Ungdom og rusmidler i FiTJAr 2009

Transkript

1 erik iversen og randi Vartdal Knoff Ungdom og rusmidler i FiTJAr 29 en undersøkelse i Fitjar kommune om bruk av rusmidler blant elever i ungdomsskolen og på videregående skole Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen 21

2 Stiftelsen Bergensklinikkene er en selveiende, livssynsnøytral og ideell stiftelse for mestring av rusproblemer gjennom behandling, forebygging, undervisning, kompetanseutvikling, forskning og dokumentasjon. Bergensklinikkene er det største senteret for integrert og spesialisert rus- og avhengighetskompetanse i Norge med Klinisk Avdeling som gjennomfører årlig 3 utrednings- og behandlingsopphold innenfor Helse Vest RHF sitt sørge for ansvar, Kompetansesenter Rus Region Vest, Bergen med årlige oppdrag fra Helsedirektoratet i kommuner og regioner, samt Forsknings- og dokumentasjonsavdeling med oppdrag til statlige og kommunale organer. Visjon: Mestring av rusproblemer helse livsstil avhengighet Strategiske mål: Tilgjengelige og brukervennlige tjenester Spesialisert, differensiert og integrert behandling Kompetanse-, forsknings- og utviklingsarbeid Informasjon, kommunikasjon og omdømme Effektiv organisering, drift og kontinuerlig forbedringsarbeid Verdigrunnlag og kunnskapssyn: Alle mennesker er unike og verdifulle med individuelle, kulturelle og samfunnsmessige behov og ressurser Samhandlende medarbeidere og nyskapende miljøer Kunnskapsbasert og løsningsorientert virksomhet STIFTELSEN BERGENSKLINIKKENE post@bergensklinikkene.no Vestre Torggaten 11, 515 Bergen; Tlf Nyheter om behandling, forskning, forebygging: ISBN

3 FORORD Stiftelsen Bergensklinikkene gjennomførte i oktober 29 en undersøkelse blant skoleungdommer i Fitjar kommune. Rusmiddelvaner dannes vanligvis i slutten av ungdomskoletrinnet, og i overgangen til videregående skole. Undersøkelsen ble gjennomført blant fire årskull: 8. klasse, 1. klasse, 1. trinn og 2. trinn på videregående skole. Undersøkelsen ble foretatt for tredje gang i Fitjar, og er en oppfølging av tilsvarende undersøkelser gjennomført i august 25 og mai 27. Fokuset har primært vært på rusmiddelforbruket, men også noen av de omkringliggende årsaksfaktorene, samt på spillatferd og fritidsaktiviteter. Vi har i en del av figurene tatt med tall fra de to foregående undersøkelsene, ellers kommenterer vi i teksten der det er vesentlige forskjeller fra tidligere år. Når en tolker endringer fra 25- og 27-undersøkelsen til 29, må en være oppmerksom på at i 25 ble undersøkelsen gjennomført i begynnelsen av skoleåret (august måned), mens i 27 ble den gjennomført i slutten av skoleåret (mai måned). Det betyr at elevene som deltok i 27 var nesten et år eldre i gjennomsnitt enn tilfellet var i 25 og 29. Undersøkelsen ble i 27 gjennomført i begynnelsen av mai, altså før de store debutanledningene i mai og slutten av skoleåret, og dette kan tilsi en noe redusert effekt av aldersforskjellen i forhold til det vi har sett i andre kommuner. I 29 var både første og andre trinn på videregående med, mens det bare var andre trinn som var med i de to tidligere undersøkelsene. På grunn av at det var svært få gutter med fra andre trinn, på grunn av fraværende klasser, har vi i de fleste resultatene slått sammen elevene fra videregående til én gruppe, for å kunne dele på kjønn på en forsvarlig måte. Der vi har sett på forskjeller på de to klassetrinnene på videregående, har vi måttet slå sammen begge kjønn til én gruppe, Dette var nødvendig både ut fra personvernhensyn og ut fra statistiske hensyn. Det tok én klassetime å besvare skjemaet. Spørreskjemaene har vært svært bra fylt ut, og det har vært svært stor oppslutning (97% av de tilstedeværende). Det gir oss et godt grunnlag å vurdere ut fra. Vi vil takke alle som har bidratt til undersøkelsene, skolene med lærere og rektorer, vår lokale kontaktperson i kommunen, og selvsagt ungdommene selv. Bergen, 11. januar 21 Prosjektgruppen, Stiftelsen Bergensklinikkene 2

