Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Saksnr.: / /69

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: Saksnr.: / /69 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: SOMT Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Fastsetting av Planprogram Hva saken gjelder Byrådet besluttet i møtet oppstart av to områdereguleringsplaner og høring av planprogram for Bybanen på strekningen Bergen sentrum til Fyllingsdalen via Haukeland sykehus. Dette er begrunnet i Bergen bystyre sin beslutning ved behandling av trasévalg for Bybanen fra Sentrum til Åsane 17. juni 2014, der en i punkt 9 og 10 vedtok: Punkt 9 «Bystyret ønsker å sikre en kontinuerlig utbygging av et helhetlig bybanenett. Så sant kontinuerlig bygging kan ivaretas, prioriteres den opprinnelige rekkefølgen for bybanebyggingen med trasé mot nord først som neste byggetrinn i et helhetlig bybanenett. For å redusere fare for forsinkelser som skyldes forhold utenfor Bergen kommunes kontroll (f.eks. krav om arkeologiske utgravinger eller lignende), ber bystyret byrådet iverksette og intensivere regulering mot vest.» Punkt 10 «For å sikre tidligst mulig realisering av neste byggetrinn, ber bystyret om at byrådet søker best mulig samordnet regulering og prosjektering av de traséene som er avklarte.» Bystyret behandlet 28. juni 2010 utredningen «Fremtidig bybanenett i Bergensområdet», og vedtaket som ble fattet i juni 2014 er en videreføring av hovedprinsippene som ble vedtatt i juni Denne saken omhandler fastsetting av Planprogram for Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Traséen er i utgangspunktet 8,5-10 km lang med 8 holdeplasser. Som en del av planarbeidet skal det reguleres sykkeltrasé fra sentrum til Kronstad. For en mest mulig rasjonell og oversiktlig reguleringsplanprosess, er traséen delt inn i tre delstrekninger: Delstrekning 1: Nonneseter Kronstad. PlanID Delstrekning 2: Mindemyren, Vedtatt plan. PlanID Innsigelse foreligger. Delstrekning 3: Mindemyren Fyllingsdalen. PlanID Det er startet opp reguleringsplanarbeid for delstrekning 1 og 3, og det skal utarbeides konsekvensutredning i tråd med planprogrammet. Banetrasé for delstrekning 2, Mindemyren, ligger inne i den vedtatte områdereguleringsplanen. Det foreligger innsigelser til planen, innsigelsene er til behandling. Planprogrammet har vært på høring Etter Plan og bygningsloven 4-2 skal det fastsettes et planprogram for reguleringsplanarbeidet. Planprogrammet gir en orientering om bakgrunn og formålet med plan- og utredningsarbeidet, og omfatter en beskrivelse av aktuell trasé for Bybanen på strekningen. Planprogrammet beskriver hvilke konsekvenser som skal utredes, hvordan informasjon og medvirkning skal sikres, og fremdriften for planarbeidet.

2 Forslag til planprogram (datert ) har vært på høring og det er kommet inn til sammen 54 uttalelser og merknader til planprogrammet og oppstart av planarbeidet, som oppsummeres og kommenteres i vedlegg til denne saken. Det er ikke kommet inn forslag om store endringer av planprogrammet. De offentlige uttalepartene støtter anbefaling om siling av varianter som er gjort i programmet. Det er gjort noen tilføyelser og endringer i det reviderte planprogrammet som følge av uttalelser og merknader. Innspillene gjelder presisering av behov for faglige utredninger, forhold til andre tilliggende prosjekt ved gjennomføring, og ønske om å tydeliggjøre involvering i planprosessen for flere berørte offentlige instanser, infrastruktureiere og private grunneiere langs linjen. I tillegg er fremdriftsplanen fremskyndet etter byrådets vedtak om å sette i gang og prioritere regulering og prosjektering av banetrasé fra sentrum til Fyllingsdalen. Anbefalt trasé med varianter Oversiktskart over anbefalt trasé og målpunkt Banetraséen som er lagt til grunn for oppstart av reguleringsplanarbeidet er anbefalt i "Fremtidig bybanenett" som er vedtatt av bystyret i Utredningen "Fremtidsperspektiver for kollektivtrafikken i Bergen vest" (Hordaland Fylkeskommune 2013) støtter opp under vurderingene i fremtidig bybanenett og anbefaler traséen via Mindemyren til Fyllingsdalen som en selvstendig linje uavhengig av hvilken løsning en velger for resten av kollektivsystemet vestover. Hovedbegrunnelsen er eksisterende og framtidig passasjergrunnlag, med betjening av Haukeland sykehus, byutviklingsområdene på Nygårdstangen, Fløen og Mindemyren, samt etablering av en ny transportforbindelse mellom Fyllingsdalen og Bergensdalen. I tillegg vil traséen gi mer kapasitet til kollektivsystemet mellom sentrum og Kronstad. I planprogrammet er det sett på flere varianter av traséen og anbefalt å sile bort en variant (d) via Haraldsplass og Haukeland, og to trasévarianter mellom Mindemyren og Oasen (via Nebbestølen og via Fjøsanger). Side 2 av 13

