Rapport fra analyse av spørreundersøkelse fra Vanylven, Selje og Vågsøy kommuner. November 2003.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra analyse av spørreundersøkelse fra Vanylven, Selje og Vågsøy kommuner. November 2003."

Transkript

1 Rapport fra analyse av spørreundersøkelse fra Vanylven, Selje og Vågsøy kommuner. November Gjennomgang av spørsmål med kommunevis fordeling av resultater. Antall skjema og Kjønnfordeling. Det ble programmert samlet 613 skjema med 309 gutter og 304 jenter. Tabell 1 viser fordeling på kommuner og splittet på kjønn. Det er en overvekt gutter i Vågsøy og en overvekt av jenter i Vanylven og Selje. Tabell 1. Fordeling på kjønn og kommuner. Vanylven Selje Vågsøy Sum Gut Jente N= Kjøn n Ko m m u n e Gut J ente 20 0 Vannyl v en Selj e Vågs øy M angler 1

2 Hvor mange har brukt alkohol tilsvarende ca 1 fl øl? Tabell 2. Prosentvis fordeling av brukt/ikke brukt på kommuner. Vanylven Selje Vågsøy Sum Nei Ja Nei J a Brukt alkohol? Ko m m u n e 0 Vanny lv en Sel j e Vågs øy Ma ngl er Tabellen viser at 65.4% av elevene i Vannylven har brukt alkohol, mot 47.7% av elevene i Vågsøy. Forskjellen er for stor til å kunne skyldes tilfeldigheter ved tallene. Vi skal seinere leite etter mulige forklaringer på forskjellen mellom kommunene. Alder ved første gangs bruk. Tabell 3. Alder ved første gangs bruk fordelt på kommuner. Råtall Vannylven Selje Vågsøy Mangler Mangler Sum Elever som ikke har brukt alkohol er ført opp som Mangler. Av tabellen framgår det at 11 elever i Vanylven, 4 i Selje og 10 i Vågsøy hadde brukt alkohol før de var 12 år. Andelen med debutalder 12 og 13 i Selje peker seg ut som gjennomsnittlig noe høyere enn for de andre kommunene. Dette blir tydeligere i tabellen under der debutalder er fordelt på de som har brukt alkohol. Tabell 4. Prosentvis fordeling av første gangs bruk. I prosent av de som har brukt alkohol. Vanylven Selje Vågsøy 11 år år

3 13 år år Av de som har brukt alkohol begynte 30% av elevene i Selje som 11 eller 12 åringer mot 19% i Vanylven og 21% i Vågsøy. Det kan synes som om en del av de som begynte tidlig med alkoholbruk i Selje fikk smake av sine foreldre. Denne gruppen i dette materialet har ruset seg sjeldnere enn andre grupper. Mer om dette i delen av rapporten som omhandler forholdet mellom ungdom og foreldre. Hvor ofte har elevene brukt alkohol? Tabell 5. Hvor ofte har elever brukt alkohol i de tre kommunene. Råtall. Vannylven Selje Vågsøy Mangler Sum g g Mangler Sum Mellom 7 og 9,3% av elevkullet i kommunene har brukt alkohol 1 gang. 17 % av elevene i Vanylven har brukt alkohol oftere enn 24 ganger. I materialet er det videregående grunnkurselever i Vanylven (ca 14%) og Vågsøy (ca 25%). Videregående elever drar opp gjennomsnittet for antallet ganger brukt alkohol. Tabell 6. Prosentvis fordeling av de som har brukt alkohol. Vanylven Selje Vågsøy 1 gang ganger ganger Oftere enn 24 ganger Blant brukerne er antall ganger brukt alkohol noenlunde likt fordelt mellom Vanylven og Vågsøy. I Selje kommune har en mindre andel av elevene brukt alkohol oftere enn 24 ganger Hvem er de vanligvis i lag med når de bruker alkohol? Tabell 7 viser hvem elevene i de tre kommunene vanligvis er sammen med når de har brukt alkohol. I tabellen er tatt med den gruppen elevene har som førstevalg i spørreskjema. Tabell 7. Hvem har elevene i hovedsak vært sammen med når de har brukt alkohol. Råtall Vanylven Selje Vågsøy Mangler Sum Forelda Jamnaldra vener Eldre ungd Andre

4 Mangler Sum Tabell 8. Prosentvis fordeling av de som har brukt alkohol. Vanylven Selje Vågsøy Jevnaldrende venner Eldre ungdommer Det er forholdsvis få som er sammen med foreldre når de bruker alkohol. De fleste oppgir at de er sammen med jevnaldrende venner. Dette er særlig vanlig i Vågsøy. I Vanylven og i Selje er det forholdsvis flere som er sammen med eldre ungdommer. Av spørreskjemaene framgår det at andre kan være søsken, besteforeldre, onkler og lignende. Lenger ned i rapporten vises det at elever som har vært sammen med eldre ungdommer har brukt alkohol oftere. Hvor har de vært når de har brukt alkohol. Tabell 9. Hvor har elevene vært når de har brukt alkohol, råtall fordelt på kommune. Vanylven Selje Vågsøy Mangler Sum Egen heim Heime hos vener Ute Andre stader Mangler Sum Elevene oppgir at de vanligste er å være ute, dvs diskotek, offentlig fest, ute i naturen. Svarene kan og romme ungdomsklubber eller andre spesielle treffsteder som er kjent lokalt. Alternativet ute er forholdsmessig mer vanlig i Vågsøy enn i Vanylven. Ellers er den prosentvise fordelingen på hvor de har brukt alkohol stort sett lik mellom kommunene. Egen heim kan romme så forskjellige alternativer som sammen med foreldre og aleine heime fester. Hvor ofte har elevene kjent seg beruset. Opplevelse av å være beruset er subjektiv. Noen kan oppleve seg beruset selv ved svært lav promille. Tabell 10. Hvor ofte elevene har kjent seg beruset i prosent av alle elevene. Loddrett prosentuering Vanylven Selje Vågsøy Mangler Sum

