Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort:

Transkript

1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Kari Bjørnli Tlf: Arkiv: 570 Arkivsaksnr.: 08/99-10 PENSJONSVURDERING 2008 Rådmannens forslag til vedtak: Det settes ikke i gang en anbudsprosess i forhold til hvilken leverandør Vefsn kommune skal ha på kommunal tjenestepensjon. Vefsn kommune fortsetter dagens avtale med KLP. Begrunnelse: Det er ikke klare indikasjoner på at kommunen vil spare penger ved bytte av leverandør. Å sette i gang en kostbar og arbeidskrevende anbudsprosess anses derfor ikke formålstjenlig. Vefsn kommune ønsker å fortsette sitt eierskap i KLP. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? JA: NEI: X LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? JA: NEI: X PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? JA: NEI: X DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? JA: X NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? JA: NEI: X Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Trykte vedlegg: KLPs analyse av kommunens pensjonsordning Nøkkeltall mv for Vefsn kommune Utrykte vedlegg: HTA pkt og TPO-vedtektene 14-1 Møtereferat fra informasjonsmøte Eksempel på kriterier / vektingsmodell fra pensjonskontoret Uttalelser fra fagforeningene Bakgrunn Kommunestyrets vedtak desember 2007: Kommunens avtale med KLP forsikring om tjenestepensjon tas opp til vurdering. Det legges frem sak til kommunestyret i god tid før oppsigelsesfristen, hvor det tas stilling til om kommunen skal si opp avtalen med KLP og ha sine tjenestepensjoner ut på anbud. Vurdering

2 Flyttebestemmelser; Bestemmelsene vedrørende opphør og flytting av pensjonsavtale følger av HTA pkt og TPO-vedtektene Kommunen har 3 måneders frist for å si opp avtalen med sin pensjonsleverandør. Siste frist for oppsigelse er Endelig vedtak om flytting må skje innen 1.12 Det er kommunestyret som selv må foreta den endelige beslutning om flytting eller ikke. Denne myndigheten kan ikke delegeres videre. Dersom kommunen skal ut på anbud med sin pensjonsavtale må det avholdes drøftingsmøte med de tillitsvalgte. Drøftingsplikten inntrer tidligst mulig, og senest før oppsigelse er vedtatt og levert dagens leverandør. Selv om det ikke er påkrevd så anbefales det, av bl.a. pensjonskontoret, at kommunestyret i tillegg til flytting også fatter beslutning når det gjelder vedtak om å gå på anbud og fastsettelse av tildelingskriterier (med vekting). Det anbefales her sterkt at kriterier og vekting fastsettes i et samarbeid mellompolitikk, administrasjon og tillitsvalgte. Eksempel på kriterier mv ligger som utrykt vedlegg til saken. Ny lovgivning: Den kom det ny forsikringslov. Formålet med den nye lovgivningen er å skape større forutsigbarhet og gjennomsiktighet i selskapenes produkt og tjenesteprising, samt få et klarere skille mellom forsikringsgivers og kundens midler. Hovedendringer ifht tidligere lovgivning: Skille mellom kunde og selskapsportefølje Forhåndsprising av rentegaranti Muligheter for ulike risikoprofil ved investeringsvalg Nye premietariffer Garanterte priser på administrasjon og risiko, ny overskuddsmodell Nye regler for tilleggsavsetning Det nye regelverket gjør sammenligning av pensjonsleverandørenes tilbud noe enklere ved at produktene er like og prisene dermed enklere å sammenligne. Prosessen så langt og eventuelt vedtak om anbud: En eventuell anbudsprosess berører valg av pensjonsleverandør for de kommunalt ansatte med unntak av sykepleiere (lovbestemt i KLP) og lærere (Statens pensjonskasse). Det er mange forhold som skal vurderes og besluttes i an anbudsprosess og det anbefales derfor at kommunen er tidlig ute. Følgende tidsakse anbefales; Planlegging beslutning om anbudsprosess (juni måned) Utarbeidelse av konkurransegrunnlag (juni måned) Kunngjøring (juli) Tilbudsfrist(september) Evaluering av tilbud og valg av leverandør (september) Eventuell oppsigelse (30.9) Vedtak om flytting (oktober/november - innen 1.12) Kontraktsinngåelse Følgende aktiviteter i pensjonsprosessen er så langt gjennomført: Det ble avhold informasjonsmøte med Fagforeningene den KLP ble via mail kontaktet den og bedt om å foreta en analyse av kommunens pensjonsordning ligger ved som trykt vedlegg.