4 INNLEDNING Forebyggende tiltak i en kommune må alltid ta utgangspunkt i den lokale rusmiddelsituasjonen. I våre tidligere ungdomsundersøkelser har vi sett at rusmiddelsituasjonen varierer mye, selv innen en region. Resultater kan også veriere over tid i samme kommune. Nabokommuner kan slite med nokså forskjellige rusmiddelproblemer, bestemt av lokale forhold, som rusmiddeltilgjengelighet, lokal ruskultur og historie. Bruk av nasjonale tall og tendenser er ikke tilstrekkelig for å danne seg et lokalt bilde. Undersøkelsen retter seg primært mot ungdom i den alderen da rusvanene etableres og forsterkes. Undersøkelsen omfatter fire aldersutvalg: 8.klassinger (13-14 år), 1. klassinger (15-16 år) og første og andre år på videregående skole (Vg1 og Vg2, ca og år). Rusmiddelbruken står sentralt: Hvor mye og hvor ofte ungdommen ruser seg, og på hvilke rusmidler. En annen viktig side ved undersøkelsen er å skape en økt forståelse av rammen rundt rusmiddelbruken og årsakene til rusing. En grundig beskrivelse av hvordan situasjonen ser ut, hvilke holdninger og normer som finnes rundt ungdommen angående rusmiddelbruk, arenaene for rusing, og fritidssituasjonen, blir således viktig. Igjen viser særlig foreldrenes signaler seg å være viktig. Både hvordan de unge oppfatter foreldrenes regler om når de unge skal være hjemme om kvelden, hvordan de oppfatter hva foreldrene har av regler for når ungdom kan bruke alkohol, samt signaler som henger sammen med om, når og i hvilken grad foreldre gir de unge alkohol. Kunnskap om disse rammebetingelsene og rusmiddelvanene, og sammenhenger mellom dem, kan være med å gi de forebyggende tiltak en klarere retning. Undersøkelsen skal blant annet prøve å besvare følgende spørsmål, og se etter endringer til 29: Hva kjennetegner ungdommens rusmiddelvaner, både i forhold til alkohol og narkotika? Hva er bildet når det gjelder tobakk og snus? Hvordan er situasjonen når det gjelder spillatferd? Når debuterer de med alkohol? Hvor tolerante eller restriktive er foreldrenes regler i forhold til alkoholbruk? Hva betyr slike regler for intensjonen om fremtidig rusmiddelbruk? Hvilke sammenhenger er det mellom alkoholbruk og å havne i vanskelige/uønskete situasjoner? 3

5 METODE OG GJENNOMFØRING Deltakelse De to skolene som deltok var Rimbareid barne- og ungdomsskule og Fitjar vidaregåande skule. Til sammen deltok 213 elever, som er 74,5% av skolenes elever (61 elever var fraværende undersøkelsesdagen, inkludert en og en halv klasse (26 elever) som var opptatt på annet hold). For elevene som var til stede var svarprosenten 97. Kjønnsfordelingen var 75,6% jenter og 24,4% gutter. Kjønnsfordelingen på de forskjellige skolene var: Ungdomsskulen 53,6% jenter 46,4% gutter Vidaregåande skule 89,9% jenter 1,1% gutter Framgangsmåte Elevene fikk ca. en uke på forhånd med seg et informasjonsskriv hjem til foreldrene, der formålet, fokuset og frivilligheten av deltagelse var understreket. Vi kjenner ikke til at elever har trukket seg fra deltagelsen på grunn av foreldrene. Ungdommene besvarte et anonymt spørreskjema, uten personidentifisering, i løpet av en skoletime. Spørsmålene handlet om rusmiddelvaner, grad av tilgjengelighet til rusmidler, regler og holdninger i hjemmet, sosiale normer, forventninger og opplevelse av andres rusmiddelvaner. De fleste spørsmålene har vært benyttet i flere tilsvarende undersøkelser tidligere og har vist seg å være pålitelige mål på ungdommers rusvaner og holdninger til rus. Det er spørsmål som er standardiserte, og mye brukt i nasjonal og internasjonal forskning. De gir derved et godt grunnlag for sammenligning med lignende undersøkelser. Etter besvarelsene ble spørreskjemaet lagt i en konvolutt av eleven, limt igjen, og levert til lærer. Skolene samlet så inn klassesettene, som via Frivillighetssentralen ble sendt til Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene i en samlet forsendelse. Skjemaene er blitt scannet av Octagon i Bergen, mens de statistiske analysene og resultatpresentasjonene har vi selv tatt hånd om, ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS

6 RESULTATER Hvor ofte brukes alkohol? Fra 25 til 27 så vi at færre av de yngste aldri hadde drukket alkohol, og at flere av de eldste drakk jevnlig, det vil si månedlig eller oftere. Fra 27 til 29 ser vi motsatt trend, med et unntak for gutter på videregående. Andelen av de yngste (se figur 1a) som aldri hadde drukket var nå 94% av jentene og 71% av guttene i 8. klasse (4% og 75% i 27). I 1. klasse hadde 65% av jentene og 44% av guttene aldri drukket alkohol (43% og 36% i 27). På videregående hadde 18% av jentene og 23% av guttene aldri drukket (8% og 11% i 27). I 29 var det ingen på ungdomsskolen som oppga at de brukte alkohol hver uke. På videregående brukte nå 1% av jentene og 8% av guttene alkohol ukentlig, mot 18% og 22% i 27, og 4% og 25% i 25. Blant jentene var det nå 41% (63% i 27 og 44% i 25) med en jevnlig (månedlig eller oftere) alkoholbruk på videregående skole. Tilsvarende tall for guttene var 62% (56% i 27 og 25% i 25). Figur 1b viser relativt små forskjeller mellom første og andre trinn på videregående. Figur 1a. Kor ofte drikk du alkohol? jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar vgs jenter vgs gutar Aldri Nokre få gonger Av og til 1-3 ggr i månaden Kvar veke Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 Noe av forskjellene mellom de tre årene må tilskrives at undersøkelsene var gjort på forskjellig tid på skoleåret; 25 og 29 var gjennomført på begynnelsen av skoleåret (hhv. august og oktober), mens 27 ble gjennomført på slutten (i mai). Elevene var altså nesten ett år eldre i 27-undersøkelsen. Men vi ser også en positiv utvikling i forhold til 25, særlig for elevene i ungdomsskolen. dette kan ikke skyldes alder, da elevene var yngst i 25-undersøkelsen. 5

