Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i 2003

Transkript

1 Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i 2003 Anders Sønstebø Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003

2 Tittel : BRUK AV RUSMIDLER BLANT UNGE I AVERØY Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i 2003 Forfatter : Anders Sønstebø NTF-arbeidsnotat : 2003:16 Prosjektnummer : 1608 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Prosjektmedarbeider Referat Emneord : Rusbruk Averøy ungdomsskole : Averøy kommune : Anders Sønstebø Gunnar Nossum : Averøy kommune gjennomførte en spørreskjemaundersøkelse for å kartlegge bruk av rusmidler blant klassinger. Nord-Trøndelagsforskning har analyserte dataene og i dette notatet presenteres resultatene fra undersøkelsen. : Rusmidler, Ungdom, Misbruk Dato : November 2003 Antall sider : 42 Pris : 50, Utgiver : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Averøy kommune har høsten 2003 gjennomført en kartlegging av unges bruk av rusmidler. Også i 1999 ble en lignende undersøkelse gjort, den gang i regi av Globus kompetanse og Høgskolen i Tromsø. Nord-Trøndelagsforskning takker for tilliten ved tildeling av oppdraget. Kontaktperson hos oppdragsgiver, Anne Jorunn Nordskag, samt de som har gjennomført den praktiske delen av spørreundersøkelsen skal ha takk for godt utført arbeid. Gunnar Nossum har hatt den innledende kontakten med Averøy kommune og stått for alt skjemautformingsarbeid. Anders Sønstebø har registrert og analysert datamaterialet som presenteres i dette arbeidsnotatet. 1 Steinkjer, november 2003 Anders Sønstebø prosjektleder

4

5 3 INNHOLD FORORD 1 INNHOLD 3 TABELLER 4 1. INNLEDNING Bakgrunn for undersøkelsen Spørreskjemaet Praktisk gjennomføring og svarprosent Datakvalitet 8 2. RESULTATER Alkohol Bruk Anskaffelse Negative rusopplevelser Narkotika Bruk Tilbud Holdninger Tobakk Oppsummering 20 LITTERATUR 23 side Vedlegg 1: Vedlegg 2: Spørreskjema Tabeller fordelt på klassetrinn og kjønn

6 4 FIGURLISTE Figur side 2.1: Andel som har prøvd alkohol, tobakk, narkotika og hasj, fordelt på klassetrinn. Prosent : Syn på jevnaldrende venner og bekjentes alkoholkonsum, fordelt på klassetrinn. Prosent : Vanligste alkoholkilde. Prosent 16

7 5 TABELLER Tabell side 1.1: Svarprosent fordelt på klassetrinn 8 2.1: Gjennomsnittlig debutalder, fordelt på klassetrinn og kjønn : Beruselseshyppighet, fordelt på klassetrinn og kjønn : Type drikkevarer som er konsumert siste 4 uker, fordelt på klassetrinn. Prosent : Drukket hjemmebrent, fordelt på klassetrinn. Prosent : Narkotikabruk, fordelt på klassetrinn. Prosent : Tilbudt narkotika, fordelt på klassetrinn. Prosent : Legalisering av cannabis, fordelt på klassetrinn. Prosent : Ville prøve hasj/marihuana hvis det var uten fare for å bli arrestert, fordelt på klassetrinn. Prosent : Røyking, fordelt på klassetrinn og kjønn : Bruk av snus, fordelt på kjønn : Tilfredshet med livet, fordelt på klassetrinn og kjønn 20

8

9 7 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for undersøkelsen Averøy kommune, i samarbeid med Høgskolen i Tromsø og Globus kompetanse, gjennomførte høsten 1999 en skoleundersøkelse om ungdom og rusmidler 1. I 2003 var det på tide å skaffe seg ny oppdatert kunnskap og denne gang ble Nord-Trøndelagsforskning (NTF) valgt som samarbeidspartner. NTF har en nesten 20 år lang tradisjon på kartleggingsundersøkelser på rusfeltet og da særlig i forhold til studenter/skoleelever. Spørreskjema som metode var av praktiske og kostnadsmessige årsaker gitt som metode. 1.2 Spørreskjemaet På tross av at sammenligning med undersøkelsen i 1999 var helt sentral, ble det valgt å bruke et spørreskjema (vedlegg 1) som NTF tidligere har brukt i Verdal kommune (Rotmo & Nossum 2003). Dette spørreskjemaet ble opprinnelig utarbeidet etter en mal fra en landsomfattende undersøkelse som gjennomføres jevnlig av Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA). Ikke alle spørsmål fra SIFAs undersøkelse ble tatt med, og enkelte spørsmål ble forenklet og slått sammen. Spørreskjemaet skaffer informasjon om følgende tema: bakgrunnsvariabler (kjønn, alder og klassetrinn) bruk av alkohol (frekvens, mengde, debutalder, venners bruk, hjemmebrent) narkotiske stoffer (tilbud og bruk av ulike stoffer, holdning til cannabis, sprøytebruk, problemer i forhold til bruk) tobakk (bruk av røyk og snus) generell tilfredshet og "sensation seeking" Temaene er i stor grad de samme som de var i undersøkelsen gjennomført i Praktisk gjennomføring og svarprosent Oppdragsgiver fikk skjemaet oversendt og sørget selv for den praktiske datainnsamlingen. Elevene fikk utdelt og besvarte skjemaene i klassesituasjon og med anbefaling fra NTF om at det skulle være voksenperson tilstede som kunne svare på eventuelle spørsmål tilknyttet utfyllingen. Alt tyder på dette rådet er fulgt siden det eneste frafallet vi har er de som ikke var på skolen da undersøkelsen ble gjennomført og skjemaene gjennomgående ser ut til å være samvittighetsfullt utfylt. Innsamlingen ble gjort i oktober måned. 1 I 1999 ble også elever i videregående skole spurt.

