Fagnotat. Saksnr.: / / / / /1

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavd for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: Saksnr.: / / / / /1 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: SOMT Bybanen fra sentrum til Åsane. Oppstart av områdereguleringsplaner (PlanID , , , ) og en detaljreguleringsplan for sykkel (PlanID ) Hva saken gjelder Denne saken omhandler oppstart av reguleringsplaner for Bybanen og hovedsykkelrute på strekningen Bergen sentrum til Åsane. For strekningen fra Eidsvåg til Tertneskrysset er sykkeltrasé skilt ut i egen detaljreguleringsplan. Bergen bystyre har i møte fattet vedtak for banetrasé som skal legges til grunn for regulering. Bybanetrasé Bystyrets vedtak inneholder 10 punkt, der punkt 2 omhandler selve trasévalget for banen. I punkt 2 står det: Følgende trasé legges til grunn for reguleringsplanarbeidet: Alternativ 1Aa, dagløsning til og med Torget, deretter tunnelløsning fra Finnegårdsgaten / Vetrlidsallmenning til Slaktehustomten. Alternativ 1Ba, dagløsning gjennom Sjøgaten i Sandviken. Ved NHH vurderes plassering av holdeplass i reguleringsplanarbeidet, mens i Eidsvåg legges alternativ 2B med holdeplass øst for E39 til grunn. Alternativ 2C fra Eidsvåg til Tertneskrysset, deretter alternativ 2C-1Cb gjennom Åsane i henhold til tilleggsutredning nr. 15 datert , s. 14. Fra C-tomten krysser banen E39 til Åsane sentrum (Myrdal), tilbake over motorvei til Tide-tomten og videre til Vågsbotn. Punkt 1 omhandler prosessen for det videre planarbeidet, der står det: Konsekvensutredningen med tilleggsutredninger gir et godt grunnlag for reguleringsplanarbeidet. Behov for tilleggsutredninger i reguleringsfasen må avklares i forbindelse med formell oppstart av reguleringsarbeidet, og bystyret ber byrådet legge frem resultatene fra tilleggsutredningene i egen sak. Traséen er km lang og har holdeplasser. Endelig plassering av trasé og holdeplasser fastsettes gjennom arbeidet med reguleringsplanene. For to delstrekninger avviker vedtatt trasé fra de alternativer som er konsekvensutredet, og det er derfor behov for tilleggsutredninger. Dette gjelder tunnelinnslag i Finnegårdsgaten/Vetrlidsallmenning og banetrasé i Åsane sentrale deler. I Åsane er traséen kun beskrevet i bystyrets vedtak og den er ikke uttegnet eller vurdert i konsekvensutredningen. Det er derfor usikkert hvordan linjeføring for banen blir. For denne strekningen blir planavgrensning derfor avklart gjennom arbeidet med tilleggsutredningene og varslet etter at disse er framlagt.

2 For å få en best mulig planprosess med gode prosesser rundt medvirkning, god organisering og effektiv bruk av fagressurser anbefaler fagetaten at bybanetraséen fra sentrum til Åsane deles inn i fire reguleringsplaner: Delstrekning 1: Kaigaten - Slaktehustomten. 2-3 holdeplasser, ca 2 km trasé (ca 1,2 km i tunnel) Delstrekning 2: Slaktehustomten - Hatleberget. 2 holdeplasser, ca 2,5 km (ca 1,4 i tunnel) Delstrekning 3: Hatleberget - Tertneskrysset. 3 holdeplasser, ca 4,5 km (ca 3,2 km i tunnel) Delstrekning 4: Tertneskrysset - Vågsbotn. 5 holdeplasser, ca 4,2 km (ca 1,3 km i tunnel) Sykkeltrasé Bystyrets vedtak, punkt 4, omhandler planlegging av hovedsykkelrute. Der står det: Det skal utredes og planlegges en sammenhengende høykvalitets sykkelløsning fra Sentrum til Åsane parallelt med reguleringsplan for Bybanen. I forslag til varslingsgrense og inndeling i delstrekninger er sykkeltraséen med i reguleringsplaner for Bybanen der den ligger i samme gatetverrsnitt eller i tunnel langs Bybanen. Mellom Torget og Slaktehustomten kan sykkeltrasé løses som en trafikkplan og det er derfor ikke behov for en egen reguleringsplan. I Sandviken ligger sykkeltrasé langs banen fra Slaktehustomten til reperbanen (Sandviksveien 60). Fra reperbanen til Norges Handelshøyskole skiller bane- og sykkeltrasé lag. I varsel om oppstart er sykkeltrasé langs E39 lagt inn som en del av reguleringsplan for Bybanen. Dersom det i løpet av planarbeidet vurderes som hensiktsmessig å skille ut sykkelruten som egen plan er det mulig. Fra Eidsvåg til Tertneskrysset går sykkeltrasé i dagen langs Ervikveien, mens banen går i tunnel, det meldes derfor oppstart for en egen reguleringsplan for sykkel på strekningen. Forutsetninger og hovedproblemstillinger For å sikre Bybanens framkommelighet forutsettes det gjennomført trafikktiltak. Prioritering av fotgjengere, kollektivtransport og en gjennomgående sykkeltrasé skal ligge til grunn for løsningene i sentrum, Sandviken, ved Norges Handelshøyskole, Eidsvåg, Åsane sentrum og Nyborg. Hovedproblemstillingene for planarbeidet er knyttet til utforming av løsninger for trasé og holdeplasser, tilkomst til holdeplassene og overgang til buss, plassering av tunnelportaler, forholdet til kulturminner og bruken av byrommene, trafikkomlegging og sykkelløsninger, omlegging av infrastruktur under bakken og anleggsgjennomføring. Langs banetraséen vil de tekniske utfordringene variere. Strekninger med dagløsning gir andre problemstillinger enn strekninger i tunnel. Teknisk forprosjekt skal, som en del av planarbeidet, utrede grunnforhold og tekniske løsninger for tunneler, rømningstunneler, brokonstruksjoner, mm. Generelt skal det for alle virkninger av bybanen (f.eks. støy, terrenginngrep, kulturminner mm) utredes avbøtende tiltak. Reguleringsplan vil i noen tilfeller vise byggeområder langs traséen, deriblandt gi grunnlag for evt. veggfester for ledningsanlegg, riving og flytting av hus, og rammer for ny bebyggelse. Det er med andre ord en kompleks planoppgave med mange til dels utfordrende problemstillinger. Prosess og framdrift Bybanetraséen fra sentrum til Åsane er km lang og vil berøre svært mange eiendommer, og både næringsinteresser og private grunneiere blir påvirket av planarbeidet. Det pågår offentlige og private planarbeider langs traseen, og samordning av planene er viktig. I tillegg berøres ansvarsområde for en rekke offentlige etater. Alle berørte, grunneiere og offentlige instanser får anledning til å uttale seg til oppstart av planarbeidet og til reguleringsplanforslaget. Side 2 av 21

