Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008"

Transkript

1 Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Eidsvoll- og Hurdal kommune i 2008 Gunnar Nossum Notat 2008:3

2

3 Ungdomsundersøkelse Eidsvoll og Hurdal 2008 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Eidsvoll- og Hurdal kommune i 2008 Gunnar Nossum Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2008

4 Tittel : UNGDOMSUNDERSØKELSE EIDSVOLL OG HURDAL Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Eidsvoll- og Hurdal kommune i 2008 Forfatter : Gunnar Nossum Notat : 2008:3 Prosjektnr. : 1943 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Referat Sammendrag Emneord : Ungdomsundersøkelse Eidsvoll og Hurdal : Eidsvoll og Hurdal kommune : Gunnar Nossum : Solrun F. Spjøtvold : Eidsvoll og Hurdal kommune gjennomførte en ungdomsundersøkelse vinteren Dette notatet viser resultatene fra denne undersøkelsen. : Norsk : Ungdom, Rusmidler, Fysisk aktivitet Dato : Juli 2008 Antall sider : 53 Pris : 50, Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Serviceboks 2501, 7729 STEINKJER telefon: telefaks:

5 i FORORD Eidsvoll kommune ved TVERS tok vinteren 2008 initiativet til å gjennomføre en ungdomsundersøkelse blant ungdomsskoleelevene i Eidsvoll. TVERS er Eidsvoll kommunes SLT arbeid, og det er de som både har initiert og finansiert undersøkelsen. De tok kontakt med tre ulike firma for å innhente tilbud og vi ble valgt ut fra at vi totalt sett ga det beste tilbudet. Eidsvoll kommune tok kontakt med Hurdal kommune med spørsmål om de ønsket å henge seg på undersøkelsen. Hurdal er også en SLT kommune. Pedagogisk rådgiver Kristin Bjørnson Kleven vil i sin Masteravhandling i helsepedagogikk gå nærmere inn på ungdommenes oppfatning av fysisk aktivitet og stress og sammenhengen mellom disse to variablene. Vi vil takke Eidsvoll kommune for oppdraget. Marta Botne i Eidsvoll kommune har hatt kontakt med ungdomskolene og hatt ansvaret for den praktiske datainnsamlingen. Steinkjer, juli 2008 Gunnar Nossum prosjektleder

6

7 iii INNHOLD FORORD i INNHOLD iii FIGURLISTE v TABELLER vi SAMMENDRAG ix 1. INNLEDNING Bakgrunn for undersøkelsen Problemstillinger 1 2. KORT BESKRIVELSE AV UNDERSØKELSEN Utvalget Undersøkelsestidspunktet Spørreskjema Prosedyre Databehandling Kommentar til datakvalitet 4 3. RESULTATER Bruken av fritiden Foreldrenes interesse for skolearbeid Bruk av tobakk 12 side Røyking Snus Oppsummering Bruk av alkohol Andeler som har drukket alkohol Alkoholdrikking Beruselse 15

8 iv Hvordan elevene skaffer seg alkohol Oppsummering Narkotika Bruk av narkotika Oppsummering Vold og ulovligheter Mobbing Fornøydhet Foreldre/familie Fysisk aktivitet Kjæreste Opphold i nabosentra 30 LITTERATUR 33

9 v FIGURLISTE Figur side 3.1: Svarfordelingen for fritidsaktivitetene : Andelen som svarer Stemmer svært bra på de ulike årsakene til deltakelse i fritidsklubb el.l : Svarer knyttet til foreldrenes interesse for skolearbeid : Antall ganger full - minimumsestimat, fordelt på kjønn og klassetrinn : Antall ganger full, fordelt på skole : Antall minutter fysisk aktiv inkl skoleskyss, fordelt på klassetrinn : Antall minutter fysisk aktiv inkl skoleskyss, fordelt på skole 29

10 vi TABELLER Tabell side 2.1: Svarprosent fra de ulike skolene 3 3.1: Fritidsaktivitet fordelt på klassetrinn 8 3.2: Foreldrenes interesse for skolearbeid fordelt på klassetrinn : Røyking, fordelt på klassetrinn : Snusbruk, fordelt på klassetrinn : Alkoholbruk, fordelt på klassetrinn : Alkoholdrikking, fordelt på klassetrinn : Hvordan alkohol skaffes, fordelt på klassetrinn : Andel som har benyttet de ulike narkotiske stoffene, fordelt på klassetrinn : Andel som har vært utsatt for vold eller har deltatt på ulike ulovlige aktiviteter, fordelt på klassetrinn : Mobbing eller plaging av andre, fordelt på klassetrinn : Har du blitt mobbet eller plaget, fordelt på klassetrinn : Hvor mobbet du/ble du utsatt for mobbing fordelt på klassetrinn : Generell fornøydhet, fordelt på klassetrinn : Opplagt eller sliten, fordelt på klassetrinn : Glad eller trist, fordelt på klassetrinn : Problemer med å sove, fordelt på klassetrinn : Foreldrene vet godt hvem jeg er sammen med på fritiden, fordelt på klassetrinn : Det er godt samhold i familien, fordelt på klassetrinn : Fysisk aktivitet utenom skoletiden, fordelt på klassetrinn : Omfang av fysisk aktivitet utenom skoletiden, fordelt på klassetrinn 27

11 vii 3.21: Antall minutter fysisk aktivitet utenom skolen i gjennomsnitt, fordelt på klassetrinn : Skoleskyss, fordelt på klassetrinn : Kjæreste, fordelt på klassetrinn : Antall ganger på de ulike steder de siste to ukene, fordelt på klassetrinn : Antall ganger på de ulike steder de siste to ukene i gjennomsnitt, fordelt på klassetrinn : Årsaker til besøket, fordelt på klassetrinn 32

12

13 ix SAMMENDRAG Bakgrunn Eidsvoll kommune ønsket å gjennomføre en ungdomsundersøkelse i skoleåret 2007/2008. De hadde gjennomført lignende kartlegginger tidligere, senest i Noen av spørsmålene er beholdt, mens andre er fjernet og det har også blitt lagt til noen nye. Derfor vil den ikke bli sammenlignet med undersøkelsen i Oppsummering av resultatene Første spørsmålsgruppe i skjemaet gikk på fritidsinteresser og det er å være hjemme hos hverandre samt å være på trening som er de fritidsinteressene som flest har svart ofte på. Det er % som har svart ofte på disse fritidsinteressene. To andre fritidsinteresser ligger på rundt 15 % ofte og det er deltakelse på div. klubber og være på gatekjøkken el.l. De andre fritidsinteressene ligger på under 10 % ofte. De som deltok i fritidsklubb el.l. ble spurt om årsaken til deres deltakelse og det viser at Å ha det moro er viktigste begrunnelse. Det å lære noe som de synes er spennende og interessant skårer også høyt. Foreldrenes ønsker om deltakelse, muligheter for reiser samt muligheten til å snakke med voksne er de årsakene som kommer lavest ut som årsak til å delta i fritidsklubb el.l. Foreldrene viser generelt stor interesse for skolearbeidet til barna og interessen er størst når elevene er unge. Mens det er en av fire som ikke hjelper barna sine med skolearbeidet i 8. klasse så er det en av to som ikke får hjelp fra foreldrene i 10. klasse. Andelen som daglig røyker på landsplan ligger på rundt 2 % i 8. klasse, ca. 5 % i 9. klasse og ca. 9 % i 10. klasse. Tallene fra Eidsvoll og Hurdal ligger omtrent på samme nivå, 8. klasse ligger i vår undersøkelse litt høyere enn landstallene viser. Nasjonale tall fra Sirus (Tall om tobakk, 2007) viser en klar nedadgående trend, mens det i 2000 var rundt 18 % i 10. klasse som røkte daglig er nå andelen på rundt 9 %. Nesten 80 % av elevene i Eidsvoll og Hurdal har aldri røykt. Andelen som ikke røyker synker med alderen. Mens vi i tidligere undersøkelser (Verdal og Steinkjer) har funnet at det for enkelte grupper er en høyere andel som daglig bruker snus enn som røyker daglig så finner vi ikke det her. I Eidsvoll og Hurdal er det rundt halvparten så mange som daglig bruker snus som røyker daglig. Andelen som aldri har brukt snus ligger omtrent på samme nivå som aldri har røykt, altså rundt 80 %. Andelen som bruker snus (daglig og av og til) ligger på ca. 10 % og det er omtrent sammen andel som røyker.