10 8 Tabell 1.1: Svarprosent fordelt på klassetrinn Antall besvarte skjema Antall elever totalt Svarprosent 8. klasse ,0 % 9. klasse ,4 % 10. klasse ,7 % I alt ,9 % Tabell 1.1 viser at svarprosenten totalt sett er 93,9, noe som selvfølgelig er bra, men også helt normalt for slike skoleundersøkelser (se f.eks. Rotmo & Nossum 2003). 1.4 Datakvalitet Generelt I undersøkelser av denne typen er både over- og underrapportering potensielle trusler mot kvaliteten på de dataene man innhenter. Overrapportering innebærer at informantene gir uttrykk for at hendelser forekommer oftere enn de i realiteten gjør i vår sammenheng vil dette være særlig aktuelt i forhold til at man sier man bruker alkohol og narkotika uten at man egentlig gjør det. Bakgrunnen for overrapportering kan være feil utfylling og misforståelser av spørsmål, men den mest relevante årsaken i denne aldersgruppa vil nok være bevisst useriøs utfylling fra respondentenes side. En måte å ha en viss kontroll på overrapporteringsproblemet på, kan være å spørre om informantene har brukt et oppdiktet stoff. I en undersøkelse om bruk av doping blant skoleelever (Price-Waterhouse 1993) fant man at 1 % rapporterte bruk av et oppdiktet stoff. Etter en gjennomgang av spørreskjemaene fra undersøkelsen, var hovedinntrykket at seriøsiteten i utfylling av skjemaene har vært nesten unormalt bra. Et lite spørsmål kan imidlertid stilles for en noen skjema fra en av 10. klassene. Underrapportering eller at respondentene unnlater å rapportere hendelser som i realiteten har skjedd vil sannsynligvis være et større problem i undersøkelser som omhandler sensitive tema, som jo bruk av alkohol og narkotika er. Dette er atferd som man vil ha all mulig grunn til å holde skjult fordi det kan få direkte konsekvenser for enkeltpersoner dersom det blir kjent. Å sikre at respondentene har tillit til egen anonymitet vil være det viktigste tiltaket for å begrense underrapporteringsproblemet. Svarprosenten var som nevnt 93,7. Vanligvis betraktes svarprosenter på over 60 som brukbart ved postmetoden (Ilstad 1987), selv om man ved skoleundersøkelser har muligheter til å komme nærmere 100. Totalt sett betraktes svarprosenten som bra, men et viktig spørsmål er om de 6,3 prosentene som ikke deltok skilte seg vesentlig fra resten. Det kan f.eks. tenkes at bruk av rusmidler forekommer oftere blant de som har høyt fravær fra skolen. Det er imidlertid ikke noe som indikerer at utvalget ikke er representativt.

11 Noen svakheter Selv om datamaterialet gjennomgående er bra, er det alltid rom for forbedringer. Under vil vi kort liste opp de svakheter ved skjemaet/spørsmålene vi har registrert gjennom dette arbeidet. Spørsmål 6 (hvor mye en drakk av de ulike alkoholsortene sist) er for en del av respondentene vanskelig å forholde seg til. Det spørres etter desiliter, men tenkes vel som oftest i glass eller flasker. For brennevin har en også problemstillingen med blandede drinker kontra ren vare. Det var en del mer og mindre vittige kommentarer om at dette var vanskelig å både huske og regne ut. Spørsmålet er det klart dårligst utfylte i hele skjemaet. Svarene på spørsmål 14 (antall av nærmeste 10 venner en tror har prøvd hasj/marihuana) må også ta med en klype salt. Her er det problemer både med hvem som er nærmeste venner/bekjente og dessuten noe som ligner antakelser om seksuell debut. En tror gjerne (ut fra skryt) at andre har prøvd mer enn de virkelig har. Spørsmålene (om "sensation seeking") har bare svarkategoriene ja/nei. Både utfylling og kommentarer forteller at dette er noe snaut. Flere har krysset på begge kategorier eller skrevet "varierende"/"av og til"/"både og". Det kan dessuten være vanskelig å vurdere seg selv på disse punktene i en svært omskiftende tenåringshverdag. 9