3 På grunn av oppgavens offentlige karakter blir det lagt vekt på presentasjon og informasjon mot publikum og berørte. Det er lagt opp til en oversiktlig og forutsigbar prosess der alle som skal delta i prosessen blir godt informert gjennom brev, offentlige møter, Bergen kommune sine nettsider, samt: Det legges opp til et tett samarbeid med partene i Bergensprogrammet. I tillegg skal dialog med kulturminnemyndigheter og andre berørte offentlige instanser vektlegges. Oppsatt framdrift for planarbeid med tilleggsutredninger forutsetter en rask og smidig planprosess uten noen form for forsinkelser i beslutningsprosesser eller eventuelle innsigelser fra eksterne parter. Oppsettet muliggjør oppstart bygging tidligst i 2019, forutsatt at prosjektering starter opp i reguleringsplanperioden. Det er ikke regnet inn tid for arkeologiske utgravninger. Anbefalt forslag fra Etat for plan og geodata: 1) I henhold til bystyrets trasévedtak av og i medhold av Plan- og bygningslovens 12-2, 12-3 og 12-8 vedtas oppstart av offentlig planarbeid for Bybanen og hovedrute for sykkel på strekningen Bergen sentrum til Åsane. Planarbeidet er delt inn i følgende fem reguleringsplaner: a. Bybanen fra sentrum til Åsane. Delstrekning 1: Kaigaten - Slaktehustomten. PlanID b. Bybanen fra sentrum til Åsane. Delstrekning 2: Slaktehustomten - Hatleberget. PlanID c. Bybanen fra sentrum til Åsane. Delstrekning 3: Hatleberget - Tertneskrysset. PlanID d. Bybanen fra sentrum til Åsane. Delstrekning 4: Tertneskrysset - Vågsbotn. PlanID Planavgrensning fastsettes og varsles etter at tilleggsutredningene er framlagt. e. Sykkeltrasé fra Eidsvåg til Tertneskrysset. Planid Planområde for reguleringsplanene for delstrekning 1-3 og sykkeltrasé fra Eidsvåg til Tertneskrysset er vist på vedlagte kart datert (Vedlegg A og B) 2) I henhold til vedtatt Planprogram, datert (Vedlegg C), og bystyrets vedtak av offentliggjøres program for tilleggsutredninger for to strekninger: a. Tunnelinnslag i Finnegårdsgaten/ Vetrlidsallmenning, datert (Vedlegg D ) b. Trasé i Åsane sentrale deler, datert (Vedlegg E) ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef Solveig Mathiesen prosjektleder Side 3 av 21

4 SAKSUTREDNING Innhold 1. Bakgrunn... 5 Politisk forankring... 5 Planprogram, konsekvensutredning og program for tilleggsutredninger... 5 Oversikt over dokumentene i saken Bybanens målsetting og hovedformål... 7 Målsetting Traséer til regulering... 8 Bystyrets vedtak... 8 Inndeling i delstrekninger... 9 I det følgende gis en kort beskrivelse av hver delstrekning der forutsetninger og viktige problemstilling presenteres Felles forutsetninger og problemstillinger for alle delstrekninger... 9 Delstrekning 1: Kaigaten Slaktehustomten Kort beskrivelse av trasé Forutsetninger Hovedproblemstillinger for planarbeidet Program for tilleggsutredning Delstrekning 2: Slaktehustomten Hatleberget Kort beskrivelse av trasé Forutsetninger Hovedproblemstillinger for planarbeidet Spesielt om sykkeltrasé fra Reperbanen til Norges Handleshøyskole (NHH) Delstrekning 3: Hatleberget Tertneskrysset Kort beskrivelse av trasé Forutsetninger Hovedproblemstillinger for planarbeidet Delstrekning 4: Tertneskrysset Vågsbotn Kort beskrivelse av trasé Forutsetninger Hovedproblemstillinger for tilleggsutredningen og planarbeidet Regulering av hovedsykkelrute fra sentrum til Åsane Sykkeltrasé fra Eidsvåg til Tertneskrysset Prosess, organisering og medvirkning Planprosess Organisering Opplegg for medvirkning Planområde ved varsel om oppstart Side 4 av 21

