Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya. En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge

Transkript

1 Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge Desember

2 Innhold Om undersøkelsen... Bakgrunnen for prosjektet... Utvalg og svarprosent... Feilmarginer og statistiske mål... Beskrivelse av utvalget... 3 Hovedfunn... 4 Å være barn/ungdom på Hitra og Frøya... 6 Sterke sider og utfordringer... 6 Beskrivelse av hvordan man vanligvis er... Det å være ensom... 9 Tilfredshet i forhold til skole, venner og familie... Fritiden... 3 Kontakt med ungdommer fra andre land... 5 Handlinger som tester/bryter regler eller lover... Seksuelle erfaringer... 0 Seksuell legning... 4 Forhold til alkohol og andre rusmidler... 5 Økonomi... 3 Oppsummering... 3

3 Om undersøkelsen Denne undersøkelsen er gjennomført av Sentio Research Norge As på oppdrag fra prosjektet Barn og Unge på Hitra og Frøya. Undersøkelsen tar for seg ulike forhold relatert til det å være ung i kommunene. Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i, og resultater blir sammenlignet med fjoråret der spørsmålene er like. Bakgrunnen for prosjektet Sett i forhold til andre kommuner det er naturlig å sammenligne seg med viser statistikk at Hitra og Frøya har en del problemområder relatert til barn og unge. Kommunene ønsker derfor en kartlegging av vaner og trender blant barn og ungdom i kommunene, samt informasjon om hvordan barn og unge forholder seg til enkelte områder. En slik kartlegging vil kunne gi informasjon om områder hvor det kan være viktig å sette inn tiltak. Denne undersøkelsen har som målsetning å kartlegge barn og unges erfaringer og holdninger relatert til følgende hovedområder: Mestring Vold/problematferd Forhold til sex Alkohol og rus Ved årets undersøkelse er det i tillegg lagt til enkelte spørsmål med hensikt å se nærmere på de som opplever å være ensom. Det er også noen ekstra spørsmål knyttet til kontakt med unge fra andre land, samt spørsmål om holdning til homofili. Dette er områder det har vært ekstra fokus på i kommunene. Utvalg og svarprosent Undersøkelsen ble sendt til alle elever ved ungdomsskoler og videregående skoler på Hitra og Frøya i oktober. En kontaktperson på hver skole fikk ansvaret for at spørreskjemaene ble besvart klassevis før de ble returnert til Sentio. Det er vanskelig å beregne en korrekt svarprosent da vi ikke har en fullstendig oversikt over antall elever på hver skole., og det ble sendt ut noen flere skjema enn det som var nødvendig. Av totalt 63 utsendte skjema fikk vi inn 395 svar. Av dette kan vi beregne en svarprosent på omtrent 63 prosent, men vi kan anta at den eksakte svarprosenten er noe høyere.

4 Feilmarginer og statistiske mål Vi har ingen indikasjoner på at utvalget er systematisk forskjellig fra populasjonen (elever på Hitra og Frøya). Med dette utgangspunkt har resultatene som presenteres overføringsverdi til populasjonen. Da vi ikke har svar fra hele populasjonen, men bare et utvalg, må vi imidlertid kontrollere for usikkerheter i tallmaterialet. Størrelsen på feilmarginen avhenger av utvalgtes størrelse, og av resultatet i utvalget. Desto høyere prosenten som har en bestemt egenskap nærmer seg 50, dvs. jo mer heterogent resultatet er, desto større feilmargin må vi regne med. Figuren under viser hvordan feilmarginene utarter seg ved forskjellige utvalgsstørrelser og fordelinger: Feilmargin 5 %(± %) 0/90-fordeling 5/5-fordeling 50/50-fordelingFeilmargin (± %) 5 % % % 9 % 9 % 6 % 4,9 % 6 % 3 % 4,3 % 3,0 % 3 % 0 % 0 % Antall respondenter

5 Beskrivelse av utvalget Figur viser en beskrivelse av utvalget som har svart på undersøkelsen ut fra kjønn, alder, hvem ungdommen bor sammen med, økonomisk situasjon i familien og kommune. Dette er variabler som blir brukt som bakgrunnsvariabler, og analyser med nedbrytninger finnes i vedlegget til rapporten. Figur : Beskrivelse av utvalget. Prosenter Kjønn Gutt Jente år Alder 4 5 år 6 år år eller eldre 5 Mor og far 5 Mor Bor hos Far Like mye hos mor og far 4 8 Mor/Far med ny partner Annet Økonomisk situasjon God økonomi Middels god økonomi Noe dårlig økonomi Kommun e Hitra Frøya Nytt i er at vi har konstruert en variabel som beskriver økonomisk situasjon. Variabelen er konstruert ut fra spørsmålene om foreldre noen gang har sagt nei til aktiviteter med venner, fritidsaktiviteter, turer med lag/foreninger eller ferieturer som følge av dårlig råd. Vi gjør oppmerksom på at dette må betraktes som en litt usikker vurdering av økonomisk situasjon, da vi ikke har kunnskap om inntekt i familiene. Tatt i betraktning utvalget mener vi likevel dette er et fruktbart mål på økonomisk situasjon slik den kommer frem i svarene til ungdommene. Basert på denne vurderingen kan vi merke oss at omtrent en femtedel har dårlig økonomi, mens 66 prosent har god økonomi. Når det gjelder hvem ungdommene bor hos er det i år ikke brutt ned på fosterhjem/fosterfamilie. Dette er gjort med hensyn til barnas anonymitet da denne gruppen bare utgjør fire personer i år (i bestod den av 8 personer.) I denne rapporten er de som bor i fosterhjem inkludert i kategorien annet. De som har svart aldri eller en gang på disse spørsmålene er kodet til god økonomi. De som har svart noen ganger eller mange ganger på ett av spørsmålene, samt aldri eller en gang på øvrige, er kodet til middels god økonomi. Gruppen som antas å ha noe dårlig økonomi er dem som har svart noen ganger eller mange ganger på mer enn ett av spørsmålene. Se side 3 for full svarfordeling på disse spørsmålene.. 3