12

13 2. RESULTATER Her vil vi presentere data fra undersøkelsen og i størst mulig grad sammenligne med funnene fra Vi vil også skjele litt til data fra lignende undersøkelser i Verdal kommune (Rotmo og Nossum 2003). Fokus vil ligge på tilbud, bruk og forhold til alkohol, narkotika og tobakk. Vi vil i hovedsak bryte ned data på klassetrinn, men også i noen grad i forhold til kjønn. Det er selvfølgelig en avveining om en skal se på klassetrinn eller alder, men vi tror de sosiale båndene i stor grad følger klassene. Det gis noen kommentarer der grunnlaget ikke kan leses direkte ut av den/de presenterte tabell/figur, og da vil tallene være å finne i vedlegg 2. Aller først velger vi å gi et oversiktsbilde i figur Rusmidler ,7 Alkohol % ,4 52,7 32,0 37,7 Tobakk Narkotika Hasj 0 14,1 10,8 14,9 1,3 2,7 Figur 2.1: Andel som har prøvd alkohol, tobakk, narkotika og hasj, fordelt på klassetrinn. Prosent Vår undersøkelse gir for alkohol og tobakk helt markert forskjellige resultater sammenlignet med 1999-undersøkelsen 2. Dette kan dessverre ikke entydig tilskrives endret atferd blant Averøy-ungdommen. Årsaken ligger nok hovedsakelig i spørsmålsstillingen. I 1999 ble det spurt om " noen gang prøvd/brukt ", mens vi nå stilte krav om at det måtte være drukket minst en halvflaske øl/rusbrus, 1 dl vin eller ¼ dl brennevin. Dermed har vi nå skilt ut de som f.eks. har fått smake litt av far og mor på julaften. Vi mener bestemt at våre tall er mer relevante. Det ser for øvrig ut til at en ny fjerdepart kommer til for hvert år som går. Tallene for alkoholbruk ligger en aning over sammenliknet med undersøkelsen i Verdal for ett år siden (ibid.). 2 Tallene for både alkohol og tobakk lå i 1999 i området %.

14 12 Som sagt er det forskjell i både spørsmålsformulering og tallene for tobakk også. At det ser ut til å være en utflating fra 9.- til 10. klasse må tolkes som positivt. Når det gjelder bruk av narkotika 3 og hasj har vi vanskelig for å se at tallene ikke skal være jevnførbare med At det bare er to elever (10. klassinger) som oppgir å ha brukt/prøvd hasj er en klar positiv tendens sammenlignet med 14 for 4 år siden. Også når det gjelder narkotika samlet, er tendensen klart positiv. 2.1 Alkohol Her vil vi gå nærmere inn på bruken av alkohol, hvordan den skaffes og hvilke negative opplevelser bruken har gitt Bruk Debut I de fleste undersøkelser av denne typen skrives det om debutalder og som oftest presenteres den som en gjennomsnittsverdi på grunnlag av et direkte spørsmål om nettopp debutalder. Når dette gjøres i den perioden av livet som mange har sin første kontakt med alkohol som rusmiddel, får vi det merkelige forholdet at gjennomsnittlig debutalder øker med alderen på dem vi spør 13-åringer kan jo ikke debutere som 14- åringer. Debut knyttes dessuten som regel til den type bruk som vi diskuterte i tilknytning til figur 2.1. Da mener vi at det er bedre og riktigere å knytte debutalder til nettopp dette spørsmålet om hvor stor andel som har brukt alkohol i de forskjellige alders-/klassetrinnene. Eventuelt bør en kanskje konsentrere seg om svarene hos den eldste klassen. Siden spørsmålet er stilt også i vår undersøkelse, velger vi å presentere tallene, men altså med visse reservasjoner Tabell 2.1: Gjennomsnittlig debutalder, fordelt på klassetrinn og kjønn Debutalder Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Gjennomsnitt 12,0 11,5 13,1 12,6 13,7 12,7 Antall (N) For 8.- og 10. klassingene er tallene til forveksling lik de i Blant 10. klassingene er det imidlertid noen svar fra gutter som oppgir nesten usannsynlig lav debutalder (15,2 % oppgir 10 år eller yngre). 9. klassingene oppgir å debuter over et halvt år seinere enn i forrige undersøkelse. Gjennomsnittlig debutalder ser ut til å være litt høyere enn i Verdal. 3 Tallene i figur 2.1 inkluderer sniffing og beroligende midler i narkotika, noe vi skal se er ganske vesentlig.