7 Figur 1b. Kor ofte drikk du alkohol? Vidaregåande skule vgs 1. trinn vgs 2. trinn Aldri Nokre få gonger Av og til 1-3 ggr i månaden Kvar veke Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 De vanligste alkoholtypene Figurene 2a 2f viser sammenlikninger mellom tallene fra 25, 27 og 29 når det gjelder bruk av sterkt øl (pils og lignende), rusbrus (og cider), vin, og brennevin, for hvert kjønn på de ulike alderstrinn. Figur 2a viser en tydelig positiv utvikling for jenter i 8. klasse for alle typene alkohol. Figur 2a. Kor ofte drikk du ulike typar alkohol? 8. klasse jenter Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri pils 5 pils 7 pils 9 rusbrus 5 rusbrus 7 rusbrus 9 vin 5 vin 7 vin 9 brennevin 5 brennevin 7 brennevin 9 Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 6

8 Figur 2b. Kor ofte drikk du ulike typar alkohol? 8. klasse gutar Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri pils 5 pils 7 pils 9 rusbrus 5 rusbrus 7 rusbrus 9 vin 5 vin 7 vin 9 brennevin 5 brennevin 7 brennevin 9 Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 Figur 2b viser svært små forskjeller fra år til år for gutter i 8. klasse Figur 2c. Kor ofte drikk du ulike typar alkohol? 1. klasse jenter Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri pils 5 pils 7 pils 9 rusbrus 5 rusbrus 7 rusbrus 9 vin 5 vin 7 vin 9 brennevin 5 brennevin 7 brennevin 9 Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 For jenter i 1. klasse viser figur 2c at det er positive tall i 29 både når det gjelder andel som ikke drikker, og andel som drikker ofte, for alle alkoholtypene, og både i forhold til 27 og 25. 7

9 Også for gutter i 1. klasse ser vi en stort sett positiv utvikling (figur 2d) for alle alkoholsortene. Figur 2d. Kor ofte drikk du ulike typar alkohol? 1. klasse gutar Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri pils 5 pils 7 pils 9 rusbrus 5 rusbrus 7 rusbrus 9 vin 5 vin 7 vin 9 brennevin 5 brennevin 7 brennevin 9 Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 Figur 2e. Kor ofte drikk du ulike typar alkohol? VGS trinn 1 og 2 jenter Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri pils 5 pils 7 pils 9 rusbrus 5 rusbrus 7 rusbrus 9 vin 5 vin 7 vin 9 brennevin 5 brennevin 7 brennevin 9 Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 Jenter på videregående (figur 2e) har relativt små endringer over årene, men det er en tendens til at rusbrus/cider er blitt mer populært, mens pils blir brukt i noe mindre grad. Det er også en liten nedgang i bruk av brennevin. 8

10 Figur 2f viser en ganske stabil bruk av de forskjellige alkoholtypene blant gutter på videregående, bortsett fra en klar økning i bruk av rusbrus/cider. Det er også en tendens til at en større andel ikke drikker pils i 29. Figur 2f. Kor ofte drikk du ulike typar alkohol? VGS trinn 1 og 2 gutar Kvar veke 2-3 ggr pr. mnd. 1 g. pr. mnd. Sjeldnare Aldri pils 5 pils 7 pils 9 rusbrus 5 rusbrus 7 rusbrus 9 vin 5 vin 7 vin 9 brennevin 5 brennevin 7 brennevin 9 Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 Figur 2g. Kor ofte drikk du ulike typar alkohol? VGS trinn 1 og 2; Kvar veke 2-3 ggr mnd 1 g. mnd Sjeldnare Aldri Trinn 1 pils Trinn 2 pils Trinn 1 rusbrus Trinn 2 rusbrus Trinn 1 vin Trinn 2 vin Trinn 1 br.vin Trinn 2 br.vin Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 Figur 2g viser at det er ganske små forskjeller i 29 på de to klassetrinnene på videregående, slått sammen over kjønn, når det gjelder alle alkoholtypene. 9

