2. Deltakelse Fordelinger Kjønnsfordeling totalt Kjønnsfordeling klassetrinn Alders og kjønnsfordeling...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling..."

Transkript

1 1. Om undersøkelsen...4 Innledning...4 Generelt om undersøkelsen...4 Frivillighet og anonymitet...4 Sammenligningsgrunnlag...5 Presentasjon av resultater Del 1 Ungdomstrinnet Del 2 Videregående skoler...5 Del 1 Ungdomstrinnet Deltakelse Fordelinger Kjønnsfordeling totalt Kjønnsfordeling klassetrinn Alders og kjønnsfordeling Hjem og fritid Bosituasjon Hvilken kommune bor du i? Hvilke voksne bor du sammen med Bor du sammen med søsken Fritidsaktiviteter Organiserte fritidsaktiviteter Samvær med venner Sider ved livet i familien, hjemmet, rammebetingelser Avtaler om å komme hjem om kvelden Økonomi Plikter hjemme Tobakk og snusvaner Røyking Debutalder for røyking Snuser du fast? Debutalder for snus Alkohol Oppfatning av foreldrenes forhold til alkohol Oppfatning av mors forhold til alkohol Oppfatning av fars forhold til alkohol Regler for barnas alkoholbruk Oppfatning av foreldrenes regler for barnas alkoholbruk Hvilke regler ønsker elevene om alkoholbruk Holdninger til alkohol og rusmidler Alkoholbruk i elevenes bekjentskapskrets Kjenner du noen som bruker følgende rusmiddel? Elevenes egen bruk av alkohol Hyppighet Har du selv prøvd følgende rusmiddel Hvor ofte bruker du alkohol Hvilken dag i uken pleier du oftest å bruke alkohol Mengde Debutalder alder for første gangs beruselse Har beruselse hatt negative konsekvenser Hvilken alkoholholdig drikk foretrekkes Tilgjengelighet Hvordan får du oftest tak i den alkoholen du bruker Kontekst for alkoholbruk Hvor var du første gang du ble beruset av alkohol Hvor er du oftest når du bruker alkohol Hvem var du sammen med første gang du ble beruset av alkohol Hvem er du oftest sammen med når du bruker alkohol Foreldreatferds innflytelse på barnas alkoholbruk Foreldrenes kjennskap til barnas alkoholbruk Tror du dine foreldre vet at du drikker

2 7. Andre rusmidler illegale stoffer Andre rusmidler i elevenes bekjentskapskrets Elevenes egen bruk av andre rusmidler Tilgjengelighet andre rusmidler Følelser, plager og problem Beskrivelser av følelser folk kan ha Liste over forskjellige plager og problemer man av og til kan ha Hvem ville de snakket med, hvis de hadde et personlig problem? Noen utviklingstrekk Røyking år 3, 6 og Debutalder røyk år 3, 6 og Alkoholbruk år 3, 6 og Debutalder alkohol år 3, 6 og Gjort noe i beruset tilstand de anger på, år 3, 6 og Antall alkoholenheter år 3, 6 og Oppsummering, ungdomsskolene...93 Del 2 Videregående skole Deltagelse Fordelinger Kjønnsfordeling totalt Kjønnsfordeling klassetrinn Alders og kjønnsfordeling Hjem og fritid Bosituasjon Hvilken kommune bor du i? Hvilke voksne bor du sammen med Bor du sammen med søsken Fritidsaktiviteter Organiserte fritidsaktiviteter Samvær med venner Sider ved livet i familien, hjemmet, rammebetingelser Avtaler om å komme hjem om kvelden Økonomi Plikter hjemme Tobakk og snusvaner Røyking Debutalder for røyking Snuser du fast? Debutalder for snus Alkohol Oppfatning av foreldrenes forhold til alkohol Oppfatning av mors forhold til alkohol Oppfatning av fars forhold til alkohol Regler for barnas alkoholbruk Oppfatning av foreldrenes regler for barnas alkoholbruk Hvilke regler ønsker elevene om alkoholbruk Holdninger til alkohol og rusmidler Alkoholbruk i elevenes bekjentskapskrets Kjenner du noen som har bruker følgende rusmiddel? Elevenes egen bruk av alkohol Hyppighet Har du selv prøvd følgende rusmiddel? Hvor ofte bruker du alkohol? Hvilken dag i uken pleier du oftest å bruke alkohol? Mengde Debutalder for første gangs beruselse Har beruselsen hatt negative konsekvenser? Hvilken alkoholholdig drikk foretrekkes? Tilgjengelighet

3 Hvordan får oftest tak i den alkoholen du bruker Kontekst for alkoholbruk Hvor var du første gang du ble beruset av alkohol? Hvor er du oftest når du bruker alkohol? Hvem var du sammen med første gangen du ble beruset av alkohol? Hvem er du oftest med når du bruker alkohol Foreldreatferds innflytelse på barnas alkoholbruk Foreldrenes kjennskap til barnas alkoholbruk Tror du dine foreldre vet at du drikker? Andre rusmidler illegale stoffer Andre rusmidler i elevenes bekjentskapskrets Elevenes egen bruk av andre rusmidler Tilgjengelighet andre rusmidler Følelser, plager og problem Beskrivelser av følelser folk kan ha Liste over forskjellige plager og problemer man av og til kan ha Hvem ville de snakket med, hvis de hadde et personlig problem? Noen utviklingstrekk Røyking år 3, 6 og Debutalder røyk, år 3, 6 og Alkoholbruk år 3, 6 og Debutalder alkohol år 3, 6 og Gjort noe i beruset tilstand som de angrer på år 3, 6 og Alkoholholdig drikk som foretrekkes år 3, 6 og Oppsummering, videregående skole Avslutning

4 1. Om undersøkelsen Innledning Årets ungdomsundersøkelse i Modum kommune er et samarbeid mellom Modum kommune og Rogaland A-senter. Rapporten er utarbeidet av Anne Marit Jølstadengen på oppdrag fra Rogaland A-senter. Modum kommune har vært ansvarlig for gjennomføringen av undersøkelsen i samarbeid med skolene. Det er flere ganger blitt foretatt slike undersøkelser i denne regionen, siste gang i 6. Vi takker Modum kommune for et interessant oppdrag og samarbeid. Vi vil også takke alle elevene som har brukt tid på å fylle ut spørreskjemaene. Vi håper tallmaterialet kan være et nyttig utgangspunkt for kommunens videre arbeid. Men først og fremst håper vi at undersøkelsen kan danne bakgrunn for refleksjon og samtale; i skolen, mellom elever, lærere og foreldre, i klubber, foreninger og idrettslag, - mellom voksne og ungdom. Generelt om undersøkelsen Denne undersøkelsen har til hensikt å gi oss et bilde både av elevenes fritidsaktiviteter, opplevelse av skolen, men særlig deres holdninger og forhold til rusmidler og bruk av dem. Undersøkelsen er en spørreskjemaundersøkelse som ble gjennomført i april 9. Alle elevene i og. klasse samt alle elevene ved Rosthaug videregående skole i kommunen ble spurt om å delta. Undersøkelsen er ikke en utvalgsundersøkelse, men bygger på svar fra alle elevene som var på skolen den dagen undersøkelsen ble gjennomført. Denne typen undersøkelser er ikke egnet til å gi ny kunnskap om årsakssammenhenger i forhold til rusmiddelbruk, men egnet til å gi et inntrykk av hvordan situasjonen er nå. For å få et inntrykk av utvikling over tid, bør undersøkelsen gjentas med jevne mellomrom, gjerne hvert 3 år. Frivillighet og anonymitet Undersøkelsen var frivillig. Elevene og foreldre ble gjort oppmerksom på dette gjennom brev til foreldre og muntlig orientering på skolen. Datatilsynet har gitt retningslinjer for innsamling og presentasjon av materialet. Foreldrene til elevene ble skriftlig orientert om undersøkelsen. Personvernet er viktig i undersøkelser som dette. Skjemaene er anonyme, de ble samlet inn klassevis, og lagt i konvolutter som ble limt igjen for å sikre at ingen skulle kunne gå gjennom skjemaene for å kjenne igjen personer ut fra skriften o.l. 4