14 x 54 % av 10.-klassingene i Eidsvoll/Hurdal har vært beruset. Andelen som har vært beruset er lavere enn nasjonale undersøkelser har kommet fram til. er det 31 % som har vært beruset. I gjennomsnitt har ungdommene vært full 1,4 ganger, dette øker betydelig i løpet av tiden på ungdomsskolen. Som i andre undersøkelser så finner vi her også at det er mest vanlig å skaffe alkoholen fra andre ungdommer. Under tre prosent av ungdomskoleelevene har brukt hasj, andelen for de andre stoffene er betydelig lavere. Over 50 % har opplevd å bli utsatt for voldelige handlinger, 30 % har fått sår som ikke har trengt legebehandling. 12 % har blitt så alvorlig skadd at de har vært hos legen. Andelen som har vært i slåsskamp er ca. 27 %. 42 % av elevene blir mobbet eller mobber, mens altså 58 % mobber ikke/blir ikke mobbet. Skolen er den fremste mobbeplassen, tre av fire som mobber/blir mobbet har blitt det på skolen. Generelt er de fleste elevene fornøyd og glad. Det er et lite mindretall på noen prosent som ikke er det, kanskje bør fokuset rettes mot disse for å prøve å finne ut hva som er årsaken til det? Når en tar hensyn til gå/sykkel til/fra skolen driver elevene med fysisk aktivitet i tre timer og 26 minutter pr. uke utenom skoletiden. Markant flere blant de som har kjæreste har vært oftere full enn de andre.

15 1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for undersøkelsen Eidsvoll kommune ønsket i 2008 å gjennomføre en ungdomsundersøkelse. Dette er en såkalt populasjonsundersøkelse. De vil si at samtlige personer i den aktuelle gruppen er med i undersøkelsen. Ettersom samtlige personer i den aktuelle gruppen er spurt unngås eventuelle utvalgsfeil. Spørreskjemaet som ble benyttet er utviklet i samarbeid med Marta Botne i Eidsvoll kommune og oss. Utgangspunktet var skjemaet som Trøndelag Forskning og Utvikling as (Trøndelag FoU) har benyttet ved såkalte ruskartleggingsundersøkelser og spørreskjemaet som Eidsvoll kommune har brukt tidligere. Deretter har det vært en dialog mellom oss for å utvikle spørreskjemaet. Eidsvoll inviterte Hurdal til å delta i undersøkelsen, noe som Hurdal ønsket ettersom de har relativt få ungdommer. Dermed kan det for enkelte spørsmål være lite ønskelig å presentere resultatene isolert for Hurdal. 1.2 Problemstillinger Følgende problemstillinger ønsket belyst i undersøkelsen: 1. Kartlegge omfanget av de ulike fritidsvanene. 2. Hvilket omfang har bruk av ulike rusmidler blant de unge? 3. Omfanget av mobbing, andre uønskede og ulovlige aktiviteter? 4. Fysisk aktivitet blant de unge?

16 2

17 2. KORT BESKRIVELSE AV UNDERSØKELSEN 2.1 Utvalget Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i Eidsvoll og Hurdal kommune hadde i utgangspunktet mulighet til å delta i undersøkelsen. Når undersøkelsen ble gjennomført, var det 843 ungdomsskoleelever i Eidsvoll og Hurdal, 100 av disse fra Hurdal. Vi har fått svar fra 740 elever, altså fra 88 % av alle elevene. Det antas at frafallet skyldes vanlig fravær. Det var 10 skjema til som hadde svart, men de hadde ikke krysset av for skole og er derfor ikke med i tabellene som viser svarene i forhold til skole, alle disse var fra Eidsvoll. 3 Tabell 2.1: Svarprosent fra de ulike skolene Svarfordeling Antall elever totalt Antall svar Svarprosent Råholt ungdomsskole % Vilberg ungdomsskole % Feiring skole % Hurdal ungdomsskole % % Vanligvis betraktes svarprosenter på over 60 som brukbart ved postmetoden (Ilstad 1987), selv om en ved skoleundersøkelser har muligheter til å komme nærmere 100 %. sett må svarprosenten betraktes som meget bra, men et viktig spørsmål er om de 12 % som ikke deltok, skiller seg vesentlig fra resten. Det kan f.eks. tenkes at bruk av rusmidler forekommer oftere blant de som har høyt fravær fra skolen. Det er imidlertid ikke noe som indikerer at utvalget ikke er representativt, eller at frafallet er forskjellig fra tidligere undersøkelser. Svarprosenten varierer fra 97 til 81 % på de ulike klassetrinn/skoler. sett var det en overvekt av gutter blant de som svarte, 50,5 % av alle svar er fra gutter. 2.2 Undersøkelsestidspunktet Undersøkelse ble gjennomført i april 2008 i alle klassene. Dersom en skal sammenligne med andre undersøkelser er det viktig å være klar over at bl.a. rusbruken endres mye i løpet av tiden de unge er på ungdomskolen og spesielt i forhold til alkoholbruk er debuten for mange i løpet av ungdomskolen. Endringene kan hos

18 4 mange være stor bare i løpet av ett skoleår, omfanget ved en undersøkelse som er gjennomført på høsten kan avvike mye fra en som er gjennomført på våren. 2.3 Spørreskjema Spørreskjemaet (vedlegg 1) er som nevnt utarbeidet i samarbeid med representanter fra Eidsvoll kommune. I spørreskjemaet ble det innhentet informasjon om følgende tema: Bakgrunnsvariabler (kjønn, alder, klassetrinn). Hva gjør ungdommene på fritiden og hvorfor deltar de på de ulike fritidsaktivitetene. Foreldrenes interesse for skolearbeid. Bruk av alkohol, tobakk og snus. Vold, mobbing og andre uønskede og ulovlige aktiviteter. Fysisk aktivitet og spørsmål knyttet til fornøydhet mm. 2.4 Prosedyre Spørreskjemaene ble distribuert av en person fra Eidsvoll kommune. Vedkommende orienterte klasselærerne om hvordan de skulle gjennomføre undersøkelsen. Under gjennomføringen var hun tilgjengelig for spørsmål. Vedkommende samlet inn skjemaene og sendte dem til Trøndelag FoU for analyse. I tillegg ble det delt ut et informasjonsbrev som elevene skulle gi til sine foresatte der de foresatte også ble gitt mulighet til å ta kontakt med ansvarlig i kommunen for evt. spørsmål. 2.5 Databehandling Ved Trøndelag FoU ble spørreskjemaene dataregistrert og analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS. 2.6 Kommentar til datakvalitet I undersøkelser av denne typen er både over- og underrapportering potensielle trusler mot kvaliteten på de dataene en innhenter. Overrapportering innebærer at informantene gir uttrykk for at hendelser forekommer oftere enn de i realiteten gjør i vår sammenheng vil dette være særlig aktuelt i for-

19 5 hold til at en sier en bruker alkohol og narkotika uten at en egentlig gjør det. Bakgrunnen for overrapportering kan være feil utfylling og misforståelser av spørsmål, men den mest relevante årsaken i denne aldersgruppa vil nok være bevisst useriøs utfylling fra respondentenes side. En måte å ha en viss kontroll på overrapporteringsproblemet på, kan være å spørre om informantene har brukt et oppdiktet stoff. I en undersøkelse om bruk av doping blant skoleelever (Pape 2006) fant en at ca. 0,5 prosent rapporterte bruk av et oppdiktet stoff. Pape og Storvoll (2006) mener det er grunn til å være oppmerksom på disse såkalt "falske positive". Falske positive er de som feilaktig rapporterer at de har brukt ett stoff. Spesielt dersom det er en svært liten andel som bruker ett stoff, KAN andelen falske positive være svært stor. I forbindelse med innleggingen av svarene ble samtlige skjema gått igjennom og etter det var hovedinntrykket at de aller fleste hadde vært seriøse i utfyllingen av skjemaene. Underrapportering eller at respondentene unnlater å rapportere hendelser som i realiteten har skjedd vil sannsynligvis være et større problem i undersøkelser som omhandler sensitive tema, som jo bruk av alkohol og narkotika er. Dette er atferd som en vil ha grunn til å holde skjult fordi det kan få direkte konsekvenser for enkeltpersoner dersom det blir kjent. Å sikre at respondentene har tillit til egen anonymitet er det viktigste tiltaket for å begrense underrapporteringsproblemet. Vi har ikke noen indikasjoner på at over- eller underrapportering er noe stort problem i denne undersøkelsen. Generelt virker det som om overrapporteringen utgjør et større problem enn underrapportering. Alt i alt vil vi konkludere med at datakvaliteten er god i denne undersøkelsen.

20

21 3. RESULTATER Vi har valgt å presentere resultatene i hovedsak fordelt på klasse og kommentere i forhold til kjønn og skole Bruken av fritiden I spørreskjemaet er det listet opp ni ulike fritids aktiviteter og hvor de tilbringer fritiden. På hver aktivitet ble de spurt om hvor ofte de holdt på med det og svaralternativene var ofte, av og til og aldri. I tabell 3.1 har vi vist hvordan svarene fordeler seg.