3 Økonomisjef og personalsjef avholdt møte med kommunens kontaktperson i KLP, Jannicke Hauge, den for å gjennomgå første oversending av analysen Endelig analyse fra KLP ble mottatt på mail den Telefonhenvendelse til Pensjon og Finans for å høre om de eventuelt kan bistå kommunen. Bakgrunn for henvendelsen til Pensjon og Finans er at de har bistått kommunen tidligere og er et uavhengig selskap. Pensjon og Finans opplyste pr tlf at de kan bistå kommunen for en ca pris på mellom ,- og ,- eks mva. Informasjonsmøte med gruppeledere og fagforeninger hvor KLP, Storebrand og Vital informerte. Ansattes rettigheter: Vefsn kommune er forpliktet gjennom hovedtariffavtalen å tilby sine ansatte nærmere angitte ytelser når det gjelder tjenestepensjon. Denne forpliktelsen kan vi oppfylle gjennom en leverandør, eller gjennom å opprette en egen pensjonskasse. Opprettelsen av egen pensjonskasse var ikke et alternativ i 2002 og Egen pensjonskasse innebærer at det opprettes en stiftelse innen kommunen etter nærmere angitte regler, som skal være leverandør av kommunens forpliktelser og forvalte pensjonskapitalen. En slik ordning medfører at kommunen er selvassurandør og har all risiko for uheldige pengeplasseringer. Innfris ikke den forventede avkastningen må kommunen dekke opp underskudd gjennom direkte innbetalinger til pensjonskassen. Ved etablering av pensjonskassen må kommunen i tillegg skyte inn tilstrekkelig egenkapital til at den oppfyller krav fra Kreditt-tilsynet. De ansattes rettigheter berøres ikke av valg av forsikringsselskap. Det er tariffavtalen som regulerer den enkelte ansattes rettigheter. Arbeidsgiver er forpliktet til å sikre sine ansatte riktig pensjon, og pensjonsleverandøren må tilsvarende forholde seg til dette. De ulike selskapene: Det er f.t 3 aktuelle leverandører av pensjonsforpliktelse; KLP, Storebrand og Vital. Vefsn kommune har i dag sine pensjonsavtaler (med unntak av lærerne) i KLP. KLP er et gjensidig selskap i den forstand at Vefsn kommune både er eier og kunde i selskapet. Kundene i KLP har alle en andel av den innskutte egenkapitalen i selskapet. Vefsn kommune har millioner kroner som egenkapitalinnskudd i selskapet, herav millioner knyttet til pensjonsordningen for sykepleiere som uansett blir i KLP. Ut over den innskutte egenkapitalen i selskapet har man også en andel av KLPs egenkapitalfond på millioner dette er en fordeling av egenkapitalen utfra VK sin andel av det totale pensjonsfond i KLP. Dette fondet tilføres avkastning årlig og er en del av selskapets egenkapital. Kundenes fondsmessige eierandel i denne kapitalen kan man ikke bringe med seg ved en eventuell flytting. Avkastningen av kommunens innskutte egenkapital i KLP var i 2007 på 7,52 %, dvs kroner som brukes til å redusere behovet for innbetalt pensjonspremie. Vefsn kommunes egenkapital i KLP kan ved en eventuell flytting fra selskapet, kun brukes til investeringer. Dersom Vefsn kommune flytter sine pensjonsavtaler og ved en seinere anbudsrunde igjen skulle velge KLP, vil man måtte skyte inn ny egenkapital på tilsvarende beløp tillagt andel av veksten i perioden man ikke er kunde i selskapet.

