ÅRSPLAN FIDJE BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN FIDJE BARNEHAGE 1

2 INNHOLD INNLEDNING... 2 FIDJE BARNEHAGE... 3 AVDELINGER... 4 FLIK SOSIAL KOMPETANSE PLANLEGGINGSDAGER & ARRANGEMENTER FORELDRESAMARBEID & SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING BARNS MEDVIRKNING OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE FAGOMRÅDER SPRÅK NATUR HJERTEPROGRAM MATEMATIKK KREATIVITET DOKUMENTASJON OG VURDERING KONTAKTINFORMASJON

3 INNLEDNING Alle barnehager skal utarbeide en årsplan. Årsplanen skal være med å synliggjøre hvilke tanker og holdninger barnehagen står for, hva vi vektlegger og hvordan vi jobber systematisk med fagområdene. Årsplanen tar utgangspunkt i Lov om barnehager, og Rammeplan for barnehager som er en forskrift til loven, og er også et arbeidsredskap for personalet. LÆRINGSVERKSTEDET BARNEHAGE FIDJE Fidje barnehage AS åpnet i 2003, og har nå 5 avdelinger med 114 plasser. Barnehagen er en del av Læringsverkstedet. Barnehagen ligger på Tømmerstø, nær skog og med kort avstand til sjøen. Vi har et stort og variert uteområde, som gir mange muligheter for allsidig lek. Vi har akebakke, god plass til å sykle, ulike lekeapparater, grillhytte og kupert terreng. Vi benytter også gymsalen på Holte ungdomsskole. I skogen har vi et tursted hvor vi har gapahuk med bålplass som blir flittig brukt. Avdelingene bruker ofte turplassen som en base på de faste turdagene. Randesund Lysstøperi ligger i gangavstand og vi drar også på besøk der og hilser på dyrene. Vår visjon: «Vi får verdens viktigste verdier til å vokse» 3

4 PERSONALET: Daglig leder: Tlf Mailadresse: Inger Kvinnesland 100% Blomst: Tlf Mailadresse: Avdeling med 21 plasser i aldersgruppen 0 til 3år. Hanne Westlund Enger 80% pedagog. Iris Olsen 100% pedagog Lene Marie Larsen 20% pedagog 4

5 Ann Hilde Bue 100% assistent Marie L. A. Christy 80 % assistent Ann Kristin Biscardi 80% assistent Evy Helgeland 100% assistent Dana Larsen 40% assistent 5

6 Regndråpen: Tlf Mailadresse: Avdeling med 14 plasser i alderen 0 til 3 år. Wenche Moland 80 % pedagog Charlotte Lidahl 100% pedagog iri Visser 20% pedagog Gretha Jensen 100% assistent Lise Frandsen 100% assistent 6

7 Frost: Tlf Mailadresse: Avdeling med 24 plasser i alderen 2 til 6 år. Cathrin Østrem 100% pedagog Lene Marie Larsen 70% pedagog Lisa St. Dennis 100% assistent Grace Hamre 80% assistent. Wench Steene Ege 50% assistent 7

8 Snøkrystallen: Tlf Mailadresse: Avdeling med 24 plasser i alderen 3 til 6 år. Gunn Kristin E. Flaa 100% pedagog Siri W Visser 60% pedagog Louise Florander 100% assistent Jesenka Saric 80% assistent Beate Solvik Solstrålen: 60% assistent 8

9 Tlf Mailadresse: Avdeling med 30 plasser i alderen 3 til 6 år. Tone Dvergsnes 100% pedagog Sandra Meier Kristiansen 100 % pedagog. Eli Brunes Østby 100% fagarbeider Hilde Buane 100% assistent 9

10 Catrine Broen Betti 80% assistent Dana Larsen 20% assistent Støtteenheten: Inger G Heng Assistent For øvrig kan dere også i perioder møte på personal fra pedagogisk støtteenhet, elever fra videregående skole i praksis, elever som har arbeidsuke på ungdomsskolen og lignende. Vi bruker i den grad det er mulig faste vikarer, og er så heldige at vi har flere flinke vikarer. 10

