Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i 2003

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003"

Transkript

1 Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i 2003 Anders Sønstebø Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003

2 Tittel : BRUK AV RUSMIDLER BLANT UNGE I AVERØY Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i 2003 Forfatter : Anders Sønstebø NTF-arbeidsnotat : 2003:16 Prosjektnummer : 1608 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Prosjektmedarbeider Referat Emneord : Rusbruk Averøy ungdomsskole : Averøy kommune : Anders Sønstebø Gunnar Nossum : Averøy kommune gjennomførte en spørreskjemaundersøkelse for å kartlegge bruk av rusmidler blant klassinger. Nord-Trøndelagsforskning har analyserte dataene og i dette notatet presenteres resultatene fra undersøkelsen. : Rusmidler, Ungdom, Misbruk Dato : November 2003 Antall sider : 42 Pris : 50, Utgiver : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Averøy kommune har høsten 2003 gjennomført en kartlegging av unges bruk av rusmidler. Også i 1999 ble en lignende undersøkelse gjort, den gang i regi av Globus kompetanse og Høgskolen i Tromsø. Nord-Trøndelagsforskning takker for tilliten ved tildeling av oppdraget. Kontaktperson hos oppdragsgiver, Anne Jorunn Nordskag, samt de som har gjennomført den praktiske delen av spørreundersøkelsen skal ha takk for godt utført arbeid. Gunnar Nossum har hatt den innledende kontakten med Averøy kommune og stått for alt skjemautformingsarbeid. Anders Sønstebø har registrert og analysert datamaterialet som presenteres i dette arbeidsnotatet. 1 Steinkjer, november 2003 Anders Sønstebø prosjektleder

4

5 3 INNHOLD FORORD 1 INNHOLD 3 TABELLER 4 1. INNLEDNING Bakgrunn for undersøkelsen Spørreskjemaet Praktisk gjennomføring og svarprosent Datakvalitet 8 2. RESULTATER Alkohol Bruk Anskaffelse Negative rusopplevelser Narkotika Bruk Tilbud Holdninger Tobakk Oppsummering 20 LITTERATUR 23 side Vedlegg 1: Vedlegg 2: Spørreskjema Tabeller fordelt på klassetrinn og kjønn

6 4 FIGURLISTE Figur side 2.1: Andel som har prøvd alkohol, tobakk, narkotika og hasj, fordelt på klassetrinn. Prosent : Syn på jevnaldrende venner og bekjentes alkoholkonsum, fordelt på klassetrinn. Prosent : Vanligste alkoholkilde. Prosent 16

7 5 TABELLER Tabell side 1.1: Svarprosent fordelt på klassetrinn 8 2.1: Gjennomsnittlig debutalder, fordelt på klassetrinn og kjønn : Beruselseshyppighet, fordelt på klassetrinn og kjønn : Type drikkevarer som er konsumert siste 4 uker, fordelt på klassetrinn. Prosent : Drukket hjemmebrent, fordelt på klassetrinn. Prosent : Narkotikabruk, fordelt på klassetrinn. Prosent : Tilbudt narkotika, fordelt på klassetrinn. Prosent : Legalisering av cannabis, fordelt på klassetrinn. Prosent : Ville prøve hasj/marihuana hvis det var uten fare for å bli arrestert, fordelt på klassetrinn. Prosent : Røyking, fordelt på klassetrinn og kjønn : Bruk av snus, fordelt på kjønn : Tilfredshet med livet, fordelt på klassetrinn og kjønn 20

8

9 7 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for undersøkelsen Averøy kommune, i samarbeid med Høgskolen i Tromsø og Globus kompetanse, gjennomførte høsten 1999 en skoleundersøkelse om ungdom og rusmidler 1. I 2003 var det på tide å skaffe seg ny oppdatert kunnskap og denne gang ble Nord-Trøndelagsforskning (NTF) valgt som samarbeidspartner. NTF har en nesten 20 år lang tradisjon på kartleggingsundersøkelser på rusfeltet og da særlig i forhold til studenter/skoleelever. Spørreskjema som metode var av praktiske og kostnadsmessige årsaker gitt som metode. 1.2 Spørreskjemaet På tross av at sammenligning med undersøkelsen i 1999 var helt sentral, ble det valgt å bruke et spørreskjema (vedlegg 1) som NTF tidligere har brukt i Verdal kommune (Rotmo & Nossum 2003). Dette spørreskjemaet ble opprinnelig utarbeidet etter en mal fra en landsomfattende undersøkelse som gjennomføres jevnlig av Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning (SIFA). Ikke alle spørsmål fra SIFAs undersøkelse ble tatt med, og enkelte spørsmål ble forenklet og slått sammen. Spørreskjemaet skaffer informasjon om følgende tema: bakgrunnsvariabler (kjønn, alder og klassetrinn) bruk av alkohol (frekvens, mengde, debutalder, venners bruk, hjemmebrent) narkotiske stoffer (tilbud og bruk av ulike stoffer, holdning til cannabis, sprøytebruk, problemer i forhold til bruk) tobakk (bruk av røyk og snus) generell tilfredshet og "sensation seeking" Temaene er i stor grad de samme som de var i undersøkelsen gjennomført i Praktisk gjennomføring og svarprosent Oppdragsgiver fikk skjemaet oversendt og sørget selv for den praktiske datainnsamlingen. Elevene fikk utdelt og besvarte skjemaene i klassesituasjon og med anbefaling fra NTF om at det skulle være voksenperson tilstede som kunne svare på eventuelle spørsmål tilknyttet utfyllingen. Alt tyder på dette rådet er fulgt siden det eneste frafallet vi har er de som ikke var på skolen da undersøkelsen ble gjennomført og skjemaene gjennomgående ser ut til å være samvittighetsfullt utfylt. Innsamlingen ble gjort i oktober måned. 1 I 1999 ble også elever i videregående skole spurt.