5 Pålitelighet. Undersøkelsen forutsetter at elevene har forstått spørsmålene, og at de etter beste evne har svart oppriktig. Noen svært mangelfullt utfylte skjemaer er tatt ut. Det er imidlertid ingenting i resultatene som antyder at elevene ikke har tatt undersøkelsen på alvor. Data fra en pilotundersøkelse fra februar 3 i Haugesund indikerer at ungdommene selv oppgir å ha svart ærlig på en tilsvarende undersøkelse. Resultatene fra Modum svarer også godt til resultatene fra, og avviker heller ikke påfallende fra data fra andre kommuner. Det er også stor grad av indre konsistens i svarmønsteret på ulike relaterte spørsmål. Totalt sett er dette forhold som gir elevenes svar troverdighet. Sammenligningsgrunnlag Vi har tidligere foretatt slike undersøkelser i denne regionen, og vil derfor sammenlikne resultatene fra undersøkelsen i 6 med denne som ble gjennomført i april 9. Presentasjon av resultater I rapporten presenteres resultater fra årets undersøkelse på ungdomsskoletrinnet og videregående skoler med kommentarer. I håp om å gjøre rapporten lesbar, har vi presentert resultatene i teksten grafisk, mens et komplett tabellsett er lagt som vedlegg 2. En del elever unnlater å svare på alle spørsmålene - enten fordi de ikke finner svaralternativer som passer, fordi de glemmer seg, eller av andre grunner. Disse blir registrert som ukjent"/ missing. I svært mange figurer har vi tatt med gruppen ukjent. Dette er gjort primært for å unngå misforståelser siden enkeltstående plansjer ofte blir presentert i andre sammenhenger enn i rapporten. Fordelen er også at figurene oftest viser hele elevgruppens fordelinger. Dette fører imidlertid bl.a. til skaleringsproblemer og mer kompliserte figurer Del 1 Ungdomstrinnet I den første delen av rapporten vil vi gå igjennom hvordan ungdomskoleelevene har svart på denne undersøkelsen. I tillegg til å presentere elevenes svar på de ulike spørsmålene vil vi legge vekt på eventuelle utviklingstrekk i forhold til en sammenlignbar undersøkelse utført i 6 og til dels tall fra Del 2 Videregående skoler I den andre delen av denne rapporten vil vi konsentrere oss om hvordan elevene fra Rosthaug videregående skole i Modum har svart på denne undersøkelsen. I tillegg til å presentere elevenes svar på de ulike spørsmålene vil vi legge vekt på eventuelle utviklingstrekk i forhold til en sammenlignbar undersøkelse utført i 6 hvor vi trekker ut grunnkurs VG1 og VG2 elevene, og til dels også 3. Resultatene vil bli presentert på samme måte som resultatene fra ungdomsskoletrinnet. I 3 var det 2 videregående skoler, Rosthaug videregående skole og Buskerud videregående skole, disse ble i 6 slått i sammen til en videregående skole, Rosthaug videregående skole. 5

6 Del 1 Ungdomstrinnet 2. Deltakelse Det var 369 elever som deltok i undersøkelsen av 43 mulige. Dette gir en svarprosent på 86 %. Vi antar at disse 369 elevene kan gi et noenlunde representativt bilde av ungdomsskoleelevene i Modum totalt. 3. Fordelinger 3.1. Kjønnsfordeling totalt 1. Kjønnsfordeling 48 % Jenter Gutter 52 % N=369 I det totale antallet elever som deltar i undersøkelsen, er det flere gutter enn jenter. Se grafisk fremstilling over. 6

7 Tallene fra 6 visste lik kjønnsfordeling, se diagram over. 7

8 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn 3. Klasse Gutter Jenter Klasse 9. Klasse. Klasse Ukjent Diagrammet vises i hele %, N=369 Vi ser at det er jevn kjønnsfordeling på 8. klassetrinn. 9. klassetrinn har flere gutter enn jenter, og. klassetrinn har flere jenter enn gutter. 8

9 Ser vi på klassetrinn sammensetningen i 6 og nå i 9, ser vi at det er likt nok til å kunne sammenligne resultatene Alders og kjønnsfordeling 9

10 2. Aldersfordeling Gutter Jenter år år år år år eller eldre Ukjent Vi ser at 52 % av elevene er år, mens 48 % av elevene er år. Diagrammet vises i hele %, N=369 Vi kan ikke sammenligne aldersfordeling fra 6, da var det andre alderskategorier enn det som er på spørreskjemaet nå i 9, hvor vi har slått i sammen alderskategorier. 4. Hjem og fritid Vi skal under dette punktet se nærmere på elevenes hjemmesituasjon og fritidsaktiviteter Bosituasjon Når det gjelder bosituasjon har vi spurt om hvilken voksne elevene bor sammen med, om de bor med søsken, og hvilken kommune de bor i Hvilken kommune bor du i? Vi spurte elevene om hvilken kommune de bor i. Se diagram under:

11 37. Hvilken kommune bor du i? Gutter Jenter Modum Annen kommune Ukjent Diagrammet vises i hele %, N=369 Vi ser at de aller fleste elevene bor i Modum kommune, 98 % av elevene bor i Modum kommune. Det er 2 % som ikke har svart på spørsmålet om hvilken kommune de bor i. Spørreskjemaet fra 6 hadde i tillegg alternativene Krødsherad og Sigdal, men ingen elever hadde svart på/benyttet de to alternativene i 6. Mønsteret har ikke endret seg nevneverdig i fra 6 tallene i Modum kommune, også da bodde de aller fleste elevene i Modum kommune. 11

12 Hvilke voksne bor du sammen med 4. Hvilke voksne bor du sammen med? Gutter Jenter Mor og far En av foreldrene Annet Ukjent Diagrammet vises i hele %, N=369 Vi ser at de aller fleste elevene bor med begge sine foreldre, flere gutter enn jenter bor med mor og far. 24 % av elevene bor med en av foreldrene, og 7 % av elevene bor med annet. 12

13 Spørreskjemaet fra 6 hadde i tillegg med alternativene bor på hybel og bor på internat, men kun 1 person hadde krysset av alternativet bor på hybel. Mønsteret har ikke endret seg nevneverdig i fra 6 tallene i Modum kommune, også da bodde de fleste elevene hos mor og far. 13

14 Bor du sammen med søsken 5. Bor du sammen med søsken? Gutter Jenter 14 5 Nei Ja, eldre søsken Ja, yngre søsken Ja, både eldre og yngre søsken 1 1 Ukjent Diagrammet vises i hele %, N=369 De aller fleste elevene bor med søsken. 4 % av elevene bor med yngre søsken, 23 % bor med eldre søsken, flere gutter enn jenter. Det er 17 % av elevene som bor med både yngre og eldre søsken, flere jenter enn gutter. % bor som enebarn. 14

15 Vi ser at hovedmønsteret i 9 er det samme som i 6, de fleste elevene bor med yngre søsken. Vi ser videre at det er flere elever nå i 9 som bor med yngre søsken, og færre elever nå som bor med eldre søsken i forhold til 6 tallene Fritidsaktiviteter Organiserte fritidsaktiviteter Elevene svarte på spørsmål om deltagelse i 16 ulike organiserte fritidsaktiviteter. De tre neste figurene viser fordelingen av de som svarte at de deltok ukentlig eller oftere i de ulike aktivitetene. (Vi får et tilsvarende mønster om vi slår sammen de som har svart at de deltar 1-3 ganger i mnd. med de som deltar på ukentlig basis). (Se for øvrig fullstendig tabellsett). 15