4 Dersom Vefsn kommune skulle gå ut på anbud og resultatet ble at kommunen skulle flytte fra KLP, bør utbetalt egenkapital ikke brukes, men plasseres i markedet/fond etc med sikte på å opprettholde realverdien av kapitalen og få en avkastning som går som bidrag til betaling av løpende pensjoner. Det gjøres spesielt oppmerksom på to forhold vedrørende eventuelt anbud og eventuell flytting fra KLP; o Kommunen mister sin andel av opptjent egenkapital. o Kommunen slipper risikoen som eier av KLP ved eventuelt i en gitt situasjon å måtte bidra ved innkalling av økt egenkapital i selskapet De to andre aktørene Storebrand og Vital er organisert som aksjeselskaper. Ved en gitt situasjon for disse selskapene er det deres eiere som sitter med risikoen og som eventuelt må skaffe mer egenkapital. Man har tidligere hevdet at betjening av egenkapitalen i disse selskapene ikke har vært forutsigbar. Dette er endret gjennom det nye regelverket og alle kostnadene forbundet med risiko og rentegarantipremie (egenkapitalbetjening) avtales i forkant. Imidlertid må man forutsette at dersom eierne må skaffe mer egenkapital så vil dette bli regulert / tatt inn i premien hos kundene ved neste korsvei. Nærmere om eierskapet i KLP: Det er en spesiell situasjon at kommunen både eier og er kunde i KLP. Som eier i KLP får Vefsn kommune ingen direkte avkastning på sin kapital. Indirekte gis det imidlertid avkastning ved at den delen av overskuddet som ellers ville gått til å betale utbytte til eierne kan avsettes til premiefond og brukes til å betale deler av neste års premie. Fordeler med et slikt eierskap er at det ikke påløper kostnader til fremmed egenkapital og at vi som eier nyter godt av hele KLPs avkastning. Ulempen er at vi kanskje må skyte inn egenkapital til selskapet når dette er nødvendig. Selskapenes verdiskapning: Verdiskapningen for kunden defineres som: Avkastning av kundefond (Verdijustert avkastning) - Administrasjonskostnader - Egenkapitalbetjening ( leiekostnad for egenkapital) = Verdiskaping for kunden For 2006 så tallene slik ut for de ulike selskapene: KLP Vital Storebrand Verdijustert avkastning 7,6 8,1 8,3 Administrasjonskostnader -0,4-0,8-0,8 Leiekostnader for egenkapital 0-0,5-0,5 Samlet verdiskaping for kunden 7,2 6,8 7,0 Alle som investerer pengene sine i et livselskap forventer avkastning på disse. Dette belastes kundene forholdsmessig etter kundefondenes størrelse, og kommer i tillegg til premieelementene og driftskostnadene. Kostnadene til drift og egenkapital er lettest å forutse og varierer minst fra år til år. Når det gjelder finansinntektene er det her variasjonene ligger fra år til år, og det er den faktoren det er vanskeligst å si noe om i forhold til fremtidig utvikling.

5 Statistikk for avkastningen i de ulike aktørene i markedet fra de siste 16 år, viser at selskapene følger hverandre i motgang og i medgang, og det varierer fra år til år hvilket av selskapene som har fått best resultat. Selskapenes gjennomsnittlige avkastning for disse årene avviker svært lite fra hverandre. Størrelsen på den årlige avkastningen har imidlertid variert mye fra år til år i denne perioden KLP Storebrand Vital* Gjensidige Ett års avkastning sier langt fra nok til å kunne vurdere selskapenes forvaltning opp mot hverandre. Det er nødvendig å se avkastningen over en lengre periode for å vurdere selskapenes evne til å forvalte pensjonsmidlene. De ulike selskapenes soliditet i form av bufferkapital kan ha betydning for selskapenes mulighet/evne til å gi kundene avkastning i fremtiden. Bufferkapital er selskapet sine sparepenger, som verken er egenkapital eller knyttet direkte til kundene. Å ha en god soliditet gjør et selskap bedre i stand til å være med på en evt. fremtidig opptur i finansmarkedet. Soliditetskapital: ,1 11,5 11,4 KLP Storebrand Vital

