Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Verdal i 2002

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002"

Transkript

1 Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Verdal i 2002 Karen Elisabeth Rotmo Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003

2 Tittel Forfattere : Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Verdal i 2002 : Karen Elisabeth Rotmo, Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat : 2003:2 Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Referat Sammendrag Emneord : Verdal kommune : Gunnar Nossum : Karen Elisabeth Rotmo : Verdal kommune gjennomførte en spørreskjemaundersøkelse for å kartlegge bruk av rusmidler blant klassingene. Nord-Trøndelagsforskning analyserte dataene. I notatet presenteres resultatene fra undersøkelsen. : Norsk : Rusmidler, Ungdom, Misbruk Dato : April 2003 Antall sider : 38 Pris : 50, Utgiver : Nord-Trøndelagsforskning Bomveien 3, 7700 STEINKJER telefon telefax

3 i FORORD Verdal kommune har flere ganger, fra 1995 til 2002, gjennomført undersøkelser for å kartlegge unges bruk av rusmidler. I 1997 ble alle 6., 7. og 8. klassingene spurt, totalt ca. 500 personer. Høsten 2002 ble undersøkelsen gjentatt, med noen små endringer. Undersøkelsen ble da på grunn av strukturendinger i skolen gjennomført blant 7., 8. og 9. klassingene. Dette skoleåret var det nesten 600 personer i de aktuelle klassene i Verdal kommune. Karen Elisabeth Rotmo har hatt hovedansvaret for den praktiske gjennomføring av datainnsamlingen, hun har og ansvaret for det meste av arbeidet med dette notatet. Gunnar Nossum prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii v vi vii 1. Innledning Bakgrunn for undersøkelsen Problemstillinger 2 2. Kort beskrivelse av undersøkelsen Utvalget Spørreskjema Prosedyre Databehandling Kommentar til datakvalitet 4 3. Resultater Bruk av tobakk Røyking Snus Oppsummering Bruk av alkohol Andeler som har drukket alkohol Debutalder Drikking de siste fire ukene 8

6 iv Hjemmebrent Beruselse Estimat på årsforbruk Oppsummering Narkotika Bruk av narkotika Tilgjengelighet Holdning til cannabis Oppsummering Hovedkonklusjoner 20 LITTERATUR 21 Vedlegg I: Spørreskjema

7 v FIGURLISTE Figur side 3.1: Fordeling på spørsmålet om røyking sammenlignet med 1997 prosent 5 3.2: Prosentandel som har drukket alkohol fordelt på alder og tidspunkt 7 3.3: Prosentandeler i utvalget som har drukket alkohol i løpet av de siste 4 uker; totalt, samt øl, vin og brennevin og : Andeler som oppga å ha drukket mer enn et par slurker hjemmebrent fordelt på aldersgrupper og tidspunkt : Utvalgets fordeling på spørsmålet om hvor mange ganger man hadde vært beruset 1997 og : Beregnet gjennomsnittlig forbruk av ren alkohol i liter for ulike aldersgrupper, 1997 og : Andeler som har brukt ulike typer narkotika 1997 og : Andeler som har blitt tilbudt ulike typer narkotika 1997 og : Andeler som oppga å kunne skaffe litt marihuana eller hasj i løpet av 2-3 dager i de ulike aldersgruppene 1997 og : Andeler i ulike aldersgrupper som mente cannabis burde kunne selges fritt i Norge : Andeler i ulike aldersgrupper som ville prøvd cannabis dersom det ikke var fare for å bli arrestert 1997 og

8 vi TABELLER Tabell side 3.1: Gjennomsnittlig debutalder blant de som hadde drukket alkohol i utvalget 7 3.2: Gjennomsnittlig debutalder i de ulike aldersgruppene i utvalget 8 3.3: Prosentandeler i de ulike aldersgruppene som oppga å ha drukket øl, vin og brennevin de siste 4 ukene 9 3.4: Beregnet gjennomsnittlig årlig alkoholforbruk i liter ren alkohol for ulike alkoholsorter i ulike aldersgrupper og : Andeler som har brukt ulike typer narkotika i forskjellige aldersgrupper prosent 15

9 vii SAMMENDRAG Bakgrunn Verdal kommune har gjennomført flere spørreundersøkelser fra 1995 og fram til 2002 for å kartlegge unges bruk av rusmidler. Undersøkelsen som ble igangsatt i 1997 inkluderte ca. 500 elever fra 6. til 8. klasse, var så vidt omfattende at man engasjerte Nord-Trøndelagsforskning (NTF) for å analysere data. Det var visse svakheter ved måten undersøkelsen ble gjennomført på, noe som kan ha ført til at den reelle bruken av rusmidler var noe høyere enn det som framkom. Det ble foreslått noen tiltak som kan bedre datakvaliteten ved senere undersøkelser. Disse tiltakene ble fulgt når det ble igangsatt ny undersøkelse høsten NTF og Verdal kommunes rusforebyggende arbeidsgruppe, stod for gjennomføringen og analyseringen av undersøkelsen i Resultater Ca. tre fjerdedeler oppga å aldri ha røykt tobakk. Andelen daglige røykere i Verdal ser ut til å være noe lavere sammenlignet med landsomfattende undersøkelser. Det er en nedgang fra 40 % i 1997 til 25 % i 2002 på spørsmålet om de har drukket alkohol. Man må her ta med i betraktning at undersøkelsen i 1997 ble gjennomført på våren, og denne på høsten. I praksis innebærer dette at elevgruppen i den siste undersøkelsen, er et halvt år yngre enn i den forrige. Her kan nok noe av forklaringen til nedgangen ligge, og basert på tidligere erfaringer og undersøkelser er det naturlig å anta at det i løpet av et halvt år vil ligge på ca. det samme nivået, eventuelt noe høyere. (NTF-notat 1997:18) Debutalder blant ungdom i Verdal ser ikke ut til å være vesentlig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Allikevel har den sunket med 6 mnd fra 1997 og frem til i dag. Når det gjaldt bruk av narkotika, oppga flest å ha prøvd sniffing (4,5 %), fulgt av cannabis (2,5 %). Under 2 % (8 personer) oppga bruk av andre narkotiske stoffer. Cannabis ser ut til å være forholdsvis lett tilgjengelig, særlig i den eldste aldersgruppen, hvor 38 % oppga å kunne skaffe cannabis på 2-3 dager. Likevel gir få uttrykk for liberale holdninger til cannabis. Det har vært en økning i tilbudet av tyngre stoffer, som amfetamin, opiater og ecstasy. En liten nedgang i tilbudt cannabis. Det har også vært en økning i bruken av hardere stoffer, som for eksempel opiater, ecstasy, og beroligende midler. Jenter ser ut til å bli mer utprøvende og grensesprengende enn guttene, og ruser seg ofte på hardere narkotiske stoffer. Resultatene er med å underbygge at veien til bruk av narkotika ofte går via røyking og eksperimentering med alkohol. En forebyggende strategi kan altså være å for-

10 viii hindre at ungdom begynner å røyke, og å redusere alkoholforbruket, selv om dette ikke må utelukke andre forebyggende tiltak. Årsakene til narkotikabruk vil være sammensatte.