5 Aldri g Mangler Tabell 10 viser at en forholdsvis stor del av elevene i Vanylven har kjent seg rusa oftere enn 6 ganger. Fra andre undersøkelser vet vi at det kan være store forskjeller i ruskulturen mellom kommuner. Tabell 11. Prosentvis fordeling av de som har brukt alkohol. Vanylven Selje Vågsøy Aldri ganger Oftere enn 6 ganger De som er ført opp under mangler har ikke brukt alkohol, og heller ikke kjent seg beruset (på alkohol.) Totalt sett vil 52% av elevene i Vanylven, 66% av elevene i Selje og 64 % av elevene i Vågsøy ikke ha kjent seg beruset. Av de som har brukt alkohol vil i underkant av 1/3 ikke ha kjent seg beruset. Det er således uvanlig for elever i denne aldergruppen i disse tre kommunene å drikke seg beruset. En del av elevene oppgir at de har brukt alkohol mange ganger uten at de har krysset seg ut på at de har kjent seg beruset. I den andre enden har 22% (35 prosent av brukerne)av elevene i Vanylven følt seg beruset mer enn 6 ganger. Tilsvarende tall for Selje er 10 % (20% av brukerne), dvs under halvparten så mange av alle elever. Vet foreldrene om alkoholforbruket. Tabell 12. Om elevene tror foreldrene vet om alkoholforbruket i tre kommuner. I prosent av de som har brukt alkohol. Vanylven Selje Vågsøy Ja Samlet for de tre kommunene er det 61 % av ungdommene som har brukt alkohol som mener at foreldrene kjenner til alkoholbruket. Bruker de beste vennene dine alkohol. Tabell 13. Prosentvis andel av brukerne som har beste venner som bruker alkohol. Vanylven Selje Vågsøy Ja Alkoholbruk er en sosial aktivitet. De aller fleste som har brukt alkohol i de tre kommunene har beste venner som også bruker alkohol. Alkoholbruk må derfor i stor grad betraktes som ert gruppefenomen, framfor et individuelt valg. Elever som ikke har nære venner som bruker alkohol vil ha langt lettere for å velge vekk alkoholbruk i yngre alder. Har du brukt penger på alkohol det siste året. Tabell 14 Prosentvis antall av alkoholbrukerne som har brukt penger på alkohol det siste året. Vanylven Selje Vågsøy 5

6 Ja Litt over halvparten av de som har brukt alkohol har brukt penger på alkohol det siste året. Hvor skaffer elevene vanligvis alkohol, eller førstevalget. Tabell 15. Hvor skaffer elevene vanligvis alkoholen fra i råtall. Vanylven Selje Vågsøy Mangler Sum Av foreldre Tar heime Jamnaldra vener Eldre ungd Andre vaksne Andre Mangler Sum Tabell 16. Hvor skaffer ungdommene vanligvis alkoholen fra. I prosent av brukerne. Vanylven Selje Vågsøy Får av foreldre Tar heime Fra jamaldra vener Fra eldre ungdomar Gruppen får av foreldre kan inneholde en rekke ulike situasjoner. Noen får med seg alkohol på fest av foreldre, mens andre får et glass vin av foreldre på sydentur, eller i bryllupet til onkel. Uansett hvor mye og i hvilken situasjon en får alkohol av foreldre, så vil det underliggende budskapet fra foreldre til ungdommen være at det et stykke på vei er greit at ungdommen bruker alkohol. En del elever oppgir får av foreldre som tilleggskilde for å skaffe alkohol. Beregninger viser at ca 1 av 10 av alle ungdomsskoleelever og ca 1 av 6 av alle videregående elever i dette materialet oppgir at de får alkohol av foreldre. Vi ser at en forholdsvis stor andel av elevene i Vanylven og Selje har tar heime som viktigste måte å skaffe alkohol. En lang rekke elever har i tillegg tar heime som en mindre viktig måte å skaffe alkohol. Tilgjengelighet av alkohol påvirker vanligvis totalforbruket. Det vil derfor trolig ha en forebyggende effekt om foreldre gjør alkoholen heime mindre tilgjengelig for barna. Det er langt vanligere å skaffe alkoholen fra eldre ungdommer enn fra jevnaldrende i de tre kommunene. Av tabell 7 framgår det at det er langt vanligere å være sammen med jevnaldrende venner enn eldre ungdommer når en bruker alkohol. Dette kan gi inntrykk av at eldre ungdommer kjøper alkohol for videresalg til yngre ungdommer, ikke nødvendigvis for å bruke det sammen med eldre ungdommer. Lenger ned i rapporten vil det bli vist at ungdom som skaffer alkohol fra eldre ungdommer generelt bruker alkohol oftere. Under gruppen andre er ført opp søsken, tyskere, søskenbarn, slekt. Tanker om andre ungdommers forbruk. Tabell 17. Tror du andre ungdommer på ditt klassesteg bruker like mye alkohol som du? Loddrett prosentuering 6

7 Vanylven Selje Vågsøy Mangler Sum Mindre Like mykje Meir Mangler N= Ca 5 % av elevene tror at jevnaldrende bruker mindre alkohol enn de selv. De aller fleste elevene tror at det er vanlig at andre ungdommer drikker like mye eller mer alkohol enn de selv. I dette kan ligge et fiktivt drikkepress. Den enkelte gjør seg tanker om at det er mer normalt å bruke alkohol enn det faktisk er. For å framstå som normal er det da lettere å takke ja når en blir tilbudt alkohol på fest. For de aller fleste ungdommer betyr det mye å bli likt og inkludert i den gruppen en føler tilhørighet til. Sjekker foreldre om ungdommene har brukt alkohol. Tabell 18 Hvor mange elever mener at foreldrene sjekker om de har brukt alkohol. Loddrett prosentuering av alle elever. Vanylven Selje Vågsøy Mangler Sum Ja Nei Vi ser at ca 1/3 av elevene mener at foreldre sjekker om de har brukt alkohol. Langt flere av elevene i Selje mener at foreldrene sjekker. Spørreskjemaene viser at en del av elevene er usikre på om foreldrene sjekker alkoholbruk. 199 elever tror at foreldrene vet om alkoholbruken, mens bare 72 ungdommer mener at foreldrene sjekker om de har brukt alkohol. Elever kan oppleve et virkelig eller innbilt drikkepress fra medelever. Erfaringen med at foreldre er oppe og sjekker formen når de kommer heim, kan fungere som et motpress. Kontrolltiltak fra foreldre vil vanligvis ha en forebyggende effekt som kan utsette ungdoms alkoholdebut, eller redusere alkoholforbruket. Det kan være mye å hente ved at foreldrene i de tre kommunene blir tydeligere i sin oppfølging av ungdoms alkoholvaner. Diskuterer ungdom alkoholspørsmål med foreldrene. Tabell 19 Hvor mange elever har diskutert alkoholspørsmål med sine foreldre. I prosent. Vanylven Selje Vågsøy Sum Ja Omtrent halvparten av elevene oppgir at de har diskutert alkoholspørsmål med foreldrene. Alkoholvaner læres vanligvis av voksengenerasjonen. Foreldres vaner og holdninger overføres over tid til neste generasjon. For mange ungdommer og foreldre er det knyttet mye 7