11 Debutalder alkoholbruk Vi stilte spørsmål om hvor gammel ungdommene var da de drakk som så mye som minst en standard alkoholenhet (det vil si en flaske pils eller annet sterkt øl, en flaske rusbrus/cider, ett glass vin, eller en drink brennevin). Denne spørsmålsformuleringen er vanlig for å kartlegge debutalder for alkoholbruk, slik at man unngår alle de som bare så vidt har smakt alkohol, en slurk og lignende, opp gjennom årene. Debuttallene for klassetrinnene er ikke direkte sammenlignbare. Gjennomsnittstall for de yngste vil alltid bli lavere, fordi de (relativt færre) som har debutert i denne gruppen nødvendigvis er yngre. Mange i de eldre aldersgruppene har debutert senere, og på den måten går gjennomsnittet opp. Debuttall for de eldste viser det riktigste bildet når vi skal si noe om ungdomsgruppen som helhet. Vi har valgt å vise debutalderen for gruppen 1. klassinger og for gruppen ungdommer på videregående skole, fordi disse gruppene gir oss den største aldersmessige spredningen. Vi har dessuten valgt å vise den gradvise økningen av alkoholdebutanter med økende alder for å vise den reelle spredningen i debut. Tallene er kun basert på den gruppen som har debutert. Figur 3a. Debutalder alkohol for 1. klassingar 29 (for dei 44% gutar og 23% jenter som har debutert) Prosent Alder jenter gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 På grunn av lave tall for andelene som har debutert med minst en alkoholenhet, er det her store rom for tilfeldigheter. Gjennomsnittlig debutalder for de få som hadde debutert blant 1. klassingene (figur 3a) var 12,2 år for gutter og 14,2 år for jenter. I 27 var tilsvarende 13,1 år for jenter og 13,5 år for gutter. Figur 3b viser tilsvarende for videregående skole. Her er gjennomsnittlig debutalder 13,3 år for guttene og 14,7 år for jentene. I 27 var den 14,8 for guttene og 14,5 for jentene. 1

12 1 Figur 3b.Debutalder alkohol for vidaregåande skule 29 (for dei 77% av gutane og 75% av jentene som har debutert) Prosent Alder jenter gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 Mengde drukket siste gang Figurene under viser mengden som ble drukket ved den siste drikkeanledningen for de mest vanlige alkoholtypene, øl og rusbrus/cider. Forbruket av øl er forholdsvis lavt på ungdomskoletrinnet for begge kjønn (figur 4a 4b). Unntaket er noen gutter på 1.trinnet, som angir et større forbruk (en til to liter øl). Det største konsumet har ikke overraskende gutter i videregående skole, som drikker betydelig mer øl enn jentene, og betydelig mer enn de yngre guttene. Figur 4a. Kor mykje drukke siste gong øl Gutar klasse 1. klasse Vidareg Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flasker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 11

13 Figur 4b. Kor mykje drukke siste gong øl Jenter klasse 1. klasse Vidareg Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flasker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 Det er lite forskjell på drikkemengdene når vi ser på de to klassetrinnene på videregående, se figur 4c. Figur 4c. Kor mykje drukke siste gong øl Vidaregåande trinn 1 og Trinn 1 Trinn Aldri Mindre enn 1 fl Ei flaske Ein halvliter 2 flasker Ca 1 liter Ca 1 1/2 liter Ca 2 liter Ca 2 1/2 liter Ca 3 liter Meir enn 3 liter Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 12

14 Tallene for rusbrus/cider likner på tallene for øl når det gjelder elevene på ungdomsskolen (figur 5a og 5b). Svært få i 8. klasse har mer enn så vidt smakt. Noen flere i 1. klasse oppgir å ha drukket mer enn en flaske. På videregående er tallene ganske like for gutter og jenter. Omtrent 7% av guttene og 6% av jentene drakk mer enn en flaske ved siste anledning, og over 5% av guttene og 4% av jentene drakk fire eller flere flasker. Figur 5a. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Gutar klasse 1. klasse Vidareg Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 Figur 5b. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Jenter klasse 1. klasse Vidareg Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 13

15 Figur 5c. Kor mykje drukke siste gong rusbrus/cider Vidaregåande trinn 1 og Trinn 1 Trinn Aldri Mindre enn 1 flske Ei flaske 2 flasker 3 flasker 4-5 flasker 6-9 flasker 1 flasker eller meir Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 Igjen ser vi at det er ganske små forskjeller mellom klassetrinnene på videregående figur 5c. Tydelig beruset Neste tema handler om beruselse, kanskje et av de mest sentrale temaene når det gjelder ungdom og alkohol. Spørsmålet i undersøkelsen lyder: Dersom du tenkjer spesielt på dei 6 siste månadene, kor mange gonger har du drukke så mykje øl, vin, eller brennevin at du tydeleg har kjent deg rusa?. Spørsmålet fanger opp de ungdommene som har drukket så mye i løpet av det siste halvåret at de tydelig har kjent seg ruset. Vi understreker dette med tydelig for å fange opp de som har vært full eller som tydelig har hatt en alkoholvirkning, og for å eliminere de som bare så vidt har smakt alkohol. Spørsmålet går på tvers av hvilken type alkohol som har vært konsumert. 14

16 I 27 var det på alle klassetrinn flere jenter enn gutter som hadde vært tydelig beruset siste halvår. I 29 var det på alle klassetrinn motsatt (figur 6a til 6c). Dette skyldes mest at en større andel jenter i 29 enn i 27 og 25 ikke har vært tydelig beruset siste 6 måneder. Samtidig er det en mindre andel jenter som har vært tydelig beruset ofte. Dette er tilfelle på alle alderstrinnene, og særlig klart i 1. klasse og på videregående. Figur 6a. Kor ofte tydeleg rusa siste 6 mnd? 8. klasse Gutar 5 Gutar 7 Gutar 9 Jenter 5 Jenter 7 Jenter 9 Ingen 1 gong 2-4 ggr 5-1 ggr Meir enn 1 Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 Figur 6b. Kor ofte tydeleg rusa siste 6 mnd? 1. klasse Gutar 5 Gutar 7 Gutar 9 Jenter 5 Jenter 7 Jenter 9 Ingen 1 gong 2-4 ggr 5-1 ggr Meir enn 1 Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 15