6 Hovedfunn Sterke sider og utfordringer De fleste av ungdommene på Hitra og Frøya har ikke problemer med å konsentrere seg på skolen. De fleste synes også det går greit å motstå press fra venner i forhold til alkohol og de har ikke noe problem med å si sine meninger selv om klassekamerater er uenige. Likevel er det 5 6 prosent som opplever disse forholdene som vanskelig, og det er til dels de samme ungdommene som svarer dette. Beskrivelse av hvordan man vanligvis er 3 av 4 har noen å være sammen med dersom de ønsker det, mens 8 prosent av ungdommen ikke har det og 6 prosent føler seg ensom. Det er til dels samsvar her. De fleste av de som er ensomme har ikke delt dette med noen. Vi finner også at de som kjenner seg ensom i større grad enn snittet opplever andre områder som problematiske/tunge. Hvordan ungdommen har det Selv om de fleste trives på skolen er det prosent som mistrives eller kjeder seg, og 4 prosent som ofte skulker skolen. Vi finner til dels samsvar mellom disse gruppene. Vi finner også at en betydelig andel av ungdommen bekymrer seg for fremtida, spesielt jenter. Ellers kan man merke seg at en av fire har opplevd mobbing og 3 prosent av ungdommen er hardt utsatt for mobbing. Fritidsaktiviteter og ønske om fritidstilbud Barn og ungdom på Hitra og Frøya er mye sammen med venner i fritiden. Videre er det mange som ser TV eller film, og i underkant av halvparten driver med idrett. Festing er mest gjeldende blant de som er 6 år og eldre. Handlinger som tester/bryter regler eller lover Hitra og Frøya har en del utfordringer når det gjelder barn og ungdoms holdninger til lover og regler. En av fire har nasket i butikk og 3 prosent har utført hærverk, mens 6 prosent har brutt seg innfor å stjele noe. Det er en større andel av guttene enn jentene som har gjort disse handlingene. Videre viser undersøkelsen at 6 prosent av ungdommen har blitt utsatt for trusler om vold og hele en av fem har blitt utsatt for vold. Dette er urovekkende resultat. Det er også antydninger til at det er en del grov vold som foregår. prosent har blitt såra så sterkt at det krevde legebehandling og 5 prosent har vært i slåsskamp med våpen/kniv/spiss gjenstand. Seksuelle erfaringer Omtrent 40 prosent av ungdommene på Hitra og Frøya har hatt samleie, mens 0 prosent har noen i vennekretsen som har hatt samleie. Gjennomsnittsalderen for første samleie er 4, 4 år, og 34 prosent av de som er 4 5 år har hatt samleie. Undersøkelsen viser at det finnes tilfeller av grove seksuelle overgrep i kommunene. Det er bekymringsverdig at 3 prosent enten selv har blitt utsatt for eller kjenner noen som har blitt utsatt for uønsket samleie.6 prosent har enten selv blitt tvunget eller kjenner noen som har blitt tvunget til å utføre seksuelle tjenester, og det er også 6 prosent som selv har eller kjenner noen som har byttet sex mot penger/rusmidler/klær etc. 4

7 Holdninger til homofili prosent av ungdommen på Hitra og Frøya har homofile eller lesbiske venner. Vi finner videre at det er en betydelig andel av ungdommen som er lite tolerante og har problemer med at folk er homofile/lesbiske. Det er spesielt gutter som har problemer med homofili. Forhold til alkohol og andre rusmidler Det å drikke alkohol er forholdsvis vanlig blant ungdommen på Hitra og Frøya. Det er kun 4 prosent sier de aldri har drukket alkohol, og andelen som har drukket øker med alderen. Det er vanlig å begynne å drikke alkohol i 4 5 års alderen, men det er også en del som begynner tidligere. De fleste får tak i alkoholen gjennom eldre venner, men det er også i overkant av 30 prosent som får alkohol fra sine foreldre. Det er først og fremst på fest, både offentlige og private, det drikkes. Vi finner videre at hele en av fem av ungdommene har vært med på fyllekjøring. Det er kun en liten andel som har brukt andre rusmidler enn alkohol, men det er likevel urovekkende at 0 elever har prøvd dette og til dels bruker disse stoffene jevnlig. Det er til dels de samme ungdommene som har erfaring med de ulike rusmidlene. 3 prosent av ungdommene mener det er lett å få tak i narkotiske midler på Hitra/Frøya, og 5 prosent vet hvem de kan kontakte for å få tak i narkotiske rusmidler. 5

8 Å være barn/ungdom på Hitra og Frøya Sterke sider og utfordringer Ungdommen ble først stilt noen spørsmål om utfordringer som gjerne er vanlig for denne gruppen. Fra figur ser vi at 60 prosent synes det er ganske eller svært lett å konsentrere seg om skolefag. 36 prosent svarer både og, mens 5 prosent synes dette er svært eller ganske vanskelig. Nedbrutt på bakgrunnsvariabler kan vi merke oss at de som kommer fra familier med dårlig økonomi opplever dette som noe mer vanskelig enn øvrige. Videre ser vi at halvparten synes det er svært lett å motstå press fra jevnaldrende om å drikke øl, vin eller sprit, mens omtrent en tredjedel synes dette er ganske lett. prosent synes det er svært eller ganske vanskelig å motstå slikt press. På dette området finner vi kjønnsforskjeller. Gutter opplever i større grad enn jenter at det er vanskelig å motstå alkoholpress. Over 0 prosent synes det er svært eller ganske lett å si sine meninger når klassekamerater er uenige. Omtrent en femtedel synes svarer både og, mens fem prosent synes dette er svært eller ganske vanskelig. Vi ser tendenser til at dette oppleves som lettere blant gutter enn jenter, samt lettere på Frøya enn på Hitra. Det er til dels samsvar mellom de ungdommene som opplever de ulike utfordringene som vanskelig. Figur : Hvor lett eller vanskelig synes du følgende ting er? Prosenter Svært vanskelig Ganske vanskelig Både og Ganske lett Svært lett Konsentrere deg om skolefag Motstå press fra jevnaldrende om å drikke øl, vin eller sprit Si dine meninger når klassekamerater er uenige med deg % 5 % 50 % 5 % 00 % Figuren nedenfor viser andelen som opplever de ulike utfordringene som vanskelig, sammenlignet med resultatene fra. Vi finner generelt svært små forskjeller. 6