10 8 Tabell 1.1: Svarprosent fordelt på klassetrinn Antall besvarte skjema Antall elever totalt Svarprosent 8. klasse ,0 % 9. klasse ,4 % 10. klasse ,7 % I alt ,9 % Tabell 1.1 viser at svarprosenten totalt sett er 93,9, noe som selvfølgelig er bra, men også helt normalt for slike skoleundersøkelser (se f.eks. Rotmo & Nossum 2003). 1.4 Datakvalitet Generelt I undersøkelser av denne typen er både over- og underrapportering potensielle trusler mot kvaliteten på de dataene man innhenter. Overrapportering innebærer at informantene gir uttrykk for at hendelser forekommer oftere enn de i realiteten gjør i vår sammenheng vil dette være særlig aktuelt i forhold til at man sier man bruker alkohol og narkotika uten at man egentlig gjør det. Bakgrunnen for overrapportering kan være feil utfylling og misforståelser av spørsmål, men den mest relevante årsaken i denne aldersgruppa vil nok være bevisst useriøs utfylling fra respondentenes side. En måte å ha en viss kontroll på overrapporteringsproblemet på, kan være å spørre om informantene har brukt et oppdiktet stoff. I en undersøkelse om bruk av doping blant skoleelever (Price-Waterhouse 1993) fant man at 1 % rapporterte bruk av et oppdiktet stoff. Etter en gjennomgang av spørreskjemaene fra undersøkelsen, var hovedinntrykket at seriøsiteten i utfylling av skjemaene har vært nesten unormalt bra. Et lite spørsmål kan imidlertid stilles for en noen skjema fra en av 10. klassene. Underrapportering eller at respondentene unnlater å rapportere hendelser som i realiteten har skjedd vil sannsynligvis være et større problem i undersøkelser som omhandler sensitive tema, som jo bruk av alkohol og narkotika er. Dette er atferd som man vil ha all mulig grunn til å holde skjult fordi det kan få direkte konsekvenser for enkeltpersoner dersom det blir kjent. Å sikre at respondentene har tillit til egen anonymitet vil være det viktigste tiltaket for å begrense underrapporteringsproblemet. Svarprosenten var som nevnt 93,7. Vanligvis betraktes svarprosenter på over 60 som brukbart ved postmetoden (Ilstad 1987), selv om man ved skoleundersøkelser har muligheter til å komme nærmere 100. Totalt sett betraktes svarprosenten som bra, men et viktig spørsmål er om de 6,3 prosentene som ikke deltok skilte seg vesentlig fra resten. Det kan f.eks. tenkes at bruk av rusmidler forekommer oftere blant de som har høyt fravær fra skolen. Det er imidlertid ikke noe som indikerer at utvalget ikke er representativt.

11 Noen svakheter Selv om datamaterialet gjennomgående er bra, er det alltid rom for forbedringer. Under vil vi kort liste opp de svakheter ved skjemaet/spørsmålene vi har registrert gjennom dette arbeidet. Spørsmål 6 (hvor mye en drakk av de ulike alkoholsortene sist) er for en del av respondentene vanskelig å forholde seg til. Det spørres etter desiliter, men tenkes vel som oftest i glass eller flasker. For brennevin har en også problemstillingen med blandede drinker kontra ren vare. Det var en del mer og mindre vittige kommentarer om at dette var vanskelig å både huske og regne ut. Spørsmålet er det klart dårligst utfylte i hele skjemaet. Svarene på spørsmål 14 (antall av nærmeste 10 venner en tror har prøvd hasj/marihuana) må også ta med en klype salt. Her er det problemer både med hvem som er nærmeste venner/bekjente og dessuten noe som ligner antakelser om seksuell debut. En tror gjerne (ut fra skryt) at andre har prøvd mer enn de virkelig har. Spørsmålene (om "sensation seeking") har bare svarkategoriene ja/nei. Både utfylling og kommentarer forteller at dette er noe snaut. Flere har krysset på begge kategorier eller skrevet "varierende"/"av og til"/"både og". Det kan dessuten være vanskelig å vurdere seg selv på disse punktene i en svært omskiftende tenåringshverdag. 9

12

13 2. RESULTATER Her vil vi presentere data fra undersøkelsen og i størst mulig grad sammenligne med funnene fra Vi vil også skjele litt til data fra lignende undersøkelser i Verdal kommune (Rotmo og Nossum 2003). Fokus vil ligge på tilbud, bruk og forhold til alkohol, narkotika og tobakk. Vi vil i hovedsak bryte ned data på klassetrinn, men også i noen grad i forhold til kjønn. Det er selvfølgelig en avveining om en skal se på klassetrinn eller alder, men vi tror de sosiale båndene i stor grad følger klassene. Det gis noen kommentarer der grunnlaget ikke kan leses direkte ut av den/de presenterte tabell/figur, og da vil tallene være å finne i vedlegg 2. Aller først velger vi å gi et oversiktsbilde i figur Rusmidler ,7 Alkohol % ,4 52,7 32,0 37,7 Tobakk Narkotika Hasj 0 14,1 10,8 14,9 1,3 2,7 Figur 2.1: Andel som har prøvd alkohol, tobakk, narkotika og hasj, fordelt på klassetrinn. Prosent Vår undersøkelse gir for alkohol og tobakk helt markert forskjellige resultater sammenlignet med 1999-undersøkelsen 2. Dette kan dessverre ikke entydig tilskrives endret atferd blant Averøy-ungdommen. Årsaken ligger nok hovedsakelig i spørsmålsstillingen. I 1999 ble det spurt om " noen gang prøvd/brukt ", mens vi nå stilte krav om at det måtte være drukket minst en halvflaske øl/rusbrus, 1 dl vin eller ¼ dl brennevin. Dermed har vi nå skilt ut de som f.eks. har fått smake litt av far og mor på julaften. Vi mener bestemt at våre tall er mer relevante. Det ser for øvrig ut til at en ny fjerdepart kommer til for hvert år som går. Tallene for alkoholbruk ligger en aning over sammenliknet med undersøkelsen i Verdal for ett år siden (ibid.). 2 Tallene for både alkohol og tobakk lå i 1999 i området %.

14 12 Som sagt er det forskjell i både spørsmålsformulering og tallene for tobakk også. At det ser ut til å være en utflating fra 9.- til 10. klasse må tolkes som positivt. Når det gjelder bruk av narkotika 3 og hasj har vi vanskelig for å se at tallene ikke skal være jevnførbare med At det bare er to elever (10. klassinger) som oppgir å ha brukt/prøvd hasj er en klar positiv tendens sammenlignet med 14 for 4 år siden. Også når det gjelder narkotika samlet, er tendensen klart positiv. 2.1 Alkohol Her vil vi gå nærmere inn på bruken av alkohol, hvordan den skaffes og hvilke negative opplevelser bruken har gitt Bruk Debut I de fleste undersøkelser av denne typen skrives det om debutalder og som oftest presenteres den som en gjennomsnittsverdi på grunnlag av et direkte spørsmål om nettopp debutalder. Når dette gjøres i den perioden av livet som mange har sin første kontakt med alkohol som rusmiddel, får vi det merkelige forholdet at gjennomsnittlig debutalder øker med alderen på dem vi spør 13-åringer kan jo ikke debutere som 14- åringer. Debut knyttes dessuten som regel til den type bruk som vi diskuterte i tilknytning til figur 2.1. Da mener vi at det er bedre og riktigere å knytte debutalder til nettopp dette spørsmålet om hvor stor andel som har brukt alkohol i de forskjellige alders-/klassetrinnene. Eventuelt bør en kanskje konsentrere seg om svarene hos den eldste klassen. Siden spørsmålet er stilt også i vår undersøkelse, velger vi å presentere tallene, men altså med visse reservasjoner Tabell 2.1: Gjennomsnittlig debutalder, fordelt på klassetrinn og kjønn Debutalder Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Gjennomsnitt 12,0 11,5 13,1 12,6 13,7 12,7 Antall (N) For 8.- og 10. klassingene er tallene til forveksling lik de i Blant 10. klassingene er det imidlertid noen svar fra gutter som oppgir nesten usannsynlig lav debutalder (15,2 % oppgir 10 år eller yngre). 9. klassingene oppgir å debuter over et halvt år seinere enn i forrige undersøkelse. Gjennomsnittlig debutalder ser ut til å være litt høyere enn i Verdal. 3 Tallene i figur 2.1 inkluderer sniffing og beroligende midler i narkotika, noe vi skal se er ganske vesentlig.