8 usikkerhet til alkoholbruk i ungdomsalder. Mange ungdommer har et stort behov for kunnskap og veiledning fra voksne på dette området. Gjennom diskusjoner har voksne en mulighet til å påvirke ungdommenes vaner, og ungdommene kan veiledes utenom de farligste situasjonene. Kanskje trenger foreldre kunnskap og støtte før de vil gå inn i diskusjoner om alkoholbruk med sine ungdommer? Får ungdom lov å bruke alkohol ute av sine foreldre. Tabell 20 Hvor mange ungdommer i prosent av alle får lov å bruke alkohol ute av sine foreldre. Vanylven Selje Vågsøy Sum Ja Samlet oppgir ca 10% av elevene på spørsmål 5 at de i større eller mindre grad har vært sammen med foreldre når de har brukt alkohol. Ca 10% oppgir på spørsmål 11at de får alkohol av foreldre. På dette spørsmålet oppgir i snitt ca 15 % at de får lov av sine foreldre å bruke alkohol ute. Det er store forskjeller mellom kommunene. På spørsmål 2 oppgir langt flere elever i Vanylven at de har brukt alkohol. En større andel av elevene i Vanylven oppgir at de har kjent seg beruset mer enn 6 ganger. Ca 14 % av elevene i Vanylven går i videregående skole, ingen i Selje og ca 24 % i Vågsøy kommune. Det er naturlig at jo eldre elevene er jo letter vil foreldrene ha for å godta alkoholbruk ute. Alkoholkultur kan være ganske forskjellig mellom kommuner. I noen kommuner er det tradisjon for alkoholbruk etter at ungdommene er konfirmert, mens i andre er det avslutning av ungdomsskole eller russetiden som tradisjonelt har vært godtatt alkoholdebut. Kommunene bør selv diskutere om det kan være lokale kulturforskjeller som ligger bak spredningen i tabellen. Har elevene fått tilbud om rusmidler det siste året. Tabell 21 Hvor mange av elevene i prosent er tilbudt alkohol og narkotika det siste året. Vanylven Selje Vågsøy Sum Alkohol Narkotika elever i Vanylven, 4 i Selje og 23 i Vågsøy oppgir at de er tilbudt narkotika det siste året. Langt færre elever i Vågsøy oppgir at de er tilbudt alkohol det siste året. Vågsøy er den kommunen som prosentvis har færrest elever som har brukt alkohol, på tross av et større innslag elever i videregående skole. Hvor mange ungdommer har brukt narkotika i de tre kommunene. Tabell 22 Antall elever i de tre kommunene som oppgir at de har prøvd narkotika. Vanylven Selje Vågsøy Sum Ja

9 Nei I prosent av alle har 1.6% av elevene i Vanylven, 0.8% i Selje og 3.3% av elevene i Vågsøy brukt narkotika. De høye tallene for Vågsøy skyldes en større andel av elever i videregående skole (24%), og kanskje at narkotika er mer tilgjengelig i denne kommunen. På spørsmål 16 ser en at det er noe vanligere for elever i Vågsøy å ha blitt tilbudt narkotika.. Spørreskjema gir ikke opplysninger om hvor ofte narkotika er brukt, eller hvilke narkotika som er brukt. Sammenlignet med landsgjennomsnittet er tallene lave. De aller fleste som tilbys narkotika velger å si nei. Fra midten av 90 tallet er narkotika blitt vesentlig mer tilgjengelig over hele landet. Det vil etter hvert bli viktigere å forberede ungdommer på å si nei i situasjoner der en kan bli tilbudt narkotika. Gjennomgang av spørsmål med fokus på noen problemstillinger. Kjønnsfordeling. Spørreskjemaene gav en slik kjønnsfordeling: Tabell 1. Fordeling på kjønn og kommuner. Vanylven Selje Vågsøy Sum Gut Jente % av guttene og 54 % av jentene har brukt alkohol. Forskjellene er så små at de kan skyldes tilfeldigheter i materialet. Av tabellen under ser vi små kjønnsforskjeller mellom de som har brukt fra 0 til 5 ganger. I gruppen brukt 6-24 ganger er det en klar overvekt jenter, mens det i gruppen som har brukt oftere enn 24 ganger er en klar overvekt gutter. Hvor ofte alkohol er brukt hører vanligvis sammen med alder. Materialet viser at elever i videregående skole generelt har brukt alkohol mye oftere enn elever i ungdomsskolen. Dersom det er en overvekt gutter blant elever i videregående skole, kan dette kan forklare noe av den store kjønnsforskjellen i gruppen som har brukt oftere enn 24 ganger. Tabell 23. Hvor ofte brukt alkohol fordelt på kjønn. Loddrett prosentuering 1g 2-5g Mangler Sum Gut Jente Undersøkelsen viser at det er en overvekt gutter som begynner tidlig å bruke alkohol. Tabell 23 viser at det er en liten overvekt av jenter blant de som ruser seg, men tallene er ikke store. Vi så over at det er en klar overvekt av gutter som har brukt alkohol oftest. De som har brukt alkohol oftest har også ruset seg oftest. Materialet kan derfor tyde på at jenter oftere blir ruset når de bruker alkohol. 9

10 Tabell 24 Sammenhengen mellom kjønn og hvor ofte eleven har kjent seg ruset. Loddrett prosentuering. Aldri 1-5 g 6- Mangler Sum Gut Jente N= Tabellen under viser at gutter oftere er sammen med foreldre, og jenter er oftere sammen med eldre ungdommer når de bruker alkohol. Tabell 25. Hvem er gutter og jenter vanligvis sammen med når de bruker alkohol. Loddrett prosentuering Forelda Jamnaldra vener Eldre ungd. Andre Mangler Sum Gut Jente N= Tabellen under viser sammenhengen mellom hvem eleven har vært sammen med når de har brukt alkohol, og hvor ofte de har kjent seg rusa. Gruppen elever som har vært sammen med eldre ungdommer ruser seg i gjennomsnitt mye oftere enn andre ungdommer. Sammenhengen er svært sterk. Tabell 26. Sammenheng mellom hvor ofte en har kjent seg rusa, og hvem en vanligvis er sammen med når en har brukt alkohol. Vannrett prosentuering Aldri 1-5 g 6- Mangler Sum N= Forelda Jamnaldra vener Eldre ungd Andre Mangler Sum I dette materialet synes jenter å ha brukt alkohol noe sjeldnere enn gutter, men at de ruser seg oftere når de har brukt alkohol. Gutter er oftere sammen med foreldra når de bruker alkohol, og denne gruppen ruser seg sjeldnere. Jenter er oftere sammen med eldre ungdommer, og følger da sannsynligvis de eldre ungdommenes drikkemønster. Jenter er ofte tidligere utviklet 10