9 Figur 3: Hvor vanskelig er følgende ting sammenlignet med resultater fra. Prosenter Konsentrere deg om skolefag 4 5 Motstå press fra jevnaldrende om å drikke øl, vin eller sprit Svært vanskelig Ganske vanskelig Si dine meninger når klassekamerater er uenige med deg Beskrivelse av hvordan man vanligvis er Figur 4: Hvor typisk er utsagnene nedenfor. Prosenter. Ikke typisk Lite typisk Både og Typisk Svært typisk Jeg kan finne noen å være sammen med hvis jeg ønsker det Jeg er målbevisst, besluttsom Jeg føler meg ensom % 5 % 50 % 5 % 00 % 3 av 4 opplever det som typisk eller svært typisk at de kan finne noen å være sammen med hvis de ønsker det, mens 6 prosent svarer både og. Selv om de fleste har noen å være sammen med er det likevel 8 prosent opplever dette som lite typisk eller ikke typisk. Brutt ned på bakgrunnsvariabler kan vi merke oss at det er de som bor i et hushold definert som annet som har den laveste andelen som sier dette er svært typisk. Denne gruppen kan i mindre grad enn øvrige finne noen å være sammen med hvis de ønsker det. Over 60 prosent beskriver at det er svært eller ganske typisk at de er målbevisst og besluttsom. I underkant av en tredjedel er både og, mens prosent har svart at det er lite typisk eller ikke typisk at de er målbevisst og besluttsom. På dette området finner vi kjønnsforskjeller. Mens omtrent

10 8 prosent av guttene svarer svært typisk, er det bare 5 prosent av jentene som gjør det samme. Vi ser også en tendens til at de som bor i hushold med dårlig økonomi opplever det som mindre typisk å være målbevisst og besluttsom sammenlignet med øvrige. Over 80 prosent opplever det som lite typisk eller ikke typisk å være ensom. 3 prosent svarer både og på dette spørsmålet, mens 6 prosent opplever det som svært eller ganske typisk å være ensom. Vi finner videre at av de som oppgir at de er ensomme, er det i overkant av 30 prosent som i tillegg har vanskelig for å finne noen å være sammen med dersom de ønsker det. Brutt ned på bakgrunnsvariabler ser vi at de som bor i hushold med dårlig økonomi tenderer til oftere å være ensom sammenlignet med det som ellers er vanlig. Mer utdypende om gruppen som føler seg ensom kommer i neste kapittel. Figuren nedenfor viser andelen som har svart at det ikke er typisk eller at det er lite typisk på påstandene, sammenlignet med resultatene fra. Vi ser at det er relativt små forskjeller. Det er imidlertid litt større andel som beskriver det som utypisk å være ensom i år sammenlignet med i fjor. Figur 5: Hvor typisk er følgende ting sammenlignet med resultater fra. Prosenter Jeg kan finne noen å være sammen med hvis jeg ønsker det Jeg er målbevisst, besluttsom Ikke typisk Lite typisk Jeg føler meg ensom

11 Det å være ensom De av ungdommene som føler seg ensom ble bedt om å utdype dette litt mer, både i forhold til om de har delt denne følelsen med noen, samt om de føler seg ensomme på skolen og/eller hjemme. Vi finner derimot at det er en større andel som har svart på disse ekstra spørsmålene enn det er som tidligere har svart at det er typisk at de er ensomme. For oss er det vanskelig å si hvilken andel som er riktig, og vi har derfor valgt å illustrere de faktiske svar som er gitt og til dels også kommentere resultatene ut fra en analyse av de som har svart at det er typisk at de føler seg ensom. Figur 6: Er det noen som vet at du er ensom? Prosenter 0 Ja Nei Føler meg ikke ensom 4 Fra figur 6 ser vi at av hele utvalget er det prosent som er ensom uten at noen vet det, 0 prosent har delt det med noen, mens 4 prosent ikke beskriver seg som ensom. Dette indikerer at det alt i alt er prosent som har følt seg ensomme i større eller mindre grad, altså en mye større andel enn det er som har svart at det er typisk at de føler seg ensom. En analyse hvor vi kun ser på gruppen av ungdom som har svart at det er typisk at de føler seg ensomme viser at 6 prosent av disse har delt det med noen, mens 4 prosent sier at det ikke er noen som vet at de er ensomme. Uansett hvordan man ser på det finner vi altså at hovedvekten av de som er ensomme ikke har fortalt det til noen. Figur : Hvem vet at du er ensom? Prosentuert med basis i dem som har svart både og, typisk og svært typisk på spørsmålet om man er ensom. Prosenter. Venner 0 Foreldre/foresatte 49 Annet 4 Søsken 4 Annen familie 8 Lærer Fra figur ser vi at det vanligste er at venner vet at man er ensom, samt foreldre. Også her finner vi derimot at det er en større andel som har krysset av for enkelte av svaralternativene enn andelen som har svart at det faktisk er noen som vet at de er ensomme. Som sagt så er det vanskelig for oss å vite hvilke svar som er riktig. En analyse hvor vi kun ser på gruppen av ungdom som har svart at det Gruppen som har svart at det er enten både og, typisk eller svært typisk å være ensom 9

12 er typisk at de føler seg ensom 3, viser også at foreldre og venner er de man vanligvis deler ensomheten med, men denne analysen viser at foreldre er den viktigst gruppen. Figur 8: Er du ensom på skolen? Prosenter Ja Nei Føler meg ikke ensom Figur 9: Er du ensom hjemme? Prosenter 5 3 Ja Nei Føler meg ikke ensom Figurene ovenfor viser at omtrent 0 prosent av utvalget er ensom på skolen eller hjemme. 4 prosent svarer at de både er ensomme på skolen og hjemme. Det er mindre vanlig å være ensom hjemme eller på skolen blant de i den yngste aldersgruppen. Vi ser også tendens til at dette er mer vanlig blant de som bor i et hushold definert som annet sammenlignet med det som ellers er vanlig. Også her må vi påpeke at andelen som sier de er ensomme på skolen og/eller hjemme er større enn andelen som har svart at det er typisk at de kjenner seg ensom. Dersom vi kun ser på gruppen som har svart at det er typisk at de føler seg ensom finner vi at det er i overkant av 30 prosent av disse som er ensomme på skolen og hjemme, og 0 prosent av de ensomme føler seg ensom både på skolen og hjemme. 3 Gruppen som har svart at det er enten både og, typisk eller svært typisk å være ensom 0

