Tittel : RUSKARTLEGGING VERDAL HØSTEN 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 7., 8., 9. og 10. klassingene i Verdal kommune

Transkript

1 Ruskartlegging Verdal høsten 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 7., 8., 9. og 10. klassingene i Verdal kommune Sigrid Hynne Gunnar Nossum Notat 2011:2 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post: post@tfou.no

2 Tittel : RUSKARTLEGGING VERDAL HØSTEN 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 7., 8., 9. og 10. klassingene i Verdal kommune Forfattere Notat : 2011:2 Prosjektnummer : 2233 ISSN : : Sigrid Hynne og Gunnar Nossum Prosjektnavn : Ruskartlegging på Verdal 2010 Oppdragsgiver Prosjektleder Kvalitetssikring Emneord : Verdal kommune : Gunnar Nossum : Håkon Sivertsen Dato : Januar 2011 Antall sider : 47 Pris : 50, Utgiver : Rus, alkohol, ungdom, narkotika : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefaks

3 i FORORD Verdal kommune ønsket å gjennomføre en kartlegging av bruken av tobakk, alkohol og narkotika blant elver på klassetrinn. På oppdrag av Verdal kommune har Trøndelag Forskning og Utvikling gjennomført en spørreundersøkelse som dekker elevene fra klassetrinn. Dette er en periode i de unges liv hvor det er store endringer i forhold til deres rusbruk, noe det er viktig å ha i mente i tolkningen av resultatene. Vi vil takke Verdal kommune for oppdraget. Vibeke Veie-Rosvoll har hatt kontakt med skolene og hatt ansvaret for organiseringen av den praktiske datainnsamlingen. Steinkjer, januar 2011 Gunnar Nossum prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD TABELLER SAMMENDRAG i iii iv vii 1. Innledning Bakgrunn for undersøkelsen 1 2. KORT BESKRIVELSE AV UNDERSØKELSEN Utvalget Undersøkelsestidspunktet Spørreskjema Databehandling 4 3. Tabeller Verdal fordeling klassetrinn 2010 og fordeling over år Tobakk Alkohol Narkotika Foreldreholdninger Andre spørsmål 25 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Spørreskjema Figurer

6 iv TABELLER Tabell side 2.1: Svarprosent fordelt på klassetrinn 3 3.1: Røyking fordelt på klassetrinn 5 3.2: Tobakksrøking fordelt på år 6 3.3: Snusbruk fordelt på klassetrinn : Snusbruk fordelt på år 7 3.5: Beruselse fordelt på klassetrinn : Beruselse fordelt på år 7 3.7: Alkohol drukket de siste 4 ukene fordelt på klassetrinn : Alkohol drukket de siste 4 ukene fordelt på år 8 3.9: Andelen som har drukket de ulike alkoholtypene de siste 4 ukene fordelt på klassetrinn : Alkoholtyper som drukket de siste 4 ukene fordelt på år : Hjemmebrentdrikking fordelt på klassetrinn : Hjemmebrentdrikking fordelt på år : Drikking av smuglersprit fordelt på klassetrinn : Drikking av smuglersprit fordelt på år : Antall ganger full i gjennomsnitt fordelt på klassetrinn : Antall ganger full i gjennomsnitt fordelt på år : Alder første gang full fordelt på klassetrinn 2010 (NB. Kun de som har vært full er med) : Alder første gang full fordelt på år (NB!: Kun de som har vært full er med) : Hvor var du første gang du var full : Vanligste alkoholkilde fordelt på klassetrinn 2010 (NB!: Kun de som har drukket er med) : Drikking blant venner/bekjente fordelt på klassetrinn : Drikking blant venner/bekjente fordelt på år : Kommet opp i problemer pga. drikking fordelt på klassetrinn : Brukt narkotika fordelt på klassetrinn : Brukt narkotika fordelt på år : Andelen som har brukt de ulike typene narkotika fordelt på klassetrinn : Andelen som har brukt de ulike narkotiske stoff fordelt på år : Kommet oppi vansker pga narkotikabruk fordelt på klassetrinn : Tilbudt narkotika fordelt på klassetrinn : Tilbudt narkotika fordelt på år : Andelen som har blitt tilbudt de ulike typene narkotika fordelt på klassetrinn : Andelen som er tilbudt de ulike narkotiske stoffer fordelt på år : Andelen som har brukt andre ulovlige stoffer fordelt på klassetrinn : Brukt andre ulovlige stoffer fordelt på år : Andelen venner som en tror bruker hasj på klassetrinn : Andelen venner som en tror bruker hasj fordelt på år : Skaffe hasj på 2-3 dager fordelt på klassetrinn : Skaffe hasj på 2-3 dager fordelt på år : Bør hasj legaliseres fordelt på klassetrinn : Bør hasj legaliseres fordelt på år 20

7 3.40: Foregår det kjøp/salg av narkotika på skolen fordelt på klassetrinn : Foregår det kjøp/salg av narkotika på skolen fordelt på år : Alder før en får LOV til å drikke fordelt på klassetrinn : Alder før en får lov til å drikke fordelt på år : Fått smakt alkohol hjemme fordelt på klassetrinn : Fått smakt alkohol hjemme fordelt på år : Fått med alkohol på fest fordelt på klassetrinn : Fått med alkohol på fest fordelt på år : Foreldrereaksjon på å være full fordelt på klassetrinn : Foreldrereaksjon på å være full fordelt på år : Kjennskap til vennene fordelt på klassetrinn : Kjennskap til vennene fordelt på år : Samhold i familien fordelt på klassetrinn : Samhold i familien fordelt på år : Nære voksne å snakke med fordelt på klassetrinn : Tilfredshet med livet fordelt på klassetrinn v

8

9 vii SAMMENDRAG Verdal kommune ønsket å gjennomføre en kartlegging av omfanget av rusbruk blant ungdommer i kommunen. På oppdrag av Verdal kommune har Trøndelag Forskning og Utvikling gjennomført en spørreundersøkelse som dekker elevene fra klassetrinn. Undersøkelsen belyser omfanget av bruken av ulike rusmidler blant unge i Verdal kommune i Videre sammenlikner vi resultatene med tilsvarende undersøkelser i 2007, 2008 og Når undersøkelsen ble gjennomført, var det 827 elever i disse klassetrinnene i Verdal. Vi har svar fra 776 elever, altså fra 94 prosent av elevene i de aktuelle klassetrinnene i kommunen.

