BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Transkript

1 1/25 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / /10719 Saksbehandler: Christian Vegard Dahl/Elisabeth Sageng Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet /12 Sektorutvalg eiendom og administrasjon /12 Sektorutvalg eiendom og administrasjon /12 Utvalg for samarbeid /12 Sektorutvalg eiendom og administrasjon /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 ALTERNATIVE PENSJONSKASSE LØSNINGER FOR BÆRUM KOMMUNE - UTREDNING VIKTIGE PUNKTER I SAKEN: I møtet den behandlet sektorutvalget for Eierstyring og eiendom sak om Administrasjon av pensjonsordning for de ansatte. Utvalget fattet følgende vedtak: 1. Saken sendes tilbake til rådmannen. 2. Rådmannen bes vurdere nærmere eventuelle gevinster ved å opprette egen pensjonskasse, samt vurdere hvilke andre aktører/løsninger som kan være aktuelle. Tema pensjon og pensjonsløsninger, samt dagens ordning og regelverk med tjenestepensjon for offentlig ansatte er komplekst. Det vil også være knyttet usikkerhet til hvilke konsekvenser eventuelle endringer i pensjonsordningen (folketrygden/ tjenestepensjon) kan få for den løsningen kommunen velger. Rådmannens anbefaling i denne saken er derfor vurdert ut ifra dagens regelverk.

2 2/25 En ekstern juridisk vurdering konkluderer med at dagens løsning med individuell premiefastsettelse i en forsikret løsning hos DNB Livsforsikring ASA ikke kan videreføres. Dette fordi at løpende avtaler må konkurranseutsettes med jevne mellomrom, og at kommunen dermed må inngå i et premiefellesskap. Bærum kommune står dermed ovenfor følgende to aktuelle strategivalg: Strategi 1 Hvor kommunen etablerer egen pensjonskasse Strategi 2 Hvor kjøp av tjenesten må konkurranseutsettes og kommunen må inngå i et premiefellesskap. Tidsmessig vil begge strategiene etter interne forberedelser kunne få en oppstart fra Bærum kommune vil uansett valg av løsning/strategi bære en finansiell risiko. Den finansielle risikoen er spesielt knyttet til forvaltningen av pensjonsmidlene (ca 4 mrd kroner) og til utviklingen av egenkapitalen. Kommunestyret bør ved begge strategier fastsette den investeringsprofil/risikoprofil kommunen ønsker. Frihetsgraden er noenlunde den samme. Etter en helhetsvurdering av økonomi og risiko anbefaler rådmannen at Bærum kommune etablerer egen pensjonskasse for kommunens ansatte som berøres av denne ordningen. Etter rådmannens vurderinger vil de økonomiske konsekvensene ved å drifte egen pensjonskasse kunne gi en årlig besparelse på ca. 18 mill. kr, uten vesentlige endringer i den finansielle risiko. Besparelsene fordeler seg på følgende: Anslag i årlig besparelser: - besparelse ved individuell premie 6,0 mill. kr - premie uføre/bedre uførestatistikk 4,0 mill. kr - arbeidsgiveravgift (besparelse) 6,0 mill. kr - netto spart rentegaranti 3,0 mill. kr + utg. uavhengig kontroll/oppføling -1,0 mill. kr Anslag årlig besparelse 18,0 mill. kr Ved opprettelse av egen pensjonskasse er kommunen sikret en besparelse på minimum 6 mill. kr knyttet til spart arbeidsgiveravgift. Dette skjer ved å legge inn kommunal eiendom som kommunens egenkapital med ca 700 mill. kr. For øvrig er beregningen av årlig besparelser et forsiktig anslag og er avhengig av bl.a. den fremtidig demografiske utviklingen i medlemsmassen og hvordan uttaket av AFP og uføretrygd blir. Videre bør det kunne være et innsparingspotensial i administrasjonsutgiftene som i dag utgjør ca kr 17 mill. Rådmannen har likevel ikke innarbeidet dette i kalkylen. Samtidig er det heller ikke innarbeidet nye utgifter knyttet til styrehonorar og lønn til daglig leder med mer. Rådmannen anbefaler at kommunen har en langsiktig tidshorisont på 5-10 år. Bærum kommune kan senere endre strategi ved å avvikle pensjonskassen og gå til anskaffelse av en forsikret løsning, hvis endrede rammebetingelser skulle tilsi at det vil være en mer hensiktsmessig løsning. Forslag til vedtak:

3 3/25 1. Bærum kommune tar sikte på å etablere egen pensjonskasse. Rådmannen får fullmakt til å igangsette arbeidet med å etablere pensjonskassen, slik det er skissert i redegjørelsen. 2. Før formell etablering av egen pensjonskasse ber kommunestyret rådmannen om å fremlegge følgende saker: - Rådmannen utarbeider et konkret forslag til kommunestyret om hvilken/hvilke kommunale eiendommer som anbefales overført fra kommunen til pensjonskassen. - Rådmannen utarbeider et konkret forslag til kommunestyret vedrørende valg av investerings-/risikoprofil for forvaltningen av pensjonsmidlene. Hans Kr. Lingsom Fung. rådmann Astrid Auran Nesbø Økonomidirektør Vedlegg: Alt. PK pdf drøfting - finansiell og operasjonell risiko - egen pensjonskasse.docx vedlegg- notat vedrørende pensjonspremie-kostnadpremieavviket.doc vedlegg-individuell premie og felleskapsløsning.doc notat-kluge doc Tilbakemelding på spørsmål - vedrørende sak om alternative pensjonskasse løsninger Brev fra DNB Liv vedr. Pensjonskassesaken.pdf Pensjonskasseutredning- rådmannens svar på DNBs brev doc Rådmannens tilbakemelding på spørsmål fra kommunestyret vedrørende alternative pensjonskasseløsninger KS-svarbrev-individuell premie.pdf adv Haavinds notat pdf.pdf Vedrørende sak om alternative pensjonskasseløsninger presisering av enkelte forhold i en konkurranse