16 6. Hvilke organiserte fritidsaktiviteter er du med i? Alt Gutter Jenter Idrettslag 6.2 Musikk 6.3 Kristen 6.4 Humanitær forening forening Ukentlig eller oftere Kommunal fritidsklubb 6.6 Politisk organisasjon Samletabell, ukentlig deltagelse Gutter, N=193 Jenter, N=176 Idrettslag 3 65 Musikk Kristen forening 9 17 Humanitær forening 2 Kommunal fritidsklubb 13 Politisk organisasjon Av de 6 første organiserte fritidsaktivitetene, ser vi at deltagelsen ukentlig eller oftere i idrettslag er hyppigst valgt, deretter kommer deltagelse ukentlig eller oftere i musikk. Det er flere gutter enn jenter som deltar i idrettslag, og flere jenter enn gutter som deltar i musikk og kristen forening. 16

17 6. Hvilke organiserte fritidsaktiviteter er du med i? Alt Gutter Jenter H/ungdomslag Hobbyklubb 6. Jakt/fiske/friluftsliv 6.11 Rollespillklubb Miljø/naturvernorganisasjon (frimerkerker,modellfly, etc) Ukentlig eller oftere Samletabell, ukentlig deltagelse Gutter, N=193 Jenter, N=176 4H/ungdomslag 8 1 Miljø/naturvern organisasjon 1 Hobbyklubb 1 3 Jakt/fiske/friluftsliv 5 Rollespillklubb 3 1 Av de neste 5 organiserte fritidsaktivitetene, ser vi at deltagelsen ukentlig eller oftere i Jakt/fiske/friluftsliv har høyest deltagelse. Deretter kommer 4H/ungdomslag. 17

18 6. Hvilke organiserte fritidsaktiviteter er du med i? Alt Gutter Jenter Motorklubb Drama/teater 6.15 Kulturskole 6.16 Annet Skateboard/rollerbladesklubb Ukentlig eller oftere Samletabell, ukentlig deltagelse Gutter, N=193 Jenter, N=176 Motorklubb 6 1 Skateboard/rollerbladesklubb 7 2 Drama/teater 1 1 Kulturskole 15 Annet Av de 5 siste organiserte fritidsaktivitetene, ser vi at deltagelsen i annet er størst, 28 % av elevene deltar på dette ukentlig eller oftere, det er flere jenter enn gutter som har svart dette. Vi vet ikke hva elevene legger i kategorien annet, men det viser at våre spørsmål ikke fanger hele bredden i elevenes fritidsaktiviteter. 7 % deltar på kulturskole, flere jenter enn gutter. 2 % av elevene deltar i motorklubb, lik andel 2 % deltar på skateboard/rollerbladesklubb. Kun 1 % deltar på drama/teater. 18

19 Samletabell, ukentlig deltagelse År 6, N=389 År 9, N=369 Idrettslag Musikk Kristen forening, speider Kommunal fritidsklubb Annet Vi har laget et diagram av de 5 organiserte fritidsaktivitetene med hyppigst deltagelse i 6 og 9. Vi ser at deltagelsen i idrettslag og fritidsklubb har flere deltagere nå i 9 i forhold til 6 tallene. Det samme gjelder for alternativet annet. Deltagelsen i kristen forening, speider er nokså uforandret Samvær med venner På spørsmål om hvor ofte elevene er sammen med andre i ulike kontekster får vi følgende fordeling av de som har svart ukentlig eller oftere. 19

20 7. Hvor ofte er du sammen med en eller flere i følgende situasjoner? Gutter Jenter Fest hjemme hos venner/bekjente Dans/diskotek/kafe 7.3 Besøk hjemme hos hverandre Ukentlig eller oftere Møtesteder ute i friluft 7.5 Spillehall/biljard/bowling/datacafè e.l. 3 Samletabell, ukentlig aktivitet Gutter, N=193 Jenter, N=176 Fest hjemme hos venner/bekjente 14 9 Dans/diskotek/kafè 19 Besøk hjemme hos hverandre Møtesteder i friluft Spillehall/biljard/e.l 26 5 Det vanligste svaret er at elevene er på besøk hjemme hos hverandre, 6 % av elevene er på besøk hjemme hos venner ukentlig eller oftere. 31 % av elevene er på møtesteder i friluft ukentlig eller oftere. 11 % er på dans/diskotek/kafè ukentlig eller oftere. 8 % av elevene er på spillehall/biljard eller lignende, flere gutter enn jenter, og 6 % av elevene er på fest hjemme hos venner/bekjente. Mønsteret har ikke endret seg fra tallene i 6, også da var det vanligste svaret at de var på besøk hjemme hos hverandre Sider ved livet i familien, hjemmet, rammebetingelser Avtaler om å komme hjem om kvelden. På spørsmålet om elevene har avtalte tider de må være hjemme om kvelden, får vi følgende svarfordeling:

21 8. Har du avtalte tider du må være hjemme om kvelden? Gutter Jenter 8 3 Nei, jeg kommer alltid hjem når jeg selv vil 7 Ja, jeg har alltid en fast tid når jeg skal komme hjem Ja, jeg har alltid avtaler om når jeg skal komme hjem, men tidspunktet kan variere Noen ganger har jeg avtaler, andre ganger kommer jeg hjem når jeg vil 2 2 Ukjent Diagrammet vises i hele %, N=369 På spørsmålet om de har avtalte tider de må være hjemme om kvelden, ser vi at 46 % av elevene har regelen at de alltid har en avtale om når de skal komme hjem, men at tidspunktet kan variere, noe flere jenter enn gutter har denne regelen. 38 % av elevene svarer at de noen ganger har avtaler, og andre ganger kan komme hjem når de selv vil, flere gutter enn jenter har denne regelen. 9 % av elevene har alltid en fast tid de skal komme hjem. Det er 5 % av elevene som kan komme hjem når de selv vil, flere gutter enn jenter svarer dette. 21

22 Mønsteret har endret seg fra 6 tallene i Modum kommune. Det vanligste svaret nå i 9 er at de alltid har en fast tid de må være hjemme, men at tidspunktet kan variere, mens det hyppigste valgte alternativ i 6 var at de noen gang har avtaler og andre ganger kan komme hjem når de selv vil Økonomi De fleste elevene disponerer penger som de enten har fått eller tjent hjemme. På spørsmålet om elevene får penger fast som de kan disponere får vi følgende fordeling: 22

23 9. Får du penger fast hver måned som du kan bestemme over helt selv? Gutter Jenter Nei Ja, jeg får eller tjener penger hjemme Ja, jeg tjener penger selv gjennom fast jobb utenom hjemmet (avisbud e.l.) Ja, jeg har jobb og får/tjener penger hjemme Ukjent Diagrammet vises i hele %, N=369 Vi ser at de aller fleste elevene får eller tjener penger hjemme. 51 % av elevene får eller tjener penger hjemme. 33 % av elevene får ikke penger fast hver måned de kan bestemme over helt selv. 9 % av elevene har jobb og får/tjener penger hjemme, og 6 % av elevene tjener penger selv gjennom fast jobb utenom hjemmet. Det er ingen store kjønnsforskjeller i svarmønsteret. 23

24 Vi ser at det vanligste svaret er at de får/tjener penger hjemme, dette har ikke endret seg nevneverdig fra 6 tallene. 24