10

11 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for undersøkelsen Verdal kommune ønsket å gjennomføre en kartlegging av omfanget av rusbruk blant elever fra klassetrinn i kommunen. Undersøkelse er en populasjonsundersøkelse. De vil si at samtlige personer i den aktuelle alderen er med i undersøkelsen. Ettersom samtlige personer i den aktuelle gruppen har fått mulighet til å svare begrenses eventuelle utvalgsfeil. Spørreskjemaet som ble benyttet er utviklet av Trøndelag Forskning og Utvikling as (TFoU) med bakgrunn i flere tidligere undersøkelser som TFoU har gjennomført. Flere av spørsmålene har vi hentet fra SIRUS sine årlige undersøkelser, men spørsmålsformuleringene har blitt endret noe over tid. Undersøkelsen belyser følgende problemstilling: Hvilket omfang har bruk av ulike rusmidler blant unge i Verdal kommune, og hvordan har dette omfanget endret seg over tid?

12

13 3 2. KORT BESKRIVELSE AV UNDERSØKELSEN 2.1 Utvalget Alle 7.-, 8.-, 9.- og 10.-klassinger i Verdal kommune hadde i utgangspunktet mulighet til å delta i undersøkelsen. Når undersøkelsen ble gjennomført, var det 827 elever i disse klassetrinnene i Verdal. Vi har svar fra 776 elever, altså fra 94 prosent av elevene i de aktuelle klassetrinnene i kommunen. Tabell 2.1: Svarprosent fordelt på klassetrinn Skole Klasse Antall elever Antall svar Svarprosent Garnes skole 7. klasse % Leksdal skole 7. klasse % Ness skole 7. klasse % Stiklestad skole 7. klasse % Verdalsøra barneskole 7. klasse % Vinne skole 7. klasse % Volden skole 7. klasse % Ørmelen skole 7. klasse % Vuku barne- og ungdomsskole 7. klasse % Vuku barne- og ungdomsskole 8. klasse % Vuku barne- og ungdomsskole 9. klasse % Vuku barne- og ungdomsskole 10. klasse % Verdalsøra ungdomsskole 8. klasse % Verdalsøra ungdomsskole 9. klasse % Verdalsøra ungdomsskole 10. klasse % Sum % Vanligvis betraktes svarprosenter på over 60 som brukbart ved postmetoden (Ilstad 1987), selv om en ved skoleundersøkelser har muligheter til å komme nærmere 100 prosent. Svarprosenten betraktes som meget bra. 2.2 Undersøkelsestidspunktet Undersøkelsen ble gjennomført fra uke 47 (22. nov) og fram mot jul 2010.

14 4 Det er en fordel at undersøkelsen gjennomføres samtidig i alle klassene, slik at en unngår at elevene diskuterer hva de skal svare. Det kan være noen som skal tøffe seg for de andre og det kan påvirke svarene til de andre. 2.3 Spørreskjema Spørreskjemaet (vedlegg 1) har sin opprinnelse fra landsomfattende undersøkelser som gjennomføres årlig av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Etter hvert som vi har gjennomført mange slike undersøkelser, har mange av spørsmålene blitt endret. En del spørsmål har vist seg uegnede og dermed blitt fjernet, mens nye er føyd til. I spørreskjemaet ble det innhentet informasjon om følgende tema: Bakgrunnsvariabler (kjønn, alder, klassetrinn). Bruk av alkohol (frekvens, debutalder, venners bruk, hjemmebrent, problemer i forbindelse med bruk mv.). Narkotiske stoffer (tilbud og bruk av ulike stoffer, holdning til hasj, problemer i forhold til bruk mv.). Generell tilfredshet og "holdningsspørsmål". 2.4 Databehandling Elevene besvarte spørsmålene ved å gå inn på nettsidene til Der hadde vi på forhånd definert spørsmålene og svaralternativene. Når alle hadde gjennomført undersøkelsen ble svarene lastet ned som en SPSS-fil og analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS.

15 3. Tabeller Verdal fordeling klassetrinn 2010 og fordeling over år Vi skal her gjennomgå svarfordelingen fra undersøkelsen gjennomført i 2010 fordelt på hvert klassetrinn ( klassetrinn). Videre viser vi tabeller for svarfordelingen samlet i 2010 sammenliknet med tall fra tidligere års undersøkelser (2007, 2008 og 2009). De viktigste resultatene som fremgår av hver tabell er kommentert. De fleste tabellene er laget likedan som den under. Da står spørsmålet, eller en kortversjon av det, i øverste venstre celle og svaralternativene er listet opp under. Alle tallene i tabellen er prosenttall og N-en i bunn er antallet personer som har besvart dette spørsmålet. Derfor kan N-en variere litt fra ett spørsmål til neste, men ettersom vi har bestemt at de fleste spørsmålene skulle være obligatorisk er det i de fleste tilfeller samme antall. I kolonnene vises svarfordelingen (i prosent) i de ulike klassetrinnene samt totalt for alle Tobakk Tabell 3.1: Røyking fordelt på klassetrinn Røyker du tobakk 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Nei, jeg har aldri røykt Nei, jeg har aldri røykt daglig og sluttet helt nå Ja, jeg har røykt daglig og sluttet helt nå Ja, jeg røyker men ikke daglig Ja, jeg røyker daglig N Tall for 2010 viser at ca. 86 prosent av ungdommene fra klasse aldri har røykt. Samlet sett er det ca. 2 prosent som røyker daglig. Vi ser en markant økning i andelen som røyker, enten daglig røyking eller røyker sjeldnere, fra 8. til 9. klassetrinn. Andelen som røyker er størst i 9. og 10. klassetrinn der henholdsvis 13 prosent og 18 prosent oppgir at de røyker (daglig eller sjeldnere).