5 1. Bakgrunn Politisk forankring Et framtidig bybanenett i Bergensregionen er vedtatt av Bergen bystyret og Hordaland fylkesting i Dette ligger til grunn for all planlegging for bybane. Utredningen om et framtidig samlet bybanenett i Bergensregionen konkluderer med at prioritert etappe etter bygging av bybane til Rådal (Lagunen), er å forlenge Bybanen til Flesland. Deretter ønsker man å forlenge banen nordover til Åsane. Bergen bystyre vedtok i februar 2012 at det skal utredes videreføring av Bybanen til Vågsbotn. Planprogram for Bybanen fra Bergen sentrum til Åsane ble vedtatt i Byrådet Konsekvensutredning med tilleggsutredninger har vært på høring vår og høst Bystyret i Bergen fattet i møte vedtak om valg av trasé for Bybanen fra Bergen sentrum til Åsane og Vågsbotn. Planprogram, konsekvensutredning og program for tilleggsutredninger Planprosessen for Bybanen til Åsane er delt i to hovedfaser, der vi nå er i overgangen til fase 2: Fase 1: Utarbeidelse av en konsekvensutredning som grunnlag for valg av trasé. Fase 2: Utarbeidelse av reguleringsplan og teknisk forprosjekt for valgt trasé i fase 1 Faser i planarbeidet. Sirkel markerer hvor vi er i prosessen. Som grunnlag for beslutning i fase 1 ble det utarbeidet konsekvensutredning og tilleggsutredninger, samt fagrapporter og notat som svar på spørsmål i den politiske behandlingen av trasévalget. Bystyret har for deler av bybanestrekningen i sentrum og i Åsane vedtatt en trasé som ikke fullt ut er konsekvensutredet ihht vedtatt Planprogram. I sentrum gjelder dette strekningen fra tunnelinnslaget i Finnegårdsgaten/Vetrlidsallmenning til og med en mulig holdeplass under Krohnengen. I Åsane gjelder det strekningen fra C-tomten over E39 til Åsane sentrum (Myrdal) og tilbake over motorveien til Tide-tomten. Denne linjen er ikke sjekket i forhold til teknisk gjennomførbarhet eller konsekvensutredet. I første fase av reguleringsplanarbeidet er det derfor behov for tilleggsutredninger på disse delstrekningene. I arbeidet med reguleringsplanene skal endelig plassering av trasé og holdeplasser fastsettes, og løsninger detaljeres. Disse blir det formelle plangrunnlaget for Bybanen til Åsane som skal legges ut til offentlig ettersyn før det gjøres et formelt planvedtak. Side 5 av 21

6 Oversikt over dokumentene i saken Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Alle dokumentene som er listet opp under blir i tillegg tilgjengelige på 1. Kart med avgrensning av reguleringsplan for bybane fra sentrum til Tertneskrysset, delstrekningene 1-3 (PlanID , , ), datert Vedlegg A 2. Kart med avgrensning av reguleringsplan for sykkeltrasé fra Eidsvåg til Tertneskrysset (PlanID ), datert Vedlegg B 3. Planprogram, datert , vedtatt juni Vedlegg C 4. Program for tilleggsutredning: Tunnelinnslag i Finnegårdsgaten/Vetrlidsallmenningen, datert Vedlegg D 5. Program for tilleggsutredning: Trasé i Åsane sentrale deler, datert Vedlegg E 6. Saksbehandling Saksbehandling ved vedtak av Planprogram: o Byrådssak , 28. juni 2012 Saksbehandling ved utleggelse av Konsekvensutredning til offentlig ettersyn. o Byrådssak , 7. mars 2013 Saksbehandling ved beslutning om Tilleggsutredninger. o Byrådssak , 20. juni 2013 Saksbehandling ved trasévalg o Byrådssak , 27. mai 2014 o Bystyresak , 17.juni 2014 På Bergensprogrammets nettside ligger også utredninger og dokumenter som grunnlag for saken: Konsekvensutredning med tegningshefte, februar Tilleggsutredninger, oktober Fagrapporter og notater, desember 2013 april Kvalitetssikring av investeringskostnadene. Terramar/COWI, Oppdragsgiver: Hordaland Fylkeskommune. Side 6 av 21

7 2. Bybanens målsetting og hovedformål Målsetting Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Det er ved flere anledninger formulert visjoner og mål for Bybanen, som er lagt til grunn for utbyggingsetappe 1, 2 og 3 samt for forslag til samlet bybanenett. Målene gjentas også i planprogrammet for Bybanen til Åsane: "Bybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig element i bybildet og et nytt transporttilbud. Som del av byen og bystrukturen skal banen bidra til god byutvikling. Bybanen skal være hovedstammen i kollektivsystemet og gi kvalitet og konkurransekraft til byens kollektivtransporttilbud. Bybanen skal bidra til den gode byen og den gode reisen." Bybanen skal styrke bymiljøet ved å: bygge opp under mål for byutviklingen bidra til miljøvennlig byutvikling være et synlig og integrert identitetsskapende element i bymiljøet bidra til effektiv ressursbruk Bybanen skal gi en trygg og effektiv reise ved å: være trafikksikker gi forutsigbarhet mht reisemål og reisetid ha sikker regularitet og høy frekvens ha høy prioritet, fremkommelighet og uhindret kjøring ha en linjeføring som gir høy fremføringshastighet gi gode overgangsmuligheter med andre kollektivreiser, fotgjengere syklister og bilister ha holdeplasser med god tilgjengelighet være økonomisk å drive og å vedlikeholde I tillegg til disse målene er det noen andre viktige kriterier som det blir lagt vekt på i planarbeidet: Egen trasé Egen trasé er viktig for å sikre banens plassbehov og prioritet. Løsninger hvor banen går i blandet trafikk med tunge trafikkstrømmer gir dårlig framkommelighet og er ikke forenelig med banens målsetting. De tilfellene hvor blandet trafikk kan tillates bør kun være gateløp/byrom med begrenset trafikk eller gater med kun kollektivtrafikk. Kapasitet Bybanen har som mål å være ryggraden i kollektivsystemet. Tilstrekkelig kapasitet er en viktig forutsetning for å nå dette målet. De viktigste faktorene for å gi banen kapasitet er frekvens, vognlengde og fleksibilitet til å utvikle et godt linjenett. Det betyr at det må planlegges vendespor der det kan være aktuelt å ende bybanelinjer (f eks ved NHH). Prioritet og framkommelighet for banen er en forutsetning og fremtidig strekning bør i utgangspunktet være trafikkerbar med 2 minutters frekvens i begge retninger. Kapasitetsbehovet må vurderes konkret for den enkelte strekning. Det er særlig viktig der det kan være overlappende linjer og stort transportbehov. Side 7 av 21