11 HOVEDSATSNINGSOMRÅDE 2014/15 Årsplanen har to overordnende fokusområder, og disse to er retningsgivende for hvordan alle avdelingene planlegger det pedagogiske arbeidet gjennom året. Dette året har vi hovedfokus på å implementere Flik i det daglige arbeidet og sosial kompetanse. Sosial kompetanse har blitt valgt etter resultatene i kartleggingsundersøkelse 1 i Flik. Fidje Barnehage er som en del av Kristiansandbarnehagene med på et spennende prosjekt som heter Flik. Flik står for Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i Kristiansand. Dette er et prosjekt som skal ha hovedfokus på utvikling av læringsmiljøet i barnehagen. Neste alle barnehager og skoler i Kristiansand deltar i dette prosjektet, som skal holde på i perioden Forventet effekt av Flik arbeidet er skissert slik: 1. Bedre faglig og sosial utbytte for barna i barnehagen. 2. Færre segregerende tiltak i barnehage. 3. Trivsel og opplevd tilhørighet i barnehage er bedret og mobbing er redusert. Barnehagen skal jobbe systematisk med læringsmiljøet over tid. På bakgrunn av pedagogisk analyse og refleksjoner rundt egen praksis, skal personalet komme fram til gode tiltak for det beste for barna og det læringsmiljøet de er en del av. Vi har nå lagt bak oss et år med FLIK- opplæring. Samtlige ansatte har deltatt på kursing i regi av kommunen. Dette året skal vi implementere metoden i det daglige arbeidet slik at pedagogisk analyse blir et innarbeidet verktøy og tankegang i det pedagogiske vurderingsarbeidet i barnehagen. 11

12 SOSIAL KOMPETANSE Definisjon av sosial kompetanse: «Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser.» Rammeplan for barnehager 2.4 I Fidje barnehage skal vi: Fremme positiv selvfølelse hos barna ved å la de hevde sine meninger, ønsker og behov, og vise interesse for det de forteller. Gi passe utfordringer slik at barna opplever mestring. Reflektere over egen atferd. Være en autoritativ voksen, dvs være tydelig med et varmt hjerte. Ha et varmt og inkluderende sosialt miljø preget av anerkjennende og støttende relasjoner. Bekrefte/rose og oppfordre til prososiale handlinger Gi tid og rom for lek. De voksne skal være aktive og tilstedeværende. Være gode språkmodeller for barna, være tilgjengelige, legge til rette for gode samtaler, undring og glede. Være lydhøre og gi tilbakemeldinger på barnas ytringer. Gi barna gode fellesopplevelser som danner en felles lekplattform ( B Olofsson) 12

13 HJERTEPROGRAMMET Til det metodiske arbeidet med sosial kompetanse, tar vi i bruk Hjerteprogrammet som er et konkret og praktisk opplegg. Med utgangspunkt i små hverdagshistorier om barna Mats og Mille, faste Hjertesamlinger og ulike aktiviteter, får barna konkrete rammer og målsettinger som de kan knytte opplevelser og erfaringer til. 13

14 PLANLEGGINGSDAGER Barnehageåret 2014/2015 har vi følgende planleggingsdager: Mandag 25.august Fredag 17.oktober Fredag 02.januar Fredag 10.april Mandag 13.april Barnehagen er stengt for barna disse dagene. På planleggingsdager jobber personalet med pedagogiske planer, dokumentasjon, evalueringer, faglig påfyll/kurs, HMS, organisering og tilrettelegging for videre pedagogisk arbeid Dato Hva Foreldremøte Solidaritetsaksjon Nissefest Lucia Karneval Uke 13 Påskefrokost Mai markering Sommeravslutning ARRANGEMENTER Brannvernuke i uke 38 Miljøuke i uke 44 og 5. 14