16 6 Tabell 3.2: Tobakksrøking fordelt på år Røyker du tobakk Nei, jeg har aldri røykt Nei, jeg har aldri røykt daglig og sluttet helt nå Ja, jeg har røykt daglig men sluttet helt nå Ja, jeg røyker men ikke daglig Ja, jeg røyker daglig N Tabellen over viser at det er relativt små forskjeller i tobakksrøykingen mellom ulike år. Andelen som oppgir at de aldri har røykt har hold seg nokså stabil. Tabell 3.3: Snusbruk fordelt på klassetrinn 2010 Bruker du snus 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Nei, jeg har aldri brukt snus Ja, jeg har brukt snus men bare enkelte ganger Ja, jeg bruker snus daglig Ja, jeg har brukt snus tidligere men har sluttet nå N Tabellene over viser at for 2010 oppgir om lag 17 prosent av alle ungdommene at de enten har smakt eller brukt snus, mens 4 prosent oppgir å bruke snus daglig. 11 prosent av elevene i 10. klassetrinn bruker snus daglig, og vi ser en nokså markant økning i daglig snusbruk fra klassetrinn.

17 Tabell 3.4: Snusbruk fordelt på år Bruker du snus Nei, jeg har aldri brukt snus Ja, jeg har brukt snus men bare enkelte ganger Ja, jeg bruker snus daglig Ja, jeg har brukt snus tidligere men har sluttet nå N Tabellen over viser at andelen som har aldri har brukt snus, har holdt seg noenlunde stabil de fire siste årene. Andelen som bruker snus daglig har variert mellom to og fire prosent. 3.2 Alkohol Tabell 3.5: Beruselse fordelt på klassetrinn 2010 Beruselse 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Har IKKE kjent seg beruset Har kjent seg beruset N Tabellen over viser at 80 prosent oppgir at de aldri har vært beruset. I 7. klassetrinn er det under 2 prosent som har vært beruset, mens denne andelen øker til 51 prosent i 10. klassetrinn. Tabell 3.6: Beruselse fordelt på år Beruselse Har IKKE kjent seg beruset Har kjent seg beruset N Det framgår av tabellen over, at andelen som oppgir ikke å ha følt seg beruset har holdt seg nokså stabil de fire siste årene.

18 8 Tabell 3.7: Alkohol drukket de siste 4 ukene fordelt på klassetrinn 2010 Alkohol drukket 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Har ikke drukket noe Har drukket 1 til 2 typer alkohol Har drukket 3 eller flere typer alkohol N Tabellen over viser at for alle klassetrinnene samlet har 2 av 3 ikke drukket alkohol i løpet av de siste 4 ukene. Det er imidlertid store forskjeller mellom 9. og 10. klassetrinn. Mens om lag 2 av 3 ikke har drukket noe i løpet av de siste fire ukene blant 9. klassingene, er dette redusert til om lag 1 av 3 elever på 10. klassetrinn. Tabell 3.8: Alkohol drukket de siste 4 ukene fordelt på år Drukket alkohol de siste 4 ukene Har ikke drukket noe Har drukket 1 til 2 typer alkohol Har drukket 3 eller flere typer alkohol N Tabellen over viser at det ikke har vært store endringer over tid når det gjelder andelen som har drukket alkohol i løpet av de 4 siste ukene. Tabell 3.9: Andelen som har drukket de ulike alkoholtypene de siste 4 ukene fordelt på klassetrinn klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Alkoholholdig cider Rusbrus Øl Vin Brennevin Samlet Tabellen over viser, både når vi ser på resultatene for klassetrinnene samlet og fordelingen blant 10. klassingene, at alkoholholdig cider, etterfulgt av øl, brennevin og rusbrus er mest populært. Vin skiller seg ut som den

19 9 alkoholtypen som blir konsumert av færrest. Benevnelsen samlet betyr at vi har laget en ny variabel der alle som har drukket en eller flere typer alkohol de siste 4 ukene er summert. Tabell 3.10: Alkoholtyper som drukket de siste 4 ukene fordelt på år Alkoholtyper Cider Rusbrus Øl Vin Brennevin Tabellen over viser svarfordelingen for de fire siste årene når det gjelder alkoholtyper drukket de fire siste ukene. Tabell 3.11: Hjemmebrentdrikking fordelt på klassetrinn 2010 Drukket hjemmebrent 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Nei, aldri Ja, men bare smakt en slurk eller to Ja, har drukket hjemmebrent N Tabellen over indikerer at hjemmebrent fortsatt er lett tilgjengelig. Også her viser svarfordelingen et tydelig hopp fra klassetrinn. I 10. klassetrinn er det ca. 60 prosent som har smakt hjemmebrent, hvorav 42 prosent oppgir å ha drukket hjemmebrent, mens 18 prosent oppgir å ha smakt en slurk eller to. Tabell 3.12: Hjemmebrentdrikking fordelt på år Drukket hjemmebrent Nei, aldri Ja, men bare smakt en slurk eller to Ja, har drukket hjemmebrent N Tabellen over viser at andelen som har drukket hjemmebrent har holdt seg nokså stabil fra