15 13 Men er vi ikke egentlig aller mest interessert i når alkohol (mis)brukes som rusmiddel? Første gang dette skjer kan like gjerne regnes som den reelle debuten. Vi presenterer data om dette under. Beruselse Vi spurte om hvor mange ganger elevene hadde drukket så mye at de tydelig hadde kjent seg beruset og svarene fordelte seg som vist i tabell 2.2. Tabell 2.2: Beruselseshyppighet, fordelt på klassetrinn og kjønn Hvor ofte drukket så mye at en føler seg tydelig beruset Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Aldri 96,8 91,5 68,9 83,3 40,5 36,4 1-4 ganger 3,2 8,5 17,8 13,3 31,0 21, ganger 0,0 0,0 8,9 3,3 11,9 12, ganger 0,0 0,0 2,2 0,0 9,5 12, ganger 0,0 0,0 2,2 0,0 7,1 9,1 Mer enn 50 ganger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 9,1 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 (N) (31) (47) (45) (30) (42) (33) Her ser vi at hvis beruselse var kriteriet, ville debutalderen øke betraktelig. Bare en liten håndfull av 8. klassingene og en av fire 9. klassinger har vært beruset. Det som er litt oppsiktsvekkende er at andelen som har vært beruset er klart større blant jentene (31,1 %) enn blant guttene (16,7 %) i 9. klasse. Igjen er det noen av guttene i 10. klasse som rapporterer alarmerende høye tall. Hva er det som drikkes? Vi spurte både etter hvor ofte de ulike drikkevarene har blitt konsumert i løpet av siste 4 uker, og hvor mye det ble drukket siste gang. Den mest meningsfylte og pålitelige informasjonen som er å få ut av dette, er imidlertid en forenklet tabell over hva som har blitt drukket siste 4 uker.

16 14 Tabell 2.3: Type drikkevarer som er konsumert siste 4 uker, fordelt på klassetrinn. Prosent Totalt Drukket i løpet av siste 4 uker Rusbrus 10,7 25,4 23,6 19,3 Øl 4,0 13,4 25,5 13,2 Vin 1,3 11,9 9,1 7,1 Brennevin 0,0 9,0 20,0 8,6 Ikke drukket 85,3 58,2 49,1 66,0 Totalt 4 101,3 117,9 127,3 114,2 (N) (75) (67) (55) (197) Som vi ser har rusbrusen inntatt popularitetstoppen siden sin introduksjon 1. januar. Øl som tradisjonelt har vært mest vanlig blant de unge, er bare like vanlig blant de eldste. At 20 % av 10. klassingene har drukket brennevin i løpet av perioden, er en relativt høy andel, også om en sammenligner med Verdal. Spørsmålet er helt klart dårligst besvart av 10. klassingene og det er kanskje fordi de som drikker mest også har vanskeligst for å ha oversikt? Det er ingen tydelige forskjeller mellom kjønnene, kanskje bortsett fra at de eldste jentene ser ut til å være mer "altetende" enn guttene på samme alder. Hjemmebrent I undersøkelsen i 1999 trekkes bruk av hjemmebrent fram som et vesentlig problem som 44 % oppgir å ha prøvd. Her var også elever fra videregående med og det er rimelig å anta at disse drog andelen noe opp. Tabell 2.4 viser andelene i Tabell 2.4: Drukket hjemmebrent, fordelt på klassetrinn. Prosent Totalt Drukket hjemmebrent Nei 78,2 73,0 48,1 66,4 Ja, men bare en slurk eller to 19,2 17,6 23,4 20,1 Ja, mer enn et par slurker 2,6 9,5 28,6 13,5 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 (N) (78) (74) (77) (229) Vi ser at det først er i 10. klasse hjemmebrenten virkelig har gjort sitt inntog. Det er imidlertid en klar sammenheng mellom beruselseshyppighet og hjemmebrentkonsum. De som har drukket mer enn et par slurker er stort sett de samme som "hevder seg" på beruselseshyppighet. I vårt materiale er det også slik at guttene i 10. klasse og jentene i 9. klasse i større grad har personlig erfaring med hjemmebrent. 4 Prosentene summerer seg her til høyere enn 100 fordi det er flere variabler som ligger til grunn for tabellen. En kan eksempelvis ha drukket både øl og rusbrus.

17 15 Syn på andres bruk Elvene ble også spurt om hva de syntes om jevnaldrende venner og bekjentes alkoholbruk. 100 % Drikker venner/bekjente for mye 90 % 80 % 25,3 28,6 41,7 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 71,1 54,7 37,7 38,6 Nei, ingen som jeg vet om Ja, men bare noen få Ja, nokså mange Ja, nesten alle 20 % 10 % 0 % 23,7 29,9 18,7 18,0 5,3 1,3 3,9 1,8 8. klasse 9. klasse 10 klasse Totalt Klasse Figur 2.2: Syn på jevnaldrende venner og bekjentes alkoholkonsum, fordelt på klassetrinn. Prosent En av tre 10. klassinger mener at nokså mange, eller nesten alle, venner/bekjente drikker for mye. Her har vi ikke noe å sammenligne med, men andelen virker ganske stor Anskaffelse Hvordan skaffer så ungdommen seg alkohol? Som det så korrekt påpekes i rapporten, er det ennå flere år til dette kan gjøres på lovlig vis. Svaralternativene i undersøkelsene er ganske like, men det er en helt vesentlig forskjell. I 1999 skulle det krysses ja/nei for hvert alternativ, mens vi har bedt om å krysse av for den (ene) vanligste måten. Begge måter har sine fordeler, men svarene er ikke nødvendigvis så lette å sammenligne. Figur 2.3 viser fordelingen for 2003.