4 9/25 BEHANDLINGEN I KOMMUNESTYRET Bjarne Refsnes (H) viste til tidligere behandlinger av saken og meldte seg inhabil grunnet sitt engasjement i Gabler Wassum AS. Enstemmig inhabil fratrådte 50 representanter. Ole Andreas Lilloe-Olsen (V) og Harald Sævareid (SV) tok opp rådmannens forslag: 1. Bærum kommune tar sikte på å etablere egen pensjonskasse. Rådmannen får fullmakt til å igangsette arbeidet med å etablere pensjonskassen, slik det er skissert i redegjørelsen. 2. Før formell etablering av egen pensjonskasse ber kommunestyret rådmannen om å fremlegge følgende saker: Rådmannen utarbeider et konkret forslag til kommunestyret om hvilken/hvilke kommunale eiendommer som anbefales overført fra kommunen til pensjonskassen. Rådmannen utarbeider et konkret forslag til kommunestyret vedrørende valg av investerings-/risikoprofil for forvaltningen av pensjonsmidlene. Videre tok Lilloe-Olsen (V) opp Gudbrand Teigens tilleggsforslag fra EOA som Lilloe-Olsen tok opp igjen i formannskapet : Rådmannen bes utrede mulighetene for å disponere kapitalen i pensjonsfondet til obligasjoner eller lån (sikrede) for finansiering av samfunnsnyttige prosjekter (boliger til prioriterte målgrupper, infrastruktur for kollektivtrafikk etc.) Med følgende tillegg: Og sette opp alle funksjoner i pensjonskassen etter mal for egenforvaltning av pensjonskassen slik det gjøres i Bergen, Oslo og Trondheim. Fellesforslag H/Ap fremmet av Per Arne Nyberg (Ap) og Ole Kristian Udnes (H): Tillegg: Det ønskes tilbud på henholdsvis: Levering av kollektiv tjenestepensjonsordning, det vil si en forsikret løsning Levering av tilbud på tjenester til en nøkkelferdig løsning for egen pensjonskasse Det kan leveres tilbud på ett eller begge alternativ. Ole Kristian Udnes (H) fremmet følgende forslag: Ad formuleringen i innstillingens 2. avsnitt:. kontrakt bare vil bli inngått dersom det kommer tilbud som er mer økonomisk gunstig enn det å opprette egen pensjonskasse.. SKAL ERSTATTES MED:

5 10. kontrakt bare vil bli inngått dersom det kommer tilbud som ut i fra en samlet vurdering er økonomisk fordelaktig iberegnet risikovurdering, og dermed blir mer gunstig enn det å opprette egen pensjonskasse.. Votering: Fellesforslag SV/V (rådmannens forslag) fikk 11 stemmer Innstillingen med endringene fra Udnes samt fellesforslaget H/Ap ble deretter vedtatt med 48 mot 2 stemmer. KST-012/ Vedtak: Bærum kommune igangsetter arbeidet med å konkurranseutsette levering av kollektiv tjenestepensjonsordning. Dette gjøres i medhold av Lov og forskrift om Offentlig anskaffelser. I konkurransegrunnlaget skal det blant annet tas forbehold om at kontrakt bare vil bli inngått dersom det kommer tilbud som ut i fra en samlet vurdering er økonomisk fordelaktig iberegnet risikovurdering, og dermed blir mer gunstig enn det å opprette egen pensjonskasse. Andre forhold/premisser rådmannen finner nødvendig eller hensiktsmessig innarbeides i forslaget til konkurransegrunnlag. Det ønskes tilbud på henholdsvis: Levering av kollektiv tjenestepensjonsordning, det vil si en forsikret løsning Levering av tilbud på tjenester til en nøkkelferdig løsning for egen pensjonskasse Det kan leveres tilbud på ett eller begge alternativ. Forslag til konkurranseform og konkurransegrunnlag fremlegges formannskapet, før konkurransen iverksettes.

6 11 BEHANDLINGEN I FORMANNSKAPET Ole Kristian Udnes (H) fremmet følgende forslag på vegne av formannskapet: Bærum kommune igangsetter arbeidet med å konkurranseutsette levering av kollektiv tjenestepensjonsordning. Dette gjøres i medhold av Lov og forskrift om Offentlig anskaffelser. I konkurransegrunnlaget skal det blant annet tas forbehold om at kontrakt bare vil bli inngått dersom det kommer tilbud, som er mer økonomisk gunstig enn det å opprette egen pensjonskasse. Andre forhold/premisser rådmannen finner nødvendig eller hensiktsmessig innarbeides i forslaget til konkurransegrunnlag. Forslag til konkurranseform og konkurransegrunnlag fremlegges formannskapet, før konkurransen iverksettes. Votering: Udnes forslag ble enstemmig vedtatt. FSK-015/ Innstilling: Bærum kommune igangsetter arbeidet med å konkurranseutsette levering av kollektiv tjenestepensjonsordning. Dette gjøres i medhold av Lov og forskrift om Offentlig anskaffelser. I konkurransegrunnlaget skal det blant annet tas forbehold om at kontrakt bare vil bli inngått dersom det kommer tilbud, som er mer økonomisk gunstig enn det å opprette egen pensjonskasse. Andre forhold/premisser rådmannen finner nødvendig eller hensiktsmessig innarbeides i forslaget til konkurransegrunnlag. Forslag til konkurranseform og konkurransegrunnlag fremlegges formannskapet, før konkurransen iverksettes. Bjarne Refsnes (H) tok opp spørsmål om sin habilitet pga sitt engasjement i Gabler Wessum AS. Refsnes ble enstemmig vedtatt inhabil og fratrådte. Magnar Danielsen (H) tiltrådte. FSK-136/ Innstilling: Dagens pensjonskasseordning videreføres inntil videre. Behandlingen i møtet

7 12 Utsendt og omdelt Notat fra rådmannen av ad det kommunale pensjonsmarkedet og antall kommuner med antatt anbudsplikt. Morten Skauge (H) fremmet følgende forslag: 1. Saken utsettes. Rådmannen bes fremlegge følgende: a) Rådmannen bes avklare med KS om individuell premiefastsettelse kan opprettholdes ved en eventuell konkurranse. b) Rådmannen bes undersøke hvilke økonomiske konsekvenser et premiefellesskap vil ha for Bærum sammenlignet med dagens løsning. c). Rådmannen bes innhente en juridisk vurdering av hvorvidt det er mulig i en anbudskokurranse å ta forbehold (i kravspesifikasjonen) om at kontrakt kun tildeles dersom dette fører til en "bedre" avtale, vurdert i forhold til tildelingskriteriene jfr. notat fra advokatfirma Kluge d) Rådmannen bes redegjøre for KOFAs (Klagenemda for offentlig anskaffelser) og domstolens saksbehandlingsregler i forbindelse med et eventuelt brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Sanksjonene bes også opplyst ved slikt brudd på reglene. Votering: Skauges pkt. 1 utsettelse - ble vedtatt med 49 mot 2 stemmer. Skauges øvrige punkter ble enstemmig vedtatt. KST-055/ Vedtak: 1. Saken utsettes. Rådmannen bes fremlegge følgende: a) Rådmannen bes avklare med KS om individuell premiefastsettelse kan opprettholdes ved en eventuell konkurranse. b) Rådmannen bes undersøke hvilke økonomiske konsekvenser et premiefellesskap vil ha for Bærum sammenlignet med dagens løsning. c). Rådmannen bes innhente en juridisk vurdering av hvorvidt det er mulig i en anbudskokurranse å ta forbehold (i kravspesifikasjonen) om at kontrakt kun tildeles dersom dette fører til en "bedre" avtale, vurdert i forhold til tildelingskriteriene jfr. notat fra advokatfirma Kluge d) Rådmannen bes redegjøre for KOFAs (Klagenemda for offentlig anskaffelser) og domstolens saksbehandlingsregler i forbindelse med et eventuelt brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Sanksjonene bes også opplyst ved slikt brudd på reglene. Magnar Danielsen fratrådte. Bjarne Refsnes tiltrådte.