20 10 Tabell 3.13: Drikking av smuglersprit fordelt på klassetrinn 2010 Drukket smuglersprit 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Nei, aldri Ja, men bare smakt en slurk eller to Ja, har drukket smuglersprit Vet ikke N Tabellen over viser at smuglersprit er mindre vanlig enn hjemmebrent. Samlet sett er det rundt 85 prosent som er sikker på at de aldri har drukket smuglersprit. Tabell 3.14: Drikking av smuglersprit fordelt på år Drukket smuglersprit Nei, aldri Ja, men bare smakt en slurk eller to Ja, har drukket smuglersprit Vet ikke N Tabellen over viser at andelen som aldri har smakt smuglersprit har holdt seg stabil de siste årene. Tabell 3.15: Antall ganger full i gjennomsnitt fordelt på klassetrinn 2010 Antall ganger full 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Gjennomsnitt N I spørreskjemaet er det spurt om hvor mange ganger den enkelte har vært full. Svaralternativene er Aldri, 1-5 ganger, 6-10 ganger, ganger, ganger og Mer enn 40 ganger. På bakgrunn av disse svarene har vi beregnet hvor mange ganger de har vært full. Antallet som er brukt er nedre del i intervallene, altså 0, 1, 6 osv. Tabellen over viser at andelen som oppgir å ha vært full øker med alderen hvor det er et merkbart hopp fra klassetrinn. Mens 9. klassingene i gjennomsnittet har vært en gang full, har 10. klassingene i gjennomsnitt vært full fire ganger.

21 Tabell 3.16: Antall ganger full i gjennomsnitt fordelt på år Antall ganger full Gjennomsnitt 1,26 1,17 1,05 1,28 N Tabellen over viser at gjennomsnittet for hvor mange ganger man oppgir å ha vært full, har holdt seg nokså stabilt de siste fire årene. Tabell 3.17: Alder første gang full fordelt på klassetrinn 2010 (NB. Kun de som har vært full er med) Alder første gang full 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Gjennomsnitt 11 år 9 mnd 11 år 10 mnd 13 år 14 år 13 år 5 mnd N Tabellen over viser hvor gammel de var første gangen de var full. Det er bare de som har vært full som har besvart dette spørsmålet. Dermed er det heller ikke overraskende at alderen øker med nesten ett år for hvert klassetrinn. Tabell 3.18: Alder første gang full fordelt på år (NB!: Kun de som har vært full er med) Alder første gang full Gjennomsnitt 13 år 5 mnd 13 år 6 mnd 13 år 5 mnd N Tabellen over viser at blant de som oppgir å ha vært full, har gjennomsnittsalderen for første gang de var full, holdt seg stabil de tre siste årene. Tabell 3.19: Hvor var du første gang du var full 2010 Hvor var du første gang du var full 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Aldri vært full Offentlig fest Privat fest Offentlig sted N Tabellen over viser at blant de som oppgir å ha vært full, er den mest vanlige debutplassen privat fest.

22 12 Tabell 3.20: Vanligste alkoholkilde fordelt på klassetrinn 2010 (NB!: Kun de som har drukket er med) Hvordan alkohol skaffes vanligvis 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Fått eller kjøpt av andre ungdommer Tatt hjemme uten lov Kjøpt av andre voksne Kjøper selv Fått fra mor eller far Fått fra søsken N Tabellen over viser hvor ungdommene skaffer seg alkohol fra. Her gjør vi oppmerksom på at det kun er de som har drukket alkohol som har besvart dette spørsmålet. I 7. klassetrinn er det kun 17 personer som oppgir å ha drukket alkohol (se N-linjen). sett er det andre ungdommer som er den viktigste kilden for å få tak i alkohol. Hvordan alkohol skaffes vanligvis Fått eller kjøpt av andre ungdommer Tatt hjemme uten lov Kjøpt av andre voksne Kjøper selv Fått fra mor eller far * 29.3* Fått fra søsken N (* I 2007 og 2008 var svaralternativet Fått av mor, far eller søsken ) Tabellen over viser at for de fire siste årene har andelen som oppgir at andre ungdommer vanligvis er den viktigste kilden til hvordan alkohols skaffes, holdt seg nokså stabil.

23 Tabell 3.21: Drikker venner og bekjente mer enn de burde Drikking blant venner/bekjente fordelt på klassetrinn klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Ja, nesten alle Ja, nokså mange Ja, men bare noen få Nei, ingen som jeg vet om N Tabellen over viser svarfordelingen for 2010 på spørsmål om ungdommene mener de har venner og bekjente som drikker mer enn de burde. Også her er det store forskjeller i svarfordelingen mellom klassetrinnene. Blant 10. klassingene er det nesten 26 prosent som mener at nokså mange eller nesten alle venner og bekjente, drikker mer enn de burde. Tabell 3.22: Drikking blant venner/bekjente fordelt på år Drikker venner og bekjente mer enn de burde Ja, nesten alle Ja, nokså mange Ja, men bare noen få Nei, ingen som jeg vet om N Tabellen over viser at det ikke har vært markante endringer i svarfordelingen de fire siste årene på spørsmål om venner/bekjente drikker mer enn de burde. Tabell 3.23: Kommet opp i problemer pga. drikking fordelt på klassetrinn 2010 Kommet opp i vansker pga at du har drukket for mye 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Ja Nei ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Tabellen over viser at 22 prosent av elevene på 10. klassetrinn har kommet opp i vansker pga. drikking, mens 9 prosent av elevene på 9. klassetrinn oppgir det samme.

24 Narkotika Denne undersøkelsen er blant 7. klassinger og ungdomsskoleelever. Respondentene er altså år, og i de fleste kommuner er det bare noen få, ofte under en prosent, som har brukt de ulike narkotiske stoffene. For å kunne vurdere validiteten til slike undersøkelser er det viktig å drøfte evt. over- eller underrapportering. Underrapportering er velkjent når det gjelder selvrapporterende data om rusmidler 1. sakene til dette kan være at de ønsker å fremstå som litt bedre enn de egentlig er eller at de er redd for konsekvensene dersom det ble kjent at de brukte ulovlige rusmidler. Imidlertid kan en ha mistanke om at overrapportering er minst like omfattende. Pape og Storvoll (2006) har i en artikkel i Nordisk alkohol- og narkotikatidskrift med tittelen Tenåringers bruk av rusmidler som ikke finnes drøftet dette. I deres studie opereres det med et oppdiktet stoff og da er det rundt 0,5 prosent av respondentene som bekrefter at de har brukt dette oppdiktete stoffet. Videre er det litt over to prosent som hevder å ha blitt tilbudt dette oppdiktete stoffet. Pape og Storvoll har sett spesielt på disse og mener at overrapportering kan være et større problem enn underrapportering. Dette gjelder spesielt når det er snakk om stoffer som har en svært liten forekomst. I vårt tilfelle gjelder det nesten alle de narkotiske stoffene, noen som gjør at omfanget blant ungdommene i denne aldersgruppen mest sannsynlig er mindre enn det de selv oppgir. Tabell 3.24: Brukt narkotika fordelt på klassetrinn 2010 Brukt ett eller flere narkotiske stoffer (ikke sniffing) 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Nei Ja N Tabellen viser at omlag fem prosent av ungdommene oppgir å ha brukt narkotiske stoffer. 1 Pape og Storvoll henviser i en artikkel i Nordisk alkohol- og narkotikatidskrift til bl.a. Sloan et al