18 16 Alkoholkilder Kjøpt av voksne 6 % Andre måter 14 % Fått av mor, far eller søsken 27 % Fått eller kjøpt av andre ungdommer 40 % Tatt hjemme uten lov 13 % Figur 2.3: Vanligste alkoholkilde. Prosent Mest vanlig er det å få eller kjøpe av andre ungdommer (40 %). Det er ikke presisert hvor gamle disse ungdommene kan være. Fått av foreldre eller søsken er aller mest vanlig blant 8. klassingene, men det er uklart om alkoholen gis i kontrollerte former og små mengder, eller om ungdommene får med seg alkohol ut av hjemmet. Tatt hjemme er langt mindre framtredende enn i Hva "andre måter" innebærer er i svært liten grad besvart Negative rusopplevelser Her er svarkategoriene i 1999 og 2003 nesten identiske, men i 2003 er spørsmålsstillingen mer direkte på den enkelte og dessuten knyttet opp mot å ha "drukket for mye". En skulle likevel tro svarene skulle være sammenlignbare. Svarene er imidlertid nesten så forskjellige som mulig. I 1999 var det 146 som fortalte om negative opplevelser som til dels også var svært alvorlige. Nå er det bare 27 som krysser for det samme. Mest vanlig blant disse er uvennskap eller krangel (17 personer). Det er vel for godt til å være sant at alt dette er reelle forskjeller, men det er ikke urimelig å anta at det virkelig har vært en positiv utvikling. 2.2 Narkotika Vi tar her med både sniffing og bruk av beroligende midler under overskriften narkotika. Vi vil se nærmere på bruk, tilbud og holdninger til stoff Bruk I figur 2.1 presenterte vi hasj- og samlet narkotikabruk. I tabell 2.5 har vi delt opp narkotikabruken på samme måte som i skjemaet.

19 17 Tabell 2.5: Narkotikabruk, fordelt på klassetrinn. Prosent Bruk av narkotika Totalt Cannabis (hasj/marihuana) 0,0 0,0 2,7 0,9 Amfetamin el.l. 0,0 0,0 4,1 1,3 Opiater 0,0 0,0 1,4 0,4 Ecstasy 0,0 1,4 2,7 1,3 Sprøyte 0,0 0,0 0,0 0,0 Sniffet 1,3 10,8 10,8 7,6 Beroligende 0,0 1,4 2,7 1,3 Ikke brukt 98,7 89,2 85,1 91,0 Totalt 100,0 102,8 109,5 103,8 (N) (75) (74) (74) (223) Som vi også så i begynnelsen av kapitlet, synes narkotikaen å være på vikende front i Averøy. Hvis vi tok bort de vel 10 % som sniffer i både 9.- og 10. klasse, ville narkotikamisbruk virkelig vært en helt marginal foreteelse. F.eks. har bare to av 223 prøvd hasj/marihuana. Også sniffingen ser ut til å være på vikende front, men her må vi ta forbehold om at tallene fra 1999 også inneholder videregående skole elever. Vi mistenker at minst en av dem som oppgir amfetamin eller lignende, får/har fått dette i medisinsk sammenheng. Det ble presisert i spørreskjemaet at slik ikke skulle tas med, men det kan være lett å overse i farten. I noen grad kan det se ut som det er et misforhold mellom egen oppgitt bruk og andres antatte bruk. Mer enn hver tredje 9.- og 10. klassing mener at minst en av deres 10 nærmeste venner/bekjente har prøvd hasj. Dette rimer ikke helt hvis ikke vennene er både eldre og har andre holdninger og vaner Tilbud Vi spurte også om i hvilken grad elevene hadde opplevd å få tilbud om ulike narkotiske stoff. I 1999 ble det spurt om tilbud om narkotika samlet. Tabell 2.6: Tilbudt narkotika, fordelt på klassetrinn. Prosent Tilbudt narkotika Totalt Hasj/marihuana 2,6 5,3 26,0 11,3 Amfetamin el.l. 1,3 1,3 14,3 5,7 Opiater 1,3 0,0 7,8 3,0 Ecstasy 0,0 2,7 13,0 5,2 Ikke tilbudt 94,9 93,3 71,4 86,5 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 (N) (78) (75) (77) (230)

20 18 Også her er det forskjeller sammenlignet med Da oppgav over 40 % av 10. klassingene at det hadde fått tilbud om narkotika, mens tilsvarende tall i høst var 28,6 %. For 9. klassingene er forskjellen minst like stor da over 20 % av dem for 4 år siden hadde fått tilbud, mot 6,7 % nå. Når henholdsvis 9,1 %, 22,7 % og 44,2 % av klassingene mener de kan skaffe hasj/marihuana i løpet av 2 3 dager, virker dette til å være ganske høye tall. Sammenlignet med Verdal er de imidlertid klart lavere og det er de også sammenlignet med landsgjennomsnittet (Skretting 2000) Holdninger Det er spurt om holdninger både i forhold til legalisering av cannabis og i forhold til å prøve stoffet hvis det var uten risiko for å bli arrestert. Tabell 2.7: Legalisering av cannabis, fordelt på klassetrinn. Prosent Bør hasj/marihuana selges fritt? Totalt Ja 2,6 4,0 6,6 4,4 Nei 87,2 86,7 85,5 86,5 Vet ikke 10,3 9,3 7,9 9,2 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 (N) (78) (75) (76) (229) Tallene er ganske positive sammenlignet med 1999, men ligger noe over Verdal. Det er imidlertid helt marginale størrelser der en ekstra den ene eller andre vegen nesten utgjør de utslag vi måtte kunne se. Tabell 2.8: Ville prøve hasj/marihuana hvis det var uten fare for å bli arrestert, fordelt på klassetrinn. Prosent Ville prøve hasj/marihuana hvis det var uten fare for å bli arrestert Totalt Ja 2,6 5,3 5,2 4,3 Nei 92,3 89,3 90,9 90,9 Vet ikke 5,1 5,3 3,9 4,8 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 (N) (78) (75) (77) (230) Tallene i tabell 2.8 er klart lavere enn tilsvarende i 1999, men også en aning høyere enn i Verdalsundersøkelsen.

21 2.3 Tobakk Bruk av tobakk har to hovedretninger i Norge i dag: røyk og snus. Vi har spurt om begge deler denne gang, mens det bare var røyk som var tema i Røyking I 1999 var det klare forskjeller mellom kjønnene når det gjaldt røyking, særlig blant de yngste. Tabell 2.9 viser tilstanden 4 år senere. 19 Tabell 2.9: Røyking, fordelt på klassetrinn og kjønn Røyker? Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Har aldri røykt 80,6 89,4 66,7 70,0 59,5 65,7 Har aldri røykt daglig, og sluttet helt nå Har røykt daglig, men sluttet helt nå 6,5 8,5 17,8 23,3 11,9 8,6 12,9 0,0 0,0 0,0 2,4 5,7 Røyker, men ikke daglig 0,0 0,0 8,9 6,7 14,3 2,9 Røyker daglig 0,0 2,1 6,7 0,0 11,9 17,1 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 (N) (31) (47) (45) (30) (42) (35) Kjønnsforskjellene ser ut til å ha blitt redusert og det er heldigvis ikke ved at guttene har begynt å røyke mer og tidligere. Andelene som røyker nå og som har røykt noensinne, er gjennomgående redusert og da nødvendigvis mest for jentene. I 1999 var det mellom % som hadde prøvd å røyke, mens det nå nesten er like stor andel som ikke har prøvd. Av enkeltfunn kan det være verdt å merke seg de fire 8. klassejentene som har røykt daglig, men slutta nå. Når det gjelder kjønnsforskjeller så ser det ut til at jentene i større grad røyker, men ikke daglig (festrøykere?). Snus Snus er et fenomen med ganske klare geografiske dimensjoner. Vi har områder i Norge der dette er langt mer vanlig enn røyk, mens det andre steder knapt er å få i butikken. Tabell 2.10 viser hvordan det står til i Averøy.