15 FORELDRESAMARBEID Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lov om barnehager med rammeplanen understreker at barnehagen skal legge til rette for foreldres medvirkning. Foreldre skal være trygge på at barnet deres får omsorg, blir sett og respektert og at de får delta i et felleskap som gjør dem godt! Foreldreråd og samarbeidsutvalg For å sikre samarbeidet med barnas hjem skal alle barnehager ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte i barnehagen. Samarbeidsutvalget (SU) består av en eierrepresentant, to foreldrerepresentanter og to ansattrepresentanter I Fidje barnehage skal vi: Gi tilbud om foreldresamtaler to ganger i året. Er det ting man ønsker å ta opp/snakke om utenom de oppsatte samtalene, er det bare å ta kontakt med ped.leder. Ha foreldre og foreldrerådsmøte på høsten, og ev. på våren etter behov. Inviterer foreldre på ulike arrangementer i løpet av året. Bidra til et foreldresamarbeid preget av respekt og forståelse Legge til rette for den viktige daglige, uformelle kontakten mellom foreldre og personalet ved levering og henting. Ta imot informasjon og ønsker fra hjemmet. Gi informasjon om hvordan barnets dag har vært, til foreldrene ved henting. SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER Barnehagen har ulike samarbeidspartnere som barnevern, pedagogisk psykologisk tjeneste, helsestasjon, Familiens hus, skole, universitetet i Agder etc. Foreldre vil bli informert og involvert i saker som gjelder deres barn. Dersom barnehagen er bekymret for oppfølging og utvikling, tar vi dette opp med foresatte for å sammen finne gode løsninger og tilby hjelp. Unntatt er barnehagens meldeplikt til barnevernet, hvis sakens alvorlighetsgrad tilsier det i tråd med gjeldende lovverk 15

16 DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING Danning: Danning er en livslang prosess som skjer i møte mellom mennesker, som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåte. «Gjennom gode danningsprosesser settes barnet i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap.» Rammeplanen, s 15. I Fidje barnehage skal vi: Gi tid og rom for gode samtaler, lytte og det å undre seg sammen Legge til rette for stimulering og utvikling gjennom varierte aktiviteter Oppmuntre til å gjøre egne valg Være gode rollemodeller Observere og være støttende voksne i barnas lek og samhandling Vektlegge at barna er med å påvirke sin egen hverdag Vår løfte til barna er «Jeg har et hjerte for deg, så du kan bli den beste utgaven av deg selv.. Omsorg: Trygghet og omsorg er av den aller største betydning i de første leveårene. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Muligheten for å kunne gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Voksne er rollemodeller med alt vi sier og gjør. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker, lærer, og deltar i ulike rutinesituasjoner som f.eks stell, måltider og påkledning. I Fidje barnehage skal vi: Ha primærkontakt på småbarnsavdelingen den første tiden ved oppstart. Gi barna muligheter til å lære å gi og ta imot omsorg Møte barna med respekt, omtanke og glede Være til stede som tydelige, trygge voksne i barnas hverdag Se det individuelle i barnet, hvert eneste barn skal føle seg verdifull. 16