25 Tabell 3.25: Brukt narkotika fordelt på år Brukt ett eller flere narkotiske stoffer (ikke sniffing) Nei Ja N Tabellen over viser at andelen som oppgir å ha brukt narkotiske stoffer ligger på om lag tre til fem prosent. Variasjonene er relativt små og det er ikke mulig å se noen klar tendens i utviklingen over år. Tabell 3.26: Andelen som har brukt de ulike typene narkotika fordelt på klassetrinn 2010 Bruk av narkotiske stoffer 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Hasj Amfetamin Heroin Ecstasy Kokain Narko med sprøyte Beroligende midler Sniffing Tabell over viser at hasj er det mest brukte narkotiske stoffet, totalt er det ca. tre prosent av elevene som oppgir å ha brukt det. Det er vanlig at hasj er det mest brukte narkotiske stoffet. Tabell 3.27: Andelen som har brukt de ulike narkotiske stoff fordelt på år Andelen som har brukt de ulike narkotiske stoff Hasj Amfetamin Heroin Ecstasy Kokain Narko. med sprøyte Beroligende midler Sniffing Tabellen over viser bruken av de ulike narkotiske stoffene samlet per år. Vi ser ingen tydelige endringer over tid.

26 16 Tabell 3.28: Kommet oppi vansker pga narkotikabruk fordelt på klassetrinn 2010 Kommet oppi vansker pga narkotikabruk 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Ja Nei ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Tabellen over viser at totalt to prosent av ungdommene i 2010-undersøkelsen oppgir å ha kommet oppi vansker pga. bruk av narkotika. Andelen er høyest blant 10. klassingene, litt over 3 prosent oppgir å ha kommet opp i vansker pga. narkotikabruk. Tabell 3.29: Tilbudt narkotika fordelt på klassetrinn 2010 Tilbudt ett eller flere narkotiske stoffer 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Nei Ja N I tabellen over fremkommer det at rundt ti prosent av ungdommene oppgir å ha blitt tilbudt ett eller flere narkotiske stoffer. Andelen som oppgir å ha blitt tilbudt narkotika er høyest i 9. og 10. klassetrinn, med henholdsvis en andel på 16,5 prosent og 14.2 prosent. Tabell 3.30: Tilbudt narkotika fordelt på år Tilbudt ett eller flere narkotiske stoffer Nei Ja N Tabellen over viser at andelen som oppgir å ha blitt tilbydd narkotika er noe høyere i 2009 og 2010 sammenliknet med tall for 2008.

27 Tabell 3.31: Andelen som har blitt tilbudt de ulike typene narkotika fordelt på klassetrinn 2010 Tilbudt narkotiske stoffer 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Hasj Amfetamin Heroin Ecstasy Kokain Narko med sprøyte Beroligende midler Sniffing Tabellen over viser andelen som oppgir at de er blitt tilbudt ulike narkotiske stoff. Hasj, som er det mest vanlige narkotiske stoffet, er det stoffet som flest er blitt tilbudt. Tabellen under viser svarfordelingen samlet for det enkelte år. Tabell 3.32: Andelen som er tilbudt de ulike narkotiske stoffer fordelt på år Andelen som er tilbudt de ulike narkotiske stoffer Marihuana/hasj Amfetamin Heroin Kokain Ecstasy Narko. med sprøyte Beroligende midler Løsmidler el.l. til sniffing Tabell 3.33: Andelen som har brukt andre ulovlige stoffer fordelt på klassetrinn Andelen som har brukt diverse ulovlige midler 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Anabole steroider Efedrin el,l, Selvbruningssprøyter Tabellen over viser at det er flest 8. klassinger oppgir å ha brukt anabole steroider. Tallene kan tyde på en overrapportering og at den faktiske bruken antagelig ligger lavere.

28 18 Tabell 3.34: Brukt andre ulovlige stoffer fordelt på år Brukt andre ulovlige stoffer Anabole steroider Efedrin Selvbruningssprøyter (barbiedop) Tabellen over viser svarfordelingen i forhold til 2009 for bruken av andre ulovlige stoffer. Tallene for 2010 har en litt lavere andel enn året før, men prosentandelene her er veldig små. Tabell 3.35: Andelen venner som en tror bruker hasj Andelen venner som en tror bruker hasj på klassetrinn 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Gjennomsnitt N I spørreskjemaet er det spurt hvor stor andel av venner eller bekjente som man tror bruker hasj. I gjennomsnitt tror ungdommene at det er ca. sju prosent av venner/bekjente som bruker hasj. Men det er her forskjeller mellom klassetrinnene, hvor 9. og 10. klassingene i gjennomsnitt mener at ti til tolv prosent bruker hasj. Det er imidlertid stor spredning i svarfordelingen, hvor blant annet flertallet av ungdommene har krysset av for at de ikke har venner og bekjente som bruker hasj. Tabell 3.36: Andelen venner som en tror bruker hasj fordelt på år Andelen venner/bekjente som en tror bruker hasj Gjennomsnitt N Andelen som oppgir at de ikke har venner/bekjente som bruker hasj varierer det enkelte år fra 70 til 80 prosent. Kun en liten andel, vanligvis under en prosent mener at alle vennene bruker hasj. Tabellen over viser imidlertid et gjennomsnitt for hvor stor andel av venner/bekjente som man tror bruker hasj. Gjennomsnittlig andel har holdt seg relativt stabilt de siste årene og har variert mellom fem til sju prosent.