6 Selskapenes premie estimat: Årlig premie består av en rekke elementer, bl.a.; Netto forsikringspremie Rentegarantipremie Adm.premie og reserve Forvaltningspremie Pensjon er i hovedsak sparing og bør ses i et langsiktig perspektiv, hvor premien er et anslag for hva som årlig må avsettes for å dekke fremtidige forpliktelser. Den er altså ingen endelig finansiering av alle forpliktelsene endrede forutsetninger gir endret premie. Slår ikke selskapenes anslag til og det spares for lite, må kommunen betale mellomlegget som en tilleggsregning når pensjonstilfellet inntrer. Spares det for mye, blir det overskytende overført til kommunens premiefond, som kan brukes til betaling av neste års premie. Risikoen for at det spares nok ligger mao hos kommunen og ikke hos selskapene. Ettersom premien er et uttrykk for sparing, ikke pris, vil lave premieprognoser innebære en forskyvning av kostnader / forpliktelser frem i tid, med tilhørende lavere likviditetsbelastning i ett eller flere år. Det er kommunen selv, eller et kollektiv av kommuner, som må dekke sine egne pensjonskostnader i det lange løp. Kommunen er som sagt forpliktet til å ha tilstrekkelig penger på fond til å dekke alle de rettigheter som til enhver tid er opptjent av våre ansatte De ulike selskapene har egne utregninger og tabeller for beregning av premie. Det kan forekomme ulikheter i beregningsmetodene som slår ut på premiens størrelse. Når det gjelder de delene av premien som ikke lar seg forsikringsteknisk beregne før forsikringstilfellet inntrer, (bruttogarantien, gullenker, 85-årsregelen), samt lønns- og G- regulering, skal disse også utjevnes i fellesskapet i henhold til hovedtariffavtalen. Kostnader til drift: Alle selskap fordeler driftskostnader på kundene. KLP har tradisjonelt sett hatt lave driftsutgifter i forhold til de andre selskapene. Administrasjonskostnader for kommunal tjenestepensjon 2006 i pst. av forsikringsfond, Kilde: FNH, KLP 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 0,80 0,80 0,39 KLP Storebrand Vital