22 20 Tabell 2.10: Bruk av snus, fordelt på kjønn Kjønn Totalt Bruker snus Jenter Gutter Har aldri brukt snus 97,4 84,8 91,2 Har brukt snus enkelte ganger 2,6 12,5 7,5 Bruker snus daglig 0,0 0,9 0,4 Har brukt snus tidligere, men har sluttet 0,0 1,8 0,9 Totalt 100,0 100,0 100,0 (N) (115) (112) (227) Snus kan neppe sies å være noe stort problem blant ungdommen. En gutt snuser daglig, to har sluttet og 13 bruker snus av og til. Tre jenter bruker også snus enkelte ganger, men snus er i hovedsak en gutteting. 2.4 Tilfredshet med livet Til slutt i skjemaet var det med noen spørsmål som ikke direkte ha med rusmidler å gjøre, men heller kan ses på som risikoindikatorer. En av disse går ganske enkelt på tilfredshet med livet. Tabell viser hvordan svarene fordelte seg. Tabell 2.11: Tilfredshet med livet, fordelt på klassetrinn og kjønn Tilfredshet med livet Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Meget tilfreds 60,7 55,3 33,3 66,7 30,0 40,0 Nokså tilfreds 7,1 25,5 37,8 16,7 32,5 31,4 Både/og 25,0 17,0 22,2 10,0 27,5 22,9 Nokså utilfreds 3,6 2,1 6,7 6,7 5,0 2,9 Meget utilfreds 3,6 0,0 0,0 0,0 5,0 2,9 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 (N) (28) (47) (45) (30) (40) (35) Det kan se ut til at gruppene som er minst tilfreds også er de som ruser seg mest. En kan eksempelvis se på guttene i 9. klasse sammenlignet med jentene. Det er ikke gjort noen statistiske tester av dette, men det er en ikke usannsynlig sammenheng. 2.5 Oppsummering På tross av noen sammenligningsproblemer som følge av skifte av spørreskjema, mener vi å kunne se noen til dels klare tendenser. Tilbud og bruk av narkotika er på klar tilbakegang. Hasj er nesten utradert på ungdomstrinnet.

23 21 Sniffingen synes noe redusert, men bør fortsatt tas på alvor. Rusbrusen har overtatt som vanligste drikk. Hjemmebrenten er fortsatt på plass, selv om det kan synes som om omfanget er noe redusert. De som drikker seg beruset og gjør det ofte, drikker oftere hjemmebrent. De negative rusopplevelsene er langt mindre framtredende enn for 4 år siden. Røyking er på retur og kjønnsforskjellene jevner seg ut. Snus kan ikke ses på som et problem med vesentlig omfang. Gruppene som ruser seg mest, ser samtidig ut til å være minst tilfredse med livet.

24

25 23 LITTERATUR Kongsvik, T., E. Solli & E.E. Storvoll (1996): Omsetning og bruk av hjemmebrent blant unge i Nord-Trøndelag. NTF-rapport 1996:6. Steinkjer: Nord- Trøndelagsforskning. Kongsvik, T. (1997): Bruk av rusmidler blant unge i Verdal. NTF-notat 1997:18. Price-Waterhouse (1993): National school survey on drugs and sports. Ottawa: Canadian centre for drug-free sport. Rotmo, K.E. & G. Nossum (2003): Bruk av rusmidler blant unge i Verdal. Resultater fra en spørreundersøkelse blant klassinger i Verdal i Skretting, A. (2000): Ungdom og rusmidler. Oslo: Rusmiddeldirektoratet og Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning.

26

27 VEDLEGG 1: SPØRRESKJEMA

28

29

30

31

32

33 VEDLEGG 2: TABELLER FORDELT PÅ KLASSETRINN OG KJØNN

34

35 Drukket i løpet av siste 4 uker Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Rusbrus 9,7 11,4 10,7 26,3 24,1 25,4 21,2 27,3 23,6 Øl 6,5 2,3 4,0 7,9 20,7 13,4 33,3 13,6 25,5 Vin,0 2,3 1,3 10,5 13,8 11,9 9,1 9,1 9,1 Brennevin,0,0,0 7,9 10,3 9,0 21,2 18,2 20,0 Ikke drukket 87,1 84,1 85,3 65,8 48,3 58,2 51,5 45,5 49,1 Totalt (N) (31) (44) (75) (38) (29) (67) (33) (22) (55) Debutalder Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt 10 år eller yngre 16,7 23,1 21,1,0 12,5 5,1,0 17,9 8,5 11 år,0 23,1 15,8,0 6,3 2,6,0,0,0 12 år 50,0 30,8 36,8 8,7 12,5 10,3 9,7 14,3 11,9 13 år 33,3 23,1 26,3 73,9 50,0 64,1 25,8 32,1 28,8 14 år,0,0,0 17,4 18,8 17,9 51,6 28,6 40,7 15 år,0,0,0,0,0,0 12,9 7,1 10,2 (N) (6) (13) (19) (23) (16) (39) (31) (28) (59) Debutalder Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Gjennomsnitt 12,0 11,5 13,1 12,6 13,7 12,7 Antall

36 Debutalder inkl. ikke debuterte Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Aldri drukket så mye 80,6 72,3 75,6 48,9 44,8 47,3 24,4 15,2 20,3 10 år eller yngre 3,2 6,4 5,1,0 6,9 2,7,0 15,2 6,8 11 år,0 6,4 3,8,0 3,4 1,4,0,0,0 12 år 9,7 8,5 9,0 4,4 6,9 5,4 7,3 12,1 9,5 13 år 6,5 6,4 6,4 37,8 27,6 33,8 19,5 27,3 23,0 14 år,0,0,0 8,9 10,3 9,5 39,0 24,2 32,4 15 år,0,0,0,0,0,0 9,8 6,1 8,1 (N) (31) (47) (78) (45) (29) (74) (41) (33) (74) Drukket hjemmebrent Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Nei 80,6 76,6 78,2 73,3 72,4 73,0 54,8 40,0 48,1 Ja, men bare en slurk eller to 16,1 21,3 19,2 13,3 24,1 17,6 26,2 20,0 23,4 Ja, mer enn et par slurker 3,2 2,1 2,6 13,3 3,4 9,5 19,0 40,0 28,6 (N) (31) (47) (78) (45) (29) (74) (42) (35) (77) Beruselsesfrekvens Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Aldri 96,8 91,5 93,6 68,9 83,3 74,7 40,5 36,4 38,7 1-4 ganger 3,2 8,5 6,4 17,8 13,3 16,0 31,0 21,2 26, ganger,0,0,0 8,9 3,3 6,7 11,9 12,1 12, ganger,0,0,0 2,2,0 1,3 9,5 12,1 10, ganger,0,0,0 2,2,0 1,3 7,1 9,1 8,0 Mer enn 50 ganger,0,0,0,0,0,0,0 9,1 4,0 (N) (31) (47) (78) (45) (30) (75) (42) (33) (75)

