Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya. En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge

Transkript

1 Hvordan det er å være ung på Hitra og Frøya En undersøkelse gjennomført av Sentio Research Norge i regi av prosjektet Barn og Unge Oktober

2 Innhold Om undersøkelsen... Bakgrunnen for prosjektet... Utvalg og svarprosent... Feilmarginer og statistiske mål... Presentasjon av resultatene... Beskrivelse av utvalget... 3 Hovedfunn... 4 Barn og unge på Hitra og Frøya... 6 Sterke sider og utfordringer... 6 Beskrivelse av hvordan man vanligvis er... 7 Det å være ensom... 9 Tilfredshet i forhold til skole, venner og familie... Fritiden... 4 Kontakt med ungdommer fra andre land... 6 Handlinger som tester/bryter regler eller lover... Seksuelle erfaringer... Seksuell legning... 5 Forhold til alkohol og andre rusmidler... 6 Økonomi Oppsummering... 35

3 Om undersøkelsen Denne undersøkelsen er gjennomført av Sentio Research Norge As på oppdrag fra prosjektet Barn og Unge på Hitra og Frøya. Undersøkelsen tar for seg ulike forhold relatert til det å være ung i kommunene. Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i og, og resultater blir sammenlignet med tidligere år der spørsmålene er like. Bakgrunnen for prosjektet Prosjektet Barn og Unge startet opp som et interkommunalt samarbeid mellom Hitra og Frøya kommuner i august 006. Prosjektet ble innført med en tidsramme på tre år. Noe av bakgrunnen for prosjektet er at statistikk viser at Hitra og Frøya, sett i forhold til andre kommuner det er naturlig å sammenligne seg med, har en del problemområder relatert til barn og unge. Kommunene ønsker derfor en kartlegging av vaner og trender blant barn og ungdom i kommunene, samt informasjon om hvordan barn og unge forholder seg til enkelte områder. En slik kartlegging vil kunne gi informasjon om områder hvor det kan være viktig å sette inn tiltak. Denne undersøkelsen har som målsetning å kartlegge barn og unges erfaringer og holdninger relatert til følgende hovedområder: Mestring Vold/problematferd Forhold til sex Alkohol og rus Undersøkelsen i og har også hatt med enkelte spørsmål med hensikt å se nærmere på de som opplever å være ensom. Det er også sett nærmere på ungdommenes kontakt med unge fra andre land, samt stilt spørsmål om holdning til homofili. Dette er temaområder det har vært ekstra fokus på i kommunene. Utvalg og svarprosent Undersøkelsen ble sendt til alle elever ved ungdomsskoler og videregående skoler på Hitra og Frøya i slutten av august, med gjennomføringsfrist 7.september. En kontaktperson på hver skole fikk ansvaret for at spørreskjemaene ble besvart klassevis før de ble returnert til Sentio. Det er vanskelig å beregne en korrekt svarprosent da vi ikke har en fullstendig oversikt over antall elever på hver skole., og det ble sendt ut noen flere skjema enn det som var nødvendig. Av totalt 70 utsendte skjema fikk vi inn 474 svar. Av dette kan vi beregne en svarprosent på omtrent 66 prosent, men vi kan anta at den eksakte svarprosenten er noe høyere. Alt i alt gir dette et godt grunnlag for å si noe om populasjonen. svar kom lenge etter svarfristen og er derfor ikke inkludert i datamaterialet

4 Feilmarginer og statistiske mål Vi har ingen indikasjoner på at utvalget er systematisk forskjellig fra populasjonen (elever på Hitra og Frøya). Med dette utgangspunkt har resultatene som presenteres overføringsverdi til populasjonen. Da vi ikke har svar fra hele populasjonen, men bare et utvalg, må vi imidlertid kontrollere for usikkerheter i tallmaterialet. Størrelsen på feilmarginen avhenger av utvalgtes størrelse, og av resultatet i utvalget. Desto høyere prosenten som har en bestemt egenskap nærmer seg 50, dvs. jo mer heterogent resultatet er, desto større feilmargin må vi regne med. Figuren under viser hvordan feilmarginene utarter seg ved forskjellige utvalgsstørrelser og fordelinger: Presentasjon av resultatene Resultatene i rapporten blir hovedsakelig presentert som prosenter i søyler. Der det er mulig blir årets resultater sammenlignet med resultatene fra og. Vi vil også kommentere hvordan resultatene fremstår nedbrutt på bakgrunnsvariabler (utfyllende tabeller ligger i vedlegg). Kommentarene som gjelder nedbryting vil fokusere på grupper som skiller signifikant fra totalen. Vi vil også kommentere når vi finner tydelige tendenser og mønster i datamaterialet etter bakgrunnsvariabler, selv om undergruppene ikke skiller seg signifikant fra totalen. Når en forskjell er signifikant kan vi med 95 prosent sikkerhet si at den er reell i populasjonen, altså at gruppen som skiller seg ut fra totalen faktisk er forskjellig fra det som er vanlig på Hitra/Frøya. Ved lav N i undergrupper kan det imidlertid være vanskelig å påvise signifikante forskjeller. Derfor vil vi også kommentere interessante tendenser og trender i datamaterialet utover det som kun skiller seg signifikant ut.

5 Kommune Økonomisk situasjon Bor hos Alder Kjønn Beskrivelse av utvalget Figur viser en beskrivelse av utvalget som har svart på undersøkelsen ut fra kjønn, alder, hvem ungdommen bor sammen med, økonomisk situasjon i familien og kommune. Dette er variabler som blir brukt som bakgrunnsvariabler, og analyser med nedbrytninger finnes i vedlegget til rapporten. Figur : Beskrivelse av utvalget. Prosenter Gutt 45 Jente 55-3 år år år 33 år eller eldre 7 Mor og far 59 Mor 3 Far 4 Like mye hos mor og far 9 Mor/Far med ny partner Annet 7 7 God økonomi 64 Middels god økonomi Noe dårlig økonomi 5 Hitra 4 Frøya Som i er variabelen økonomisk situasjon konstruert ut fra spørsmålene om foreldre noen gang har sagt nei til aktiviteter med venner, fritidsaktiviteter, turer med lag/foreninger eller ferieturer som følge av dårlig råd. Vi gjør oppmerksom på at dette må betraktes som en litt usikker vurdering av økonomisk situasjon, da vi ikke har kunnskap om inntekt i familiene. Tatt i betraktning utvalget mener vi likevel dette er et fruktbart mål på økonomisk situasjon slik den kommer frem i svarene til ungdommene. Basert på denne vurderingen kan vi merke oss at omtrent en fjerdedel har dårlig økonomi, mens 64 prosent har god økonomi. Når det gjelder hvem ungdommene bor hos er det i år i som i fjor ikke brutt ned på fosterhjem/fosterfamilie. Dette er gjort med hensyn til barnas anonymitet da denne gruppen bare utgjør fire personer. I denne rapporten er de som bor i fosterhjem inkludert i kategorien annet. De som har svart aldri eller en gang på disse spørsmålene er kodet til god økonomi. De som har svart noen ganger eller mange ganger på ett av spørsmålene, samt aldri eller en gang på øvrige, er kodet til middels god økonomi. Gruppen som antas å ha noe dårlig økonomi er dem som har svart noen ganger eller mange ganger på mer enn ett av spørsmålene.. 3