11 1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for undersøkelsen Det har i de senere årene vært fokusert en god del på bruk av rusmidler blant unge i Verdal, og Sosialkontoret har mottatt signaler som kunne indikere en økning i bruk av særlig narkotika blant unge. Kommunen har ønsket å følge med i utviklingen, og har som et ledd i dette gjennomført spørreskjemaundersøkelser blant 6. og 7. klassingene, som har hatt til hensikt å avklare omfang av bruk av ulike rusmidler. Det ble gjennomført slike undersøkelser både i 1995 og i Våren 1997 ble det gjennomført en ny undersøkelse som i tillegg inkluderte 8. klassingene i kommunen, og hvor også spørreskjemaet fikk et noe større omfang. NTF fikk da i oppdrag av Verdal kommune å analysere dataene fra undersøkelsen. Denne undersøkelsen ble brukt som et ledd i det forebyggende arbeidet i Verdal kommune, blant annet på elev/foreldremøter for de som skulle begynne på ungdomsskolen. Foreldrene, og kommunens rusforebyggende arbeidsgruppe, begynte etter hvert å undre seg over hvordan dagens situasjon var. Dette førte til en ny undersøkelse høsten Det at man valgte å gjennomføre undersøkelsen på høsten, i stedet for på våren, har ført til at man har fått en nedgang i alder. I praksis innebærer dette at elevgruppen i den siste undersøkelsen, er et halvt år yngre enn i den forrige. Som et resultat av undersøkelsen i 1997, ble det gjort følgende endringer for å bedre datakvaliteten: Undersøkelsen ble gjennomført av fagpersoner som elevene ikke er i kontakt med daglig. Dette ble gjort som en følge av et ønske om å sikre anonymiteten til elevene ytterligere. Det ble utarbeidet et følgeskriv til skole og elever m/foreldre, for å informere om undersøkelsen og hva den ville bli brukt til. For å bedre muligheten for sammenligning med andre undersøkelser ble klassetrinn tatt med som bakgrunnsvariabel, i tillegg til alder.

12 2 1.2 Problemstillinger Følgende problemstillinger ble belyst i undersøkelsen: 1. Hvilket omfang har bruk av ulike rusmidler blant unge i Verdal? 2. I hvilken grad er bruk av rusmidler blant unge i Verdal forskjellig fra andre deler av landet? 3. Hvilke sammenhenger er det mellom bruk av tobakk, alkohol og narkotika?

13 3 2. KORT BESKRIVELSE AV UNDERSØKELSEN 2.1 Utvalget Man ønsket å inkludere alle 7., 8. og 9. klassinger i Verdal kommune i undersøkelsen. Undersøkelsen i 1997 ble gjennomført i 6., 7., og 8. klasse. Som en følge av en strukturomlegging i skolen, tilsvarer dette og 9. klasse i den siste undersøkelsen. På tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført var det registrert til sammen 584 elever i disse klassetrinnene i kommunen. Det var 545 som deltok i undersøkelsen, noe som tilsvarer en svarprosent på 93,3. Det antas at frafallet skyldes vanlig fravær. Det var 52,3 % gutter og 47,7 % jenter i utvalget. Gjennomsnittlig alder var knapt 13 år, varierende fra 11 til 15 år. Som en følge av at undersøkelsen ble gjennomført på høsten, var det 18 elever som var 11 år og bare 3 elever som var 15 år. I 1997 var ingen som var 11 år og da var det 77 personer som var 15 og 1 som var 16 år. 2.2 Spørreskjema Spørreskjemaet (vedlegg I) ble utarbeidet etter en mal fra en landsomfattende undersøkelse som gjennomføres jevnlig av Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA). Ikke alle spørsmål fra SIFAs undersøkelse ble tatt med, og enkelte spørsmål ble forenklet og slått sammen. I spørreskjemaet ble det innhentet informasjon om følgende tema: Bakgrunnsvariabler (kjønn, alder og klassetrinn) Bruk av alkohol (frekvens, mengde, debutalder, venners bruk, hjemmebrent) Narkotiske stoffer (tilbud og bruk av ulike stoffer, holdning til cannabis, sprøytebruk, problemer i forhold til bruk) Generell tilfredshet og "sensation seeking" 2.3 Prosedyre Spørreskjemaene ble distribuert ved at enten helsesøster eller sosialarbeidere fra kommunen kom inn i klassene, høsten Fagpersonene var i klassen den tiden det tok elevene å svare på spørreskjemaet, og svarte på eventuelle spørsmål elevene hadde. Skjemaene ble samlet inn, og sendt til NTF for analyse.

14 4 2.4 Databehandling Ved NTF ble spørreskjemaene dataregistrert og analysert i statistikkprogrammet Statistical Package of the Social Sciences (SPSS). 2.5 Kommentar til datakvalitet I undersøkelser av denne typen er både over- og underrapportering potensielle trusler mot kvaliteten på de dataene man innhenter. Overrapportering innebærer at informantene gir uttrykk for at hendelser forekommer oftere enn de i realiteten gjør i vår sammenheng vil dette være særlig aktuelt i forhold til at man sier man bruker alkohol og narkotika uten at man egentlig gjør det. Bakgrunnen for overrapportering kan være feil utfylling og misforståelser av spørsmål, men den mest relevante årsaken i denne aldersgruppa vil nok være bevisst useriøs utfylling fra respondentenes side. En måte å ha en viss kontroll på overrapporteringsproblemet på, kan være å spørre om informantene har brukt et oppdiktet stoff. I en undersøkelse om bruk av doping blant skoleelever (Price-Waterhouse 1993) fant man at 1 % rapporterte bruk av et oppdiktet stoff. Etter en gjennomgang av spørreskjemaene fra undersøkelsen, var hovedinntrykket at de aller fleste hadde vært seriøse i utfyllingen av skjemaene. Underrapportering eller at respondentene unnlater å rapportere hendelser som i realiteten har skjedd vil sannsynligvis være et større problem i undersøkelser som omhandler sensitive tema, som jo bruk av alkohol og narkotika er. Dette er atferd som man vil ha all mulig grunn til å holde skjult fordi det kan få direkte konsekvenser for enkeltpersoner dersom det blir kjent. Å sikre at respondentene har tillit til egen anonymitet vil være det viktigste tiltaket for å begrense underrapporteringsproblemet. Svarprosenten var på 93,3. Vanligvis betraktes svarprosenter på over 60 som brukbart ved postmetoden (Ilstad 1987), selv om man ved skoleundersøkelser har muligheter til å komme nærmere 100. Totalt sett betraktes svarprosenten som bra, men et viktig spørsmål er om de 6,7 prosentene som ikke deltok skilte seg vesentlig fra resten. Det kan f. eks. tenkes at bruk av rusmidler forekommer oftere blant de som har høyt fravær fra skolen. Det er imidlertid ikke noe som indikerer at utvalget ikke er representativt.