22 8 Tabell 3.1: Fritidsaktivitet fordelt på klassetrinn Hjemme hos hverandre I fritidsklubben I andre klubber, lag eller foreninger som ligger i nærheten av der du bor På gatehjørne, hamburgerbar, sentre eller lignende der jeg bor I klubber, lag eller foreninger som ligger så langt fra der jeg bor at jeg må kjøres, eller bruke buss, tog eller båt På gatehjørne, hamburgerbar, sentre eller lignende som ligger ganske langt fra der jeg bor Kjører rundt i bil, motorsykkel eller moped Ute i skog og mark På trening 8. klassetrinn Hvilket klassetrinn går du i? 9. klassetrinn 10. klassetrinn Ofte 58,0 65,6 61,5 61,7 Av og til 39,9 31,1 37,2 36,1 Aldri 2,1 3,3 1,2 2,2 Ofte 3,4 6,7 7,5 5,9 Av og til 29,3 34,9 29,1 31,1 Aldri 67,2 58,4 63,4 63,0 Ofte 11,6 16,7 12,3 13,6 Av og til 39,2 38,5 30,1 35,9 Aldri 49,1 44,8 57,6 50,5 Ofte 10,1 12,7 21,4 14,7 Av og til 49,8 44,9 54,6 49,7 Aldri 40,1 42,4 23,9 35,6 Ofte 6,4 7,8 12,6 8,9 Av og til 24,4 33,6 26,5 28,2 Aldri 69,2 58,6 60,9 62,8 Ofte 3,8 4,9 8,1 5,6 Av og til 35,0 39,3 39,1 37,9 Aldri 61,1 55,7 52,8 56,5 Ofte 3,0 6,3 10,9 6,8 Av og til 15,1 15,4 29,0 19,9 Aldri 81,9 78,3 60,1 73,4 Ofte 7,7 6,6 3,8 6,0 Av og til 48,9 44,2 30,2 41,2 Aldri 43,4 49,2 66,0 52,8 Ofte 47,0 50,2 39,8 45,7 Av og til 29,1 27,6 27,4 28,0 Aldri 23,9 22,2 32,8 26,3 Tabellen over viser den totale fordelingen på svarene fordelt på klassetrinn. Den viser at det er ganske små forskjeller mellom klassetrinne.

23 9 Figur 3.1: Svarfordelingen for fritidsaktivitetene. Figur 3.1 viser den samlede svarfordelingen i forhold til de ulike fritidsaktivitetene. Den viser at den fritidsaktiviteten som de fleste driver ofte er å være hjemme hos hverandre. Dersom en slår sammen Ofte og Av og til er det nærmere 98 % av ungdommene som har svart det på denne aktiviteten. Den nest mest vanlige aktiviteten er å trene hvor over 45 % svarer at det gjør de Ofte. På ingen av de andre aktivitetene har over 15 % svart Ofte, det varierer fra 5 til 15 %. Den aktiviteten som samlet sett er minst attraktiv er å kjøre rundt i bil eller moped hvor hele 73 % oppgir at de aldri gjør det. Heller ikke deltagelse i fritidsklubb eller andre lag og foreninger er spesielt mye brukt. De som er medlem i en eller annen klubb, idrettslag el.l. ble spurt om årsaken til at de deltok. Figuren under viser andelen som svarte at det Stemmer svært bra på de ulike årsakene.

24 10 Figur 3.2: Andelen som svarer Stemmer svært bra på de ulike årsakene til deltakelse i fritidsklubb el.l. Figuren over viser at Det er hyggelig, moro er den årsaken som de fleste oppgir som den viktigste grunnen til at de deltar i ulike lag og foreninger, det er over 80 % som har oppgitt at det Stemmer svært godt. Årsaken Jeg lærer noe som jeg synes er spennende og som jeg interesserer meg for har også skåret høyt med nesten 80 % som oppgir at det Stemmer svært godt. Deretter ligger årsakene Jeg liker å konkurrere og Jeg liker å gjøre det organisasjonen driver med på mellom 60 og 70 %. For årsakene Mange av vennene mine er medlemmer, Jeg får nye venner, Jeg er enig i det som organisasjonen står for og Jeg liker at det er fritt, at ungdom bestemmer ligger andelen som synes det Stemmer svært godt på mellom 30 og 40 %. De tre årsakene som oppgis som minst viktig ligger på rundt 15 % og er Vi kommer mye ut på reise, Foreldrene mine vil at jeg skal være med og Å kunne snakke med en voksen om alvorlige ting. 3.2 Foreldrenes interesse for skolearbeid Tabellen under viser svarene ungdommene ga i forhold til spørsmål som var knyttet til skolearbeid og foreldres engasjement opp mot skolearbeidet.

25 11 Tabell 3.2: Foreldrenes interesse for skolearbeid fordelt på klassetrinn Foreldrene mine er svært interessert i skolearbeidet mitt Foreldrene mine hjelper meg ofte med skolearbeidet Foreldrene mine synes det er bortkastet å ta lang utdannelse Foreldrene mine roser meg ofte for skolearbeidet mitt Foreldrene mine snakker sjelden med meg om skolen Foreldrene mine oppmuntrer meg til å ta videre utdanning 8. klassetrinn Hvilket klassetrinn går du i? 9. klassetrinn 10. klassetrinn Stemmer svært godt 43,3 32,1 28,0 34,5 Stemmer ganske godt 44,1 52,8 50,8 49,3 Stemmer ganske dårlig 9,8 12,6 16,3 12,9 Stemmer svært dårlig 2,9 2,4 4,9 3,4 Stemmer svært godt 27,9 18,8 14,8 20,5 Stemmer ganske godt 46,7 51,8 36,2 44,9 Stemmer ganske dårlig 20,0 22,0 31,3 24,5 Stemmer svært dårlig 5,4 7,3 17,7 10,2 Stemmer svært godt 1,2 1,7 1,0 Stemmer ganske godt 2,1 3,3 2,1 2,5 Stemmer ganske dårlig 14,8 13,1 17,1 15,0 Stemmer svært dårlig 83,1 82,4 79,2 81,5 Stemmer svært godt 42,5 40,8 38,8 40,7 Stemmer ganske godt 43,3 40,4 42,4 42,1 Stemmer ganske dårlig 11,3 13,1 12,2 12,2 Stemmer svært dårlig 2,9 5,7 6,5 5,1 Stemmer svært godt 6,7 4,5 5,3 5,5 Stemmer ganske godt 13,4 15,1 13,5 14,0 Stemmer ganske dårlig 36,4 40,4 43,3 40,1 Stemmer svært dårlig 43,5 40,0 38,0 40,5 Stemmer svært godt 48,5 53,8 58,1 53,6 Stemmer ganske godt 37,7 35,2 30,9 34,6 Stemmer ganske dårlig 8,8 6,1 8,5 7,8 Stemmer svært dårlig 5,0 4,9 2,4 4,1 Tabellen over viser at foreldrene generelt er svært interessert i skolearbeidet til barna. Foreldre er mer opptatt/interessert når elevene er unge enn når de er eldre. Rundt 85 % oppgir at foreldrene er ganske eller svært interessert i skolearbeidet til ungdommene. Det er totalt sett ca. 65 % som hjelper barna sine med skolearbeidet. 25 % hjelper aldri eller nesten aldri barna sine i 8. klasse, denne andelen øker til nesten 50 % i 10. klasse. Dette kommer kanskje av at mange foreldre synes at de har lite å bidra med. 80 % av ungdommene opplever at de blir roset av foreldrene for skolearbeidet sitt. Omtrent samme andelen snakker med barna om skolen og rundt 90 % oppfordrer barna til å ta videre utdanning. I figuren under har vi vist svarene samlet sett for foreldrenes skoleinteresse.

26 12 Figur 3.3: Svarer knyttet til foreldrenes interesse for skolearbeid To av påstandene er omvent i forhold til de andre; altså er det positivt dersom en svarer at påstandene ikke stemmer. Påstandene det gjelder er Foreldrene mine synes det er bortkastet å ta lang utdannelse og der er det samlet sett 95 % som er uenig i denne påstanden. Den andre negative påstanden er Foreldrene mine snakker sjelden med meg om skolen og der er det litt over 80 % som ikke er enig i denne påstanden. 3.3 Bruk av tobakk Røyking I ett av spørsmålene i spørreskjemaet ble det spurt om vedkommende røkte. Svarfordelingen vises i tabellen under.