13 Tilfredshet i forhold til skole, venner og familie Figur 0: Påstander om forhold til skolen, venner og familie. Prosenter Jeg kjeder meg eller mistrives på skolen 66 0 Jeg skulker 69 Jeg bekymrer meg for framtiden Aldri Sjelden Jeg føler meg urettferdig behandlet Ofte Alltid Jeg blir mobbet av andre elever 4 3 Det er mye krangel i min familie Foreldrene mine vet hvor jeg er og hva jeg gjør i helgene % 5 % 50 % 5 % 00 % De fleste (88 prosent) kjeder seg eller mistrives aldri eller sjelden på skolen, men prosent oppgir at de ofte eller alltid gjør det. Det er også uvanlig å skulke, men 4 prosent av ungdommen gjør dette ofte eller alltid. Andelen som skulker øker med alder. Vi finner til dels samsvar mellom de som kjeder seg/mistrives og de som skulker. Av de som kjeder seg og mistrives på skolen er det 5 prosent som skulker ofte eller alltid. Vi ser ellers at prosent bekymrer seg ofte eller alltid for fremtiden. Her finner vi en tendens til at det å bekymre seg er mer vanlig blant jenter enn gutter. prosent føler seg ofte eller alltid urettferdig behandlet. Her ser vi en tendens til at det er mer vanlig blant gutter enn jenter. Vi ser videre at 3 prosent ofte eller alltid opplever mobbing. Brutt ned på bakgrunnsvariabler viser det seg at mobbing er mer vanlig på Hitra enn Frøya. Mens 8 prosent av dem som bor på Frøya aldri har opplevd mobbing, er denne andelen kun på 68 når vi ser på ungdommene fra Hitra. Videre ser vi at prosent ofte eller alltid opplever krangel i sin familie. Jenter opplever i større grad enn gutter at det er krangel i familien. Omtrent halvparten sier at foreldrene alltid vet hva de gjør i helgene, mens 36 prosent sier foreldrene ofte vet det. Blant 4 prosent er det uvanlig at foreldrene vet hvor de er eller hva de gjør i helgene. Her finner vi at jenter i større grad enn gutter oppgir at foreldrene alltid vet dette. Vi finner videre at det er en lavere andel blant de som bor i et hushold definert som annet som oppgir at foreldrene alltid vet hvor de er og hva de gjør i helgene sammenlignet med det som ellers er vanlig.

14 Ser vi nærmere på hvordan de ensomme 4 har svart på disse spørsmålene finner vi at 8 prosent av denne gruppen sier de ofte eller alltid blir mobbet av andre elever, mot 3 prosent av totalen. 3 prosent sier de kjeder seg eller mistrives på skolen ofte eller alltid, mot prosent av totalen. 8 prosent sier de bekymrer seg for fremtiden, mot prosent av totalen. 9 prosent føler seg urettferdig behandlet, mot prosent av totalen. Videre er det 9 prosent av de ensomme som sier at det er mye krangel i familien, mot prosent av totalen. En større andel av de ensomme har altså problemer på andre områder også, enn det totalen har. Figur : Påstander om forhold til skolen, venner og familie sammenlignet med resultater fra. Prosenter Jeg kjeder meg eller mistrives på skolen 0 5 Jeg skulker 3 Jeg bekymrer meg for framtiden Jeg føler meg urettferdig behandlet 3 0 Ofte Alltid Jeg blir mobbet av andre elever 4 Det er mye krangel i min familie Foreldrene mine vet hvor jeg er og hva jeg gjør i helgene Figur viser andelen som har svart ofte eller alltid på de ulike påstandene relatert til skole, venner og familie, sammenlignet med resultatene fra. Vi ser at det er relativt små forskjeller å finne, men det er en tendens til en lavere andel som ofte eller alltid opplever de ulike hendelsene beskrevet i figuren. 4 Gruppen som har svart at det er enten både og, typisk eller svært typisk å være ensom

15 Fritiden Figur : Hva gjør du i fritiden din? Kryss for de tre alternativene som passer best for deg/som du bruker mest tid på i fritiden. Prosenter. Sammen med venner TV/Film 56 Idrett 45 Musikk 36 Spiller dataspill Lekser 3 33 Fester Mye alene 0 Leser bøker Sammen med ungdom fra andre land Det å være sammen med venner er den mest populære fritidsaktiviteten blant ungdom på Hitra og Frøya. Dette spørsmålet er basert på flerkryss så kategoriene er ikke gjensidig utelukkende. Det å være med venner kan for eksempel kombineres ved at man sammen gjør noen av de øvrige aktivitetene. Det er også populært å se på TV eller film. Over halvparten har krysset av på dette som et av de tre alternativene for fritidsaktiviteter. Videre ser vi at i underkant av halvparten har krysset for at de driver med idrett. Det å gjøre lekser eller lese bøker på fritiden er mer vanlig blant jenter enn gutter. På den andre siden er det flere gutter enn jenter som spiller dataspill. Festing er mest vanlig blant de i alderen fra 6 år og eldre. 35 prosent av de i alderen 6 år nevner dette som en av de tre fritidsaktivitetene de bruker mest tid på. 6 prosent er sammen med ungdom fra andre land. Dette kommer vi nærmere tilbake til i neste kapittel. Sammenlignet med totalen finner vi videre at de som har svart at det er typisk at de føler seg ensom 5 i større grad er alene på fritiden ( %), det er en større andel av disse som bruker tid på dataspill (4 %), mens en mindre andel enn totalen er sammen med venner (63 %) og driver med idrett (33 %). 5 Gruppen som har svart at det er enten både og, typisk eller svært typisk at de føler seg ensom 3

16 Tabell : Oversikt over savnede fritidstilbud: Er det noen fritidstilbud du savner? BALLETTIMER DANS BASKETBALL BOWLING, TENNISBANE DANS OG DRAMA DANSING DER UNGD. KAN ETTER SKOLEN. BALLBINGE PÅ EGEN TURNHALL ET STED MAN KAN HA FEST FOR 5ÅRINGER FELLES PLASS DER NOEN KAN SAMLES FISKING FLERE BUTIKKER FREE PUNNING JA. MOTORSPORTBANE JEG SAVNER DANSEKURS, DET ER - GANGER JUDO ELLER LIGNENDE JUDO, SVØMMING OG DANS MER DATA LAN MER IDRETTSGRENER PÅ ØYENE. UNGDOMSKAFE PAINTBALLKLUBB RIDNING SAMLINGSPLASS/KLUBBHUS SLALOMANLEGG, RIDEBANE STORE SHOPPINGSENTER TENNIS, HÅNDBALL UNGDOMSKLUBB UNGDOMSKLUBBER VALLEYBALL, DANS VOLLEYBALL-LAG VÆRE MER MED VENNENE MINE Tabellen ovenfor viser en oversikt over svarene som kom inn under det åpne spørsmålet om det er noen fritidstilbud man savner. Vi ser at det i stor grad savnes flere idrettstilbud. 4