15 5 3. RESULTATER Ettersom det var bare 3 personer som var 15 år i utvalget, valgte man å legge de inn i gruppen til 14 åringene. Årsaken til dette var at det ble problematisk i forhold til anonymitet å operere med en gruppe på bare 3 personer. Av samme grunn ble 11 åringene slått sammen med 12 åringene. I forbindelse med presentasjon av tallene opereres det derfor bare med tre aldersgrupper, 12, 13 og 14 åringer. 3.1 Bruk av tobakk Røyking Det ble stilt noen spørsmål som omhandlet røyking i spørreskjemaet. Figuren under viser hvordan utvalget fordelte seg på spørsmålet om man røykte tobakk: Om røyking Ja, røyker daglig Røyker, men ikke daglig Har røykt daglig, men sluttet helt nå Har aldri røykt daglig, og sluttet helt nå 3,8 4,6 7,1 7,8 1,3 3,9 9,2 10 Har aldri røykt 78,6 73, Figur 3.1: Fordeling på spørsmålet om røyking sammenlignet med 1997 prosent Det var forholdsvis få som oppga at de var daglige røykere, og ca. tre fjerdedeler oppga aldri å ha røykt. Det er færre som røyker nå enn i Tidligere undersøkelser tyder på at andelen daglige røykere i Verdal er noe lavere i alle aldersgrupper sammenlignet med landsomfattende undersøkelser. (NTF-notat 1997:18)

16 Snus Snus ble i en periode etter 1950 for en stor del brukt av eldre menn i landkommunene. Senere har imidlertid særlig unge gutter blitt en ny stor brukergruppe (Strandbu 1997). På landsbasis bruker rundt 5 % av guttene i alderen år snus (Skretting 1996a). I utvalget oppga 89,5 % å aldri ha brukt snus, mens 0,9 % var daglige brukere. Det var 8,3 % som hadde brukt snus enkelte ganger, mens 1,3 % hadde brukt snus tidligere, men nå sluttet helt. Det er en liten økning på alle områder, bortsett fra en nedgang på 0,9 % av de som hadde brukt snus tidligere, men nå sluttet Oppsummering Ca. tre fjerdedeler oppga å aldri ha røykt tobakk. (78,6 % i 2002 mot 73,8 % i 1997) Andelen daglige røykere i Verdal ser ut til å være noe lavere i alle aldersgrupper sammenlignet med landsomfattende undersøkelser. Totalt oppga 0,9 % å bruke snus daglig i utvalget. 3.2 Bruk av alkohol Selv om man i Norge har en 18-års aldersgrense for kjøp av alkohol, vil majoriteten ha drukket alkohol før man har nådd denne alderen. I en samlet landsoversikt for perioden hadde f.eks. 67 % av åringene drukket alkohol, dvs. minst en flaske øl, en desiliter vin eller en kvart desiliter brennevin. Det er imidlertid tidligere avdekket betydelige regionale variasjoner i forbruk, hvor ungdom fra Nordland, Troms og Midt-Norge er funnet å drikke mest (Skretting 1996a) Andeler som har drukket alkohol Det var totalt 25 % i utvalget fra Verdal som oppga å ha drukket så mye som en halv flaske øl, en desiliter vin eller en kvart desiliter brennevin. Disse defineres i fortsettelsen som å ha drukket alkohol. Dette er en nedgang fra 40 % i 1997 som oppga at de hadde drukket alkohol. Figuren under viser hvor mange som hadde drukket en slik mengde alkohol i de forskjellige aldersgruppene:

17 7 Drukket alkohol ,1 % ,6 47,3 41,1 24, ,3 12, år 13 år 14 år 15 år Figur 3.2: Prosentandel som har drukket alkohol fordelt på alder og tidspunkt Debutalder Gjennomsnittlig alder første gang man drakk alkohol (debutalder) blant som hadde drukket alkohol i utvalget, er framstilt i tabell 3.1: Tabell 3.1: Gjennomsnittlig debutalder blant de som hadde drukket alkohol i utvalget Debutalder N Alle 12,5 år 11,8 år Gutter 12,2 år 11,5 år Jenter 12,8 år 12,1 år Umiddelbart kan dette synes svært lavt, det er og ca ½ år lavere enn i Årsaken til det kommer mest sannsynlig av at gjennomsnittsalderen er ca ½ yngre i 2002 enn i Det virker som om debutalderen er lav sett i forhold til andre undersøkelser, det man imidlertid må ta med i betraktning, er den lave gjennomsnittsalderen i utvalget. Desto eldre ungdom man inkluderer, jo flere debutanter (som trekker gjennomsnittlig debutalder opp) vil det også være. Dette kan illustreres ved å se på debutalder i de ulike aldersgruppene i utvalget (tabell 3.2):

18 8 Tabell 3.2: Gjennomsnittlig debutalder i de ulike aldersgruppene i utvalget Debutalder åringene 11,2 10,5 13-åringene 12,1 11,4 14-åringene 12,3 12,7 15-åringene 13,5 - Totalt 12,5 11, Drikking de siste fire ukene Elevene ble spurt om man hadde drukket ulike alkoholsorter de siste fire ukene. Figuren under viser hvor mange som oppga å ha drukket henholdsvis øl, vin og brennevin, samt hvor mange som totalt oppga å ha drukket de siste fire ukene blant gutter og jenter: Drikking de siste 4 uker % ,6 15,6 16,7 7,2 23,9 15,7 42,8 24,3 0 Øl Vin Brennevin Totalt Figur 3.3: Prosentandeler i utvalget som har drukket alkohol i løpet av de siste 4 uker; totalt, samt øl, vin og brennevin og 2002 For utvalget i Verdal ser altså brennevin ut til å ha en større betydning i drikkemønsteret enn andre alkoholsorter. Noe man ikke har tatt med i betraktningen her er rusbrus, den kom i butikkene januar 2003, og i eventuelle senere undersøkelser bør man inkludere rusbrus som egen alkoholsort. Dette med bakgrunn i at det er en

19 9 populær drikk blant ungdom, og at man allerede ser en økning i salget av denne alkoholsorten. Tabellen under viser hvor store andeler i de ulike aldersgruppene som hadde drukket ulike alkoholtyper en eller flere ganger i Verdal. Det gjøres oppmerksom på at flere oppga å ha drukket to eller alle tre typene alkohol i det aktuelle tidsrommet: Tabell 3.3: Prosentandeler i de ulike aldersgruppene som oppga å ha drukket øl, vin og brennevin de siste 4 ukene Aldersgrupper 12 år 13 år 14 år 15 år Øl 9,3 9,5 17,5 15,5 23,0 13,5 37,3 - Vin 4,1 5,3 8,3 10,3 16,7 7,4 26,7 - Brennevin 2,1 5,3 15,8 16,1 23,7 23,6 38,7 - Andelene som har drukket, øker stort sett med alder når det gjelder alle alkoholtypene. Brennevin ser ut til å få en økt betydning i drikkemønsteret med alder blant ungdom i Verdal. Øl (og fra 1. jan 2003 rusbrus) oppfattes som lettere tilgjengelig enn hjemmebrent og alkohol som selges på Vinmonopolet blant unge i Nord-Trøndelag (Kongsvik et al. 1996), noe som ganske sikkert har sammenheng med at øl selges i de aller fleste dagligvarebutikker og at det er lavere aldersgrense for øl enn for brennevin. Det at øl er lettere tilgjengelig vil naturlig nok gjenspeile seg i forbruket, særlig blant de yngste. Tilgjengeligheten av brennevin vil sannsynligvis øke med alder, bl.a. fordi man i økende grad får kontakt med personer som er gamle nok til å kjøpe på vinmonopolet. Den mest plausible forklaringen på at ungdom i Verdal karakteriseres ved en større bruk av brennevin enn i andre deler av landet, vil imidlertid kunne være en større tilgjengelighet og bruk av hjemmebrent. Andre undersøkelser viser at Nord-Trøndelag er det fylket hvor det drikkes mest hjemmebrent i Norge (Saglie 1994) Hjemmebrent Når det gjaldt hjemmebrent, oppga totalt 10,2 % å ha drukket mer enn et par slurker (heretter benevnt som å ha drukket hjemmebrent), 18,6 % bare en slurk eller to noen få ganger, mens 71,1 % oppga å aldri ha drukket hjemmebrent. Figuren under viser hvordan fordelingen av de som hadde drukket hjemmebrent var i aldersgruppene og i 1997 og 2002:

20 10 Drukket "heimbrent" 100,0 80,0 % 60,0 40,0 20,0 0,0 45,5 22,1 19,9 12,9 10,1 2,1 1,0 12 år 13 år 14 år 15 år Figur 3.4: Andeler som oppga å ha drukket mer enn et par slurker hjemmebrent fordelt på aldersgrupper og tidspunkt. Det at brennevin får en økt betydning i drikkemønsteret for de eldre ungdommene kan ha en sammenheng med økt bruk av hjemmebrent. På landsbasis oppgir 34 % i aldersgruppen år at de har drukket mer enn et par slurker hjemmebrent (Skretting 1996a), altså en betydelig lavere andel enn vi finner i Verdal i Her finnes ikke oppdatert materiale fra 2002, da det kun var 3 personer i undersøkelsen som var fylt 15 år. Dette er med å bekrefte at ungdom i Nord-Trøndelag har større erfaring med hjemmebrent enn ungdom i resten av landet. Den samme landsomfattende undersøkelsen viste f.eks. at for landet som helhet hadde 50 % av ungdom i alderen år drukket mer enn et par slurker hjemmebrent. På fylkesnivå var tilsvarende tall i Nord-Trøndelag 77 % det høyeste i landet. (NTF-notat 1997:18) Det som er interessant er at det ikke ser ut som om den mye omtalte heimbrent-aksjonen har hatt noen innvirkning på hjemmebrentdrikkingen Beruselse Figuren under viser hvordan respondentene fordelte seg på spørsmålet om hvor mange ganger man hadde drukket så mye øl, vin eller brennevin at man tydelig hadde kjent seg beruset:

21 11 Hvor ofte beruset? Over 50 ganger ganger ganger 5-10 ganger 0,6 0,4 0,7 0,8 1,8 3,1 3,9 5,4 1-4 ganger 12,2 16 Aldri 74,2 80, Figur 3.5: Utvalgets fordeling på spørsmålet om hvor mange ganger man hadde vært beruset 1997 og 2002 Ikke overraskende er det en klar tendens til at beruselsesfrekvens øker med alder. Mens 91 % av 12-åringene aldri hadde vært beruset, var det 72 % av 14-åringene som aldri hadde vært beruset. Som tidligere nevnt er elevgruppen år, og det er naturlig å anta at alkoholforbruket og konsumet vil øke i løpet av det neste halve året. Tallene fra 1997 viser at omtrent halvparten av 15-åringene hadde vært beruset en eller flere ganger. Hos de elevene som bruker narkotika øker beruselsesfrekvensen drastisk. Kun 32 % av de som har prøvd/bruker narkotika, har aldri følt seg beruset av alkohol. 23 % av disse oppgir å ha følt seg beruset 5-10 ganger, 13 % ganger, 13 % ganger, og 7 % oppgir å ha vært beruset mer enn 50 ganger. Det er 31 personer som har prøvd/bruker narkotika, det utgjør 5,7 % av alle spurte Estimat på årsforbruk Spørsmålene om hvor mange ganger man hadde drukket ulike alkoholsorter de siste fire ukene og hvor mye man drakk siste gang, ga mulighet til å estimere årsforbruk av ren alkohol. Selv om estimatene ikke er nøyaktige for den enkelte, vil de være brukbare anslag for utvalget som helhet og for undergrupper i utvalget. Anslagene vil også være nyttige for å følge utviklingen videre dersom undersøkelsen gjentas på et senere tidspunkt. Figur 3.6 viser det beregnede årsforbruket for hver aldersgruppe, og for 1997 og 2002:

22 12 Årlig forbruk - ren alkohol 1,80 1,60 1,40 1,29 1,20 Liter 1,00 0,80 0,91 0,69 0,77 0,60 0,50 0,52 0,40 0,20 0,00 0,27 0,06 0,01 12 år 13 år 14 år 15 år Totalt Figur 3.6: Beregnet gjennomsnittlig forbruk av ren alkohol i liter for ulike aldersgrupper, 1997 og 2002 Totalt ser vi at det gjennomsnittlige forbruket ligger på omtrent en halv liter ren alkohol i året, det har vært lite endring i det totale forbruket fra 1997 til I 1997 ble forbruket tilnærmet fordoblet, både fra 13 til 14 år, og fra 14 til 15 år. Dette har endret seg dramatisk, i 2002 er det 13 åringene som har det høyeste forbruket. Tabell under viser beregnet årsforbruk i de ulike aldersgruppene for de forskjellige alkoholsortene. Forbruket er omregnet til liter ren alkohol: Tabell 3.4: Beregnet gjennomsnittlig årlig alkoholforbruk i liter ren alkohol for ulike alkoholsorter i ulike aldersgrupper og 2002 Aldersgrupper 12 år 13 år 14 år 15 år Øl 0,006 0,019 0,08 0,14 0,17 0,11 0,15 - Vin 0,013 0,011 0,07 0,02 0,06 0,05 0,16 - Brennevin 0,005 0,036 0,25 0,75 0,57 0,79 1,17 - Vi ser at forbruket er størst av brennevin i alle aldersgruppene. Det har skjedd en stor endring i forbruket spesielt blant 12- og 13-åringene. For begge gruppene er forbruket økt svært mye, spesielt 13-åringene har et bekymringsfullt høyt forbruk. Det

23 13 er noen få ungdommer som har et svært høyt forbruk, i 2002 var det 14 personer med et estimert årlig forbruk på over 5 liter ren alkohol. Gjennomsnittet for disse 14 var på 15 liter ren alkohol, tilsvarene var det i personer og gjennomsnittet deres var på 10 liter ren alkohol. På landsbasis er som nevnt øl den mest populære alkoholtypen, særlig blant ungdom år (Skretting 1996). Omregnet til ren alkohol er det blant åringene beregnet et gjennomsnittlig forbruk av øl på 0,68 liter, vin 0,15 liter og brennevin 0,63 liter. Den eldste aldersgruppen i Verdal ser altså ut til å karakteriseres av et høyere forbruk av brennevin og et lavere forbruk av øl, sammenlignet med landet som helhet Oppsummering Det er en nedgang på ca 15 % når det gjelder å ha drukket alkohol sammenlignet med undersøkelsen fra I 1997 var det ca 40 % som oppga å ha drukket alkohol, mens det i 2002 er ca 25 % som svarte at de hadde drukket alkohol. Her må en ta med i betraktning at den første undersøkelsen ble gjennomført på våren, og denne på høsten. I praksis innebærer dette at elevgruppen i den siste undersøkelsen, er et halvt år yngre enn i den forrige. Her kan nok noe av forklaringen til nedgangen ligge, og basert på tidligere erfaringer og undersøkelser er det naturlig å anta at det i løpet av et halvt år vil ligge på omtrent det samme nivået. (NTF-notat 1997:18) Det totale estimerte alkoholforbruket ligger på omrent det samme nivået i 2002 som det var i 1997, men forbruket spesielt blant 13-åringene er dramatisk økt. De som har bruker narkotika har og brukt alkohol i mye større grad enn resten av utvalget. 3.3 Narkotika Narkotikamisbruk begynte å få en viss utbredelse i Norge først på slutten av 60-tallet, og da i forbindelse med hippie-kulturen. I dag er stoffmisbruk i liten grad ideologisk forankret, og har også fått et noe større omfang enn tidligere (Olsen 1996). En betydelig andel av norsk ungdom har kontakt med miljøer hvor narkotika er lett tilgjengelig. Bruk av "tyngre" narkotiske stoffer som amfetamin, heroin og morfin, så tidligere i stor grad ut til å forutsette at man hadde vært igjennom en fase med bruk av "lettere" stoffer som cannabis. (Pedersen 1992).