7 Forskjellen mellom KLP og de øvrige selskapene er på over 0,4 %. Det betyr at de andre selskapene bruker mye mer av sin avkastning på å dekke selskapets adm. kostnader. For Vefsn kommune alene utgjør dette ca 1,6 millioner pr år. Øvrige momenter/vurderinger: Det er forbundet med risiko å skifte pensjonsleverandør. Dette ifht at tilbyderne kun kan gi juridisk bindende tilbud for et år. Resterende del av tilbudsperioden vil måtte baseres på forventninger og forutsetninger. Det er i tillegg mange forutsetninger som naturlig endrer seg i løpet av avtaleperioden, noe som kan gjøre det vanskelig å etterprøve at kommunen har mottatt det som er avtalt. Administrasjonens bruk av ressurser på pensjonsrelatert arbeid og servicenivå er viktig. I dag benytter administrasjonen få ressurser til å håndtere pensjonsordningene og vi får svært god service fra KLP. Ved et anbud og eventuell flytting vil dette kunne få konsekvenser i forbindelse med behov for flere ressurser (må da betjene flere selskaper og servicenivået vil være ukjent). Med bakgrunn i dette har det derfor blitt innhentet informasjon fra flere kommuner som tidligere har valgt å flytte sine pensjonsavtaler til annet selskap. Disse kan opplyse følgende; Rana kommune har sine pensjonsavtaler hos Vital; - Opplever at det har vært dårlig service; dvs kommunen får svar på sine spørsmål når de ringer, men vanskelige saker tas ikke fatt i før det purres saksbehandlingstid og oppfølging av saker går fryktelig sent sliter med å få oppdatert pensjonsgrunnlag og avvik som meldes dvs går seint med å få rettet opp og noen ganger rettes ikke opp - Kommunen har egen pensjonskontakt ansatt som tar seg av det daglige bruker bl.a. også en del tid på kontroll - Stor gjennomtrekk i Vital har skapt en del utfordringer - Har vært vanskeligheter med tolkning av fakturaer har kanskje bakgrunn i at Vital ikke har oppdater pensjonsgrunnlaget som er sendt inn fra kommunen - Reguleringer etter lønnsoppgjør kommer seint spesielt ifht G-reguleringen - Vital har blitt bedre på søkerutiner og elektroniske inn-/utmeldinger Træna kommune har sine pensjonsavtaler hos Vital; - Opplever dårlig service Øvre Eiker kommune har sine pensjonsavtaler hos Storebrand - Servicen i det daglige arbeid er bra og de får rask hjelp (ting har her bedret seg siden starten hvor det bl.a. var stor utskiftning i Storebrand) - Når det gjelder saksbehandlingstid så følger kommunen opp - Bedriftsportal er nå utviklet slik at det er mulig å få sendt elektroniske søknader Harstad kommune har sine pensjonsavtaler hos Storebrand - Var en av de første kommunene som gikk ut av KLP (ca 10 år siden) - Har frem til nå vært lønnsomt men dette bildet vil fremover endre seg pga kommunens alderssammensetning (får bl.a. egne regninger for hver AFP-pensjonist) - Dersom kommunen skulle valgt i dag, ville nok utjevningsordning vært alternativet (har sammenheng med aldersammensetningen se punktet foran) - Kommunen har forsikringsmekler som tar seg av det daglige arbeidet (og anbefaler at dette sterkt dersom vi skulle gå over til annet selskap). Ordning med mekler har vært inne i pensjonspakken men kommunen må nå ihht regelverket ut på anbud for å få mekler. Kommunen opplyser at de ikke hadde greid ordningen med pensjon uten mekler dvs måtte ev ha foretatt en oppbemanning i kommunen.

8 Ut fra ovennevnte tilbakemeldinger trekkes den slutning at det vil by på mange utfordringer å skifte selskap. Det kan også se ut til at kommunen vil kunne få behov for flere ressurser til å håndtere pensjonsordningen alternativt betale mekler som kan ta seg av dette for oss. Etter en telefonrunde til noen av de største fagforeningene er det meldt inn følgende etter møtet med selskapene; UHF uttaler; UHF har følgende uttalelse etter møtet med de tre aktuelle tilbydere i en anbudsprosess. Vi er ikke imot at kommunen går inn i en anbudsprosess på valg av pensjonsleverandør så lenge dette ivaretar de ansattes rettigheter i HTA. Så langt vi kan se nå er elementene som først og fremst må vektlegges i en eventuell anbudsrunde, avkastning, kostnader og service og her er det ikke de helt store forskjellene over tid. KLP har videre er poeng tilknyttet kostnadene for leie av egenkapital som synes å trekke i retning av at dagens medlemskap/ medeierskap i KLP er fordelaktig over tid. I den videre prosessen bør man derfor etter vårt syn vurdere nøye om eierskap i KLP er fordelaktig i fremtiden, fremfor å være en ren kunde. I samme vurdering må man se på hva det vil medføre av egenkapitalinnskudd dersom man i en senere anbudsrunde skal inn i KLP igjen. Dette kan være et forhold som nærmest utelukker KLP i fremtidige anbudsrunder. Til slutt anbefaler vi at man knytter til seg en ekstern rådgiver i det videre arbeid. Dette er et komplisert saksområde og tredjemanns vurderinger vil både styrke arbeidet og konklusjonene. Delta opplyst at de ikke ønsker at kommunen skal gå ut på anbud med sine pensjonsavtaler. Dette begrunnes hovedsakelig i at de ser viktigheten i kommunens eierskap i KLP. Fagforbundet uttaler følgende; I mer enn 50 år har KLP vært et gjensidig eid selskap til beste for kommunene som eiere og kunder, og med trygghet for framtidige pensjoner for arbeidstakerne. KLP bygger på ideen om sosial og økonomisk trygghet for kommunale arbeidstakere og på et fellesskap mellom norske kommuner. Det er en del av det norske velferdssystem, som noe langt mer enn en bedrift og et marked. Det har også vært en bærende idé i KLP at de kommuneansatte selv skal være med på å ta ansvar for utviklingen av pensjonsordningen de betaler inn til, og i styring og kontroll av hvordan pensjonsmidlene forvaltes. Det er derfor sterke grunner, både faglig, økonomisk, samfunnsmessig og politisk for å opprettholde KLP som pensjonsleverandør. Til beste for eiere, kunder og arbeidstakere Momenter ved en eventuell anbudsprosess: I henhold til hovedtariffavtalen må avtale om levering av tjenestepensjon sies opp innen og valg av ny leverandør må være gjort innen Virkningstidspunktet vil imidlertid være fra årsskiftet jf orientering under flytteprosess. Dersom kommunestyret vedtar å sette ut kommunens pensjonsavtaler på anbud kommer reglene om offentlig anskaffelse til anvendelse. Kommunen kan velge mellom tre ulike anbudsordninger;