17 På videregående skole (figur 6c) er det fremdeles en ganske stor andel som har vært tydelig beruset ofte, 35% av jentene og 46% av guttene oppgir å ha vært tydelig beruset 5 ganger eller mer siste 6 måneder. I 27 var tilsvarende tall 6% av jentene og 56% av guttene, men den gangen ble undersøkelsen foretatt i slutten av skoleåret da elevene var nesten ett år eldre enn i undersøkelsen i 29. Figur 6c. Kor ofte tydeleg rusa siste 6 mnd? VGS trinn 1 og Gutar 5 Gutar 7 Gutar 9 Jenter 5 Jenter 7 Jenter 9 Ingen 1 gong 2-4 ggr 5-1 ggr Meir enn 1 Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 Figur 6d. Kor ofte tydeleg rusa siste 6 mnd? VGS trinn 1 og 2; Trinn 1 Trinn 2 Ingen 1 gong 2-4 ggr 5-1 ggr Meir enn 1 Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 Heller ikke når det gjelder å ha vært tydelig beruset siste 6 måneder er det stor forskjell mellom trinnene på videregående. På første trinn er det en andel på 38 prosent som ikke har vært tydelig beruset, mens denne andelen er 29 prosent på andre trinn. 16

18 Røyking og snus Det var ingen dagligrøykere på 8.klassetrinnet i 29, som i 27 (figur 7a.). Svært få oppgir å røyke hver uke. På 1. klassetrinnet var det klart flere gutter enn jenter som har røykt (motsatt av slik bildet var i 27), og 4% av jentene og 17% av guttene røykte daglig. Også på videregående var det i 29 flest dagligrøykere blant gutter, 33 prosent, mens det var 15 prosent dagligrøykere blant jentene. Til sammenlikning var landsgjennomsnittene for daglig røyking i 25 for 8. klasse gutter og jenter 1%; for 1. klasse gutter 9% og for jenter 1%. Femten prosent av unge i alderen år røykte daglig i 28 (Helsedirektoratet, avd. tobakk, 29). 1 Figur 7a. Frekvens røyking Alle Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar vgs jenter vgs gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 1 Figur 7b. Frekvens røyking Vidaregåande skule Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje 2 1 vgs trinn 1 vgs trinn 2 Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 17

19 Det var lite snusbruk i 27, mindre enn i 25, bortsett fra når det gjaldt gutter i 2. klasse videregående, hvor det var en kraftig økning fra 25 til 27. Figur 8a og 8b viser situasjonen i 29. Det var 22% blant guttene i 1. klasse som snuser daglig, mot ingen i 27. På videregående var andelen som snuser daglig blant guttene gått ned fra 42% i 27 til 17% i 29. Også her var små forskjeller mellom trinnene på videregående Figur 8a. Frekvens snusbruk Alle 8. jenter 8. gutar 1. jenter 1. gutar vgs jenter vgs gutar Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje Stiftelsen Bergensklinikkene,, Figur 8b. Frekvens snusbruk Vidaregåande skule vgs trinn 1 vgs trinn 2 Kvar dag Kvar veke Sjeldnare Ikkje Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 18

20 Andre rusmidler Ungdommene er også blitt spurt om de har prøvd ulike typer andre rusmidler. Spørsmålsformuleringen er om dei nokon gong har brukt, etterfulgt av spørsmål om bruksfrekvens for hvert enkelt rusmiddel. For de fleste av de få som oppgir å ha brukt slike stoffer er det snakk om bruk i enkelte tilfeller og eksperimentering, mens noen få oppgir mer jevnlig bruk. For illegale rusmidler, bortsett fra cannabis, er det snakk om lave ettsifrete tall, fordelt mellom frekvensmålene 1 gong, 2-3 gonger, og Meir enn 3 gonger. MULIGE PÅVIRKNINGSFAKTORER SETT I SAMMENHENG MED UNGDOMMENS ALKOHOLVANER Fritidsaktiviteter I figur 9 vises sammenhengen mellom deltakelse på organiserte fritidsaktiviteter og hyppighet av å ha vært tydelig beruset i 29. Sekstini prosent av ungdommene deltok på en eller annen måte i en organisert fritidsaktivitet, (omtrent likt med de foregående undersøkelsene) mens 31% oppga at de ikke var med i noen lag, klubber eller organisasjoner: 8% på 8. klassetrinnet, 21% på 1. klassetrinnet, 33% på 1. videregående, og 58% på 2. videregående. Den organiserte fritidsaktiviteten avtar altså med alderen. Idrett er den fritidsaktiviteten som flest er med i, 39 prosent, og 13% deltar på treningsstudio/aerobics. Tjueen prosent oppga å være med i annet enn de aktivitetene som var listet i skjema. Ni prosent deltok i fritidsklubb, og kulturskole, og 8% i musikklag/korps. Fem prosent var med i kristelig lag. Sammenhengen mellom deltakelse og rusing kommer tydelig frem i andelene som har vært hyppig tydelig beruset de siste seks månedene. Sammenhengen er tydelig blant begge kjønn: De som er med i lag har klart større andel som har vært rusfrie siste 6 måneder, og mindre andel som har vært hyppig ruset siste 6 måneder. Figur 9. Rusing og fritidsaktivitetar Meir enn ggr. 2-4 ggr. Ein gong Ingen gonger 1 Gutar ikkje med Gutar med i lag Jenter ikkje med Jenter med i lag Gutar ikkje med i lag er ganske få Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 19