8 3. Traséer til regulering Bystyrets vedtak Bystyrets vedtak i møte inneholder 10 punkt, der punkt 2 omhandler selve trasévalget for banen. I punkt 2 står det: Følgende trasé legges til grunn for reguleringsplanarbeidet: Alternativ 1Aa, dagløsning til og med Torget, deretter tunnelløsning fra Finnegårdsgaten / Vetrlidsallmenning til Slaktehustomten. Alternativ 1Ba, dagløsning gjennom Sjøgaten i Sandviken. Ved NHH vurderes plassering av holdeplass i reguleringsplanarbeidet, mens i Eidsvåg legges alternativ 2B med holdeplass øst for E39 til grunn. Alternativ 2C fra Eidsvåg til Tertneskrysset, deretter alternativ 2C-1Cb gjennom Åsane i henhold til tilleggsutredning nr. 15 datert , s. 14. Fra C- tomten krysser banen E39 til Åsane sentrum (Myrdal), tilbake over motorvei til Tide-tomten og videre til Vågsbotn. Punkt 1 omhandler prosessen for det videre planarbeidet, der står det: Konsekvensutredningen med tilleggsutredninger gir et godt grunnlag for reguleringsplanarbeidet. Behov for tilleggsutredninger i reguleringsfasen må avklares i forbindelse med formell oppstart av reguleringsarbeidet, og bystyret ber byrådet legge frem resultatene fra tilleggsutredningene i egen sak. Vedtatt trasé for Bybanen fra Bergen sentrum til Åsane og Vågsbotn. Strekninger der det er behov for tilleggsutredninger er markert med hvit stiplet omriss. Side 8 av 21

9 Inndeling i delstrekninger Bybanetraséen fra sentrum til Åsane deles inn i fire delstrekninger med hver sin reguleringsplan. Delstrekning 1: Kaigaten Slaktehustomten (PlanID ) Delstrekning 2: Slaktehustomten - Hatleberget (PlanID ) Delstrekning 3: Hatleberget - Tertneskrysset (PlanID ) Delstrekning 4: Tertneskrysset - Vågsbotn (PlanID ) I tillegg reguleres Sykkeltrasé fra Eidsvåg til Tertneskrysset( Planid ) I det følgende gis en kort beskrivelse av hver delstrekning der forutsetninger og viktige problemstilling presenteres. Felles forutsetninger og problemstillinger for alle delstrekninger De fire delstrekningene skal følge samme planprosess og det skal arbeides med felles løsninger for en sammenhengende trasé. En rekke forutsetninger og problemstillinger er felles: Reguleringsplanarbeidet skal ta utgangspunkt i traséen slik den er tegnet i KU, og det arbeides videre med en optimalisering av linjen og holdeplasser, samt løsninger for sykkel og omlegging av trafikk. Banetraséer skal følge krav som er satt i Tekniske spesifikasjoner for Bybanen i Bergen og det skal gjennomføres et teknisk forprosjekt for banen som en del av reguleringsplanen. Banen skal i utgangspunktet ha egen trasé der ikke annet er beskrevet. Tilgjengelighet for gående og syklister (inkl sykkelparkering) til holdeplassene skal vektlegges. Banen som en del av et samlet kollektivtilbud med overgang til buss skal vektlegges. Mulige løsninger for et driftssystem, og behov for f eks vending av vogner skal utrede. Det skal reguleres rømningsveier fra tunneler i henhold til gjeldende krav. Det skal settes av areal til midlertidig anleggsområde for Bybaneanlegget. Planarbeidet skal avklare behov for areal og sikre tilgang til disse i anleggsperioden. Det skal også vurderes hvordan masser fra tunnelene kan deponeres. Det skal gjennomføres støysimulering av tiltaket. Støysimuleringer skal ta med endringer som følge av trafikkomlegging. Konsekvenser for støy, strukturlyd og vibrasjoner fra Bybanen skal utredes, og avbøtende tiltak skal beskrives. Gjeldende forskrift skal følges. Det skal planlegges nødvendig omlegging av infrastruktur under bakken som følge av bybanetraséen. Det skal klarlegges restriksjoner for tiltak i grunnen for eiendommer over tunnelene. Det skal klarlegges behov for kontaktledningsfester i bygninger, kontaktledningsmaster og areal for likeretterstasjoner. Avbøtende tiltak skal vurderes. Side 9 av 21

10 Delstrekning 1: Kaigaten Slaktehustomten Kort beskrivelse av trasé Bybanetraséen kobles på eksisterende trasé i Kaigaten der det etableres en ny holdeplass. Traséen går så videre i Christies gate, Småstrandgaten, nedre del av Torgalmenningen til Torget. Det etableres en holdeplass på Torget. Fra Torget går banetraséen inn i tunnel enten i Finnegårdsgaten eller Vetrlidsallmenningen og videre til Slaktehustomten. Holdeplass i fjell under Krohnengen vurderes. Planområdet omfatter et mulig tverrslag mot jernbanetunnelen til Bontelabo, for å kunne frakte ut masser fra tunnelen. Trasélengde i dagen: Trasélengde i tunnel: Holdeplasser (2-3): m m Kaigaten og Torget Evnt. holdeplass i fjell ved Krohnengen Side 10 av 21