15 13 Men er vi ikke egentlig aller mest interessert i når alkohol (mis)brukes som rusmiddel? Første gang dette skjer kan like gjerne regnes som den reelle debuten. Vi presenterer data om dette under. Beruselse Vi spurte om hvor mange ganger elevene hadde drukket så mye at de tydelig hadde kjent seg beruset og svarene fordelte seg som vist i tabell 2.2. Tabell 2.2: Beruselseshyppighet, fordelt på klassetrinn og kjønn Hvor ofte drukket så mye at en føler seg tydelig beruset Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Aldri 96,8 91,5 68,9 83,3 40,5 36,4 1-4 ganger 3,2 8,5 17,8 13,3 31,0 21, ganger 0,0 0,0 8,9 3,3 11,9 12, ganger 0,0 0,0 2,2 0,0 9,5 12, ganger 0,0 0,0 2,2 0,0 7,1 9,1 Mer enn 50 ganger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 9,1 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 (N) (31) (47) (45) (30) (42) (33) Her ser vi at hvis beruselse var kriteriet, ville debutalderen øke betraktelig. Bare en liten håndfull av 8. klassingene og en av fire 9. klassinger har vært beruset. Det som er litt oppsiktsvekkende er at andelen som har vært beruset er klart større blant jentene (31,1 %) enn blant guttene (16,7 %) i 9. klasse. Igjen er det noen av guttene i 10. klasse som rapporterer alarmerende høye tall. Hva er det som drikkes? Vi spurte både etter hvor ofte de ulike drikkevarene har blitt konsumert i løpet av siste 4 uker, og hvor mye det ble drukket siste gang. Den mest meningsfylte og pålitelige informasjonen som er å få ut av dette, er imidlertid en forenklet tabell over hva som har blitt drukket siste 4 uker.

16 14 Tabell 2.3: Type drikkevarer som er konsumert siste 4 uker, fordelt på klassetrinn. Prosent Totalt Drukket i løpet av siste 4 uker Rusbrus 10,7 25,4 23,6 19,3 Øl 4,0 13,4 25,5 13,2 Vin 1,3 11,9 9,1 7,1 Brennevin 0,0 9,0 20,0 8,6 Ikke drukket 85,3 58,2 49,1 66,0 Totalt 4 101,3 117,9 127,3 114,2 (N) (75) (67) (55) (197) Som vi ser har rusbrusen inntatt popularitetstoppen siden sin introduksjon 1. januar. Øl som tradisjonelt har vært mest vanlig blant de unge, er bare like vanlig blant de eldste. At 20 % av 10. klassingene har drukket brennevin i løpet av perioden, er en relativt høy andel, også om en sammenligner med Verdal. Spørsmålet er helt klart dårligst besvart av 10. klassingene og det er kanskje fordi de som drikker mest også har vanskeligst for å ha oversikt? Det er ingen tydelige forskjeller mellom kjønnene, kanskje bortsett fra at de eldste jentene ser ut til å være mer "altetende" enn guttene på samme alder. Hjemmebrent I undersøkelsen i 1999 trekkes bruk av hjemmebrent fram som et vesentlig problem som 44 % oppgir å ha prøvd. Her var også elever fra videregående med og det er rimelig å anta at disse drog andelen noe opp. Tabell 2.4 viser andelene i Tabell 2.4: Drukket hjemmebrent, fordelt på klassetrinn. Prosent Totalt Drukket hjemmebrent Nei 78,2 73,0 48,1 66,4 Ja, men bare en slurk eller to 19,2 17,6 23,4 20,1 Ja, mer enn et par slurker 2,6 9,5 28,6 13,5 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 (N) (78) (74) (77) (229) Vi ser at det først er i 10. klasse hjemmebrenten virkelig har gjort sitt inntog. Det er imidlertid en klar sammenheng mellom beruselseshyppighet og hjemmebrentkonsum. De som har drukket mer enn et par slurker er stort sett de samme som "hevder seg" på beruselseshyppighet. I vårt materiale er det også slik at guttene i 10. klasse og jentene i 9. klasse i større grad har personlig erfaring med hjemmebrent. 4 Prosentene summerer seg her til høyere enn 100 fordi det er flere variabler som ligger til grunn for tabellen. En kan eksempelvis ha drukket både øl og rusbrus.

