Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene

Transkript

1 Ungdom og rusmidler. Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene Vanylven Selje Vågsøy. Undersøkelsen er et prosjekt i tilknytning til kommunenes SLT samarbeid..september 6 1

2 Innsamling av data. Det ble utarbeidet et spørreskjema i samarbeid med kommunene. Skjema er i all hovedsak likt det skjema som ble brukt i en tilsvarende undersøkelse november 3. Skjema har noen tilleggsspørsmål i forlengelsen av de spørsmålene som ble brukt sist. Det skal derfor ligge godt til rette for å sammenligne resultatene mellom de to undersøkelsene. Spørreskjema og orienteringsbrev til elevene følger som vedlegg til rapporten. Kommunene fikk følgende instruksjon før innsamling av data: Litt om gjennomføring av undersøkelsen. Elevene bør ikke få vite noe på forhand. Ta gjerne elevene på samme skole i samme time dersom undersøkelsen skal kjøres i flere klasser. Undersøkelsen tar kanskje -3 min. Gi elevene en kort begrunnelse av den typen som står i orienteringsbrevet. Fortell at de skal få besøk i klassen/skolen seinere i høst der de får tilbakemelding fra undersøkelsen. Presiser anonymitet og si at skjema skal legges i en stor konvolutt som klistres igjen mens elevene ser på. Del ut et skjema til hver med orienteringsbrevet oppå. Elevene putter selv skjema i den store konvolutten etter hvert som de er ferdige. Konvolutten klistres igjen når alle har levert. Alle skolene synes å ha fulgt denne framgangsmåten, med unntak av Vågsøy ungdomsskole. Her gjennomførte lærerne undersøkelsen selv. På denne skolen var skjema samlet inn av lærer. Skjema for hver klasse ble samlet med binders og sendt i en mappe til kommunal koordinator. Dette kan ha gjort elevene usikre på om tilstrekkelig anonymitet ble ivaretatt. Innsamlingsmåten er diskutert med rådgiver på skolen som mener at innsamlingsmetoden trolig har liten betydning for resultatet. Deltagelse og kvaliteten på data. Vi har fått inn 612 skjema som fordeler seg slik mellom skolene Antall skjema Skjema i prosent av alle Statlandet % Selje % Myklebust % Åram % Vanylven vg % Åheim % Måløy vg % Vågsøy u-skole % Sum % Det gir en deltagelse på mellom 81% og 1 % på den enkelte skolen. Vi har ingen opplysninger om at fraværet i deltagelse gjelder elever med bestemte ruserfaringer. Det er derfor grunn til å tro at undersøkelsen i hovedsak er representativ for disse skolene. 2

3 I større skoleundersøkelser er det noen ganger vanskelig å fange opp elever med store vansker. Det kan skyldes at de har problemer med å fylle ut skjema, at de var fraværende da undersøkelsen gikk, eller at de er ute på alternative skoleopplegg. Generelt er ungdom med denne typen vansker underrepresentert i undersøkelser som dette. Spørreskjema har en rekke spørsmål om egne, venners og families rusvaner. Elever kan tenkes å underrapportere omfang av egen rusbruk dersom de er usikre på om skjema blir behandlet anonymt. En kan og tenke seg at noen elever ønsker å skryte på seg mer alkoholerfaring enn de har. Generelt er ungdom ærlige ved utfylling av slike skjema. De fleste spørsmål står i et logisk forhold til hverandre, slik at det vanligvis blir motsigelser i skjema som fylles ut på tull. To skjema innhold slike motsigelser og er ikke med i denne rapporten. Ellers ga skjema inntrykk av å være ærlig utfylt. Men det er likevel vanskelig å vurdere om en ungdom har oppgitt noe færre tilfeller av alkoholbruk, antall ganger beruset, om de har brukt andre rusmidler enn alkohol eller om de underrapporterer problemer knyttet til alkoholbruk. Alkoholvaner påvirkes av lokal kultur. Det kan derfor være store forskjeller i alkoholvaner mellom nabokommuner. Venner og ungdomsgruppen på en skole påvirker og hverandres rusvaner i stor grad. En kan derfor oppleve at det kan være markerte forskjeller i alkoholvaner og erfaring mellom årskull på samme skole. Kommunevis fordeling. Skjema er fordelt slik: Kommune 6 3 Vanylven Selje Vågsøy Vi ser at skjemaene i all hovedsak har samme fordeling mellom kommunene som i forrige undersøkelse. Elevene fordeler seg på kjønn slik: Vanylven Selje Vågsøy Sum Gutt 53.7% 5.% 57.1% 54.7% Jente 46.3% 5. % 42.9% 45.3% Gutt Jente Vanylven er i denne undersøkelsen representert med lavere andel jenter enn sist (46% mot 52% i 3) Dette gjelder og Vågsøy (43% mot 47% i 3) For Selje er det små forskjeller. Mot slutten av rapporten har vi redegjort for sammenhengen mellom kjønn og rusvaner. I denne undersøkelsen 1 3 Vanylven Selje Vågsøy

4 er det generelt små forskjeller mellom gutters og jenters ruserfaring, slik at endring i kjønssammensetning i en kommune trolig vil ha liten betydning for sammenligningen av resultatene mellom de to undersøkelsene. Vi ser at det er en overvekt gutter i materialet. Overvekt mellom gutter og jenter varierer en god del på de enkelte skolene. Andel elever som har drukket så mye som tilsvarende ½ flaske øl. Ved å sette grensen ved ½ flaske øl ønsker vi å skille ut de ungdommene som har egne alkoholerfaringer fra de som bare har smakt av andre sitt glass. Brukt alkohol 6 Brukt alkohol 3 Vanylven Selje Vågsøy Sum 5.3% 33.9% 39.4 % 41.4% 65.4% 5.8% 47.7 % 53.5% Vi ser at alle kommuner har hatt en prosentvis nedgang i antallet alkoholbrukere sidene 3. Vi ser og at det er store forskjeller mellom kommunene. Selje har færre alkoholbrukere i ungdomsgruppen enn de andre to kommunene. Det skyldes i hovedsak at tallene fra Selje ikke omfatter videregående elever. Jo eldre ungdommer blir, jo større del av årskullet har prøvd alkohol. Både i 3 og 6 er det størst andel av ungdommene i Vanylven som har brukt alkohol. Alder ved første gangs bruk av alkohol. De siste årene har alder ved første gangs bruk av alkohol vært vektlagt. Større undersøkelser viser at tidlig start på alkoholbruk gir oftere et høyere forbruk ved utgangen av tenårene. Bildet over er hentet fra Willy Pedersens bok Bittersøtt. Det viser at jo seinere ungdom starter med alkohol, jo større er sjansene for at de har et lavere alkoholforbruk som 19 åringer. Ungdommer med et høyt alkoholforbruk som 13 åringer, ender vanligvis med et dobbelt så 4