11 Forutsetninger Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø For å sikre banens framkommelighet og regularitet er det forutsatt at biltrafikken reduseres gjennom sentrum. Det er lagt til grunn at trafikkløsningen også skal inneholde en gjennomgående sykkeltrasé. I konsekvensutredningen er en tiltakspakke for de trafikale løsningene vurdert og anbefalt, og det er denne som legges til grunn for videre planlegging. I tillegg har bystyret vedtatt at området foran Bryggen skal bli bilfritt. Utredningene viser at det da er nødvendig med tiltak som reduserer gjennomkjøring i Sandviken, ellers vil en slik løsning gi stor trafikkbelastning på boliggater i Sandviken. Tiltakspakken inklusiv bilfritt over Bryggen inneholder følgende: Det holdes åpent for gjennomgående biltrafikk med ett kjørefelt i hver retning over Torget. Kong Oscars gate stenges for gjennomgående biltrafikk. Nygaten, Allehelgens gate, Christies gate og Småstrandgaten stenges for gjennomgående biltrafikk. Kollektivtrafikk, sykkel og fotgjengere prioriteres. Når Christies gate stenges, legges gjennomgående biltrafikk om Nøstet, Jon Smørs gate og Strandgaten, og Strandgaten må åpnes for trafikk som skal nordover gjennom sentrum. Området foran Bryggen skal være bilfritt. Gjennomgangstrafikk i Sandviken skal reduseres gjennom tiltak. Det skal tilrettelegges for varelevering og tilkomst til eiendommene i områdene som blir berørt, også i bilfrie områder. Hovedproblemstillinger for planarbeidet Tunnelinnslaget i Finnegårdsgaten/Vetrlidsallmenningen, tekniske løsninger og konsekvenser. Utforming og detaljering av løsninger for prioritering av både Bybanen, busser, fotgjengere og syklister gjennom gater og byrom. Sikre gjennomføring av tiltakene. Utforming av holdeplassene med universell tilgjengelighet og gode fotgjengerforbindelser. Bevaring og bruk av det historiske sentrum med kulturminner. Minst mulig konflikt med automatisk fredet bygrunn, fredete bygninger og verneverdig kulturmiljø. Arkitektkonkurranse for utforming av byrommene Torget Vetrlidsallmenning Finnegårdsgaten Bryggen. Overgang mellom bane og buss. Driftsopplegg for Bybanen, med behov for vending av vogner både i daglig drift og ved spesielle hendelser i sentrum (17.mai, evnt flom osv). Herunder vurdering av en mulig holdeplass i fjell ved Krohnengen. Kotehøyde for banetrasé og tunnelportaler i forhold til forventet økning i havnivå. Nødvendig omlegging av infrastruktur under bakken som følge av bybanetraséen. Omlegging av trafikk, tilgjengelighet og bruk av byen i anleggsfasen. Midlertidig riggområde i sentrum og ved Koengen/Bontelabo, vurdere mulighet for tverrslag til eksisterende Jernbanetunnel og utskiping av steinmasser fra kai ved Bontelabo Program for tilleggsutredning Det er utarbeidet et eget program for tilleggsutredning for tunnelinnslag i Finnegårdsgaten/ Vetrlidsallmenning (Vedlegg C). Tilleggsutredningen skal gjennomføres i første del av planarbeidet, og legger føringer for det videre planarbeidet. De mest sentrale utredningstema er: Eldre og nyere tids kulturminner, inkl verdensarvstedet Bryggen Trafikk og trafikksikkerhet Byform/landskap/byrom Teknisk gjennomførbarhet Risiko og sårbarhet, med spesielt fokus på havnivåstigning, fare for drenering av grunnvann og setningsproblematikk Driftsopplegg for Bybanen og betjening av sentrum Investeringskostnader Side 11 av 21

12 Delstrekning 2: Slaktehustomten Hatleberget Kort beskrivelse av trasé Bybanetraséen kommer ut fra tunnel ved Slaktehustomten og går i dagen i Sjøgaten til holdeplass på Sandvikstorget. Traséen går så videre i Sandviksveien til Gjensidigegården der den tar inn vest for reperbanen (Sandviksveien 60) og inn Sandviksveien/Måseskjærveien til holdeplass like nord for Sandviken Brygge. Etter holdeplassen svinger banen inn i tunnel som kommer ut ved Norges Handelshøyskole. Trasélengde i dagen: Trasélengde i tunnel: Holdeplasser (2): m + sykkeltrasé fra Reperbanen til NHH ca m m (beregnet helt til NHH) + biltunnel fra Sandviken Brygge til Sandviken sykehus ca m Sandvikstorget og Sandviken Brygge Side 12 av 21

13 Forutsetninger Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø For å sikre banens framkommelighet og regularitet er det forutsatt at biltrafikken i deler av Sandviksveien og Sjøgaten reduseres og legges om. Det er lagt til grunn at trafikkløsningen også skal inneholde en gjennomgående sykkeltrasé. I konsekvensutredningen er de trafikale løsningene vurdert og anbefalt, og det er disse som legges til grunn for videre planlegging. Som beskrevet under delstrekningen i sentrum vil en stengning av biltrafikk i området foran Bryggen kreve nødvendige tiltak som reduserer gjennomkjøring i Sandviken, ellers vil en slik løsning gi stor trafikkbelastning på boliggater i Sandviken. Følgende tiltak er en forutsetning for videre arbeid med traséen: Tiltakspakken for omlegging av trafikk i sentrum som beskrevet under delstrekning 1. Nordgående felt i Sjøgaten stenges for gjennomkjøring. Sørgående felt i Sjøgaten blir åpen for biltrafikk, fra Sandvikstorget til Slaktehustomten vil biltrafikken gå i blandet trafikk med banen. Gjennomgangstrafikk i Sandviken skal reduseres gjennom tiltak. Stengning av biltrafikk fra Sandviksveien 60 til Måseskjærveien, ny tilkomsttunnel til området med innkjøring ved Sandviken sykehus. Det skal tilrettelegges for varelevering og tilkomst til eiendommene i områdene som blir berørt, også i bilfrie områder. Hovedproblemstillinger for planarbeidet Utforming og detaljering av løsninger for prioritering av både Bybanen, fotgjengere og syklister gjennom gater og byrom, spesielt trange tverrsnitt. Sikre gjennomføring av tiltakene. Utforming av holdeplassene med universell tilgjengelighet og gode fotgjengerforbindelser. Bevaring og bruk av den historiske sjøfronten med kulturminner. Minst mulig konflikt med nyere tids kulturminner. Flytting av lysthuset Måseskjæret. Tilgang til sjøfronten. Samordning av planarbeidet med tilstøtende offentlige og private planer, spesielt for Kristiansholm og områdene rundt stoppet ved Sandviken Brygge. Omlegging av trafikk og konsekvenser for nærmiljø og boliggater, avbøtende tiltak f eks etablering av miljøgate, støyskjerming osv. Løsninger for av- og påkjøring til E39 ved Sandviken sykehus. Løsninger for gjennomgående hovedsykkelrute langs E39, se under. Kotehøyde for banetrasé og tunnelportaler i forhold til forventet økning i havnivå. Tunnelinnslaget ved Slaktehustomten, tekniske løsninger og forholdet til Muleelven. Nødvendig omlegging av infrastruktur under bakken som følge av bybanetraséen. Omlegging av trafikk, tilgjengelighet og bruk av byområdet i anleggsfasen. Midlertidige riggområder langs traséen, vurdere mulighet for utskiping av steinmasser fra kai. Spesielt om sykkeltrasé fra Reperbanen til Norges Handleshøyskole (NHH) Der banetraséen forlater Sandviksveien og dreier vestover via Måseskjærsveien, fortsetter sykkeltraséen langs østsiden av Reperbanen og opp mot Glass Knag og Åsaneveien. Videre følges Åsaneveien (E39) helt fram til NHH. Vegvesenets standarder for hovedsykkelvei legges til grunn for reguleringsarbeidet, og sykkel forutsettes skilt fra bil- og gangtrafikk. Sykkelfelt er ikke aktuelt for denne strekningen. Hensynta bebyggelse og bomiljø i Strandens grend. Trasé langs Reperbanen er krevende mht. trangt tverrsnitt, den vernede bebyggelsen og høyde på Sandviksveien. Løsning vil bygge videre på tidligere utredninger og skissearbeid. Det foreligger flere alternativer for strekningen mellom Glass Knag og bomstasjon for Åsaneveien. Det trange tverrsnittet krever omfattende tiltak for å kunne realisere en høykvalitets sykkelløsning. Trafikksikkerhet og effektivitet i kryss ved Nyhavnsveien. Gangbro over Åsanevegen E39 som gir trafikksikker forbindelse mellom sjø og byfjellene, ihht. KDP Sandviken Fjellsiden Nord. Side 13 av 21