3 Følgende trasé anbefales for videre optimalisering i reguleringsplanarbeidet: Traséen kobles på dagens bybanetrasé sør for Nonneseter og fortsetter langs Store Lungegårdsvann til Fløen. Fra Fløen til Kronstad skal det vurderes tre mulige varianter for trasé og holdeplasser. Variantene er ulike med hensyn til bruk av jernbanens Kronstadspor og mulige holdeplassløsninger ved Fløen og Haukeland sykehus. På Kronstad etableres et knutepunkt med holdeplasser for traséene vestover og sørover. Langs Mindemyren er trasé for Bybanen regulert i vedtatt reguleringsplan. Fra Mindemyren fortsetter traséen i tunnel gjennom Løvstakken og videre til Oasen, før den stopper ved Spelhaugen. Ved Oasen skal holdeplassen være en del av kollektivterminalen. Ved Spelhaugen må det reguleres areal til vask og oppstallingsplasser for vogner. Det skal vurderes tilrettelegging for en eventuell forlengelse videre vestover til Loddefjord. Kommundelplan for kollektivsystem vestover vil ha betydning for løsninger i sentrum Parallelt med reguleringsarbeidet for Bybanen til Fyllingsdalen er det startet opp kommunedelplan for kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest, der det skal avklares nærmere hvordan et helhetlig kollektivsystem i Bergen vest kan utformes. Planarbeidet for Bybanen til Fyllingsdalen og kommunedelplanen for kollektivsystemet gjennomføres i parallelle prosesser. Målsettingen er å etablere et best mulig kollektivtilbud for hele Bergen vest, med et samspill mellom buss og bane. Byrådets vedtak om å starte opp reguleringsplanarbeid for Bybanen til Fyllingsdalen, og samtidig sette planarbeidet for Bybanen til Åsane i bero, gir endring av prioritert trasé for byggetrinn 4. Dette gir spesielle utfordringer i sentrum, da to linjer vil komme inn fra sør i Kaigaten og ha behov for å vende i sentrum. Dette kan ha arealmessige konsekvenser og skal vurderes tidlig i arbeidet med kommunedelplanen, slik at det er mulig å sette i gang regulering av mer areal til bane hvis behov. Utredningene fra kommunedelplanen vil gi føringer for banen til Fyllingsdalen når det gjelder driftssystem og vending i sentrum, samt tilrettelegging for evnt forlengelse fra Spelhaugen. Planprosess og fremdrift Den oppdaterte fremdriftsplanen viser at reguleringsplanvedtak for trasé til Fyllingsdalen kan forventes i Dette muliggjør byggestart i 2018, dersom prosjektering starter opp i reguleringsplanperioden slik det nå er planlagt. Det forutsettes da en rask og smidig planprosess uten noen former for forsinkelse i planfremstilling, beslutningsprosesser eller eventuelle innsigelser fra eksterne parter. Det legges til rette for dialog og samarbeid med berørte offentlige instanser, infrastruktureiere og private grunneiere som blir direkte berørt. Det er lagt opp til en oversiktlig og forutsigbar planprosess der alle som skal delta i prosessen blir godt informert gjennom brev, offentlige møter og Bergen kommune sine nettsider, samt Anbefalt forslag fra Plan og Geodata: 1) I medhold av Plan- og bygningslovens 12-9 fastsettes Planprogram for Bybane fra sentrum til Fyllingsdalen, datert (vedlegg A). ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef Solveig Mathiesen prosjektleder Side 3 av 13

4 SAKSUTREDNING Innhold 1 Bakgrunn for planarbeidet Politisk forankring og vedtak Status for utbygging av bybanenettet Målsetting for Bybanen Planprogram for reguleringsplanarbeidet Innhold i planprogram og konsekvensutredning Mål og hovedproblemstillinger for planarbeidet Vurderinger av trasé med holdeplasser i planprogrammet Sykkel Anleggsområde og deponering av masser Varslingsområde for reguleringsplanene Eventuell justering av plangrensen i reguleringsplanarbeidet Endring av planprogrammet etter høring Forholdet mellom reguleringsplanene og kommunedelplan for kollektivsystemet Planprosess og fremdrift Organisering av prosjektet som en del av Bergensprogrammet Best mulig samordnet regulering og prosjektering Opplegg for medvirkning og fremdrift Side 4 av 13