8 13 Behandlingen i møtet Utsendt tilleggsnotat fra rådmannen av Halvdan Skard (Ap) fremmet følgende forslag: 1. Formannskapet ber om en sak om pensjonsordningen for bærums folkevalgte (jfr. rådmannens redegjørelse s. 10). 2. Rådmannen bes redegjøre for pensjonsordningen for Bærums kommunalt ansatt leger. Bjørn Røtnes (H) fremmet følgende forslag: Dagens pensjonskasseordning videreføres innstil videre. Ole Andreas Lilloe-Olsen (V) tok opp Teigens forslag fra EOA: Rådmannen bes utrede mulighetene for å disponere kapitalen i pensjonsfondet til obligasjoner eller lån (sikrede) for finansiering av samfunnsnyttige prosjekt (boliger til prioriterte målgrupper, infrastruktur for kollektivtrafikk etc.). Votering: Skards forslag pkt. 1 ble enstemmig vedtatt oversendt godtgjøringsutvalget. Skards forslag pkt. 2 ble enstemmig vedtatt oversendt rådmannen. Ved alternativ votering mellom mellom rådmannens og Røtnes forslag ble Røtnes forslag vedtatt med 7 mot 6 stemmer (Ap, V, Frp, KrF) Med dette ble det ikke votert over Lilloe-Olsens forslag. FSK-136/ Innstilling: Dagens pensjonskasseordning videreføres inntil videre. BEHANDLINGEN I EOA : Habilitet 1. Bjarne Refsnes (H) tok opp spørsmål om sin habilitet ad sitt engasjement i Gabler Wassum AS. 2. Bjarne Refsnes fratrer. Votering: Refsnes ble enstemmig vurdert inhabil. Henning Kolstad (H) tiltrer. Omdelt til saken: 1. Brev fra DNB av , ettersendt utvalget pr. e-post Omdelt særutskrift av sak 021/12 fra møtet i Utvalg for samarbeid Notat fra rådmannen datert Rådmannens tilbakemelding på brevet fra DNB av Hans A. Limi (Frp) fremmet følgende forslag:

9 14 1. Tillegg til pkt.1, første setning: Bærum kommune etablerer egen pensjonskasse med sikte på oppstart innen Nytt pkt. 3: Innsparingspotensial i administrasjonsutgiftene innarbeides i kalkylen og beslutningsgrunnlaget. Johan Ratvik (H) fremmet følgende forslag: Bærum kommune opprettholder en forsikret løsning i et livselskap. Gudbrand Teigen (V) fremmet følgende tilleggsforslag: Rådmannen bes utrede mulighetene for å disponere kapitalen i pensjonsfondet til obligasjoner eller lån (sikrede) for finansiering av samfunnsnyttige prosjekt (boliger til prioriterte målgrupper, infrastruktur for kollektivtrafikk etc.) Votering: Ved alternativ votering mellom rådmannens og Ratvik s forslag, ble rådmannens forslag vedtatt med 5 mot 2 stemmer (2 H). Limi s forslag pkt.1 fikk 1 stemme (Frp). Limi s forslag pkt.2 ble enstemmig vedtatt. Teigens forslag fikk 1 stemme (V). EOA-042/ Innstilling: 1. Bærum kommune tar sikte på å etablere egen pensjonskasse. Rådmannen får fullmakt til å igangsette arbeidet med å etablere pensjonskassen, slik det er skissert i redegjørelsen. 2. Før formell etablering av egen pensjonskasse ber kommunestyret rådmannen om å fremlegge følgende saker: Rådmannen utarbeider et konkret forslag til kommunestyret om hvilken/hvilke kommunale eiendommer som anbefales overført fra kommunen til pensjonskassen. Rådmannen utarbeider et konkret forslag til kommunestyret vedrørende valg av investerings-/risikoprofil for forvaltningen av pensjonsmidlene. Innsparingspotensial i administrasjonsutgiftene innarbeides i kalkylen og beslutningsgrunnlaget. Henning Kolstad (H) fratrer. Bjarne Refsnes (H) tiltrer. BEHANDLINGEN I SAM : Steffensen (H) fremmet følgende tilleggsforslag til rådmannens forslag: Rådmannen bes frem til formannskapet kommentere brevet fra DnB av 31. august 2012.

10 15 Hårek Elvenes (H) foreslo følgende forslag: Bærum kommune opprettholder en forsikret løsning i et livselskap Votering: Ved alternativ votering mellom rådmannens forslag med Steffensens tilleggsforslag og Elvenes sitt forslag, ble rådmannens forslag med Steffensens tilleggsforslag vedtatt med 6 mot 2 stemmer (H). SAM-021/ Innstilling: 1. Bærum kommune tar sikte på å etablere egen pensjonskasse. Rådmannen får fullmakt til å igangsette arbeidet med å etablere pensjonskassen, slik det er skissert i redegjørelsen. 2. Før formell etablering av egen pensjonskasse ber kommunestyret rådmannen om å fremlegge følgende saker: Rådmannen utarbeider et konkret forslag til kommunestyret om hvilken/hvilke kommunale eiendommer som anbefales overført fra kommunen til pensjonskassen. Rådmannen utarbeider et konkret forslag til kommunestyret vedrørende valg av investerings-/risikoprofil for forvaltningen av pensjonsmidlene. Rådmannen bes frem til formannskapet kommentere brevet fra DnB av 31. august 2012.

11 16 BEHANDLINGEN I EOA : Habilitet 3. Bjarne Refsnes (H) tok opp spørsmål om sin habilitet ad sitt engasjement i Gabler Wassum AS. 4. Bjarne Refsnes fratrer. Votering: Refsnes ble enstemmig vurdert inhabil. Henning Kolstad (H) tiltrer. Johan Ratvik (H) fremmet følgende forslag: Spørsmål om valg av strategi har stor betydning for økonomi og sikkerhet. Risiko ved valg av løsning er sentralt. Saken tilbakesendes for å få klarhet i følgende spørsmål: 1. Endelig avklaring med Konkurransetilsynet av om nåværende avtale må konkurranseutsettes 2. Endelig avklaring med KS om individuell premiefastsettelse kan opprettholdes ved en eventuell konkurranseutsettelse 3. Det fremlegges en uhildet risikoanalyse om tapsrisiko basert på ulike makroøkonomiske scenarioer hvor det fremgår tydelig hvordan tap kan dekkes, herunder utdyping av konsekvensene ved et tingsinnskudd og forvaltningen av dette ved eventuell realisasjon for å dekke tap 4. Nærmere utredninger av gevinst- og risikovurdering ved en egen pensjonskasse kontra en forsikret ordning. Irene Kingsford (Ap) fremmet følgende tilleggsforslag. 1. Rådmannen bes foreta følgende utdypinger og belyse følgende før saken kommer tilbake: 1/3 av beløpet som spares (ref. pkt. i, side 12) er på bakgrunn av aldersammensetningen til de ansatte i Bærum kommune. Ønsker dette bedre belyst og prognoser fremover. 2. Hva skjer med eiendommene dersom man på et senere tidspunkt går for en forsikret løsning? 3. Belyse og forklare bedre pkt. 6 (side 13), angående besparelsen av 3. mill. ved netto rentegaranti. Votering: Ved alternativ votering mellom rådmannens og Ratviks forslag, ble Ratviks forslag vedtatt med 5 mot 2 stemmer (Frp, V). Kingsford forslag pkt.1 ble enstemmig vedtatt. Kingsford forslag pkt.2 ble enstemmig vedtatt. Kingsford forslag pkt.3 ble enstemmig vedtatt.