24 14 Senere forskning viser imidlertid at ungdommer som bruker narkotika i dag ikke nødvendigvis starter med tobakk og alkohol, for så å gå videre på hasj. (Pedersen, 2002) Bruk av narkotika Figuren under viser hvor store prosentandeler i blant gutter og jenter i utvalget som oppgir at de har brukt ulike typer narkotika 1 i utvalget: Bruk av narkotika % 3 2,9 5,1 4,1 2 1,7 1 0 Cannabis (Hasj, marihuana) 0,8 0,4 Amfetamin el.l 0,6 0,6 0,6 0,7 0,4 0,2 0,2 0,2 Opiater (opium, morfin heroin) Ecstacy Sprøyte Beroligende midler Sniffing Figur 3.7: Andeler som har brukt ulike typer narkotika 1997 og 2002 Totalt oppga flest å ha prøvd sniffing (4 %), mens omtrent 2 % hadde prøvd cannabis. I bruken av sniffing, cannabis og amfetamin er det en nedgang, mens det for opiater, ecstasy, sprøyter og bruken av beroligende midler er en til dels kraftig økning. Intravenøs bruk (sprøyte) ble rapportert av 3 personer i 2002 i mot 1 person i Det er totalt 13 personer (utgjør 2,4 %) i denne gruppen som oppgir å ha brukt et ulovlig rusmiddel, altså når en fjerner de som har sniffet. Det er svært vanlig for de som har brukt ulovlige rusmidlene at de har brukt/prøvd flere av rusmidlene. I 1997 var det totalt 21 personer (utgjør 4,4 %) som hadde prøvd/brukt ett eller flere ulovlige rusmidler. Det har blitt mye mer vanlig blant de som bruker narkotika å bruke flere stoffer. Det virker som om det blir færre som prøver/bruker narkotika, men de som bruker har et tyngre misbruk, og befinner seg i en verre situasjon enn tidligere. 1 Sniffing av løsemidler tas med under narkotika, selv om sniffing ikke er straffbart.

25 15 I landsomfattende undersøkelser gjort av SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) i 2002, blant ungdom mellom år, blir det opplyst at: 5,4 % har sniffet, 14,8 % har brukt cannabis, 2,7 % har brukt ecstasy, 0,4 % har brukt heroin, 3,4 % har brukt amfetamin, og 4,8 % har brukt beroligende. Hvis man ønsker å se SIRUS-undersøkelsen i sammenheng med denne lokale undersøkelsen, må man ta hensyn til at aldersgruppene er forskjellige. SIRUS har som nevnt tidligere år, i mens denne undersøkelsen omfatter en mye lavere aldersgruppe. Alderforskjellen tatt i betraktning gjør at man må uttrykke bekymring i forhold til de tall som kommer frem i den lokale undersøkelsen. En må stille spørsmål om deler av ungdommene i denne undersøkelsen har store belastninger tatt i betraktning deres unge alder, spesielt når det gjelder de tyngre stoffene som opiater, og også beroligende midler. Tabell under viser hvor store andeler som oppga å ha brukt ulike typer narkotika i forskjellige aldersgrupper: Tabell 3.5: Andeler som har brukt ulike typer narkotika i forskjellige aldersgrupper prosent Aldersgrupper 12 år % 13 år % 14 år % Cannabis - 2,9 2,1 Amfetamin - 0,6 0,7 Opiater - 1,1 0,5 Ecstasy 0,5 0,6 0,7 Sprøyte - 1,1 0,5 Beroligende midler - 1,7 0,7 Sniffing 2,9 5,7 4,1 Undersøkelse fra 1997 viste ingen store forskjeller mellom guttene og jentene. Den nye undersøkelsen viser imidlertid dette. Når det gjelder bruken av amfetamin, ecstasy, sprøyter og beroligende er det KUN jenter som oppgir at de bruker disse stoffene. Brukerne av opiumsstoffer er 2 av 3 jenter. Bruk av hasj er likt mellom kjønnene, mens det kun er blant de som sniffer at det er en liten overvekt blant guttene. Mulige forklaringer til dette kan være at jenter i dag er mer utprøvende enn tidligere. Det ser ut til å ha utviklet seg til et hardere miljø, og det er om å gjøre å presse grenser. I tillegg har en del av jentene i denne gruppen sannsynligvis eldre venner evt. kjærester. En tilknytning til eldre og hardere miljøer, kan føre til hardere misbruk av forskjellige rusmidler.

26 16 Det man ellers ser hos begge kjønn er at hasjbruken har gått ned. Når man tar i betraktning at den øvrige bruken i gjennomsnitt har gått opp, kan man anta at det har utviklet seg til et hardere miljø på Verdal- spesielt blant jentene. Beregninger fra statens institutt for rusmiddelforskning viser at det har vært en markant økning av tyngre misbruk de siste årene, så det er ikke nødvendigvis noe særegent for Verdal kommune. (Mot stoff nr ) Undersøkelsen viser videre at blant gruppen som bruker narkotika, blir jentene tilbudt, og bruker, hardere stoffer enn gutter. Dersom en definerer en hardbrukergruppe som bruker av ett eller flere av de narkotiske stoffene minus cannabis så blir det 8 personer i denne gruppen. I 1997 var det og 8 personer i den gruppen. Mens de i 1997 var 5 gutter og 3 jenter, er det i jenter og 1 gutt Tilgjengelighet Hvor mange som er tilbudt ulike typer narkotika gir en indikasjon på tilgjengelighet. Naturlig nok oppga større andeler å ha blitt tilbudt ulike typer narkotiske stoffer enn å ha brukt de samme stoffene: Tilbudt narkotika 8,0 6,0 6,9 6,2 % 4,0 3,0 2,0 1,3 0,9 2,1 1,9 2,1 0,0 Cannabis (Hasj, marihuana) Amfetamin el.l Opiater (opium, morfin heroin) Ecstacy Figur 3.8: Andeler som har blitt tilbudt ulike typer narkotika 1997 og 2002

27 17 Det ser altså ut til å være størst tilgjengelighet av cannabis, fulgt av Ecstasy, amfetamin og opiater. Det var ingen store forskjeller mellom gutter og jenter når det gjaldt andeler som oppga å ha blitt tilbudt ulike typer narkotika. Det ble også spurt om man kunne få tak i litt marihuana eller hasj i løpet av 2-3 dager dersom man ønsket det. Figuren under viser prosentandelene som svarte bekreftende på dette i de ulike aldersgruppene: Skaffe cannabis på 2-3 dager 100,0 80,0 60,0 % 40,0 20,0 0,0 43,4 33,3 27,0 13,9 15,9 18,0 7,3 0,0 12 år 13 år 14 år 15 år Figur 3.9: Andeler som oppga å kunne skaffe litt marihuana eller hasj i løpet av 2-3 dager i de ulike aldersgruppene 1997 og 2002 Ut fra dette kan man si at cannabis oppleves som forholdsvis lett tilgjengelig, og lettest tilgjengelig for de eldste ungdommene. I landsomfattende undersøkelser gjort av SIRUS, blant ungdommer fra år, blir det opplyst at 67 % kan skaffe cannabis i løpet av 2-3 dager Holdning til cannabis Det ble stilt to holdningsspørsmål om cannabis: 1. Mener du marihuana og hasj bør kunne selges fritt her i landet? 2. Hvis du selv fikk anledning til å prøve marihuana eller hasj uten fare for å bli arrestert, ville du da prøve det?