9 1. Åpen anbudskonkurranse (45 dager) 2. Konkurranse med forhandling (30 dager) 3. Konkurransepreget dialog (30 dager) De aller fleste kommuner som har satt ut pensjonsavtalene på anbud har valgt åpen konkurranse eller konkurranse med forhandling. Før anbud utarbeides det et konkurransegrunnlag. Pensjonskontoret gir veiledning om hva konkurransegrunnlaget bør inneholde og forslag til hvilke kriterier som kan benyttes inkl vektingsmodell. En anbudsprosess og valg av pensjonsleverandør er både arbeidskrevende og komplisert. Kommunen vil derfor etter min mening, ved et eventuelt anbud, være helt avhengig av å få inn ekstern kompetanse mht både regler, kunnskap om pensjon og vurdering av hvilken betydning de forskjellige element i pensjonspakken har. Utgifter til konsulentbistand i hele anbudsprosessen, samt eventuelle ekstrautgifter ved en eventuell flytting, anslås til et sted mellom ,- inkl. mva. Til orientering nevnes at dersom Vefsn kommune går ut på anbud er det ingenting i veien for at vi med bakgrunn i anbudsprosessen kan velge KLP som leverandør også for fremtiden. Hvilke kriterier som skal legges til grunn ved et slikt valg vil avhenge av hvilke kriterier vi har satt i anbudsdokumentene. Jeg gjør også oppmerksom på at ingen av selskapene, heller ikke KLP, er forpliktet til å levere tilbud til oss i en anbudsprosess. Det er imidlertid ingen holdepunkter som tilsier at noen av selskapene ikke ønsker å være med i en evt. konkurranse om å få oss som kunde. Konklusjon Vurderingen av hva Vefsn kommune er best tjent med av å gå ut på anbud eller å bli sittende i KLP er svært vanskelig. Det er viktig å huske på at den årlige premien kun er et anslag på fremtidig sparebehov. Uansett står Vefsn kommune som arbeidsgiver ansvarlig for å dekke opp fremtidige tarifffestede pensjonsytelser. Når det gjelder eierskapet er dette av ren politisk karakter og det er derfor vanskelig for administrasjonen å komme med et råd her. Med bakgrunn i ovennevnte og etter en totalvurdering er jeg imidlertid kommet til at det ut fra et rent kundeperspektiv sannsynligvis ikke er mye å hente på å skifte pensjonsleverandør. Dette begrunnes med at det få endringer siden forrige runde og at en anbudsprosess krever mye ressurser samt en del utgifter til ekstern bistand. Det ligger også en usikkerhetsfaktor mht fremtidige utgifter ved eventuell behov for mer bemanning for å ta seg av pensjonsordningen - alternativt mekler. Magne Pettersen rådmann Kari Bjørnli personalsjef

10