12 17 EOA-026/ Vedtak: Spørsmål om valg av strategi har stor betydning for økonomi og sikkerhet. Risiko ved valg av løsning er sentralt. Saken tilbakesendes for å få klarhet i følgende spørsmål: 1. Endelig avklaring med Konkurransetilsynet av om nåværende avtale må konkurranseutsettes. 2. Endelig avklaring med KS om individuell premiefastsettelse kan opprettholdes ved en eventuell konkurranseutsettelse 3. Det fremlegges en uhildet risikoanalyse om tapsrisiko basert på ulike makroøkonomiske scenerier hvor det fremgår tydelig hvordan tap kan dekkes, herunder utdyping av konsekvensene ved et tingsinnskudd og forvaltningen av dette ved eventuell realisasjon for å dekke tap. 4. Nærmere utredninger av gevinst- og risikovurdering ved en egen pensjonskasse kontra en forsikret ordning. 5. 1/3 av beløpet som spares (ref. pkt. i, side 12) er på bakgrunn av aldersammensetningen til de ansatte i Bærum kommune. Ønsker dette bedre belyst og prognoser fremover. 6. Hva skjer med eiendommene dersom man på et senere tidspunkt går for en forsikret løsning? 7. Belyse og forklare bedre pkt. 6 (side 13), angående besparelsen av 3. mill. ved netto rentegaranti. Henning Kolstad fratrer. Bjarne Refsnes tiltrer.

13 18 BEHANDLINGEN I EOA : Habilitet I Bjarne Refsnes (H) tok opp spørsmål om sin habilitet ad sitt engasjement i Gabler Wassum AS. Det ble åpnet for spørsmål. Bjarne Refsnes fratrer. Votering: Refsnes ble enstemmig vurdert inhabil. Aslaug Helle (H) tiltrer. Habilitet II Varamedlem Odd Øie (H) tok opp spørsmål om sin habilitet ad sin kones situasjon i forhold til BKs pensjonskasse. Det ble åpnet for spørsmål. Odd Øie fratrer. Votering: Øie ble enstemmig vurdert habil. Øie tiltrer. EOA-024/ : Saken får en 2 delt behandling i EOA: : Gjennomgang av saken v/ finansforvalter Christian Vegard Dahl. Utdypende spørsmål og avklaringer : Realitetsbehandling av saken og votering. BEHANDLINGEN I FSK : Ordføreren: Saken utsettes i påvente av behandlingen i EOA og SAM. Votering: Enstemmig utsatt. FSK-052/ Vedtak: Saken utsettes i påvente av behandlingen i EOA og SAM.

14 19 RÅDMANNENS REDEGJØRELSE I møtet den behandlet sektorutvalget for Eierstyring og eiendom sak nr 002/11 Administrasjon av pensjonsordning for de ansatte og fattet følgende vedtak: 3. Saken sendes tilbake til rådmannen. 4. Rådmannen bes vurdere nærmere eventuelle gevinster ved å opprette egen pensjonskasse, samt vurdere hvilke andre aktører/løsninger som kan være aktuelle. Rådmannen etablerte et administrativt utredningsteam med representanter fra tillitsvalgte. Kommunens pensjonsrådgiver, AON Grieg, har vært engasjert i utredningen. Dagens løsninger Ansatte i staten, kommunene, helseforetak og bedrifter med offentlig tilknytning omfattes av offentlig tjenestepensjon. Den offentlig tjenestepensjonen utbetales som et tillegg til folketrygden for ansatte i stat og kommune. Ordningen omfatter alderspensjon, uførepensjon, barnepensjon og etterlattepensjon. Bærum kommune opprettet egen pensjonskasse i 1909 og administrerte sin egen pensjonskasse, Bærum kommunale pensjonskasse (BKP) frem til I 1994 pådro pensjonskassen seg et mye omtalt tap. Den gjorde kommunestyret bl a vedtak om at det skulle innhentes tilbud fra KLP og andre aktuelle selskap om overtakelse av pensjonsforpliktelsene og øvrige forhold knyttet til Bærum kommunale pensjonskasse. Ut fra dette ble det inngått en avtale med Gjensidige Livsforsikring som selskap for administrasjon og forvaltning av Bærum Kommunes pensjonsordning med oppstart Senere har Gjensidige Livsforsikring fusjonert med Sparebanken NOR (1999), dvs Gjensidige NOR. Høsten 2002 ble det nye selskapet omdannet til et aksjeselskap. Gjeldende fra 2004 ble Gjensidige NOR AS fusjonert med DNB. Det nye livselskapet het da Vital forsikring ASA. Fra heter selskapet DNB Livsforsikring ASA. En viktig premiss i dagens pensjonsordning med DNB Liv er at Bærum Kommune har kunnet beholde sitt individuelle premiesystem. Dette er fastsatt i Hovedtariffavtalen (HTA) I tillegg til den pensjonsordningen som DNB Liv forvalter for ansatte i Bærum kommune, har kommunen følgende pensjonsordninger: Statens pensjonskasse (SPK) administrerer pensjonsordningen for kommunens pedagogiske personell/lærerene. Dette gjøres i henhold til lov om Statens Pensjonskasse. KLP administrerer pensjonsordningen for sykepleierne ansatt i kommunen. Dette er i henhold til lov om pensjonsordning for sykepleiere. I tillegg administrerer KLP pensjonsordningen for kommunalt ansatte leger. Følgende økonomiske størrelser viser dagens omfang av pensjonspremier med mer. (beløp i mill. kr) Premieutgifter til DNB Liv Premieutgifter til KLP/SPK