29 19 Tabell 3.37: Skaffe hasj på 2-3 dager fordelt på klassetrinn 2010 Skaffe hasj på 2-3 dager 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Ja Nei Vet ikke N Om lag 23 prosent tror at de skal greie å skaffe hasj på noen dager. I 9. og 10. klassetrinn er det henholdsvis 34 prosent og 38 prosent som mener at de kan skaffe hasj på noen få dager. Tabell 3.38: Skaffe hasj på 2-3 dager fordelt på år Skaffe hasj på 2-3 dager Ja Nei Vet ikke N Tabellen over, som viser fordelingen over år, viser at tallene for 2010 skiller seg noe ut ved at en høyere andel i 2010 tror de skal greie å skaffe hasj i løpet av 2-3 dager. Andelen som svarer nei har imidlertid hold seg stabil de fire siste årene på ca prosent, mens andelen som er usikker er noe redusert i 2010 i forhold til tidligere år. Tabell 3.39: Bør hasj legaliseres fordelt på klassetrinn 2010 Bør hasj legaliseres i Norge 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Ja Nei Vet ikke N Ca. sju prosent av ungdommene mener at hasjbruk bør legaliseres i Norge. sett mener over 80 prosent av ungdommene at hasj ikke bør legaliseres, mens elleve prosent ikke vet hva de mener om dette spørsmålet. I 10. klassetrinn er om lag 16 prosent usikker på hva de mener om dette spørsmålet.

30 20 Tabell 3.40: Bør hasj legaliseres fordelt på år Bør hasj legaliseres i Norge Ja Nei Vet ikke N Det har ikke skjedd mindre endringer over år i hvordan elevene vurderer spørsmål om hasj bør legaliserer eller ikke, jamfør tabellen over. Tallene for 2009 og 2010 viser en høyere andel som mener at hasj bør legaliseres i forhold til tall for 2007 og Tabell 3.41: Foregår det kjøp/salg av narkotika ved din skole Foregår det kjøp/salg av narkotika på skolen fordelt på klassetrinn klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Ja Nei Vet ikke N I tabellen fremgår det at litt over ti prosent av ungdommene mener at det foregår salg av narkotika ved skolen sin. Denne andelen er høyest blant 9. klassingene der 17 prosent oppgir at dette er tilfelle. Tabell 3.42: Foregår det kjøp/salg av narkotika på skolen fordelt på år Vet du om det foregår salg av narkotika ved din skole Ja Nei Vet ikke N Tabellen over viser at en større andel av elevene mener at det foregår kjøp og salg av narkotika ved skolen i 2010 enn året før.

31 3.4 Foreldreholdninger Tabell 3.43: Alder før en får LOV til å drikke fordelt på klassetrinn 2010 Alder før en får LOV til å drikke 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Jeg får aldri lov Jeg var/må være13-14 år Jeg var/må være år Jeg var/må være år Jeg må være år Jeg må være eldre enn 20 år før jeg får drikke N I tabellen over ser en at litt under halvparten av elevene mener at de må bli år før de får lov av foreldrene til å drikke alkohol. Dersom en summerer alle alternativene fra 17 år og eldre samt de som mener de aldri vil få lov, gir dette 77 prosent. Denne andelen ligger om lag på samme nivå som tall for 2009 (75 prosent), som det fremgår av tabellen under. 21 Tabell 3.44: Alder før en får lov til å drikke fordelt på år Alder før en får LOV til å drikke Jeg får aldri lov Jeg var/må være13-14 år Jeg var/må være år Jeg må være år Jeg må være år Jeg må være eldre enn 20 år før jeg får drikke N

32 22 Tabell 3.45: Fått smakt alkohol hjemme fordelt på klassetrinn 2010 Fått smakt alkohol hjemme 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Ja, flere enn tre ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri N I tabellen over ser vi at ca. 25 prosent av ungdommene har fått smakt alkohol hjemme. Denne andelen er minst i 7. klassetrinn (14 prosent) og høyest i 10. klassetrinn (34 prosent). Tabell 3.46: Fått smakt alkohol hjemme fordelt på år Fått smakt alkohol hjemme Ja, flere enn tre ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri N Tabellen over viser fordelingen over år. For 2010 er andelen som aldri har fått smakt alkohol hjemme noe høyere enn tidligere. Det er først og fremst de som oppgir å ha smakt alkohol 1 gang som er redusert fra 2007 til Tabell 3.47: Fått med alkohol på fest fordelt på klassetrinn 2010 Fått med alkohol på fest 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Ja, flere enn tre ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri N Tabellen over viser at det er nokså få som får ha med alkohol hjemmefra på fest.

33 Tabell 3.48: Fått med alkohol på fest fordelt på år Fått med alkohol på fest Ja, flere enn tre ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri N Tabellen under viser svarfordelingen for undersøkelsene i , som viser relativt små endringer i svarfordelingen de fire siste årene. Tabell 3.49: Foreldrereaksjon på å være full fordelt på klassetrinn 2010 Foreldrereaksjon på å være full 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse De ville mislikt det meget sterkt De ville mislikt det De ville trolig mislikt det De ville ikke bry seg særlig om det De ville synes det var i orden N Andelen som mener at foreldrene ville akseptert at de kom heim full er lav, men er noe høyere desto høyere klassetrinn. Tabellen under viser fordelingen over år, som også på dette området viser relativt små endringer over tid. Tabell 3.50: Foreldrereaksjon på å være full fordelt på år Foreldrereaksjon på å være full De ville mislikt det meget sterkt De ville mislikt det De ville trolig mislikt det De ville ikke bry seg særlig om det De ville synes det var i orden N