21 Holdninger og regler hjemme I figur 1 viser vi hvordan sitasjonen fordeler seg på kjønn og alderstrinn når det gjelder å skulle være hjemme om kvelden til faste eller avtalte tider. De yngste har i størst grad faste regler, og jentene har i større grad alltid avtale enn det guttene har, på alle alderstrinn. Det er et klart skille mellom videregåendetrinnene og de andre, men dette er noe mindre enn tidligere år. Det var i 29 en klart mindre andel av ungdommen som opplevde at de kan komme hjem når de selv vil, og en noe større andel som alltid hadde avtale. Figur 1. Har du avtalte tider du må vera heime om kvelden? Når eg vil Nokre gonger Alltid avtale Alltid fast tid 8.kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar VGS jenter VGS gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 2

22 Når det gjelder hva de unge opplever av regler hjemme for unges bruk av alkohol, ser vi at det store flertallet blant de yngste oppfatter at de har regler som sier at det ikke skal brukes, eller ikke brukes før fylte 18 år se figur 11. Bortsett fra for jenter i 8. klasse, er det en reduksjon av andelen som sier at de "ikkje veit". I 27 var det ingen jenter i 8. som svarte dette. Figur 11. Kva reglar har dei heime om ditt forhold til alkohol? Ingen bruk Ikkje før 18 år Ikkje før 16 år Kjem an på Veit ikkje 8.kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar VGS jenter VGS gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 Figur 12 viser hva de unge selv ønsker at foreldrene skal he av regler for ungdoms alkoholbruk. Et stort flertall på 8. trinnet og et klart flertall på 1. trinnet ønsker tydelige og restriktive regler fra foreldrenes side. Selv på videregående er det bare en mindre andel som ønsker at de kunne gjøre som de selv vil. Figur 12. Kva reglar ønskjer du at dei har heime om ditt forhold til alkohol? Ikkje bruk Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Veit ikkje 8.kl.jenter 8.kl.gutar 1.kl.jenter 1.kl.gutar VGS jenter VGS gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 21

23 Figurene 13 a til c viser hvordan de unge oppfatter praksis i hjemmet, når det gjelder å kunne få alkohol ved forskjellige anledninger; Ved spesielle høve, Til søndagsmiddagen, Til å drikke heime, og Til å ha med på fest. Stort sett var det i 29 jevnt mellom 9 og 1 prosent som sier at de aldri får alkohol hjemme til søndagsmiddagen eller til å drikke hjemme, noe lavere når det gjelder ved spesielle høve, særlig for den eldste gruppen, og når det gjelder å ha med på fest for den eldste gruppen. I forhold til situasjonen i 27 er det en bedring i foreldrepraksis særlig på ungdomstrinnene, men også i noen grad blant foreldre til elever på videregående. Figur 13a. Får du alkohol av foreldra dine? 8.klasse Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 Figur 13b. Får du alkohol av foreldra dine? 1.klasse Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 22

24 Figur 13c. Får du alkohol av foreldra dine? Vidaregåande Ved spesielle høve Til søndagsmiddagen Drikke heime Ha med på fest Aldri jenter Aldri gutar AvogTil jenter AvogTil gutar Ofte jenter Ofte gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 I figur 14 viser vi sammenhengen mellom avtaler om hjemmetider og å ikke ha vært beruset av alkohol i løpet av siste seks månedene. Det er helt klart de med de slappeste reglene som har størst andel som har vært beruset. Dette er helt tilsvarende det vi så i undersøkelsene i 25 og 27. Figur 14. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar om kva tid ein skal vere heime om kvelden , ,3 Kjem når vil Nokre gonger Alltid avtale ,4 Alltid fast tid* 2 16,7 1 Jenter Gutar * Tal vert ikkje vist for gutar, då det berre er to gutar i denne kategorien Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 23

25 Likeledes ser vi i figur 15 at de som oppgir de strengeste reglene hjemme har størst andel som ikke har vært beruset siste seks måneder. Dette så vi også i 25 og 27. Figur 15. Prosent som ikkje har vore tydeleg rusa, etter reglar heime om dei unge sin bruk av alkohol Ingen bruk ,3 55,7 27,3 71, ,3 Ikkje før 18 Ikkje før 16 Kjem an på Som eg vil Veit ikkje 2 16,7 1 Jenter Gutar Stiftelsen Bergensklinikkene,, 29 24

