debutert 1. klasse 15,1 år; 48% debutert

Detaljer

UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 2008

UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 2008 Erik Iversen, Arvid Skutle, Anne Bolstad og Randi V. Knoff UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 8 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og. klassingers forhold til rusmidler Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Ungdomsundersøking Stord april 2015

Ungdomsundersøking Stord april 2015 Ungdomsundersøking Stord april 2015 Svarprosent: Ungdomsskule: 635 svar; (80%) Vid.g. skule : 584 svar; (73%) Debutalder: Gutar 10. klasse 14,9 år; 17% debutert Jenter 10. klasse 15,8 år; 18% debutert

Detaljer

Ruskartlegging i Horten

Ruskartlegging i Horten Ruskartlegging i Horten 2007 Tabeller og sammendrag Robert Bye 2007 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger ved Borre, Holtan og Orerønningen,

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling...

2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling... 1. Om undersøkelsen...4 Innledning...4 Generelt om undersøkelsen...4 Frivillighet og anonymitet...4 Sammenligningsgrunnlag...5 Presentasjon av resultater...5 1.1. Del 1 Ungdomstrinnet...5 1.2. Del 2 Videregående

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Bergen 2010. en undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler.

Ungdom og rusmidler i Bergen 2010. en undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Ungdom og rusmidler i Bergen en undersøkelse i Bergen kommune om 8. og. klassingers forhold til rusmidler. Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Stiftelsen Bergensklinikkene er en selveiende, livssynsnøytral

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i Tjøme kommune

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende utsagn

Detaljer

Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN 2010

Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN 2010 Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN WWW.BERGENSKLINIKKENE.NO ...4...5...6... 6...7... 7... 7...8... 8...... 12... 13... 14... 15... 16... 17... 18... 19... 22... 23...

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

Røykjer du? Prosent. Aldri + før. < 1 gong i veka. Kvar veke men ikkje kvar dag Dagleg. KoRus vest Bergen,, 2017

Røykjer du? Prosent. Aldri + før. < 1 gong i veka. Kvar veke men ikkje kvar dag Dagleg. KoRus vest Bergen,, 2017 Rusmiddelbruk Prosent Røykjer du? 9 8 7 6 5 4 3 2 Aldri + før < 1 gong i veka Kvar veke men ikkje kvar dag Dagleg KoRus vest Bergen,, 217 Prosent Bruker du snus? 9 8 7 6 5 4 3 2 Aldri + før < 1 gong i

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Ungdom og rusmidler. på Bømlo

Ungdom og rusmidler. på Bømlo 1 Ungdom og rusmidler på Bømlo Rapport utarbeidet av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forskningsavdelingen høsten 21, på oppdrag fra Bømlo kommune Erik Iversen, Arvid Skutle og Nina Sletteland Stiftelsen

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2009-2010 En undersøkelse i alle 10. klassene og 2. trinn ved Mandal videregående skole. Ann Opheim Jørgensen Versjon: 06.11.2009 Innhold Sammendrag

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler VGS Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler U-skole Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 5 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 6 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 4014 Svarprosent:

Detaljer

Ungdom og rus - Steinkjer 2005

Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Steinkjer kommune i 2005 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2005:3 Tittel : Forfatter UNGDOM OG RUS STEINKJER

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene

Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene Ungdom og rusmidler. Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene Vanylven Selje Vågsøy. Undersøkelsen er et prosjekt i tilknytning til kommunenes SLT samarbeid..september

Detaljer

F O R E L D R E O G VE N N E R

F O R E L D R E O G VE N N E R Erik Iversen, KoRus vest Bergen & Ungdatasekretaria tet, N OVA F O R E L D R E O G VE N N E R DEFINISJON ER: Bømlo Norge Fortrolig venn: Andel som svarer «ja» på spørsmålet: Har du minst én venn som du

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt?

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt? seminar Kristiansand. november Noen tall fra Rusvaner blant ungdom Tiende trinn skole 7- v / Kjell Th. Adolfsen 1 9 7 3 99 Gutter Jenter Totalt Henger alt sammen med alt? Bor sammen med Mor og far kommer

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Haram kommune i 2006

Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Haram kommune i 2006 Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Haram kommune i 2006 Gunnar Nossum Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2006 Tittel : Forfatter UNGDOM OG

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten?

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten? Ungdataundersøkelsen - Verdal Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) 496 Hva er svarprosenten? 91 % Hvem står bak Ungdata? Antall gutter og jenter på ulike klassetrinn som besvarte

Detaljer

Interkommunal ruskartlegging 2010-2011

Interkommunal ruskartlegging 2010-2011 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal ruskartlegging 2010-2011 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på 2.kl

Detaljer

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum www.tfou.no Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum Notat 2010:6 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 70 Svarprosent: 96% Skole Er du enig eller

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Innherred samkommune i 2004 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2004:7 Bruk av rusmidler blant unge

Detaljer

Prosjektnavn : Ungdomsundersøkelsen i Vefsn 2011

Prosjektnavn : Ungdomsundersøkelsen i Vefsn 2011 www.tfou.no Arbeidsnotat 2011:10 Ungdomsundersøkelse i Vefsn i 2011 Håkon Sivertsen Arbeidsnotat 2011:10 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no ISSN: 0809-9634 Kongensgt.