34 24 Tabell 3.51: Kjennskap til vennene fordelt på klassetrinn 2010 Foreldre kjenner godt til mine venner 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Stemmer helt Stemmer godt Stemmer noenlunde Stemmer ikke særlig godt N Tabellen viser at elvene jevnt over mener foreldrene kjenner vennene godt. Undersøkelsene de siste årene gir det samme hovedbildet, jamfør tabellen under. Tabell 3.52: Kjennskap til vennene fordelt på år Foreldrene mine vet godt hvem jeg er sammen med i fritiden Stemmer helt Stemmer godt Stemmer noenlunde Stemmer ikke særlig godt Stemmer ikke i det hele tatt N Tabell 3.53: Samhold i familien fordelt på klassetrinn Samholdet i familien er godt 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Stemmer helt Stemmer godt Stemmer noenlunde Stemmer ikke særlig godt N Samholdet i familien oppleves av ungdommene i de aller fleste tilfellene som godt. Dette er også hovedbildet når vi ser på svarfordelingen på dette spørsmålet samlet for de fire siste årene, slik det framkommer i tabellen under.

35 Tabell 3.54: Samhold i familien fordelt på år Det er godt samhold i familien vår Stemmer helt Stemmer godt Stemmer noenlunde Stemmer ikke særlig godt Stemmer ikke i det hele tatt N Andre spørsmål Tabell 3.55: Nære voksne å snakke med fordelt på klassetrinn 2010 Har du noen voksne å drøfte dine problemer med 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Nei og har ikke følt behov for det Nei Ja, med foreldrene Ja, med lærer eller andre på skolen Ja, med andre voksne N Tabellen over viser at litt under halvparten av alle ungdommene mener at de kan diskutere eventuelle problemer med foreldrene. Rundt 13 prosent av ungdommene opplever at de ikke har noen voksne å diskutere sine problemer med, og det er her små forskjeller mellom klassetrinnene. Det som skiller seg noe ut er at 10. klassingene i større grad mener at de har nære voksne utenom foreldrene, som de mener de kan drøfte sine problemer med. Tilsvarende er det blant 10. klassingene en noe mindre andel som oppgir at de kan drøfte sine problemer med foreldrene.

36 26 Tabell 3.56: Tilfredshet med livet fordelt på klassetrinn 2010 Tilfredshet med livet 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Tilfreds Både/og Utilfreds N Flertallet av ungdommene oppgir at de er tilfreds med livet. 11 prosent oppgir at de er utilfreds. Det er her et nokså tydelig skille mellom 7. klassingene og ungdomskoleelevene, der flere oppgir å være utilfreds blant ungdomskoleelevene (i overkant av 12 prosent), mens om lag 6 prosent oppgir det samme blant 7. klassingene. I tidligere års undersøkelser har det blitt stilt samme spørsmål, men svaralternativene har blitt vist med ulike typer fjes, som skulle illustrere ulik grad av tilfredshet. I årets undersøkelse er svarkategoriene i stedet beskrevet med ord. Resultatene fra undersøkelsen for 2010 viser jevnt over en større grad av utilfredshet. Vi antar at dette henger sammen med at svarkategoriene er presentert på en annen form og at resultatene således ikke er direkte sammenliknbar med tidligere års undersøkelser.

37 Ruskartlegging Verdal kommune 2010 Verdal kommune ønsker å se hvordan rusbruksituasjonen er i kommunen i dag. Du må IKKE bruke "Tilbake" knappen, det kan føre til at du må starte på nytt! Alle svar vil bli behandlet konfidensielt og resultatene vil bli presentert slik at det IKKE er mulig å kjenne igjen ditt svar! På forhånd takk! Eventuelle spørsmål kan stilles til Gunnar Nossum ( el gunnar.nossum@tfou.no) ved Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Her må du skrive inn det brukernavnet som står i det brevet du har fått fra læreren. Brukernavnet skal bare brukes for å sikre at ikke uvedkommende svarer på undersøkelsen eller at ikke samme person svarer flere ganger på undersøkelsen. Vi vet ikke hvem som har fått de ulike brukernavnene. 1. Brukernavn (se brevet du har fått!) 2. Hvilken skole går du på? Garnes skole Leksdal skole Ness skole Stiklestad skole Verdalsøra barneskole Vinne skole Volden skole Ørmelen skole Vuku barne- og ungdomsskole Verdalsøra ungdomsskole 3. Hvilket klassetrinn går du i? 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse 4. Er du gutt eller jente? Jente Gutt 5. Hvor gammel er du? 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 6. Hvor mange ganger har du drukket mer enn et par slurker i løpet av de siste 4 ukene? Ingen 1 gang 2-3 ganger 4-5 ganger mer enn 5 ganger Alkoholholdig cider Rusbrus Øl Vin Brennevin 1

38 7. Hvor mye drakk du sist gang? Aldri drukket 0,1-1,0 dl 1,1-3,0 dl 3,1-5,0 dl Over 5 dl Alkoholholdig cider Rusbrus Øl Vin Brennevin 8. Har du noen gang drukket hjemmebrent? Nei, har aldri drukket hjemmebrent Ja, men bare smakt en slurk eller to Ja, har drukket hjemmebrent 9. Har du noen gang drukket smuglersprit? Nei, har aldri drukket smuglersprit Ja, men bare smakt en slurk eller to Ja, har drukket smuglersprit Vet ikke 10. Hvis du noen gang har drukket, hvor gammel var du første gang du drakk så mye alkohol at du ble full? (Tydelig kjente deg beruset) Under 12 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år Har ALDRI drukket så mye 11. Dersom du har vært full. Hvor var du første gang du var full? Har aldri drukket/vært full Offentlig fest Privat fest Offentlig sted f.eks. på Øra Annet, spesifiser her _ 12. Omtrent hvor mange ganger har du drukket så mye alkohol at du har vært full? (Tydelig har kjent deg beruset) Aldri 1 5 ganger 6 10 ganger ganger ganger Mer enn 40 ganger 13. Hvordan skaffer du deg VANLIGVIS alkohol? Kjøper selv fra butikk eller Vinmonopolet Fått av mor eller far Fått fra søsken Tatt hjemme uten lov Fått eller kjøpt av andre ungdommer Kjøpt av andre voksne (IKKE fra butikk el.l.) Ikke vært aktuelt Annet, spesifiser her 14. Synes du dine jevnaldrende venner og bekjente drikker mer alkohol enn de burde drikke? Ja, nesten alle Ja, nokså mange Ja, men bare noen få Nei, ingen som jeg vet om 2