11 enn gutter i ungdomsskolealderen, og de orienterer seg opp i alder når de skal være sammen med gutter. 28% av guttene og 33% av jentene har brukt penger på alkohol. Her er forskjellen så liten at det kan skyldes tilfeldigheter ved tallene eller utvalget elever. Det er små forskjeller i hvor gutter og jenter har brukt alkohol. Det er derimot noe forskjeller i hvor gutter og jenter skaffer alkoholen fra. Vi ser av tabellen under at gutter oftere får alkohol av foreldre og andre voksne, mens jentene skaffer alkohol oftere fra eldre ungdommer. Tabell 27. Hvor skaffer gutter og jenter alkohol fra. Råtall Av foreldre Tar heime Jamnaldra vener Eldre ungd. Andre vaksne Andre Gut Jente Sum Tabellen under viser en meget sterk sammenheng mellom hvor ungdom får alkohol, og hvor ofte de oppgir å ha kjent seg ruset. De som har eldre ungdommer som kilde oppgir mye oftere å ha kjent seg beruset. Sammenhengen er sterk. Jenter som skaffer alkohol fra eldre ungdommer, og bruker alkohol sammen med eldre ungdommer er mer utsatt for å bli beruset. Yngre jenter er en av de gruppene som på landsplan har økt alkoholforbruket sitt mest de siste årene. De har doblet forbruket av alkohol de siste sju årene. Tabell 28. Sammenheng mellom hvor ungdom skaffer alkohol, og hvor ofte de har kjent seg rusa. Loddrett prosentuering Av foreldre Tar heime Jamnaldra vener Eldre ungd. Andre vaksne Andre Mangler Sum Aldri g Mangler N= Gutter og jenter opplever seg like ofte sjekket for alkoholbruk av foreldre. Jenter har oftere diskutert alkoholspørsmål med foreldre. 18% av guttene mot 11% av jentene mener de får lov av foreldre å bruke alkohol ute. Noe av dette kan skyldes at det sannsynligvis er en overvekt av eldre gutter i materialet. 11

12 Jenter er noe oftere tilbudt alkohol og narkotika enn gutter. Av de 14 som har prøvd narkotika er det 6 gutter og 8 jenter. Hva særpreger de ungdommene som har brukt alkohol oftest. Alder. I denne undersøkelsen er det 7 ganger vanligere for elever i videregående skole å ha brukt alkohol oftere enn 24 ganger, enn det er for elever i ungdomsskolen. Med økende alder vil flere i årskullet ha brukt alkohol, og gjennomsnittlig forbruk pr år øker med økende alder. Debutalder. Tabellen under viser en sterk sammenheng mellom hvor tidlig en begynte å bruke alkohol, og hvor ofte en har brukt alkohol. Tabell 29. Sammenheng mellom debutalder og hvor ofte elevene har brukt alkohol. Vannrett prosentuering 1g 2-5g Mangler Sum N= Mangler Sum Under er tabellen framstilt grafisk. Vi ser at de som begynte som 11 åringer utgjør en forholdsmessig stor del av gruppen elever som har brukt alkohol oftere enn 24 ganger. Også 12

13 gruppen som begynte som 12 åringer skårer høyt på brukt alkohol oftere enn 6 ganger. 100 A ld e r f ør s t e g an g. Hvo r o ft e b r u k t? M angle r g 2-5g M angler Tallene her er i samsvar med nasjonale undersøkelser. Tidlig debutalder gir vanligvis vesentlig høyere alkoholforbruk i voksen alder. Det har i flere år vært satset på kampanjer som skal få debutalder for alkoholbruk hos ungdom opp. Jo eldre ungdom er når de begynner å bruke alkohol, jo større er sjansene for at de klarer å kontrollere forbruket i voksen alder. Brukt sammen med hvem. Grafikken under viser at ungdom som i hovedsak har brukt alkohol sammen med eldre ungdommer har brukt alkohol oftest. De som har brukt alkohol sammen med foreldre har brukt alkohol forholdsvis mer sjeldent enn i de andre gruppene. 100 Hvo r o f t e b r u k t? M e d h ve m? g 2-5g M angler Hvor har de brukt alkoholen. Grafikken under viser 0 at bruk heime hos venner og ute henger sammen med hyppigere Forelda Eldre ungd. M angler bruk. De som har brukt i egen J am naldra heim v ener har vanligvis brukt Andre sjeldnere enn 5 ganger. Gruppen andre steder dekker sydenturer, hytteturer, bryllup, heime hos pappa, i naturen osv. 13

14 Hvo r o ft e b r u k t? Hvo r b r u k t? g 2-5g M an gler Egen heim Heim e hos v ener Ute Andre s tader M angler Vet foreldre om alkoholbruken. Tabellen under viser generelt at jo oftere en ungdom har brukt alkohol, jo større er sjansene for at foreldrene vet om det. I gruppen som har brukt alkohol oftest vet foreldrene om det hos 91 % av elevene. En god del av elevene i denne gruppen går i videregående skole. Tabell 30 Sammenhengen mellom hvor ofte brukt, og om foreldre vet om alkoholbruken. Vannrett prosentuering Ja Nei Mangler Sum N= g g Mangler Sum Bruker beste venner alkohol? Tallene under viser at jo oftere en elev har brukt alkohol, jo større er sjansen for at han/hun har beste venner som også bruker alkohol. Alkoholbruk har en sosial funksjon, der venner 14

15 gjensidig påvirker hverandres alkoholbruk. Noen ungdommer vil da ende i et miljø der de gjensidig driver hverandres alkoholforbruk opp, mens andre havner i miljø som gir gjensidig vern mot alkoholskader. Hvem ungdom er sammen med, vil derfor ha stor sammenheng med hvor ofte en ungdom vil bruke alkohol. Forebyggende arbeid kan derfor i større grad rettes mot enkelte utsatte ungdomsmiljøer framfor mot enkeltungdommer. En enkelt ungdom kan godt være enig med foreldre/rådgiver om at alkoholbruk er skadelig, men det å være med i vennegruppen betyr så mye i den konkrete situasjon at han/hun velger å drikke likevel. Tabell 31. Sammenheng mellom hvor ofte alkohol blir brukt og om nære venner bruker alkohol. Ja Nei 1g g Brukes penger på alkohol. Tabellen under viser at de som har brukt alkohol ofte, bruker penger på alkohol. 95% av de som har brukt alkohol oftere enn 24 ganger har brukt penger på alkohol. En sjelden gang kan noen spandere alkohol på en ungdom, men hyppig bruk krever kjøp. Høyt pengeforbruk hos ungdom kan ha sammenheng med etablering av tunge rusvaner, og er et av de områdene der foreldre bør følge med. Tabell 32. Sammenheng mellom hvor ofte en har brukt alkohol, og om en har brukt penger på alkohol. Vannrett prosentuering Ja Nei 1g g Hvor kommer alkoholen fra. Grafikken under viser at ungdom som skaffer alkohol gjennom eldre ungdommer i gjennomsnitt har brukt alkohol oftere. Det er 19 elever som oppgir andre som viktigste kilde til alkohol. 7 av disse oppgir å ha brukt alkohol oftere enn 24 ganger. Noen av disse oppgir at de kjøper selv. 15

