Bli kjent med Bybanen

Transkript

1 Bli kjent med Bybanen

2 Foto og illustrasjon: Maritime Colours Vogn design: Paulussen side 2 side 3

3 Hvorfor bygger vi Bybanen? Vi bygger Bybanen fordi: Bergen blir en hyggeligere by å bo i. Vi som bor her får bedre luft og mindre bilstøy. Bergen blir en enklere og raskere by å ferdes i. Det blir mindre bilkø i rushtrafikken, og raskere trafikkavvikling med flere avganger for buss og bane. Bergen får et komfortabelt og tilgjengelig kollektivtilbud. Som passasjer slipper du å tenke på rutetabeller, du slipper å stå på tærne til dine medpassasjerer og du får lettere med deg barnevogn og rullestol. DERFOR ER BYBANEN VIKTIG Bergen får en ny og dynamisk attraksjon. Bybanen blir en bevegelig del av Bergens bybilde og sjel. Vi får en moderne og fremtidsrettet bane der den trengs mest. side 4 side 5

4 side 6 side 7

5 Hvor skal Bybanen gå? I fremtiden vil Bybanen dekke hele Bergen! Første byggetrinn skal gå fra Bergen Sentrum til Nesttun. Annet byggetrinn forlenger Bybanen fra Nesttun til Rådal Det er vedtatt å bygge bybane mellom Sentrum og Flesland. Reguleringsplan for 1. byggetrinn Sentrum Nesttun ble godkjent i september/oktober 2003, og det er dette vi nå er i gang med å bygge. Linjen fra Byparken til Nesttun skal være klar for passasjertrafikk i Nesttun Lagunen Det arbeides med å få Bybanen videre fra Nesttun til Rådal/Lagunen, som vil bli andre byggetrinn. Reguleringsplan blir trolig behandlet i Bergen bystyre i vårsesjonen Parallelt arbeides det med finansiering av strekningen. Byggetrinn 1 Inndeling i 8 entrepriser Byggetrinn 2 Byparken Fjøsangerveien Byparken Jernbanen Bussstasjon Fjøsangerveien Strømmen Nygård Strømmen Strømmen Inndalsveien Nord Danmarksplass Kronstad Inndalsveien Nord Nymarka (Stadion) Inndalsveien Sør Wergeland Inndalsveien Sør Sletten Slettebakken Inndalsveien Nord Fantoft Paradis Hop Nesttun Nord Nesttun Sør Skjoldskiftet Tors vei Skjold Lagunen / Rådal side 8 side 9

6 Bybanen Fremtidens kollektivsystem for Bergen Salhus Knarvik Flaktveit Åsane senter Bilkøene sørover fra Bergen sentrum øker vesentlig i årene som kommer. Flere biler vil sloss om den samme plassen. Derfor må kollektivtrafikken gis en egen trasé slik at den er uavhengig av køene på veiene. Møhlenpris NHH Garnes Bybanen vil gi kapasitet til å transportere et stort antall mennesker mellom sentrum og Fana uavhengig av køproblemer på veinettet. De valgte løsninger på veinettet gjør at Bybanen kan etableres uten at kapasiteten i overordnet veinett reduseres. Med Bybanen får vi et kollektivtransportsystem som virker, ikke bare i dag, men også om 20 og 50 år. Derfor velger vi løsninger som vi vet fungerer, også i fremtiden. Et slikt prosjekt er Bybanen. Bybanen inngår i Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø og er et spleiselag mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Staten og innbyggerne i Bergensområdet for å bedre transportsystemet i Bergen. Første byggetrinn er kostnadsregnet til 2,4 milliarder kroner (2007-kr) Straume (Fjell) Kleppestø (Askøy) Storavatnet Loddefjord Bystasjonen Oasen Søreide Fjøsanger Kaigaten Danmarksplass Kronstad Nesttun Haukeland sykehus Fantoft / Paradis Arna Espeland Haukeland Flesland Osøyro (Os) Kokstad Sandsli Steinsvik Rådal Halhjem Bybanesystemet Hovedbussystem Trolleybuss Bergen Arna (NSB lokaltog) Første byggetrinn skal gå fra Bergen sentrum til Nesttun. Deretter vil traseen fortsette vestover, mot Flesland. Etterhvert er planen at bybanenettet skal dekke hele Bergensområdet side 10 side 11