25 Plikter hjemme. Har du faste ukentlige plikter hjemme? Gutter Jenter Nei Ja Ukjent Diagrammet vises i hele %, N=369 Vi ser at det er så godt som like mange som har faste plikter hjemme, som de som ikke har faste plikter hjemme. Det er flere jenter enn gutter som har faste plikter hjemme. Dette har ikke endret seg fra 6 tallene i Modum kommune. 5. Tobakk og snusvaner Røyking, tobakksbruk og snusvaner er gjerne noe som starter allerede i ungdomsskolealderen, og det er derfor viktig å få et inntrykk av hvor omfattende bruken er. Vi har derfor stilt elevene noen spørsmål om røykevaner, tobakksbruk og snusvaner. Vi har spurt om hvor ofte de røyker og hvor gamle de var da de eventuelt begynte. Vi spurte også om hvor ofte de bruker snus og hvor gamle de var første gang de eventuelt begynte Røyking Spørsmålet røyker du fast får følgende svarfordeling: 25

26 11. Røyker du fast? Gutter Jenter Nei, har aldri prøvd Nei, men har prøvd Ja, men ikke daglig Ja, røyker daglig Ukjent Diagrammet vises i hele %, N=369 Hele 71 % av elevene svarer at de aldri har prøvd å røyke, flere gutter enn jenter svarer at de aldri har prøvd å røyke. 25 % av elevene har prøvd å røyke. 1 % av elevene røyker, men ikke daglig, lik andel (1 %) røyker daglig. Blant røykerne er det kun jenter. 26

27 Vi ser en positiv utvikling når det gjelder røyking blant ungdomsskole elevene. Det er flere elever i 9 som aldri har prøvd å røyke, samtidig som det er færre nå i 9 som har prøvd å røyke. Det er også noen færre som røyker men ikke daglig. Av daglig røykerne ser vi en svak tilbakegang på 1 % Debutalder for røyking På spørsmålet om hvor gamle elevene var første gang de røykte, får vi følgende svarfordeling: 27

28 12. Hvor gammel var du første gang du røykte? Gutter Jenter 3 Har aldri røykt Under 12 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år eller eldre 1 1 Ukjent Diagrammet vises i hele %, N= % svarer at de aldri har røykt, flere gutter enn jenter. Videre ser vi at den vanligste alder for første gangs røyk er under 12 år, både for gutter og jenter. 28

29 Alder for røyking har ikke endret seg fra 6 tallene i Modum kommune, men det er flere elever nå i 9 som svarer at de aldri har røykt. Alder for første gangs røyk er under 12 år både i 6 og nå i 9. 29

30 5.3. Snuser du fast? 38. Snuser du fast? Gutter Jenter Nei, har aldri prøvd Nei, men har prøvd Ja, men ikke daglig Ja, snuser daglig Ukjent Diagrammet vises i hele %, N=369 Det er 66 % av elevene som aldri har prøvd å snuse. 25 % av elevene har prøvd å snuse, 3 % snuser daglig og 2 % snuser, men ikke daglig. Det er ikke kjønnsforskjeller her. Dette spørsmålet har ikke endret seg nevneverdig fra 6 tallene i Modum. 3

31 5.4. Debutalder for snus 39. Hvor gammel var du første gang du snuste? Gutter Jenter 3 Har aldri snust Under 12 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år eller eldre 5 Ukjent 2 Diagrammet vises i hele %, N=369 Vi ser at 66 % av elevene svarer at de aldri har snust. Videre ser vi at den vanligste alder for første gangs snus bruk er 14 år, både for gutter og jenter. 31

32 Vi ser at alder for første gangs snusbruk har økt. Den var 13 år i 6, mens den nå i 9 er 14 år. 6. Alkohol Alkohol er vårt viktigste rusmiddel og brukes i alle sosiale lag, regioner, aldersgrupper og kjønn. Selv om Norge ligger lavt i europeisk sammenheng når det gjelder mengde omsatt alkohol pr. innbygger, er skadelig bruk og avhengighet av alkohol et betydelig samfunnsproblem som krever tiltak av både kurativ og forebyggende art. Forebyggende arbeid forutsetter kunnskaper om blant annet ungdommens holdninger og praksis i forhold til alkohol. Denne rapporten har som hovedmål å kartlegge ulike sider ved elevene sin bruk av rusmidler. Vi har valgt å se på alkohol adskilt fra andre rusmidler, da dette rusmiddelet står i en særstilling på flere måter. Undersøkelsen tar dermed for seg deres bruksmønster, holdninger til, og opplevelser med alkohol. I tillegg undersøkes det hvilke regler de har hjemme og hvordan de oppfatter foreldrenes bruk av alkohol Oppfatning av foreldrenes forhold til alkohol Voksnes alkoholbruk er en del av barnas sosiale arv, og foreldrenes omgang med alkohol er en viktig faktor i forhold til barnas egne holdninger til alkohol. Det er derfor interessant å undersøke hvordan elevene oppfatter sine foresattes forhold til alkohol. Foreldrene er rollemodeller for sine barn. Dette gjelder også i forhold til holdninger til, og eventuelt bruk av alkohol. Foreldrene er ikke 32

33 spurt i denne undersøkelsen. Derimot er elevenes oppfattelse av foreldrenes/foresattes forhold til alkohol undersøkt. Det er et spørsmål om hyppighet på bruk av alkohol og ikke mengde som brukes Oppfatning av mors forhold til alkohol 13. Hvordan tror du din mors forhold til alkohol er? Gutter Jenter Drikker ikke alkohol Bruker alkohol noen få ganger i året Bruker alkohol nokså jevnt 1-3 ggr i mnd Bruker alkohol nokså jevnt hver uke Vet ikke Ukjent Diagrammet vises i hele %, N=369 Svarene indikerer at de fleste elevene oppfatter sine mødre som svært moderate og måteholdne i forhold til alkohol. 37 % av elevene tror at mor bruker alkohol noen få ganger i året, 21 % av elevene tror at mor bruker alkohol nokså jevnt 1-3 ganger i måneden, like mange tror at mor ikke drikker alkohol. 11 % av elevene har svart at de ikke vet hva slags forhold mor har til alkohol. Det er 8 % som svarer at de tror mor bruker alkohol nokså jevnt hver uke. Vi ser at det er noen mindre kjønnsforskjeller i svarene. Flere jenter enn gutter svarer at mor bruker alkohol noen få ganger i året, og flere gutter enn jenter svarer at de tror mor bruker alkohol nokså jevnt 1 3 ganger i måneden. Jentene oppfatter sine mødre mer moderate og måteholdne i forhold til alkohol enn hva guttene gjør. 33

34 Oppfatning av fars forhold til alkohol 14. Hvordan tror du din fars forhold til alkohol er? Gutter Jenter Drikker ikke alkohol Bruker alkohol noen få ganger i året Bruker alkohol nokså jevnt 1-3 ggr i mnd Bruker alkohol nokså jevnt hver uke Vet ikke Ukjent Diagrammet vises i hele %, N=369 Elevenes oppfatning av fedrenes forhold til alkohol tilsvarer det vi fant for mødrene. Også fedrene oppfattes som moderate i sin alkoholbruk. I likhet med det vi vanligvis finner, synes også fedrene å bruke alkohol noe oftere enn mødrene. 31 % av elevene tror far bruker alkohol nokså jevnt 1-3 ganger i måneden. 28 % av elevene tror far drikker alkohol noen få ganger i året. 15 % av elevene vet ikke hva slags forhold far har til alkohol. 12 % av elevene tror ikke far drikker alkohol, og like mange svarer at de tror far bruker alkohol nokså jevnt hver uke. Flere jenter enn gutter svarer at de tror far bruker alkohol noen få ganger i året, og flere gutter enn jenter svarer at de tror far bruker alkohol nokså jevnt 1 3 ganger i måneden. Jentene oppfatter sine fedre mer moderate og måteholdne i forhold til alkohol enn hva guttene gjør Regler for barnas alkoholbruk Oppfatning av foreldrenes regler for barnas alkoholbruk Vi spurte elevene hvilke regler har dere hjemme om din alkoholbruk, og vi fikk følgende svarfordeling: 34