6 Hovedfunn Resultatene er relativt stabile i perioden -, og de aller fleste går det bra med. Likevel er det et mindretall som har store utfordringer, og negative erfaringer og problematferd på ett område har en tendens til å henge sammen med negative erfaringer og problematferd på andre områder. Vi har i denne rapporten fokusert særlig på de som er ensomme, og finner at de ofte er sårbare i forhold til andre problemer som eksempelvis mobbing og mistrivsel på skolen. I vedlegget ligger detaljerte nedbrytinger av resultatene etter bakgrunnsvariabler (kjønn, alder, hushold, antatt økonomisk situasjon og kommune). Vi merke oss en tendens til at antatt dårlig familieøkonomi i noen grad henger sammen med negative erfaringer og problematferd. Vi ser også at gutter ofte har større problemer i tilknytning til hærverk og voldelig atferd enn jenter, og det er relativt sjelden at gutter bruker fritiden til lekselesing. Sterke sider og utfordringer Total sett finner vi meget positive resultater. De aller fleste har ikke problemer med å konsentrere seg på skolen. De fleste synes det går greit å motstå press fra venner i forhold til alkohol og opplever det som relativt enkelt si sine meninger selv om klassekamerater er uenige. Til tross for gjennomgående gode resultater er det en mindre andel (rundt 6 prosent) som har betydelige problemer på de nevnte områdene, og dette gjelder til dels mange av de samme ungdommene. Beskrivelse av hvordan man vanligvis er Omtrent 3 av 4 opplever det om typisk at de har noen å være sammen med dersom de ønsker det, mens prosent synes dette er vanskelig. 5 prosent sier at typisk eller svært typisk at de føler seg ensom, og denne gruppen opplever det naturlig nok som vanskeligere enn øvrig å finne noen de kan være sammen med. De fleste av de som er ensomme har ikke delt dette med noen. Vi finner også at ensomhet ofte har sammenheng med problemer/utfordringer på andre områder. Hvordan ungdommen har det Selv om de fleste trives på skolen er det 4 prosent som ofte eller alltid mistrives eller kjeder seg, og prosent skulker ofte. prosent er ofte eller alltid bekymret for fremtiden, og dette gjelder i størst grad jenter. 4 prosent opplever mobbing ofte eller alltid, og det er vanligst blant de yngste. De fleste ungdommene har det altså bra, men det er bekymringsverdig at selv en relativt liten andel opplever mobbing i denne utstrekning. De som er ensomme synes å være mer utsatt for mobbing enn øvrige, da hele prosent av disse sier at de ofte eller alltid blir mobbet. Fritidsaktiviteter og ønske om fritidstilbud Som ved de tidligere undersøkelsene finner vi også i år at det å være sammen med venner er den mest populære fritidsaktiviteten blant ungdom på Hitra og Frøya. Det er også populært å se på TV eller film. Over halvparten har krysset av på dette som et av de tre alternativene for fritidsaktiviteter. Omtrent en fjerdedel oppgir lekser som en av de tre tingene de bruker mest tid på i fritiden, og det er betydelig flere jenter enn gutter som oppgir dette. Gutter, på sin side, oppgir betydelig oftere at de spiller dataspill. Dersom vi fokuserer på de ensomme finner vi at de i større grad enn andre er alene på fritiden, bruker tid på dataspill eller leser bøker, mens en mindre andel er sammen med venner. Handlinger som tester/bryter regler eller lover Hitra og Frøya har en del utfordringer når det gjelder barn og ungdoms holdninger til lover og regler. Omtrent en av fire har nasket i butikk, mens omtrent en av tre har utført hærverk. 4 prosent har en eller flere ganger hengt omkring eller rotet rundt om natten når de egentlig skulle vært hjemme. Det er et mønster at problematferden som her er nevnt er mer vanlig blant gutter enn jenter. 4

7 Vi finner videre at 7 prosent har blitt utsatt for trusler om vold en eller flere ganger. 5 prosent av ungdommen har blitt utsatt for vold og prosent har blitt såra så sterkt at det krevde legebehandling. 9 prosent har vært i slåsskamp med bare nevene, mens 5 prosent har vært i slåsskamp med våpen/kniv/spiss gjenstand. Det er flere gutter enn jenter som opplever både trusler om vold og direkte vold. Seksuelle erfaringer Omtrent 40 prosent av ungdommene på Hitra og Frøya har hatt samleie, mens 70 prosent har noen i vennekretsen som har hatt samleie. Dette er samme resultat som i. Gjennomsnittsalderen for første samleie er 4, 4 år. 3 prosent av de som er 4-5 år har hatt samleie. Tilsvarende andel er på 6 prosent blant de som er 6-7 år. Undersøkelsen viser at det finnes tilfeller av grove seksuelle overgrep i kommunene. Det er bekymringsverdig at prosent enten selv har blitt utsatt for eller kjenner noen som har blitt utsatt for uønsket samleie.6 prosent har enten selv blitt tvunget eller kjenner noen som har blitt tvunget til å utføre seksuelle tjenester. Holdninger til homofili 6 prosent av ungdommen på Hitra og Frøya har homofile eller lesbiske venner. Det er flere jenter enn gutter som sier dette. Det er problemer med relativt lav toleranse blant ungdommene når det gjelder homofili, da prosent ikke synes dette er greit i det hele tatt. Brutt ned på kjønn finner vi svært store forskjeller. Mens 76 prosent av jentene synes homofili er helt grei, er denne andelen på kun 3 prosent blant guttene. Sammenlignet med ser vi tendens til en positiv utvikling, men det er fremdeles et stort potensial til å forbedre toleransen, særlig blant guttene. Forhold til alkohol og andre rusmidler Det å drikke alkohol er forholdsvis vanlig blant ungdommen på Hitra og Frøya. Det er kun prosent sier de aldri har drukket alkohol, og andelen som har drukket øker med alderen. De fleste av de som drikker alkohol prøve dette for første gang når de var mellom 3 og 5 år. De fleste får tak i alkoholen gjennom eldre venner, men 7 prosent oppgir at de får alkoholen fra sine foreldre. Det er først og fremst på fest, både offentlige og private, det drikkes. Vi finner videre at hele en av fem av ungdommene har vært med på fyllekjøring. Det er kun en liten andel som har brukt andre rusmidler enn alkohol, men det er likevel urovekkende at tre prosent har prøvd dette. 3 prosent er helt eller delvis enig i påstanden om at de vet hvem de kan kontakte for å få tak i narkotiske rusmidler. 5