5 1 Bakgrunn for planarbeidet 1.1 Politisk forankring og vedtak Bybanen inngår i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø. Banen er nå etablert mellom Bergen sentrum og Rådal. Byggingen videre til Bergen lufthavn Flesland er godt i gang, og forventes ferdig i For strekningen Bergen sentrum til Åsane har bystyret i møte fattet vedtak for trasé som skal legges til grunn for regulering. Både bystyret og fylkestinget har klare målsetninger om at bybanenettet skal bygges ut kontinuerlig. Det er derfor av avgjørende betydning at det etableres et tilstrekkelig plangrunnlag som gjør dette mulig, blant annet for å sikre at aktuelle traséer ikke bygges igjen. Grunnlag for oppstart av reguleringsplaner for bybanetrasé mellom Bergen sentrum og Fyllingsdalen ligger i følgende planer, politiske vedtak og utredninger: - Kommunedelplan for strekningen fra Bergen sentrum til Kronstad (Bystyrevedtak 2000) - Fremtidig bybanenett (Bystyrevedtak 2010) - Ved høring av Nasjonal transportplan der Konseptvalgsutredning for transportsystemet i Bergensområdet legges til grunn (Bystyrevedtak 2012) - Fagrapport "Fremtidsperspektiver for kollektivtrafikken i Bergen vest" fra Hordaland Fylkeskommune (2013) - Områdereguleringsplan for Mindemyren der trasé for bybane er regulert inn (Bystyrevedtak 2014) - Bystyrets vedtak om trasé for Bybanen fra sentrum til Åsane i møte , pnkt 9, der bystyret ber byrådet iverksette og intensivere regulering mot vest. 1.2 Status for utbygging av bybanenettet Første byggetrinn til Nesttun har nå vært i drift i siden sommeren Andre byggetrinn mellom Nesttun og Rådal (Lagunen) har vært i drift siden sommeren Tredje byggetrinn mellom Rådal og Flesland er under bygging og er planlagt ferdigstilt Verksted og depot ved Flesland er under bygging, og ferdigstilles også i For banetrasé mellom Bergen sentrum og Fyllingsdalen er det startet opp reguleringsplanarbeid og fastsetting av planprogram behandles i denne sak. For banetrasé mellom Bergen sentrum og Åsane/Vågsbotn har bystyret i møte vedtatt trasé. Byrådet har i møte vedtatt at reguleringsplanarbeidet stilles i bero. Det skal foretas en vurdering av konsepter for løsning av kollektivtilbudet på strekningen, som vil kunne betjene bydelen på best mulig måte på kort og lang sikt. I arbeidet skal det avklares hvordan alternative løsninger vil kunne ha innvirkning på valg av trase for videre baneløsning mot Åsane. Eventuell videreføring av bybane vestover skal utredes i egen kommunedelplan. 1.3 Målsetting for Bybanen Gjennom det tidligere arbeidet med Bybanen er det etablert noen faste mål som har lagt til grunn ved regulering av de tidligere byggetrinnene. Disse målene skal videreføres i arbeidet med å regulere en ny trasé til Fyllingsdalen. Bybanen i Bergen introduserte et nytt, synlig element i bybildet og et nytt transporttilbud. Som del av byen og bystrukturen, skal Bybanen bidra til god byutvikling. Bybanen skal være hovedstammen i kollektivsystemet og gi kvalitet og konkurransekraft til byens kollektivtransporttilbud. Bybanen skal bidra til den gode byen og den gode reisen. Side 5 av 13

6 Bybanen skal styrke bymiljøet ved å: bygge opp under mål for byutviklingen bidra til miljøvennlig byutvikling være et synlig og integrert identitetsskapende element i bymiljøet bidra til effektiv ressursbruk Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr /69 Bybanen skal videre gi en trygg og effektiv reise ved å: være trafikksikker gi forutsigbarhet mht reisemål og reisetid (regularitet) ha høy frekvens ha høy prioritet, og fremkommelighet og uhindret kjøring ha en linjeføring som gir høy fremføringshastighet (kort reisetid) gi gode overgangsmuligheter med andre kollektivreiser, fotgjengere, syklister og bilister ha holdeplasser med god tilgjengelighet være økonomisk å drive og vedlikeholde I tillegg til disse målene er egen trasé og tilstrekkelig kapasitet viktige kriterier som vektlegges i planarbeidet. Bybanen skal være hovedstammen i kollektivsystemet og være et tilbud for de store reisestrømmene der det er behov for stor kapasitet. Trasé med holdeplasser skal derfor knyttes til viktige målpunkt og tette byområder i dagens og planlagt situasjon. 