15 20 Pensjonsmidler til forvaltning Akkumulert premieavvik (i alt) De folkevalgtes pensjonsordning forvaltes i dag gjennom en avtale med DNB Liv. I Forskrift om pensjon for folkevalgte gis rammene for de folkevalgtes pensjonsordning. Til tross for at pensjonsordningen er bygget på samme lest som for offentlig tjenestepensjon, er det ingen koblinger mot de ansattes pensjonsordning i kommunen. Selv om det kan være naturlig å tenke at samme leverandør/ordning skal administrere både pensjonsordningen for de folkevalgte og pensjonsordning for de ansatte, er det ikke regelverk som krever dette. Denne saken omhandler derfor utelukkende de ansattes pensjonsordning. Rådmannen vil eventuelt senere be kommunestyret om råd for hvordan pensjonsordningen for folkevalgte skal håndteres. For øvrig er anskaffelsesreglene av pensjonsordning de samme for både de ansatte og for de folkevalgte. Premieavvik 1 Rådmannen viser til vedlegget hvor det er redegjort nærmere for begrepene premieavvik, pensjonspremie og pensjonskostnad. Uansett valg av pensjonsløsning, vil dette ha samme effekt. Pensjonsordningen Bærum Kommune har en tjenestepensjonsordning som er ytelsesbasert. Med ytelsesbasert ordning menes at nivået på ytelsen er avtalt. Regler, rammer og vilkår styres i all hovedsak av HTA som inngås sentralt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I tillegg legger lovverket for folketrygden og overføringsavtalen rammer for kommunens pensjonsordning. Den ordningen kommunen er omfattet av kalles en bruttoordning. Det betyr at pensjonen som kommer til utbetaling er et garantert nivå av pensjonsgrunnlaget. Det vil for de fleste være sluttlønnen, uavhengig av eventuell utbetaling fra folketrygden. I kommunens pensjonsordning er den ansatte som hovedregel garantert å få 66 prosent av pensjonsgrunnlaget eller sluttlønnen forutsatt minst 30 års opptjening i full stilling den dagen den ansatte går av med pensjon. Etter at pensjonsreformen ble iverksatt er det gjort endringer i bruttogarantien. Alle utbetalinger fra offentlige tjenestepensjonsordninger samordnes med ytelsene fra folketrygden. Det er lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser som legger rammer for dette. Som pensjonist kan du motta pensjon fra flere steder, for eksempel både tjenestepensjon og folketrygd. Tjenestepensjonen skal samordnes med andre pensjons- og trygdeytelser. 1 Premieavviket er differansen mellom innbetalt premiebeløp og pensjonskostnaden. Likviditetsmessig belastet kommunen, men kostnadsmessig inndekkes i regnskapet over hhv 15 år/10 år.

16 21 Tjenestepensjonen og eventuelle andre pensjonsytelser blir redusert, mens beløpet fra folketrygden utbetales i sin helhet. Pensjonskommisjonen ble nedsatt 30. mars 2001 av Stoltenberg-regjeringen med formål å avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem. Forslagene fra pensjonskommisjonen omfatter både folketrygden og offentlig tjenestepensjon. De viktigste årsakene til ny pensjonsreform, dreide seg om finansieringen av pensjonssystemet. Kostnadene for disse har økt betydelig, noe som henger sammen med økt levealder, flere eldre og tidligere pensjonsalder. Gjeldende fra 1. januar 2011 ble de nye pensjonsreglene i Norge iverksatt. Foreløpig er det utelukkende utarbeidet regler for en avgrenset gruppe personer, de som er født før De økonomiske og praktiske konsekvensene ser foreløpig ut til å være begrenset. Økonomiske konsekvenser Med det begrensede regelverket som foreløpig er utarbeidet, får pensjonsreformen ingen synlig økonomisk effekt. Dette skyldes at ulike elementer trekker i ulik retninger. Det nye begrepet levealdersjustering og den nye pensjonsreguleringen vil gjøre pensjonen mindre kostbar for arbeidsgiver. Den betydelige veksten i antall pensjonister i årene fremover gjør derimot pensjonskostnadene høyere. Men totaleffekten er foreløpig nær null. Det er foreløpig ikke lagt frem regler for de som er født etter Hva konsekvensen av nye regler for denne store gruppen av ansatte vil bety, er følgelig uklart. Premien vil fortsette å øke i tiden fremover som resultat av øket lønn, g-regulering og det faktum at ansatte hvert år øker verdien av rettighetene sine. Praktiske konsekvenser Det er foreløpig høyst usikkert hvordan uttaket av den nye alderspensjonen vil se ut, om det er mange som vil benytte seg av tidligpensjonering, og avslutte arbeidet eller få en utbetaling ved siden av ordinær lønn. Regelverket som omhandler uførepensjon, er heller ikke tilstrekkelig klart. Og det er uvisst hvilke effekt dette vil ha for offentlig tjenestepensjon. Det er viktig å få en oversikt over hvilke alternative løsninger og valg Bærum kommune står ovenfor med hensyn til fremtidig pensjonsløsning. Dermed blir spørsmålet om mulighetene for en eventuell videreføring av dagens pensjonsløsning sentralt. Følgende løsninger finnes i dagens marked for kommunal tjenestepensjon Dagens løsninger for kommunal tjenestepensjon er organisert slik: Det er en obligatorisk løsning for alle kommunalt ansatte sykepleiere i KLP. Dette i henhold til forskrift. Videre er det en pålagt løsning for alt pedagogisk personell i SPK. Utover dette står kommunene fritt i å velge sine løsninger, henholdsvis en forsikret ordning eller etablere egen pensjonskasse.

17 22 Ved valg av en forsikret ordning skjer anskaffelsen/kjøp av tjenesten ved konkurranseutsetting. Det er denne løsningen Bærum kommune har i dag. Aktuelle fremtidige leverandører kan da være: DNB Livsforsikring ASA, Storebrand og KLP. Sistnevnte er en gjensidig løsning, dvs. at kundene også er medeiere. Status i enkelte kommuner Det er 335 kommuner som har sin hovedpensjonsløsning gjennom KLP. For øvrig har Storebrand 25 kommuner og DNB Liv 68 kommuner. Følgende tabell viser utviklingen i marked for kommuner og fylkeskommuner fra 1998 til 2012: Per 1.1 i KLP Gjensidige Vår Vital Storebrand Egen Kasse SUM Vital = DNB Liv 448 Det er typisk større kommuner som har egen pensjonskasse, dette gjelder blant annet Bergen, Trondheim, Skien, Drammen, Kristiansand. Oslo har eget livselskap. Samlet antall som har pensjonskasse er nokså stabilt. Den senere tid er det opprettet tre nye: Fjell (2006) Molde (2008) og Lørenskog (2011). Disse tre har såkalt nøkkelferdig pensjonskasse der Storebrand pensjonstjenester leverer det aller meste av tjenester. Den praktiske og driftsmessige forskjellen mellom denne løsningen og en forsikret løsning kan være ganske liten. Når det gjelder de eldre kommunale kassene er det en varierende blanding av kjøp av tjenester fra eksterne leverandører og egen administrasjon. I tillegg til Storebrand pensjonstjenester er også Gabler Wassum, Mercer (Pensjons & Finans) og KLP viktige leverandører av tjenester til pensjonskasser. En rekke kommuner har også spørsmålet om egen kasse til utredning eller har nylig hatt det. Dette gjelder bl.a. Tromsø, Larvik, Fredrikstad, Stord, Askøy og Kvinnherad. Følgende hovedelementer påvirker kostnadene i en pensjonsordning: 1. Kapitalforvaltning 2. Premie fastsettes i henhold til aktuarbergning 3. Administrasjonskostnadene I utgangspunktet vil det kunne oppstå konkurranse mellom leverandørene på henholdsvis kapitalforvaltningen (hvem oppnår best avkastning) og på administrasjonskostnadene (lavest kostnad til en gitt kvalitet). Når det gjelder premie så fastsettes den i henhold til aktuarberegningene. Samme bestand skal gi samme betingelser, det betyr da at premien skal bli lik. I ordninger der en utjevner med andre kommuner vil sammensetningen av fellesskapene også bety noe for prisen. For kunder med egen premie kan prisen på uførerisiko også være et konkurranseparameter.