17 Lek: Leken er en av barnas viktigste uttrykksformer og læringsarenaer. Ved at leken kan deles med andre, skaper den også fellesskap og tilknytning. Barn leker i utgangspunktet for å leke og ikke for å oppnå noe bestemt resultat. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Leken har stor egenverdi og er en viktig del av barnekulturen. Barnas frie lek er derfor en viktig og prioritert del av barnehagehverdagen vår. I Fidje barnehage skal vi: Være lydhøre voksne som legger til rette for den gode leken Legge til rette for og gi rom for ulike typer lek og aktiviteter ute og inne. Gjennom respekt og forståelse for barnekulturen tar vi leken på alvor Gi rom for at barna kan bearbeide inntrykk og opplevelser gjennom lek Observere barna i lek og ved behov å hjelpe dem inn i et sosialt fellesskap med andre. Skape en arena der lek og læring er gøy! Læring: Læring skal foregå i det daglige samspillet i barnehagen og er knyttet tett sammen med omsorg, lek og danning. Barnehagen skal gi barna støtte til å utvikle egen nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring og danning. I barnehagen er læring knyttet til både formelle og uformelle læringssituasjoner. Vi legger til rette for at barna skal få utfordringer på sitt nivå, og oppleve gleden ved å strekke seg. Læringsverkstedet vektlegger at barna skal få brukt hele seg og bruke alle sansene. Hvert barn er unikt. Det er derfor viktig med variasjon og ulike innfallsvinkler i det daglige pedagogiske arbeidet. I Fidje barnehage skal vi: Anerkjenne barnas nysgjerrighet og ta utgangspunkt i deres interesser La barna være aktive deltakere Gi barna varierte opplevelser og gode verktøy som kan fremme læring Gi barna tilpassede utfordringer som kan styrke mestringsfølelsen Formidle kunnskap og være nysgjerrige sammen med barna Skape en arena der lek og læring er gøy! 17

18 BARNS MEDVIRKNING Barns medvirkning er nedfelt gjennom FN`s barnekonvensjon og i Lov om barnehager ( 3). Barn har en rett til å uttrykke seg og ha innflytelse på sitt liv i barnehagen. Barns medvirkning handler i stor grad om en pedagogisk praksis der vi sikrer at alles stemmer blir hørt og at alle opplever at de har betydning for fellesskapet. De voksnes holdninger til barn som kompetente individer har betydning for vår medvirkningspraksis. I Fidje barnehage skal vi: Møte barna med anerkjennelse og respekt Være lydhøre overfor barnas behov, ønsker og utforskertrang og velger aktiviteter ut i fra disse observasjonene. Være engasjerte voksne, lytte til barna og ta deres synspunkter på alvor. Ta hensyn til barns egne uttrykksmåter, de yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdning, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Organisere og planlegge det pedagogiske arbeidet slik at det gis tid og rom for barns medvirkning Hvert enkelt barn skal oppleve å bli sett, hørt og forstått av anerkjennende, tydelige og ansvarsfulle voksne. Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn Inkludering er et viktig fundamentet i barnehagens verdigrunnlag, og barnehagen skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet. Personalet har ansvar for at alle barn får oppleve at de selv og alle i gruppen, er betydningsfulle for fellesskapet. Barn er ikke en ensartet gruppe og barn møter barnehagen med ulike forutsetninger. Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for innsikt og forståelse for andre mennesker. I Fidje barnehage skal vi: Fremme positiv handling som motvirker avvisning, mobbing og vold Ha ansvar for at alle, uansett bakgrunn er betydningsfulle for fellesskapet Møte barna med tillit og respekt Tilrettelegge for enkeltbarn og barn i gruppe Barns ulikheter skal respekteres og sees på som en resurs. 18

19 OVERGANG FRA LITEN TIL STOR AVDELING: Ingen barn er like, og trygghet er viktig for en god tilvenning. I Læringsverkstedet er vi opptatt av at barnet, og foreldrene, skal føle seg velkommen og møte et kompetent personale. Barnehagen har derfor egne rutiner for å sikre at overgangen mellom liten og stor avdeling blir god OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Det skal legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen, og oppleve at det er en god sammenheng mellom barnehage og skole. Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for at dette skjer. I Kristiansand kommune følger alle barnehagene egne rutiner for overgangen mellom barnehage og skole. I Fidje barnehage skal vi: Utarbeide et overføringsskriv i samarbeid med foreldrene, som deretter blir levert til skolen barnet begynner på. Besøke aktuelle skoler og sfo er i nærmiljøet Ha førskoleklubb der vi har fokus på ulike skoleforberedende aktiviteter, relatert til både fagområdene og sosial kompetanse. Planlegge aktiviteter som gjør det siste året i barnehagen spennende, lærerikt og gøy! Legge til rette for en trygg og god overgang barnehage-skole. 19