2. Planprogram for reguleringsplanarbeidet 2.1 Innhold i planprogram og konsekvensutredning Det er utarbeidet et planprogram som grunnlag for arbeidet med reguleringsplanene i tråd med forskrift om konsekvensutredning. Planprogrammet beskriver tema og problemstillinger som er relevant å behandle i konsekvensutredningen. Planprogrammet klargjør hva som finnes av eksisterende kunnskap og på hvilke områder det er behov for nye utredninger eller undersøkelser. Hvilke utredninger som skal gjennomføres og detaljeringsnivå for disse beskrives. Planprogrammet består av 6 kapitler: Kap 1. Innledning Kap 2. Dagens situasjon og planer Kap 3. Alternativer Kap 4. Om tiltaket Kap 5. Plan- og utredningstema Kap 6. Prosess og fremdrift 2.2 Mål og hovedproblemstillinger for planarbeidet Målsettingen for arbeidet er å legge til rette for bygging av en bybanetrasé fra Bergen sentrum til Fyllingsdalen via Haukeland sykehus og Mindemyren. Planen skal også inkludere sykkelløsning fra Nonneseter til Kronstad via østsiden av Store Lungegårdsvannet. Bybanen skal være ryggraden i fremtidens kollektivsystem i Bergen, samtidig som holdeplasser og trasé legger viktige premisser for byutvikling i området. Planlegging av Bybanen handler derfor i stor grad om plassering av holdeplasser slik at disse kan bli tyngdepunkt for eksisterende og fremtidig aktivitet. Traséene mellom holdeplassene blir en avveining mellom betjening, kjørehastighet, komfort/linjeføring, kostnader, fremkommelighet og eventuelle konflikter. Bybanen må sikres egen trasé og tilstrekkelig kapasitet gjennom et godt linjenett med høy frekvens. Side 6 av 13

7 Hovedproblemstillingene for planarbeidet vil være: Bybanens arealbehov ifht godsterminal og jernbanetrasé på strekningen Nygårdstangen Mindemyren. Det må avklares hva som skal til for å kunne frigjøre Kronstadsporet og godsterminalområdet på Mindemyren. Best mulig plassering av holdeplasser i forhold til dagens og fremtidig behov, spesielt fokus på betjening av Haukeland sykehus. Driftsløsninger og arealbehov for Bybanens knutepunkt på Kronstad. Kollektivterminal ved Oasen, betjening av bydelssenteret og gode overgangsmuligheter mellom buss og bane. Vending og oppstallingsplass ved Spelhaugen, tilrettelegging for en eventuell forlengelse videre vestover. Driftsopplegg og evnt vending i sentrum. Utredingene i kommuneplanarbeidet vil gi føringer for løsninger her. Sykkeltrasé fra sentrum til Kronstad og sykkeltilkomst til holdeplassene, spesielt i Fyllingsdalen 2.3 Vurderinger av trasé med holdeplasser i planprogrammet Bybanen skal utføre et viktig transportarbeid i byen, og det er da viktig at store kundegrupper har best mulig tilgang til banen. Plassering av stopp og tilkomsten til disse er viktig, enten passasjerene kommer gående, syklende, kjørende eller med buss. Det er viktig å betjene sentrale målpunkt, både for driftsøkonomien til banen og for at banen skal kunne bidra til målsetningen om å redusere biltrafikken, og støtte opp under ønsket byutvikling. Det er i arbeidet med planprogrammet sett på noen forslag til plassering av holdeplasser ut fra eksisterende målpunkt, tetthet og planer for framtidig utvikling. Den endelige plasseringen vil skje gjennom reguleringsplanarbeidet. Det er tatt utgangspunkt i følgende aktuelle holdeplasser: Bystasjonen/Helleren Fløen/Møllendal. Haukeland universitetssykehus Kronstad Mindemyren nord og Mindemyren sør Oasen Spelhaugen Vurderinger og anbefalinger i forslag til planprogram: Traséen kobler seg på eksisterende trasé sør for Nonneseter og fortsetter langs Store Lungegårdsvann til Fløen. I sentrum må det avklares hvordan Bybanen fra Fyllingsdalen skal kobles til øvrig bybaneog bussnett. Planarbeid for en kommunedelplan for kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest vil vurdere fremtidig nett, og dermed gi føringer for eventuelt behov for vending i sentrum. Konklusjonene fra disse utredningene vil bli innarbeidet i dette planarbeidet. Fra Fløen er det beskrevet fire mulige varianter for å komme seg opp til Haukeland sykehus. Variantene skiller mellom bruk av Kronstadsporet og mulige holdeplassløsninger ved sykehuset. Variant A benytter eksisterende Kronstadtunnel, som må utvides og holdeplassen blir i fjell et sted mellom Kvinneklinikken og Haukeland hotell. Variant B benytter ikke Kronstadsporet, men en ny tunnel under Møllendalselven og gir en holdeplass under bakken ved sykehusparken. Variant C forutsetter en ny tunnel under Møllendalselven og Haukelandsveien, og gir en holdeplass nord for sykehuset. Her er det mulig med en holdeplass enten i dagen eller under bakken. Variant D gir en linje som går fra Fløen opp mot Haraldsplass sykehus og en holdeplass ved Årstadvollen, før den fortsetter til Haukeland sykehus. Variant d er forslått silt ut i planprogrammet. Dette på bakgrunn av den korte avstanden mellom stoppet ved Haraldsplass Side 7 av 13