35 18. Hva slags regler har dere hjemme i forhold til ditt alkoholbruk? Gutter Jenter At jeg overhodet ikke bør bruke alkohol At jeg ikke får lov til å bruke alkohol før jeg har fylt 18 år At jeg ikke får lov til å bruke alkohol før jeg er fylt 16 år At det kommer an på hvordan jeg oppfører meg når jeg bruker alkohol At jeg kan gjøre som jeg vil Vet ikke Ukjent Diagrammet vises i hele %, N=369 Det vanligste svaret er at elevene ikke får bruke alkohol før de er fylt 18 år, 38 % har denne regelen. 19 % av elevene vet ikke hva slags regler som gjelder for alkoholbruk. 15 % av elevene har regelen at de overhodet ikke får lov å bruke alkohol. 12 % av elevene har reglen at de ikke får lov til å bruke alkohol før de er fylt 16 år, flere gutter enn jenter har denne regelen. Det er 8 % av elevene har regelen at det kommer an på oppførsel når de bruker alkohol. Kun 3 % av elevene kan gjøre som de vil. Utviklingen angående regler for alkoholbruk, er uforandret det vanligste er å ha 18 års regelen, både i 6 og Hvilke regler ønsker elevene om alkoholbruk På spørsmålet hvilke regler mener du foreldre bør ha for barnas alkoholbruk, får vi følgende svarfordeling: 35

36 19. Hvilke regler synes du foreldre bør ha for barnas alkoholbruk? At jeg overhodet ikke bør bruke alkohol At jeg ikke får lov til å bruke alkohol før jeg har fylt At jeg ikke får lov til å bruke alkohol før jeg har fylt At det kommer an på hvordan jeg oppfører meg når jeg bruker alkohol 2 At jeg kan gjøre som jeg vil 5 7 Vet ikke 5 6 Ukjent 7 Gutter Jenter Diagrammet vises i hele %, N=369 På spørsmålet om hvilke regler de synes at foreldre bør ha for barnas alkoholbruk, ser vi at der er flere som svarer (38 %) at de ikke bør få bruke alkohol før de er fylt 18 år, deretter at de ikke bør få bruke alkohol før de er fylt 16 år, (22 %). Vi har laget et diagram med de reglene elevene faktisk har blå farge, og reglene de ønsker at foreldre skal ha rød farge. Se diagram under: 36

37 Hvilke regler har dere hjemme om ditt alkoholbruk og hvilke regler synes du foreldre bør ha for barnas alkoholbruk Hvilke regler har du for alkoholbruk Hvilke regler ønsker du for alkoholbruk ikke bør bruke ikke før 18 år ikke før 16 år kommer an på oppførsel gjøre som jeg vil vet ikke ukjent Diagrammet viser hvilke regler de har hjemme angående alkoholbruk, og hvilke regler de ønsker at foreldrene skal ha for alkoholbruk. Vi ser at elevene stort sett faktisk vil ha de reglene de har, at de ikke får lov til å bruke alkohol før de er fylt 18 år. Det er imidlertid noen flere elever som vil ha 16 års grense og at det skal komme an på hvordan de oppfører seg når de bruker alkohol, sammenlignet med de reglene de faktisk har Holdninger til alkohol og rusmidler Vi ba elevene ta stilling til ulike rusmiddelrelaterte utsagn. For oversiktens skyld viser vi fordelingen av de som har svart helt enig og nokså enig på 5 utsagn om gangen. Det er en andel på gjennomsnittelig 23 % av elevene som har funnet det vanskelig å ta stilling til utsagnene. Dette vises i andelen vet ikke svar. Se vedlagte tabellsett dersom du er interessert i å studere resultatene mer inngående. Vi beskriver først og fremst hovedtrekkene ved de svarene fra elever som har tatt stilling til utsagnene. (prosentandelene er imidlertid med utgangspunkt i alle elevene). Siden de fleste elevene ikke bruker alkohol, kan det være vanskelig å ta stilling til en del av disse utsagnene. De er formulert på en slik måte at de kan synes å forutsette egne erfaringer med rusmidler. 37

38 Helt enig og nokså enig i utsagn Gutter, N=193 Jenter, N=176 en av gjengen ønsker ikke at vennene mine bruker kan komme opp i bråk avholdsfolk er kjedelige blir mer populær Av de 5 første utsagnene, ser vi at elevene er helt enig, nokså enig i at hvis man drikker alkohol, kan man risikere å komme opp i bråk, og de ønsker ikke at vennene skal bruke alkohol. De er imidlertid uenige i at avholdsfolk er kjedelige, og at man blir mer populær av å drikke alkohol. De tror heller ikke de blir en av gjengen hvis de drikker alkohol. 38

39 Gutter, N=193 Jenter, N=176 Foreldre burde snakke med barna 96 2 Alkohol ødelegger helsen Fest og alkohol hører sammen Ønsker flere alkoholfrie fester Klarer ikke slutte når begynt Av de neste 5 utsagnene, ser vi at elevene er enige i at alkohol sløver ned kroppen og ødelegger helsen, og de ønsker flere private fester uten alkohol. De er enige i at foreldre burde snakke mer med barna passe bedre på hva ungdommen gjør. De er mer delt i påstanden om at på hjemstedet er det naturlig at fest og alkohol hører sammen. De er ikke enige i at hvis man først begynner å drikke, klarer man ikke å stoppe. 39

40 Gutter, N=193 Jenter, N=176 Voksne drikker mer enn ungdom Idrett og alkohol passer ikke sammen Ikke gøy på fest uten alkohol Hasj mer skadelig enn alkohol Oppleve mindre med alkohol Av de neste 5 utsagnene, ser vi at elevene er enige i at idrett og alkohol ikke hører sammen, og at hasj er mer skadelig enn alkohol. De er også enige i at hvis de drikker alkohol vil de oppleve mindre av hva som skjer. De er derimot ikke enige i at voksne drikker mer enn ungdommer, og at det ikke er gøy på fest uten alkohol. 4

41 Gutter, N=193 Jenter, N=176 Kjekkere hvis venner også drikker Vanskelig å være den eneste avholds Aldergrense for øl/rusbrus lavere 6 36 Alle har vært fulle før de er 16 år Foreldre burde passe bedre på 94 4 Av de siste 5 utsagnene ser vi at 56 % av elevene er enige i at foreldre burde passe bedre på hva ungdommen gjør, 41 % er enige i at nesten alle har drukket seg fulle før de er fylt 16 år. 4 % er enige i at hvis de drikker på fest er det kjekkere hvis vennene også drikker. 38 % er enige i utsagnet at det er vanskelig å være den eneste som ikke drikker på fest der alle andre drikker, og 27 % er enige i utsagnet om at aldersgrensen for å få kjøpt øl/rusbrus burde vært lavere Alkoholbruk i elevenes bekjentskapskrets For å få et inntrykk av omfanget av rusmiddelbruk i elevenes livsrom, spurte vi om de kjente noen, enten blant venner eller andre som brukte ulike rusmidler. (siden omfanget av bruken av andre rusmidler enn alkohol er minimal i denne aldersgruppen, presenterer vi illegale rusmidler i eget avsnitt). Venner har stor innflytelse på hverandre på mange områder, også i spørsmål om rusmidler. 41

42 Kjenner du noen som bruker følgende rusmiddel? 16. Kjenner du noen som bruker følgende rusmiddel? Gutter Jenter Øl 16.2 Vin 16.3 Brennevin 16.4 Rusbrus 16.5 Hjemmebrent (HB) Ja, blant mine venner 42