27 13 Tabell 3.3: Røyking, fordelt på klassetrinn Røyker du? Hvilket klassetrinn går du i? 8. klassetrinn 9. klassetrinn 10. klassetrinn Har aldri røkt 83,3 81,9 71,6 78,9 Har røkt tidligere, men har sluttet helt nå Røyker, men ikke daglig 9,0 11,7 13,6 11,4 2,4 2,4 5,6 3,5 Røyker daglig 5,3 4,0 9,2 6,2 100,0 100,0 100,0 100,0 N Tabellen over viser at det er relativt få som røyker daglig. Andelen som røyker daglig er størst 10. klasse. Det er flere som røyker daglig enn som røyker av og til. er det om lag 70 % av 10. klassingene som aldri har røkt Snus Snus ble fram til på 1970-tallet stort sett brukt av eldre menn, og det var få snusbrukere under 25 år. Senere har imidlertid særlig unge gutter blitt en ny stor brukergruppe. På landsbasis brukte i rundt 18 % av guttene i alderen år daglig eller av og til snus (Sanner og Dybing 2000). Etter at det ikke ble tillatt å røyke på serveringssteder, har tobakksbransjen satset en god del for å beholde kundene. Ettersom det er forventet en nedgang i bruken av røyketobakk, har bransjen utviklet mange nye typer snus som også passer bedre for personer som tradisjonelt ikke har brukt snus. Tabell 3.4: Snusbruk, fordelt på klassetrinn Bruker du snus? Hvilket klassetrinn går du i? 8. klassetrinn 9. klassetrinn 10. klassetrinn Har aldri brukt snus 89,8 84,6 66,4 80,3 Har brukt snus tidligere, men har sluttet helt nå Bruker snus, men ikke daglig 5,7 7,3 15,4 9,5 2,4 6,1 13,8 7,4 Bruker snus daglig 2,0 2,0 4,5 2,8 100,0 100,0 100,0 100,0 N Tabellen viser at det er få som bruker snus daglig. Samlet sett er andelen som bruker snus daglig er på under 3 %, mens den er på nesten 5 % i 10. klasse. Dette er omtrent samme andel som vi har funnet ved tidligere undersøkelser i Steinkjer og Verdal.

28 14 Elevene ved Feiring skole røyker og bruker mindre snus enn elevene ved de andre skolene, det rundt 95 % av elevene ved Feiring som aldri har røykt eller brukt snus Oppsummering Omtrent 80 % av ungdomsskoleelevene oppgir at de aldri har røkt. Andelen som røyker daglig ligger samlet sett på om lag seks prosent. Det er rundt ti prosent som røyker (daglig og ikke daglig), dette er omtrent samme andel som bruker snus. Andelen som røyker daglig er litt høyere enn andelen som bruker snus daglig. 3.4 Bruk av alkohol Selv om en i Norge har en 18-års aldersgrense for kjøp av alkohol, vil majoriteten ha drukket alkohol før en har nådd denne alderen. I en landsoversikt for 2007 hadde 61 % av åringene drukket alkohol (Rusmidler i Norge 2007). Det er imidlertid tidligere avdekket betydelige regionale variasjoner i forbruket, hvor ungdom fra Nordland og Midt-Norge er funnet å drikke mest (Skretting 2000) Andeler som har drukket alkohol I undersøkelsen er det spurt om hvor mange ganger de hadde drukket så mye at de ble fulle. Tabell 3.5: Alkoholbruk, fordelt på klassetrinn Hvilket klassetrinn går du i? Beruselse 8. klassetrinn 9. klassetrinn 10. klassetrinn Har kjent seg beruset 14,2 24,0 54,0 30,9 Har ikke vært beruset 85,8 76,0 46,0 69,1 100,0 100,0 100,0 100,0 N Om lag 69 % av ungdomsskoleelevene har ikke drukket så mye at de har vært full. Denne andelen synker raskt og i 10. klasse er det 46 % som ikke har vært full. De aller flere av ungdommene som har drukket så mye så de har vært full har vært full bare noen få ganger. Under 9 % av alle elevene har vært full over 5 ganger, mens rundt 22 % av alle har vært full men færre enn 6 ganger. Det er bare ca. en prosent som har vært full over 40 ganger. Det er små variasjoner mellom guttene og jentene i forhold til om de har vært full, det er en litt større andel blant jentene (71 %) enn blant

29 15 guttene (68 %) som aldri har vært full. Det er heller ikke de store variasjonene mellom skolene, unntatt Feiring som igjen utmerker seg positivt ved at over 90 % oppgir at de aldri har drukket så mye at de har vært full Alkoholdrikking Elevene ble også spurt om de noen gang hadde drukket alkohol og hvor ofte de vanligvis drikker. Tabell 3.6: Alkoholdrikking, fordelt på klassetrinn Beruselse Jeg har aldri smakt alkohol Jeg har så vidt smakt alkohol, men drikker aldri eller neste Jeg drikker ca. 1 gang pr. mnd Jeg drikker 2-3 ganger pr. mnd Jeg drikker ca. 1 gang pr. uke Jeg drikker oftere enn en gang pr. uke Hvilket klassetrinn går du i? 8. klassetrinn 9. klassetrinn 10. klassetrinn 29,9 22,2 9,2 20,4 57,4 57,7 39,0 51,3 8,2 9,7 25,3 14,4 3,7 6,0 16,9 8,9 0,8 2,0 7,6 3,5 0,0 2,4 2,0 1,5 100,0 100,0 100,0 100,0 N Tabellen viser at ungdommene klart skiller mellom å ha drukket og har vært beruset. F.eks. mens det er 24 % av 9. klassingene som oppgir å ha vært full er det 78 % av de samme ungdommene som har drukket. Over 50 % av ungdommene oppgir at de bare så vidt har smakt alkohol men drikker aldri eller nesten aldri. Andelen som drikker minst en gang pr. uke er på rundt 5 %, denne andelen er markant høyere i 10. enn i de andre klassetrinnene. På dette spørsmålet er det forskjeller mellom skole. Ved Feiring er det ingen som oppgir at de drikker minst en gang pr. uke, mens ved Hurdal er denne andelen på rundt 9 %. Vilberg utmerker seg også positivt med at det bare er 2,5 % som drikker ofte, ved Råholt ligger denne andelen på litt over 6 % Beruselse Elevene ble spurt om et anslag over antall ganger de hadde vært full. Svaralternativene var: aldri, 1-5 ganger, 6-10 ganger, ganger, ganger og mer enn 40 ganger. Dette gir oss en mulighet til å estimere hvor mange ganger de ulike gruppene i snitt har vært full. Ettersom det i svaralternativene er intervall, vet vi f.eks. ikke hvor mange ganger vedkommende som har krysset av ganger har vært full. Det kan være 21 ganger, men det kan også være 40 ganger. Vi har da valgt å lage et minimumsestimat ved å bruke den laveste verdien i alle intervallene.

30 16 Vi fikk inntrykk av at dette var et spørsmål som var godt og ærlig besvart og at de tallene som fremkommer gir et godt bilde av alkoholbruken. Figur 3.4: Antall ganger full - minimumsestimat, fordelt på kjønn og klassetrinn Ikke overraskende er det en klar tendens til at beruselsesfrekvens øker med alderen. Mens 8.-klassingene i gjennomsnitt har vært full 0,4 ganger er det tilsvarende tallet for 9. 1,1 ganger og for 10. 2,8 ganger. Guttene leder litt på jentene, samlet sett har guttene vært full 1,7 ganger mens jentene har vært full 1,2 ganger. Figur 3.5: Antall ganger full, fordelt på skole

31 17 Figuren over viser at det er store variasjoner mellom skolene. Feiring utmerker seg med en svært lav verdi, under 0,1 ganger har de 31 elevene vært full i gjennomsnitt. Også Vilberg ligger under gjennomsnittet, mens Hurdal og Råholt er med å trekker gjennomsnittet opp. Ved de to siste skolene er det henholdsvis 1,7 og 1,8 ganger de i gjennomsnitt har vært full Hvordan elevene skaffer seg alkohol Hvordan skaffer du deg vanligvis alkohol? Denne spørsmålsformuleringen er brukt i spørreskjemaet for å prøve å avdekke den vanligste kilden som elevene har for å skaffe seg alkohol. Tabell 3.7: Hvordan alkohol skaffes, fordelt på klassetrinn Skaffe alkohol Fått eller kjøpt av andre ungdommer Fått av mor, far eller søsken Annen måte (evt. flere måter) Hvilket klassetrinn går du i? 8. klassetrinn 9. klassetrinn 10. klassetrinn 11,3 20,4 43,6 25,2 12,2 11,5 9,4 11,0 7,0 6,4 8,5 7,3 Tatt hjemme uten lov 6,5 4,3 6,0 5,6 Kjøpt av voksne 2,2 1,7 5,6 3,1 Kjøper selv 1,3 0,0 0,4 0,6 Ikke vært aktuelt (har ikke drukket) 59,6 55,7 26,5 47,2 100,0 100,0 100,0 100,0 N Tabellen over viser svarfordelingen i forhold til klassetrinn, og den viser at den mest vanlige måten å skaffe seg alkohol på er å få eller kjøpe av andre ungdommer. 44 % av 10.-klassingene svarer at det er den mest vanlige måten å skaffe seg alkohol på. Det er bare seks prosent av elevene på ungdomsskolen som tar hjemme uten lov. Det er dobbelt så mange som får alkohol fra en person i nær familie Oppsummering sett har 31 % av ungdommen i undersøkelsen vært beruset. I 8. klasse er andelen som har vært beruset 14 %, mens det i 9. klasse er om lag 1 av 4 som har vært beruset. Blant 10.-klassingene er det over 50 % som har vært beruset.