8 og stoppet ved Haukeland sykehus, og store utfordringer når det kommer til linjeføring og høydeforskjeller. Fra Haukeland sykehus fortsetter traséen ned mot Kronstad, der det skal etableres et knutepunkt mellom linjen vestover og linjen sørover. Utformingen av knutepunktet og behovet for areal til andre funksjoner for Bybanen må avklares gjennom planarbeidet. Langs Mindemyren er trasé for Bybanen allerede regulert i gjeldende reguleringsplan. Det er i reguleringsplanen lagt inn to holdeplasser, en i nord og en i sør, før traséen svinger inn under Fjøsangerveien og fortsetter videre i tunnel gjennom Løvstakken. I Fyllingsdalen går traséen til Oasen, før den stopper ved Spelhaugen. Mellom Mindemyren og Oasen er det vurdert tre varianter: Trasé fra Mindemyren til Oasen i en mest mulig direkte linje fra holdeplass på Mindemyren til holdeplass ved Oasen. Variant via Nebbestølen/Lynghaug Variant via Fjøsanger Verken varianten om Nebbestølen/Lynghaug, eller varianten om Fjøsanger har et stort nok passasjertgrunnlag i dag eller ved en mulig fortetting til å kunne forsvare økt reisetid og økte investerings- og driftskostnader. De er derfor anbefalt silt ut i planprogrammet. Ved Spelhaugen må det reguleres areal til oppstallingsplasser for vogner, og sees på muligheten for videreføring av traséen til Loddefjord dersom dette skulle bli aktuelt på et senere tidspunkt. Oppsummert: Det anbefales å utvikle og konsekvensutrede ett traséalternativ fra sentrum til Fyllingsdalen, med tre varianter for betjening av Haukeland sykehus. Mellom Bergensdalen og Fyllingsdalen anbefales at traséen som går mest mulig direkte fra Mindemyren til Oasen legges til grunn for planarbeidet. Traséen fra sentrum til Fyllingsdalen er i utgangspunktet 8,5-10 km lang med 8 holdeplasser. Tunnelstrekningene vil være på til sammen 3-4,5 km og går fra Fløen til Kronstad (ca m) og fra Mindemyren til Fyllingsdalen (ca m). Det skal også vurderes en variant med kort tunnel på strekningen mellom Oasen og Spelhaugen. 2.4 Sykkel Det inngår i sykkelstrategien for Bergen at det skal være et sammenhengende sykkelsystem fra sør til Bergen sentrum. Det skal planlegges en fullverdig sykkeltrasé mellom Kronstad og sentrum i dette planarbeidet. En sykkeltrasé i Kronstadsporet vil være attraktivt dersom ikke sporet blir benyttet til jernbane eller bybane. Ulike prinsipper og traséer for hovedsykkelvei skal kartlegges, og eventuelle konflikter eller felles løsninger undersøkes. Der Bybanen og sykkelveien vil gå parallelt, vil det søkes lagt til rette for felles utbygging gjennom reguleringsplanen. Statens vegvesen har sett på noen alternative løsninger for sykkel i dette området, og det er naturlig å ta utgangspunkt i disse i det videre arbeidet. I Fyllingsdalen vil det reguleres sykkelløsninger der Bybanen og hovedsykkelruten vil gå parallelt, og det må vurderes tiltak for sykkeltilkomst til holdeplassen ved Oasen. Det er i tillegg kommet innspill til vurdering av mulig bruk av rømningstunnel gjennom Løvstakken til sykkel, se punkt om endringer av planprogrammet etter høring. 2.5 Anleggsområde og deponering av masser Det skal settes av areal til midlertidig anleggsområde for Bybaneanlegget. Planarbeidet skal avklare behov for areal og sikre tilgang til disse i anleggsperioden. Det skal også vurderes hvordan masser fra tunnelene kan deponeres. Side 8 av 13