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003

Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003 Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003 Anders Sønstebø Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel : BRUK AV RUSMIDLER

Detaljer

Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014

Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014 HELSE OG SOSIAL Oppfølgingstjenester Informasjons- og forebyggingsteamet Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Hovedfunn Ytterligere reduksjon i bruk

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

RUSVANER BLANT UNGDOM

RUSVANER BLANT UNGDOM HELSE OG SOSIAL RISK - rustjenesten RUSVANER BLANT UNGDOM Skoleåret 2005-2006 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Gjennomført av Bearbeidelse ved Kjell Th. Adolfsen HOVEDFUNN Nedgang i bruk

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i ÅS kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Tidspunkt: Uke 16-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 727 Svarprosent: 94% Skole Er du enig

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Re kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 4014 Svarprosent: 82% Skole

Detaljer

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Tønsberg kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Sandefjord kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Horten kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Herøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Nøtterøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum

Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum www.tfou.no Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum Notat 2010:11 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004 Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004 Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2004 Bruk av rusmidler

Detaljer

Astrid Skretting. BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995

Astrid Skretting. BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995 Astrid Skretting BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995 BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002 Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002 Karen Elisabeth Rotmo Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel Forfattere

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

Ungdom og bruk av tobakk

Ungdom og bruk av tobakk Nye tall om ungdom Ungdom og bruk av tobakk Tormod Øia T emaet for denne artikkelen er ungdoms bruk av tobakk nærmere bestemt røyk og snus. Kort: Hvor mange ungdommer røyker og bruker snus, og i hvilken

Detaljer

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt Ungdom i endring Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt 7.1.14 Tendenser og utviklingstrekk blant ungdom - i lys av Ungdata og ungdomsforskning v/ NOVA Ungdomsforskning

Detaljer

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på

Detaljer

Norge hadde i 2015 den laveste andelen åringer som oppga at de røykte daglig sammenlignet med andre land i Europa (figur 1).

Norge hadde i 2015 den laveste andelen åringer som oppga at de røykte daglig sammenlignet med andre land i Europa (figur 1). Noen nøkkeltall ESPAD 2015 Positiv utvikling European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) legger i dag fram resultater fra den store europeiske skoleundersøkelsen ESPAD (the European

Detaljer

Vidaregåandeelevar i Sogn og Fjordane. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?

Vidaregåandeelevar i Sogn og Fjordane. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Vidaregåandeelevar i Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkinga Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema som omfattar

Detaljer

Foreldrekonferanser november 2016

Foreldrekonferanser november 2016 Foreldrekonferanser november 2016 Hvordan kan vi sammen støtte ungdommens læring og utvikling? Vi er kjempestolte av elevene våre! Ny rekord Nairobi-prosjektet! Innspill fra foreldremøtet vg1 og vg2 i

Detaljer

Vidaregåandeelevar i Gloppen kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det?

Vidaregåandeelevar i Gloppen kommune. Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Vidaregåandeelevar i Gloppen kommune Kva driv ungdommane med? Korleis har dei det? Ungdataundersøkelsen Ungdata blir gjennomført ved at skuleelevar over heile landet svarer på eit elektronisk spørjeskjema

Detaljer

Rapport fra analyse av spørreundersøkelse fra Vanylven, Selje og Vågsøy kommuner. November 2003.

Rapport fra analyse av spørreundersøkelse fra Vanylven, Selje og Vågsøy kommuner. November 2003. Rapport fra analyse av spørreundersøkelse fra Vanylven, Selje og Vågsøy kommuner. November 2003. Gjennomgang av spørsmål med kommunevis fordeling av resultater. Antall skjema og Kjønnfordeling. Det ble

Detaljer

En forelesning av Rita Valkvæ

En forelesning av Rita Valkvæ En forelesning av Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Vi vil skape

Detaljer

UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012

UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012 UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012 Sentrum sett fra Lilleskåla Resultater fra Bekkevoll, Bergmo, Skjevik og Vågsetra Undersøkelsen er gjennomført i et samarbeid

Detaljer

Tittel : Ruskartlegging i Verdal kommune : Rus, alkohol, ungdom, narkotika

Tittel : Ruskartlegging i Verdal kommune : Rus, alkohol, ungdom, narkotika www.tfou.no Arbeidsnotat 2013:2 Ruskartlegging i Verdal kommune 2012 : ) Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2013:2 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no ISSN: 1890-6818 Kongensgt.

Detaljer

Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006

Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006 Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006 Marte K. Ødegård Lund Astrid Skretting Karl Erik Lund SIRUS rapport nr. 8/2007 Statens institutt for

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Risør og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 () / uke 11 13 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 258 () / 242 () Komitemøte 9. juni Svarprosent: 90 () / 89 () UNGDATA

Detaljer