32 18 I gjennomsnitt har ungdommene vært full 1,4 ganger, dette øker kraftig i løpet av ungdomsskolen. I 8. klasse har de vært full 0,4 ganger, i 9. er det økt til 1,1 mens det i 10.-klassetrinn er et gjennomsnitt på hele 2,8 ganger. Den mest vanlige måten å skaffe seg alkohol på, er å få eller kjøpe av andre ungdommer. 3.5 Narkotika Narkotikamisbruk begynte å få en viss utbredelse i Norge først på slutten av 60-tallet, og da i forbindelse med hippiekulturen. I dag er stoffmisbruk i liten grad ideologisk forankret, og har også fått et noe større omfang enn tidligere (Olsen 1996). En betydelig andel av norsk ungdom har kontakt med miljøer hvor narkotika er lett tilgjengelig. Bruk av "tyngre" narkotiske stoffer som amfetamin, heroin og morfin så tidligere i stor grad ut til å forutsette at en hadde vært igjennom en fase med bruk av "lettere" stoffer som f.eks. cannabis (Pedersen 1992). Senere forskning viser imidlertid at ungdommer som bruker narkotika i dag ikke nødvendigvis starter med tobakk og alkohol, for så å gå videre på hasj (Pedersen 2002) Bruk av narkotika Tabellen under viser hvor store prosentandeler i de ulike klassetrinne som oppgir at de har brukt ulike typer narkotika. Tabell 3.8: Andel som har benyttet de ulike narkotiske stoffene, fordelt på klassetrinn Narkotika Brukt hasj eller marihuana Hvilket klassetrinn går du i? 8. klassetrinn 9. klassetrinn 10. klassetrinn 1,2 1,2 6,0 2,8 Brukt amfetamin 0,4 1,2 0,8 0,8 Brukt ecstasy 0,0 0,8 1,6 0,8 Brukt andre typer narkotika 0,4 1,6 2,8 1,6 Solgt narkotika 1,6 0,4 3,2 1,8 Det vi ser her er at omfang av bruk av narkotika er liten, hasj brukes av 2,8 % av alle elevene, mens andelen er på 6 % i 10. klasse. De andre stoffene det er spurt etter er brukt av 1-2 %, dette er omtrent på samme nivå som vi har funnet i tidligere undersøkelser i andre deler av landet. Det som bør bemerkes er at når andelen er så liten vil såkalte falske positive kunne være et problem. Falske positive er personer som oppgir at de bruker noe, men at de faktisk ikke gjør det.

33 19 Vi har også spurt om hvor mange ganger de har brukt de ulike stoffene og svarene viser at av de 21 personene som oppgir å bruke hasj er det 9 som har brukt hasj en gang. Fire personer har brukt hasj 2-5 ganger, en person 6-10 ganger, fem personer har brukt hasj ganger og to personer oppgir at de har brukt hasj over 50 ganger. I nasjonale undersøkelser (Skretting og Bye 2003) er det 8,9 % av 10.-klassingene som oppgir å ha brukt cannabis en eller flere ganger, altså betydelig høyere andel enn i vår undersøkelse (6 %). I enkelte europeiske land som f.eks. Frankrike og Storbritannia ligger andelen blant 10.-klassingene som har brukt cannabis en eller flere ganger på 35 % (ibid.). Altså ikke en sammenlignbar aldersgruppe, men likevel viser det at forbruket i Eidsvoll/Hurdal ikke ligger bekymringsfullt høyt. Seks personer oppgir å ha brukt amfetamin og to av dem har brukt det en gang mens de andre fire oppgir at det har brukt det over 50 ganger. Også ecstasy er brukt av seks personer, fem av dem har brukt det en gang mens sistemann oppgir å ha brukt ecstasy over 50 ganger. 12 personer svarer at de har brukt andre narkotiske stoffer, mens det er hele 13 personer som oppgir at de har solgt narkotika. I landsomfattende undersøkelse gjort av SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) i 2007 (Bruk av rusmidler i Norge 2007) blant ungdom mellom år, blir det opplyst at: 5,5 % har sniffet 11,0 % har brukt cannabis 3,2 % har brukt amfetamin 1,8 % har brukt ecstasy 0,6 % har brukt heroin Dersom en ønsker å se SIRUS-undersøkelsen i sammenheng med denne lokale undersøkelsen, må en ta hensyn til at aldersgruppene er forskjellige. SIRUS har som nevnt tidligere år, i mens denne undersøkelsen omfatter en lavere aldersgruppe Oppsummering 2,8 % av ungdomsskoleelevene har prøvd cannabis en eller flere ganger. Mellom null og to prosent av ungdomsskoleelevene oppgir å ha brukt de andre narkotiske stoffene vi spurte etter. Det er omtrent på samme nivå som i nasjonale undersøkelser, men tallene er svært små og må tolkes med forsiktighet.

34 Vold og ulovligheter I spørreskjemaet er det en del spørsmål om de har vært utsatt for vold eller har deltatt på ulike ulovlige aktiviteter. I tabellen under viser vi andelen som har bekreftet at de har vært utsatt for de ulike forholdene det spørres etter. Tabell 3.9: Andel som har vært utsatt for vold eller har deltatt på ulike ulovlige aktiviteter, fordelt på klassetrinn Vold/ulovligheter Hvilket klassetrinn går du i? 8. klassetrinn 9. klassetrinn 10. klassetrinn Jeg har blitt utsatt for trusler om vold 16,9 19,2 23,5 19,9 Jeg har blitt slått uten å få synlige merker 25,6 27,7 23,6 25,6 Jeg har fått sår uten at jeg trengte legebehandling 31,1 33,5 26,9 30,5 Jeg har blitt skadet så sterkt at det krevde legebehandling 14,5 12,7 8,3 11,8 Har opplevd at andre har blitt utsatt for voldelige handlinger 52,9 55,3 62,5 56,9 Vært i slåsskamp hvor du har brukt våpen (f.eks. kniv) 1,6 1,6 2,4 1,9 Vært i slåsskamp uten våpen 29,9 24,4 27,4 27,2 Gjort hærverk eller skader for mer enn kr 9,0 13,0 17,3 13,1 Truet til deg penger eller ting 2,5 4,9 6,0 4,5 Stjålet/nasket noe 25,7 29,8 34,0 29,9 I tabellen over ser vi at over 50 % har opplevd at andre har blitt utsatt for voldelige handlinger. 30 % har fått sår uten at vedkommende trengte legebehandling, mens nærmere 12 % har blitt så skadet at vedkommende trengte legebehandling. Det er rundt 20 % som har blitt utsatt for trusler om vold og en av fire har blitt slått uten at det har blitt synlige merker. Andelen som har vært i slåsskamp er samlet sett på 27 %, der er andelen høyest i 8. og lavest i 9. klasse. Det er under to prosent som har vært i slåsskamp hvor vedkommende har brukt våpen. Samlet har 13 % gjort hærverk eller skader for over kroner, mens en av tre har nasket. Andelen som har truet til seg penger eller ting er like under fem prosent.