17 15 Syn på andres bruk Elvene ble også spurt om hva de syntes om jevnaldrende venner og bekjentes alkoholbruk. 100 % Drikker venner/bekjente for mye 90 % 80 % 25,3 28,6 41,7 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 71,1 54,7 37,7 38,6 Nei, ingen som jeg vet om Ja, men bare noen få Ja, nokså mange Ja, nesten alle 20 % 10 % 0 % 23,7 29,9 18,7 18,0 5,3 1,3 3,9 1,8 8. klasse 9. klasse 10 klasse Totalt Klasse Figur 2.2: Syn på jevnaldrende venner og bekjentes alkoholkonsum, fordelt på klassetrinn. Prosent En av tre 10. klassinger mener at nokså mange, eller nesten alle, venner/bekjente drikker for mye. Her har vi ikke noe å sammenligne med, men andelen virker ganske stor Anskaffelse Hvordan skaffer så ungdommen seg alkohol? Som det så korrekt påpekes i rapporten, er det ennå flere år til dette kan gjøres på lovlig vis. Svaralternativene i undersøkelsene er ganske like, men det er en helt vesentlig forskjell. I 1999 skulle det krysses ja/nei for hvert alternativ, mens vi har bedt om å krysse av for den (ene) vanligste måten. Begge måter har sine fordeler, men svarene er ikke nødvendigvis så lette å sammenligne. Figur 2.3 viser fordelingen for 2003.

18 16 Alkoholkilder Kjøpt av voksne 6 % Andre måter 14 % Fått av mor, far eller søsken 27 % Fått eller kjøpt av andre ungdommer 40 % Tatt hjemme uten lov 13 % Figur 2.3: Vanligste alkoholkilde. Prosent Mest vanlig er det å få eller kjøpe av andre ungdommer (40 %). Det er ikke presisert hvor gamle disse ungdommene kan være. Fått av foreldre eller søsken er aller mest vanlig blant 8. klassingene, men det er uklart om alkoholen gis i kontrollerte former og små mengder, eller om ungdommene får med seg alkohol ut av hjemmet. Tatt hjemme er langt mindre framtredende enn i Hva "andre måter" innebærer er i svært liten grad besvart Negative rusopplevelser Her er svarkategoriene i 1999 og 2003 nesten identiske, men i 2003 er spørsmålsstillingen mer direkte på den enkelte og dessuten knyttet opp mot å ha "drukket for mye". En skulle likevel tro svarene skulle være sammenlignbare. Svarene er imidlertid nesten så forskjellige som mulig. I 1999 var det 146 som fortalte om negative opplevelser som til dels også var svært alvorlige. Nå er det bare 27 som krysser for det samme. Mest vanlig blant disse er uvennskap eller krangel (17 personer). Det er vel for godt til å være sant at alt dette er reelle forskjeller, men det er ikke urimelig å anta at det virkelig har vært en positiv utvikling. 2.2 Narkotika Vi tar her med både sniffing og bruk av beroligende midler under overskriften narkotika. Vi vil se nærmere på bruk, tilbud og holdninger til stoff Bruk I figur 2.1 presenterte vi hasj- og samlet narkotikabruk. I tabell 2.5 har vi delt opp narkotikabruken på samme måte som i skjemaet.

19 17 Tabell 2.5: Narkotikabruk, fordelt på klassetrinn. Prosent Bruk av narkotika Totalt Cannabis (hasj/marihuana) 0,0 0,0 2,7 0,9 Amfetamin el.l. 0,0 0,0 4,1 1,3 Opiater 0,0 0,0 1,4 0,4 Ecstasy 0,0 1,4 2,7 1,3 Sprøyte 0,0 0,0 0,0 0,0 Sniffet 1,3 10,8 10,8 7,6 Beroligende 0,0 1,4 2,7 1,3 Ikke brukt 98,7 89,2 85,1 91,0 Totalt 100,0 102,8 109,5 103,8 (N) (75) (74) (74) (223) Som vi også så i begynnelsen av kapitlet, synes narkotikaen å være på vikende front i Averøy. Hvis vi tok bort de vel 10 % som sniffer i både 9.- og 10. klasse, ville narkotikamisbruk virkelig vært en helt marginal foreteelse. F.eks. har bare to av 223 prøvd hasj/marihuana. Også sniffingen ser ut til å være på vikende front, men her må vi ta forbehold om at tallene fra 1999 også inneholder videregående skole elever. Vi mistenker at minst en av dem som oppgir amfetamin eller lignende, får/har fått dette i medisinsk sammenheng. Det ble presisert i spørreskjemaet at slik ikke skulle tas med, men det kan være lett å overse i farten. I noen grad kan det se ut som det er et misforhold mellom egen oppgitt bruk og andres antatte bruk. Mer enn hver tredje 9.- og 10. klassing mener at minst en av deres 10 nærmeste venner/bekjente har prøvd hasj. Dette rimer ikke helt hvis ikke vennene er både eldre og har andre holdninger og vaner Tilbud Vi spurte også om i hvilken grad elevene hadde opplevd å få tilbud om ulike narkotiske stoff. I 1999 ble det spurt om tilbud om narkotika samlet. Tabell 2.6: Tilbudt narkotika, fordelt på klassetrinn. Prosent Tilbudt narkotika Totalt Hasj/marihuana 2,6 5,3 26,0 11,3 Amfetamin el.l. 1,3 1,3 14,3 5,7 Opiater 1,3 0,0 7,8 3,0 Ecstasy 0,0 2,7 13,0 5,2 Ikke tilbudt 94,9 93,3 71,4 86,5 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 (N) (78) (75) (77) (230)