43 Samletabell, venner som bruker Gutter, N=193 Jenter, N=176 Øl Vin Brennevin 5 4 Rusbrus Hjemmebrent Vi ser at flest elever kjenner noen som bruker øl, deretter rusbrus. Vin er den alkoholtypen færrest elever kjenner noen som bruker. Flere jenter enn gutter kjenner noen som bruker rusbrus. Samletabell, venner som bruker År 6, N=389 År 9, N=369 Øl Vin Brennevin 9 9 Rusbrus Hjemmebrent 82 9 Vi ser at det er færre elever som kjenner noen som bruker de forskjellige alkoholtypene nå, i forhold til 6 tallene, unntaket er for hjemmebrent hvor det er flere elever nå i 9 som kjenner noen som bruker. 43

44 6.5. Elevenes egen bruk av alkohol Hyppighet Har du selv prøvd følgende rusmiddel Vi spurte elevene om de selv hadde prøvd ulike rusmidler, og eventuelt hvor mange ganger. Vi presenterer først fordelingen av de som har svart nei, aldri, siden denne kategorien er mest representativ for hele elevgruppen. 17a. Har du selv prøvd følgende rusmiddel? Gutter Jenter 17 a) 1 Øl 17 a) 2 Vin 17 a) 3 Brennevin 17 a) 4 Rusbrus 17 a) 5 Hjemmebrent (HB) Nei, aldri Samletabell, selv prøvd, nei aldri Gutter, N=193 Jenter, N=176 Øl Vin Brennevin Rusbrus 6 93 Hjemmebrent Vi ser at brennevin og hjemmebrent er noe flertallet. 76 % av elevene har aldri prøvd hjemmebrent og 7 % av elevene har aldri prøvd brennevin. Dersom vi slår sammen nei aldri og prøvd 1 gang, finner vi at for flertallet av elevene er alkohol ikke en del av deres liv, (se vedlagte tabellsett). Det er også viktig å minne om at når elevene sier at de har prøvd alkohol, er det vanligvis små mengder det er snakk om. 44

45 Samletabell, selv prøvd, nei aldri År 6, N=389 År 9, N=369 Øl Vin Brennevin Rusbrus Hjemmebrent Diagrammet over viser at det er færre som har prøvd de forskjellige alkoholtypene nå i forhold til 6 tallene. Dersom vi ser på svarkategorien prøvd mer enn 5 ganger, har vi følgende fordeling: 45

46 17a. Har du selv prøvd følgende rusmiddel? Gutter Jenter a) 1 Øl 17 a) 2 Vin 17 a) 3 Brennevin 17 a) 4 Rusbrus 17 a) 5 Hjemmebrent (HB) Mer enn 5 ganger Samletabell, selv prøvd mer enn 5 ganger Gutter, N=193 Jenter, N=176 Øl 4 33 Vin Brennevin 14 9 Rusbrus Hjemmebrent 6 Vi ser at øl og rusbrus er den alkoholtype flest elevene har prøvd mer enn 5 ganger, % av elevene har prøvd øl mer enn 5 ganger og 17 % av elevene har prøvd rusbrus mer enn 5 ganger, flere jenter enn gutter har prøvd rusbrus mer enn 5 ganger. 46

47 Samletabell, selv prøvd mer enn 5 ganger År 6, N=389 År 9, N=369 Øl Vin Brennevin Rusbrus 5 64 Hjemmebrent 3 16 Det er langt færre elever som har prøvd de forskjellige alkoholtypene mer enn 5 ganger nå i forhold til 6 tallene Hvor ofte bruker du alkohol For å få et mer nyansert inntrykk av hvor vanlig/uvanlig alkoholbruken er blant elevene, spurte vi også om hvor ofte de eventuelt bruker alkohol. Vi fikk følgende svarfordeling: 47

48 . Hvor ofte bruker du alkohol? Gutter Jenter Aldri Har bare smakt noen få ganger Av og til, men ikke så ofte som månedlig Bruker alkohol nokså jevnt 1-3 ggr i måneden Bruker alkohol hver uke Ukjent Diagrammet vises i hele %, N=369 Det vanligste svaret er at de aldri har drukket alkohol, flere jenter enn gutter har aldri drukket alkohol. 31 % av elevene har smakt alkohol noen få ganger, flere gutter enn jenter. % av elevene bruker alkohol av og til men ikke så ofte som månedlig. 6 % av elevene bruker alkohol nokså jevnt 1-3 ganger i måneden, og det er kun 1 % som bruker alkohol hver uke. 48

49 Vi ser at alkoholbruken blant elevene på ungdomsskolene synes å ha gått noe ned. Det er noen flere elever nå i 9 som aldri har drukket alkohol, og færre som bruker alkohol 1-3 ganger i måneden nå i forhold til 6. 49

50 Hvilken dag i uken pleier du oftest å bruke alkohol 29. Hvilken dag i uken pleier du oftest å bruke alkohol? Gutter Jenter Fredag Lørdag Søndag Mandag/tirsdag Onsdag/torsdag Ukjent Diagrammet vises i hele %, N=369 Vi ser at ukjent verdien er på 67 %, dvs. de elevene som ikke har svart på dette spørsmålet fordi de ikke bruker alkohol, eventuelt har krysset av på flere alternativer. Vi ser videre at fredag og lørdag er de dagene de bruker alkohol. 25 % av elevene har svart at de bruker alkohol på lørdager og 8 % av elevene har svart at de bruker alkohol på fredager, noe flere jenter enn gutter. 5

51 Vi ser at den vanligste dagen å bruke alkohol er lørdag, både i 6 og i 9, det er færre elever som svarer lørdag nå i forhold til 6 tallene, og flere elever som svarer fredag nå i forhold til 6 tallene Mengde Vi spurte elevene Hvor mange drinker, øl, vin eller brennevin drikker du vanligvis når du drikker. Svarene fordeler seg på følgende måte: 51

52 31. Hvor mange "drinker" drikker du vanligvis? Gutter Jenter Mindre enn 1 drink drink 2 drinker 3 drinker 4 drinker 5 drinker 6 drinker 7 drinker eller mer Ukjent Diagrammet vises i hele %, N=369 For å minne om at det bare er en liten del av elevene som bruker alkohol, og for å gi et dekkende bilde av svarfordelingen er også andelen som ikke har svart, ukjent med i figuren. (De som aldri bruker alkohol ble bedt om å hoppe over irrelevante spørsmål, deriblant dette. Antall ukjente er derfor høyt.) Det vanligste svaret er mindre enn 1 drink, (18 %) 52

53 N=175 For å gjøre mønsteret i bruker gruppen noe mer tydelig, viser vi fordelingen blant de som har svart at de bruker alkohol. Vi har tatt ut ukjent - gruppen. Av elevene som drikker, svarer de fleste at de drikker mindre enn 1 drink. Det nest største alternativet er for jenter 3 drinker, mens det for gutter er 2 drinker. En liten andel av elevene drikker 7 drinker eller mer. Selv om dette utgjør kun en liten andel av elevene, vil et slikt konsum kunne øke risikoen for skader for dem det gjelder, noe som gjør denne gruppen viktig i forhold til forebyggende arbeid. 53

54 Vi ser at det er langt flere elever nå i 9 som svarer at de drikker mindre en 1 drink. Det var flere elever i 6 som svarte at de drikker 3 drinker, 5 drinker, og 7 drinker eller mer i forhold til 9 tallene Debutalder alder for første gangs beruselse Elevene ble spurt Hvor gammel var du første gang du ble beruset av alkohol, og svarene fordeler seg på følgende måte: 54