37 Vanlig anskaffelsesmåte Fått av mor, far eller søsken Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt 50,0 57,1 54,2 29,2 7,1 21,1 19,4 18,5 19,0 Tatt hjemme uten lov 20,0 21,4 20,8 12,5 21,4 15,8 3,2 14,8 8,6 Fått eller kjøpt av andre ungdommer 20,0 14,3 16,7 37,5 50,0 42,1 58,1 37,0 48,3 Kjøpt av voksne,0,0,0 4,2,0 2,6 6,5 14,8 10,3 Andre måter 10,0 7,1 8,3 16,7 21,4 18,4 12,9 14,8 13,8 (N) (10) (14) (24) (24) (14) (38) (31) (27) (58) Drikker venner/bekjente for mye? Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Ja, nesten alle,0,0,0 2,2,0 1,3 2,4 5,7 3,9 Ja, nokså mange 12,9,0 5,3 20,0 16,7 18,7 33,3 25,7 29,9 Ja, men bare noen få 32,3 17,8 23,7 55,6 53,3 54,7 33,3 42,9 37,7 Nei, ingen som jeg vet om 54,8 82,2 71,1 22,2 30,0 25,3 31,0 25,7 28,6 (N) (31) (45) (76) (45) (30) (75) (42) (35) (77) Kommet opp i vanskeligheter pga. alkoholinntak Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Jenter Gutter Totalt Uvennskap eller krangel,0 2,2 1,3 4,4,0 2,7 20,0 17,1 18,7 Slagsmål,0,0,0,0,0,0 2,5 22,9 12,0 Problemer på skolen,0,0,0,0,0,0 2,5 8,6 5,3 Problemer hjemme,0 2,2 1,3 2,2,0 1,3 10,0 8,6 9,3 Ulykker eller skader,0,0,0 2,2,0 1,3 2,5 11,4 6,7 Andre vanskeligheter,0 2,2 1,3 2,2 3,3 2,7 5,0 2,9 4,0 Nei, aldri 100,0 97,8 98,7 91,1 96,7 93,3 72,5 71,4 72,0 Totalt (N) (31) (46) (77) (45) (30) (75) (40) (35) (75)

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002

Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002 Bruk av rusmidler blant unge i Verdal Resultater fra en spørreundersøkelse blant 7. 9. klassinger i Verdal i 2002 Karen Elisabeth Rotmo Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel Forfattere

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Innherred samkommune i 2004 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2004:7 Bruk av rusmidler blant unge

Detaljer

Ungdom og rus - Steinkjer 2005

Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Ungdom og rus - Steinkjer 2005 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Steinkjer kommune i 2005 Gunnar Nossum NTF-arbeidsnotat 2005:3 Tittel : Forfatter UNGDOM OG RUS STEINKJER

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004

Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004 Bruk av rusmidler blant unge på Innherred Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10.-klassinger i Innherred samkommune i 2004 Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2004 Bruk av rusmidler

Detaljer

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum

Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum www.tfou.no Ruskartlegging Stjørdal våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 8., 9. og 10. klassingene i Stjørdal kommune Gunnar Nossum Notat 2010:6 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Detaljer

Ruskartlegging Verdal 2009

Ruskartlegging Verdal 2009 1 Ruskartlegging Verdal 2009 Kartlegging av rusbruken blant 7. 10. klassingene i Verdal høsten 2009. Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum Arbeidsnotat 2010:1 2 Tittel : RUSKARTLEGGING VERDAL 2009. Kartlegging

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

: Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012

: Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012 www.tfou.no Rapport 2012:14 Ruskartlegging blant ungdomsskoleelever i Tana kommune våren 2012 Gunnar Nossum Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no Rapport 2012:14 ISBN:

Detaljer

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge.

Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Tobakk- og rusmiddelbruk blant unge voksne i Norge. Hovedfunn fra en spørreundersøkelse foretatt i blant 18- åringer. Anne Line Bretteville-Jensen, SIRUS Forord Siden 1998 har SIRUS foretatt spørreundersøkelser

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 06.03.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200,

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007 Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom

Detaljer

Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009. Håkon Sivertsen. mobbing

Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009. Håkon Sivertsen. mobbing Kartlegging av rus og digital mobbing blant ungdom i Verran 2009 Håkon Sivertsen mobbing Arbeidsnotat 2010:5 Tittel Forfatter : KARTLEGGING AV RUS OG DIGITAL MOBBING BLANT UNGDOM I VERRAN 2009 : Håkon

Detaljer

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler VGS Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler U-skole Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 5 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 6 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008

Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008 Ungdomsundersøkelse - Eidsvoll og Hurdal 2008 Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. - 10.- klassinger i Eidsvoll- og Hurdal kommune i 2008 Gunnar Nossum Notat 2008:3 Ungdomsundersøkelse Eidsvoll

Detaljer

Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen

Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen Holdninger til trafikk, fart og rus blant ungdom i Steinkjer 2009. Håkon Sivertsen Arbeidsnotat 2010:2 Tittel Forfatter : HOLDNINGER TIL TRAFIKK, FART OG RUS BLANT UNGDOM I STEINKJER 2009 : Håkon Sivertsen

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2009-2010 En undersøkelse i alle 10. klassene og 2. trinn ved Mandal videregående skole. Ann Opheim Jørgensen Versjon: 06.11.2009 Innhold Sammendrag

Detaljer

2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling...