16 Hvo r o ft e b r u k t? Hvo r fr a? g 2-5g M angler A v foreld re J am naldra v e ner An dre v a k s ne Tar heim e Eldre ungd. Andre M angler I tabellen under framgår det at ungdom som skaffer alkohol av eldre ungdommer oftere er i den gruppen som har ruset seg oftest. Tabell 33. Sammenheng mellom hvor ungdom skaffer alkoholen, og hvor ofte de har kjent seg ruset. Loddrett prosentuering Av foreldre Tar heime Jamnaldra vener Eldre ungd Aldri g Mangler N= Gjennomsnittlig alkoholforbruk øker med økende alder gjennom ungdomstida. Attenåringer vil vanligvis ha et vesentlig høyere alkoholforbruk enn fjortenåringer. Alkoholforbruk er lett sosialt påvirkelig, dvs vi bruker vanligvis mer alkohol når vi er sammen med folk som har et høyere alkoholforbruk. Når en tenåring bruker alkohol sammen med eldre ungdommer draes alkoholforbruket oppover. Eldre ungdommer er komt litt lengre i utviklingsløpet enn yngre ungdommer. Yngre ungdommer bruker ofte eldre ungdommer som mellommodeller på vegen mot voksen alder. For eldre ungdommer kan det kjennes litt godt å bli sett opp til. Deres opplevelse av å være voksen kan styrkes ved at de kjøper alkohol for yngre ungdommer. Det kan være vanskelig å finne gode strategier for hvordan en skal hindre at eldre ungdommer drar opp yngre ungdommers alkoholforbruk. Mange steder er det vanskelig å finne disse eldre ungdommene å få dem i tale. En mulig strategi kan være at en deler ut en enkel og delikat orientering ved alle salgssteder for alkohol i et område. Det må her vises til omfanget av problemet, appelleres til å vise ansvar og vises til at salg av alkohol til mindreårige er straffbart. Den som langer alkohol til mindreårige som skader seg av bruken, bør stilles juridisk til ansvar for dette. Yngre ungdommer må gjøres oppmerksom på at de påvirkes av eldre ungdommers alkoholforbruk. De som bruker alkohol sammen med eldre ungdommer og som skaffer 16

17 alkohol gjennom eldre ungdommer må i større grad enn andre ungdommer passe på seg selv slik at en ikke ender med et skadelig alkoholforbruk. Hva tror elevene om andre på samme klassetrinns forbruk. Tabell 34 Sammenhengen mellom hvor ofte en selv drikker og hva en tror om andre ungdommers forbruk. Vannrett prosentuering Mindre Like mykje Meir g g Mangler I tabellen er det en tendens til at de som har brukt alkohol mindre enn 5 ganger mener at andre ungdommer bruker mer alkohol en de selv. De som har brukt alkohol oftest mener i større grad at andre ungdommer bruker like mye som de selv. For en ungdom vil normalt alkoholforbruk være det han ser praktisert rundt seg i venneflokken, eller et bilde han har hentet ut av media. Svært få av ungdommene tror at andre bruker mindre alkohol enn de selv. Jeg kan tenke meg at dette er et bilde de henter ut fra media. Dersom ungdommene var objektivt orientert ville tallene vært spredd likt over de tre svaralternativene. Totalt er det 12 % av elevene som har brukt alkohol oftere enn 24 ganger. Dersom disse hadde god oversikt over andre ungdommers alkoholbruk skulle de fleste av disse krysset seg ut på at de tror andre elever bruker mindre alkohol enn dem. Sannsynligvis er det slik at de som bruker mest alkohol, omgåes andre som drikker like mye. De krysser derfor seg ut på dette alternativet. Dersom denne tolkingen er riktig, har vi allerede en lagdeling i elevflokken. Elever i høyrisikosonen har søkt sammen i en gruppe der de gjensidig forsterker hverandres alkoholforbruk. I forebyggende sammenheng har en mye å tjene på å identifisere disse slik at en kan få mer positive gruppeprosesser på gang blant dem. Sjekker foreldrene. Ca 60% av elevene oppgir at foreldrene ikke sjekker om de har brukt alkohol, uansett hvor ofte de oppgir å ha brukt alkohol. Undersøkelser bl.a fra Sverige viser at det kan være store gevinster å hente ved at foreldre gir ungdommene sine klarere verdisignaler og tettere oppfølging på dette området. Felles avtaler blant foreldre i en ungdomsskoleklasse kan gi den enkelte forelderen en støtte i foreldergruppe for å f. Eks sjekke fester og form når ungdommen kommer heim. Det kan også avtales at alle foreldre ringer og sjekker at det er ansvarlige voksne når egen ungdom skal på fest hos venner. Diskutert med foreldre. Det er en klar tendens til at de elevene som har brukt alkohol oftest også har diskutert alkoholspørsmål med foreldre. Undersøkelsen kan ikke si noe om kvaliteten på disse diskusjonene. Mange foreldre er bekymret for ungdoms alkoholbruk. I dette ligger det en motivering til å delta i samtale om hva en skal være bekymret for, og hva en har muligheter for å påvirke. Mange foreldre synes det er lettere om det er felles kjøreregler for elevene en klasse, slik at de ikke blir spilt ut over sidelinjen av alle de andre skal. 17