28 18 I figur 3.10 og 3.11 er det framstilt hvor store andeler som svarte ja på disse spørsmålene i de ulike aldersgruppene i utvalget: Fritt salg av cannabis 10,0 8,0 % 6,0 4,0 4,1 2,6 5,2 2,0 1,0 1,0 1,4 1,3 0,0 12 år 13 år 14 år 15 år Figur 3.10: Andeler i ulike aldersgrupper som mente cannabis burde kunne selges fritt i Norge Bruk av cannabis dersom det ikke var fare for å bli arrestert 10,0 8,0 7,9 % 6,0 4,7 4,5 4,0 2,7 2,0 0,0 1,4 0,0 0,0 0,0 12 år 13 år 14 år 15 år Figur 3.11: Andeler i ulike aldersgrupper som ville prøvd cannabis dersom det ikke var fare for å bli arrestert 1997 og 2002

29 19 Det er oppsiktsvekkende at mellom 4 og 5 % av 13 åringene i undersøkelsen mener at det burde vært fritt salg av cannabis, og at de ville brukt cannabis dersom det ikke var fare for å bli arrestert. Dette er avvikende i forhold til resten av utvalget Oppsummering Når det gjaldt bruk av narkotika, oppga flest å ha prøvd sniffing (4,5 %), fulgt av cannabis (2,5 %). Knapt 2 % oppga bruk av andre narkotiske stoffer. Cannabis ser ut til å være forholdsvis lett tilgjengelig, særlig i den eldste aldersgruppen, hvor 38 % oppga å kunne skaffe cannabis på 2-3 dager. Likevel gir få uttrykk for liberale holdninger til cannabis. Økning i tilbudt tyngre stoffer, som amfetamin, opiater og ecstasy. En liten nedgang i tilbudt cannabis. Økning i bruken av hardere stoffer, som for eksempel opiater, ecstasy, og beroligende midler. Sammenhenger mellom røyking, bruk av alkohol og bruk av narkotika

30 Hovedkonklusjoner Røyking ser ut til å være noe mindre utbredt blant unge i Verdal sammenlignet med landet forøvrig. Andelene som hadde drukket alkohol, vært beruset og debutalder, ser ikke ut til å være vesentlig høyere eller lavere enn landet som helhet. Unge i Verdal ser imidlertid ut til å drikke mer brennevin og hjemmebrent. Cannabis ser ut til å være forholdsvis lett tilgjengelig, men forholdsvis få gir uttrykk for narkotikaliberale holdninger i utvalget. Det er en aldersgruppe i denne undersøkelsen, nemlig 13-åringene, som viser markant avvik i forhold til flere emner som det ble sett på i undersøkelsen. De har blant annet et mer liberalt forhold til cannabis, samt at det har vært en drastisk økning av alkoholkonsumet i forhold til tidligere undersøkelser. Det har vært en økning i tilbudet av tyngre stoffer, som amfetamin, opiater og ecstasy. En liten nedgang i tilbudt cannabis. Det har også vært en økning i bruken av hardere stoffer, som for eksempel opiater, ecstasy, og beroligende midler. Jenter ser ut til å bli mer utprøvende og grensesprengende enn guttene, og ruser seg ofte på hardere narkotiske stoffer. En av flere forebyggende strategier i forhold til narkotikabruk kan være å forhindre at unge begynner å røyke, og å redusere alkoholforbruket.

31 21 LITTERATUR Kongsvik, T., E. Solli og E.E. Storvoll (1996): Omsetning og bruk av hjemmebrent blant unge i Nord-Trøndelag. NTF-rapport 1996:6. Steinkjer: Nord- Trøndelagsforskning. Kongsvik T (1997): Bruk av rusmidler blant unge i Verdal. NTF-notat 1997:18. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning. Olsen, B. (1996): Ungdom og narkotika. Omfang, rekruttering, karakteristika og forebygging. Trondheim: NTNU-psykologisk institutt. Pedersen, W. (1992): Over grenselinjen. Hasjbruk blant ungdom. I: H. Waal, og A.L. Middelthon, red., Narkotikaforebygging mot år Oslo: Universitetsforlaget. Pedersen, W (2002): Gateway, Artikkel publisert på internettsidene forebygging.no mars Price-Waterhouse (1993): National school survey on drugs and sports. Ottawa: Canadian centre for drug-free sport. Saglie, J. (1994): Norske drikkekulturer. Geografi, sosial bakgrunn, livsstil og tilgjengelighet. SIFA-rapport 1994:1. Oslo: Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning. Skretting, A. (1996a): Ungdom og rusmidler. Oslo: Rusmiddeldirektoratet og Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning. Skretting, A. (1996b): Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant norske 9. klassinger. Resultater fra en skoleundersøkelse SIFA-rapport 1996:1. Oslo: Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning. Strandbu, Å. (1997): Gutter og jenter i Asker og Bærum. Ungdomsundersøkelsen NOVA-rapport 1997:5. Oslo. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Mot stoff nr : Tidsskrift for Landsforbundet Mot Stoffmisbruk

32

33 Vedlegg 1: Spørreskjema

34

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Innherred samkommune i 2004 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2004:7 Bruk av rusmidler blant unge

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004 Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004 Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2004 Bruk av rusmidler

Detaljer

Ungdom og rus - Steinkjer 2005

Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Steinkjer kommune i 2005 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2005:3 Tittel : Forfatter UNGDOM OG RUS STEINKJER

Detaljer

Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Haram kommune i 2006

Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Haram kommune i 2006 Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Haram kommune i 2006 Gunnar Nossum Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2006 Tittel : Forfatter UNGDOM OG

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003

Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003 Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003 Anders Sønstebø Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel : BRUK AV RUSMIDLER

Detaljer

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i Tjøme kommune

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

Ruskartlegging i Horten

Ruskartlegging i Horten Ruskartlegging i Horten 2007 Tabeller og sammendrag Robert Bye 2007 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger ved Borre, Holtan og Orerønningen,

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum

Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum www.tfou.no Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum Notat 2010:11 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Detaljer

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum www.tfou.no Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum Notat 2010:6 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Detaljer

Tittel : Ruskartlegging i Verdal kommune : Rus, alkohol, ungdom, narkotika

Tittel : Ruskartlegging i Verdal kommune : Rus, alkohol, ungdom, narkotika www.tfou.no Arbeidsnotat 2013:2 Ruskartlegging i Verdal kommune 2012 : ) Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2013:2 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no ISSN: 1890-6818 Kongensgt.