2. Deltakelse...6. 3. Fordelinger...6 3.1. Kjønnsfordeling totalt...6 3.2. Kjønnsfordeling klassetrinn...8 3.3. Alders og kjønnsfordeling... 1. Om undersøkelsen...4 Innledning...4 Generelt om undersøkelsen...4 Frivillighet og anonymitet...4 Sammenligningsgrunnlag...5 Presentasjon av resultater...5 1.1. Del 1 Ungdomstrinnet...5 1.2. Del 2 Videregående

Detaljer

Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 2008

Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 2008 Tord Finne Vedøy og Astrid Skretting Ungdom og rusmidler Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1968 28 SIRUS-Rapport nr. 5/29 Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 29 Statens institutt for rusmiddelforskning

Detaljer

BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER

BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER BRUK AV RUSMIDLER BLANT NORSKE 15-16 ÅRINGER Resultater fra den norske delen av de europeiske skoleundersøkelsene ESPAD 1995, 1999 og 2003 Astrid Skretting Elin K. Bye SIRUS rapport nr. 5/2003 Statens

Detaljer

Astrid Skretting. BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995

Astrid Skretting. BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995 Astrid Skretting BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra en skoleundersøkelse - 1995 BRUK AV TOBAKK, ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT NORSKE 9. KLASSINGER Resultater fra

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007 Ungdom og rusmidler i Stord kommune 27 En undersøkelse i Stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010

Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 RAPPORT 2011 Ungdom og rusmidler i Askøy 2010 En undersøkelse i Askøy kommune om bruk av rusmidler på 8. og 10. klassetrinn og 2. år på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Kompetansesenter

Detaljer

Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006

Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006 Rusmiddelbruk blant unge voksne, 21-30 år Resultater fra spørreskjemaundersøkelser 1998, 2002 og 2006 Marte K. Ødegård Lund Astrid Skretting Karl Erik Lund SIRUS rapport nr. 8/2007 Statens institutt for

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt?

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt? seminar Kristiansand. november Noen tall fra Rusvaner blant ungdom Tiende trinn skole 7- v / Kjell Th. Adolfsen 1 9 7 3 99 Gutter Jenter Totalt Henger alt sammen med alt? Bor sammen med Mor og far kommer

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk Noen foreløpige resultater fra pilotstudien Fase 1 i den longitudinelle studien MITT LIV/MY LIFE Vettre,

Detaljer

Bruk av rusmidler blant elevene i den videregående skole i Hamar 1999

Bruk av rusmidler blant elevene i den videregående skole i Hamar 1999 Artikkelen finnes ikke i pdf format. Vi har konvertert til wordformat før vi laget en pdf-fil. Kvaliteteten er så nær vi kunne komme. De første bokstavene på litteraturlisten mangler på originalen også..

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Bergen, 01.11. 2007. Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Bergen, 01.11. 2007. Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene 2 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene har våren 27 gjennomført undersøkelser blant skoleungdommer fra fire kommuner i Hordaland; Fitjar, Fusa, Stord og Voss. Vi har tidligere gjennomført tilsvarende undersøkelser

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg:

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg: VEDLEGG Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting Innhold i vedlegg: Side Konsentrere deg om skolefag 1 Motstå press fra jevnaldrende om å drikke øl, vin eller sprit 2

Detaljer

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på

Detaljer

RUSVANER BLANT UNGDOM

RUSVANER BLANT UNGDOM HELSE OG SOSIAL RISK - rustjenesten RUSVANER BLANT UNGDOM Skoleåret 2005-2006 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Gjennomført av Bearbeidelse ved Kjell Th. Adolfsen HOVEDFUNN Nedgang i bruk

Detaljer

Ungdom og bruk av tobakk

Ungdom og bruk av tobakk Nye tall om ungdom Ungdom og bruk av tobakk Tormod Øia T emaet for denne artikkelen er ungdoms bruk av tobakk nærmere bestemt røyk og snus. Kort: Hvor mange ungdommer røyker og bruker snus, og i hvilken

Detaljer

Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene

Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene Ungdom og rusmidler. Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene Vanylven Selje Vågsøy. Undersøkelsen er et prosjekt i tilknytning til kommunenes SLT samarbeid..september

Detaljer

UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012

UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012 UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012 Sentrum sett fra Lilleskåla Resultater fra Bekkevoll, Bergmo, Skjevik og Vågsetra Undersøkelsen er gjennomført i et samarbeid

Detaljer

Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning

Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning Innhold Sammendrag... 3 1 Introduksjon... 5 1.1 Kunnskapskilder...

Detaljer

BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE I FORSVARET

BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE I FORSVARET Olav Irgens-Jensen BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE I FORSVARET Resultater av en spørreskjemaundersøkelse høsten 1991 t. # e BRUK AV ALKOHOL OG NARKOTIKA BLANT TILSATTE 1 FORSVARET Resultater

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014

Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014 HELSE OG SOSIAL Oppfølgingstjenester Informasjons- og forebyggingsteamet Rusvaner blant ungdom Skoleåret 2013-2014 En undersøkelse i alle 10. klassene i Kristiansand Hovedfunn Ytterligere reduksjon i bruk

Detaljer

Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya. En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge

Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya. En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge Oktober Innhold Om undersøkelsen... Bakgrunnen for prosjektet... Utvalg

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Voss 2010

Ungdom og rusmidler i Voss 2010 RAPPORT 2011 Ungdom og rusmidler i Voss 2010 En undersøkelse i Voss kommune om bruk av rusmidler blant elever i ungdomsskolen og videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Kompetansesenter

Detaljer

A. Bakgrunnsopplysninger

A. Bakgrunnsopplysninger 1 A. Bakgrunnsopplysninger 1. Kjønn 2. Alder (1) Mann (2) Kvinne år 3. Sivilstand (1) Enslig (2) Samboer (3) Gift (4) Separert/skilt (5) Enke/enkemann (6) Registrert partnerskap 4. Hvilket fylke betrakter

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Interkommunal ruskartlegging 2010-2011

Interkommunal ruskartlegging 2010-2011 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal ruskartlegging 2010-2011 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på 2.kl

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Ungdom og rusmidler 2004. En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 10. klassingers bruk av rusmidler.

Ungdom og rusmidler 2004. En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 10. klassingers bruk av rusmidler. Ungdom og rusmidler 24 En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 1. klassingers bruk av rusmidler. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forskningsavdelingen, i forbindelse med AlkoKutts avogtil program.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Norsk Epidemiologi 1996; 6 (1): 77-84 77 Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Astrid Skretting Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Dannevigsveien 10, 0463 Oslo SAMMENDRAG Fra 1970

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 2008

UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 2008 Erik Iversen, Arvid Skutle, Anne Bolstad og Randi V. Knoff UNGDOM OG RUSMIDLER I BERGEN 8 En undersøkelse i Bergen kommune om 8. og. klassingers forhold til rusmidler Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012

Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 Et samarbeid mellom Åseral, Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Sirdal kommune Interkommunal levekårsundersøkelse 2011-2012 En interkommunal ungdomsundersøkelse gjennomført blant: 10. klasse Ungdommer på

Detaljer

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt Ungdom i endring Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt 7.1.14 Tendenser og utviklingstrekk blant ungdom - i lys av Ungdata og ungdomsforskning v/ NOVA Ungdomsforskning

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya. En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge

Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya. En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge Desember Innhold Om undersøkelsen... Bakgrunnen for prosjektet... Utvalg