14 Delstrekning 3: Hatleberget Tertneskrysset Kort beskrivelse av trasé Bybanetraséen kommer ut fra tunnel ved Hatleberget/Norges Handelshøyskole (NHH), det etableres holdeplass med vendemulighet ved NHH. Derfra til Eidsvåg skal to mulige løsninger som er skissert i konsekvensutredningen vurderes, alt. 1 med bane og tunnelinnslag i Helleveien og alt. 2 med bro over Helleveien før tunnelinnslag. Det skal etableres en kombinert sykkel- og rømningstunnel langs banetunnelen til Eidsvåg. Banetunnelen kommer ut i Eidsvåg på østsiden av E39 og det etableres en holdeplass i byutviklingsområdet i Eidsvåg øst. Videre krysser traséen vestre enden av Jordalsvannet før den går inn i tunnel som kommer ut ved Griggastemma. Banen går videre i dagen langs østsiden av Griggastemma til holdeplass ved Tertneskrysset, før den går inn i tunnel mot Åsane. Trasélengde i dagen: Trasélengde i tunnel: Holdeplasser (3): m m Norges handelshøyskole, Eidsvåg øst, Tertneskrysset Side 14 av 21

15 Forutsetninger Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø For å sikre banens framkommelighet og regularitet er det forutsatt egen trasé i Helleveien og gjennom Eidsvåg øst. På resten av strekningen går traséen i tunnel eller langs E39 uten konflikt med annen trafikk. Hovedproblemstillinger for planarbeidet Utforming og detaljering av løsninger for prioritering av både Bybanen, fotgjengere og syklister gjennom gater og byrom i senterområdene. Sikre gjennomføring av tiltakene. Løsninger for plassering og utforming av holdeplassene med universell tilgjengelighet og gode fotgjenger- og sykkelforbindelser. Holdeplassene ved NHH, Eidsvåg og Tertneskrysset blir viktige matepunkt til banen, det skal til rettelegges for god tilkomst og gode overganger: o Sykkelparkering ved alle holdeplassene o Overgang mellom bane og buss, og løsning for bussholdeplasser o Vurdering av innfartsparkering ved Tertneskrysset. Vurdering av alternative løsninger for trasé og holdeplass ved NHH med vekt på byromsutvikling og overgang bane/buss. Samordning av planarbeidet med tilstøtende offentlige og private planer spesielt i senterområdene ved NHH og Eidsvåg, og ved holdeplass ved Griggastemma/Tertneskrysset. Bybanen regulerer i utgangspunktet den offentlige infrastrukturen, og ikke plan for utbygging og transformasjon av bebyggelse. Omlegging av trafikk og konsekvenser for nærmiljø og ny bystruktur o Helleveien o Eidsvåg øst - transformasjonsområde Vurdere teknisk krav og kvalitet for den kombinerte rømnings- og sykkeltunnelen. Lange sykkeltunneler har ikke vært bygget i Norge tidligere. Ulike alternativer for koblinger mellom sykkeltunnel og sykkeltrasé i dagen skal vurderes. Bygninger som forutsettes revet. Nødvendig omlegging av infrastruktur under bakken som følge av bybanetraséen. Kryssing av vestre del av Jordalsvannet, som er drikkevannskilde. Kryssing under E39 nord for Eidsvåg: Vurdere alternative løsninger med mulighet for kryssing lenger nord enn det som er vist i KU. Driftsopplegg for Bybanen, vurdering av mulig depot ved Griggastemma/Tertneskrysset Omlegging av trafikk i anleggsfasen, konsekvenser for E39 og tilgjengelighet og bruk av byområdet. Midlertidige riggområder langs traséen, vurdere mulighet for utskiping av steinmasser fra kai Side 15 av 21

16 Delstrekning 4: Tertneskrysset Vågsbotn Kort beskrivelse av trasé Traséen fra Tertneskrysset til C-tomten følger alternativ 2C-1Cb slik denne er beskrevet i KU. Det etableres kollektivterminal på C-tomten. Fra C-tomten er det i vedtaket beskrevet en banetrasé på bro til vestsiden av E39 og videre til en holdeplass ved Åsane sentrum/myrdal. Fra Åsane sentrum/myrdal til Tide-tomten er det beskrevet at traséen skal krysse tilbake over motorveien til østsiden av E39. Fra Tide-tomten går banen videre til endeholdeplass på Vågsbotn. Bystyrets vedtak i Åsane. Strekningen fra C-tomten til Tide-tomten som ikke er konsekvensutredet er vist i blå. Traséen som er konsekvensutredet er vist i rød. Trasélengde i dagen: Trasélengde i tunnel: Holdeplasser (5): m m Hesthaugveien, Åsane terminal (C-tomten), Åsane sentrum/myrdal, Tidetomten og Vågsbotn Side 16 av 21