20 FAGOMRÅDENE Rammeplanen for barnehager er inndelt i 7 fagområder som alle gir klare retningslinjer og krav om hva barnehagedagen skal inneholde, og hvilke temaer vi skal jobbe med. Vi har samlingsstunder og mindre grupper hvor vi fokuserer på ulike temaer. Interaktive samlinger er varierte og lar barna delta med alle sansene sine. Rammeplanens fagområder er representert i både temaarbeid, prosjektarbeid og gjennom hverdagsaktiviteter i løpet av hele dagen. I arbeidet med fagområdene skal barna få støtte for sin nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og samtidig få utfordringer med utgangspunkt i egne interesser, kunnskaper og ferdigheter. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. I et temaopplegg vil naturlig flere områder bli berørt, det samme i hverdagsaktiviteter og på tur. I sosialt samspill og lek oppstår spontane situasjoner og kommunikasjon knyttet til alle fagområdene. Vi har valgt å illustrere de syv fagområdene fra Rammeplanen inn i ukeprogrammet i form av fem symboler. Disse symbolene vil dere finne igjen i avdelingens planer. 1 Språk 2 Kreativitet 3 Mattelek 4 Natur 5 Hjerteprogrammet Overordnet for alt vi tror på, står LEK. Vi vil at kunnskap og kompetanse skal lekes inn i barna, enten vi holder på med matte, språk, sosial kompetanse, kreativitet eller fysisk aktivitet i naturen. LEKEN gjør læringen morsom, naturlig og lett å mestre. Lek og bevegelse henger tett sammen og handler om gleden for livet og de gode mestringsopplevelsene. Lek og bevegelse er representert i alle fagområdene. 20

21 Progresjon: Vi ønsker å skape en naturlig progresjon i innholdet i barnehagen og legger til rette for opplevelser, lek og læring ut fra modning alder og barnas ønsker. Vi legger sprialprinsippet og repetisjonprinsippet til grunn for arbeidet vårt. (Jfr virksomhetsplan) Vi bygger videre på det som allerede er kjent. Barna skal i følge rammeplanen "oppleve gleden ved gjenkjenning og det skal være en jevn progresjon av innholdet, ethvert fagområde skal bearbeides både gjennomløpende og periodisk". Temaene blir repetert jevnlig og barna opplever gleden ved å lykkes. Etter hvert skal ny kunnskap og nye ferdigheter bygges oppå allerede tilegnet kunnskap. Ved å bygge på tidligere erfaringer og kunnskap ønsker vi at barna skal oppleve gleden ved å strekke seg. SPRÅK Språk bygger på rammeplanens kapitler om Kommunikasjon, språk og tekst og Etikk, religion og filosofi. Tidlig og god språk stimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Ved hjelp av språket lærer barnet å forstå seg selv og omverdenen Felles opplevelser og aktiviteter gir unik mulighet for kommunikasjon mellom barn. Vi har valgt å dele språk opp i ulike elementer for å sikre en allsidig og variert formidling av språk, tekst og kommunikasjon, se språkballen. Vi er svært bevisst på å konkretisere det vi gjør. F.eks For å lære lydene og gjenkjenne bokstavene benytter vi en bevegelse/aktivitet, vi klapper og trommer rytmer, vi prøver ut/ser på motsetninger osv. 21