Detaljer

Læl om æ e mindreårig Foreldreholdningers betydning for ungdoms rusbruk med et spesielt søkelys på jenter

Læl om æ e mindreårig Foreldreholdningers betydning for ungdoms rusbruk med et spesielt søkelys på jenter Læl om æ e mindreårig Foreldreholdningers betydning for ungdoms rusbruk med et spesielt søkelys på jenter Gunnar Nossum Paula Sofie Haugan Siri Håvås Haugland NORD-TRØNDELAGSFORSKNING STEINKJER 2005 Tittel

Detaljer

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1984-2008 1 TA nettavisa - respons på hvit måned herre hær e tøv. Forbannja bedrevitere, la mæ sup brennvin. Vil heller ha

Detaljer

Ungdom og rusmidler i odda 2009

Ungdom og rusmidler i odda 2009 erik iversen og randi Vartdal Knoff Ungdom og rusmidler i odda 29 en undersøkelse i odda kommune om bruk av rusmidler blandt elever i ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Spørreskjema for 10. klasse

Spørreskjema for 10. klasse Spørreskjema for 10. klasse Kjære elev! I dag skal du være med på et prosjekt som heter TENK TID. Dere er en av noen få 10.klassinger rundt i Norge som er invitert til å svare på dette spørreskjemaet.

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Sex & Drugs & Rock n Roll

Sex & Drugs & Rock n Roll Sex & Drugs & Rock n Roll Om Ungdom og livsstil Forestillinger om den normale, og naturlige seksualiteten 1 Hvordan kontrolleres seksualiteten? Formel kontroll Uformell kontroll Forestillinger om den gode

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2009

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2009 Ungdom og rusmidler i Stord kommune 9 En undersøkelse i Stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Utført av Stiftelsen Bergensklinikkene, Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig.

Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig. Ungdom og rusmidler Foreldrene er de beste Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig. Dette gjelder både barna og foreldrene deres. Mange foreldre er engstelige for rusmidler,

Detaljer

UNGDOM OG RUSMIDLER I LINDÅS OG MELAND 2010

UNGDOM OG RUSMIDLER I LINDÅS OG MELAND 2010 Erik Iversen og Randi Vartdal Knoff UNGDOM OG RUSMIDLER I LINDÅS OG MELAND 21 En undersøkelse om bruk av rusmidler blant elever på ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Ungdom og rusmidler i Bergen 2010. en undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler.

Ungdom og rusmidler i Bergen 2010. en undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. Ungdom og rusmidler i Bergen en undersøkelse i Bergen kommune om 8. og. klassingers forhold til rusmidler. Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen Stiftelsen Bergensklinikkene er en selveiende, livssynsnøytral

Detaljer

Majoritet og minoritet alkoholbruk blant ungdom utenfor storbyen. Camilla Ihlebæk og Ellen J. Amundsen

Majoritet og minoritet alkoholbruk blant ungdom utenfor storbyen. Camilla Ihlebæk og Ellen J. Amundsen Majoritet og minoritet alkoholbruk blant ungdom utenfor storbyen Camilla Ihlebæk og Ellen J. Amundsen SIRUS rapport nr. 3/2007 Unifob helse/ Statens institutt for rusmiddelforskning Oslo 2007 Statens institutt

Detaljer

Rapport fra analyse av spørreundersøkelse fra Vanylven, Selje og Vågsøy kommuner. November 2003.

Rapport fra analyse av spørreundersøkelse fra Vanylven, Selje og Vågsøy kommuner. November 2003. Rapport fra analyse av spørreundersøkelse fra Vanylven, Selje og Vågsøy kommuner. November 2003. Gjennomgang av spørsmål med kommunevis fordeling av resultater. Antall skjema og Kjønnfordeling. Det ble

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 22 () / uke 19 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 267 () / 264 () Svarprosent: 84 () / 100 () Standardrapport tidspunkt (ungdomsskolen)

Detaljer

Ung i Ringerike 2013 2013

Ung i Ringerike 2013 2013 Ung i Ringerike 2013 2013 Denne rapporten er utgitt av: Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Postboks 1 Sentrum 3701 Skien Kompetansesenter rus region sør (KoRus - Sør) er ett av syv nasjonale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009 Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Medvirkende: Jørgen Meisfjord og Liv Grøtvedt (alle Nasjonalt folkehelseinstitutt) Om presentasjonen Kommer ikke til å

Detaljer

Ungdom og rusmidler 2005

Ungdom og rusmidler 2005 Ungdom og rusmidler 25 En undersøkelse i Bømlo og Fitjar kommuner om bruk av rusmidler på 8. og 1. klassetrinn og på 2. år videregående skole Arvid Skutle, Erik Iversen & Randi Vartdal Knoff Forsknings-

Detaljer

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012 Prosjektnotat nr. 16-2012 Anita Borch SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 16 2012 STATES ISTITUTT FOR FORBRUKSFORSKIG Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 ydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres

Detaljer

Nasjonale resultater

Nasjonale resultater Nasjonale resultater 14 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS hasj Bruk av narkotiske stoffer er ulovlig og blir til dels sterkt fordømt. Etter en økning i bruken av hasj og marihuana fram mot, har vi sett en markert

Detaljer

Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3

Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3 1 Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege, HNT 2 3 Ung-HUNT Ung-HUNT aldersgruppen 13-19 år tilsvarende

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Ungdom og rusmidler i stord kommune 2009

Ungdom og rusmidler i stord kommune 2009 erik iversen og randi Vartdal knoff Ungdom og rusmidler i stord kommune 9 en undersøkelse i stord kommune om bruk av rusmidler i 8. og 1. klasse, og 2. klasse i videregående skole. Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge - hovedfunn fra SIRUS befolkningsundersøkelse i 2012

Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge - hovedfunn fra SIRUS befolkningsundersøkelse i 2012 SIRUS SIRUS RAPPORT 6/213 Elin K. Bye, Ellen J. Amundsen og Marianne Lund Bruk av tobakk, rusmidler og vanedannende legemidler i Norge - hovedfunn fra SIRUS befolkningsundersøkelse i 212 Statens institutt

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012 Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Vår 2012 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 217 Svarprosent: 77 Presentasjon Løten foreldremøte 20.11.2013 Ressurser Foreldre og trivsel

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst I. Hva er en ungdomsundersøkelse En spørreundersøkelse beregnet på ungdom i ungdomsskole

Detaljer

Ung i Oslo 2012: ende 32,2 prosent har begge foreldrene født f

Ung i Oslo 2012: ende 32,2 prosent har begge foreldrene født f Ung i Oslo 2012: Svarprosent 72 Utvalg i underkant av 10 000 Niende, tiende og første f videregående ende 32,2 prosent har begge foreldrene født f i et annet land. Disse betegnes som unge med innvandrerbakgrunn

Detaljer