18 23 Det er kombinasjonen av økende antall eldre, lengre levealder og høyere gjennomsnittlige pensjoner som vil føre til en kraftig økning i pensjonsutgifter både i folketrygden og for arbeidsgiver. Videre vil utviklingen i antall uføre/uføreuttak og uttak av AFP påvirke pensjonskostnadene. Hvilke reelle alternative strategier står Bærum kommune ovenfor? Et sentralt spørsmål for Bærum kommune i denne sammenheng er avklaringen om anskaffelsesreglene kommer til anvendelse på kjøp av pensjonsforsikring, og hvorvidt det finnes aktuelle unntaksbestemmelse. Rådmannen har innhentet en juridisk vurdering fra advokatfirma Kluge datert , se vedlegg. Konklusjonen i Kluges vurdering er følgende: Avtaler om levering av offentlig tjenestepensjon omfattes av lov om offentlige anskaffelser. På bakgrunn av det grunnleggende krav til konkurranse, må det legges til grunn at løpende avtaler må konkurranseutsettes med jevne mellomrom. Dette betyr at kommunens avtale med DNB Liv ikke kan videreføres. Anskaffelsen må konkurranseutsettes og hvor beste tilbyder tildeles leveransen. Bærum kommune står dermed ovenfor følgende 2 aktuelle strategier: Strategi 1: Opprette egen pensjonskasse Alternativ a) Opprette egen pensjonskasse Alternativ b) Samarbeide med andre kommuner om administrative funksjoner knyttet til drift av egen pensjonskasse, alternativt om en felles juridisk pensjonskasse Strategi 2: Konkurranseutsette levering av kollektiv tjenestepensjonsordning- en forsikret løsning Alternativ c) Inngå i et premiefellesskap - utjevning Alternativ d) Ta opp spørsmålet med KS om muligheten for å beholde ordningen med individuell premiefastsettelse. (Rådmannen antar det er liten sannsynlighet for at dette vil kunne føre frem.) Strategi 1 Opprette egen pensjonskasse Rådmannen har tatt utgangspunkt i å vurdere konsekvensene ved å etablere egen pensjonskasse. Det finnes løsninger hvor kommuner (pensjonskasser) kan samarbeide om felles administrative løsninger. Dette kan eventuelt drøftes og løses på et senere tidspunkt. Rådmannen anser det som lite realistisk at det kan etableres en felles juridisk interkommunal pensjonskasseløsning. Pr i dag er dette ikke benyttet og blir betraktet som en teoretisk løsning. Kommunen bør ha et langsiktig tidsperspektiv på 5 10 år ved en eventuell etablering av pensjonskasse. Etablering av egen pensjonskasse er ikke nødvendigvis et evigvarende valg.

19 24 Kommunen kan på et senere tidspunkt avvikle pensjonskassen for å gå tilbake til en forsikret ordning med kjøp av tjenesten. Strategi 2 Konkurranseutsetting Ved valg av denne løsningen må det legges opp til en anbudskonkurranse. I dagens marked vil det sannsynligvis være 3 leverandører DNB Liv, KLP og Storebrand. En viktig konsekvens blir overgangen fra en ordning med individuell premiefastsettelse til en felleskapsløsning. Alternativt kan Bærum kommunen drøfte spørsmålet med KS om muligheten for å beholde individuell premiefastsettelse ved en ny konkurranse. Dette er et tariffspørsmål og avhengig av bl.a. partene i arbeidslivet. Det kan derfor ta tid å få en avklaring. Rådmannen antar at sannsynligheten er liten for at dette kravet om individuell premiefastsettelse vil kunne føre fram. Dermed ansees ikke dette som et realistisk alternativ. En konkurranseutsetting av pensjonsordningen betyr anskaffelse av en forsikringsløsning. Den vil til dels være lik dagens løsning. Forskjellen blir, med mindre tariffpartene tillater et unntak, at kommunen inngår i et fellesskap med tvungen premieutjevning for å oppfylle tariffavtalen. Tvungen utjevning betyr at de ulike tilbyderne ikke kan gi Bærum kommune bedre priser enn andre kunder, med noen små unntak. Når konklusjonen er at kommunens pensjonsordning faller inn under regelverket for offentlige anskaffelser, må en også forholde seg til regelverkets bestemmelser om prosedyrer. I en prinsippsak knyttet til anbudet på Risør kommunes pensjonsordning kom KOFA i 2011 til at det ikke var grunnlag for å benytte kjøp med forhandlinger. Normalt vil forhandlinger kunne gi bedre resultater for Bærum kommune. Hvis kommunen velger alternativet om konkurranseutsetting, vil rådmannen selvfølgelig vurdere valget av prosedyre nøye. I sum kan anskaffelsesreglene og tariffavtalen virke slik at Bærum kommune neppe får utnyttet sin posisjon fullt ut. Bærum kommune antas likevel å være en attraktiv kunde og vil kunne få så gode tilbud som rammebetingelser tillater. Før Bærum kommune velger strategi, er det viktig å få belyst konsekvenser og mulige risikoer ved de ulike strategiene. Et sentralt spørsmål ved valg av strategi er å synliggjøre konsekvensene knyttet til individuell premiefastsettelse (dvs. strategi 1) eller å inngå i et premiefellesskap (dvs. strategi 2).. En påstand er: Over tid viser det seg at det er gunstigst for Bærum kommune å ha en individuell løsning fremfor en fellesskapsløsning ved fastsettelse av pensjonspremien. For å underbygge denne påstanden har rådmannen analysert pensjonspremien for Bærum kommune i en individuell ordning vs pensjonspremien i KLP i fellesskapsløsningen for perioden Bærum kommune har i dag en ordning i DNB Liv, hvor pensjonspremien fastsettes ut i fra en individuell vurdering. Dermed fastesettes premien ut fra ansattes demografi (bl.a. kjønn og alder), og ikke ut i fra et en felles utjevningsprofil slik ordningen er for kommunekunder i KLP og i andre forsikringsordninger.