17 Kontakt med ungdommer fra andre land Figur 3: Når er du sammen med ungdom fra andre land? Antall (IKKE prosenter). 6 Andre anledninger 44 På skolen 3 I helgene 5 På kveldene 8 Etter skolen prosent oppgir at det å være sammen med ungdom fra andre land er noe av det de bruker mest tid på i fritiden sin. Det er derimot flere som alt i alt bruker tid sammen med ungdom fra andre land i fritiden sin. De utenlandske ungdommene man er sammen med har en gjennomsnittsalder på 6 år. Fra figur 3 ser vi at de fleste er sammen med ungdom fra andre land ved andre anledninger og på skolen. Videre er det 5 som er sammen med ungdom fra andre land i helgene, 8 på kveldene og etter skolen. Nedenfor vises en oversikt over hva de gjør sammen med ungdom fra andre land. Vi ser at det ofte refereres til internett/chatting/dataspill og lignende, noe som innebærer at dette er ungdom man kanskje ikke har fysisk kontakt med til vanlig. De som har svart at de er sammen med ungdom fra andre land i helgene sier de spiller dataspill, prater sammen og gjør mye rart. 6 Det er 3 personer som har svart dette blant de tre alternativene som de bruker mest tid på. Imidlertid ser vi at det er flere enn 3 som har svart på spørsmålet om når de har kontakt med ungdom fra andre land. Derfor har vi ikke noe konkret antall å prosentuere ut i fra, og viser derfor hvor mange personer som har svart de ulike alternativene. 5

18 Tabell : Oversikt over hva man gjør sammen med ungdom fra andre land: Hva gjør dere sammen? (ungdommer fra andre land) Antall BADER, ERMED VENNER. HAR DET GØY CHATTER CHATTER MED FOLK FRA ANDRE LAND DATASPILL, PS3, HENGER I BYEN, FESTER DET VIL DU IKKE VITE:D ER PÅ SKOLEN FESTER FINNER PÅ NOE MORSOMT FORSKJELLIG FOTBALL, FISKER HAR DET GØY FÆST HA, HEMMELIG HAR ALDRI MØTT DEM. BOR I ENGLAND. SNAK HAR DET GØY HOLDER PÅ MED IDRETT IKKE SAMMEN MED UNGDOM FRA ANDRE LAND IKKE SÅ MYE INGEN KOMMENTAR INGEN TING 6 JEG ER IKKE SÅ MYE MED DEN PERSONEN JOBBER OG SNAKKER KINO, ER SAMMEN OM KVELDEN, TREFFES KJEDER OSS ELLER LAKPARTY LER MY RART 3 MYE MØTER MØTES I SYDEN NEI DET SKULLE DU LIKT Å VITE NÅR VI JOBBER SAMMEN I TIMER, IKKE ELLER PRATER PRATER OG HAR DET GØY PRATER, ER UTE, BOWLING, TRENING OSV SER FILM OG DRIKKER. SPILLER POKER SER FILM. KJØRER 4HJULING SER TV, SPILLER SPILL SHOPPER, SER FILM/TV SHOPPER, SPILLER DATA OG SLAPPER AV SITTER I ET KLASSEROM SNAKKER 5 SNAKKER MED DEM PÅ NETTET SNAKKER OG HAR DET GØY SNAKKER OG MYE ANNET SNAKKER OVER NETT SNAKKER PÅ SKYPE SNAKKER SAMMEN, GÅR I SAMME KLASSE SNAKKER VIA DATA SPILLER DATASPILL SPILLER KORT SPILLER ONLINE DATASPILL, SNAKKER PÅ SKY SPILLER PÅ GRIM BUTOL, SUPER COOL YEAH J SPILLER SAMMEN PÅ INTERNETT VI BLIR SOM NESTEN GALE=) VI ER BARE SAMMEN VI ER GALE OG DANSER VI ER PÅ SKOLEN VI ER VENNER OG VI ER SAMMEN I FRIMINUTT 6

19 Handlinger som tester/bryter regler eller lover Figur 4: Handlinger som tester/bryter regler eller lover. Prosenter Aldri En til to ganger Ofte Svært ofte Nasket i butikk 6 Utført hærverk 69 8 Brutt deg inn for å stjele noe 95 4 Hengt omkring eller rotet rundt om natten når du egentlig skulle vært hjemme % 5 % 50 % 5 % 00 % Ungdommene ble videre stilt noen spørsmål angående handlinger som tester/bryter lover og regler. Fra figur 4 ser vi at 4 prosent har nasket i butikk. Vi finner en tendens til at det er flere gutter enn jenter som har gjort dette. 3 prosent har utført hærverk og her finner vi en tydelig kjønnsforskjell. 4 prosent av guttene har gjort hærverk mot prosent av jentene. Videre er det 6 prosent som en eller flere ganger har brutt seg inn for å stjele noe. 36 prosent på ungdommene har vært ute om natten når de egentlig skulle vært hjemme, og 0 prosent gjør dette ofte eller svært ofte. 4 prosent i aldersgruppen 4 5 år, 39 prosent i aldersgruppen 6 år og 59 prosent av de over 8 år har gjort dette minst en gang. Nedenfor ser vi andelen som har gjort disse handlingene, sammenlignet med andelen som hadde gjort de i. Vi finner kun mindre forskjeller.