22 HOVEDMÅL: Barna skal få varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenking og som uttrykk for egne tanker og følelser SPRÅK 0-3 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE RIM / REGLER Bli kjent med ulike rim, regler og sanger Bruk av konkreter. Bruk av sing-sang kort. Repetisjon skaper trygghet og mestringsglede. Fokus på kroppsbevegelser. Bruke ulike regler og sanger GJENKJENNE/FORME/ SKRIVE NAVNET SITT LESERETNING LOGOGJENKJENNING MOTSETNINGER Bli kjent med bokstav/ene og navnet sitt Vi gjør oss kjent med ulike bevegelser og barnets navn Barna skal øve opp evnen til å kunne gjenkjenne logoer: Barna blir kjent med ulike motsetninger: Stor liten Tung lett Kald varm Mørk lys Hard - myk Opparbeide evnen til å lytte og skille mellom og uttale ulike lyder Slå stavelsene med hender eller instrumenter. Navnet står skrevet på barnets plass og gjenstander i barnehagen. Navnsanger. La fingeren gli med teksten når vi leser bøker. Konsekvent bruke leseretningen når vi henger opp bilder, navn og liknende. Bruker logoer bevisst i hverdagen. Bli kjent med blant annet logo for været, logoene til dagstema, sitt eget navn. Vi bruker sansene våre til å utforske ulike konkreter i arbeidet med motsetninger. Vi er bevisste på å bruke det i garderobesituasjon, lek, under måltid osv. LYDER/UTTALE Vi jobber med: Regler, rim og sanger Lydklosser Imitere dyrelyder Samtaler Tekstformidling Øve på språklydene RYTME/STAVELSER Stimulere språkutviklingen, Bruk av regler, rim og sanger for å språkbevistheten gjøre barna bevisste. Vi markerer stavelsene i ulike ord og i barnas navn ved å klappe, knipse, bruke rytmeinstrumenter TEKSTFORMIDLING Oppleve ulike tekstformer og stimulere Bildebøker barnas fantasi, fortellerglede, Flanellograf konsentrasjon og begreper Dramatisering Bruk av konkreter/ hånddukker Sanger, rim og regler EVENTYR Bli kjent med ulike eventyr Fri fortelling Gullhår og de tre bjørnene Dramatisering Bukkene Bruse Bruk av konkreter Skinnvotten Eventyrbøker FORTELLINGER Bli kjent med ulik barnelitteratur Litteratur står lett tilgjengelig for barna, slik at de kan se i bøkene alene eller med en voksen. Formidle billedbøker og andre fortellinger i samlingsstund og smågrupper. Fokus på gjentakelse av fortellingene. 22

23 TEKSTSKAPNING Lage egne fortellinger/historier Barna lager egne fortellinger som den voksne skriver ned. Fortellingene blir senere lest opp, slik barnet selv fortalte det BIBELHISTORIER Bli kjent med juleevangeliet og påskefortellingen Enkel formidling av tekstene, støttet av konkreter. BEGREPSTRENING Vi gjør oss kjent med begreper innenfor ulike temaer Bruk av litteratur, rim, regler og sanger Samtaler, benevning,,utforskning og lek rundt konkreter og bilder Bruk av billedlotto/pusselspill Aktiv bruk av språk ved alle mulig situasjoner SPRÅK 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE RIM / REGLER Bli kjent med ulike rim, regler og sanger, knyttet til ulike temaet. Bevegelse og rytme. Årstider, månedsanger. Sing-sang 1+2. Rim og regler. Jul og påske. Bursdag. 17. mai. GJENKJENNE/FORME/ SKRIVE NAVNET SITT LESERETNING LOGOGJENKJENNING Bli kjent med bokstaven/ene, i navnet sitt. Bli kjent med leseretningen fra venstre til høyre Gjenkjenne ulike logoer fra barnas hverdag. Navnelapper, navnepuslespill. Fallskjermlek og forskjellig lek/forming av sine bokstaver. Årstidsanger. Regleplakater. Alfabetet. Lese bøker. Læringsverkstedet, Exit, WC, Matbutikker, Lekelogoer, Trapp, Heis MOTSETNINGER LYDER/UTTALE RYTME/STAVELSER Bli kjent med ulike motsetninger som kort-lang, tung-lett, surt-søtt, mørk-lys, kald-varm og liten-stor Opparbeide evnen til å lytte, skille mellom, og uttale ulike lyder Stimulere språkutviklingen, språkbevistheten. Vi øver på å lytte og lage rytmer. Sanseleker, motsetningskort, lotto, konkreter. Billedlotto, Lydotto, ABC-sangen, hviskeleken, øve opp munnmotorikk(fuglen som skulle stelle hjemme), R-S-K, Rim /regler/sang. Gjentakelse, Karlsatdalfabetet. Klappe stavelser i navn og begreper. Klappesanger og leker. Rytmeinstrumenter. 23