Detaljer

Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008

Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008 Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Eidsvoll- og Hurdal kommune i 2008 Gunnar Nossum Notat 2008:3 Ungdomsundersøkelse Eidsvoll

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Ruskartlegging Verdal 2009

Ruskartlegging Verdal 2009 1 Ruskartlegging Verdal 2009 Kartlegging av rusbruken blant 7. 10. klassingene i Verdal høsten 2009. Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2010:1 2 Tittel : RUSKARTLEGGING VERDAL 2009. Kartlegging

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

: Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012

: Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012 www.tfou.no Rapport 2012:14 Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012 Gunnar Nossum Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no Rapport 2012:14 ISBN:

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER

BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER Resultater fra den norske delen av de europeiske skoleundersøkelsene ESPAD 1995, 1999 og 2003 Astrid Skretting Elin K. Bye SIRUS rapport nr. 5/2003 Statens

Detaljer

Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 2008

Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 2008 Tord Finne Vedøy og Astrid Skretting Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 28 SIRUS-Rapport nr. 5/29 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 29 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler U-skole Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 5 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 6 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 06.03.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200,

Detaljer

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler VGS Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Gunnar Nossum Nord-Trøndelagsforskning Steinkjer 2000 Tittel Forfatter : SKOLEFRITIDSORDNINGEN

Detaljer

Prosjektnavn : Ungdomsundersøkelsen i Vefsn 2011

Prosjektnavn : Ungdomsundersøkelsen i Vefsn 2011 www.tfou.no Arbeidsnotat 2011:10 Ungdomsundersøkelse i Vefsn i 2011 Håkon Sivertsen Arbeidsnotat 2011:10 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no ISSN: 0809-9634 Kongensgt.

Detaljer

Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006

Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006 Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006 Marte K. Ødegård Lund Astrid Skretting Karl Erik Lund SIRUS rapport nr. 8/2007 Statens institutt for

Detaljer

Astrid Skretting. BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995

Astrid Skretting. BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995 Astrid Skretting BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995 BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra

Detaljer

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt?

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt? seminar Kristiansand. november Noen tall fra Rusvaner blant ungdom Tiende trinn skole 7- v / Kjell Th. Adolfsen 1 9 7 3 99 Gutter Jenter Totalt Henger alt sammen med alt? Bor sammen med Mor og far kommer

Detaljer

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid ÖVERSIKT SVETLANA SKURTVEIT & RANDI SELMER & AAGE TVERDAL Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid Kartlegging av alkoholforbruket i ulike grupper med vurdering av hvorfor noen grupper drikker

Detaljer

BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE I FORSVARET

BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE I FORSVARET Olav Irgens-Jensen BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE I FORSVARET Resultater av en spørreskjemaundersøkelse høsten 1991 t. # e BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE 1 FORSVARET Resultater

Detaljer

RUSVANER BLANT UNGDOM

RUSVANER BLANT UNGDOM HELSE OG SOSIAL RISK - rustjenesten RUSVANER BLANT UNGDOM Skoleåret 2005-2006 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Gjennomført av Bearbeidelse ved Kjell Th. Adolfsen HOVEDFUNN Nedgang i bruk

Detaljer

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Norsk Epidemiologi 1996; 6 (1): 77-84 77 Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Astrid Skretting Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Dannevigsveien 10, 0463 Oslo SAMMENDRAG Fra 1970

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Ungdom og bruk av tobakk

Ungdom og bruk av tobakk Nye tall om ungdom Ungdom og bruk av tobakk Tormod Øia T emaet for denne artikkelen er ungdoms bruk av tobakk nærmere bestemt røyk og snus. Kort: Hvor mange ungdommer røyker og bruker snus, og i hvilken

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2009-2010 En undersøkelse i alle 10. klassene og 2. trinn ved Mandal videregående skole. Ann Opheim Jørgensen Versjon: 06.11.2009 Innhold Sammendrag

Detaljer

Norge hadde i 2015 den laveste andelen åringer som oppga at de røykte daglig sammenlignet med andre land i Europa (figur 1).

Norge hadde i 2015 den laveste andelen åringer som oppga at de røykte daglig sammenlignet med andre land i Europa (figur 1). Noen nøkkeltall ESPAD 2015 Positiv utvikling European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) legger i dag fram resultater fra den store europeiske skoleundersøkelsen ESPAD (the European

Detaljer

Bruk av rusmidler blant elevene i den videregående skole i Hamar 1999

Bruk av rusmidler blant elevene i den videregående skole i Hamar 1999 Artikkelen finnes ikke i pdf format. Vi har konvertert til wordformat før vi laget en pdf-fil. Kvaliteteten er så nær vi kunne komme. De første bokstavene på litteraturlisten mangler på originalen også..

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende utsagn

Detaljer

Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen

Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen Arbeidsnotat 2010:2 Tittel Forfatter : HOLDNINGER TIL TRAFIKK, FART OG RUS BLANT UNGDOM I STEINKJER 2009 : Håkon Sivertsen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller

Detaljer

Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009. Håkon Sivertsen. mobbing

Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009. Håkon Sivertsen. mobbing Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009 Håkon Sivertsen mobbing Arbeidsnotat 2010:5 Tittel Forfatter : KARTLEGGING AV RUS OG DIGITAL MOBBING BLANT UNGDOM I VERRAN 2009 : Håkon

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007 Ungdom og rusmidler i Stord kommune 27 En undersøkelse i Stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og

Detaljer

Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN 2010

Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN 2010 Stiftelsen BERGENSKLINIKKENE FORSKNINGS- OG DOKUMENTASJONSAVDELINGEN WWW.BERGENSKLINIKKENE.NO ...4...5...6... 6...7... 7... 7...8... 8...... 12... 13... 14... 15... 16... 17... 18... 19... 22... 23...

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Rapport Kompetansesenter rus Midt-Norge

Rapport Kompetansesenter rus Midt-Norge Rapport Kompetansesenter rus Midt-Norge Russituasjonen blant ungdom i Nord-Trøndelag Kompetansesenter rus - Midt-Norge (KoRus) Er ett av syv regionale kompetansesentre for rusfeltet i Norge. Vi arbeider

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Rapport Kompetansesenter rus Midt-Norge

Rapport Kompetansesenter rus Midt-Norge Rapport Kompetansesenter rus Midt-Norge Russituasjonen blant ungdom i Nord-Trøndelag Kompetansesenter rus - Midt-Norge (KoRus) Er ett av syv regionale kompetansesentre for rusfeltet i Norge. Vi arbeider

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 RAPPORT 2011 Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 En undersøkelse i Askøy kommune om bruk av rusmidler på 8. og 10. klassetrinn og 2. år på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Kompetansesenter

Detaljer

Bergen, 01.11. 2007. Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 01.11. 2007. Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene har våren 27 gjennomført undersøkelser blant skoleungdommer fra fire kommuner i Hordaland; Fitjar, Fusa, Stord og Voss. Vi har tidligere gjennomført tilsvarende undersøkelser

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge - hovedfunn fra SIRUS befolkningsundersøkelse i 2012

Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge - hovedfunn fra SIRUS befolkningsundersøkelse i 2012 SIRUS SIRUS RAPPORT 6/213 Elin K. Bye, Ellen J. Amundsen og Marianne Lund Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge - hovedfunn fra SIRUS befolkningsundersøkelse i 212 Statens institutt

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 06.03.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200,

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling...