20 18 Også her er det forskjeller sammenlignet med Da oppgav over 40 % av 10. klassingene at det hadde fått tilbud om narkotika, mens tilsvarende tall i høst var 28,6 %. For 9. klassingene er forskjellen minst like stor da over 20 % av dem for 4 år siden hadde fått tilbud, mot 6,7 % nå. Når henholdsvis 9,1 %, 22,7 % og 44,2 % av klassingene mener de kan skaffe hasj/marihuana i løpet av 2 3 dager, virker dette til å være ganske høye tall. Sammenlignet med Verdal er de imidlertid klart lavere og det er de også sammenlignet med landsgjennomsnittet (Skretting 2000) Holdninger Det er spurt om holdninger både i forhold til legalisering av cannabis og i forhold til å prøve stoffet hvis det var uten risiko for å bli arrestert. Tabell 2.7: Legalisering av cannabis, fordelt på klassetrinn. Prosent Bør hasj/marihuana selges fritt? Totalt Ja 2,6 4,0 6,6 4,4 Nei 87,2 86,7 85,5 86,5 Vet ikke 10,3 9,3 7,9 9,2 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 (N) (78) (75) (76) (229) Tallene er ganske positive sammenlignet med 1999, men ligger noe over Verdal. Det er imidlertid helt marginale størrelser der en ekstra den ene eller andre vegen nesten utgjør de utslag vi måtte kunne se. Tabell 2.8: Ville prøve hasj/marihuana hvis det var uten fare for å bli arrestert, fordelt på klassetrinn. Prosent Ville prøve hasj/marihuana hvis det var uten fare for å bli arrestert Totalt Ja 2,6 5,3 5,2 4,3 Nei 92,3 89,3 90,9 90,9 Vet ikke 5,1 5,3 3,9 4,8 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 (N) (78) (75) (77) (230) Tallene i tabell 2.8 er klart lavere enn tilsvarende i 1999, men også en aning høyere enn i Verdalsundersøkelsen.

21 2.3 Tobakk Bruk av tobakk har to hovedretninger i Norge i dag: røyk og snus. Vi har spurt om begge deler denne gang, mens det bare var røyk som var tema i Røyking I 1999 var det klare forskjeller mellom kjønnene når det gjaldt røyking, særlig blant de yngste. Tabell 2.9 viser tilstanden 4 år senere. 19 Tabell 2.9: Røyking, fordelt på klassetrinn og kjønn Røyker? Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Har aldri røykt 80,6 89,4 66,7 70,0 59,5 65,7 Har aldri røykt daglig, og sluttet helt nå Har røykt daglig, men sluttet helt nå 6,5 8,5 17,8 23,3 11,9 8,6 12,9 0,0 0,0 0,0 2,4 5,7 Røyker, men ikke daglig 0,0 0,0 8,9 6,7 14,3 2,9 Røyker daglig 0,0 2,1 6,7 0,0 11,9 17,1 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 (N) (31) (47) (45) (30) (42) (35) Kjønnsforskjellene ser ut til å ha blitt redusert og det er heldigvis ikke ved at guttene har begynt å røyke mer og tidligere. Andelene som røyker nå og som har røykt noensinne, er gjennomgående redusert og da nødvendigvis mest for jentene. I 1999 var det mellom % som hadde prøvd å røyke, mens det nå nesten er like stor andel som ikke har prøvd. Av enkeltfunn kan det være verdt å merke seg de fire 8. klassejentene som har røykt daglig, men slutta nå. Når det gjelder kjønnsforskjeller så ser det ut til at jentene i større grad røyker, men ikke daglig (festrøykere?). Snus Snus er et fenomen med ganske klare geografiske dimensjoner. Vi har områder i Norge der dette er langt mer vanlig enn røyk, mens det andre steder knapt er å få i butikken. Tabell 2.10 viser hvordan det står til i Averøy.