24 NATUR Natur/Utedag bygger på rammeplanens kapitler om Nærmiljø og samfunn; Kropp, bevegelse og helse; Natur, miljø og teknikk og Kunst, kultur og kreativitet. I henhold til rammeplanen skal barnehagen gjøre barna kjent med og gi dem forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Vi ønsker at barna skal oppleve naturens mangfold, at de skal få undre seg, eksperimentere, og gjennom dette få forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesker og natur. Alle avdelingene i barnehagen er ute hver dag, og alle har en fast turdag hver uke. Vi ønsker at utetid og turdager skal bidra til at barna blir glade i å være ute, både i barnehagen og på tur. Turene skal by på utfordringer og mestringsopplevelser for alle, enten man er 2 år eller 5 år. 24

25 HOVEDMÅL: Barna skal få utforske og oppdage nærmiljøet sitt, og bli kjent med ulike planter og dyr, landskap, årstider og vær. NATUR 0-3 år OMRÅDE DELMÅL METODE FUGLER Gi barna kjennskap om de vanligste fugleartene i Norge /nærområdet. Lære navn på ulike fugler og gjenkjenne dem etter utseende. Måke Kråke And VÆR/TEMPERATUR Forståelse for vær og ulike værforhold Værsirkel som viser ulikt vær med pil i midten som skal peke på hva slags vær vi har. Bruke papirdukke som vi klær på etter vær. SANGER/RIM/REGLER Få kjennskap til sanger og regler om Sol, sol kom igjen været, årstider, dyr, fugler, innsekter, Huttetu så kaldt det er planter og lignende Se nå snør det, Det snør, det snør, tiddelibum Se, regndråper faller fra skyen ned Jeg gikk en tur på stien En støvel og en sko FARGER Bli kjent med fargene i naturen Trærne skifter farge gjennom årstidene. Vi ser også at blomster og dyr finnes i ulike farger. Vi finner et tre som vi følger året rund, hva skjer med treet? MAT/BÅL Gi barna gode opplevelser med å lage mat ute i naturen Lage pinnebrød og steke på bål, grille pølser og fiskekaker, poppe popkorn på bål, spise matpakka ute. UTELEKER MÅNEDENS EKSPERIMENT MILJØ DYR NATUR 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE FUGLER Gi barna kjennskap om de vanligste fugleartene i Norge Skjære, flaggspett, kjøttmeis, dompap. Lage foringsballer. VÆR/TEMPERATUR Forståelse for vær og ulike værforhold Tegne været inn på kalenderen. Påkledning. SANGER/RIM/REGLER Få kjennskap til sanger og regler om været, årstider, dyr, fugler, innsekter, Sesong/årtidssanger. Månedsangene. planter og lignende FARGER Bli kjent med fargene i naturen Rød, blå, lilla, grønn, orange, hvit, sort, brun MAT/BÅL UTELEKER MÅNEDENS EKSPERIMENT MILJØ DYR Få kjennskap til tradisjonelle sangleker og barneleker Få erfaringer ved å eksperimentere med ulike elementer som vann, planter, insekter og mineraler Få kjennskap til hvordan vi tar vare på naturen. Bli kjent med nærmiljøet. Lære om miljøvern. Hvordan vi oppfører oss på tur. Brannvern. Få kjennskap til dyr, insekter og småkryp som vi finner i nærmiljøet Gi barna gode opplevelser med å lage mat ute i naturen (For førskolegruppa), bål vett, tenne bål Få kjennskap til tradisjonelle sangleker og barneleker Få erfaringer ved å eksperimentere med ulike elementer som vann, planter, insekter og mineraler Få kjennskap til hvordan vi tar vare på naturen. Bli kjent med nærmiljøet. Få kjennskap til dyr, insekter og småkryp som vi finner i nærmiljøet Bjørnen sover, Hoppe sa gåsa og epler og pærer. For eksempel: Smelte snø Fryse vann Fange insekter i glass Vi bruker skogsområdet vårt. Bruke barnehagen nærmiljø. Verne om dyr- og planteliv. Ikke kaste søppel ute. Sortere søppel i barnehagen. Vi har jevnlige brannøvelser i barnehagen. Har med dyrepose. Vi snakker om dyrene vi har i posen. For eksempel elg, rev, bjørn Vi kikker på småkryp vi finner Bær, pinnebrød, pølser, ostesmørbrød, lapper, suppe, fiskekaker, matpakker. Haien kommer med variasjon. Hauk og due, rødt lys, ulv ulv, fargeleken. Aktive voksne. F.eks grave ned søppel for så å grave dett opp igjen senere. Hva skjer når blomstene ikke får alt de trenger for å vokse? Søppelplukking, kildesorterinig. Livets sirkel. Gi barna varierte turopplevelser. La selve turen være målet, vi skal ikke halse frem til rasteplassen. Sporfinning, sanger bilder, konkreter. Utforske med forstørrelsesglass på innsekter. 25