17 Forutsetninger Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø For å sikre banens framkommelighet og regularitet er det forutsatt egen trasé i store deler av Åsane. Det skal etableres ny kollektivterminal på C-tomten og tilkomst for busser må sikres med nye kollektivfelt frem til terminalen. I tillegg har bystyret vedtatt at det skal etableres et miljølokk over E39. Hovedproblemstillinger for tilleggsutredningen og planarbeidet Det er utarbeidet et eget program for tilleggsutredning for trasé i Åsane sentrale deler (Vedlegg D). Tilleggsutredningen skal gjennomføres i første del av planarbeidet, og legger føringer for det videre planarbeidet. Traséen fra C-tomten over E39 til Åsane sentrum (Myrdal) og tilbake over E39 til Tidetomten er kun beskrevet i bystyrets vedtak og er ikke uttegnet eller vurdert i konsekvensutredningen. Det er derfor usikkert hvordan linjeføring for banen blir. Løsninger på denne delen av strekningen kan påvirke løsninger på resten av traséen i Åsane. Traséen og planavgrensning blir avklart gjennom tilleggsutredningene i første fase av planarbeidet. Sentrale problemstillinger i første fase med tilleggsutredning er: Løsninger og teknisk gjennomførbarhet for bybanetraséen med tre kryssinger av E39 Løsninger for miljølokk over E39 Kollektivsystem og betjening av området med buss og bane Utforming av kollektivterminal og overgang mellom buss og bane. Plassering av holdeplasser Konsekvenser for byutvikling Sammenheng med vedtatte og pågående planer i området, spesielt Åsane sentrum og Nyborg Konsekvenser for bybildet, herunder visuelle effekter av trasé, broer og lokk over E39 Løsninger for gjennomgående hovedsykkeltrasè Konsekvenser for eksisterende og fremtidig veinett Grunnforhold og grunnvann Investeringskostnader Driftssystem og reisetid I andre fase av planarbeidet vil i tillegg mer detaljerte problemstillinger være viktige i planarbeidet: Utforming og detaljering av løsninger for prioritering av både Bybanen, fotgjengere og syklister gjennom gater og byrom i senterområdene. Sikre gjennomføring av tiltakene. Løsninger for plassering og utforming av holdeplassene med universell tilgjengelighet og gode fotgjenger- og sykkelforbindelser. Tilrettelegge for sykkelparkering. Driftsopplegg for banen og vurdering av mulig depot for bybanevogner. Nødvendig omlegging av infrastruktur under bakken som følge av bybanetraséen. Omlegging av trafikk, tilgjengelighet og bruk av byområdet i anleggsfasen. Midlertidige riggområder langs traséen. Side 17 av 21

18 Regulering av hovedsykkelrute fra sentrum til Åsane Bystyrets har vedtatt at det skal utredes og planlegges en sammenhengende høykvalitets sykkelløsning fra Sentrum til Åsane parallelt med reguleringsplan for Bybanen. Det meldes derfor om oppstart av reguleringsplaner for sykkel samtidig med bybane. Trasé fra sykkelstrategi for Bergen og vurderinger i konsekvensutredningen legges til grunn for reguleringen. Fra sentrum går denne langs Bryggen, Bontalabo og Sjøgaten, videre opp Sandviksveien og Åsaneveien til NHH. Fra NHH ligger sykkeltunnel til Eidsvåg inne i reguleringsplan for Bybanen. Videre mot Åsane går traséen i dagen langs Fv 267 Ervikveien. Endelig løsning nord for Tertnes vil avhenge av trasé for Bybanen i Åsane. Der sykkeltrasé følger banetraséen ligger denne inne i reguleringsplanene for Bybanen. Der sykkeltrasé skilles fra banetraséen geografisk, er sykkeltrasé skilt ut som egen plan. I forslag til varslingsgrense og inndeling i planer anbefales følgende: For stekningen Torget til Slaktehustomten kan sykkeltrasé løses som trafikkplan innenfor offentlig vegareal. Dersom behov for annet areal vil reguleringsplan startes opp. I Sandviken ligger sykkeltrasé langs banen fra Slaktehustomten til reperbanen (Sandviksveien 60). Fra reperbanen til Norges Handelshøyskole skiller bane- og sykkeltrasé lag. I varsel om oppstart er sykkeltrasé langs E39 med lagt inn som en del av reguleringsplan for Bybanen. Dersom det i løpet av planarbeidet vurderes som hensiktsmessig å skille ut sykkelruten som egen plan er det mulig. Fra Eidsvåg til Tertneskrysset går sykkeltrasé i dagen langs Ervikveien, mens banen går i tunnel, det meldes derfor oppstart for en egen reguleringsplan for sykkel på strekningen. Side 18 av 21

19 Sykkeltrasé fra Eidsvåg til Tertneskrysset Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Planen omfatter sykkeltrasé i dagen fra østsiden av E39 i Eidsvåg, og langs Fv 267 Ervikveien til Tertneskrysset. Traséen kobler seg på Åsamyrane, men planen avsluttes før kryssing av E39 for å ta høyde for to mulige sykkeltraséer til Åsane; langs vestsiden av E39 eller øst for E39. Valg av sykkeltrasé her, avhenger av løsninger for bane og sykkel i Åsane sentrale deler. Forutsetninger: Vegvesenets standarder for hovedsykkelvei legges til grunn for reguleringsarbeidet. Det er aktuelt med sykkelveg for store deler av strekningen. Det lagt en generell plangrense langs Ervikveien på meter fra kant på kjørebanen. Noen steder er planområdet lagt på begge sider av kjørebanen for å kunne vurdere ulike løsninger i planarbeidet. Innenfor plangrensen skal det tilrettelegges for høykvalitets gang- og sykkelløsning, bussholdeplasser og eventuelle justeringer av avkjørsler og veibane. En eventuell kryssing av E39 sentralt i Eidsvåg forutsettes løst innenfor reguleringsplan for Bybanen. Dette må sees i sammenheng med tilkomst til holdeplass øst for E39 for både fotgjengere og syklister. Problemstillinger: Plassering av tunnelportal, kobling av sykkeltrasé i dagen og sykkeltunnel mellom Eidsvåg og NHH. Utfordringer med flere trange tverrsnitt langs Ervikveien og bratt terreng rundt Storhaugen. Eventuell omlegging av vassdrag mellom Sjurastemma og Griggastemma. Side 19 av 21