8 Barn og unge på Hitra og Frøya Sterke sider og utfordringer Ungdommen ble først stilt noen spørsmål om utfordringer som gjerne er vanlig for denne gruppen. Fra figur ser vi at 54 prosent synes det er ganske eller svært lett å konsentrere seg om skolefag. 39 prosent svarer både og, mens 7 prosent synes dette er svært eller ganske vanskelig. Nedbrutt på bakgrunnsvariabler kan vi merke oss en tendens til at de som kommer fra familier med dårlig økonomi opplever dette som noe mer vanskelig enn øvrige. Videre ser vi at 5 prosent synes det er svært lett å motstå press fra jevnaldrende om å drikke øl, vin eller sprit, mens 9 prosent synes dette er ganske lett. 6 prosent synes det er svært eller ganske vanskelig å motstå slikt press. På dette området finner vi at de yngste (-3 år) i større grad enn øvrige opplever dette som lett, noe som ikke er så overraskende. Ca 65 prosent synes det er svært eller ganske lett å si sine meninger når klassekamerater er uenige. 30 prosent svarer både og, mens 6 prosent synes dette er svært eller ganske vanskelig. Vi ser tendenser til at dette oppleves som litt lettere blant gutter enn jenter. Ungdommer fra Frøya opplever dette som signifikant lettere enn ungdommer fra Hitra. De fleste har altså ingen problemer med å konsentrere seg om skolen og å motstå press. Men det er et viktig funn at en del faktisk har problemer, og utfordringen blir å fange opp disse. Det er til dels samsvar mellom de ungdommene som opplever de ulike utfordringene som vanskelig. Dette betyr at de som har problemer på ett av disse områdene også ofte har problemer på de andre. Figur : Hvor lett eller vanskelig synes du følgende ting er? Prosenter Svært vanskelig Ganske vanskelig Både og Ganske lett Svært lett Konsentrere deg om skolefag Motstå press fra jevnaldrende om å drikke øl, vin eller sprit Si dine meninger når klassekamerater er uenige med deg % 5 % 50 % 75 % 0 % Figuren nedenfor viser andelen som opplever de ulike utfordringene som vanskelig, sammenlignet med resultatene fra og. Vi finner generelt svært små forskjeller. 6

9 Si dine meninger når klassekamerater er uenige med deg Motstå press fra jevnaldrende om å drikke øl, vin eller sprit Konsentrere deg om skolefag Figur 3: Hvor vanskelig er følgende ting sammenlignet med resultater fra og. Prosenter Svært vanskelig 3 3 Ganske vanskelig Beskrivelse av hvordan man vanligvis er Figur 4: Hvor typisk er utsagnene nedenfor. Prosenter. Ikke typisk Lite typisk Både og Typisk Svært typisk Jeg kan finne noen å være sammen med hvis jeg ønsker det Jeg er målbevisst, besluttsom Jeg føler meg ensom % 5 % 50 % 75 % 0 % 7 prosent av ungdommene opplever det som typisk eller svært typisk at de kan finne noen å være sammen med hvis de ønsker det, mens prosent svarer både og. Selv om de fleste har noen å være sammen med er det likevel prosent opplever dette som lite typisk eller ikke typisk. Brutt ned på bakgrunnsvariabler finner vi ingen grupper som skiller seg signifikant fra totalen. Vi kan imidlertid merke oss en tendens til at de fra familier med dårlig og middels økonomi noe sjeldnere svarer at dette er svært typisk. 7

10 Jeg føler meg ensom Jeg er målbevisst, besluttsom Jeg kan finne noen å være sammen med hvis jeg ønsker det 50 prosent mener det er svært eller ganske typisk at de er målbevisst og besluttsom. 4 prosent er både og, mens 9 prosent har svart at det er lite typisk eller ikke typisk at de er målbevisst og besluttsom. Det er en tendens til at gutter opplever dette som mer typisk enn jenter, og at de fra familier med god økonomi opplever det som mer typisk enn de fra familier med dårlig økonomi. Forskjellene er imidlertid ikke signifikante. Brutt ned på alder finner vi at de yngste er minst målbevisste og besluttsomme. Over 0 prosent opplever det som lite typisk eller ikke typisk å være ensom. 3 prosent svarer både og på dette spørsmålet, mens 5 prosent opplever det som svært eller ganske typisk å være ensom. Det er naturlig nok en sammenheng mellom det å være ensom og det og ikke finne noen å være sammen med når man ønsker det. 5 prosent av de som er ensomme oppgir at det er lite eller ikke typisk at de kan finne noen å være sammen med. Brutt ned på bakgrunnsvariabler ser vi at de som bor i hushold med dårlig økonomi tenderer til oftere å være ensom sammenlignet med det som ellers er vanlig. Mer utdypende om gruppen som føler seg ensom kommer i neste kapittel. Figuren nedenfor viser andelen som har svart at det ikke er typisk eller at det er lite typisk på påstandene, sammenlignet med resultatene fra og. Vi ser at det også her er relativt små forskjeller. Figur 5: Hvor typisk er følgende ting sammenlignet med resultater fra og. Prosenter Ikke typisk 3 6 Lite typisk

11 Det å være ensom De av ungdommene som føler seg ensom ble bedt om å utdype dette litt mer, både i forhold til om de har delt denne følelsen med noen, samt om de føler seg ensomme på skolen og/eller hjemme. Som i fjor så finner vi at det er en større andel som har svart på disse ekstra spørsmålene enn det er som tidligere har svart at det er typisk at de er ensomme. For oss er det vanskelig å si hvilken andel som er riktig, og vi har derfor valgt å illustrere de faktiske svar som er gitt og til dels også kommentere resultatene ut fra en analyse av de som har svart at det er typisk at de føler seg ensom. Figur 6: Er det noen som vet at du er ensom? Prosenter 9 4 Ja Nei Føler meg ikke ensom 77 Fra figur 6 ser vi at av hele utvalget er det 4 prosent som er ensom uten at noen vet det, 9 prosent har delt det med noen, mens 77 prosent ikke beskriver seg som ensom. Dette indikerer at det alt i alt er 3 prosent som har følt seg ensomme i større eller mindre grad, altså en større andel enn det er som har svart at det er typisk at de føler seg ensom. En analyse hvor vi kun ser på gruppen av ungdom som har svart at det er typisk at de føler seg ensomme 3 viser det seg at 7 prosent av disse har delt det med noen, mens 40 prosent sier at det ikke er noen som vet at de er ensomme. Uansett hvordan man ser på det finner vi altså at hovedvekten av de som er ensomme ikke har fortalt det til noen. Figur 7: Hvem vet at du er ensom? Prosentuert med basis i de som har svart at noen vet at de er ensom. Venner 5 Foreldre/foresatte 34 Annet 0 Søsken 4 Lærer 6 Annen familie Gruppen som har svart at det er enten både og, typisk eller svært typisk å være ensom 9