5 høyt alkoholforbruk som 19 åringer, sammenlignet med de som utsetter alkoholdebut til de er 16. I tabellen under ser vi nærmere på de ungdommene som har brukt alkohol. Gjennomsnittsalder ved første gangs alkoholbruk Andel på 12 år eller yngre ved alkoholdebut. 6 Vanylven år 22% 18.4% Selje år 21% 3.6% Vågsøy 13.7 år 16% 21% Andel på 12 år eller yngre ved alkoholdebut. 3 Vi ser av tabellen at Vågsøy generelt har noe høyere gjennomsnittsalder blant de som til nå har prøvd alkohol enn de andre to kommunene. Dette kommer at gjennomsnittsalder ved første gangs bruk er forholdsvis høy hos elever ved Måløy videregående skole. Både i Selje og Vågsøy har det vært en reduksjon i antallet elever som var 12 år eller yngre ved første gangs alkoholbruk. I Vanylven har det vært en økning. På landsplan (5) var gjennomsnittlig debutalder for første gangs alkoholbruk 14.6 år for øl, 15.3 år for vin og 15.2 år for brennevin. Det er vanskelig å beregne hvor debutalderen vil ende for de ungdommene som denne spørreundersøkelsen omfatter. En grov beregning basert på de elevene vi kjenner klassetrinn på i Selje og Vanylven skulle tilsi en debutalder på 15.2 i disse kommunene. I Vågsøy vil debutalderen trolig være en god del høyere. Hvor ofte har elevene brukt alkohol? Elevene ble spurt om hvor ofte de totalt sett hadde brukt alkohol. De elevene som har brukt alkohol fordeler seg som i søylediagrammet under g 2-5g 6-24g Oftere enn 24 g 5

6 Fordelt på kommuner ser det slik ut: g 2-5g 6-24g Oftere enn 24 g Vanylven Selje Vågsøy Vi ser av søylediagrammet at Vågsøy og Vanylven har en forholdsmessig større andel ungdommer som har brukt alkohol oftere enn 6 ganger. Dette har sammenheng med at 21% av spørreskjemaene fra Vanylven og 29% av skjemaene fra Vågsøy kommer fra videregående skole. Eldre elever har generelt brukt alkohol oftere totalt sett. I tabellen under er de som har brukt alkohol oppgitt i % av alle elever i ungdomstrinnet som har levert skjema. Brukt oftere enn 24g Brukt 6-24g Har brukt alkohol noen gang. Vanylven 5. % 1% 41% Ungdomsskoletrinnet Selje Ungdomsskoletrinnet 3.3% 6.5% 33.9% Vågsøy 4.5% (4.8% i 3) 5.4% (8.3% i 3) 25% (38.6% i 3) Ungdomsskoletrinnet Videregående elever 39% % 79.2% Vi ser av tabellen over at det er mest vanlig blant ungdomsskoleelever i Vanylven å ha prøvd alkohol noen gang. Vanylven har og prosentvis størst andel ungdommer som har brukt alkohol ofte. Dette var og tilfelle i undersøkelsen i 3. Ungdomsskoleelevene i Vågsøy har brukt alkohol vesentlig sjeldnere enn ungdomsskoleelever i de to andre kommunene. I 3 oppgav 38.6 % av elevene på Vågsøy ungdomsskole at de hadde prøvd alkohol. Vågsøy var også i 3 den kommunen med færrest 6

7 elever som hadde prøvd alkohol. Her har det vært en markert nedgang i denne treårsperioden. Nedgangen er forelagt skolens rådgiver. Han opplyser at skolen har hatt et sterkt fokus mot alkohol og tobakk de siste årene, og mener at nedgangen i hovedsak skyldes det. Før spørreundersøkelsen ble gjennomført var det fra skolens side trykk på disse problemstillingene. En slik nedgang kan ha en sammensatt forklaring: Arbeid mot alkoholbruk og tobakksbruk (f. eks Vær Røykfri) er gjensidig forsterkende og retter seg i hovedsak mot samme risikogrupper. Denne typen målrettet arbeid over tid gir effekt. Trykk på disse problemstillingene før spørreundersøkelsen kan ha fått noen elever til å underrapportere sitt forhold til alkohol. Det betyr at de har fått et tydelig verdibudskap fra skolens voksne (og foreldre?) om at alkoholbruk i ungdomsskolealder ikke aksepteres. Dette er i seg selv positivt, men en mulig effekt kan være at når trykket lettes så vil en del av ungdommene ta igjen det tapte. Det er derfor viktig at arbeidet følges opp over tid av foreldre og når elevene kommer i videregående skole. Noe av de lave tallene ved Vågsøy ungdomsskole kan skyldes måten spørreundersøkelsen ble gjennomført på. Sammenligner vi ungdomsskoleelevene i de tre kommunene ser vi at det er svært uvanlig at ungdommer i ungdomsskolen har brukt alkohol oftere enn 24 ganger. Det er noe mindre vanlig blant ungdomsskoleelever i Selje, men her er tallene så små at det er vanskelig å utelukke tilfeldigheter. En overraskende stor gruppe elever i videregående skole har brukt alkohol oftere enn 24 ganger. Hvem er elevene vanligvis sammen med når de har brukt alkohol. Elevene ble bedt om å krysse seg ut på hvem de vanligvis var sammen når de hadde brukt alkohol. Vi ser av tabellen under at det er mest vanlig at ungdom er sammen med jevnaldra venner. Ungdommene ble og bedt om å krysse seg ut på hva som var nest mest vanlig. Her krysser de fleste seg ut på eldre ungdommer, særlig i Vanylven kommune. Forskjellene mellom kommunene jevnes derfor en del ut. Vanylven Selje Vågsøy Foreldre 4.7% 15.% 1.6% Jamnaldra vener 72.9% 57.5% 58.5% Eldre ungdomar 16.5% 25.% 27.6% Mer enn halvparten av de som har brukt alkohol sammen med foreldre har gjort det en gang. 18 av de 23 dette gjelder, oppgir at de aldri har kjent seg beruset. Men fire av dem har brukt alkohol ofte, og to har vært beruset mer enn 12 ganger. Dette gir et inntrykk av at noen elever får smake med foreldre under kontroll, men noen få drikker seg full sammen med foreldrene. Hvor var ungdommene vanligvis når de brukte alkohol? Hjemme hos venner og Pub/diskotek er de er de vanligste stedene ungdom oppgir å ha brukt alkohol. Vi ser at elever i videregående i større grad enn ungdomsskoleelevene bruker alkohol hjemme hos venner. Ungdomsskoleelevene krysser seg oftere ut på at de vanligvis er 7