20 25 For å få frem et bilde på utviklingen i pensjonspremiene i de ulike ordningene er det innhentet informasjon om pensjonspremiene fra KLP og DNBs fellskapsløsninger. Figur 1 viser utviklingen i netto pensjonspremie i % av lønn for perioden , for henholdsvis løsningen Bærum kommune har i Vital/DNB (individuell), KLPs fellesskap for kommuner mv. og Vital/DNBs tilsvarende fellesskap. Figur 1. Netto pensjonspremie er prisen for ett års sparing til alderspensjon og ett års risiko for uførhet og død, gitt uforandret sammensetning av ansatte. Prisen for hendelser utenom død, uførhet og andre forhold kommer i tillegg. Dette gjelder f.eks. AFP og regulering av lønn og pensjon. I et typisk år er den samlede brutto pensjonskostnaden 18 % - 20 % av lønnsgrunnlaget. Nettopremien viser derfor bare en del av bildet. Figur 1 viser at den individuelle premieordningen Bærum kommune har er den gunstigste samlet sett for hele perioden, se kolonne for gjennomsnitt. Det er likevel noen år hvor felleskapsløsningen hadde vært gunstigst isolert sett. Rådmannen viser for øvrig til vedlegget Individuell premie og premien i en fellesskapsløsning, hvor dette presenteres noe mer i detalj og med alternative tidsserier fra Finansiell og operasjonell risiko Finansiell risiko/markedsrisiko og operasjonell risiko er drøftet i vedlegget til saken. Bærum kommune vil uansett valg av løsning bære en finansiell risiko. Den finansielle risikoen er knyttet til forvaltningen av pensjonsmidlene og til utviklingen av egenkapitalen. Etter rådmannens vurdering blir det i realiteten ingen vesentlige forskjeller i risikoeksponeringen knyttet til de 2 alternative strategiske løsningene. De siste årene har det blitt en tydeliggjøring og innstramming med hensyn til handlingsrommet for bl.a. pensjonskasser gjennom endrede forskrifter for bl.a. internkontroll, kapitalforvaltning, likviditet, kapitaldekning. Videre vil sannsynligvis Solvens 2 regel gjøres gjeldende for pensjonskasser fra 2015/2016. Det vil si krav til egenkapital, risikostyring og markedsdisiplin. Kommunen må uansett valg av løsning ta stilling til den investerings-/ risikoprofil en ønsker på pensjonsmidlene. Frihetsgraden er noenlunde den samme uavhengig av om en velger pensjonskasse eller forsikret løsning.

21 26 Pensjonsordningen må i begge tilfeller tilføres en minimumsavkastning på nå 2,5 %. Ved lavere avkastning dekkes dette først av kundeeid bufferkapital. I siste instans dekkes dette av egenkapital dersom det ikke er buffer igjen. Historisk er det meget sjeldent at livselskapene har måttet avgi egenkapital på denne måten, men det skjedde en gang ved utgangen av 2002 for Bærum kommune. Denne bruken av egenkapital betaler kommunen en særskilt årlig premie for. I 2011 var den på drøyt syv millioner kroner. Ved egen løsning sikres dette ved at kommunen tilfører pensjonskassen en riktig størrelse på egenkapitalen, i tråd med Finanstilsynets godkjennelse. Mulige konsekvenser for Bærum kommune ved valg av strategi 1 Tabellen oppsummerer de økonomiske effektene ved å etablere egen pensjonskasse sammenliknet med det å gå inn i en fellesordning. Faktor År 1 effekt Årlig effekt år 2-10 Individuell premie (lavere alder) + 6,0 + 6,0 Premie uføre/bedre uførestatistikk + 4,0 + 4,0 Netto Avgifter (eiendom) - 11,5 *) + 6,0 Netto spart rentegaranti, EK = ,0 Uavhengig kontroll og oppfølging - 1,0-1,0 SUM - 2,5 + 18,0 *)Netto effekt av spart arbeidsgiveravgift 6,0mill. kr og dokumentavgift på 17,5 mill. kr. Øvrige faktorer anses prinsipielt sett nøytrale. Tabellen viser en antatt netto merutgift på 2,5 mill. kr i etableringsåret (år 1), mens det kan være en årlig besparelse på ca. 18 mill. kr for hvert av årene Over en 10 årsperiode kan dette gi en nettogevinst på ca 159,5 mill. kr. Det er selvfølgelig usikkerhet knyttet til anslaget. Rådmannen har lagt til grunn følgende utviklingstrekk og vurderinger med hensyn til beregningene av de økonomiske effektene: i) Rådmannen anslår en årlig besparelse ved å ha individuell premie (strategi 1) på ca. 6 mill. kroner. I all hovedsak er dette knyttet til lavere snittalder på kommunens ansatte enn landsgjennomsnittet. Lavere snittalder anses å være en stabil fordel over noe tid. Anslaget er derfor forholdsvis sikkert. Grunnlaget for anslaget er analyser av kommunens medlemsbestand. ii) Rådmannen mener at en denne løsningen i større grad kan bidra til å redusere kommunens pensjonskostnader. Ved å opprettholde individuell premie, vil kommunen i større grad kunne få en direkte effekt av eget HMS arbeid. Kommunen får en direkte relasjon mellom innsats og forventet redusert kostnad. Resultatene de siste årene viser bl.a. en nedgang i antallet uttak av AFP og i antallet uttak av uføre, noe som i stor grad påvirker pensjonskostnadene. Selv om utviklingen de siste årene er god, så er det selvfølgelig knyttet usikkerhet til hvordan dette reelt vil utvikle seg. Rådmannen anslår en årlig besparelse knyttet til redusert uttak av uføre (risiko) til ca. 4 millioner kroner. Dette skyldes at Bærum kommune har en god del lavere uførefrekvens enn

22 27 gjennomsnittet. Trenden har også de siste fire årene vært klart nedadgående. Grunnlaget for anslaget er analyser av kontoføring kommunen har mottatt fra leverandøren samt analyser av kommunens medlemsbestand. iii) Dagens løsning kostet i mill. kr i administrasjon. Rådmannen mener at det kan være et innsparingspotensialet ved etablering av egen ordning. Da det er usikkerhet knyttet til dette anslaget, er dette likevel ikke innarbeidet i kalkylen. Samtidig vil det påløpe nye utgifter knyttet til nødvendig styrehonorar i størrelsen 0,3-0,5 mill. pr år (f.eks 5 medlemmer) samt utgifter til daglig leder tilsvarende minimum 0,5 årsverk og øvrige driftsutgifter. Det vil være avhengig av bl.a. omfanget egen regi og kjøp av tjenester nøkkelferdig løsning. Videre vil det i oppstartsåret påløpe en del ekstra kostnader/engangskostnader som f eks dokumentavgift med mer. iv) Ved etablering av egen pensjonskasse har kommunen anledning til å benytte aktuell kommunal eiendom som innskutt egenkapital, (se nærmere omtale under praktisk gjennomføring ). En forutsetning er at eierskapet reelt overføres fra kommunen til pensjonskassen. Denne løsningen gir en årlig avgiftsfordel på om lag 6 millioner kroner basert på en eiendomsoverføring tilsvarende 700 millioner kroner i egenkapital. Hvis det benyttes fast eiendom vil det først måtte betales dokumentavgift på 17,5 mill. kroner. I et perspektiv på ti år er dette likevel en besparelse på 42,5 million kroner, alt annet like. v) Det legges i utgangspunktet til grunn at de finansresultatene som en vil kunne oppnå er de samme som i livselskapet da rammebetingelsene er omtrent like. Egen pensjonskasse kan likevel være med på å gi kommunen et større eierskap og engasjement. vi) Det spares leiekostnader av leverandørens egenkapital. Dette er en størrelse som kan variere med blant annet rentenivå, men i kontantstrøm utgjorde den syv millioner i På motsatt side stiller kommunen egenkapital til veie som i prinsippet er risikoutsatt. Hva dette bør anses å koste er abstrakt, da det ikke vil være noen kontantstrøm. I utgangspunktet kan derfor denne kostnaden anses å utgjøre syv millioner og faktoren blir nøytral. Det blir likevel en kostnadsmessig forskjell, da leiekostnaden hos leverandøren forutsettes å øke i takt med veksten i kommunens pensjonsmidler (ca. 10 % p.a.). Dermed øker bindingskostnaden ved egen løsning kun med nettoen av denne veksten og egenkapitalens egen avkastning. Med verdivekst 6 % p.a. på eiendommen blir nettoen 4 % p.a. Dette vil kunne gi en årlig bindingskostnad på om lag tre millioner kroner lavere enn leiekostnaden i snitt over ti år. vii) En må ta utgangspunkt i at den operasjonelle risikoen er høyere i egen pensjonskasse, spesielt i en oppstartsfase. For å minimere denne risikoen legges det til grunn at kommunen vedlikeholder en kontroll- og oppfølgingskompetanse uavhengig av pensjonskassen. Dette vil koste noe, anslått til en million per år for å ivareta dette. Mulige konsekvenser for Bærum kommune ved valg av strategi 2.