22 20 Tabell 2.10: Bruk av snus, fordelt på kjønn Kjønn Totalt Bruker snus Jenter Gutter Har aldri brukt snus 97,4 84,8 91,2 Har brukt snus enkelte ganger 2,6 12,5 7,5 Bruker snus daglig 0,0 0,9 0,4 Har brukt snus tidligere, men har sluttet 0,0 1,8 0,9 Totalt 100,0 100,0 100,0 (N) (115) (112) (227) Snus kan neppe sies å være noe stort problem blant ungdommen. En gutt snuser daglig, to har sluttet og 13 bruker snus av og til. Tre jenter bruker også snus enkelte ganger, men snus er i hovedsak en gutteting. 2.4 Tilfredshet med livet Til slutt i skjemaet var det med noen spørsmål som ikke direkte ha med rusmidler å gjøre, men heller kan ses på som risikoindikatorer. En av disse går ganske enkelt på tilfredshet med livet. Tabell viser hvordan svarene fordelte seg. Tabell 2.11: Tilfredshet med livet, fordelt på klassetrinn og kjønn Tilfredshet med livet Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Meget tilfreds 60,7 55,3 33,3 66,7 30,0 40,0 Nokså tilfreds 7,1 25,5 37,8 16,7 32,5 31,4 Både/og 25,0 17,0 22,2 10,0 27,5 22,9 Nokså utilfreds 3,6 2,1 6,7 6,7 5,0 2,9 Meget utilfreds 3,6 0,0 0,0 0,0 5,0 2,9 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 (N) (28) (47) (45) (30) (40) (35) Det kan se ut til at gruppene som er minst tilfreds også er de som ruser seg mest. En kan eksempelvis se på guttene i 9. klasse sammenlignet med jentene. Det er ikke gjort noen statistiske tester av dette, men det er en ikke usannsynlig sammenheng. 2.5 Oppsummering På tross av noen sammenligningsproblemer som følge av skifte av spørreskjema, mener vi å kunne se noen til dels klare tendenser. Tilbud og bruk av narkotika er på klar tilbakegang. Hasj er nesten utradert på ungdomstrinnet.

23 21 Sniffingen synes noe redusert, men bør fortsatt tas på alvor. Rusbrusen har overtatt som vanligste drikk. Hjemmebrenten er fortsatt på plass, selv om det kan synes som om omfanget er noe redusert. De som drikker seg beruset og gjør det ofte, drikker oftere hjemmebrent. De negative rusopplevelsene er langt mindre framtredende enn for 4 år siden. Røyking er på retur og kjønnsforskjellene jevner seg ut. Snus kan ikke ses på som et problem med vesentlig omfang. Gruppene som ruser seg mest, ser samtidig ut til å være minst tilfredse med livet.

24

25 23 LITTERATUR Kongsvik, T., E. Solli & E.E. Storvoll (1996): Omsetning og bruk av hjemmebrent blant unge i Nord-Trøndelag. NTF-rapport 1996:6. Steinkjer: Nord- Trøndelagsforskning. Kongsvik, T. (1997): Bruk av rusmidler blant unge i Verdal. NTF-notat 1997:18. Price-Waterhouse (1993): National school survey on drugs and sports. Ottawa: Canadian centre for drug-free sport. Rotmo, K.E. & G. Nossum (2003): Bruk av rusmidler blant unge i Verdal. Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Verdal i Skretting, A. (2000): Ungdom og rusmidler. Oslo: Rusmiddeldirektoratet og Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning.

26

27 VEDLEGG 1: SPØRRESKJEMA

28

29

30

31

32

33 VEDLEGG 2: TABELLER FORDELT PÅ KLASSETRINN OG KJØNN

34

35 Drukket i løpet av siste 4 uker Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Rusbrus 9,7 11,4 10,7 26,3 24,1 25,4 21,2 27,3 23,6 Øl 6,5 2,3 4,0 7,9 20,7 13,4 33,3 13,6 25,5 Vin,0 2,3 1,3 10,5 13,8 11,9 9,1 9,1 9,1 Brennevin,0,0,0 7,9 10,3 9,0 21,2 18,2 20,0 Ikke drukket 87,1 84,1 85,3 65,8 48,3 58,2 51,5 45,5 49,1 Totalt (N) (31) (44) (75) (38) (29) (67) (33) (22) (55) Debutalder Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt 10 år eller yngre 16,7 23,1 21,1,0 12,5 5,1,0 17,9 8,5 11 år,0 23,1 15,8,0 6,3 2,6,0,0,0 12 år 50,0 30,8 36,8 8,7 12,5 10,3 9,7 14,3 11,9 13 år 33,3 23,1 26,3 73,9 50,0 64,1 25,8 32,1 28,8 14 år,0,0,0 17,4 18,8 17,9 51,6 28,6 40,7 15 år,0,0,0,0,0,0 12,9 7,1 10,2 (N) (6) (13) (19) (23) (16) (39) (31) (28) (59) Debutalder Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Gjennomsnitt 12,0 11,5 13,1 12,6 13,7 12,7 Antall