8 ute/hyttetur og på pub/diskotek. Dette må ha lokale forklaringer, kanskje knyttet til tradisjoner på hjemstedet. Her bør en vurdere om kontrollen ved slike arrangement er gode nok ettersom så mange av ungdomskoleelevene har brukt alkohol tilknyttet slike arrangement. Vi ser av tabellen under at der er store forskjeller mellom kommunene. Vanylven Selje Vågsøy Ungdomsskole Vg.skole Egen heim 11.6% 1.3% 1.9% 11.5% 1.4% Heime hos 39.5% 23.1% 4.3% 3.4% 47.9% vener Ute, hyttetur 1.5% 15.4 % 17.6 % 17.6% 1.4% Pub, diskotek 38.4% 41.% 23.5% 34.5% 27.1% Ungdommer som vanligvis bruker alkohol på pub, diskotek, offentlig fest el.l er noen oftere full enn ungdommer som bruker alkohol andre steder. Hvor ofte har ungdommene kjent seg beruset? Ungdommene ble spurt om hvor ofte de hadde kjent seg beruset noen gang. 31% av alle ungdommene i undersøkelsen oppgir at de har kjent seg beruset. Mer enn 2/3 av ungdommene i denne undersøkelsen oppgir derfor at de aldri har kjent seg beruset. I tabellen under er dette fordelt på elever i videregående, elever i ungdomsskole og elever i ungdomsskole fordelt på de tre kommunene. Alle tall i prosent av de som har brukt alkohol. Videregående Ungdomsskole Ungd.strinn Vanylven Ungd.trinn Selje Ungd.trinn Vågsøy Aldri 15% 39% 4% 45% 33% 1-5g 26% 46% 47% 45% 46% 6-12g 22% 5% 2% (1 elev) 3% (1 elev) 9%(5 elever) Mer enn 12g 37% 11% 11% (6 elever) 8% (3 elever) 12% (7 elever) Vi ser av tabellen at det er langt vanligere for elever i videregående skole å ha drukket seg full oftere enn 6 ganger. Mellom 3% og 5% av alle ungdomsskoleelevene i de tre kommunene har drukket seg beruset mer enn 6 ganger. Antallet elever er oppgitt i parentes i tabellen. Det er således svært uvanlig for ungdomsskoleelever i disse tre kommunene å drikke seg jevnlig full. Dette samsvarer godt med det vi vet om ungdoms alkoholbruk generelt. Ca 1% av ungdommene bruker ca 5% av all den alkohol ungdom bruker. Ungdom som allerede i ungdomsskolealder drikker seg jevnlig beruset er i høyrisikosonen for å få store rusproblemer allerede i år alderen. Vi ser og at mange elever har valgt å bruke alkohol, men på en slik måte at en ikke har kjent seg beruset. Det er og slik at de fleste elever har prøvd alkohol oftere enn de har kjent seg beruset. I vår kultur brukes alkohol for å markere tilhørighet og fellesskap. Elever som ikke drikker når kameratene gjør det, kan lett bli møtt med kritiske spørsmål og fleip. Ved å drikke lite eller ved å erstatte ølet i boksen med vann er en med uten å bli beruset. Ca 7% av de 8

9 voksne bruker alkohol med forsiktighet, og slik at en vanligvis ikke kjenner seg beruset. Kanskje ungdom som drikker alkohol uten å bli beruset prøver å kopiere disse voksne? I tabellen under er resultatene fra 3 stilt sammen med resultatene fra 6. Tabellen viser den prosentvise fordelingen av de som har brukt alkohol i kommunene uansett skoleslag. Vanylven Selje Vågsøy Aldri 27% 28% 34% 44% 27% 26% 1-5 ganger 39% 42% 46% 44% 42% 34% Oftere enn 6 ganger 35% 3% % 12% 31% 32% Generelt ser vi en forsiktig nedgang i antallet beruselseshyppighet. Mange av tallene bygger på få elever, slik at noe av den registrerte nedgangen kan skyldes tilfeldigheter. I tillegg kommer at færre elever i alle de tre kommunene har brukt alkohol i 6. Trolig er det derfor slik at det har vært en reell nedgang i alkoholbruk i kommunene de siste tre årene. Også de siste tall fra resten av landet tyder på at ungdom generelt har hatt et lavere forbruk av rusmidler de siste årene. I en undersøkelse i Ørsta og Volda i 2 (Lars Jørgen Vik 3) på samme aldersgruppe, var andelen som hadde drukket så mye at de hadde kjent seg tydelig beruset 41 % av respondentene, 43 % av jentene og 39 % av guttene % klasse 9. klasse 1. klasse 1. klasse vidaregåande Her var undersøkelsen og spørsmålene bygd opp på en annen måte slik at tallene ikke er direkte sammenlignbare. Likevel er det et alminnelig godt samsvar. I Vanylven, Selje og Vågsøy kommuner hadde 38.3% av ungdommen kjent seg beruset i 3. Vet foreldrene om alkoholbruken? I alle de tre kommunene oppgir ca 2/3 av elevene at foreldrene vet om alkoholbruken. Tallet er noe lavere for Selje kommune, som ikke har videregående elever. Omkring halvparten av ungdomsskoleelevene mener at foreldrene vet om alkoholbruken. I tabellen under framgår det om foreldrene kjenner til alkoholbruken til de som har kjent seg beruset. Beruset 1-5g Beruset 6-12 g Beruset oftere enn 12 Foreldre vet om 63% 69% 89% 9