18 Får lov av foreldre. 84 av elevene oppgir at de får lov av foreldrene å bruke alkohol ute. 9 av elevene som ikke har brukt oppgir det samme. I grafikken under ser vi at det er langt vanligere å få lov av foreldrene blant de som bruker oftest alkohol. 60 Hvo r o ft e b r u k t? Får lo v av f o r e ld r e? g 2-5g M angler J a Nei M angler Tallene kan kontrolleres mot tallene for hvor ofte elevene har kjent seg rusa. 40% av de som har kjent seg rusa oppgir at de har lov av foreldrene å bruke alkohol ute. Blant de som har ruset seg mindre enn 6 ganger er det ca 20% som oppgir at de har lov fra foreldrene til å bruke alkohol ute. Opplevelsen av at det er greit med alkoholbruk for foreldrene samsvarer, i denne undersøkelsen med hyppigere bruk av alkohol, og med oftere beruselse. Det er klart i samsvar med resultatene fra andre større svenske og norske undersøkelser. Foreldres holdninger, og foreldres egne rusvaner virker vanligvis sterkt inn på hvilke rusvaner egne ungdommer ender med. Mer om dette i en egen del lengre ned i rapporten. Tilbud om rusmidler. Det er sjelden tilfeldig hvem som blir tilbudt rusmidler. For å bli tilbudt rusmidler må du vanligvis være i et miljø der dette er brukt. Tabell 35. Sammenhengen mellom hvor ofte en har brukt alkohol og om en er tilbudt rusmidler Råtall Alkohol Narkotika Sum g g

19 Mangler Sum Tabellen viser at jo oftere du har brukt alkohol, jo større er muligheten for at du blir tilbudt alkohol. 73 av de 75 som har brukt alkohol oftere enn 24 ganger er også tilbudt alkohol. 21 av dem er tilbudt narkotika. Men også 63 av de 284( 22%) som ikke har brukt alkohol (Mangler) oppgir at de er tilbudt alkohol. 6.4 % av alle er tilbudt narkotika. Av de som har brukt alkohol oftest er 28 % tilbudt narkotika. Sammenhengen her er sterk. Rusmidler tilbyes ofte til ungdommer i situasjoner med flere til stede. Rusmidler tilbyes vanligvis av venner eller folk du kjenner. Det er lett å si nei til en fremmed på gata, men det er vanskeligere å si nei til et drag av hasjpipa når tre av vennene dine allerede sitter der. Tallene her er i samsvar med større landsundersøkelser. Det er nesten utelukkende de som har brukt alkohol ofte som blir tilbudt og ender med å prøve narkotika. Ca 40 % av de som har prøvd narkotika har en nær venn som også har brukt det. Ca 80 % av ungdom som har to nære venner som har prøvd hasj vil selv ha prøvd det. Et forebyggende arbeid mot narkotika må derfor i størst mulig grad rette seg mot de ungdommene som starter tidlig å bruke alkohol, og som ruser seg ofte. Dette er ungdom som etter hvert får atferdsvansker, med hærverk og slossing og de får vansker med å følge opp skolegangen. Brukt narkotika. Tallene over bekreftes i grafikken under. 60 Hvo r o ft e b r u k t? Br u k t n ar k o tik a? g 2-5g M angler J a Nei M angler Det er nesten utelukkende de elevene som har brukt alkohol oftest, som har brukt narkotika. Ingen av de som ikke har brukt alkohol har brukt narkotika. I den andre enden er det 10,7% av de som har brukt alkohol oftere enn 24 ganger som har brukt narkotika. I gjennomsnitt oppgir 2.3% av elevene i dette materialet at de har brukt narkotika. En naturlig konklusjon er at et forebyggende arbeid mot narkotikabruk, bør rettes seg inn mot de ungdommene som er tidlig ute med alkoholbruken, og som ender med et høyt alkoholforbruk i løpet av ungdomsskolen. 19

20 Forholdet mellom ungdom og foreldre. 27 av ungdommene (6 i Vanylven, 8 i Selje, 13 i Vågsøy) oppgir at de oftest har vært sammen med foreldre når de har brukt alkohol tilsvarende en flaske øl eller mer. 6 av disse brukte alkohol første gang som 11 åringer, 6 som tolvåringer og 9 som trettenåringer. De som oppgir at de har brukt alkohol sammen med foreldrene har brukt alkohol sjeldnere enn gjennomsnittet for alle elevene som har brukt alkohol. 23 har brukt alkohol sjeldnere enn 6 ganger. 19 av elevene har aldri kjent seg rusa, men 8 oppgir at de har kjent seg rusa 1-5 ganger. Av de 27 som har brukt alkohol sammen med foreldrene, er det bare 5 som oppgir at de får lov av foreldre å bruke alkohol ute. Det er langt færre i denne gruppen som oppgir at de har beste venner som bruker alkohol. 37 % av de som har brukt alkohol sammen med foreldre er tilbudt alkohol, og ingen er tilbudt narkotika. Kun 5 i denne gruppen har brukt penger på alkohol. Elevgruppen som her er vurdert er de som i hovedsak har vært sammen med foreldrene når de har brukt så mye alkohol som 1 fl. øl el.mer. Spørsmålet synes i hovedsak å fange opp elever som en sjelden gang har fått smake alkohol av foreldrene, ikke den gruppen som drikker sammen med foreldrene. Jeg ville forvente at den gruppen som drikker sammen med foreldrene vil ha eldre ungdommer som sin viktigste arena for alkoholbruk, slik at alkoholbruk sammen med foreldrene ville vært skåret lavere. Denne gruppen vil også ha langt flere venner som brukte alkohol. Foreldrene til denne elevgruppen, synes å sende et dobbelt budskap til sine ungdommer. På den ene siden sier de at det er greit å bruke alkohol ved spesielle anledninger heime, bare det skjer med måte og uten at ungdommen blir rusa. På den andre siden sier de fleste av disse foreldrene nei til bruk av alkohol ute. I dette rommes det syn de fleste voksne har: Vi ønsker alkohol i noen sammenhenger, mens andres alkoholbruk i andre sammenhenger kan være skadelig. Bare 8 av disse 27 ungdommene oppgir å ha diskutert alkoholspørsmål med sine foreldre. Foreldrenes veiledning om alkoholbruk til disse ungdommene synes derfor mer vist enn talt. I spørsmål 15 skal elevene svare på om de får lov av foreldrene i drikke alkohol ute. I en del av spørreskjemaene skriver elevene at de er usikre på om de får lov. Disse er skåret under mangler. Tabell 36. Sammenhengen mellom hvor ofte ruset og om en har lov av foreldre. Aldri 1-5 ganger Oftere enn 6 ganger Får lov av foreldre. 20% 20% 40% Får ikke lov av foreld. 80% 80% 60% Tabellen viser at det er en sammenheng mellom det å ruse seg ofte og det å få lov av foreldre. Grafikken under viser at det er en sammenheng mellom å få lov av foreldre og det å ha brukt alkohol ofte. 20

Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene

Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene Ungdom og rusmidler. Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene Vanylven Selje Vågsøy. Undersøkelsen er et prosjekt i tilknytning til kommunenes SLT samarbeid..september

