UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012

Transkript

1 UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012 Sentrum sett fra Lilleskåla Resultater fra Bekkevoll, Bergmo, Skjevik og Vågsetra Undersøkelsen er gjennomført i et samarbeid mellom studiet Tverrfaglig psykososialt arbeid med barn og unge ved Høgskolen i Molde og fagseksjon skole i Molde kommune. Fagansvarlige: Tore Andestad og Helene Hoemsnes ved Høgskolen i Molde. Side 1

2 INNHOLD Bakgrunn... 3 Innledning... 3 Innsamling av data... 4 Deltagelse og kvalitet på skjema Resultater fra undersøkelsen... 5 Kjønn... 5 Hvor mange har brukt alkohol?... 5 Hvor gammel var eleven første gang han eller hun brukte alkohol?... 6 Andel elever som har drukket så mye som tilsvarende ½ flaske øl, eller et glass vin eller et lite glass brennevin Hvem er elevene vanligvis sammen med når de har brukt alkohol Hvor var ungdommen vanligvis når de brukte alkohol Hvor ofte har ungdommene kjent seg beruset Vet foreldrene om alkoholbruken? Bruker de beste vennene alkohol? Har ungdommene brukt penger på alkohol det siste året? Hvor skaffer ungdom vanligvis alkoholen? Hva tror ungdommene om alkoholbruken til andre ungdommer på samme klassetrinn? Sjekker foreldrene om ungdommen bruker alkohol? Har ungdommene diskutert alkoholspørsmålet med foreldrene Får ungdommene lov av foreldrene til å bruke alkohol ute? Hvilke rusmidler er ungdommene tilbudt det siste året? Har ungdommene opplevd drikkepress når andre ungdommer bruker alkohol? Har ungdommene selv sniffet, tatt tabletter eller narkotika for å få en rus? Har ungdommene opplevd noen i egen familie ruset det siste året? Fyllekjøring Utsatt for sexpress Elever som har opplevd truing, sparking, kalling, slåing og lignende av rusa personer det siste året Elever som har vært i krangel, konflikt med rusa venner det siste året Egne, foreldres og venners røykevaner Råd til 9. klassinger og foreldre, presentert i brosjyrer Side 2

3 Bakgrunn Studiet i tverrfaglig psykososialt arbeid med barn og unge ved Høgskolen i Molde drives etter kravspesifikasjon fra Helsedirektoratet. Videreutdanningen skal ha praksisnærhet og et forebyggende og helsefremmende fokus. Denne undersøkelsen inngår i videreutdanningens tema knyttet til vitenskapsteori og kvantitativ forskningsmetode. Studentene har vært med å utarbeide skjema, analysere resultatene og diskutert tilbakemeldingene i denne rapporten samt tilbakemeldinger til elver og foreldre. Studentene vil møte resultatene igjen i tema som omhandler rus. Denne undersøkelsen omfatter elever som høsten i 9. klasse er 13 til 14 år gamle. Ungdom i denne alderen har i beskjeden grad har gjort seg egne alkoholerfaringer. Elevene i denne undersøkelsen vil i større grad bli eksponert for alkohol de neste årene. Ved å fokusere på temaet nå, ønsker vi å oppnå en bevisstgjøring av fagpersoner, ungdommer og foreldre. Gjennom bevisstgjøring kan både ungdommer og foreldre velge handlingsalternativ som kan forebygge en uheldig utvikling av rusbruk. En lignende undersøkelse ble gjennomført i Molde kommune i Resultatene fra årets undersøkelse er sett i sammenheng med den undersøkelsen og resultater fra andre offentlige undersøkelser om ungdoms rusbruk. Innledning Rapporten er bygd opp slik at vi først sier noe om innsamling av data, deretter presenteres funn fra denne undersøkelsen sett opp mot undersøkelsen i 2006 og andre rusundersøkelser. Til sist har vi noen råd til elever og foreldre, som også er presentert i brosjyrene. Vi ønsker at undersøkelsen kan bidra til at elever diskuterer rusbruk med hverandre, og til å få fagfolk, foreldre og ungdommer til å snakke sammen om ungdom og rusmidler. Vi gir derfor noen forslag til hva det kan være hensiktsmessig å fokusere på i denne rapporten. I tillegg til rapporten er det utarbeidet to enkle brosjyrer som gjengir noen av funnene i undersøkelsen og tanker i forlengelse av det, en til elever og en til foreldre (vedlagt). Undersøkelsen kan også settes i sammenheng med skolenes alkohol, narkotika og tobakk (ANT) undervisning. En av våre fremste ungdomsforskere, Tormod Øya skriver i Novarapport 9/2011 om ungdomsskoleelever og mestring: I vår del av verden er det alkohol som kulturelt har vært det dominerende og legitime rusmiddelet. Det norske samfunnet har et tvetydig forhold til alkohol (Helland og Øia 2000). I ulike sosiale sammenhenger er det forventa at voksne skal drikke. Det er de som ikke drikker, som bryter sosiale koder. Når tenåringer drikker alkohol kan dette derfor betraktes som at de lærer seg en voksen væremåte og dermed også kulturelle verdier som står sentralt i vår kultur. Bruk av alkohol midt i tenåra er likevel langt fra uskyldig (Øia og Strandbu 2010). Drikking blant unge er en del av et mer omfattende problemkompleks og inngår i et atferdsmønster kjennetegnet av mistilpassing, marginalisering og unge på drift. Slike ungdommer har et mer trøblete forhold til skolen og til foreldrene. Ungdom som drikker begår også mer kriminalitet og de har dårligere psykisk helse. Side 3