12 Det er i størst grad venner, foreldre /foresatte som man forteller om sin ensomhet til. Tallene er ikke direkte sammenlignbare med, da de er prosentuert noe ulikt. Uansett er det gjennom disse kanalene man oftest kan fange opp de som opplever ensomhet. Figur : Er du ensom på skolen? Prosenter Ja Nei Føler meg ikke ensom Figur 9: Er du ensom hjemme? Prosenter Ja Nei Føler meg ikke ensom Figurene ovenfor viser at 6 prosent av utvalget er ensomme på skolen og prosent er ensomme hjemme. Det er en noe mindre andel som er ensomme på skolen i år enn i ( prosent). prosent svarer at de både er ensomme på skolen og hjemme. Det er en tendens til at de som kommer fra familier med dårlig økonomi oftere enn øvrige sier at de er ensomme på skolen og hjemme (prosentuert med basis i alle som har svart på spørsmålet). Det er også en tendens til at de over år oftere er ensomme hjemme sammenlignet med øvrige aldersgrupper, men her kan vi være oppmerksom på lav N (). Også her må vi påpeke at andelen som sier de er ensomme på skolen og/eller hjemme er større enn andelen som har svart at det er typisk at de kjenner seg ensom. Dersom vi kun ser på gruppen som har svart at det er typisk at de føler seg ensom finner vi at det prosent av disse som er ensomme på skolen og 39 prosent som er ensomme hjemme. 9 prosent (6 personer) av de som er ensom hjemme er også ensom på skolen.

13 Tilfredshet i forhold til skole, venner og familie Figur : Påstander om forhold til skolen, venner og familie. Prosenter Jeg kjeder meg eller mistrives på skolen 64 Jeg skulker Jeg bekymrer meg for framtiden Jeg føler meg urettferdig behandlet Aldri Sjelden Ofte Alltid Jeg blir mobbet av andre elever Det er mye krangel i min familie Foreldrene mine vet hvor jeg er og hva jeg gjør i helgene % 5 % 50 % 75 % 0 % De fleste (6 prosent) kjeder seg eller mistrives aldri eller sjelden på skolen, men 4 prosent oppgir at de ofte eller alltid gjør det. Her finner vi kjønnsforskjeller og kan merke oss at 0 prosent av guttene alltid eller ofte kjeder seg eller mistrives på skolen sammenlignet med prosent av jentene. De som bor like mye hos mor og far, oppgir sjeldnere enn øvrige at de kjeder seg eller mistrives på skolen. Når det gjelder inntekt finne vi omtrent tilsvarende mønster som tidligere, der barn fra familier med antatt dårlig inntekt i større grad opplever at de kjeder seg eller mistrives på skolen. Det er også uvanlig å skulke, men prosent av ungdommen gjør dette ofte. Vi ser et mønster der andelen som skulker øker med alder. Vi finner til dels samsvar mellom de som kjeder seg/mistrives og de som skulker. Av de som kjeder seg og mistrives på skolen er det 4 prosent som skulker ofte eller alltid. Vi ser ellers at prosent ofte eller alltid bekymrer seg for fremtiden. Her finner vi at det å bekymre seg er mer vanlig blant jenter enn gutter. Mens 33 prosent av guttene aldri bekymrer seg for fremtiden er denne andelen på prosent blant jentene. Vi ser også at andelen som ofte er bekymret for fremtiden øker med alder. Den er også generelt høyere blant de fra familier med antatt dårlig økonomi. prosent føler seg ofte eller alltid urettferdig behandlet. Igjen vinner vi et mønster der antatt familieøkonomi spiller inn og der at dette i størst grad gjelder barn fra familier med dårlig økonomi. Vi ser videre at 4 prosent ofte eller alltid opplever mobbing. Brutt ned på bakgrunnsvariabler ser vi en tendens til at mobbing er litt mer vanlig på Hitra enn Frøya. Mens 77 prosent av dem som bor på Frøya aldri har opplevd mobbing, er denne andelen kun på 70 når vi ser på ungdommene fra Hitra. Også på dette området finner vi et interessant mønster etter antatt økonomisk situasjon. Mens 79 prosent av de som kommer fra familier med god økonomi aldri har opplevd mobbing, er denne andelen på kun 6 prosent blant de fra familier som vi antar har en dårlig økonomisk situasjon. Til sist kan vi merke oss at mobbing synes å være vanligst i den yngste aldersgruppen.

14 Videre ser vi at 7 prosent ofte eller alltid opplever krangel i sin familie. Brutt ned på hushold finner vi at de som kun bor sammen med mor har den høyeste andelen som har opplevd krangel i familien (altså laveste andel som svarer at de aldri har opplevd krangel). Her har økonomisk situasjon stor betydning, og vi ser at 45 prosent av de fra familier med antatt god økonomisk situasjon aldri har opplevd krangel, mot kun 34 prosent blant de fra familier med antatt dårlig økonomisk situasjon. 46 prosent sier at foreldrene alltid vet hva de gjør i helgene, mens 4 prosent sier foreldrene ofte vet det. Blant prosent er det uvanlig at foreldrene vet hvor de er eller hva de gjør i helgene. Her finner vi at jenter i større grad enn gutter oppgir at foreldrene alltid vet dette. Vi finner videre at det er en lavere andel blant de som bor i et hushold definert som annet som oppgir at foreldrene alltid vet hvor de er og hva de gjør i helgene sammenlignet med det som ellers er vanlig. Resultatene viser også en tendens til at desto bedre familieøkonomi, desto oftere vet foreldrene hva barna gjør og hvor de er i helgene. Ser vi nærmere på hvordan de ensomme 4 har svart på disse spørsmålene finner vi at prosent av denne gruppen sier de ofte eller alltid blir mobbet av andre elever, mot 4 prosent av totalen. 7 prosent sier de kjeder seg eller mistrives på skolen ofte eller alltid, mot 4 prosent av totalen. 33 prosent sier de bekymrer seg for fremtiden, mot prosent av totalen. 4 prosent føler seg urettferdig behandlet, mot prosent av totalen. Videre er det prosent av de ensomme som sier at det er mye krangel i familien, mot 7 prosent av totalen. Som i fjor finner vi altså også i år at en større andel av de ensomme også har problemer på andre områder, enn det totalen har. 4 Gruppen som har svart at det er enten både og, typisk eller svært typisk å være ensom

15 Foreldrene mine vet hvor jeg er og hva jeg gjør i helgene Det er mye krangel i min familie Jeg blir mobbet av andre elever Jeg føler meg urettferdig behandlet Jeg bekymrer meg for framtiden Jeg skulker Jeg kjeder meg eller mistrives på skolen Figur : Påstander om forhold til skolen, venner og familie sammenlignet med resultater fra og. Prosenter Ofte Alltid Figur viser andelen som har svart ofte eller alltid på de ulike påstandene relatert til skole, venner og familie, sammenlignet med resultatene fra og. Vi ser at det er relativt små forskjeller å finne, men vi kan nevne at det er en noe større andel som opplever krangel i familien sammenlignet med tidligere. 3