55 21. Hvor gammel var du første gang du ble beruset av alkohol? Gutter Jenter Aldri vært beruset 3 2 Under 12 år år 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år eller eldre 13 Ukjent Diagrammet vises i hele %, N=369 Det er 57 % av elevene som svarer at de aldri har vært beruset. Den vanligste alder for første gangs beruselse er 14 år. Både for gutter og jenter. Angående debut-alder Det er viktig å ikke sammenlikne disse tallene med generelle, nasjonale tall for gjennomsnitts debutalder for alkohol, (for eks. SIRUS årlige rapporter). For det første er gjennomsnitts debutalder basert på første gangs inntak av 1 alkoholenhet, mens vi har spurt om første gangs beruselse. For det andre er gjennomsnitts debutalder beregnet på grunnlag av aldersgruppen 15- år, og gir derfor større rom for sene debutanter, mens vi bare fremstiller tallene fra ungdomsskoletrinnet). 55

56 Ser vi på alder ved første gangs beruselse i år 6 og 9, ser vi at det nå i 9 er flere elever som svarer at de aldri har vært beruset i forhold til 6 tallene i Modum kommune. Alder for første gangs beruselse var år i 6 mens den nå i 9 er 14 år, dvs at det var noen flere i de lave alderskategoriene i 6 i forhold til nå Har beruselse hatt negative konsekvenser Vi spurte også elevene om de hadde gjort noe i beruset tilstand de angret på, og vi fikk følgende svarfordeling: 56

57 24. Har du gjort noe i beruset tilstand som du angrer på? Gutter Jenter Ja Nei Ukjent Diagrammet vises i hele %, N=369 Vi ser at 62 % av elevene ikke har vært beruset og derfor har hoppet over dette spørsmålet. 3 % av elevene svarer nei, at de ikke har gjort noe i beruset tilstand de angrer på. Det er 8 % av elevene som svarer ja, at de har gjort noe i beruset tilstand de angrer på. Det er flere jenter enn gutter som har gjort noe i beruset tilstand de angrer på. 57

58 De aller fleste elevene svarer at de aldri har gjort noe i beruset tilstand som de angrer på, både i 6 og nå i 9. Det var flere elever i 6 som svarte at de har gjort noe i beruset tilstand som de angrer på i forhold til tallene nå i Hvilken alkoholholdig drikk foretrekkes Spørsmålet Hvilken alkoholholdig drikk foretrekker du ga følgende svarfordeling: 58

59 25. Hvilken alkoholholdig drikk foretrekker du? Gutter Jenter Foretrekker ikke noe spesielt Øl Rusbrus Vin Brennevin Annen alkoholholdig drikk Ukjent Diagrammet vises i hele %, N=369 For å gi et dekkende bilde av hele elevgruppen, viser vi i figuren også andelen som ikke har svart på spørsmålet siden de ikke bruker alkohol, (27 %). Vi ser at 37 % av elevene ikke foretrekker noe spesielt. 19 % av elevene foretrekker rusbrus, flere jenter enn gutter foretrekker dette. % av elevene foretrekker øl, flere gutter enn jenter foretrekker øl. 4 % av elevene foretrekker annen alkoholholdig drikk. Det er 2 % av elevene som foretrekker vin, og 1 % som foretrekker brennevin. 59

60 Mønsteret har ikke endret seg fra 6 tallene i Modum kommune, også da var alternativet foretrekker ikke noe spesielt den alkoholholdige drikk flest elever foretrakk. Av de andre alternativene, ser vi at det er færre elever i år som foretrekker rusbrus og brennevin, og flere elever nå i 9 som foretrekker øl i forhold til 6 tallene Tilgjengelighet For å få et inntrykk av mulighetene for å få tak i alkohol spurte vi elevene hvor lett vil det være for deg å få tak i følgende rusmidler. Mens illegale rusmidler vil bli omtalt senere, presenterer vi svarfordelingen i forhold til alkohol. Vi viser fordelingen av de som har svart veldig lett og lett 6

61 Samletabell, veldig lett og lett å få tak i gutter, N=193 Jenter, N=176 Øl Vin 75 Brennevin Rusbrus Hjemmebrent Vi ser at øl og rusbrus er den alkoholen som er lettest for elevene å få tak i, deretter vin. Hjemmebrent og brennevin er den alkoholtypen som er vanskeligst å få tak i for elevene. Vi ser at det er kjønnsforskjeller her, ved at guttene har lettere for å få tak i de forskjellige alkoholtypene i forhold til jentene Hvordan får du oftest tak i den alkoholen du bruker Svarene på dette spørsmålet har følgende fordeling: 61

62 28. Hvordan får du oftest tak i den alkoholen du bruker? Del Gutter Jenter Kjøper selv i butikk/vinmonopol Får andre til å kjøpe for meg i butikk/vinmonopool 1 1 Kjøper hjemmebrent (HB) eller smuglersprit Lager selv (eller sammen med andre) 28. Hvordan får du oftest tak i den alkoholen du bruker? Del Gutter Jenter Får av venner eller kjente Får hjemme Tar hjemme uten lov Ukjent Diagrammene vises i hele %, del 1 og del 2 N=369 Vi ser at ukjent verdien er på 54 %. 15 % av elevene får alkoholen av venner eller kjente. 14 % av elevene får alkohol hjemme, 13 % får andre til å kjøpe for seg i butikk/vinmonopol. Det er 3 % av 62

63 elevene som tar alkohol hjemme uten lov. 1 % av elevene kjøper selv i butikk/vinmonopol, og lik andel lager selv. Vi ser at mønsteret har endret seg fra 6 tallene i Modum kommune. Det er færre nå i 9 som får alkohol av venner og kjente i forhold til 6 tallene. Det er flere elever nå i 9 som får alkohol hjemme i forhold til i Kontekst for alkoholbruk For å få et visst inntrykk av rammene rundt elevenes eventuelle alkoholbruk har vi spurt elevene hvor de vanligvis er, og hvem de vanligvis er sammen med dersom de bruker alkohol. Vi har også spurt om konteksten for første gangs beruselse. 63

64 Hvor var du første gang du ble beruset av alkohol 23. Hvor var du første gang du ble beruset av alkohol? Gutter Jenter Hjemme Privat fest Vorspiel (fest hjemme hos noen før vi gikk ut) Dans/diskotek Bil/friluft/båt Annet Ukjent N=369 Vi ser at ukjent verdien er på hele 67 %, (dvs. de som har hoppet over dette spørsmålet, siden de aldri har vært beruset). Det vanligste svaret er å være på privat fest første gang de ble beruset av alkohol. 8 % av elevene har svart annet, og 6 % av elevene var hjemme første gang de ble beruset av alkohol. Mønsteret har ikke endret seg fra 6 tallene, også da var det vanligste svaret at de var på privat fest Hvor er du oftest når du bruker alkohol Spørsmålet gir følgende svarfordeling: 64

65 26. Hvor er du oftest når du bruker alkohol? Gutter Jenter Hjemme Privat fest Vorspiel (fest hjemme hos noen før vi går ut) Dans/diskotek Bil/båt Møtesteder ute, treffsteder utendørs Ukjent N=369 Det vanligste er at de elevene som bruker alkohol er på privat fest. Deretter hjemme og møtesteder ute, treffsteder utendørs. 65

66 Det vanligste er at de elevene som bruker alkohol er på privat fest. Mønsteret har endret seg fra 6 tallene, ved at det er flere elever nå i 9 som er hjemme, og færre elever som er på privatfest, møtesteder ute/treffsteder utendørs i forhold til 6 tallene. 66

67 Hvem var du sammen med første gang du ble beruset av alkohol 22. Hvem var du sammen med første gang du ble beruset av alkohol? Gutter Jenter Ingen, jeg var alene Venner Foreldre/foresatte Andre 2 N=129 Av de som har vært beruset var 25 % sammen med venner første gang de ble beruset av alkohol. Ukjent verdien dvs. de som aldri har vært beruset og som ikke har besvart dette spørsmålet, er på 65 %. Mønsteret har ikke endret seg fra 6 tallene, også da var de sammen med venner første gang de ble beruset av alkohol. 67