9 2.6 Varslingsområde for reguleringsplanene For en mest mulig rasjonell og oversiktlig reguleringsplanprosess, er planområdet delt inn i tre delstrekninger, der banetrasé gjennom Mindemyren allerede er regulert: Delstrekning 1: Nonneseter Kronstad. PlanID Delstrekning 2: Mindemyren, Vedtatt plan. PlanID Delstrekning 3: Mindemyren Fyllingsdalen. PlanID Det er startet opp reguleringsplanarbeid for delstrekning 1 og 3. Dersom det gjennom planarbeidet viser seg behov for å justere traséen på Mindemyren, gjøres dette gjennom en endring av gjeldende plan. Nonneseter Kronstad Haukeland sykehus Mindemyren Spelhaugen Fyllingsdalen Oasen Varslingsområde for delstrekning 1 og 3. Delstrekning 2 er regulert i vedtatt plan. I varslingsområde er det tatt med de eiendommer som kan bli arealmessig berørt, enten direkte eller som naboer. Dette er et større område enn den endelige plangrensen, dvs det område som blir regulert. Dette er gjort for å fange opp nødvendige justeringer av traséen gjennom planarbeidet. Fra Fløen til Kronstad er varslingsområdet stort fordi en skal utrede tre ulike varianter ved Haukeland. Varslingsområdet fra Mindemyren til Oasen er også stort, da det må vurderes flere muligheter for tunnelpåslag og rømningstunneler. Valg av løsning vil bli avklart under reguleringsplanarbeidet. Det gjøres oppmerksom på at eiendommer som ligger over mulige tunneltraséer varsles selv om disse ikke blir direkte berørt, da de kan få restriksjoner med hensyn til tiltak i grunnen. Side 9 av 13

10 2.7 Eventuell justering av plangrensen i reguleringsplanarbeidet Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr /69 Det er fra høringsinstanser kommet inn forslag til utvidelse av plangrensen ved Kronstad og ved Store Lungegårdsvannet. Anbefalingen er på dette tidspunkt ikke konkretisert nærmere og faglig begrunnet. Fagetaten vil vurdere behovet for evnt utvidet plangrense med varsling tidlig i planperioden når det er sett nærmere på mulige løsninger. 2.8 Endring av planprogrammet etter høring Behandling av inkomne merknader til planprogrammet og planoppstart Det har kommet inn til sammen 21 uttalelser fra offentlige instanser, 9 merknader fra lag og organisasjoner og 24 merknader fra private til planprogrammet (datert ) og oppstart av planarbeidet. Planprogrammet er felles for delstrekning 1 og 3. Merknadene er oppsummert og kommentert i vedlegg til denne sak. Vedlegg B: Oppsummering av uttalelsene fra høringsinstansene. Vedlegg C: Oppsummering av merknader fra private for delstrekning 1 og 3. Endringer og ordlyd som anbefales tatt inn i planprogrammet, er gjengitt med kursiv skrift. Innspill og merknader til planarbeidet vil vurderes nærmere i reguleringsplanarbeidet og følge planarbeidet frem til politisk behandling. Fagetaten vil kunne besvare merknadene mer presist ved 1. gangs behandling av reguleringsplanforslaget. Endringer av planprogrammet etter høring Det er ikke kommet inn forslag om store endringer av planprogrammet. De offentlige uttalepartene støtter anbefaling om siling av varianter som er gjort i programmet. Det er gjort noen tilføyelser og endringer i det reviderte planprogrammet som følge av 19 uttalelser og merknader. Innspillene gjelder presisering av behov for faglige utredninger, forhold til andre tilliggende prosjekt ved gjennomføring, og ønske om å tydeliggjøre involvering i planprosessen for flere berørte offentlige instanser, infrastruktureiere og private grunneiere langs linjen. I tillegg er kap 2, Dagens situasjon og planer, oppdatert. Det er kommet mange innspill som peker på en mulig bruk av rømningstunnel gjennom Løvstakken til sykkel og fotgjengere. Dette innspillet er kommet både fra private aktører og fra Statens vegvesen. Innspillet er tatt inn i planprogrammet avsnitt der det nå et føyd til Det må vurderes om en evt rømningstunnel mellom Fyllingsdalen og Minde kan tilrettelegges for syklister og evt. fotgjengere. Partene i Bergensprogrammet er spesielt opptatt av at reguleringsplanarbeidet koordineres godt med kommunedelplanarbeidet for kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest. Kommunedelplanen må i tidlig fase legge vekt på vurderingene i sentrum knyttet til løsninger for buss og bane, vendig av banen, eventuelt utvidet arealbehov, behov for trafikkomlegging og konsekvenser for andre trafikantgrupper. Fagetaten har stort fokus på dette arbeidet, og vil følge det opp i samarbeid med Hordaland Fylkeskommune og Statens Vegvesen. Jernbaneverket har i samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune igangsatt et mulighetsstudie som skal vurdere om dagens kapasitet ved Mindemyren kan erstattes på eller ved Nygårdstangen terminal. Bergen kommune vil i samarbeid med Jernbaneverket avklare hva som videre må til for å kunne frigjøre Kronstadsporet og godsterminalområdet på Mindemyren. Fremdriftsplanen for planarbeidet som er presentert i planprogrammets kapittel 6 er justert og fremskyndet etter byrådets vedtak om å sette i gang og prioritere regulering av banetrasé fra sentrum til Fyllingsdalen, mens planarbeidet til Åsane ble stilt i bero. Side 10 av 13