35 Mobbing Tabell 3.10: Mobbing eller plaging av andre, fordelt på klassetrinn Hender det at du er med på plaging, erting eller utfrysing av andre elever på skoleveien eller i friminuttene 8. klassetrinn Hvilket klassetrinn går du i? 9. klassetrinn 10. klassetrinn Ja, nesten hver dag,4 1,2,8,8 Ja, flere ganger i uken 2,1,4 3,6 2,0 Ja, ca. en gang pr. uke 2,9 3,2 2,0 2,7 Ja, men sjelden 19,4 24,6 26,7 23,6 Nei, aldri eller nesten aldri 75,2 70,6 66,8 70,8 100,0 100,0 100,0 100,0 N Tabellen over viser svarfordelingen på spørsmålet om elevene har deltatt i plaging eller erting av andre elever. Vi ser at det er relativt mange som har deltatt i slik mobbing, 29,2 %, men de aller fleste har kun gjort det sjelden. Andelen som gjør det flere ganger pr. uke er samlet sett på under 3 %, færres i 9. og flest i 10.-klassetrinn. Tabell 3.11: Har du blitt mobbet eller plaget, fordelt på klassetrinn Blir du selv noen gang plaget, ertet eller frosset ut av andre elever på skoleveien eller i friminuttene 8. klassetrinn Hvilket klassetrinn går du i? 9. klassetrinn 10. klassetrinn Nesten hver dag 5,7 1,6 2,4 Flere ganger i uken 5,3 4,1 3,2 4,2 Ca. en gang pr. uke 6,1 4,5 4,0 4,9 Sjeldere enn en gang pr. uke 14,2 14,3 9,6 12,7 Aldri eller nesten aldri 68,7 75,4 83,2 75,8 100,0 100,0 100,0 100,0 N I tabellen over ser vi at det er færre som blir utsatt for mobbing enn som mobber. Forskjellen er ikke stor men det er 30 % som har mobbet mens det er 25 % som har blitt mobbet. Det vi imidlertid også ser er at mens de aller fleste som mobber gjør det sjelden så er det markant flere som blir mobbet ofte. Det er samlet sett 313 (42 % av alle) personer som mobber eller som blir mobbet. Ved å se disse to variablene samlet sett finner en hvem som mobber og blir mobbet. Det største antallet er de som mobber, men blir ikke mobbet. Disse utgjør 134 personer og det er 18 % av alle ungdommene. Den nest største gruppen er de som blir mobbet, men som ikke mobber andre. Denne gruppen er på 99 personer og det utgjør 13 % av alle elevene. En nesten like stor gruppe er de som både mobber og blir mobbet. Det er

36 22 80 personer i denne gruppen og det er 11 % av alle. Disse tre gruppene utgjør altså 42 % av alle ungdommene og dermed er det 58 % som verken mobber eller er mobbet. Tabell 3.12: Hvor mobbet du/ble du utsatt for mobbing fordelt på klassetrinn Hvor mobbet du/ble du utsatt for mobbing 8. klassetrinn Hvilket klassetrinn går du i? 9. klassetrinn 10. klassetrinn På skoleveien 25,8 16,5 21,8 På skolen 72,2 73,6 78,2 Andre steder på fritiden 29,9 24,2 37,9 Ved bruk av mobiltelefon (SMS) 14,4 13,2 24,1 Ved bruk av internett (Chatting mm. ) 21,4 23,1 39,1 21,5 (=59) 74,5 (=205) 30,5 (=84) 17,1 (=47) 27,5 (=76) Tabellen over viser at det er på skolen de fleste blir mobbet/mobber. En person kan mobbe/bli mobbet på flere plasser derfor blir summen over 100 %. Det er regnet prosent av de som er blitt mobbet eller som mobber. sett er det 275 personer som mobber/mobbet OG som vi har opplysninger om sted for mobbingen. 3.8 Fornøydhet I spørreskjemaet var det noen spørsmål som var knyttet til fornøydhet. Tabell 3.13: Generell fornøydhet, fordelt på klassetrinn Når du tenker på hvordan du har det for tiden, er du stort sett fornøyd eller er du stort sett misfornøyd 8. klassetrinn Hvilket klassetrinn går du i? 9. klassetrinn 10. klassetrinn Svært fornøyd 30,3 31,5 32,3 31,3 Ganske fornøyd 35,7 31,9 36,3 34,6 Både og 27,4 29,0 25,8 27,4 Nokså misfornøyd 4,6 3,6 3,6 3,9 Svært misfornøyd 2,1 4,0 2,0 2,7 100,0 100,0 100,0 100,0 N Tabellene over viser svarfordelingen på spørsmål om ungdommene stort sett føler seg fornøyd eller misfornøyd. De fleste svarer at de er fornøyd, aller flest er det som har krysset av på Ganske fornøyd med 35 %. Aller størst andel er det i 10. klasse, hvor

37 23 36 % har krysset av på dette alternativet, mens det i 9. klasse er færrest med 32 %. Svært fornøyd er det samlet sett 31 % som har angitt. I sum er det to av tre som oppgir at de stort sett føler seg fornøyd med livet. Blant guttene er andelen som er fornøyd på over 70 %, mens det blant jentene er ca. 60 % som er fornøyd. Dersom en ser på svarene fra de ulike skolene er det igjen Feiring skole som vinner med 80 % som er fornøyd. Færrest fornøyde er det på Råholt med 61 %. En stor andel har svart Både og på dette spørsmålet, samlet sett er det 27 % som har svart det. Andelen som er misfornøyd er totalt sett under 7 % og det er færrest misfornøyde i 10. klasse. Der er det 5,6 % som stort sett er misfornøyd. Andelen som er svært misfornøyd er i 9. klasse 4 %, det er omtrent det dobbelte i forhold til andelen i 8. og 10. klasse. Dersom en ser de to svaralternativene summert så er forskjellene mellom kjønnene små, men andelen som er svært misfornøyd er høyere blant guttene enn jentene. Forskjellene mellom skolene er betydelige, færrest misfornøyde er det på Hurdal (2 %) mens både Råholt og Vilberg har 7,5 % misfornøyde elever. Neste spørsmål går på om elevene stort sett føler seg sterk og opplagt eller om de er trøtt og sliten. Tabell 3.14: Opplagt eller sliten, fordelt på klassetrinn Føler du deg stort sett sterk og opplagt eller trøtt og sliten 8. klassetrinn Hvilket klassetrinn går du i? 9. klassetrinn 10. klassetrinn Meget sterk og opplagt 14,8 9,7 8,8 11,1 Ganske sterk og opplagt 33,6 27,8 22,1 27,8 Både og 39,8 45,6 51,0 45,5 Ganske trøtt og sliten 9,4 12,9 12,9 11,7 Svært trøtt og sliten 2,5 4,0 5,2 3,9 100,0 100,0 100,0 100,0 N Tabellen over viser at omtrent halvparten noen ganger er opplagt mens de andre ganger er trøtte og slitne. Ellers er det nesten 40 % som for det meste er sterke og opplagte. Andelen som da for det meste er trøtte og slitne blir da rundt 15 %. Forskjellene mellom kjønnene og mellom skolene er mindre enn på forrige spørsmål. Det tredje spørsmål om går på fornøydhet er spørsmålet om elevene vanligvis er glade eller triste. Tabellen under viser svarfordelingen på dette spørsmålet.

38 24 Tabell 3.15: Glad eller trist, fordelt på klassetrinn Er du vanligvis glad eller trist 8. klassetrinn Hvilket klassetrinn går du i? 9. klassetrinn 10. klassetrinn Svært glad 30,0 30,6 29,0 29,9 Glad 44,4 39,1 44,0 42,5 Både og 21,0 24,2 24,6 23,3 Trist 3,7 3,6 1,6 3,0 Svært trist,8 2,4,8 1,4 100,0 100,0 100,0 100,0 N Her ser en at elevene i all hovedsak er glad, riktignok en større andel er Glad (43 %) mens 30 % er Svært glad. Kanskje er det også bedre å være glad mens svært glad kan bli litt for mye av det gode? Også på dette spørsmålet er det små forskjeller mellom skolene og kjønnene. I spørreskjemaet er det to spørsmål som går på søvn, disse er tatt med under dette kapitelet. Tabell 3.16: Problemer med å sove, fordelt på klassetrinn Søvn Hatt vanskelig for å sovne om kvelden 8. klassetrinn Hvilket klassetrinn går du i? 9. klassetrinn 10. klassetrinn Nesten hver natt 7,0 6,5 11,3 8,3 Ofte 13,6 16,2 20,2 16,7 Av og til 46,1 44,1 37,9 42,7 Aldri 33,3 33,2 30,6 32,4 100,0 100,0 100,0 100,0 N Våknet for tidlig og ikke sovnet igjen Nesten hver natt 3,8 0,8 2,1 2,2 Ofte 12,3 9,6 10,5 10,8 Av og til 37,3 35,0 36,8 36,4 Aldri 46,6 54,6 50,6 50,6 100,0 100,0 100,0 100,0 N Av tabellen over ser en at det er vanligere at en har problemer med å sovne om kvelden enn å våkne tidlig på morgenen. En av fire ungdommer har ofte (ofte + nesten hver natt) problemer med å få sove på kvelden. Dette problemet blir større dess eldre elevene er. Jentene plages litt mer enn guttene. Ellers er det også her store forskjeller