20 Figur 5: Handlinger som tester/bryter regler eller lover sammenlignet med. Prosenter Nasket i butikk 0 0 Utført hærverk En til to ganger Brutt deg inn for å stjele noe Ofte Svært ofte Hengt omkring eller rotet rundt om natten når du egentlig skulle vært hjemme Figur 6: Handlinger som tester/bryter regler eller lover vold. Prosenter Aldri En til to ganger Ofte Svært ofte Blitt utsatt for trusler om vold 4 3 Blitt utsatt for vold 80 8 Blitt såra så sterkt at det krevde legebehandling 89 9 Utøvd vold 83 5 Truet med vold 83 5 Vært i slåsskamp på bare nevene 4 4 Vært i slåsskamp med våpen/kniv/spiss gjenstand % 5 % 50 % 5 % 00 % Ungdommene ble også stilt spørsmål mer rettet mot erfaring med vold. Fra figur 6 ser vi at 6 prosent har blitt utsatt for trusler om vold en eller flere ganger. 0 prosent av ungdommen har blitt utsatt for vold og prosent har blitt såra så sterkt at det krevde legebehandling. Motsatt finner vi at 8 prosent har utøvd vold selv, og det er også 8 prosent som sier de har trua med vold. 30 prosent har vært i slåsskamp på bare nevene, mens 5 prosent har vært i slåsskamp med våpen/kniv/spiss gjenstand. 8

21 Figur : Handlinger som tester/bryter regler eller lover vold, sammenlignet med. Prosenter Blitt utsatt for trusler om vold Blitt utsatt for vold 8 8 Blitt såra så sterkt at det krevde legebehandling 0 9 Utøvd vold Truet med vold En til to ganger Ofte Svært ofte Vært i slåsskamp på bare nevene Vært i slåsskamp med våpen/kniv/spi ss gjenstand Figur viser andelen som har blitt utsatt for eller utøvd ulike typer vold i, sammenlignet med andelen i. Vi ser at tallene er relativt stabile også her, men det er en tendens til en svak nedgang. 9

22 Seksuelle erfaringer Figur 8: Har du noen gang hatt samleie? Prosenter 39 6 Nei Ja Omtrent 40 prosent av ungdommene har hatt samleie. Dette er omtrent tilsvarende andel som i. Det viser seg videre at 0 prosent har noen i vennekretsen som har hatt samleie. Denne andelen er ca fem prosentpoeng lavere enn i. Brutt ned på alder finner vi at 34 prosent av de som er 4 5 år har hatt samleie og at 60 prosent av de som er 6 år har hatt det. Figur 9: Hvor gammel var du første gangen du hadde samleie? Prosenter 6 år 9 år år 6 år 5 år 4 år 3 år år år 6 år Gjennomsnittsalderen for første samleie er 4, 4 år. Hovedvekten debuterer i en alder av 5 år. Dette er betraktelig lavere enn landsgjennomsnittet som ligger omkring år (Folkehelseinstituttet). Her er det derimot viktig å understreke at resultatet må ses i lys av at kun respondentene som har debutert er inkludert i beregningen. Mange av dem som ikke har debutert enda vil kanskje debutere i en alder som er høyere enn dette gjennomsnittet og på den måten trekke opp det reelle snittet. Figuren nedenfor viser gjennomsnittlig debutalder brutt ned på bakgrunnsvariabler. 0

23 Figur 0: Gjennomsnittsalder ved debut brutt ned på bakgrunnsvariabler. Kjønn Gutt Jente 5 5 Kommune Hitra Frøya 4 5 Mor og far 5 Mor 5 Bor hos: Far Like mye hos mor og far 4 5 Mor/Far med ny partner 4 Annet 5 Økonomisk situasjon God økonomi Middels god økonomi Noe dårlig økonomi Figur : Har du eller noen du kjenner noen gang..? Prosenter Aldri En gang Noen ganger Mange ganger blitt utsatt for uønskede kommentarer om utseende, påkledning eller privatliv blitt utsatt for "klåing" eller annen uvelkommen bevisst kroppsberøring/ beføling blitt utsatt for uønskede forslag om eller krav på sex blitt utsatt for ufrivillig samleie 88 0 blitt tvunget til å utføre seksuelle tjenester 94 3 byttet sex mot f.eks penger/rusmidler/klær etc % 5 % 50 % 5 % 00 % Ungdommene ble videre spurt om de eller noen de kjenner noen gang har blitt utsatt for ulike typer uønskede seksuelle henvendelser/overgrep. Det er mest vanlig å ha blitt utsatt for, eller kjenne noen som har blitt utsatt for, uønskede kommentarer om utseende, påkledning eller privatliv. Over halvparten av respondentene har svart

24 dette. Jenter har blitt utsatt for eller kjenner noen som har blitt utsatt for dette i betydelig større grad enn gutter. Vi ser også at en relativt høy andel (til sammen 40 prosent) har blitt utsatt for eller kjenner noen som har blitt utsatt for klåing eller annen uvelkommen bevisst kroppsberøring/beføling. prosent har selv eller kjenner noen som har blitt utsatt for dette ofte. Også her finner vi en større andel blant jenter enn gutter. prosent blitt utsatt for, eller kjenner noen som har blitt utsatt for, uønskede forslag eller krav om sex. Nok en gang er det jenter som i størst grad har eller kjenner noen som har blitt utsatt for dette. 3 prosent har selv blitt utsatt for eller kjenner noen som har blitt utsatt for uønsket samleie.6 prosent har enten selv blitt tvunget eller kjenner noen som har blitt tvunget til å utføre seksuelle tjenester, og det er også 6 prosent som selv har eller kjenner noen som har byttet sex mot penger/rusmidler/klær etc. Dette er urovekkende resultat. Selv om spørsmålsformuleringen åpner for at flere personer kan kjenne den samme personen som har blitt utsatt for ulike typer overgrep slik at det reelle tallet kan være lavere, er dette uansett svært alvorlige funn. Figuren nedenfor viser andelen som har eller kjenner noen som har blitt utsatt for ulike typer uønskede seksuelle henvendelser/overgrep i, sammenlignet med tallene fra. Vi ser at det kun er snakk om små forskjeller.