39 15. Har du noen gang kommet opp i vanskeligheter av noe slag når du har drukket alkohol? (Her kan du sette flere kryss) Uvennskap eller krangel Slagsmål Problemer på skolen Problemer hjemme Ulykker eller skader Seksuelt utnyttet Nei, aldri Annet, spesifiser her 16. Mener du at marihuana og hasj bør kunne selges fritt her i landet? Ja Nei Vet ikke 17. Hvor mange omtrent av dine 10 nærmeste venner eller bekjente tror du har prøvd marihuana eller hasj? Ingen 1 av 10 2 av 10 3 av 10 4 av 10 5 av 10 6 av 10 7 av 10 8 av 10 9 av 10 ALLE 18. Hvis du selv ønsket å få tak i litt marihuana eller hasj, tror du da du ville klare å skaffe stoffet i løpet av 2-3 dager? Ja Nei Vet ikke 19. Vet du om det foregår kjøp/salg av narkotika ved din skole? Ja Nei Vet ikke 20. Er du noen gang blitt tilbudt eller brukt noen av disse stoffene? (På dette spørsmålet skal du angi to svar for hver linje. Først om du har blitt TILBUDT hasj og deretter om du har BRUKT hasj osv. for de andre stoffene) (Sett kun ett kryss pr. besvarelse for følgende : Tilbudt, Brukt) Tilbudt Har aldri hørt Ja Nei om dette stoffet 3 Aldri 1 gang Brukt 2-3 ganger 4-5 ganger flere enn 5 ganger Marihuana, hasj Amfetamin («speed») eller liknende oppkvikkende stoffer Heroin eller andre liknende stoffer Ecstasy Kokain Narkotiske stoffer med sprøyte Beroligende midler Løsemidler, gasser eller lignende for bruk til «Sniffing»

40 21. Har du noen gang kommet opp i vanskeligheter av noe slag fordi du har brukt narkotiske stoffer? (Her kan du sette flere kryss) Uvennskap eller krangel Slagsmål Problemer på skolen Problemer hjemme Ulykker eller skader Seksuelt utnyttet Nei, aldri Annet, spesifiser her _ 22. Bruker du snus? Nei, jeg har aldri brukt snus Ja, jeg har brukt snus tidligere men har sluttet nå Ja, jeg har brukt snus men bare enkelte ganger Ja, jeg bruker snus daglig 23. Røyker du tobakk? Nei, jeg har aldri røykt - Gå til 25 Nei, jeg har aldri røykt daglig og sluttet helt nå - Gå til 25 Ja, jeg har røykt daglig men sluttet helt nå - Gå til 25 Ja, jeg røyker men ikke daglig - Gå til 25 Ja, jeg røyker daglig 24. Hvor mange sigaretter røyker du pr dag? 0-5 pr dag 6-10 pr dag pr dag pr dag Over 20 pr dag 25. Hvor gammel var du/tror du foreldrene dine synes du må bli før de gir deg lov til å drikke alkohol? Jeg får aldri lov Jeg var/må være år Jeg var/må være år Jeg må være år Jeg må være år Jeg må være eldre enn 20 år før jeg får drikke 26. Har det hendt at mor og eller far har gitt deg vin, øl eller andre alkoholholdige drikker hjemme? Ja, flere enn tre ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri 27. Har det hendt at mor og eller far har gitt deg vin, øl eller andre alkoholholdige drikker til å ha med på fest? Ja, flere enn tre ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri 28. Hvis du drakk deg full (beruset) på en fest og foreldrene dine fikk vite det, hva tror du de ville synes om det? De ville mislikt det meget sterkt De ville mislikt det De ville trolig mislikt det De ville ikke bry seg særlig om det De ville synes det var i orden 4

41 29. Foreldrene mine vet godt hvem jeg er sammen med i fritiden Stemmer helt Stemmer godt Stemmer noenlunde Stemmer ikke særlig godt Stemmer ikke i det hele tatt 30. Det er godt samhold i familien vår Stemmer helt Stemmer godt Stemmer noenlunde Stemmer ikke særlig godt Stemmer ikke i det hele tatt 31. Dersom du har problemer som du ønsker å ta opp med voksene. Synes du at du har slike voksene og i tilfelle hvem? Nei og har ikke følt behov for det Nei Ja, med foreldrene Ja, med lærer eller andre på skolen Ja, med andre voksene Annet, spesifiser her 32. Har eller har du hatt fast kjæreste? Ja, har fast kjæreste nå Ja, men ikke nå Nei - Gå til spm Alder på nåværende eller siste kjæreste? 11 år eller yngre 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år 19 år 20 år Over 20 år 34. Mange mener det er vanskelig å være ung. Alt tatt i betraktning, hvor tilfreds eller utilfreds vil du si du er med livet ditt for tiden? Svært utilfreds Utilfreds Både og Tilfreds Svært tilfreds 35. Har du noen gang brukt: Ja Nei Nei, og vet ikke hva det er - doping f.eks. anabole steroider for å bygge muskulatur? - ulovlige midler som f.eks. efedrin? - selvbruningssprøyter (barbiedop)? 5

42 Ruskartlegging Verdal 2010 Gunnar Nossum Sigrid Hynne 1

43

44

45

46

47