10 alkoholbruken Vi ser av tabellen at jo oftere en ungdom har kjent seg beruset, jo større er muligheten for at foreldrene vet om alkoholbruken. Likevel er det slik at samlet 5 elever i disse tre kommunene oppgir at de har kjent seg beruset uten at foreldrene vet det. Her ligger det en utfordring for foreldrene. Bruker de beste vennene alkohol? Nær 8 % av alle som har brukt alkohol oppgir at de har nære venner som også har brukt alkohol. Trolig er det slik at de ungdommer som bruker mye alkohol har venner som og gjør det. Slik vil en hel ungdomsgruppe lett havne i risikosonen for framtidige rusproblemer. I den andre enden vil ungdom som ikke bruker alkohol trolig ha venner som heller ikke gjør det. Mange av disse vil ha foreldre som og bruker lite eller ikke noe alkohol. I tabellen under framgår det at jo oftere en ungdom har kjent seg beruset jo større er sjansen for at eleven har nær venner som bruker alkohol. Beste venner som bruker alkohol Aldri beruset Beruset 1-5g Beruset 6-12g Oftere enn 12g 5% 87% 97% 98% Det er gjort mange undersøkelser rundt hva som påvirker ungdoms alkoholvaner. Generelt er det slik at det foreldre sier (normer) og det foreldre gjør (handlinger) påvirker mest. Etter hvert som ungdom blir eldre påvirkes de i større grad av hva venner sier og det venner gjør. De fleste bruker alkohol sammen med andre og som et middel for å vise inkludering og fellesskap. En rekke forsøk viser at de fleste påvirkes i stor grad av nær venners alkoholbruk. Stidiagram etter Willy Pedersen. Fra boka Bittersøtt Det er og en sterk sammenheng mellom ungdoms røykevaner og alkoholvaner. Også røykevaner påvirkes i stor grad av foreldres og venners normer og bruk av tobakk. 9 av ti blir røykere dersom venner og foreldre bruker og aksepterer. Bestevenn som røyker tidobler sjansen for egen røyking. 1

11 Mor eller far som røyker tredobler sjansene for røyking. Eldre søskens røyking tredobler sjansen for røyking. Av røykende 13 åringer var 73% fortsatt røykende ved 21 år, mot 28% av ikke røykende 13 åringer. I undersøkelsen Ung i Volda og Ørsta i 3 (L.J Vik 3) så en og på hvordan venner påvirker hverandres alkoholvaner. Men det er sjølvsagt ikkje berre foreldra som påverkar dei unges rusvanar. Vi veit frå andre samanhengar at vener kan ha ei minst like stor påverknadskraft. Vi hadde med eit spørsmål i skjemaet som gjer det mogleg for oss å måle denne effekten: Tenk på din beste venn. Kryss av dersom han/ho drikk til vanleg alkohol så ofte som ein gong i veka. Det viste seg at mellom dei ungdomane som svara at dei hadde ein bestevenn som drakk så ofte, så var det 81 % som svara at dei sjølve hadde drukke så mykje alkohol at dei hadde kjent seg sjølve tydeleg rusa. Det tilsvarande talet for dei som ikkje hadde ein bestevenn som drakk så ofte var 33 % Ungdom påvirker i stor grad hverandres alkohol og tobakksvaner. I dette ligger det en etisk utfordring. Bruk av alkohol og tobakk er ikke bare en privat sak. Gjensidig påvirkning gjør at den enkelte og har et ansvar for hvordan nære venner påvirkes. En selv kan over tid tåle et høyt alkoholforbruk, samtidig som nære venner tar skade og blir avhengig. Har ungdommene brukt penger på alkohol det siste året? Tabellen under viser en meget sterk sammenheng mellom hvor ofte en har kjent seg beruset, og om en har brukt penger på alkohol. Noen ganger kan en få andre til å spandere, men ved gjentatt bruk forventes det at en selv betaler for alkoholen. Brukt penger på alkohol Aldri ruset 1-5g ruset 6-12 g ruset Oftere enn 12g 5% 63% 86% 1% Ungdommer som skaffer alkohol gjennom jevnaldra venner blir oftere påspandert alkoholen. Ungdom som vanligvis skaffer alkohol gjennom eldre ungdommer og andre voksne har i ca 8% av tilfellene betalt for alkohol. Hvor skaffer ungdom vanligvis alkoholen? Søylediagrammet under viser at det er vanligst å skaffe alkohol fra eldre ungdommer. Slik var det og i 3. En del elever har i tillegg skrevet på skjema at de har fått alkohol gjennom eldre søsken eller slektninger. Ellers er jevnaldra venner en viktig kilde til alkohol. 11

12 Får av foreldra Tek heime Kjøper sjølv Eldre ungdomar Jamnaldra vener Andre vaksne Andre Elevene ble og spurt om hva som var den nest mest vanlige måten å skaffe alkohol. Her krysset de fleste ut på jamnaldrende venner. Dernest følger tek heime og fra eldre ungdomar. 6 Gruppen får av foreldre kan inneholde en rekke ulike situasjoner. Noen får med seg alkohol på fest av foreldre, mens andre får et glass vin av foreldre på sydentur, eller i 5 bryllupet til onkel. Uansett hvor mye og i hvilken situasjon en får alkohol av foreldre, så vil Får av foreldra det underliggende budskapet fra foreldre til ungdommen være at det et stykke på vei er greit Tek heime at ungdommen bruker alkohol. En del elever oppgir får av foreldre som tilleggskilde for å Kjøper sjølv skaffe alkohol. 4 Jamnaldra vener I søylediagrammet over framgår det hvor ungdommene vanligvis skaffer alkoholen i de tre Andre kommunene. Det er mest utbredt å ta alkohol heime i Selje kommune. Her har foreldre en 3 utfordring. I Vågsøy kommune er det mindre vanlig at foreldre gir alkohol til tenåringene. Ingen av ungdommene i Selje kommune oppgir at kjøp i butikk/utested er den vanligste måten å skaffe alkohol. Eldre ungdomar Andre vaksne 1 Vanylven Selje Vågsøy 12