11 Merknader som ikke er tatt til følge Det er kommet inn noen forslag til endringer av planprogrammet som ikke er tatt til følge. Merknad fra tre private (saksnr , dok 17, 30 og 65) om å utrede en trasévariant fra Mindemyren via Nebbestølen/ Lynghaug til Oasen, og innspill fra Norges Miljøvernforbund ( ) om forlengelse av banetraséen sydover fra Mindemyren til Fjøsanger og derfra i tunnel videre til Fyllingsdalen. Disse variantene er beskrevet i planprogrammet, kap 3.7. I planprogrammet er det er gjort en faglig vurdering og konkludert med at trasévariantene ikke har et stort nok passasjertgrunnlag i dag eller ved en mulig fortetting til å kunne forsvare økt reisetid og økte investerings- og driftskostnader. De er derfor anbefalt silt ut. Fagetaten kan ikke se at de tre private merknadene eller merknaden fra Norges Miljøvernforbund gir noen nye opplysninger i saken. Merknad fra en privat aktør (saksnr , dok 43) om forlengelse av banen videre sydover til Varden. Det vises til utredningene i Framtidig bybanenett og bystyrets vedtak av anbefalingene i denne (2010). I tillegg er det startet opp planarbeid for kommunedelplan for kollektivsystemet i Bergen vest. En vurdering av evnt forlengelse av banen vestover og evnt sørover fra Spelhaugen vil gjøres i kommunedelplanarbeidet. Innspill fra private (saksnr , dok 17 og 41) om å vurdere andre hovedtraséer for banen fra sentrum til Fyllingsdalen med kryssing av Puddefjordsbroen. Fagetaten viser til tidligere utredninger og vedtak som støtter opp under regulering av den anbefalte traséen til Fyllingsdalen, og til oppstart av kommunedelplan for kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest (se pnkt 2.9). I kommunedelplanen vil en vurdere hvilke korridorere som best betjenes med bane og buss, dette inkluderer å se på kryssing av Puddefjorden med bane på nytt. Merknader til planoppstart følges opp i planarbeidet Som nevnt over vil fagetaten følge opp innspill og merknadene til oppstart i det videre planarbeidet. Fagetaten vil gå dialog med berørte etater og grunneiere. En merknad (saksnr , dok 20) vi vil nevne spesielt, er knyttet til at det i Løvstakken er registrert meget høye konsentrasjoner av radongasser, og innsender ønsker å vite hvilke tiltak som blir gjort i forbindelse med det. Merknaden følges opp i det videre reguleringsplanarbeidet og eventuelle rekkefølgekrav vil vurderes. Planprogrammet avsnitt 5.3 punkt 9 "Risiko og Sårbarhet" omfatter bla "Kartlegge, vurdere mulige hendelser/potensielle farer knyttet til naturmessige fenomen, menneske- og virksomhetsbaserte farer og klimaendringer." Risiko og tiltak knyttet til radon inngår i disse vurderingene og i standard sjekkliste som vil bli benyttet. 2.9 Forholdet mellom reguleringsplanene og kommunedelplan for kollektivsystemet Kommunedelplanen for kollektivsystemet mellom Bergen sentrum og Bergen vest er startet opp. Planen skal avklare valg av hovedkorridorer for kollektivsystemet vestover, og hvordan Loddefjord og evt. Sotra/Askøy skal betjenes kollektivt i fremtiden. Dette gjelder prinsipielt ulike valg mellom buss og bane i korridorene. I arbeidet vil også driften av et samlet kollektiv- og banesystem i sentrum utredes. Dette vil være med på å legge føringer for driftssystemet for banen mot Fyllingsdalen, samt løsninger i sentrum og evnt forlengelse av banetraséen videre vestover fra Spelhaugen. 3. Planprosess og fremdrift 3.1 Organisering av prosjektet som en del av Bergensprogrammet Bergen kommune er ansvarlig planmyndighet og vedtar planprogram og reguleringsplan, etter behandling av høringsuttalelser. Bybanen inngår i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø, og utvikles sammen med våre samarbeidsparter Statens Vegvesen og Hordaland Fylkeskommune. Hordaland fylkeskommune er byggherre og eier av Bybanen. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for fredete kulturminner, kollektivtransport og store deler av vegnettet. Side 11 av 13