68 Hvem er du oftest sammen med når du bruker alkohol 27. Hvem er du oftest sammen med når du bruker alkohol? Gutter Jenter Ingen, jeg er alene Venner Foreldre/foresatte Andre N=183 På dette spørsmålet er det hovedsakelig svaralternativet sammen med venner som blir benyttet. 32 % er sammen med venner når de bruker alkohol. 12 % er sammen med foreldre/foresatte når de bruker alkohol. 3 % er sammen med andre, og 2 % er alene når de bruker alkohol. Ukjent verdien dvs. de som aldri har drukket alkohol og som ikke har besvart dette spørsmålet, er på 5 %. 68

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Ruskartlegging i Horten

Ruskartlegging i Horten Ruskartlegging i Horten 2007 Tabeller og sammendrag Robert Bye 2007 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger ved Borre, Holtan og Orerønningen,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende utsagn

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i Tjøme kommune

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller

Detaljer

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler VGS Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler U-skole Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 5 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 6 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Tidspunkt: Uke 16-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 727 Svarprosent: 94% Skole Er du enig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Kvam

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Kvam Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Kvam Tidspunkt: Uke 13-14 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 326 Svarprosent: 87% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 70 Svarprosent: 96% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2009-2010 En undersøkelse i alle 10. klassene og 2. trinn ved Mandal videregående skole. Ann Opheim Jørgensen Versjon: 06.11.2009 Innhold Sammendrag

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 4014 Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for Selsbakk skole

Ungdata-undersøkelsen 2017 for Selsbakk skole Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 for Selsbakk skole Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 348 Svarprosent: 86% Skole Er

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune:

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune: Standardrapport, svarfordeling for elever i videregående skole bosatt i den enkelte kommune. FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10-12 Klassetrinn:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske Tidspunkt: Uke 13 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 344 Svarprosent: 89% Skole Er du enig eller uenig i

Detaljer

Foreldrekonferanser november 2016

Foreldrekonferanser november 2016 Foreldrekonferanser november 2016 Hvordan kan vi sammen støtte ungdommens læring og utvikling? Vi er kjempestolte av elevene våre! Ny rekord Nairobi-prosjektet! Innspill fra foreldremøtet vg1 og vg2 i

Detaljer

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg:

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg: VEDLEGG Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting Innhold i vedlegg: Side Konsentrere deg om skolefag 1 Motstå press fra jevnaldrende om å drikke øl, vin eller sprit 2

Detaljer

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 22 () / uke 19 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 267 () / 264 () Svarprosent: 84 () / 100 () Standardrapport tidspunkt (ungdomsskolen)

Detaljer

Ungdom og rus - Steinkjer 2005

Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Steinkjer kommune i 2005 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2005:3 Tittel : Forfatter UNGDOM OG RUS STEINKJER

Detaljer

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten?

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten? Ungdataundersøkelsen - Verdal Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) 496 Hva er svarprosenten? 91 % Hvem står bak Ungdata? Antall gutter og jenter på ulike klassetrinn som besvarte

Detaljer

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge Ungdom om foreldre Gjennomført av Sentio Research Norge Juli 2018 Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Resultater... 4 Kontakt med mor og far... 4 Aktiviteter med mor

Detaljer

Interkommunal ruskartlegging 2010-2011

Interkommunal ruskartlegging 2010-2011 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal ruskartlegging 2010-2011 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på 2.kl

Detaljer

Tittel : RUSKARTLEGGING VERDAL HØSTEN 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 7., 8., 9. og 10. klassingene i Verdal kommune

Tittel : RUSKARTLEGGING VERDAL HØSTEN 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 7., 8., 9. og 10. klassingene i Verdal kommune www.tfou.no Ruskartlegging Verdal høsten 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 7., 8., 9. og 10. klassingene i Verdal kommune Sigrid Hynne Gunnar Nossum Notat 2011:2 Kongensgt. 42. Postboks 2501,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske Tidspunkt: Uke 13 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 344 Svarprosent: 89% Skole Er du enig eller

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Prosjektnavn : Ungdomsundersøkelsen i Vefsn 2011

Prosjektnavn : Ungdomsundersøkelsen i Vefsn 2011 www.tfou.no Arbeidsnotat 2011:10 Ungdomsundersøkelse i Vefsn i 2011 Håkon Sivertsen Arbeidsnotat 2011:10 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no ISSN: 0809-9634 Kongensgt.

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014

Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014 HELSE OG SOSIAL Oppfølgingstjenester Informasjons- og forebyggingsteamet Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Hovedfunn Ytterligere reduksjon i bruk

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (ungdomsskolen)

Detaljer

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt?

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt? seminar Kristiansand. november Noen tall fra Rusvaner blant ungdom Tiende trinn skole 7- v / Kjell Th. Adolfsen 1 9 7 3 99 Gutter Jenter Totalt Henger alt sammen med alt? Bor sammen med Mor og far kommer

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 4014 Svarprosent: 82% Skole

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport svarfordeling Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016 Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 174 Svarprosent: 90 Standardrapport svarfordeling (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi,

Detaljer

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum www.tfou.no Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum Notat 2010:6 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007 Ungdom og rusmidler i Stord kommune 27 En undersøkelse i Stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og

Detaljer

Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019

Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019 Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019 Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de driver med i fritida. Rapporten tar for seg 23 temaer og gir

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport kjønn Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Innherred samkommune i 2004 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2004:7 Bruk av rusmidler blant unge

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport klassetrinn Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-resultater fra Sør-Helgeland

Ungdata-resultater fra Sør-Helgeland Ungdata-resultater fra Sør-Helgeland Oversikten bakerst i nøkkeltallsrapporten gir raskt et bilde av «ståa» i kommunen, sammenliknet med fylket og landet. Spesialrapport klassetrinn FAKTA OM UNDERSØKELSEN:

Detaljer

Bekymret og tiltaksløs?

Bekymret og tiltaksløs? 1 Bekymret og tiltaksløs? Om foreldre og ungdoms alkoholvaner. Forskningsinstituttet NOVA gjennomfører nasjonale spørreundersøkelser om ungdom. Molde kommune deltok i 2015. Tallene i dette faktaarket er

Detaljer

Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Haram kommune i 2006

Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Haram kommune i 2006 Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Haram kommune i 2006 Gunnar Nossum Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2006 Tittel : Forfatter UNGDOM OG

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Risør og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 () / uke 11 13 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 258 () / 242 () Komitemøte 9. juni Svarprosent: 90 () / 89 () UNGDATA

Detaljer

RUSVANER BLANT UNGDOM

RUSVANER BLANT UNGDOM HELSE OG SOSIAL RISK - rustjenesten RUSVANER BLANT UNGDOM Skoleåret 2005-2006 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Gjennomført av Bearbeidelse ved Kjell Th. Adolfsen HOVEDFUNN Nedgang i bruk

Detaljer

Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN 2010

Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN 2010 Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN WWW.BERGENSKLINIKKENE.NO ...4...5...6... 6...7... 7... 7...8... 8...... 12... 13... 14... 15... 16... 17... 18... 19... 22... 23...

Detaljer

Videregåendeelever i Åfjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Åfjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i ÅS kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Vestby kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Vestby kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Lørenskog kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lørenskog kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Haram kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Haram kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Østfold. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Østfold. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter ulike

Detaljer

Videregåendeelever i Sande kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Sande kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Sande kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Re kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Selbu kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Selbu kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Selbu kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Tønsberg kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Ålesund kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ålesund kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Ålesund kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Sandefjord kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer. Oslo kommune Bydel Østensjø Østensjø barneverntjeneste Oppfølgingstjenesten, Ofot Resultater fra brukerundersøkelse for tiltak hybel med oppfølging. Ofot laget en brukerundersøkelse der vi ønsket å få

Detaljer