16 Fritiden Figur : Hva gjør du i fritiden din? Kryss for de tre alternativene som passer best for deg/som du bruker mest tid på i fritiden. Prosenter. Sammen med venner 4 TV/Film 53 Idrett 44 Musikk 35 Spiller dataspill Lekser 6 Fester Leser bøker Mye alene 7 sammen med ungdom fra andre land Som ved de tidligere undersøkelsene finner vi også i år at det å være sammen med venner er den mest populære fritidsaktiviteten blant ungdom på Hitra og Frøya. Dette spørsmålet er basert på flerkryss så kategoriene er ikke gjensidig utelukkende. Det å være med venner kan for eksempel kombineres ved at man sammen gjør noen av de øvrige aktivitetene. Det er også populært å se på TV eller film. Over halvparten har krysset av på dette som et av de tre alternativene for fritidsaktiviteter. Videre ser vi at 44 prosent har krysset for at de driver med idrett. Rangeringen av fritidsaktiviteter er så godt som den samme som ved undersøkelsen i. Det å gjøre lekser er mye vanligere som fritidsaktivitet blant jenter enn gutter. 35 prosent av jentene har krysset av for dette, mot kun 5 prosent av guttene. Guttene, på sin side, bruker mye mer tid på dataspill, og halvparten har krysset av dette som et av de tingene de bruker mest tid til på fritiden. Festing er mest vanlig blant de i alderen fra 6 år og eldre. 37 prosent av de i alderen 6-7 år nevner dette som en av de tre fritidsaktivitetene de bruker mest tid på. 5 prosent er sammen med ungdom fra andre land. Dette kommer vi nærmere tilbake til i neste kapittel. Sammenlignet med totalen finner vi videre at de som har svart at det er typisk at de føler seg ensom 5 i større grad er alene på fritiden ( %), det er en større andel av disse som bruker tid på dataspill (39 %) og leser bøker (6 %), mens en mindre andel enn totalen er sammen med venner (7 %) og driver med idrett (4 %). 5 Gruppen som har svart at det er enten både og, typisk eller svært typisk at de føler seg ensom 4

17 Tabell : Oversikt over savnede fritidstilbud: Er det noen fritidstilbud du savner? AKROBATIKK BASKET, VOLLEYBALL BOKSING CROSSBANE CURLING DANS DANS OG DRAMA DANS, BASKET DANS, KARATE, TURN DANSESKOLE DANSING FLERE LAND FRIIDRETT HAR SEXS HIPHIO-DANS MOTORCROSS NYTT KLUBBHUS FOR UNGDOM NÅR MIN BESTEVENN ER SYK POLITISKE?? (GRUPPER?) SKYTING SOFTBALL SPEIDERLEIR KANSKJE SYNGE MER SAMMEN I KLASSEN UNGDOMSKAFE UNGDOMSKAFE, ET STED Å VÆRE ETTER SKOLEN VENNER KOMMER PÅ BESØK VOLLEYBALL PÅ FRØYA VÆRE M VENNENE, MEN DET VIL DE IKKE ØVINGSROM BAND Tabellen ovenfor viser en oversikt over svarene som kom inn under det åpne spørsmålet om det er noen fritidstilbud man savner. Vi ser at det savnes flere idrettstilbud. 5

18 Kontakt med ungdommer fra andre land Figur 3: Når er du sammen med ungdom fra andre land? Antall (IKKE prosenter). 6 Andre anledninger 50 På skolen 44 I helgene Etter skolen På kveldene prosent oppgir at det å være sammen med ungdom fra andre land er noe av det de bruker mest tid på i fritiden sin. Det er derimot flere som alt i alt bruker tid sammen med ungdom fra andre land i fritiden sin. De utenlandske ungdommene man er sammen med har en gjennomsnittsalder på 4 år. elever oppgir å være sammen med utenlandske ungdom som er over år. Fra figur 3 ser vi at de fleste er sammen med ungdom fra andre land ved andre anledninger og på skolen. Videre er det som er sammen med ungdom fra andre land i helgene, på kveldene og etter skolen. Nedenfor vises en oversikt over hva de gjør sammen med ungdom fra andre land. Vi ser at det ofte refereres til internett/chatting/dataspill og lignende. Videre er det en del som leker, snakker sammen, driver med idrett sammen, og noen fester. 6 Det er 3 personer som har svart dette blant de tre alternativene som de bruker mest tid på. Imidlertid ser vi at det er flere enn 3 som har svart på spørsmålet om når de har kontakt med ungdom fra andre land. Derfor har vi ikke noe konkret antall å prosentuere ut i fra, og viser derfor hvor mange personer som har svart de ulike alternativene. 6

19 Tabell : Oversikt over hva man gjør sammen med ungdom fra andre land: Hva gjør dere sammen? (ungdommer fra andre land) Antall ALT CHATTER DATASPILL DET ALLE ANDRE GJØR, DE ER OGSÅ NORMALE DRIVER IDRETT, HAR DET GØY ER PÅ SKOLEN ER SOSIALE, DRIVER IDRETT ER VENNER FEST, PC FESTER FESTER OG HAR DET HYGGELIG FINNER PÅ NOE ALLE VIL FOTB, HÅNDB OSV FOTBALL OG XBOX GÅR MED HESTER, SPILLER KORT, ER PÅ SKOL HØRER MUSIKK, RIR, ANNET SOM VI LIKER IKKE NOE SÆRLIG INGEN TING KANSKJE DRAR OG SER FILM, ELLER NOE ANNE KJEDER OSS KNULER LEKER LEKER, MSN LER FOR DET MESTE LESER SAMMEN, PUTTER TING I ROMPA LITT FORSKJELLIG LITT HER OG LITT DER MASSE RART OPPGAVER PULER SER FILM OG SNAKKE OM FREMTIDEN SER FILM, ER PÅ FEST SER FILM, FESTER OSV SER TV, GÅR PÅ FEST SKRUR BIL SLARVER, DISKUTERER SNAKKER 7 SNAKKER ENGELSK, HAN ER TYSK SNAKKER OG HAR DET GØY SNAKKER OG SER FILM SNAKKER SAMMEN SNAKKER SKIT SNAKKER, FINNER PÅ TING SNAKKER, GJØR FORSKJELLIG SNAKKER, LER, HAR DET GØY PÅ SENTERET SOM VENNER GJØR, SNAKKER OG KOSER OSS SOPILLER DATA SPILLER DATA SPILLER FOTB SPILLER FOTBALL SPILLER FOTBALL, HØRER MUSIKK SPILLER FOTBALL, SITTER OG SNAKKER SPILLER HÅNDBALL SPILLER ONLINE SPILLER PC OG PS3 SPILLER SPILL SPILLER SPILL OG CHATTER SPILLER SPILL OG FOTBALL SPISER, FESTER, ORATER, HENGER, DIV SYKLER, SPILLER HÅNDBALL, GJØR LEKSER UTE Å SNAKKER FOR DET MESTE UTEAKTIVITET VET IKKE VI ER BESTEVENNER OG BESØKER HVERANDRE O VI SNAKKER 7