39 25 mellom skolene. Elever ved Feiring skole har små problemer knyttet til å få sove om kvelden, der er det bare 7 % som ofte har dette problemet. Ved Råholt er det 28 % som har samme problemet. Det samme bilde finner en også dersom en ser på spørsmålet om de plages med å våkne for tidlig, andelen som ofte plages med dette er imidlertid mindre, 13 % har krysset av på dette. Forskjellene mellom skolene er omtrent likedan som på forrige spørsmål. 3.9 Foreldre/familie I spørreskjema er det to spørsmål som går på foreldrenes kjennskap til de unges omgangsvenner og om samholdet i familien. Svarene på den første påstanden er vist i tabellen under. Tabell 3.17: Foreldrene vet godt hvem jeg er sammen med på fritiden, fordelt på klassetrinn Foreldrene mine vet godt hvem jeg er sammen med i fritiden 8. klassetrinn Hvilket klassetrinn går du i? 9. klassetrinn 10. klassetrinn Stemmer helt 50,8 49,4 40,2 46,7 Stemmer godt 29,8 30,0 37,8 32,5 Stemmer noenlunde 14,9 16,6 17,7 16,4 Stemmer ikke særlig godt 2,9 3,2 2,8 3,0 Stemmer ikke i det hele tatt 1,7,8 1,6 1,4 100,0 100,0 100,0 100,0 N I tabellen over ser en at nesten halvparten mener at foreldrene kjenner alle av elevenes omgangsvenner, videre er det over 30 % som mener at foreldrene kjenner de fleste av omgangsvennene. I sum blir det altså fire av fem som mener at foreldrene kjenner alle eller de fleste omgangsvennene. Denne andelen er relativt konstant, men i 8. og 9. klasse er det en større andel om mener at foreldrene kjenner alle vennene enn i 10. klasse. Også på dette spørsmålet er det små forskjeller mellom kjønnene, men igjen store forskjeller mellom skolene. Igjen er det Feiring skole som utmerker seg, der er det nesten 70 % hvor foreldrene kjenner alle vennene. De andre skolene ligger på mellom 44 og 48 %. Det ble også spurt om elevene opplevde at det var godt samhold i familien, svarene på dette spørsmålet er vist i tabellen under.

40 26 Tabell 3.18: Det er godt samhold i familien, fordelt på klassetrinn Det er godt samhold i familien vår 8. klassetrinn Hvilket klassetrinn går du i? 9. klassetrinn 10. klassetrinn Stemmer helt 52,7 47,6 47,0 49,1 Stemmer godt 25,5 29,0 32,1 28,9 Stemmer noenlunde 14,4 12,9 14,5 13,9 Stemmer ikke særlig godt 5,8 7,3 4,4 5,8 Stemmer ikke i det hele tatt 1,6 3,2 2,0 2,3 100,0 100,0 100,0 100,0 N Tabellen viser at nesten halvparten av ungdommene oppfatter at samholdet i familien er svært godt. Andelen som mener dette er litt høyere i 8. klasse enn i 9. og 10. klasse. Ellers er det bare en liten andel på rundt 8 % som er uenig i påstanden Fysisk aktivitet En av målsetningene med spørreundersøkelsen er å se på elevenes fysisk aktivitet. Første spørsmålet knyttet til fysisk aktivitet er om hvor ofte elevene driver idrett eller mosjon utenom skoletiden. Tabell 3.19: Fysisk aktivitet utenom skoletiden, fordelt på klassetrinn Utenom skoletiden: Hvor ofte driver du idrett eller mosjonerer du så mye at du blir andpusten og/eller svett 8. klassetrinn Hvilket klassetrinn går du i? 9. klassetrinn 10. klassetrinn Omtrent hver dag 28,4 26,9 19,7 25,0 Flere ganger i uken 48,1 45,7 41,0 44,9 Flere ganger i måneden En gang i måneden eller sjeldnere Aldri, eller nesten aldri 11,1 13,9 16,5 13,8 7,0 6,9 15,3 9,8 5,3 6,5 7,6 6,5 100,0 100,0 100,0 100,0 N Tabellen viser at en av fire daglig driver med idrett eller mosjon. Denne andelen er synkende med alder. Andelen som driver idrett flere ganger i uken, men ikke daglig ligger på 45 %, også denne andelen er synkende med alderen. Mens det i 8. og 9.

41 27 klasse er rundt 14 % som er innaktiv (driver idrett sjeldnere enn en gang i måneden) er denne andelen økt til 23 % i 10. klasse. Mens vi på mange spørsmål har funnet betydelige forskjeller mellom skolene og det ikke har vært markante forskjeller mellom kjønnene så er det her omvent. Guttene er markant mer aktiv enn jentene, 31 % av guttene driver fysisk aktivitet daglig mens andelen jenter som driver aktivitet like ofte ligger på 18 %. Dersom en ser på de som flere ganger pr. uke driver fysisk aktivitet så er ikke forskjellene like store ettersom det er en høyere andel jenter enn gutter som har krysset av for Flere ganger i uken. Samlet sett er det 70 % som driver idrett flere ganger pr. uke. Dette spørsmålet gikk på antall ganger elevene drev idrett, i det neste spørsmålet er det spurt etter omfanget av den fysiske aktiviteten pr. uke. Tabell 3.20: Omfang av fysisk aktivitet utenom skoletiden, fordelt på klassetrinn Utenom skoletiden: Til sammen hvor mange timer i uka driver du idrett eller mosjonerer du så mye at du blir andpusten og/eller svett 8. klassetrinn Hvilket klassetrinn går du i? 9. klassetrinn 10. klassetrinn Ingen 7,1 10,2 16,1 11,2 1/2-1 time 12,4 13,4 14,5 13,5 1-3 timer 24,1 23,6 21,4 23,0 3-6 timer 33,6 29,3 21,8 28,2 Mer enn 6 timer 22,8 23,6 26,2 24,2 100,0 100,0 100,0 100,0 N I tabellen over ser en det samme som på forrige tabell at andelen som er fysisk aktiv reduseres med alderen. Andelen som ikke driver noen fysisk aktivitet er på 7 % i 8. klasse. Denne andelen øker i 9. klasse til 10 %, mens den i 10. er på 16 %. Også andelen som driver lite idrett (1/2-1 time pr. uke) er økende med alderen. Når en ser på forskjellene mellom kjønnene er det spesielt de som er ofte aktive (over 6 t i uka) at guttene utmerker seg i forhold til jentene. Denne andelen er på 29 % blant guttene mens den er på 20 % hos jentene. For å få ett uttrykk som viser den fysiske aktiviteten har vi tatt utgangspunkt i dette spørsmål og laget en ny variabel som viser hvor mange minutter den enkelte er aktiv. Ettersom det er intervall i svaralternativene vet vi f.eks. ikke om vedkommende som har krysset av på 3-6 timer har vært aktiv i 3 eller 6 timer. For å ikke overestimere aktiviteten har vi da valgt å bruke laveste verdi i intervallene, altså 180 minutter i eksempelet. Tabellen under viser antall minutter fysisk aktivitet som elevene driver utenom skoletiden i minutter fordelt på klassetrinn.

Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Haram kommune i 2006

Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Haram kommune i 2006 Ungdom og rus Haram 2006 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Haram kommune i 2006 Gunnar Nossum Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2006 Tittel : Forfatter UNGDOM OG

Detaljer

Ungdom og rus - Steinkjer 2005

Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Steinkjer kommune i 2005 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2005:3 Tittel : Forfatter UNGDOM OG RUS STEINKJER

Detaljer

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i Tjøme kommune

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Innherred samkommune i 2004 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2004:7 Bruk av rusmidler blant unge

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende utsagn

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller uenig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune:

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Buskerud fylkeskommune: Standardrapport, svarfordeling for elever i videregående skole bosatt i den enkelte kommune. FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10-12 Klassetrinn:

Detaljer

Ruskartlegging i Horten

Ruskartlegging i Horten Ruskartlegging i Horten 2007 Tabeller og sammendrag Robert Bye 2007 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger ved Borre, Holtan og Orerønningen,

Detaljer

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i ÅS kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Re kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Tønsberg kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Sandefjord kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Horten kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Herøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Nøtterøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004 Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004 Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2004 Bruk av rusmidler

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum www.tfou.no Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum Notat 2010:6 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 70 Svarprosent: 96% Skole Er du enig eller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Levanger Tidspunkt: Uke 16-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 727 Svarprosent: 94% Skole Er du enig

Detaljer

Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum

Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum www.tfou.no Ruskartlegging Tjøme våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Tjøme kommune Gunnar Nossum Notat 2010:11 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Ungdomsskoleelever i Roan kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdomsskoleelever i Roan kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002 Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002 Karen Elisabeth Rotmo Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel Forfattere

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport svarfordeling Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Tittel : Ruskartlegging i Verdal kommune : Rus, alkohol, ungdom, narkotika

Tittel : Ruskartlegging i Verdal kommune : Rus, alkohol, ungdom, narkotika www.tfou.no Arbeidsnotat 2013:2 Ruskartlegging i Verdal kommune 2012 : ) Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2013:2 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no ISSN: 1890-6818 Kongensgt.