Detaljer

UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012

UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012 UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012 Sentrum sett fra Lilleskåla Resultater fra Bekkevoll, Bergmo, Skjevik og Vågsetra Undersøkelsen er gjennomført i et samarbeid

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007 Ungdom og rusmidler i Stord kommune 27 En undersøkelse i Stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

Bergen, 01.11. 2007. Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 01.11. 2007. Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene har våren 27 gjennomført undersøkelser blant skoleungdommer fra fire kommuner i Hordaland; Fitjar, Fusa, Stord og Voss. Vi har tidligere gjennomført tilsvarende undersøkelser

Detaljer

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ DOBLET FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ Til deg som jobber med barn Bevisste foreldre en god start er et forebyggingsprogram fra Blå Kors i fire faser rettet mot foreldre

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Ungdom og rusmidler 2005

Ungdom og rusmidler 2005 Ungdom og rusmidler 25 En undersøkelse i Bømlo og Fitjar kommuner om bruk av rusmidler på 8. og 1. klassetrinn og på 2. år videregående skole Arvid Skutle, Erik Iversen & Randi Vartdal Knoff Forsknings-

Detaljer

Ungdom og rusmidler 2004. En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 10. klassingers bruk av rusmidler.

Ungdom og rusmidler 2004. En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 10. klassingers bruk av rusmidler. Ungdom og rusmidler 24 En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 1. klassingers bruk av rusmidler. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forskningsavdelingen, i forbindelse med AlkoKutts avogtil program.

Detaljer

UNGDOM OG RUSMIDLER I LINDÅS OG MELAND 2010

UNGDOM OG RUSMIDLER I LINDÅS OG MELAND 2010 Erik Iversen og Randi Vartdal Knoff UNGDOM OG RUSMIDLER I LINDÅS OG MELAND 21 En undersøkelse om bruk av rusmidler blant elever på ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2009

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2009 Ungdom og rusmidler i Stord kommune 9 En undersøkelse i Stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler VGS Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig.

Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig. Ungdom og rusmidler Foreldrene er de beste Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig. Dette gjelder både barna og foreldrene deres. Mange foreldre er engstelige for rusmidler,

Detaljer

2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling...

2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling... 1. Om undersøkelsen...4 Innledning...4 Generelt om undersøkelsen...4 Frivillighet og anonymitet...4 Sammenligningsgrunnlag...5 Presentasjon av resultater...5 1.1. Del 1 Ungdomstrinnet...5 1.2. Del 2 Videregående

Detaljer

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler U-skole Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 5 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 6 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Ungdom og rusmidler i stord kommune 2009

Ungdom og rusmidler i stord kommune 2009 erik iversen og randi Vartdal knoff Ungdom og rusmidler i stord kommune 9 en undersøkelse i stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2009-2010 En undersøkelse i alle 10. klassene og 2. trinn ved Mandal videregående skole. Ann Opheim Jørgensen Versjon: 06.11.2009 Innhold Sammendrag

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Voss 2010

Ungdom og rusmidler i Voss 2010 RAPPORT 2011 Ungdom og rusmidler i Voss 2010 En undersøkelse i Voss kommune om bruk av rusmidler blant elever i ungdomsskolen og videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Kompetansesenter

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt?

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt? seminar Kristiansand. november Noen tall fra Rusvaner blant ungdom Tiende trinn skole 7- v / Kjell Th. Adolfsen 1 9 7 3 99 Gutter Jenter Totalt Henger alt sammen med alt? Bor sammen med Mor og far kommer

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 RAPPORT 2011 Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 En undersøkelse i Askøy kommune om bruk av rusmidler på 8. og 10. klassetrinn og 2. år på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Kompetansesenter

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Ungdom og rusmidler i odda 2009

Ungdom og rusmidler i odda 2009 erik iversen og randi Vartdal Knoff Ungdom og rusmidler i odda 29 en undersøkelse i odda kommune om bruk av rusmidler blandt elever i ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

RUSVANER BLANT UNGDOM

RUSVANER BLANT UNGDOM HELSE OG SOSIAL RISK - rustjenesten RUSVANER BLANT UNGDOM Skoleåret 2005-2006 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Gjennomført av Bearbeidelse ved Kjell Th. Adolfsen HOVEDFUNN Nedgang i bruk

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Ungdomsundersøking Stord april 2015

Ungdomsundersøking Stord april 2015 Ungdomsundersøking Stord april 2015 Svarprosent: Ungdomsskule: 635 svar; (80%) Vid.g. skule : 584 svar; (73%) Debutalder: Gutar 10. klasse 14,9 år; 17% debutert Jenter 10. klasse 15,8 år; 18% debutert

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS 2011. Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS 2011. Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge Rusforebygging Oppstartsamling PREMIS 2011 Siri Haugland Kompetansesenter rus Region Midt-Norge 1 2 3 4 Sosialisering I forhold til alkoholbruk starter sosialiseringen ift. tidlig. Det ser ut som barn

Detaljer

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984-2008 1 TA nettavisa - respons på hvit måned herre hær e tøv. Forbannja bedrevitere, la mæ sup brennvin. Vil heller ha

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Ungdomskultur og gode fellesskap

Ungdomskultur og gode fellesskap Ungdomskultur og gode fellesskap 1 Ungdomskultur som spenningsfelt Ungdomskulturen kan forstås som et spenningsfelt mellom ungdommen og samfunnet - mellom tilpasning og utprøving og mellom fantasi og virkelighet.

Detaljer

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt Ungdom i endring Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt 7.1.14 Tendenser og utviklingstrekk blant ungdom - i lys av Ungdata og ungdomsforskning v/ NOVA Ungdomsforskning

Detaljer

Ungdom og rus - Steinkjer 2005

Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Steinkjer kommune i 2005 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2005:3 Tittel : Forfatter UNGDOM OG RUS STEINKJER

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

Interkommunal ruskartlegging 2010-2011

Interkommunal ruskartlegging 2010-2011 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal ruskartlegging 2010-2011 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på 2.kl

Detaljer

Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014

Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014 HELSE OG SOSIAL Oppfølgingstjenester Informasjons- og forebyggingsteamet Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Hovedfunn Ytterligere reduksjon i bruk

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Hvorfor holde foreldremøte om alkohol? Mange ungdommer debuterer med alkohol i løpet av ungdomstrinnet. Foreldrene spiller en viktig rolle for å begrense barnas

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet FORELDRE- MØTE NR. 1 [1] Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet Programmet er en forskningsbasert metode som