20 Handlinger som tester/bryter regler eller lover Figur 4: Handlinger som tester/bryter regler eller lover. Prosenter Aldri En til to ganger Ofte Svært ofte Nasket i butikk Utført hærverk Brutt deg inn for å stjele noe 94 5 Hengt omkring eller rotet rundt om natten når du egentlig skulle vært hjemme % 5 % 50 % 75 % 0 % Ungdommene ble videre stilt noen spørsmål angående handlinger som tester/bryter lover og regler. Fra figur 4 ser vi at 3 prosent har nasket i butikk. Vi finner en tendens til at det er flere gutter enn jenter som har gjort dette, men kjønnsforskjellen er ikke signifikant. Vi kan også merke oss en tendens til at nasking i butikk er mest vanlig fra 4 år og oppover, minst vanlig blant de som bor i hushold med antatt god økonomisk situasjon, samt de som bor med begge foreldre, eller like mye hos mor og far. 3 prosent har utført hærverk ofte mens 7 prosent har utført hærverk en til to ganger. Her finner vi en tydelig kjønnsforskjell. 4 prosent av guttene har gjort hærverk mot 3 prosent av jentene. Brutt ned på alder ser vi at det er minst vanlig å utføre hærverk blant de yngste. Tendensen er videre at de fra familier med antatt god økonomisk situasjon i mindre grad enn øvrige utfører hærverk. Videre er det 6 prosent som en eller flere ganger har brutt seg inn for å stjele noe. Også dette er mer vanlig blant gutter enn jenter, og minst vanlig blant de som er -3 år. Når det gjelder økonomisk situasjon finner vi samme tendens som ovenfor, der de fra familier med god økonomi i mindre grad enn øvrige har denne problematferden. 4 prosent av ungdommene har vært ute om natten når de egentlig skulle vært hjemme, og prosent gjør dette ofte eller svært ofte. Vi ser en tendens til at dette er litt mer vanlig blant gutter enn jenter. Brutt ned på alder viser det seg at denne atferden blir vanligere fra man er fylt 4 år. Når vi ser på ulike hushold er det de som kun bor med mor som oftest har gjort dette. Det er en tendens til at denne atferden er sjeldnere blant de som kommer fra familier med antatt god økonomi sammenlignet med hushold der vi antar at økonomien er dårligere. Nedenfor ser vi andelen som har gjort disse handlingene, sammenlignet med andelen som hadde gjort de i og. Vi finner kun mindre forskjeller, men det er en noe større andel av ungdommene i som har vært ute om natten når de egentlig skulle vært hjemme.

21 Hengt omkring eller rotet rundt om natten når du egentlig skulle vært hjemme Brutt deg inn for å stjele noe Utført hærverk Nasket i butikk Figur 5: Handlinger som tester/bryter regler eller lover sammenlignet med og. Prosenter En til to ganger Ofte 4 Svært ofte Figur 6: Handlinger som tester/bryter regler eller lover vold. Prosenter Aldri En til to ganger Ofte Svært ofte blitt utsatt for trusler om vold 74 5 blitt utsatt for vold 5 30 blitt såra så sterkt at det krevde legebehandling 9 0 utøvd vold 4 3 truet med vold 5 3 vært i slåsskamp på bare nevene vært i slåsskamp med våpen/kniv/spiss gjenstand % 5 % 50 % 75 % 0 % Ungdommene ble også stilt spørsmål mer rettet mot erfaring med vold. Fra figur 6 ser vi at 7 prosent har blitt utsatt for trusler om vold en eller flere ganger. 5 prosent av ungdommen har blitt utsatt for vold og prosent har blitt såra så sterkt at det krevde legebehandling. Det er flere gutter enn jenter som opplever både trusler om vold og direkte vold. Videre ser vi at dette er minst vanlig i den yngste aldergruppen (-3 år). Vi finner noen variasjoner når vi bryter ned på hushold der andelen som har opplevd trusler om vold er høyere blant de som kun bor med far eller i et hushold som faller inn under annet -kategorien. Det er relativt få respondenter i disse gruppene, noe som gjør at vi ikke bør overfokusere på disse resultatene. Det er en tendens til at vold/trusler om vold forekommer sjeldnere blant barn i familier med god økonomisk situasjon. 9

22 Vært i slåsskamp med våpen/kniv/spi ss gjenstand Vært i slåsskamp på bare nevene Truet med vold Utøvd vold Blitt såra så sterkt at det krevde legebehandling Blitt utsatt for vold Blitt utsatt for trusler om vold prosent har en eller flere ganger blitt såra så sterkt at det krevde legebehandling. Brutt ned på hushold finner vi at 6 prosent (9 personer) av de som bor i annet hushold har opplevd dette. 6 prosent har utøvd vold selv, og det er 5 prosent som sier de har trua med vold. 9 prosent har vært i slåsskamp på bare nevene, mens 5 prosent har vært i slåsskamp med våpen/kniv/spiss gjenstand. Denne typen problematferd er betydelig mer vanlig blant gutter enn jenter. Det er minst vanlig i de yngste aldersgruppene, og blant de med god familieøkonomi. Figur 7: Handlinger som tester/bryter regler eller lover vold, sammenlignet med og. Prosenter En til to ganger Ofte Svært ofte Figur 7 viser andelen som har blitt utsatt for eller utøvd ulike typer vold i, sammenlignet med andelen i og. Vi ser at tallene er relativt stabile også her, men det er en tendens til en svak nedgang. 0

23 Seksuelle erfaringer Figur : Har du noen gang hatt samleie? Prosenter Nei Ja Som ved undersøkelsene både i og finner vi også i år at omtrent 40 prosent av ungdommene har hatt samleie. Videre er det 70 prosent som sier de har noen i vennekretsen som har hatt samleie. Dette er samme andel som i. Brutt ned på alder finner vi at 3 prosent av de som er 4-5 år har hatt samleie og at 6 prosent av de som er 6-7 år har hatt det. Figur 9: Hvor gammel var du første gangen du hadde samleie? Prosenter 7 eller eldre eller yngre Gjennomsnittsalderen for første samleie er 4,4 år, relativt likt som i. Hovedvekten debuterer i en alder av 5 år (30 prosent) og 4 år (7 prosent). Dette er betraktelig lavere enn landsgjennomsnittet som ligger omkring 7 år (Folkehelseinstituttet). 7 Vi har fjernet 4 respondenter i denne oversikten, to som hadde oppgitt 0 og år, samt som hadde oppgitt 74 og 76 år. Vi kan være oppmerksom på at noen av svarene under år kan være useriøse, men vi inkluderer dem likevel i denne fordelingen. For å minske feilkilden med usannsynelige svar har vi fjernet de som oppgir en alder under år eller over 70 år når vi beregner gjennomsnitt. Vi får da en spredning fra - år.