4 Innsamling av data Høgskolen i Molde tok etter avtale med fagseksjon skole kontakt direkte med trinnlederne i 9. klasse på de fire ungdomsskolene. Alle lærerne fikk en skriftlig orientering (vedlagt) om hvordan undersøkelsen skulle gjennomføres. Skolene fikk ferdig trykte skjema (vedlagt) og ferdig frankerte konvolutter som elevene skulle legge de utfylte skjema direkte i. Anonymitet ble derfor garantert. Undersøkelsen ble så langt som råd gjennomført i samme time på den enkelte skole. Deltagelse og kvalitet på skjema. Vi har fått inn 296 skjema. Kakediagrammet viser hvordan de fordeler seg mellom skolene. Spørreskjema har en rekke spørsmål om egne, venners og families rusvaner. Elever kan tenkes å underrapportere omfang av egen rusbruk dersom de er usikre på om skjema blir behandlet anonymt. En kan og tenke seg at noen elever ønsker å skryte på seg mer alkoholerfaring enn de har. Vårt inntrykk er at ungdom er ærlige ved utfylling av slike skjema. De fleste spørsmål står i et logisk forhold til hverandre, slik at det vanligvis blir motsigelser i skjema som fylles ut på tull. Ingen skjema innholder slike åpenbare motsigelser slik at alle er tatt med i denne rapporten. På en del skjema hadde ungdommen unnlatt å svare på enkeltspørsmål, for eksempel på om de var tilbudt narkotika. Det var vanskelig å finne en felles grunn for dette. Det kan skyldes at de regnet spørsmålet som uaktuelt for sin egen del, eller at de ikke ønsket å svare. Ellers ga skjema inntrykk av å være ærlig utfylt. Undersøkelsen omfatter 296 ungdommer. På mange av spørsmålene skal ungdommene deles i underkategorier. Det blir da få ungdommer i enkelte kategorier, slik at resultatene da blir mindre pålitelig. Alle tall i denne undersøkelsen må derfor kritisk vurderes. Er det som framkommer i samsvar med andre og større undersøkelser, og samsvarer det med alminnelig fornuft? Vi ber derfor leserne være kritisk i sin gjennomgang av rapporten. Side 4

5 Resultater fra undersøkelsen Kjønn 152 ( 51 %) gutter og 144 ( 49 %) jenter har levert inn spørreskjema. Vi skal seinere i rapporten se på forskjellen i gutters og jenters alkoholbruk. Hvor mange har brukt alkohol? Vi er her ute etter elever som har egne erfaringer med alkoholbruk, ikke de som bare har smakt litt av de voksnes glass. Derfor går grensen for å svare ja ved det å ha drukket mer enn en halv flaske øl, eller et glass vin eller et lite glass brennevin. Dette er et vanlig sted å trekke grensen i spørreundersøkelser av denne typen Har brukt alkohol 10.5 % 38 % Har ikke brukt alkohol 89.5 % 61 % Vi ser av tabellen over at omkring en av ti ungdomsskoleelever har prøvd alkohol noen gang før oktober i 9. klasse. Eller sagt på en annen måte: Det er absolutt mest vanlig blant ungdom i 9. klasse i Molde å ikke ha brukt alkohol. Det er en større andel av jenter enn av gutter som har brukt alkohol. I Moldeundersøkelsen i 2006 var alkoholbruk mer utbredt blant gutter. Jenters og kvinners alkoholbruk har økt mest de siste tiårene. Nå viser flere ungdomsundersøkelser at jenter drikker oftere og er oftere beruset enn gutter. Vi ser en kraftig nedgang i antallet 9. klassinger som har brukt alkohol fra 2006 til Dette er i samsvar med en generell utvikling en ser i Norge. Nedenfor er gjengitt en oppsummering av en undersøkelse finansiert av Helsedirektoratet. Undersøkelsen gjelder ungdommer mellom 15 og 17, altså 1 3 år eldre enn utvalget i Moldeundersøkelsen. Mye tyder på at ungdommer drikker mindre alkohol når foreldre setter grenser. De fleste ungdommer synes også det er bra at foreldre er strenge på alkohol. Det viser undersøkelser gjort på oppdrag for Helsedirektoratet. Siden starten av Helsedirektoratets kampanje «Sette Grenser» har drikkemønsteret blant ungdom endret seg drastisk. Ungdom drikker langt mindre og sjeldnere alkohol i 2010 enn i 2006, viser undersøkelsen: Færre ungdommer har drukket alkohol i 2010, enn i Ungdom, jenter spesielt, drikker sjeldnere i 2010 (I 2010 drakk 5 prosent av jentene alkohol hver uke, mot 16 prosent i 2006). Langt færre ungdommer drikker seg fulle i 2010 (65 prosent i 2010 mot 76 prosent i 2006). Færre ungdommer kjenner noen med alkoholproblemer i 2010 (21 prosent i 2010 mot 32 prosent i 2006). Ungdomsundersøkelsen viser også at 80 prosent av unge mellom år hadde drukket mer enn et par slurker alkohol i I 2010 svarte bare 57 prosent det samme. I 2006 var det mest vanlig at ungdommene drakk alkohol 2-3 ganger i måneden. I 2010 var det mest vanlig at de drakk alkohol 3-11 ganger i året. Side 5