25 Figur : Har du eller noen du kjenner noen gang..? Sammenlignet med. Prosenter Blitt utsatt for uønskede kommentarer om utseende, påkledning eller privatliv Blitt utsatt for "klåing" eller annen uvelkommen bevisst kroppsberøring/ beføling Blitt utsatt for uønskede forslag om eller krav på sex En gang Noen ganger Mange ganger Blitt utsatt for ufrivillig samleie 9 0 Blitt tvunget til å utføre seksuelle tjenester 4 3 Byttet sex mot f.eks penger/rusmidler/kl ær etc

26 Seksuell legning prosent av ungdommen på Hitra og Frøya har venner som sier de er homofile eller lesbiske. Jenter svarer dette i større grad enn guttene. Vi finner også at jo eldre de er, jo større andel har venner som er homofile eller lesbiske. Over halvparten av de som er 8 år eller eldre har homofile/lesbiske venner. De fleste synes det er helt greit at noen er homofile eller lesbiske. Likevel finner vi at 8 prosent har svart verken eller på dette spørsmålet, 6 prosent mener det er ganske ugreit og 3 prosent synes ikke dette er greit i det hele tatt. Dette tyder på at det fortsatt er en vei å gå i forhold til ungdoms toleranse. Det er gutter som har størst problem med homofili, mens jentene i betydelig større grad synes dette er helt greit. 6 prosent av jentene har svart at de synes homofili er helt greit, mot kun 3 prosent av guttene. Motsatt finner vi at 5 prosent av guttene synes at homofili ikke er greit i det hele tatt, mens kun 3 prosent av jentene har svart det. Figur 3: Har du venner som sier de er homofile eller lesbiske? Prosenter. 3 Nei Ja Figur 4: Hvor greit synes du at det er at noen er homofile eller lesbiske? Prosenter. Helt greit 56 Litt greit 8 Verken eller 8 Ganske ugreit 6 Ikke greit i det hele tatt

27 Forhold til alkohol og andre rusmidler Figur 5: Bruk av alkohol og narkotika? Prosenter Aldri En til to ganger Flere ganger Jevnlig Bruker du hasj/marihuana? 9 Bruker du andre narkotiske stoffer? 9 Sniffer du? 9 0 Har du noen gang drukket alkohol? % 5 % 50 % 5 % 00 % Et annet sentralt tema i undersøkelsen er ungdommens forhold til alkohol og rusmidler. Fra figur 5 ser vi at det er forholdsvis vanlig å drikke alkohol. Kun 4 prosent sier de aldri har drukket alkohol, og andelen som har drukket øker med alderen. Videre ser vi at det er relativt få som bruker hasj/marihuana og andre stoffer. Sniffing er heller ikke utbredt. Selv om det er en forholdsvis liten andel som har brukt andre rusmidler enn alkohol er det likevel urovekkende at 0 elever har prøvd dette og at noen i det hele tatt bruker disse stoffene jevnlig i denne aldersgruppen. Vi finner til dels at det er de samme ungdommene som har erfaring med de ulike rusmidlene. Figur 6 viser andelen som har prøvd de ulike rusmidlene sammenlignet med andelen som hadde prøvd dette i. Vi ser at det er relativt små forskjeller, men det er en tendens til nedgang i bruk på samtlige områder. NB! Det ble brukt en litt annen formulering i når det gjelder bruk av hasj og narkotika. I ble spørsmålet stilt: har du noen gang brukt, i, er det stilt: Bruker du? 5

28 Figur 6: Bruk a alkohol og narkotika sammenlignet med. prosenter Bruker du hasj/marihuana? 4 Bruker du andre narkotiske stoffer? 4 En til to ganger Flere ganger Jevnlig Har du noen gang drukket alkohol? Figur : Hvor gammel var du første gang du drakk alkohol? Prosenter. år 6 år 5 år 4 år 3 år år år 0 år Under 0 år Når det gjelder alkoholbruk finner vi at majoriteten som har drukket alkohol gjorde dette i en alder av 4 5 år. Det er også en relativt stor andel som oppgir at de drakk alkohol før første gang da de var 3 år. 8 I figur 8 viser vi gjennomsnittlig alder brutt ned på bakgrunnsvariabler. Her har vi fjernet de som oppgir en alder under 0 år for å forhåpentligvis få et mer valid gjennomsnittsresultat. Figuren viser at dersom vi ser bort fra dem som har oppgitt svar under 0 år, er gjennomsnittsalderen første gang man drikker alkohol på 4 år. 8 Vi tar forbehold om at en del av svarene kan være useriøse, særlig blant dem som oppgir at de drakk alkohol i en svært ung alder. Alle er imidlertid inkludert i denne oversikten, da vi ikke har grunnlag for å påstå hva som er usannsynelig alder. 6

29 Figur 8: Alder første gang man drakk. Brutt ned på bakgrunnsvariabler. Gjennomsnitt. Kjønn Kommune Bor hos: Økonomisk situasjon Gutt Jente Hitra Frøya Mor og far Mor Far Like mye hos mor og far Mor/Far med ny partner Annet God økonomi Middels god økonomi Noe dårlig økonomi 3,6 3,8 3,6 3,8 3,6 3,6 3,6 3,6 4, 3,8 3, 3, 3, Figur 9: Hvordan fikk/får du vanligvis tak i alkoholen? (Prosentuert ut fra de som oppgir å ha drukket alkohol) Eldre venner 59 Foreldre 3 Kjøper selv Andre Figur 9 viser at de fleste får tak i alkoholen gjennom eldre venner. I overkant av 30 prosent får imidlertid alkohol fra sine foreldre. Vider ser vi at prosent kjøper selv og 6 prosent har svart andre. De som har svart andre sier de får alkohol fra andre på fest og fra eldre søsken eller slektninger. Noen sier de har tatt alkoholen, og det er også en del som sier de kun har smakt alkohol til andre.

30 Figur 30: Hvor drikker du vanligvis. Flerkryss, prosentuert med basis i dem som har drukket alkohol minst en gang. Offentlig fest 50 Privat fest 56 Andre plasser Det vanligste er å drikke alkohol på privat eller offentlig fest. De fleste som har svart andre plasser vil falle inn under en av disse kategoriene, da de ofte skriver hjemme hos venner eller hjemme til seg selv i det åpne feltet. Figur 3: Har du gjort eller opplevd følgende ting. Prosenter Har du noen gang sittet i en bil, kjørt av noen (også deg selv) som var beruset 9 Bruker du noen gang rusmidler mens du er alene? 9 9 Hender det noen gang at familie eller venner sier til deg at du burde kutte ned på bruk av rusmidler? 8 9 Ja Nei Har du noen gang havnet i trøbbel fordi du brukte rusmidler? 89 Har dine foreldre/foresatte sagt at de ikke liker at du drikker? % 5 % 50 % 5 % 00 % Hele en av fem ungdommer på Hitra og Frøya har vært med på fyllekjøring, enten de har kjørt selv eller sittet på med andre. Jo eldre de er, jo større andel har vært med på dette. Vi finner også at det er en større andel på Frøya enn på Hitra som har vært med på fyllekjøring. 9 prosent av ungdommen har brukt rusmidler mens de er alene og 8 prosent har opplevd at familie eller venner har sagt at de bør kutte ned på bruk av rusmidler. prosent har havnet i trøbbel for bruk av rusmidler. Det er de som er 8 år og eldre som i størst grad har havnet i trøbbel. Videre finner vi at 33 prosent har opplevd at foreldrene/foresatte har sagt at de ikke liker at de drikker. Figur 3 viser resultatene for sammenlignet med. Vi ser at det nok en gang er relativt små forskjeller. 8