20 Prosess, organisering og medvirkning Planprosess Det kunngjøres oppstart av reguleringsplanarbeid for Bybanen og hovedrute for sykkel fra sentrum til Åsane. Strekningen er delt inn i fire delstrekninger med hver sin reguleringsplan og én detaljreguleringsplan for sykkel. Alle planene samordnes i en felles planprosess. For de tre første banestrekningene, fra sentrum til Tertneskrysset, samt for sykkelplanen,sendes det ut varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid med kart som viser planområde. For den fjerde banestrekningen, fra Tertneskrysset til Vågsbotn, vil varsel med planområde sendes ut etter at tilleggsutredningen er utarbeidet og avgrensning av reguleringsplanområdet er avklart. Program for to tilleggsutredninger: "Trasé med tunnelinnslag i Finnegårdsgaten/ Vetrlidsallmenning" og "Trasé i Åsane sentrale deler", blir offentliggjort samtidig med kunngjøring oppstart av reguleringsplanarbeidet. Det legges opp til følgende mulige fremdrift og prosess for planarbeidet: 2014 Vedtak og kunngjøring av oppstart for reguleringsplanarbeid for Bybanen og hovedsykkelrute fra sentrum til Åsane/Vågsbotn, med program for tilleggsutredninger. 2015/2016 Utarbeiding av tilleggsutredninger. Høring og politisk behandling av tilleggsutredninger * Varsel om planområde for reguleringsplan fra Tertneskrysset til Vågsbotn. Utarbeiding av planforslag for alle delstrekninger Arkitektkonkurranse for område Torget Kjøttbasaren - Bryggen gangs politisk behandling og høring av planforslag Justering av planforslag etter høring 2.gangs politisk behandling og vedtak av plan** 2018 Eventuell klagebehandling * I Bystyrets vedtak av ber bystyret om at byrådet legger fram utredningene som egen sak. Etter Forskrift om konsekvensutredninger 11 skal tilleggsutredninger sendes på høring til dem som har gitt uttalelse til konsekvensutredningen. ** Det er ikke lagt inn konsekvenser for framdrift av mulige innsigelser fra eksterne parter. Oppsatt framdrift forutsetter en rask og smidig planprosess uten noen form for forsinkelser i beslutningsprosesser eller eventuelle innsigelser fra eksterne parter. Oppsettet muliggjør oppstart bygging tidligst i 2019, dersom prosjektering starter opp i reguleringsplanperioden. Det er ikke regnet inn tid til arkeologiske utgravninger. Organisering Bergen kommune er ansvarlig planmyndighet og vedtar reguleringsplan, etter behandling av høringsuttalelser. Bybanen inngår i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø, og utvikles sammen med våre samarbeidsparter Statens Vegvesen og Hordaland Fylkeskommune. Hordaland fylkeskommune er byggherre og eier av Bybanen. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for fredete kulturminner, kollektivtransport og store deler av vegnettet. Statens vegvesen har sektoransvar for overordnet vegnett, kollektivframkommelighet, trafikksikkerhet og sykkel. Side 20 av 21

21 Bergen kommune har satt ned en prosjektgruppe bestående av representanter fra Statens vegvesen Hordaland fylkeskommune Bergen kommune Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Prosjektgruppen har ansvaret for gjennomføringen av planarbeidet. Bergen Kommune er forslagstiller. Styringsgruppen i Bergensprogrammet blir holdt orientert i planprosessen. Det legges opp til et tett samarbeid med Bybanen utbygging, Bybanen AS og Skyss om løsninger for banen som en del av kollektivsystemet. Det legges også opp til en tett dialog med antikvariske myndigheter om løsninger og konsekvenser for kulturminner. Opplegg for medvirkning Varsel om oppstart av planarbeid er første del av planprosessen etter Plan- og bygningsloven. Alle berørte, grunneiere og offentlige instanser får anledning til å uttale seg til oppstart og når reguleringsplanforslag legges frem. Tilleggsutredningene legges også ut på høring. På grunn av oppgavens offentlige karakter blir det lagt vekt på presentasjon og informasjon mot publikum og berørte. Det er lagt opp til en oversiktlig og forutsigbar prosess der alle som skal delta i prosessen blir godt informert gjennom brev, offentlige møter og nettsidene til Bergen kommune. Dokumenter blir i tillegg tilgjengelige på De viktigste trinnene for medvirkning i planprosessen er som følger: Kunngjøring og varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid, høsten Alle berørte grunneiere og naboer varslet med brev. Offentlige informasjonsmøter holdes. Høring og politisk behandling av tilleggsutredningene i løpet av 2015 Utarbeide planforslag: Kontakt og møter med berørte parter og grunneiere etter ønske og behov. Offentlig ettersyn (høring) av planforslag vår Alle berørte grunneiere og naboer varslet med brev. Offentlige informasjonsmøter holdes. Vedtak av reguleringsplan høst Alle berørte grunneiere og naboer varslet med brev. Planområde ved varsel om oppstart I planområde er det tatt med de eiendommer som kan bli arealmessig berørt. Dette er et større område enn den endelige plangrensen, dvs det område somfaktisk blir regulert. Dette er gjort for å fange opp nødvendige justeringer av traséen gjennom arbeidet. Valg av løsning blir avklart under reguleringsplanarbeidet. Det gjøres oppmerksom på at eiendommer som ligger over mulig tunneltraséer varsles selv om disse ikke blir direkte berørt, da de kan få restriksjoner med hensyn til tiltak i grunnen. Vedlegg: A. Kart med avgrensning av tre reguleringsplaner for bybane fra sentrum til Tertneskrysset, PlanID , og , datert B. Kart med avgrensning av reguleringsplan for sykkeltrasé fra Eidsvåg til Tertneskrysset, Planid , datert C. Planprogram: Bybanen Bergen sentrum - Åsane, vedtatt juni 2012 D. Program for tilleggsutredning: Tunnelinnslag i Finnegårdsgaten/Vetrlidsallmenning, datert E. Program for tilleggsutredning: Trasé i Åsane sentrale deler, datert Side 21 av 21