6 Nedgangen vil trolig bli enda større i et yngre utvalg. Alkoholbruk er sosialt påvirkelig. Kulturen og fellesskapet på enkelte alderstrinn kan derfor gi lavere antall som har prøvd alkohol enn alderstrinnet over eller under. Hvor gammel var eleven første gang han eller hun brukte alkohol? Gjennomsnittlig debutalder for alkoholbruk var mellom 15 år og 15.5 år i Den hadde da vært stigende over noen år. Ungdommene i Moldeundersøkelsen er derfor godt under debutalder. Alder ved første gangs bruk fordeler seg slik: Alder første gang Antall elever Elever i 9. klasse fyller 14 år i løpet av høsten, slik at bare en del av elevene har fylt 14 på undersøkelsestidspunktet. Tabellen over viser at flesteparten av ungdommene var år da de drakk mer enn ½ flaske øl, eller et glass vin eller et lite glass brennevin. I løpet av et par år vil andelen ungdommer som har prøvd alkohol ha økt vesentlig. Vi vil og se en økning i mengden alkohol den enkelte ungdom bruker. Det kan illustreres med sammenlignende tall fra Mandalsundersøkelsen i I grafikken under sammenlignes drikkefrekvens for ungdomsskoleelever og elever i videregående skole i Mandal kommune. Både ungdommene i 9. klasse og deres foreldre er nå i forkant av en utvikling. De kan da i større grad påvirke og styre utviklingen i åra framover. De siste årene har alder ved første gangs bruk av alkohol vært vektlagt. Større undersøkelser viser at tidlig start på alkoholbruk oftere gir et høyere forbruk ved utgangen av tenårene. Side 6

7 Willy Pedersens er professor med spesialfelt ungdom og alkohol. Grafikken over er hentet fra hans bok Bittersøtt. Den viser at jo seinere ungdom starter med alkohol, jo større er sjansene for at de har et lavere alkoholforbruk som 19 åringer. Ungdommer med et høyt alkoholforbruk som 13 åringer, ender vanligvis med et dobbelt så høyt alkoholforbruk som 19 åringer, sammenlignet med de som utsetter alkoholdebut til de er 16. Ungdom som begynner tidlig med alkoholbruk, og som har et høyt alkoholforbruk ved overgang til voksen alder, har stor risiko for å ende med alkoholskader. Utsatt alkoholdebut er derfor et viktig forebyggende mål. Ungdom som ønsker å ha kontroll på sitt framtidige alkoholforbruk har mye å tjene på å være eldst mulig før en begynner å bruke alkohol. Det er viktig at foreldre er aktive og støtter egne ungdommer slik at alkoholdebut utsettes. Andel elever som har drukket så mye som tilsvarende ½ flaske øl, eller et glass vin eller et lite glass brennevin. Tabellen under viser at av de som har brukt alkohol er det mest vanlig å ha brukt 2-5 ganger. Vi ser igjen at det er svært uvanlig å ha brukt alkohol ofte i dette ungdomskullet. I 2006 oppgav 26 % av ungdommene at de hadde brukt alkohol oftere enn 2 ganger. I 2012 var tilsvarende tall sunket til 6 %. Vi vet ikke om det har vært en jevn nedgang i disse seks årene, eller om nedgangen i stor grad skyldes forskjellen mellom to årskull. Antall ganger brukt alkohol Aldri brukt alkohol 62 % 90 % Brukt 1 gang 12 % 4 % Brukt 2-5 ganger 14 % 5 % Brukt 6 24 ganger 9 % 0.3 % Brukt oftere enn 24 ganger 3 % 0.7 % Ungdataundersøkelsen fra Oslo i 2012 viste at 6.9 % av niendeklassingene der brukte alkohol månedlig eller oftere. Side 7

8 Novarapport 9/2011 viser at hyppig bruk av alkohol i 9. klasse er en risikofaktor med tanke på skader og avhengighet fram mot voksen alder. Hyppig bruk av alkohol i ungdomsskolealder henger sammen med lite skolemotivasjon, dårligere karakterer i kjernefag, økende skolefravær og økt kriminalitet. Hvem er elevene vanligvis sammen med når de har brukt alkohol. Elevene ble bedt om å krysse seg ut på hvem de vanligvis var sammen når de hadde brukt alkohol. Vi ser av tabellen under at det er mest vanlig (1.valg) at ungdom er sammen med jevnaldra venner. Hvem har ungdommen vanlig vært sammen med når en har brukt alkohol I prosent av alle ungdommene Med foreldre 5.8 % 3.6 % Med jevnaldrende 20.4 % 4.1 % Med eldre ungdommer 3.1 % 1.7 % Med andre 1.4 % 1.4 % 2012 I prosent av alle ungdommene Ungdommene ble og bedt om å krysse seg ut på hvem som var nest mest vanlig å bruke alkohol sammen med (2.valg). Her var det flest som krysset ut på at de hadde vært sammen med eldre ungdommer. Hvor var ungdommen vanligvis når de brukte alkohol. Ungdommene ble spurt om hvor de vanligvis var når de brukte alkohol. Av de som har svart ser vi at det vanligste stedet å bruke alkohol er hjemme. De fleste av disse har brukt alkoholen sammen med foreldrene. Men noen har hatt andre ungdommer på besøk i egen heim. Bare jenter har oppgitt å ha brukt alkohol på pub/diskotek/offentlig fest. Eller er det lite forskjell på hvor ungdommene har brukt alkoholen. Side 8