7 Jernbane stasjonen Utfordringer på hovedveinettet Utbyggingen av bybanen vil påføre både beboere og trafikanter i området ulemper i forhold til dagens situasjon. De reisende vil merke at anleggsarbeidet for Bybanen gir redusert kapasitet på veienettet langs traséen. I januar 2008 setter vi i gang arbeider i Kaigaten, ved Gamle Nygårdsbro, Inndalsveien nord ved høyskoletomten og verksted/depot på Kronstad. Pastasentralen er revet og det er anlagt en midlertidig bussholdeplass for busser fra nord og vest gjennom sentrum. Anleggsarbeid innebærer at viktige deler av hovedveinettet blir stengt i kortere eller lengre perioder. Bybanetraseen går i hovedsak langs dagens kollektivtrasé mot sør. Det etableres midlertidige busstraseer i andre gater/korridorer, med god fremkommelighet. Med redusert kapasitet på veinettet vil vi anbefale reisende til og fra søndre bydel å reise kollektivt, slik at trafikkbelastningen i området blir mest mulig redusert. I forbindelse med anleggsarbeidene er det nødvendig med lokale omkjøringer. Rampe opp og ned fra Danmarksplass til Møllendalsveien vil stenges, og man vil bli henvist til omkjøringer. Det skal etableres en ny bro over Strømmen, eksisterende bro vil i perioder bli stengt for kjørende, men opprettholdt for syklende og gående. Kaigaten vil kun være åpen for kjøring til eiendommene. Når Inndalsveien stenges for gjennomkjøring vil det bli omkjøring via Fjøsangerveien/Kanalveien. Det vil være tilkomst til eiendommene. På strekningen Wergeland til Nesttun starter vi påhugg til de fire tunnelene Wergeland Sletten, Gryten Fantoft, Fantoft Paradis og Paradis Hop. Traséen vil i mindre grad berøre vegareal og eventuelle trafikkomlegginger vil bli varslet. midlertidig bussholdeplass Vestre Strømkaien anleggsområde varelevering buss fra sør buss fra nord og vest Byparken Lille Lungegårdsvann Nygårdsgaten Grieghallen Omlegging buss i sentrum (jan. 08 sept. 09) Solheimsviken Omlegging buss Sentrum Wergeland Busstasjonen Fjøsangerveien Kanalveien Inndalsveien Nye Nygårdsbro Kaigaten stenges i januar for busstrafikk og bussene mot nord flyttes til Lars Hilles gate Christies gate, mens bussene fra nord og vest kjører Nygårdsgaten til Vestre Strømkaien (tidl. Pastasentralen). Når Inndalsveien stenges for gjennomkjøring vil busser mot nord gå gjennom Kanalveien, mens busser mot sør kjører Fjøsangerveien. side 12 side 13