13 Søylediagrammet under viser hvor ungdomsskoleelevene skaffer alkoholen. Også blant ungdomsskoleelevene er det vanligst å skaffe alkohol fra eldre ungdommer. Langing fra eldre ungdommer er straffbart og synes å være et problem i alle disse tre kommunene. Trolig er det slik at eldre ungdommer med høyere alkoholforbruk både skaffer alkohol og blir et ideal for alkoholbruken blant yngre ungdommer. Den som skaffer alkohol til ungdom påtar seg et stort ansvar om alkoholbruken ender med skader eller ulykke. Kommunene bør tenke gjennom om en ser metoder for å begrense langing fra eldre ungdommer. En del av ungdomsskoleelevene kjøper alkohol i butikk eller på utested selv om de er langt under aldergrensen for alkoholkjøp Får av foreldra Tek heime Kjøper sjølv Eldre ungdomar Jamnaldra vener Andre vaksne Andre Hva tror ungdommene om alkoholbruken til andre ungdommer på samme klassetrinn? I søylediagrammet under ser vi hva de ungdommene som har brukt alkohol tror om andre ungdommers alkoholforbruk. Vi ser at kun 14.7% av disse ungdommene mener at andre har brukt mindre alkohol enn de selv. Dette gjelder kun 36 av de 612 ungdommene som har fylt ut spørreskjema. Ungdommer som ikke har brukt alkohol har ikke svart på dette spørsmålet. De ville naturlig nok og ha svart at andre ungdommer bruker like mye (dvs ikke noe) eller mer alkohol enn de selv. Dette kalles flertallsmisforståelsen Ungdom tror at det er langt mer vanlig blant jevnaldrende å bruke alkohol enn det faktisk er. Den enkelte kan da tenke at for å bli som de 13

14 andre bør kanskje jeg også prøve. Innebygd i Flertallsmisforståelsen kan ligge et drikkepress. Det kan være flere grunner til at ungdom regner alkoholbruk som mer vanlig enn det er. En av grunnene kan være at aviser og andre media fokuserer på ungdomsfylla, uten å vise at dette gjelder en mindre del av årskullet. En annen mulig forklaring kan være at ungdom skryter av egen alkoholbruk eller overdriver andres alkoholbruk fordi en tror at det gir aksept i jevnaldrings 5 gruppa Mindre Like mykje Meir Også ungdommene som har kjent seg oftest beruset mener at andre ungdommer på samme klassetrinn bruker like mye eller mer alkohol. Trolig skyldes det at de er sammen med ungdommer som også bruker mye alkohol. Dette kan igjen forsterke tanken om at ungdom i denne aldersgruppen langt på veg er sammen med andre ungdommer med samme alkoholvaner som de selv. Det skjer og en gjensidig påvirkning av alkoholvaner mellom ungdommene over tid. Hva mener foreldrene om ungdommenes alkoholbruk? Søylediagrammet under viser om foreldrene sjekker om ungdommene har brukt alkohol. Dette er sett i sammenheng med hvor ofte ungdommene har kjent seg beruset. Det vanligste er at foreldrene ikke sjekker om ungdommene har brukt alkohol. Det gjelder og de ungdommene som har kjent seg oftest beruset. Foreldre som er våkne når ungdommene kommer hjem og som kontrollerer om de har brukt alkohol har en begrensende effekt på ungdommenes alkoholbruk. Foreldre som selv ikke har brukt alkohol vil kjenne alkohollukten med en gang, dersom de går inn på ungdommenes rom etter at ungdommen har vært der en stund. 14

15 7 6 Ja Nei aldri 1-5g 6-12 g Mer enn 12 g Omtrent halvparten av ungdommene har diskutert alkoholspørsmål med foreldrene. De ungdommene som har ruset seg oftest har i noen større grad diskutert alkohol med foreldrene. Gjennom diskusjoner kan foreldre tydeliggjøre sine verdier og holdninger overfor egne ungdommer. Som tidligere redegjort for, vil dette virke forebyggende på alkoholskader. En nylig publisert undersøkelse fra Statens institutt for rusmiddelforskning viser at ungdom har alt for dårlige kunnskaper om rusmidler og risiko knyttet til rusmiddelbruk. Her har både foreldre og skole et viktig arbeidsfelt. Det er viktig at diskusjoner om alkoholbruk taes når begge parter er rolige og mottagelige og helst ikke ved inngangsdøra kl 1.3 en lørdagsmorgen. Ungdommene ble spurt om de fikk lov av foreldrene å ruse seg ute. 16 % av alle ungdommene svarte ja på dette spørsmålet. I tabellen under ser vi på sammenhengen mellom ofte rusing og om ungdommene opplever at de får lov av foreldrene å ruse seg ute. Får lov av foreldre Aldri rusa Rusa 1-5g Rusa 6-12g Rusa over 12g 16% 3% 57% 69% Vi ser at her er det en meget sterk sammenheng. Ungdommer som får lov av foreldre å ruse seg ute gjør nettopp det,- ruser seg ute. Ungdom i både ungdomsskole og videregående tar generelt hensyn til foreldres meninger og holdninger. Også i andre undersøkelser viser det seg å være en sterk sammenheng mellom hva foreldre sier og gjør og hvor ofte ungdom ruser seg. Noen av ungdommene i denne undersøkelsen har brukt alkohol sammen med foreldre. 78% av disse har ikke kjent seg beruset. For de fleste er det her snakk om mindre mengder en enkelt gang. Holder vi disse ungdommene utenfor viser 15