9 Vi har sett på om det er en sammenheng mellom hvor alkoholen er brukt, og om foreldrene vet om at egen ungdom bruker alkohol. Foreldrene kjenner vanligvis til alkoholbruken når den har foregått i egen heim og andre steder. Andre steder er i mange tilfeller på sydenturer. I disse sammenhengene er alkoholen ofte brukt sammen med foreldrene. Alkohol brukt hos venner og ute har foreldrene mindre oversikt over. Hvor ofte har ungdommene kjent seg beruset. Ungdommene som hadde brukt alkohol ble spurt om hvor ofte de hadde kjent seg beruset. Vi ser av tabellen under at omkring halvparten av ungdommene som har brukt alkohol, ikke har kjent seg beruset. I vår kultur brukes alkohol bl. a for å markere tilhørighet og fellesskap. Elever som ikke drikker når kameratene gjør det, kan lett bli møtt med kritiske spørsmål og fleip. Ved å drikke lite eller ved å erstatte noe av ølet i boksen med vann er en med uten å bli beruset. Ca 70% av de voksne bruker alkohol med forsiktighet, og slik at en vanligvis ikke kjenner seg beruset. Kanskje ungdom som drikker alkohol uten å bli beruset prøver å kopiere disse voksne? Hvor ofte kjent seg beruset 2012 i prosent av alle ungdommer Aldri 5.4 % 1 5 ganger 4.1 % 6 12 ganger 0 % Mer enn 12 ganger 0.7 % Ca 5 % av alle ungdommene har kjent seg beruset det siste året. Bare 2 av 296 ungdommer har kjent seg beruset oftere enn 5 ganger. Det er derfor svært uvanlig at ungdommer i dette årskullet har drukket seg beruset i løpet av det siste året. Jenter er noe overrepresentert blant de som har kjent sg beruset. I Ungdataundersøkelsen fra Oslo i 2012 oppgav 12.9 % av 9. klassingene at de hadde kjent seg beruset det siste året. I en undersøkelse fra Vefsenområdet i 2011 oppgir ca 13 % av elever i 9. klasse at de har kjent seg beruset. Beruselse er vanligere blant jenter enn blant gutter. Resultatene varierte mye mellom kommunene i området. Store variasjoner i alkoholbruk mellom kommuner er og funnet i en undersøkelse blant tre kommuner i Sogn og Fjordane. Mye tyder på at i enkelte kommuner og i enkelte årskull er det vokst fram en kultur som verner ungdommene mot tidlig alkoholeksponering. Spørsmålet om beruselse hos ungdomsskoleelever er og diskutert i Novarapport 9/2011. Resultatene fra Moldeundersøkelsen ligger i underkant av tallene fra Nova sin undersøkelse. Rapporten peker på sammenhengen mellom beruselse og andre vansker ungdommen kan oppleve. I vår del av verden er det alkohol som kulturelt har vært det legitime rusmiddelet. 19,3 prosent, like mange gutter og jenter, svarer bekreftende på at de har drukket seg tydelig beruset siste året. Andelen som har drukket seg tydelig beruset stiger fra 6,0 prosent av 8. klassingene til 38,4 prosent av elevene i 10. klassetrinn. Blant 10. klassingene er det flest jenter som drikker. Bruk av alkohol korrelerer sterkt negativt med skolemotivasjon. Blant de som har lavest skolemotivasjon har 60,9 prosent drukket seg tydelig beruset minst en gang. Side 9

10 50,5 prosent har drukket seg fulle minst to ganger, mens 27,6 prosent har vært tydelig beruset seks ganger eller mer siste året. Av de som har verdien 4 på samlemålet for skolemotivasjon er det bare 7,3 prosent som har drukket seg beruset en eller flere ganger. Tilsvarende gir bruk av alkohol tydelige utslag på karakternivået i norsk, engelsk og matematikk. Spesielt er forskjellene store mellom de som ikke har drukket seg tydelig beruset siste året og de som har vært beruset en gang. Når de unge begynner å drikke alkohol går karakterene ned. 1,1 prosent av de unge som går i 8. klassetrinn har bruk hasj eller marihuana siste året. I tiende klassetrinn har 4,5 prosent av elevene brukt hasj eller marihuana. Bruk av andre former for narkotika som kokain, LSD, ecstasy, amfetamin eller heroin, øker fra 1,0 prosent i 8. klasse til 2,1 prosent i 10. klasse. Flest gutter bruker hasj, marihuana og andre narkotiske stoffer. Bruk av hasj og marihuana samvarierer sterkt med skolemotivasjon. Av de som har laveste verdi på samlemålet for skolemotivasjon, er det 16,8prosent som har brukt hasj eller marihuana siste året mot 0,3 prosent av de elevene som har høyeste verdi på samlemålet for skolemotivasjon. Tilsvarende tall for bruk av andre narkotiske stoffer er 10,4 prosent og 0,3 prosent. Også snittkarakterene i norsk, engelsk og matematikk samvarierer sterkt både med bruk av hasj og marihuana, og med andre narkotiske stoffer. Spesielt er utslagene markerte for jentene. Vet foreldrene om alkoholbruken? Flertallet av ungdommene som har prøvd alkohol mer enn en gang, mener at foreldrene ikke kjenner til alkoholbruken. Flertallet av de ungdommene som oftest har drukket seg beruset mener at foreldrene ikke kjenner til alkoholbruken. Dette gjelder i hovedsak ungdommer som har brukt alkohol hjemme hos venner eller ute/på hyttetur/i bil eller lignende. Oppfølging og kontroll fra foreldrenes side virker forebyggende på ungdoms alkoholbruk. Det kan være noe å hente her når flertallet av ungdommene som har brukt alkohol mener at foreldrene ikke kjenner til alkoholbruken. Bruker de beste vennene alkohol? Halvparten av de som har brukt alkohol 1 gang har en bestevenn som har brukt alkohol. 12 av de 17 ungdommene som har brukt alkohol oftere enn 1 gang har en bestevenn som har brukt alkohol. Trolig er det slik at de ungdommer som bruker mye alkohol har venner som og gjør det. De drar hverandres alkoholforbruk oppover. Slik vil en hel vennegjeng lett havne i risikosonen for framtidige rusproblemer. I den andre enden vil ungdom som ikke bruker alkohol trolig ha venner som heller ikke gjør det. Mange av disse vil også ha foreldre som bruker lite eller ikke noe alkohol. Det er gjort mange undersøkelser rundt hva som påvirker ungdoms alkoholvaner. Generelt er det slik at det foreldre sier (normer) og det foreldre gjør (handlinger) påvirker mest. Etter hvert som ungdom blir eldre påvirkes de i større grad av hva venner sier og det venner gjør. De fleste bruker alkohol sammen med andre og som et middel for å vise inkludering og fellesskap. En rekke forsøk viser at de fleste påvirkes i stor grad av nær venners alkoholbruk. Side 10