24 Totalt Kommune Økonomisk situasjon Bo hos Kjønn Her er det derimot viktig å understreke at resultatet må ses i lys av at kun respondentene som har debutert er inkludert i beregningen. Mange av dem som ikke har debutert enda vil kanskje debutere i en alder som er høyere enn dette gjennomsnittet og på den måten trekke opp det reelle snittet. Figuren nedenfor viser gjennomsnittlig debutalder brutt ned på bakgrunnsvariabler. Figur 0: Gjennomsnittsalder ved debut brutt ned på bakgrunnsvariabler. Gutt 4,33 Jente Mor og far Mor Far 4,63 4,59 4,46 3,33 Like mye hos mor og far Mor/Far med ny partner Annet God 4,4 4,67 4,5 4,7 Middels Dårlig Hitra 4,05 4,7 4,6 Frøya 4,43 4,

25 Figur : Har du eller noen du kjenner noen gang..? Prosenter Aldri En gang Noen ganger Mange ganger blitt utsatt for uønskede kommentarer om utseende, påkledning eller privatliv blitt utsatt for "klåing" eller annen uvelkommen bevisst kroppsberøring/ beføling blitt utsatt for uønskede forslag om eller krav på sex 0 9 blitt utsatt for ufrivillig samleie blitt tvunget til å utføre seksuelle tjenester 94 3 byttet sex mot f.eks penger/rusmidler/klær etc 97 0 % 5 % 50 % 75 % 0 % Ungdommene ble videre spurt om de eller noen de kjenner noen gang har blitt utsatt for ulike typer uønskede seksuelle henvendelser/overgrep. Det er mest vanlig å ha blitt utsatt for, eller kjenne noen som har blitt utsatt for, uønskede kommentarer om utseende, påkledning eller privatliv. Over halvparten av respondentene har svart dette. Jenter har blitt utsatt for eller kjenner noen som har blitt utsatt for dette i betydelig større grad enn gutter. Vi ser også at en relativt høy andel (til sammen 39 prosent) har blitt utsatt for eller kjenner noen som har blitt utsatt for klåing eller annen uvelkommen bevisst kroppsberøring/beføling. 5 prosent har selv eller kjenner noen som har blitt utsatt for dette mange ganger. Også her finner vi en større andel blant jenter enn gutter, men forskjellen er ikke signifikant. 0 prosent blitt utsatt for, eller kjenner noen som har blitt utsatt for, uønskede forslag eller krav om sex. Nok en gang er det jenter som i størst grad har eller kjenner noen som har blitt utsatt for dette. prosent har selv blitt utsatt for eller kjenner noen som har blitt utsatt for uønsket samleie.6 prosent har enten selv blitt tvunget eller kjenner noen som har blitt tvunget til å utføre seksuelle tjenester, mens det er prosent som selv har eller kjenner noen som har byttet sex mot penger/rusmidler/klær etc. Dette er urovekkende resultat. Selv om spørsmålsformuleringen åpner for at flere personer kan kjenne den samme personen som har blitt utsatt for ulike typer overgrep slik at det reelle tallet kan være lavere, er dette uansett svært alvorlige funn. Figuren nedenfor viser andelen som har eller kjenner noen som har blitt utsatt for ulike typer uønskede seksuelle henvendelser/overgrep i, sammenlignet med tallene fra og. Vi ser at det kun er snakk om små forskjeller, men vi ser en tendens til at det er færre som selv har eller kjenner noen som har blitt utsatt for ulike typer uønskede seksuelle henvendelser/overgrep. 3

26 Byttet sex mot f.eks penger/rusmidler/kl ær etc Blitt tvunget til å utføre seksuelle tjenester Blitt utsatt for ufrivillig samleie Blitt utsatt for uønskede forslag om eller krav på sex Blitt utsatt for "klåing" eller annen uvelkommen bevisst kroppsberøring/ beføling Blitt utsatt for uønskede kommentarer om utseende, påkledning eller privatliv Figur : Har du eller noen du kjenner noen gang..? Sammenlignet med. Prosenter En gang Noen ganger 9 Mange ganger

27 Seksuell legning 6 prosent av ungdommen på Hitra og Frøya har venner som sier de er homofile eller lesbiske. Dette er omtrent samme andel som i. Jenter svarer dette i langt større grad enn guttene. Vi finner også at jo eldre de er, jo større andel har venner som er homofile eller lesbiske. 63 av de som er år eller eldre har homofile/lesbiske venner. De fleste synes det er helt greit at noen er homofile eller lesbiske. 59 prosent synes det er helt greit, mens prosent synes det er litt greit. Som i fjor finner vi at prosent har svart verken eller på dette spørsmålet og 6 prosent mener det er ganske ugreit. prosent synes ikke dette er greit i det hele tatt. Dette er en noe lavere andel enn i (3 prosent). Tendensen virker altså å være god, men det er fortsatt ganske lang vei å gå i forhold til ungdoms toleranse. Det er gutter som har størst problem med homofili, mens jentene i betydelig større grad synes dette er helt greit. 76 prosent av jentene har svart at de synes homofili er helt greit, mot kun 3 prosent av guttene. Motsatt finner vi at ca prosent av guttene synes at homofili ikke er greit i det hele tatt, mens ca 4 prosent av jentene har svart det. Figur 3: Har du venner som sier de er homofile eller lesbiske? Prosenter Nei Ja Figur 4: Hvor greit synes du at det er at noen er homofile eller lesbiske? Prosenter. Helt greit Litt greit Verken eller Ganske ugreit 6 6 Ikke greit i det hele tatt

28 Forhold til alkohol og andre rusmidler Figur 5: Bruk av alkohol og narkotika? Prosenter Aldri En til to ganger Flere ganger Jevnlig Bruker du hasj/marihuana? 96 3 Bruker du andre narkotiske stoffer? 97 Sniffer du? 9 Har du noen gang drukket alkohol? % 5 % 50 % 75 % 0 % Et annet sentralt tema i undersøkelsen er ungdommens forhold til alkohol og rusmidler. Fra figur 5 ser vi at det er forholdsvis vanlig å drikke alkohol. Kun prosent sier de aldri har drukket alkohol, men dette er en noe høyere andel enn i. Andelen som har drukket øker med alderen. Videre ser vi at det er relativt få som bruker hasj/marihuana ( elever totalt) og andre stoffer (5 elever totalt). Sniffing er heller ikke utbredt ( elever totalt). Selv om det er en forholdsvis liten andel som har brukt andre rusmidler enn alkohol er det likevel urovekkende noen i det hele tatt bruker disse stoffene jevnlig i denne aldersgruppen. Vi finner til dels at det er de samme ungdommene som har erfaring med de ulike rusmidlene. Figur 6 viser andelen som har prøvd de ulike rusmidlene sammenlignet med andelen som hadde prøvd dette i og 9. Vi ser at det er relativt små forskjeller, men det er en tendens til nedgang i andelen som har drukket alkohol. 9NB! Det ble brukt en litt annen formulering i når det gjelder bruk av hasj og narkotika. I ble spørsmålet stilt: har du noen gang brukt, i og, er det stilt: Bruker du? 6