8 Hva er en bybane? Vil du vite mer om Bybanen? Bybane er en modern trikkelinje som i stor grad kjører skilt fra annen trafikk. Sammen med prioritert ferdsel i lyskryss gjør dette at den kan holde høy fart. Den kan trafikere både sentrum og periferi i byer. Tanken er at den som trikken skal kjøre der folk er og som t-banen kan frakte folk raskt over lengre avstander. Bybanen i Bergen ble vedtatt i 2000, og første delstrekning, fra sentrum til Nesttun, ventes å stå ferdig for passasjertrafikk i En bybane har egen trasé, mens en trikk deler trasé med andre. Bybanen i Bergen vil i all hovedsak ha egen trasé, noe som muliggjør hurtigkjørende og store sporvogner. Togsettene til Bybanen i Bergen er 32 meter lange og har plass til 220 personer. Togsettene kan forlenges med inntil 10 meter og dermed ha plass til 300 personer. I byggeperioden vil det bli gitt ut nærinformasjon til beboere som blir direkte berørt. Informasjonen vil bli gitt i forbindelse med viktige milepæler og trafikkomlegginger. Bybanekontoret legger opp til aktiv dialog med beboere underveis i byggeperioden. Det vil ellers være oppdatert informasjon om fremdriften på Byggherre Bergen kommune v/bybanekontoret Bergen kommune, Byrådsavdeling for byutvikling, Bybanekontoret, Boks 7700, 5020 Bergen Prosjektkontor adresse: Bybanekontoret, Øvre Dreggsalmenningen 6 (3. etg.) Telefon: Telefaks: Epost: info@bybanen.no Informasjon/samfunnskontakt: Telefon: / Ønsker du å få meldinger om endringer i trafikken, sperring av veier etc på SMS? Registrer deg som mottaker ved å sende kodeord BYBANEN til 1963 (engangskostnad kr 5 for å registrere deg). side 14 side 15

9 Bli kjent med Bybanen Design: vognene, holdeplassene, profil I juni 2006 ble vinner av den internasjonalt utlyste arkitekt/designkonkurransen om Bybanen i Bergen kåret. En gruppering bestående av arkitektgruppen Cubus, Fuggi Baggi Design og T-Michael fra Bergen og Kontrapunkt fa Danmark vant. Designprosjektet involverer landskapsarkitektur, leskur, elementer og utstyr på holdeplassene, vognene, uniformer til førerne, grafisk profil og merkevarebygging. Brukeren skal settes i fokus i arbeidet med banen. Vognene har lavgulv uten terskler mot plattform, og plant gulv inne. Bybanen gir dermed enkel tilgjengelighet for barnevogn, rullestollbrukere og alle med bevegelseshemninger. Holdeplassene blir universelt utformet med ramper og ledelinjer. Bybanen får et moderne informasjonssystem. Dette vil gi oppdatert informasjon om reisetid, når neste bane kommer og hvor du er. side 16 side 17

10 Stasjonene Byparken Jernbanen Foto og illustrasjon: Maritime Colours Vogn design: Paulussen side 18 side 19

11 Bybanen skal gjøre hverdagen din lettere Fordelene med bybane er: Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø bedre og raskere Du vil spare tid når du reiser med Bybanen Bybanen vil komme ofte (hvert 5 minutt), og den vil komme presis da den ikke hindres av kø Å reise med Bybanen blir en komfortabel og rolig reiseform som tar vare på deg og miljøet Bybanen blir enkel å finne og bruk for alle I perioden investeres det for nær 5,3 milliarder kroner i nye samferdselsprosjekter i Bergen. Bergensprogrammet omfatter kollektivtrafikktiltak, gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vei prosjekter. Dette vil vi oppnå med Bergensprogrammet Trafikkveksten skal dempes By utviklingen skal gi mindre transportbehov Større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken De investeringer som er gjort i infrastruktur skal utnyttes bedre Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelveinett Det skal skje færre trafikkulykker Det skal etableres et tilstrekkelig finansieringsgrunnlag for tiltak Bybanen utgjør ryggraden i kollektivtilbudet i Bergen side 20 side 21

12 Foto og illustrasjon: Maritime Colours Vogn design: Paulussen side 22 side 23

13 design: fuggibaggidesign.com Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø er vedtatt av Stortinget i desember I perioden skal det investeres for nær 5,3 milliarder kroner i nye samferdselsprosjekter i Bergen. Programmet omfatter kollektivtrafikktiltak (herunder bybane), gang- og sykkelveger, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter. Programmet er utformet i samarbeid mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen. HORDALAND FYLKESKOMMUNE