11 Stidiagram etter Willy Pedersen. Fra boka Bittersøtt Har ungdommene brukt penger på alkohol det siste året? Ingen av de 13 som har brukt alkohol 1 gang har brukt penger på alkohol. 5 av de 17 som har brukt alkohol oftere har betalt for alkohol det siste året. I åra som kommer vil alkoholforbruket til denne ungdomsgruppen stige vesentlig. For en del av ungdommene vil det gå med mye penger til alkohol. Stort pengeforbruk som en ungdom ikke kan gjøre rede for, kan da være et signal til foreldre om å følge tettere opp. Hvor skaffer ungdom vanligvis alkoholen? I søylediagrammet under er det oppgitt hvor 9. klassingene vanligvis skaffer alkoholen. Godt og vel 40 % av elevene oppgir at de vanligvis får alkoholen gjennom eldre venner. Dernest er jevnaldrende, foreldre og eldre søsken/slektninger kilde til alkohol. Det er lite forskjell på hvor gutter og jenter skaffer alkoholen. De som skaffer alkohol hos eldre og jevnaldrende venner har kjent seg oftest beruset. Det gjelder også ungdommer som har brukt alkohol med eldre ungdommer og jevnaldrende venner. Alkoholbruk er i stor grad sosialt påvikelig. Noen venner verner mot alkoholbruk, mens andre øker bruken av rusmidler. Det virker derfor forebyggende at foreldre har kontakt med egne ungdommers venner og deres foreldre. Side 11

12 Vi vet ikke hvor eldre ungdommer eller jevnaldrende skaffer alkohol fra. Eldre ungdommer kan tenkes å kjøpe alkohol for videresalg til yngre. Det er straffbart og medfører et stort ansvar å gi alkohol til mindreårige. Rusa ungdom kan skade både seg selv og andre. En del ungdommer oppgir at de vanligvis stjeler alkohol hjemme. Andre gjør dette i tillegg en gang innimellom. Noen tar alkohol heime og selger eller gir dette til andre ungdommer. Det er all grunn til at foreldre skal holde god kontroll med alkoholen sin. Alkohol på av-veie kan skade både egne ungdommer og deres venner. Gruppen får av foreldre kan inneholde en rekke ulike situasjoner. Noen får med seg alkohol på fest av foreldre, mens andre får et glass vin av foreldre på sydentur, eller i bryllupet til onkel. Uansett hvor mye og i hvilken situasjon en får alkohol av foreldre, så vil det underliggende budskapet fra foreldre til ungdommen være at det et stykke på vei er greit at ungdommen bruker alkohol. Dette kan på sikt medvirke til et tidligere og høyere alkoholforbruk. Willy Pedersen fant at ungdom som ikke får alkohol av foreldre, bare drikker 1/3 av det andre ungdommer bruker. Ungdom som får alkohol av foreldre Ruser seg vesentlig mer Har dobbelt så høyt alkoholforbruk som 21åringer. Figuren under er gjengitt i Grenselandet fra Rusmiddeldirektoratet i Figuren bygger på en større svensk undersøkelse av ungdomsskoleelevers alkoholvaner. Foreldrene til ungdommene ble delt i fire grupper: Restriktive foreldre som aldri byr ungdommer på alkohol (gruppe 1), til foreldre som ofte byr ungdommene på alkohol (gruppe 4). Undersøkelsen viser at ungdommer med restriktive foreldre drikker vesentlig mindre enn ungdommer som har foreldre som ofte byr på alkohol. Foreldre som er restriktive og ikke byr Side 12