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016 Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 174 Svarprosent: 90 Standardrapport svarfordeling (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport kjønn Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære

Detaljer

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant)

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) 1. SPM128 Trives du på skolen? Klassetrinns forskjell er

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport klassetrinn Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (ungdomsskolen)

Detaljer

Ruskartlegging Verdal 2009

Ruskartlegging Verdal 2009 1 Ruskartlegging Verdal 2009 Kartlegging av rusbruken blant 7. 10. klassingene i Verdal høsten 2009. Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2010:1 2 Tittel : RUSKARTLEGGING VERDAL 2009. Kartlegging

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 () / Uke 11 12 () / Uke 8 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 411 () / 414 () / 442 () Svarprosent: 81 () / 82 () / 88 ()

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 17 20 Klassetrinn: 9. 10. trinn + VG1 Antall: 482 (US) / 206 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 70 (VGS) Nøkkeltall (videregående skole)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 4014 Svarprosent:

Detaljer

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler U-skole Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 5 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 6 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014 Ungdata-undersøkelsen i 214 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 37 Klassetrinn:. 1. trinn Antall: 25 Svarprosent: 9 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler VGS Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten?

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten? Ungdataundersøkelsen - Verdal Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) 496 Hva er svarprosenten? 91 % Hvem står bak Ungdata? Antall gutter og jenter på ulike klassetrinn som besvarte

Detaljer

Kjønn. Skoletrinn. Ungdata Fusa Dato :45 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 50,0 % 50,0 %

Kjønn. Skoletrinn. Ungdata Fusa Dato :45 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 50,0 % 50,0 % Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 10 9 8 7 6 4 3 2 1 Kjønn Er du gutt eller jente? Gutt Jente Skoletrinn 10 9 8 7 6 4 3 2 1 67,7 % Går du på 32,3 % Ungdomsskole Videregående 10 9 8 7 6 4 3 2 1 Trivsel

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014 Ungdata-undersøkelsen i 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7-12 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 4003 (US) / 2812 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 61 (VGS) Nøkkeltall (videregående) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

: Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012

: Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012 www.tfou.no Rapport 2012:14 Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012 Gunnar Nossum Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no Rapport 2012:14 ISBN:

Detaljer

Prosjektnavn : Ungdomsundersøkelsen i Vefsn 2011

Prosjektnavn : Ungdomsundersøkelsen i Vefsn 2011 www.tfou.no Arbeidsnotat 2011:10 Ungdomsundersøkelse i Vefsn i 2011 Håkon Sivertsen Arbeidsnotat 2011:10 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no ISSN: 0809-9634 Kongensgt.

Detaljer

Hovedfunn fra Ungdataundersøkelsen, Ung i Trondheim 2013.

Hovedfunn fra Ungdataundersøkelsen, Ung i Trondheim 2013. Hovedfunn fra Ungdataundersøkelsen, Ung i Trondheim 2013. Høsten 2013 gjennomførte Trondheim kommune i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune, en undersøkelse blant ungdom i Trondheim med mål å kartlegge

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013 Ungdata-undersøkelsen i 013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 547 (US) / 35 (VGS) Svarprosent: 91 (US) / 56 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 42 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG2 Antall: 4543 (US) / 3499 (VGS) Svarprosent: 83 (US) / 65 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane

Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Sammenslåingsrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved videregående skoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 4014 Svarprosent: 82% Skole

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010 Ungdata-undersøkelsen i 2010 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 Antall: 957 Svarprosent: 78 Nøkkeltall (videregående skole) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 22 () / uke 19 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 267 () / 264 () Svarprosent: 84 () / 100 () Standardrapport tidspunkt (ungdomsskolen)

Detaljer

Nord-Trøndelag 2011-2013

Nord-Trøndelag 2011-2013 2011-2013 Nøkkeltall (ungdomsskolen) FAKTA OM UNDERSØKELSENE: Tidspunkt: sept. 2011 - des. 2013 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 3050 Svarprosent: 83 Vedlegg 1 til Rapport 01/2015 Fylkesstatistikk Ungdata

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003

Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003 Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003 Anders Sønstebø Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel : BRUK AV RUSMIDLER

Detaljer

Brattholmen skule, zero-undersøkingar 2009, 2011, 2013 og 2014, alle klassar.

Brattholmen skule, zero-undersøkingar 2009, 2011, 2013 og 2014, alle klassar. Brattholmen skule, zero-undersøkingar 2009, 2011, 2013 og 2014, alle klassar. Gjennomføring Ant. Inviterte Ant. Besvarte Data oppdatert 14 173 161 11.05.2014 16:02:37 13 174 164 01.07.2013 16:18:40 11

Detaljer

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Resultater fra ungdataundersøkelsen Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Analysemodell (1) Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Risikoatferd Kognitive faktorer Trivsel Helse Dato - Forfatter

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Gunnar Nossum Nord-Trøndelagsforskning Steinkjer 2000 Tittel Forfatter : SKOLEFRITIDSORDNINGEN

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Risør og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 () / uke 11 13 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 258 () / 242 () Komitemøte 9. juni Svarprosent: 90 () / 89 () UNGDATA

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2009-2010 En undersøkelse i alle 10. klassene og 2. trinn ved Mandal videregående skole. Ann Opheim Jørgensen Versjon: 06.11.2009 Innhold Sammendrag

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Norge 2013

Ungdata-undersøkelsene i Norge 2013 Ungdata-undersøkelsene i Norge 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Klassetrinn: VG1 VG Antall: 16 199 Svarprosent: 6 Svarfordeling (videregående skole) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 06.03.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Gausdal 2016

Ungdata-undersøkelsen i Gausdal 2016 Ungdata-undersøkelsen i Gausdal 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 4 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 197 Svarprosent: 79 Presentasjon 26.mai 2016 Kommunestyret HVA ER UNGDATA? Fellesprosjekt

Detaljer

Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse?

Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse? Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse? 04.11.2015 Kurs om alkohollove, Tromsø 2. nov 2015 Helheten i ungdoms liv Familie Temaområder FORELDRE OG VENNER Relasjoner

Detaljer

Ungdata 2015. Velkommen til Ungdata!

Ungdata 2015. Velkommen til Ungdata! Ungdata 2015 Velkommen til Ungdata! Du skal klikke eller krysse av i den ruta som passer best. Er det spørsmål som du synes er vanskelige, eller som du ikke har lyst til å svare på, kan du hoppe over dem.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Vadsø 2013

Ungdata-undersøkelsen i Vadsø 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 217 Svarprosent: 70 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for

Detaljer

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg:

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg: VEDLEGG Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting Innhold i vedlegg: Side Konsentrere deg om skolefag 1 Motstå press fra jevnaldrende om å drikke øl, vin eller sprit 2

Detaljer

Foreldrekonferanser november 2016

Foreldrekonferanser november 2016 Foreldrekonferanser november 2016 Hvordan kan vi sammen støtte ungdommens læring og utvikling? Vi er kjempestolte av elevene våre! Ny rekord Nairobi-prosjektet! Innspill fra foreldremøtet vg1 og vg2 i

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik 2010 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik 2010 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 49 () / uke 8 13 () Klassetrinn: VG1 Antall: 299 () / 141 () Svarprosent: 71 () / 32 () Standardrapport tidspunkt (videregående

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Kristiansand 2014. FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 12 15 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 2522 Svarprosent: 85

Ungdata-undersøkelsen i Kristiansand 2014. FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 12 15 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 2522 Svarprosent: 85 Ungdata-undersøkelsen i Kristiansand 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 12 15 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 2522 Svarprosent: 85 SKOLE OG FRAMTID Skole tid brukt på lekser: Hvor lang tid bruker

Detaljer

Ungdata i Nord-Troms

Ungdata i Nord-Troms Ungdata i Nord-Troms Deltakelse og svarprosent i Nord-Troms Svarprosent Skjervøy (88 elever) Nordreisa (121 elever) Kvænangen (34 elever) Storfjord (65 elever) Lyngen (108 elever) 91 90 85 84 81 Kåfjord

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Hvaler 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Hvaler 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Hvaler og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 12 14 () / uke 15 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 131 () / 120 () Svarprosent: 88 () / 70 () Standardrapport tidspunkt (ungdomsskolen)

Detaljer