26 Trøbbel på grunn av alkoholbruk I tabell 1 under viser vi andelen av de unge som angir at de har opplevd å komme i forskjellige typer vansker fordi de hadde drukket for mye alkohol i 29. Tallene fra undersøkelsen i 27 står i parentes (tomme celler betyr % begge år). På 8. klassetrinnet er tallene heldigvis små, men økende på de andre trinnene. Tabellen viser at det særlig er den eldste aldersgruppen som er utsatt for å havne i slike uønskete situasjoner. Tjuesju prosent av jentene på videregående hadde kommet i krangel, mens dette gjaldt 23% av guttene. Vi ser en klar reduksjon av andelene jenter i 1. klasse og på videregående som hadde opplevd å komme i vansker på grunn av å ha drukket for mye. Dette har sammenheng med at klart færre jenter hadde vært ofte tydelig beruset i 29 sammenlignet med 27. For gutter ser vi en økning av problemsituasjoner på grunn av drikking fra 27 til 29 på 1. og videregående trinnene, og andelen som hadde vært tydelig beruset hadde også økt noe for 1 klassingene, og vært ganske stabil for guttene på videregående.. Tabell 1: Kome i vanskar nokon gong fordi drukke for mykje alkohol (vist i %) Fitjar 29 (N=213) ( Tall i parentes er fra 27 (N=136)) 8.kl 1.kl Vidaregåande gutar jenter gutar jenter gutar jenter Krangel 5 () 17 (17) 4 (22) 23 (26) 27 (5) Slagsmål 5 (6) 17 () (7) 23 () 5 (18) Skade på klede/verdigjenstandar (6) 4 (15) 15 (5) 13 (26) Mist pengar/verdisaker (6) (11) 23 (5) 17 (32) Problem i høve foreldre (6) 11 (6) 4 (7) 15 (5) 13 (24) Problem i høve vener (15) 16 (21) Utsett for ulykke/skader 6 () 12 (13) Kjøring i påvirket tilstand Vi hadde i 29 også med spørsmål om kjøring av motorkjøretøy i sammenheng med alkoholbruk, og resultatene kan tyde på at det er en viss sprik mellom holdninger og handlinger for en del av ungdommene, se figurene 16 til 18. Figurene 16 og 17 viser holdninger til å kjøre i alkoholpåvirket tilstand, og til å sitte på når sjåføren har drukket alkohol. Figur 18 viser andelene som oppgir at de kjenner ungdommer som har kjørt i rusa tilstand. Det går frem at det er overveiende konsensus om at man ikke bør kjøre i påvirket tilstand, og at man ikke bør sitte på når sjåføren er påvirket. Det er en tendens til at en større andel jenter er klarere på dette enn tilfellet er blant guttene. 25

27 Figur 16. Det er greitt å køyre når ein har drukke alkohol Heilt einig Litt einig Litt ueinig Heilt ueinig Ungd.skulen jenter Ungd.skulen gutar VGS. jenter VGS. gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 Figur 17. Det er greitt å sitje på når sjåføren har drukke alkohol Heilt einig Litt einig Litt ueinig Heilt ueinig Ungd.skulen jenter Ungd.skulen gutar VGS. jenter VGS. gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 26

28 Figur 18 viser andelene unge som svarte at de kjenner ungdommer som har kjørt når de er i ruset tilstand. Her er nøkkelordet "ruset" og ikke som i de foregående spørsmålene "har drukke alkohol". Førtini prosent av elevene i ungdomsskolen oppga at de kjente ungdommer som hadde kjørt motorkjøretøy i ruset tilstand, på videregående gjaldt dette 75% av guttene og 79% av jentene. På dette spørsmålet vil selvsagt en del referere til de samme personene når de oppgir at de kjenner noen. Likevel er det så stor andel som oppgir å kjenne til kjøring i påvirket tilstand at dette indikerer at her er et område som det bør gås dypere inn i. Figur 18. Kjenner ungdommar som har køyrd når drukke ja nei Ungd.skulen jenter Ungd.skulen gutar VGS. jenter VGS. gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 27

29 SPILLING De følgende figurene viser svarene på en del spørsmål om spilleaktivitet. Figur 19. Tid brukt på dataspel pr. dag Ungd.skulen jenter Ungd.skulen gutar VGS.jenter VGS.gutar 1 ikkje spelt siste mnd av og til mindre enn 1 time 1-2 t 3-4 t meir enn 4 t Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 Både på ungdomsskolen og på videregående er det klart mer vanlig for gutter enn for jenter å spille dataspill, og å spille mye og ofte (figur 19). Gutter på ungdomskolen spiller nesten like mye på data som gutter på videregående. Når det gjelder pengespill, se figur 2, var det størst andel blant guttene på videregående og på ungdomsskolen som oppga at de spilte. Figur 2. Kor ofte pengespel Ungd.skulen jenter Ungd.skulen gutar 5 VGS. jenter 4 3 VGS. gutar 2 1 spelar ikkje sjeldan 1 g i mnd 2-3 g i mnd 1 el fl ggr i veka dagleg Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 28