13 på alkohol får i vesentlig større grad ungdommer som ikke bruker alkohol. Foreldre som ofte byr sine ungdommer på alkohol får ungdommer som vesentlig oftere ender i gruppen ungdommer med høyest alkoholforbruk. Ingen oppgir kjøper selv som den viktigste måten å skaffe alkohol på. Fire ungdommer oppgir dette som den nest viktigste måten å skaffe alkohol. Hva tror ungdommene om alkoholbruken til andre ungdommer på samme klassetrinn? Bare ungdommene som har brukt alkohol ble spurt om de trodde at andre ungdommer på samme klassetrinn bruker mer, mindre eller like mye alkohol som dem selv. De som er spurt tilhører den tiprosenten som har brukt alkohol (oftest). Alle disse skulle i utgangspunktet ha svart at andre ungdommer på samme klassetrinn bruker mindre alkohol enn dem selv. 16 ungdommer har brukt alkohol oftere enn en gang. 13 av disse tror som rett er at andre ungdommer bruker mindre alkohol enn dem selv. Det er viktig at ungdommen har et riktig bilde av hvor uvanlig det er blant ungdomsskoleelever å drikke seg full. Da vil de som ikke har brukt alkohol få en bekreftelse på at de har stor støtte blant andre ungdommer i sitt valg. Det kan og gjøre det lettere for foreldre å stå i mot et press fra egne ungdommer som ønsker å drikke på fest. Forbruket av alkohol er generelt skeivfordelt i befolkningen. Ca 10% av de voksne konsumerer nær halvparten av all den alkoholen voksne bruker. Andre undersøkelser viser at vi trolig har en tilsvarende skeivfordeling i ungdomsmiljø. En mindre gruppe ungdommer forbruker store deler av den alkoholen som konsumeres av tenåringer. Vi ser tegn i denne undersøkelsen på at 9. klassinger allerede er i gang med å finne en plass i sine framtidige forbruksgrupper. De som er i risikosonen for å utvikle store russkader i framtiden begynner å bli synlige. Det kan være flere grunner til at ungdom regner alkoholbruk som mer vanlig enn det er. En av grunnene kan være at aviser og andre media fokuserer på ungdomsfylla, uten å vise at dette gjelder en mindre del av årskullet. En annen mulig forklaring kan være at ungdom skryter av egen alkoholbruk eller overdriver andres alkoholbruk fordi en tror at det gir aksept i jevnaldringsgruppa. Sjekker foreldrene om ungdommen bruker alkohol? Nesten 2/3 av ungdommene mener at foreldrene ikke sjekker om de har brukt alkohol. 12 av de 17 som har brukt alkohol oftere enn 1 gang mener at foreldrene ikke sjekker om de har brukt alkohol. 10 av de 14 som har kjent seg rusa mener at foreldrene ikke sjekker om de har brukt alkohol. Foreldre som er våkne når ungdommene kommer hjem, og som kontrollerer om de har brukt alkohol har en begrensende effekt på ungdommenes alkoholbruk. De gir egne ungdommer en del av den støtten de trenger for å ende med et kontrollert alkoholforbruk i voksen alder. Side 13

14 Foreldre som selv ikke har brukt alkohol vil kjenne alkohollukten med en gang, dersom de går inn på ungdommenes rom etter at ungdommen har vært der en stund. Har ungdommene diskutert alkoholspørsmålet med foreldrene. Omkring 2/3 av ungdommene svarer at de har diskutert alkoholspørsmålet med foreldrene. Ungdom som har brukt alkohol ofte har i litt mindre grad diskutert alkoholbruk med sine foreldre. Gjennom diskusjoner kan foreldre tydeliggjøre sine verdier og holdninger overfor egne ungdommer. Som tidligere redegjort for, vil dette virke forebyggende på alkoholskader. En undersøkelse fra Statens institutt for rusmiddelforskning viser at ungdom har alt for dårlige kunnskaper om virkning av rusmidler og risiko knyttet til rusmiddelbruk. Her har både foreldre og skole et viktig arbeidsfelt. Det er viktig at diskusjoner om alkoholbruk taes når begge parter er rolige og mottagelige, og helst ikke ved inngangsdøra kl en lørdagsmorgen. Får ungdommene lov av foreldrene til å bruke alkohol ute? Bare 2.5 % av ungdommene tror at de får lov av foreldrene til å drikke alkohol ute. Tilsvarende tall fra undersøkelsen i 2006 var 3.5 %. De ungdommene som har vært oftest beruset oppgir i større grad at de får lov av foreldrene å bruke alkohol ute. Ungdommer som får lov av foreldre å ruse seg ute gjør nettopp det,- ruser seg ute. Også i andre undersøkelser viser det seg å være en sterk sammenheng mellom hva foreldre sier og gjør og hvor ofte ungdom ruser seg. Etter hvert som ungdommene går over i videregående skole er det mange foreldre som godtar (litt motvillig) at egen ungdom bruker alkohol ute. Noen sender da og med ungdommen alkohol på fest. Forventningene om at ungdommer skal drikke alkohol (drikkepress) øker kraftig ved overgangen til videregående skole. I denne perioden både trenger og ønsker de foreldrenes støtte og oppfølging. Foreldrenes meninger og verdier har stor betydning for de aller fleste ungdommer til langt opp i tjueårene. Hvilke rusmidler er ungdommene tilbudt det siste året? Hver fjerde ungdom er tilbudt alkohol det siste året. Dette er en del lavere enn i 2006 (36 %). Bare 5 (1.7 %) av 296 ungdommer er tilbudt narkotika det siste året. I søylediagrammet under har vi delt ungdommene i to grupper, de som har brukt alkohol, og de som ikke har brukt alkohol. Vi ser at ungdom som har brukt alkohol har vesentlig større sannsynlighet for å bli tilbudt alkohol. 65 % av de som har brukt alkohol er tilbudt alkohol, mens bare 21 % av de som ikke har brukt alkohol er tilbudt alkohol. I dette ligger det trolig et drikkepress. Det er vanskelig å si nei når noen av et godt hjerte tilbyr deg drikke. Da skal en enten ha et gjennomtenkt standpunkt, eller en skal ha støtte i en god venn som også sier nei. Etter hvert som elevene blir eldre, vil flere av dem bli tilbudt rusmidler. Det er viktig at de får hjelp til å tenke gjennom en slik situasjon på forhand. Side 14