2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling... 1. Om undersøkelsen...4 Innledning...4 Generelt om undersøkelsen...4 Frivillighet og anonymitet...4 Sammenligningsgrunnlag...5 Presentasjon av resultater...5 1.1. Del 1 Ungdomstrinnet...5 1.2. Del 2 Videregående

Detaljer

Alkohol og arbeidsliv

Alkohol og arbeidsliv Alkohol og arbeidsliv En undersøkelse blant norske arbeidstakere Rapport publisert juni 2016 Forfattere: Inger Synnøve Moan og Torleif Halkjelsvik Folkehelseinstituttet (FHI) Kartlegge: Hovedformål med

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning

Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning Innhold Sammendrag... 3 1 Introduksjon... 5 1.1 Kunnskapskilder...

Detaljer

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984-2008 1 TA nettavisa - respons på hvit måned herre hær e tøv. Forbannja bedrevitere, la mæ sup brennvin. Vil heller ha

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Fuktig ungdomskultur på Svalbard

Fuktig ungdomskultur på Svalbard Fuktig ungdomskultur på Svalbard Av: Trude Aalmen, Kent-Ronny Karoliussen og Marit Andreassen, KoRus-Nord (2014) Ungdom på Svalbard drikker mer alkohol og snuser mer enn ungdom på fastlandet. Det viser

Detaljer

Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014

Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014 HELSE OG SOSIAL Oppfølgingstjenester Informasjons- og forebyggingsteamet Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Hovedfunn Ytterligere reduksjon i bruk

Detaljer

UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012

UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012 UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012 Sentrum sett fra Lilleskåla Resultater fra Bekkevoll, Bergmo, Skjevik og Vågsetra Undersøkelsen er gjennomført i et samarbeid

Detaljer

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på

Detaljer

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning Kunnskapskilder Survey undersøkelser Prøver fra bilførere Kommuneundersøkelsen Sprøytemisbrukere

Detaljer

Statistiske undersøkelser av spørsmål om mobbing

Statistiske undersøkelser av spørsmål om mobbing Samfunnsforskning Christian Wendelborg Statistiske undersøkelser av spørsmål om mobbing Analyse av Elevundersøkelsen våren 2015 Rapport 2015 Mangfold og inkludering Christian Wendelborg Statistiske undersøkelser

Detaljer

UKM 05/12. Alkohol og rus i kristne ungdomsmiljøer. Saksframlegg

UKM 05/12. Alkohol og rus i kristne ungdomsmiljøer. Saksframlegg UKM 05/12 Alkohol og rus i kristne ungdomsmiljøer Bruken av rusmidler i samfunnet generelt og blant ungdom spesielt er et kontinuerlig aktuelt tema. Dette gjelder også innenfor de kristne ungdomsmiljøene.

Detaljer

Ungdom og rusmidler 2004. En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 10. klassingers bruk av rusmidler.

Ungdom og rusmidler 2004. En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 10. klassingers bruk av rusmidler. Ungdom og rusmidler 24 En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 1. klassingers bruk av rusmidler. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forskningsavdelingen, i forbindelse med AlkoKutts avogtil program.

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter

Detaljer

Interkommunal ruskartlegging 2010-2011

Interkommunal ruskartlegging 2010-2011 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal ruskartlegging 2010-2011 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på 2.kl

Detaljer

Bergen, 22. oktober Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 22. oktober Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i mai 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Fitjar kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til videregående

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 70 Svarprosent: 96% Skole Er du enig eller

Detaljer

Bruk av alkohol blant kvinner Data fra ulike surveyundersøkelser

Bruk av alkohol blant kvinner Data fra ulike surveyundersøkelser Tord Finne Vedøy og Astrid Skretting Bruk av alkohol blant kvinner Data fra ulike surveyundersøkelser SIRUS-Rapport nr. 4/2009 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2009 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

Fuktig ungdomskultur på Svalbard

Fuktig ungdomskultur på Svalbard Fuktig ungdomskultur på Svalbard 15 Rusfag nr. 1 2014 Av: Trude Aalmen, Kent-Ronny Karoliussen og Marit Andreassen, KoRus - Nord Ungdom på Svalbard drikker mer alkohol og snuser mer enn ungdom på fastlandet.

Detaljer

Ung i Bærum. I ungdomsundersøkelsen er ungdommens egen stemme hørt

Ung i Bærum. I ungdomsundersøkelsen er ungdommens egen stemme hørt Ung i Bærum I ungdomsundersøkelsen er ungdommens egen stemme hørt «Nå kan vi fortelle, delta og bli hørt. Det er viktig at de som bestemmer blir kjent med oss og hvordan vi har det. Ungdom er ulike, akkurat

Detaljer

Ungdom og rusmidler i etne 2009

Ungdom og rusmidler i etne 2009 erik iversen og randi Vartdal Knoff Ungdom og rusmidler i etne 29 en undersøkelse i etne kommune om bruk av rusmidler blandt elever i ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Risør og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 () / uke 11 13 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 258 () / 242 () Komitemøte 9. juni Svarprosent: 90 () / 89 () UNGDATA

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

A. Bakgrunnsopplysninger

A. Bakgrunnsopplysninger 1 A. Bakgrunnsopplysninger 1. Kjønn 2. Alder (1) Mann (2) Kvinne år 3. Sivilstand (1) Enslig (2) Samboer (3) Gift (4) Separert/skilt (5) Enke/enkemann (6) Registrert partnerskap 4. Hvilket fylke betrakter

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på

Detaljer

UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 2008

UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 2008 Erik Iversen, Arvid Skutle, Anne Bolstad og Randi V. Knoff UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 8 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og. klassingers forhold til rusmidler Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Bergen, 12. januar Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 12. januar Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i begynnelsen av mai 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Fusa kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Voss 2010

Ungdom og rusmidler i Voss 2010 RAPPORT 2011 Ungdom og rusmidler i Voss 2010 En undersøkelse i Voss kommune om bruk av rusmidler blant elever i ungdomsskolen og videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Kompetansesenter

Detaljer

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012 Prosjektnotat nr. 16-2012 Anita Borch SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 16 2012 STATES ISTITUTT FOR FORBRUKSFORSKIG Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 ydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres

Detaljer

Ungdoms etterspørsel etter alkohol. En empirisk analyse basert på intervjudata 1990-2004. Frid Fjose Berg og Anne Line Bretteville-Jensen

Ungdoms etterspørsel etter alkohol. En empirisk analyse basert på intervjudata 1990-2004. Frid Fjose Berg og Anne Line Bretteville-Jensen Ungdoms etterspørsel etter alkohol En empirisk analyse basert på intervjudata 1990-2004 Frid Fjose Berg og Anne Line Bretteville-Jensen SIRUS rapport nr. 6/2005 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni Sammendrag OTs målgruppe blir mindre 8 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret / per juni. Det er omtrent færre enn forrige skoleår.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

Bergen, 10. mars Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 10. mars Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i oktober 27 en undersøkelse blant skoleungdommer i Årdal kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til

Detaljer

Ungdom og rusmidler i odda 2009

Ungdom og rusmidler i odda 2009 erik iversen og randi Vartdal Knoff Ungdom og rusmidler i odda 29 en undersøkelse i odda kommune om bruk av rusmidler blandt elever i ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015 Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger

Detaljer

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin:

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin: NARKOTIKA I EUROPA FAKTA OG TALL Årsrapport for 2006 om narkotikasituasjonen i Europa og Statistiske opplysninger 2006 Sperrefrist: kl. 11.00 CET 23.11.2006 Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika

Detaljer