30 I figur 21 ser vi at ganske få av jentene oppga at de hadde fått problem som å miste timer eller dager, eller fått dårligere resultat (karakterer) på grunn av spilleaktivitet. Imidlertid svarte 2% av guttene bekreftende på dette spørsmålet. Figur 21. Problem skule grunna spel ja nei veit ikkje/ hugsar ikkje Ungd.skulen jenter Ungd.skulen gutar VGS. jenter VGS. gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 Når vi spurte om de noen gang hadde vært "for trøtt til å gå på skulen (skulka) på grunn av dataspel eller pengespel", var det nesten 2% av guttene på ungdomsskolen og 8% av guttene på videregående som svarte bekreftende. Figur 22. Skulka skule grunna spel ja nei veit ikkje/ hugsar ikkje Ungd.skulen jenter Ungd.skulen gutar VGS. jenter VGS. gutar Stiftelsen Bergensklinikkene, 29 29

31 I tabell 2 under ser vi hvor stor andel av ungdommene som er enige i en del påstander. Det er tydelig at de fleste unge er opptatt av at foreldre bør være forbilder, og at de bør følge med i hva de unge foretar seg. I motsetning til myten ser vi også at flere unge mener at de lytter mer til foreldrene enn til jevnaldrende, enn de som mener motsatt. Tabell 2. Prosent som er einige i følgjande påstandar: Foreldre bør på ingen måte drikke alkohol i borna sitt nærvær 46 Foreldre kan drikke litt, men ikkje drikke seg tydeleg rusa i borna sitt nærvær 89 Foreldre er viktige førebilete for borna sine, også når det gjeld alkoholbruk 91 Det er flaut for borna når foreldra deira er fulle 87 Foreldre er ofte naive og uvitande om borna sine rusmiddelvanar 81 Mange ungdomar overnattar heller hos andre fordi dei er redde for å vise seg rusa 9 Foreldre og andre bør følgje meir med i forhold til "heime-aleinefestar" og liknande 67 Eg lyttar meir til foreldra mine enn til jamnaldringar når det gjeld rusmiddelbruk 6 Eg lyttar meir til jamnaldringar enn til foreldra mine når det gjeld rusmiddelbruk 44 Foreldre bør kunne hente oss når vi har vore på fest 8 3

32 AVSLUTNING Denne undersøkelsen gir et bilde av unge i Fitjar kommune, hvor mange har valgt å ikke bruke rusmidler: Det er relativt få som røykerdaglig, men likevel 17 prosent av guttene i 1 klasse, 15% av jentene og hele 33% av guttene på videregående. Tallene for alkoholbruk viser, sammenliknet med andre vestlandskommuner, at en relativt stor del unge i Fitjar sjeldent eller aldri drikker. Dette er også tilfelle sammenliknet med Bergen i 28, på tross av at Bergenstallene viste en positiv utvikling fra 1999, via 22, 24 og 26, til 28. Når dette er sagt, må vi likevel påpeke at det er noen som viser høy rusatferd. I videregående er det 35% av jentene og 46% av guttene som har vært tydelig beruset fem ganger eller mer siste seks måneder. Den store andelen som sier at de kjenner ungdommer som har kjørt motorkjøretøy i påvirket tilstand, tilsier at det her er et sannsynlig problemområde som det bør gjøres spesielle tiltak i forhold til. Der er fem prosent som oppgir å ha prøvd cannabis (åtte i 27). Svært få oppgir å ha prøvd andre stoffer enn alkohol og cannabis. Vi fant ingen klar sammenheng mellom rusing og skoletrivsel. Det var en sammenheng slik at det blant de som ikke var med i fritidsaktiviteter (forening, lag, fritidsklubb) var en større andel som hadde vært tydelig beruset siste seks måneder. Vi fant også klare sammenhenger mellom rusing og regler i hjemmet for bruk av alkohol, og regler for når de unge skal være hjemme om kvelden. Fra før av vet vi at det er sammenheng mellom rusing og andre faktorer. Hyppig rusing henger klart sammen med positive alkoholforventninger, med svake subjektive normer i forhold til rusing, og med en overdreven oppfatning av hvor vanlig det er å ruse seg. Alkoholen er fremdeles vårt klart mest utbredte rusmiddel blant ungdom, også i Fitjar, og representerer den aller største utfordringen for oss. Et mest mulig nøyaktig rusmiddelbilde og en nøktern vurdering er meget viktig når forebyggende tiltak skal planlegges. Alkohol- og narkotikabruk blant ungdom skal på ingen måte bagatelliseres. Men det er lite konstruktivt å basere forebyggende tiltak utelukkende på avisoverskrifter og dramatiske krisebeskrivelser. Sammenhengene mellom rusing og andre forhold peker i noen retninger når det gjelder å sette sammen batterier av forbyggende innsatser: Bevisstgjøre foreldre når det gjelder signaleffekten av deres holdninger og atferd, og de rammer de setter for de unges atferd Realitetsorientere de unge når det gjelder faktisk hyppighet av rusmiddelbruk blant annen ungdom på stedet, og når det gjelder virkninger av rusmidler Gi fritidstilbud som er interessante for ungdommen generelt, og de som faller utenfor normaltilbudene spesielt Sette inn tiltak mot fyllekjøring, som hyppigere kontroller, og transporttiltak i helger. 31

33

34 ISBN