12 Statens vegvesen har sektoransvar for overordnet vegnett, kollektivframkommelighet, trafikksikkerhet og sykkel. Bergen kommune har satt ned en prosjektgruppe bestående av representanter fra Statens vegvesen Hordaland fylkeskommune Bergen kommune Prosjektgruppen skal bistå prosjektleder i gjennomføringen av planarbeidet i henhold til prosjektets mandat, politisk vedtak og framdrift. Bergen Kommune er forslagstiller. Styringsgruppen i Bergensprogrammet blir holdt orientert i planprosessen. Det legges opp til et tett samarbeid med Bybanen utbygging, Bybanen AS og Skyss. 3.2 Best mulig samordnet regulering og prosjektering Byråden har i oppstartssaken for reguleringsplanarbeidet vurdert det som overveiende sannsynlig at byggestart for 4. byggetrinn kan oppnås vesentlig tidligere ved å prioritere regulering av trasé fra sentrum til Fyllingsdalen framfor til Åsane. Ut fra hensynet til mest mulig kontinuerlig utbygging, anbefalte byråden derfor å prioritere planarbeidet med bybanetrasé fra sentrum til Fyllingsdalen. Byrådet vedtok i møtet et eget punkt om at det her skal legges opp til best mulig samordnet regulering og prosjektering av traseen, slik at denne strekningen kan realiseres raskest mulig. Bergen kommune (BK) og Hordaland fylkeskommune v/ Bybanen Utbygging (BU) gjennomfører nå et samordnet innkjøp og en samordnet prosess for regulering og prosjektering for Bybanen byggetrinn 4. Det blir inngått 1 kontrakt for reguleringsplanarbeidet og 1 kontrakt for prosjekteringsarbeidet, men med samme konsulent. BK blir eier av reguleringskontrakten og BU eier av prosjekteringskontrakten. BK og BU har to overordnede målsettinger for samordningen: Oppnå høy kvalitet på: - Prosess: Best mulig reguleringsplan som skal sikre gjennomførbare og optimaliserte løsninger, og ha som mål å unngå behov for senere omreguleringer i prosjekteringsfasen. - Produkt: Best mulig sluttprodukt (Bybane) for byen, brukerne, utbygger og drifter av Bybanen Oppnå kontinuerlig utbygging av bybanenettet for å: - Sikre raskest og best mulig nytte av et godt bybanenett - Opprettholde en utbyggingsorganisasjon med høy kompetanse - Skape og utnytte synergier i den samordnede prosessen og i samarbeidet mellom regulerende og prosjekterende organisasjon. 3.3 Opplegg for medvirkning og fremdrift Varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogrammet var første del av planprosessen etter Plan- og bygningsloven. Alle berørte, grunneiere og offentlige instanser får anledning til å uttale seg når reguleringsplanforslag legges frem. På grunn av oppgavens offentlige karakter vil det bli lagt vekt på presentasjon og informasjon mot publikum og berørte. Det er lagt opp til en oversiktlig og forutsigbar prosess der alle som skal delta i prosessen blir godt informert gjennom brev, offentlige møter og kommunens nettsider, samt Det legges opp til dialog og samarbeid med partene i Bergensprogrammet, Jernbaneverket, berørte offentlige instanser, infrastruktureiere og private grunneiere som blir berørt. Side 12 av 13

13 De to områdereguleringsplanene samordnes i en felles planprosess med en framdrift som er skissert under. De viktigste trinnene for medvirkning i planprosessen er som følger: Ved varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og høring av planprogrammet som nå er gjennomført. Alle berørte grunneiere og naboer ble varslet med brev. Offentlige informasjonsmøter ble holdt. Utarbeiding av planforslag i perioden Kontakt og møter med berørte parter og grunneiere etter ønske og behov. Offentlig ettersyn (høring) av planforslag høst Alle berørte grunneiere og naboer varsles med brev. Offentlige informasjonsmøter holdes. Vedtak av reguleringsplan i bystyret vår Alle berørte grunneiere og naboer varsles med brev. Faser i planarbeidet. Sirkel markerer hvor vi er i prosessen. Det pågår mange parallelle prosesser som har betydning for arbeidet. Den oppdaterte fremdriftsplanen tar utgangpunkt i at regulering av banetrasé til Fyllingsdalen prioriteres som byggetrinn 4. Framdriftsplanen viser at reguleringsplanvedtak for trasé til Fyllingsdalen kan forventes i Dette muliggjør byggestart i 2018, dersom prosjektering starter opp i reguleringsplanperioden slik det nå er planlagt. Det forutsettes da en rask og smidig planprosess uten noen former for forsinkelse i planfremstilling, beslutningsprosesser eller eventuelle innsigelser fra eksterne parter. Sentrale plandokumenter: A. Forslag planprogram for Bybanen fra sentrum til Fyllingsdalen. Datert B. Oppsummering av uttalelsene fra høringsinstansene, med kommentarer fra fagetaten. Datert C. Oppsummering av merknader fra private for delstrekning 1 og 3, med kommentarer fra fagetaten. Datert Side 13 av 13