29 Har du noen gang drukket alkohol? Bruker du andre narkotiske stoffer? Bruker du hasj/marihuana? Figur 6: Bruk a alkohol og narkotika sammenlignet med og. Prosenter En til to ganger Flere ganger Jevnlig Figur 7: Hvor gammel var du første gang du drakk alkohol? Prosenter. år eller yngre 7 år 4 år 3 år 4 år 30 5 år 6 år 3 7 år år Når det gjelder alkoholbruk finner vi at majoriteten som har drukket alkohol gjorde dette i en alder av 4 år. Det er også en relativt stor andel som oppgir at de drakk alkohol før første gang da de var 3 år. I figur 9 viser vi gjennomsnittlig alder brutt ned på bakgrunnsvariabler. Her har vi fjernet de som oppgir en alder under år for å forhåpentligvis få et mer valid gjennomsnittsresultat. Figuren viser at dersom vi ser bort fra dem som har oppgitt svar under år, er gjennomsnittsalderen første gang man drikker alkohol på litt under 4 år. Vi tar forbehold om at en del av svarene kan være useriøse, særlig blant dem som oppgir at de drakk alkohol i en svært ung alder. Alle er imidlertid inkludert i denne oversikten, da vi ikke har grunnlag for å påstå hva som er usannsynelig alder. 7

30 Totalt Kommune Økonomisk situasjon Bo hos Kjønn Figur : Alder første gang man drakk. Brutt ned på bakgrunnsvariabler. Gjennomsnitt. Gutt 3,57 Jente Mor og far Mor Far 3, 3,7 3,6,5 Like mye hos mor og far Mor/Far med ny partner Annet God 3,6 3,6 3,76 3,7 Middels Dårlig Hitra 3,5 3,9 3,5 Frøya 3, ,7 Figur 9: Hvordan fikk/får du vanligvis tak i alkoholen? Flerkryss, prosentuert med basis i dem som har drukket alkohol minst en gang. Eldre venner 60 Foreldre 7 Kjøper selv 9 Andre Figuren ovenfor viser at de fleste får tak i alkoholen gjennom eldre venner. 7 prosent får tak i alkoholen fra sine foreldre, 9 prosent kjøper selv, mens 6 prosent har svart andre. Blant de som har svart andre er det noen som har tatt alkoholen fra barskap/foreldre. Andre har bare smakt av noen på fest eller fått fra bekjente, søsken eller slekt.

31 Figur 30: Hvor drikker du vanligvis. Flerkryss, prosentuert med basis i dem som har drukket alkohol minst en gang. Offentlig fest 43 Privat fest 55 Andre plasser Som tidligere er det mest vanlig å drikke alkohol på privat eller offentlig fest. De fleste som har svart andre plasser skriver ofte hjemme hos venner eller hjemme til seg selv i det åpne feltet. Figur 3: Har du gjort eller opplevd følgende ting. Prosenter Har du noen gang sittet i en bil, kjørt av noen (også deg selv) som var beruset 9 Bruker du noen gang rusmidler mens du er alene? 90 Hender det noen gang at familie eller venner sier til deg at du burde kutte ned på bruk av rusmidler? 9 Ja Nei Har du noen gang havnet i trøbbel fordi du brukte rusmidler? 9 Har dine foreldre/foresatte sagt at de ikke liker at du drikker? % 5 % 50 % 75 % 0 % 9 prosent av ungdommene på Hitra og Frøya har vært med på fyllekjøring, enten de har kjørt selv eller sittet på med andre. Jo eldre de er, jo større andel har vært med på dette. 3 prosent av de på 6-7 år og 53 prosent av de som er år eller eldre har opplevd fyllekjøring. Vi finner også at det er en større andel på Frøya enn på Hitra som har vært med på fyllekjøring, men forskjellen er ikke signifikant. 9

32 prosent av ungdommen har brukt rusmidler mens de er alene og prosent har opplevd at familie eller venner har sagt at de bør kutte ned på bruk av rusmidler. Det er også prosent som har havnet i trøbbel for bruk av rusmidler. Det er de som er år og eldre som i størst grad har havnet i trøbbel. Videre finner vi at 3 prosent har opplevd at foreldrene/foresatte har sagt at de ikke liker at de drikker. Figur 3 viser resultatene for sammenlignet med og. Vi ser at det nok en gang er relativt små forskjeller, men det er en noe mindre andel enn tidligere som har vært med på fyllekjøring og som har havnet i trøbbel på grunn av bruk av rusmidler. Figur 3: Har du gjort eller opplevd følgende ting. Sammenlignet med og. Prosenter Ja Har du noen gang havnet i trøbbel fordi du brukte rusmidler? 9 Hender det noen gang at familie eller venner sier til deg at du burde kutte ned på bruk av rusmidler? Ja 9 Bruker du noen gang rusmidler mens du er for deg selv, alene? 4 Har du noen gang sittet i en bil, kjørt av noen som var beruset Ja

33 Figur 33: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om alkohol og rusmidler. Prosenter Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig I min vennekrets er det vanlig å drikke alkohol 3 3 I min vennekrets er det flere (flere enn 3) som bruker andre rusmidler enn alkohol Det er lett å få tilgang på alkohol Det er lett å få tak i narkotiske rusmidler på Hitra/ Frøya Jeg vet hvem jeg kan kontakte for å få tak i narkotiske rusmidler % 5 % 50 % 75 % 0 % Figur 33 viser hvordan ungdommene stiller seg til ulike påstander om alkohol og rusmidler. Som ved tidligere undersøkelser ser vi at det er stor enighet i at det er vanlig å drikke alkohol i vennekretsen og i at det er lett å få tilgang på alkohol. 59 prosent er helt eller delvis enig at det er vanlig å drikke alkohol i vennekretsen, mens 67prosent er helt eller delvis enig i at det er lett å få tilgang på alkohol. Videre ser vi at 7 prosent er delvis eller helt enig i at det er flere i deres vennekrets som bruker andre rusmidler enn alkohol. 3 prosent er helt eller delvis enig i at det er lett å få tak i narkotiske midler på Hitra/Frøya, og prosent er helt eller delvis enig i påstanden jeg vet hvem jeg kan kontakte for å få tak i narkotiske rusmidler. Jevnt over finner vi at jo eldre de er, jo mer enig er de i de ulike påstandene om alkohol og rusmidler. Figur 34 viser andelen som er helt eller delvis enig i de ulike påstandene, sammenlignet med andelen som var det i og. Jevnt over er det relativt små forskjeller i resultatene, men vi ser tendens til en liten nedgang i andelen som er enig i de ulike påstandene. NB! Endring i formuleringen fra på nederste påstand: : jeg vet hvordan jeg kan få tak i.. og : jeg vet hvem jeg skal kontakte for å få tak i narkotiske rusmidler. 3