36 Debutalder inkl. ikke debuterte Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Aldri drukket så mye 80,6 72,3 75,6 48,9 44,8 47,3 24,4 15,2 20,3 10 år eller yngre 3,2 6,4 5,1,0 6,9 2,7,0 15,2 6,8 11 år,0 6,4 3,8,0 3,4 1,4,0,0,0 12 år 9,7 8,5 9,0 4,4 6,9 5,4 7,3 12,1 9,5 13 år 6,5 6,4 6,4 37,8 27,6 33,8 19,5 27,3 23,0 14 år,0,0,0 8,9 10,3 9,5 39,0 24,2 32,4 15 år,0,0,0,0,0,0 9,8 6,1 8,1 (N) (31) (47) (78) (45) (29) (74) (41) (33) (74) Drukket hjemmebrent Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Nei 80,6 76,6 78,2 73,3 72,4 73,0 54,8 40,0 48,1 Ja, men bare en slurk eller to 16,1 21,3 19,2 13,3 24,1 17,6 26,2 20,0 23,4 Ja, mer enn et par slurker 3,2 2,1 2,6 13,3 3,4 9,5 19,0 40,0 28,6 (N) (31) (47) (78) (45) (29) (74) (42) (35) (77) Beruselsesfrekvens Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Aldri 96,8 91,5 93,6 68,9 83,3 74,7 40,5 36,4 38,7 1-4 ganger 3,2 8,5 6,4 17,8 13,3 16,0 31,0 21,2 26, ganger,0,0,0 8,9 3,3 6,7 11,9 12,1 12, ganger,0,0,0 2,2,0 1,3 9,5 12,1 10, ganger,0,0,0 2,2,0 1,3 7,1 9,1 8,0 Mer enn 50 ganger,0,0,0,0,0,0,0 9,1 4,0 (N) (31) (47) (78) (45) (30) (75) (42) (33) (75)

37 Vanlig anskaffelsesmåte Fått av mor, far eller søsken Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt 50,0 57,1 54,2 29,2 7,1 21,1 19,4 18,5 19,0 Tatt hjemme uten lov 20,0 21,4 20,8 12,5 21,4 15,8 3,2 14,8 8,6 Fått eller kjøpt av andre ungdommer 20,0 14,3 16,7 37,5 50,0 42,1 58,1 37,0 48,3 Kjøpt av voksne,0,0,0 4,2,0 2,6 6,5 14,8 10,3 Andre måter 10,0 7,1 8,3 16,7 21,4 18,4 12,9 14,8 13,8 (N) (10) (14) (24) (24) (14) (38) (31) (27) (58) Drikker venner/bekjente for mye? Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Ja, nesten alle,0,0,0 2,2,0 1,3 2,4 5,7 3,9 Ja, nokså mange 12,9,0 5,3 20,0 16,7 18,7 33,3 25,7 29,9 Ja, men bare noen få 32,3 17,8 23,7 55,6 53,3 54,7 33,3 42,9 37,7 Nei, ingen som jeg vet om 54,8 82,2 71,1 22,2 30,0 25,3 31,0 25,7 28,6 (N) (31) (45) (76) (45) (30) (75) (42) (35) (77) Kommet opp i vanskeligheter pga. alkoholinntak Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Uvennskap eller krangel,0 2,2 1,3 4,4,0 2,7 20,0 17,1 18,7 Slagsmål,0,0,0,0,0,0 2,5 22,9 12,0 Problemer på skolen,0,0,0,0,0,0 2,5 8,6 5,3 Problemer hjemme,0 2,2 1,3 2,2,0 1,3 10,0 8,6 9,3 Ulykker eller skader,0,0,0 2,2,0 1,3 2,5 11,4 6,7 Andre vanskeligheter,0 2,2 1,3 2,2 3,3 2,7 5,0 2,9 4,0 Nei, aldri 100,0 97,8 98,7 91,1 96,7 93,3 72,5 71,4 72,0 Totalt (N) (31) (46) (77) (45) (30) (75) (40) (35) (75)