15 Brukt alkohol Ikke brukt alkohol Dersom du er på steder der det brukes alkohol, øker sjansene for at du også blir tilbudt alkohol. Det vil si at drikkepresset er størst på slike steder. Ungdom som ikke bruker alkohol er derfor vernet fra noe av dette presset. 5 ungdommer er tilbudt narkotika. Tre av disse har brukt alkohol. Vi vet lite om dette var et virkelig tilbud, eller om det var mer på fleip. Narkotika tilbyes vanligvis til ungdommer av jevnaldrende eller eldre ungdommer. Ofte skjer det når ungdommen på fest etter at ungdommen har drukket en del. Narkotikabruk for ungdom skjer oftest i små og halvveis lukkete vennegrupper. Har ungdommene opplevd drikkepress når andre ungdommer bruker alkohol? 16 ungdommer (5.5 % ) har vært i situasjoner der det har vært vanskelig å si nei til tilbud om alkohol. De aller fleste av dem klarte å si nei. Dette er situasjoner de alle fleste av disse ungdommene vil oppleve oftere i åra som kommer. Det er en viktig oppgave for foreldre og skole å lære dem å si nei til alkohol og andre rusmidler på en sosialt akseptabel måte. Det vil hjelpe disse ungdommene til i større grad å ta styring på egne liv. Drikkepress er et vanskelig ord. De fleste mennesker liker å tenke på seg selv som sterke og selvstendige som ikke lar seg presse. De fleste som har svart har trolig opplevd en situasjon der de presses til å gjøre noe annet enn det de har bestemt seg for. Drikkepress blir da et press utenfra og på den enkelte. Den vanligste formen for press er trolig et indre press, i retning av å gjøre det som en tror andre vil like. Press kan være alt fra mobbing fordi du sitter med en Cola i pilsmiljø, til et ønske om å bli inkludert i fellesskap og derfor tar du en øl. En lang rekke undersøkelser har vist at alkoholforbruk er lett sosialt påvirkelig. Vi tilpasser oss i stor grad vanene til de vi omgåes. Elever som drikker mye, er i stor grad sammen med andre elever som drikker mye. I dette kan ligge et press mot et høyere alkoholforbruk. Drikkepress oppstår stort sett bare der det drikkes. Ungdom som ikke har brukt alkohol er vesentlig sjeldnere der det drikkes og vernes gjennom det mot press. Det er en tendens til at de som har vært oftest beruset oftere oppgir at de har opplevd drikkepress. Igjen ser en hvor viktig det er at ungdom er med og tar ansvar for hverandre. Side 15

16 Har ungdommene selv sniffet, tatt tabletter eller narkotika for å få en rus? Det er bare 1.4 %,4 elever, som oppgir at de selv har sniffet, tatt tabletter eller narkotika for å få en rus. I 2006 var det 2 % av elevene som hadde prøvd andre rusmidler enn alkohol. Dette samsvarer godt med at få av elevene oppgir at de har blitt tilbudt narkotika. Vi vet ikke hvilke rusmidler de har prøvd, eller hvor ofte de har gjort det. I ungdataundersøkelsen fra Oslo i 2012 oppgir 4,4 % av niendeklassingene at de har brukt hasj eller marihuana det siste året. Fra andre ungdomsundersøkelser (for eksempel Ung i Frogn) vet vi at det i stor grad er ungdom som bruker mye alkohol som også prøver narkotika. Det er mer enn 10 ganger høyere sannsynlighet for at en røyker prøver narkotika enn en ikkerøyker. Arbeid mot røyking kan derfor være en god måte å forebygge framtidig narkotikabruk. Har ungdommene opplevd noen i egen familie ruset det siste året? 13 % av ungdommene har opplevd andre familiemedlemmer ruset det siste året. Tilsvarende tall i 2006 var 20 %. 24 av de 36 ungdommene som oppgir dette, har opplevd rusingen i egen heim. 5 % av ungdommene oppgir at de er bekymret for mors rusvaner. 7 % av ungdommene oppgir at de er bekymret for fars rusvaner. Vi regner med at omkring 10 % av de voksne har et så høyt alkoholkonsum at de er jevnlig beruset. Det er derfor ikke overraskende at en så stor del av ungdomsskoleelevene har opplevd at noen i egen familie har vært rusa. Det er heller ikke overraskende at en del ungdomsskoleelever er bekymret for egne foreldres rusbruk. Ungdom er i en omstillingstid, og mange er i utgangspunktet flaue over egne foreldre. De aller fleste ungdommer opplever det som ekstra flaut når nære voksne er fulle. I vår kultur forandrer mange oppførsel når de er fulle. Noen blir selvmedlidende, andre sinte, og noen legger seg borti andres aktiviteter og blir masete. Dette kan være en stor belastning for den som står nær. Ungdommer kan bli bekymret for om nære venner eller andre i klassen eller på skolen skal få se den nære pårørende full. Kanskje er det slik at ungdom i denne alderen er vesentlig mer belastet av voksnes alkoholbruk enn av sitt eget? Voksne er modeller for egne tenåringer. Vi ser svært ofte at barn og ungdom tar opp i seg foreldrenes vaner, på godt og vondt. Også alkoholvaner er i stor grad sosialt overført fra en generasjon til den neste. Barn som vokser opp hos rusmisbrukende foreldre har vesentlig større sjanse for selv å ende med et høyt alkoholforbruk i voksen alder. Det er ikke helt tilfeldig hvilke ungdommer som har opplevd at nære voksne har vært rusa. Vi ser av søylediagrammet til høyre at ungdom som selv har prøvd alkohol oftere har opplevd nær voksen rusa (blå søyle). I søylediagrammet under ser vi at de ungdommene som oftest har vært beruset har Brukt alkohol selv Ikke brukt alkohol selv Side 16