16 det seg at 64% av de ungdommene som får alkohol av foreldrene er i den gruppen som har ruset seg mer enn 12 ganger. Gjennomsnittet for alle alkoholbrukere er 23%. I Ung i Volda og Ørsta 3 fant en at: Mellom dei som hadde ein far som ikkje drikk var 25 % som sjølve ein eller annan gong hadde vore tydeleg rusa. Det var 4 % som sjølve hadde vore rusa blant dei som hadde ein far som drakk ein sjeldan gong. Mellom dei som hadde ein far som drakk ein gong i veka eller oftare var det tilsvarande talet 51 %. Vi ser altså at det at ein ungdom har ein far som drikk ein eller fleire gonger i veka doblar sannsynligheten for at ungdommen sjølv drikk, samanlikna med dei som har fedre som ikkje drikk. Vi ser av figuren at mors drikkevanar hadde om lag den same effekten, men var litt svakare. (J.JVik 3) Dette er i samsvar med resultatene fra en rekke internasjonale undersøkelser. Ungdommer som får alkohol av foreldrene drikker vesentlig oftere og mer enn gjennomsnittet av ungdomskullet. Willy Pedersen fant at ungdom som ikke får alkohol av foreldre, drikker bare 1/3 av det andre ungdommer bruker. Ungdom som får alkohol av foreldre o Ruser seg vesentlig mer o Har dobbelt så høyt alkoholforbruk som 21åringer. I figuren under er gjengitt resultatet fra en større svensk undersøkelse. Figuren er gjengitt i Grenselandet fra Rusmiddeldirektoratet i Her ser en at foreldre som er restriktive og ikke byr på alkohol, i vesentlig større grad får ungdommer som ikke bruker alkohol. Foreldre som ofte byr sine ungdommer på alkohol får ungdommer som vesentlig oftere ender i gruppen ungdommer med høyest alkoholforbruk.. 16

17 Er ungdommene tilbudt rusmidler det siste året. Halvparten av elevene er ikke tilbudt rusmidler det siste året. 41% av elevene er tilbudt alkohol, og 5% er tilbudt narkotika. 24% av elevene som ikke har brukt alkohol er tilbudt alkohol. I dette ligger det trolig et drikkepress. Det er vanskelig å si nei når noen av et godt hjerte tilbyr deg drikke. Da skal en enten ha et gjennomtenkt standpunkt, eller en skal ha støtte i en god venn som også sier nei. Etter hvert som elevene blir eldre vil flere av dem bli tilbudt rusmidler. Det er viktig at de får hjelp til å tenke gjennom en slik situasjon på forhand. 67% av de som ble tilbudt alkohol har brukt alkohol. Dersom du er på steder der det brukes alkohol, øker sjansene for at du og blir tilbudt alkohol. Det vil si at drikkepresset er størst på slike steder. Ungdom som ikke bruker alkohol er derfor vernet fra noe av dette presset. Så godt som alle som ble tilbudt narkotika er og tilbudt alkohol. 29 av de 31 som er tilbudt narkotika har brukt alkohol, og 42% har vært beruset mer enn 12 ganger. Det er mest vanlig at elever i videregående skole er tilbudt narkotika. Dette har trolig sammenheng med at elevene her oftest har brukt alkohol. Vi ser at heller ikke narkotika tilbyes vilt og tilfeldig. Narkotika brukes i hovedsak der det brukes mye og ofte alkohol. I slike miljøer er rusen hovedsaken, og en del velger etter en tid å prøve andre rusmidler. Ofte er det gode venner som byr på tabletter eller en hasj. Da er det vanskeligere å si nei, en om du skulle bli tilbudt narkotika av fremmede. Ofte tilbyes ungdom narkotika i en situasjon der de allerede er rusa på alkohol. Fra større undersøkelser (for eksempel Ung i Frogn) vet vi at det nesten utelukkende er ungdom som bruker mye alkohol som også prøver narkotika. De samme hovedtrekkene finner vi i denne undersøkelsen. 9 elever (1.5%, mot 2.3% i 3) oppgir at de har sniffa, tatt tabletter eller narkotika for å få en rus. 9 av 612 elever oppgir at de har brukt narkotika. 6 av disse har brukt alkohol oftere enn 24 ganger og 4 har vært beruset mer enn 12 ganger. Vi vet ikke hvilket rusmiddel, eller om de har brukt narkotika flere ganger. Men det er grunn til å være bekymret siden så mange av dem er i storforbruksgruppen av alkohol. 5 av de 9 som har brukt narkotika er elever i videregående skole, og 6 er gutter. Totalt sett er det svært få av elevene som har prøvd andre rusmidler. De fleste av dem har begynt tidlig med alkohol og de har brukt mye alkohol. Et forebyggende arbeid bør derfor rette seg mot å utsette alkoholdebut, og mot alkoholbruk. Det er mer enn 1 ganger høyere sannsynlighet for at en røyker prøver narkotika enn en ikkerøyker. Arbeid mot røyking kan derfor være en god måte å forebygge framtidig narkotikabruk. Noen vansker ungdom har opplevd i tilknytning til alkoholbruk. Rusing i nær familie. 8.5% av elevene har opplevd at rusa voksne i nær familie har oppført seg slik at ungdommen har syntes at det har vært flaut eller ekkelt. For nær halvparten skjedde det i egen heim. Langt flere har trolig opplevd at nære voksne har rusa seg. Alkoholforbruket i Norge er skjevfordelt. Ca 1% av de voksne drikker ca 5% av all alkohol som konsumeres. Disse voksne er trolig full flere ganger i uka i gjennomsnitt. Barn som vokser opp i 17

18 rusmisbruksfamilier er oftere fysisk syke, og de har oftere psykiske og sosiale vansker. Barn som vokser opp i slike familier opplever oftere vold og seksuelle overgrep. Det er gjort flere forsøk på å beregne hvor mange barn som vokser opp med voksne som ruser seg jevnlig. Noen beregninger tyder på at opp til % av barna kan ha opplevd dette. Fyllekjøring. Nær 13% av elevene i videregående skole har det siste året satt på med en bil der de tror sjåføren har vært rusa. Kun 4% av elevene ved Vågsøy ungdomsskole har opplevd det samme. Vi ser av tabellen under at det ikke er helt tilfeldig hvem som havner i bil med rusa sjåfør. Tallene i tabellen omfatter ungdom som har brukt alkohol. Jo oftere en ungdom selv ruser seg jo større er sjansene for å havne i bil med rusa sjåfør. Ungdom som ruser seg ofte er vesentlig mer utsatt for akutte helseskader. Det synes å bli bekreftet her. Satt på med rusa sjåfør det siste året Aldri rusa 1-5g 6-12g Oftere enn 12g 4% 6% 17% 32% Truet, sparket eller slått det siste året av noen som var rusa. 9% av elevene har opplevd dette. 35% av de som har vært beruset oftere enn 12 ganger har opplevd denne typen overgrep. De er i hovedsak elever i videregående skole. Bare 2.8% av de som ikke har brukt alkohol har vært truet, sparket eller slått det siste året. I søylediagrammet under ser vi sammenhengen mellom hvor ofte en selv har vært rusa og om en har vært utsatt for trakassering. 1 8 Ja Nei 6 4 aldri 1-5g 6-12 g Mer enn 12 g 18