31 Figur 3: Har du gjort eller opplevd følgende ting. Sammenlignet med. Prosenter Har du noen gang havnet i trøbbel fordi du brukte rusmidler? Ja Ja Hender det noen gang at familie eller venner sier til deg at du burde kutte ned på bruk av rusmidler? Bruker du noen gang rusmidler mens du er for deg selv, alene? Har du noen gang sittet i en bil, kjørt av noen som var beruset Figur 33: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om alkohol og rusmidler. Prosenter Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig I min vennekrets er det vanlig å drikke alkohol I min vennekrets er det flere (flere enn 3) som bruker andre rusmidler enn alkohol Det er lett å få tilgang på alkohol Det er lett å få tak i narkotiske rusmidler på Hitra/ Frøya Jeg vet hvem jeg kan kontakte for å få tak i narkotiske rusmidler % 5 % 50 % 5 % 00 % Figur 33 viser hvordan ungdommene stiller seg til ulike påstander om alkohol og rusmidler. Vi ser at det er stor enighet i at det er vanlig å drikke alkohol i vennekretsen og i at det er lett å få tilgang på alkohol. 6 prosent er helt eller delvis enig at det er vanlig å drikke alkohol i vennekretsen, mens prosent er helt eller delvis enig i at det er lett å få tilgang på alkohol. 9

32 Videre ser vi at 3 prosent er delvis eller helt enig i at det er flere i deres vennekrets som bruker andre rusmidler enn alkohol. 3 prosent er helt eller delvis enig i at det er lett å få tak i narkotiske midler på Hitra/Frøya, og 5 prosent er helt eller delvis enig i påstanden jeg vet hvem jeg kan kontakte for å få tak i narkotiske rusmidler. Jevnt over finner vi at jo eldre de er, jo mer enig er de i de ulike påstandene om alkohol og rusmidler. Figur 34 viser andelen som er helt eller delvis enig i de ulike påstandene, sammenlignet med andelen som var det i. 9 Jevnt over er det relativt små forskjeller i resultatene, men vi ser tendens til en liten nedgang i andelen som er enig i de ulike påstandene som går på narkotiske rusmidler. Figur 34: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om alkohol og rusmidler. Sammenlignet med. Prosenter I min vennekrets er det vanlig å drikke alkohol Det er lett å få tilgang på alkohol Det er lett å få tak i narkotiske rusmidler på Hitra/ Frøya Delvis enig Helt enig Jeg vet hvem jeg skal kontakte for å få tak i narkotiske rusmidler NB! Endring i formuleringen fra på nederste påstand: : jeg vet hvordan jeg kan få tak i.. : jeg vet hvem jeg skal kontakte for å få tak i narkotiske rusmidler. 30

33 Økonomi Figur 35 viser fordelingen på spørsmålene som er ment å gi en indikasjon på familienes økonomi. Disse spørsmålene ligger til grunn for økonomi variabelen som inngår i analysene på bakgrunnsvariablene, men vi vil likevel presentere en full fordeling av spørsmålene da dette er et viktig tema som kan innvirke på hvordan barn og ungdom har det. Vi ser at de fleste har råd til å være med på turer med lag eller foreninger, men 6 prosent har opplevd at foreldrene har hatt for dårlig råd til dette en eller flere ganger. Vi ser også at 5 prosent har opplevd at de ikke får være med på fritidsaktiviteter som koster penger, og 3 prosent har opplevd å ikke få være med på aktiviteter med venner som koster penger pga av dårlig råd. Se vedlegget for mer informasjon om hvordan økonomien til familien innvirker på de ulike sidene av ungdommenes liv. Figur 35: Har det hendt deg at dine foreldre/foresatte har sagt at de ikke har hatt råd til å gi deg penger slik at du kan være med på Prosenter Aldri En gang Noen ganger Mange ganger Aktiviteter med venner som koster penger 63 4 Fritidsaktivitere der man må betale for å komme inn eller være medlem Turer med lage eller foreninger 85 0 % 5 % 50 % 5 % 00 % 3

34 Oppsummering I denne undersøkelsen har vi sett nærmere på hvordan barn og unge på Hitra og Frøya har det. Sentrale områder har vært å se på ungdommens erfaringer med og holdning til vold, sex, alkohol og rusmiddelbruk. Vi har også sett på hvordan de trives og har det både på skole og hjemme. Sammenlignet med fjorårets undersøkelse finner vi kun små forskjeller. Utfordringene i forhold til ungdom som er ensomme, ungdommenes holdninger og erfaringer med sex, vold og alkohol og rusmiddelbruk er altså fortsatt gjeldene. Undersøkelsen påpeker nok en gang flere bekymringsverdige forhold. I fjorårets undersøkelse fant vi at det å oppleve mestring og trivsel i hverdagen er relatert til konsentrasjon og trivsel på skolen. Vi fant også at negative erfaringer og følelser ofte skjer på flere områder samtidig, og motsatt. I år har vi sett at de som føler seg ensomme også i større grad opplever andre områder som problematiske. Dette er viktig funn å merke seg med tanke på forebyggende arbeid. Negative symptomer på et område kan raskt forplante seg til andre og er derfor viktig å fange opp. Vi fant også en sterk sammenheng mellom fritidsaktiviteter og problematferd, rus og sexpress ved fjorårets undersøkelse. De som driver med sunne fritidsaktiviteter som idrett eller lekselesing har sjeldnere en atferd som innebærer alkoholbruk og ulovelige eller voldelige handlinger. Gruppen som fester mye på fritiden er utsatt i forhold til sexpress, og utfører i større grad enn øvrige respondenter, handlinger som bryter regler/lover. Vi finner kun små forskjeller i årets undersøkelse så dette er fortsatt noe som er viktig å ta med seg i det videre arbeidet med barn og ungdom på Hitra og Frøya. 3