17 størst sannsynlighet for å ha sett noen i egen familie rusa det siste året. Generelt er det slik at foreldre vil ha sterkest påvirkingskraft på hva ungdommer gjør. Ungdommer som har foreldre som ofte bruker alkohol eller som er fulle, utsettes for et drikkepress fra egne voksne. Fyllekjøring 8 elever ( 2.7 % ) har det siste året satt på med en bil der de tror sjåføren har vær rusa. 7 av disse var gutter og 1 var jente. I 2006 gjaldt dette 6.6 % av elevene. Utsatt for sexpress 4 jenter og 4 gutter (2.7 %) svarer ja på spørsmålet om noen som har vært rusa har prøvd å ta seksuelle kontakt med deg mot din vilje? Hovedtyngden av disse ungdommene har ikke brukt alkohol selv. Elever som har opplevd truing, sparking, kalling, slåing og lignende av rusa personer det siste året 6 gutter og 3 jenter har opplevd trusler, spark, slag osv av en rusa person det siste året. 3 av disse har selv brukt alkohol. I vår kultur er alkoholbruk ofte knyttet til krangel og voldsbruk. Ca 80 % av de som blir anmeldt for voldsbruk var beruset. Men også nær 70 % av ofrene for volden var beruset da de ble utsatt for vold. Det å delta i miljøer der det brukes mye alkohol øker sjansene for at en selv blir utsatt for vold. Elever som har vært i krangel, konflikt med rusa venner det siste året. Av 296 elever er det 15 (5 %) som har svart at de har vært i krangel eller konflikt med rusa venner det siste året. I denne gruppen er det omtrent like mange gutter og jenter. Jo oftere en ungdom har brukt alkohol, jo større er sjansene for å havne i krangel med rusa venner. Egne, foreldres og venners røykevaner. Ungdommene ble spurt om egne, foreldre og venners røykevaner. Tabellen må leses horisontalt. De enkelte gruppers røykevaner er fordelt på røyker aldri, ukentlig og daglig. Aldri i % Ukentlig i % Daglig i % Egne røykevaner Mors røykevaner Fars røykevaner En nær venns røykevaner Vi ser at under en prosent av ungdommene røyker daglig. De 6 ungdommene som oppgir å røyke daglig eller ukentlig er jenter. Omkring fem prosent av ungdommene har en nær venn som røyker daglig. Side 17

18 I en undersøkelse fra Vefsn i 2011 ligger tallene for samme alderstrinn litt høyere enn dette. Kommunene i Vefsenområdet har merket en markert nedgang i røyking blant ungdomsskoleelever fra I denne undersøkelsen var røyking dobbelt så utbredt blant jenter. Omkring 12 % av ungdommene har en far som røyker daglig. Omtrent like mange har en mor som røyker daglig. En god del av ungdommene har skrevet og tegnet små kommentarer ved siden av spørsmålet. Kommentarene viser de både bekymrer og ergrer seg over foreldres røyking. Det er en meget sterk sammenheng mellom om en ungdom røyker,- og om mor røyker, far røyker eller en nær venn røyker. Tre av de 6 ungdommene som røker daglig eller ukentlig har og brukt alkohol. De tre er blant ungdommene som har brukt alkohol oftest og som oftest har kjent seg beruset. Vi kjenner fra andre undersøkelser at det er en sterk sammenheng mellom ungdoms røykevaner og deres alkoholvaner. 23 ungdommer har både en mor og en far som røyker daglig eller ukentlig. 46 ungdommer har en mor som røyker. 27 ungdommer har i tillegg en far som røyker. 73 ungdommer har da enten en mor eller en far som røyker daglig eller ukentlig. Råd til 9. klassinger og foreldre, presentert i brosjyrer Noen råd til elever Spis før du drikker. Da vil alkoholen bruke lengre tid ut i kroppen og du kan stoppe når du vil. Drikk litt, og vent en god stund før du drikker mer. Da stiger promillen sakte og lar seg regulere. Tynn ut alkoholen. Sterkt brennevin gir rask stigning i promillen. Ungdom kan få over 3 i promille dersom de drikker en halv flaske vodka i løpet av en halv time. En så høy promille kan lamme ånderettet og gi død for noen ungdommer. Ungdom må ta ansvar for hverandre. Tilkall hjelp fra foreldre, politi aller ambulanse dersom noen du er sammen med gjør dumme ting eller sovner i fylla. Hjelp til at alle ungdommer i vår kommune kommer vel hjem. Snakk med foreldre, rådgiver, helsesøster, ppt eller andre dersom du er bekymret for eget eller venners alkoholforbruk. Gode tips til foreldre Ha et åpent hjem Vis interesse for hva ungdommen driver med, uten å være for kontrollerende. Sett grenser for egen ungdoms alkoholbruk og festliv. Vær oppe og ha kontakt med ungdommen når han eller hun kommer hjem Ikke gi ungdommene lov til å bruke alkohol. Ikke gi alkohol til ungdom. Den som gir alkohol til ungdom har et medansvar for skader som kan oppstå. Vær en god modell for ungdommene. Bruk lite alkohol selv og oppfør deg bra når du er beruset. Ha kontakt med andre foreldre. Side 18

19 Vedlegg: Spørreskjema. Side 19

20 Side 20

21 Side 21

22 Side 22