19 I vår kultur er alkoholbruk ofte knyttet til krangel og voldsbruk. Ca 8% av de som blir anmeldt for voldsbruk var beruset. Men også nær 7 av ofrene for volden var beruset da de ble utsatt for vold. Det å delta i miljøer der det brukes mye alkohol øker sjansene for at en selv blir utsatt for vold. Mer omfattende undersøkelser viser at for ungdom mellom 15 og år er det en del voldsbruk: 5% av ungdommene rammes av grov vold hvert år. De som rammes er i hovedsak: o Unge menn o Har et problemfylt forhold til alkohol. o Er selv voldelige. o Er på steder der vold utøves. Skulka skolen på grunn av alkoholbruk. Kun 4 elever oppgir at de selv har skulket skolen på grunn av rusbruk det siste året. 2 av disse er i gruppen som har ruset seg oftest og 1 har brukt narkotika. 3 er i ungdomsskolen og 1 er i videregående. 5.7% oppgir at de har en nær venn som har skulket skolen som følge av rusbruk. Generelt synes ikke skolefravær på grunn av rusbruk å være et stort problem i disse tre kommunene. Skolefravær og skoleavbrudd kan ofte tilbakeføres til rusbruk. En del ungdommer med store rusproblemer kommer knapt nok i gang med videregående før de ramler ut. Det kan derfor tenkes at noen av de ungdommene som har størst vansker med rus og skole ikke var til stede da denne undersøkelsen ble gjennomført. Har ungdommen deltatt i nasking, hærverk eller tjuveri i rusa tilstand? elever (18 gutter og 2 jenter) oppgir at de har deltatt i nasking, hærverk og tjuveri i rusa tilstand. 13 av disse er i gruppen som har rusa seg oftest. 25% av de som har rusa seg oftere enn 12 ganger oppgir at de har vært med på denne typen aktiviteter. Har ungdommer hatt kontakt med helsevesenet det siste året som følge av rusbruk? Kun 7 (6 gutter og 1 jente) elever oppgir kontakt med helsevesenet. 5 av disse er i den gruppen ungdommer som har rusa seg oftest. 36 elever (6%) oppgir at de har en nær venn som har hatt kontakt med helsevesenet grunnet eget rusbruk. Trolig er det en langt større del av ungdomskullene som har opplevd skader som følge av rusbruk, eller som har bekymringer knyttet til eget eller andres rusbruk. Det er derfor viktig at helsearbeidere, ppt, rådgivere og lignende tar opp slike problem når de har kontakt med ungdom som sliter. 19

20 Fokus på noen spesielle områder. Kjønn og bruk av rusmidler. 4.4% av guttene og 42.8% av jentene har prøvd alkohol. Det er således en liten overvekt av jenter som har prøvd alkohol. I 3 var det en tilsvarende overvekt av gutter som hadde prøvd alkohol. I en årrekke har jenter og kvinner på landsplan økt sitt alkoholbruk mer enn menn. Jentene var jevnt over litt eldre første gangen de prøvde alkohol. Deres gjennomsnittsalder ved første gangs bruk var år. Guttene var gjennomsnittlig år. Litt av dette skyldes at noe få gutter begynte svært tidlig. Guttene har i gjennomsnitt brukt alkohol noe oftere enn jentene. Jentene er overrepresentert i gruppen som har brukt alkohol mellom 2 og 24 ganger, mens guttene er overrepresentert i gruppen som har brukt alkohol oftere enn 24 ganger. Denne fordelingen går igjen når vi skal se på hvor ofte ungdommene oppgir å ha kjent seg beruset. Av søylediagrammet under framgår det hvor ofte gutter og jenter oppgir å ha kjent seg beruset. Gutter har gjennomsnittlig kjent seg noe oftere beruset enn jenter. Vi ser at det er noe vanligere for gutter å ha rusa seg oftere enn 12 ganger, men jentene har oftere har ruset seg mellom 1 og 12 ganger. Vi ser også at en litt større andel av guttene har brukt alkohol uten å ha kjent seg beruset. 5 4 aldri 1-5g 6-12 g Mer enn 12 g 3 1 Gutt Jente

21 I søylediagrammet under ser vi at jentene er noe oftere sammen med jevnaldrende venner når de bruker alkohol. Guttene er noe oftere sammen med eldre ungdommer Foreldre Jamnaldra vener Eldre ungdomar Andre 3 1 Gutt Jente Vi har tidligere sett at de som bruker alkohol sammen med eldre ungdommer generelt bruker alkohol noe oftere enn gjennomsnittet. Av diagrammet under ser vi at jenter i noe større grad enn gutter har bestevenner som bruker alkohol. Vi har tidligere sett at venner i stor grad påvirker hverandres alkoholvaner Ja Nei 4 Gutt Jente 21

22 I tabellen under viser vi hvor gutter og jenter vanligvis er når de bruker alkohol. Hvor er gutter og jenter vanligvis når de bruker alkohol? Tall i % av de som har brukt alkohol. Gutter Jenter Egen heim 15% 7% Heime hos venner 39% 35% Ute, hyttetur, i bil.. 15% 15% Pub, diskotek, off.fest 26% 38% Noe flere gutter oppgir at de har brukt alkohol i egen heim. Dette skyldes at en del flere gutter har smakt alkohol sammen med foreldre i beskjedne mengder. Alkoholbruk har historisk vært en del av mannskulturen. Kan det være noe av forklaringa på at gutter i større grad enn jenter får alkohol med foreldrene? Vi ser at det er mer vanlig at jenter har brukt alkohol i tilknytning til Pub, diskotek og offentlig fest. Jenter som har brukt alkohol heime hos venner og på pub, diskotek o.l er jevnt fordelt mellom1 klasse og videregående skole. Gutter og jenter har i omtrent like stor grad brukt penger på alkohol det siste året. I søylediagrammet under har vi sammenlignet hvor gutter og jenter vanligvis skaffer alkohol Får av foreldra Tek heime Kjøper sjølv Jamnaldra vener Eldre ungdomar Andre vaksne Andre 1 Gutt Jente 22