Detaljer

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv «Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv 1 Alkohol i et livsløpsperspektiv «Arbeidsplassen vår Helsefremmende eller helseskremmende?» Seniorrådgiver Camilla Lynne Bakkeng Akan kompetansesenter

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Innherred samkommune i 2004 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2004:7 Bruk av rusmidler blant unge

Detaljer

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på

Detaljer

Nasjonale resultater

Nasjonale resultater Nasjonale resultater 2 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS alkohol Alkohol som rusmiddel har en lang tradisjon i Norge. Til tross for at voksne i dag ser ut til å drikke mer alkohol enn tidligere, har de unges

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg:

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg: VEDLEGG Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting Innhold i vedlegg: Side Konsentrere deg om skolefag 1 Motstå press fra jevnaldrende om å drikke øl, vin eller sprit 2

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid «Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003

Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003 Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003 Anders Sønstebø Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel : BRUK AV RUSMIDLER

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Ungdom og bruk av tobakk

Ungdom og bruk av tobakk Nye tall om ungdom Ungdom og bruk av tobakk Tormod Øia T emaet for denne artikkelen er ungdoms bruk av tobakk nærmere bestemt røyk og snus. Kort: Hvor mange ungdommer røyker og bruker snus, og i hvilken

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3

Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3 1 Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege, HNT 2 3 Ung-HUNT Ung-HUNT aldersgruppen 13-19 år tilsvarende

Detaljer

UKM 05/12. Alkohol og rus i kristne ungdomsmiljøer. Saksframlegg

UKM 05/12. Alkohol og rus i kristne ungdomsmiljøer. Saksframlegg UKM 05/12 Alkohol og rus i kristne ungdomsmiljøer Bruken av rusmidler i samfunnet generelt og blant ungdom spesielt er et kontinuerlig aktuelt tema. Dette gjelder også innenfor de kristne ungdomsmiljøene.

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004 Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004 Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2004 Bruk av rusmidler

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya. En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge

Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya. En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge Desember Innhold Om undersøkelsen... Bakgrunnen for prosjektet... Utvalg

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum www.tfou.no Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum Notat 2010:6 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo

Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo Nasjonalt folkehelseinstitutt 14.12.2006 1 Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo De aller fleste Oslo-ungdommer rapporterte god eller svært god helse i spørreskjema-undersøkelsen UNGHUBRO.

Detaljer

Ungdom og rus er det så farlig da? INFORMASJON OM UNGDOMSTIDEN OG FORELDREROLLEN

Ungdom og rus er det så farlig da? INFORMASJON OM UNGDOMSTIDEN OG FORELDREROLLEN Ungdom og rus er det så farlig da? INFORMASJON OM UNGDOMSTIDEN OG FORELDREROLLEN FORELDRE ER DE VIKTIGSTE FOREBYGGERNE Foreldre er de aller viktigste personene for sine barn - også i ungdomstiden. Foreldre

Detaljer

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på

Detaljer

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde

Detaljer

Helse, miljø og livsstil i Sogn og Fjordane 2013 +

Helse, miljø og livsstil i Sogn og Fjordane 2013 + Helse, miljø og livsstil i Sogn og Fjordane 2013 + Andel med hodepine meir enn ein gang i veka og kjønn 21 6 Gutter Jenter 2. Barn og unge i Sogn og Fjordane (helse, miljø og livsstil) Folkehelseprosjekt

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Vedlegg til Ruspolitisk handlingsplan 2016-2020

Vedlegg til Ruspolitisk handlingsplan 2016-2020 Vedlegg til Ruspolitisk handlingsplan 2016-2020 2. Ungdata 2015 I undersøkinga vert det fokusert på fleire faktorar som spelar inn for unge og vaksne sine rusvanar og oppvekstvilkår. Ungdata-undersøkinga

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002 Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002 Karen Elisabeth Rotmo Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel Forfattere

Detaljer

Sluttrapport PROBA Samfunnsanalyse - september 2011. Evaluering av MOT i ungdomsskolen

Sluttrapport PROBA Samfunnsanalyse - september 2011. Evaluering av MOT i ungdomsskolen MOTs kommentarer Sluttrapport PROBA Samfunnsanalyse - september 2011 Evaluering av MOT i ungdomsskolen På sammenligningsskoler er det tre ganger flere 10.klassinger som ikke har en eneste venn Ungdommer

Detaljer

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid ÖVERSIKT SVETLANA SKURTVEIT & RANDI SELMER & AAGE TVERDAL Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid Kartlegging av alkoholforbruket i ulike grupper med vurdering av hvorfor noen grupper drikker

Detaljer

Velkommen til DUGNAD!

Velkommen til DUGNAD! Velkommen til DUGNAD! Tverrfagleg samarbeid påp rusområdet mellom Sandøy y kommmune og Rusbehandling Midt-Norge Arbeidsseminar 4 ungdomskultur og oppvekstmiljø Seminaret set lys påp samanhengen mellom

Detaljer

FOE - etterretning/analyse - NTPD

FOE - etterretning/analyse - NTPD Organisering: Styringsgruppe Fylkesmannen: Gerd Janne kristoffersen, Hans Brattås, Marit D. Kverkild, Thea H. Kveinå Politiet: Anne Ulvin KS: Marit Voll NHO: Jon Uthus Fylkeskommunen: Kyrre Kvistad KoRus:

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Majoritet og minoritet alkoholbruk blant ungdom utenfor storbyen. Camilla Ihlebæk og Ellen J. Amundsen

Majoritet og minoritet alkoholbruk blant ungdom utenfor storbyen. Camilla Ihlebæk og Ellen J. Amundsen Majoritet og minoritet alkoholbruk blant ungdom utenfor storbyen Camilla Ihlebæk og Ellen J. Amundsen SIRUS rapport nr. 3/2007 Unifob helse/ Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2007 Statens institutt

Detaljer

Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya. En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge

Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya. En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge Oktober Innhold Om undersøkelsen... Bakgrunnen for prosjektet... Utvalg

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Ruskartlegging Verdal 2009

Ruskartlegging Verdal 2009 1 Ruskartlegging Verdal 2009 Kartlegging av rusbruken blant 7. 10. klassingene i Verdal høsten 2009. Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2010:1 2 Tittel : RUSKARTLEGGING VERDAL 2009. Kartlegging

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Kantineundersøking i vidaregåande skuler

Kantineundersøking i vidaregåande skuler Kantineundersøking i vidaregåande skuler Den offentlege tannhelsetenesta v. folkehelsekoordinator Inger Holmeset. Samarbeidsprosjekt med utdanningsavdelinga og God Helse v. kulturavdelinga 2012 Elektronisk

Detaljer