23 28 I hovedtrekk betyr denne strategien at dagens løsning om kjøp av en forsikret løsning videreføres. Dette skjer ved at Bærum kommune igangsetter en anskaffelsesprosess, hvor tjenesten konkurranseutsettes. Kommunen får en kjent løsning, hvor beste tilbyder får tildelt leveransen. Kommunen må inngå i et premiefellesskap. Kommunestyret fastsetter investerings-/risikoprofil for forvaltningen av pensjonsmidlene, for eksempel i en moderat portefølje (dvs dagens profil) For øvrig viser rådmannen til at mulige konsekvenser ved valg av strategi 2 også fremkommer noe mer detaljert under merknadene av strategi 1. Praktisk gjennomføring av strategi 1 Det har skjedd vesentlige endringer i regelverket med hensyn til finansforvaltningen av pensjonskasser. Myndighetene har bl.a. strammet inn: Kapitalkravet i kassene Kunnskapsnivået til å drive pensjonskasse/økt profesjonalitet Det stilles formelle kompetansekrav til styremedlemmer Ved etablering av egen pensjonskasse, vil kommunen få utgifter til etablering/drift av styret og til daglig leder (minimum 0,5 årsverk). Videre kan kassen velge å kjøpe ulike tjenester, hvis den ikke ønsker å bygge opp dette i egen regi. Den kan for eksempel kjøpe en nøkkelferdig pensjonskasse hvor det inngår tjenester som: finansiell rådgivning og finansiell forvaltning aktuar tjenester administrasjon av pensjonskassen Pensjonskassen utarbeider og vedtar den finansielle strategien for forvaltning av midlene. Imidlertid er det fullt mulig for kommunen/kommunestyret å binde pensjonskassens forvaltning til en bestemt strategi gjennom en investeringsavtale. Avtalen kan være veldig spesifikk, fleksibel eller et sted midt imellom. Rådmannen anbefaler at det lages en slik avtale som legges frem for kommunestyret, hvis det blir opprettet egen pensjonskasse. Bufferkapital og soliditet ved egen pensjonskasse: Kapitaldekningskravet til en pensjonskasse er at en til enhver tid har minimum 8 % av såkalt risikovektet balanse. Tabellen under viser vektingen av de ulike aktivaklassene: Risikovekter for noen aktiva 0 Statsobligasjoner 10 % Obligasjonslån garantert av norske statsforetak før % Flere forskjellige typer obligasjoner 35 % Lån med pantsikkerhet i bolig 50 % Rentefond, utenlandske obligasjoner 100 % Aksjer, aksjefond, eiendom, obligasjonslån til industriselskaper 150 % Aksjer som private equity med mer

24 29 Med en investeringsprofil tilsvarende det kommunen har fastsatt i DNB Liv s portefølje per , er den gjennomsnittlige vekten ca. 50 %. Med en antatt inngangskapital/ pensjonsmidler på fire milliarder kroner vil minste kapitalkrav med tilsvarende profil være gitt ved regnestykket: 8 % x 50 % x = 160 mill. kroner. Dette er imidlertid et minimum som må oppfylles til enhver tid og langt under det som er hensiktsmessig av soliditetsmessige og andre årsaker. I denne sammenheng er det også viktig å ta hensyn til en forventet årlig vekst i pensjonsmidler. Denne veksten kan vi anta er på rundt 10 % p.a. Fastsettelsen av hensiktsmessig kapitalbehov må avklares med bl.a. Finanstilsynet i forkant av en etablering. Hvis Bærum kommune skal ha en kapitaldekning tilsvarende de aller siste etableringene vil kapitalbehovet ligge i størrelsesorden 700 millioner kroner. Anskaffelsen av nødvendig kapital på ca 700 mill. kroner kan for eksempel skje ved å overføre kommunal eiendom vederlagsfritt til pensjonskassen. Effekten for Bærum kommune blir at eiendommene går ut av kommunens balanse og inngår i pensjonskassens egenkapital. Pensjonskassens egenkapital vil igjen bli bokført som en eiendel i kommunens regnskap. I utgangspunktet gir dette en null sum effekt, når en ser bort fra enkelte transaksjonskostnader som for eksempel dokumentavgift på 2,5% av eiendommens takst. For kommunen vil dette være en gunstig måte å anskaffe nødvendig kapital, uten at kommunen får en større økonomisk belastning. Samtidig vil kommunen oppnå en besparelse knyttet til redusert arbeidsgiveravgift, anslått til ca. 6 mill. kroner pr år. Det som i realiteten skjer ved overføring av eiendom til pensjonskassen er at kommunen selger kontantstrømmen dvs. husleieinntektene. For å få aksept av bl.a. Finanstilsynet for overføring av aktuell eiendom, må dette skje ved en reell overføring av eiendomsrett og rettslig råderett. Det betyr følgende: Eiendommene må tinglyses, og det må betales dokumentavgift Verdivurderingen må reflektere et reelt avkastningskrav over tid. Kontantstrømmen må være en sikker inntektskilde over år. Eiendommene må være mulig å selge i åpent marked. Det må tas hensyn til bygg som har fått mva-kompensasjon (disse kan ikke benyttes må i så fall refundere kompensasjonen). Derfor er det en fordel å benytte eldre eiendommer. For å få fastsatt verdien på en eiendom tas det bla. utgangspunkt i eiendommens beliggenhet og fremtidig inntjening/husleie. Husleien vil ha følgende finansielle effekt for en pensjonskasse og kommunen: Husleien har en stabiliserende virkning på avkastningen, da husleien representerer 9 10 % av verdien på eiendommen. Husleien skaper da ekstra og stabilt overskudd som kan tilføres premiefondet. Premiefondet eies av arbeidsgiver og kan dekke deler av den årlige pensjonspremien. Det betales i dag 14,1 % arbeidsgiveravgift av kommunens årlige pensjonspremie