23 Vi ser at jenter i mindre grad tar alkohol heime, men at de i vesentlig større grad skaffer alkohol gjennom eldre ungdommer. Også for jentene er det slik at de som skaffer alkohol gjennom eldre ungdommer er noe oftere ruset enn de som skaffer gjennom jevnaldrende. På den andre siden er det slik at jentene oftere bruker alkoholen sammen med jevnaldrede venner. Jenter som bruker alkoholen sammen med jevnaldrende venner er noe sjeldnere beruset enn de som bruker sammen med eldre ungdommer. Eldre ungdommer har generelt et høyere alkoholforbruk. De bruker oftere og mer alkohol. Yngre som bruker alkohol sammen med eldre ungdommer påvirkes av deres drikkemønster og ender med et høyere alkoholforbruk. Jentene oppgir at foreldre i noe mindre grad sjekker om de brukt alkohol. Jentene oppgir at de i noe større grad har diskutert alkoholspørsmål med foreldrene, og de i mindre grad (13%) enn guttene (19%) får lov av foreldrene å bruke alkohol ute. Jentene oppgir at de oftere blir tilbudt alkohol, men at de sjeldnere er blitt tilbudt narkotika. Hva særpreger ungdommene som oftest har kjent seg rusa. De starter noe tidligere. Det er en svak tendens til at de ungdommene som har ruset seg oftest startet noe tidligere enn gjennomsnittet med alkoholbruk. De har brukt alkoholen sammen med eldre ungdommer. Vi ser av tabellen under at de som har brukt alkohol sammen med eldre ungdommer oftere havner i den gruppen som har rusa seg oftest. Ungdom som har brukt alkohol i hovedsak med eldre ungdommer er her sammenlignet med alle ungdommene som har brukt alkohol. Ungdommer som har brukt alkohol. Tall i % Aldri rusa 1-5ganger 6-12 ganger Oftere enn 22g Med eldre 16% 35% 5% 44% ungdommer I gjennomsnitt 29% 38% 11% 21% Vi har forholdsvis få ungdommer i gruppen som har rusa seg 6-12 ganger, slik at utslaget her kan være mer tilfeldig. De har skaffet alkoholen gjennom eldre ungdommer. I søylediagrammet under ser vi på sammenhengen mellom hvor ofte ungdom har kjent seg rusa, og hvor de skaffer alkoholen fra. Vi ser at de som har ruset seg oftere enn 6 ganger vesentlig oftere skaffer alkoholen gjennom eldre ungdommer. 23

24 Får av foreldra Tek heime Kjøper sjølv Jamnaldra vener Eldre ungdomar Andre vaksne Andre 3 1 1g 2-5g 6-24g Oftere enn 24 g De har bestevenner som og bruker alkohol. Søylediagrammet under viser at så godt som alle de som har rusa seg oftest har bestevenner som og bruker alkohol Ja Nei 4 aldri 1-5g 6-12 g Mer enn 12 g 24

25 De får i større grad lov av foreldre å ruse seg ute. Tabellen under er gjengitt tidligere. Den viser at ungdom som opplever at de får lov av foreldrene å ruse seg, ruser seg oftere enn andre ungdommer. Av dette kan en slutte motsatt. Foreldre som er tydelig på at egne ungdommer ikke skal ruse seg forebygger rusing. Får lov av foreldre Aldri rusa Rusa 1-5g Rusa 6-12g Rusa over 12g 16% 3% 57% 69% De blir i større grad tilbudt alkohol og narkotika. Så godt som alle ungdommer som har rusa seg mer enn 6 ganger er tilbudt alkohol og i mange tilfeller narkotika. Oppsummering av situasjonen til de ungdommene som ruser seg oftest. Dette er en gruppe ungdom som er inne i en selvforsterkende prosess. De har i hovedsak venner som ruser seg ofte. De bruker oftere alkohol sammen med eldre ungdommer og de skaffer oftere alkohol gjennom eldre ungdommer. Gjennom venner og eldre ungdommer påvirkes de til et høyere alkoholforbruk. De er på steder der det oftere tilbyes forskjellige rusmidler. Ofte kommer dette tilbudet fra venner eller eldre kjente, og da kan det være vanskelig å si nei. Fra andre undersøkelser vet vi at ungdom i denne typen situasjon ofte begynte tidlig med tobakk og alkohol. Mange kommer fra heimer med høyt alkoholforbruk, der de voksne sliter med egne vansker. Mange av foreldrene har vansker med å sette klare grenser som vennlig men bestemt blir fulgt opp. Mot slutten av tenårene vil denne ungdomsgruppen i større grad ha falt ut av skole/arbeid, og de har oftere psykiske og sosiale vansker. 25

26 Vedlegg: Ungdom og rusmidlar i Vanylven, Selje og Vågsøy Til elever og foreldre.! " # 26

27 Ungdom og rusmidlar i Vanylven, Selje og Vågsøy For at ungdom skal få vite meir om andre ungdommars forhold til rusmidlar. Fyll ut så nøye som du kan. Skjema blir behandla anonymt og verken lærarar eller foreldre får sjå skjema. De får tilbake resultata frå undersøkinga i oktober. $ % & ' ( % ) * +, -., ) %$ + / ( % & 1 2 & + 3 & + 27

28 1 / % - $ 4 / / % " ' / & % & # & 8 %- ) 9 : %- ) ' %- ) 28

29 / % ; / / % / % & ; %, < %- ) + ' - ) 1 %- ) 2 ' %< 4 ) / % 4 / % ) 7 ' % - ). 29

30 8 9 & & ' % - ) < %- ) ' % - ) ' % - ) ' % $ ) ) & & ' % $ ) ) &, ' % $ ) 3

31 31