26 HJERTEPROGRAMMET Du er verdifull! Læringsverkstedet har utarbeidet et Hjerteprogram. Det bygger på rammeplanens kapitler om Etikk, religion og filosofi og Nærmiljø og samfunn. Rammeplanen for barnehager definerer sosial kompetanse som en rekke ferdigheter barn bør få mulighet til å "trene på". Å være sosialt kompetent kan defineres som å mestre kunsten å omgås andre. Vi har valgt å kalle vår faste temadag, der vi jobber med sosial kompetanse, for Hjerteprogrammet. Dette programmet skal prege alle dagene i barnehagen, men en dag i uka holder vi spesielt fokus på hvordan vi har det sammen i fellesskapet vårt. Da setter vi fokus på følelser, glede og humor, empati, samhandling mellom voksne og barn, hvordan man snakker til hverandre og hvem man er som person. Under dette dagstemaet gjør vi også erfaringer med etikk, religion og filosofi. Vi vil få et innblikk i hvordan barn i andre land lever, hva som er rett og galt, samt filosofere om livet og hvordan man kan mestre vanskelige her og nå-situasjoner HOVEDMÅL: Du er verdifull! Målet med hjerteprogrammet er å skape opplevelsen i hvert barn av at de er verdifulle! De har en verdi som seg selv og alle barna er nødvendige for helheten. Vi ønsker å gi dem positive opplevelser i samvær med andre og lære dem sosiale kjøreregler i et godt fellesskap. Vi vil gi dem en trygg forankring i deres egen kultur og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. 26

27 HJERTE 0-3 ÅR OMRÅDE DELMÅL TEMAER o Hvem er jeg? FASE 1: JEG Vi skal bidra til at barnet utvikler en positiv o Mine følelser selvfølelse og et realistisk selvbilde, og får kjennskap til sin identitet: Hvem er jeg? Vi vil lære dem å forstå følelsene sine og hvordan de selv og andre utrykker dem. Vi vil også gi dem mulighet til å kjenne på hva de vil, og utrykke det på en positiv måte. o Jeg vil! FASE 2: DU Barna skal få innsikt i hvordan andre barn har det. De skal lære å ta kontakt med andre barn på en positiv måte og dele på leker og utstyr. Vi ønsker å gi barna gode muligheter til å utvikle vennskap. Og lære dem å ta hensyn til og ha et hjerte for hverandre o o o Hjerte for andre Jeg kan stoppe opp å tenke meg om Vennskap FASE 3: VI Barna skal få lære å fungere sammen med andre barn i en gruppe. Vi vil at det skal være morsomt å være sammen, med plass for masse glede, lek og tøys og tull. o o Sosiale øvelser Glede og humor HJERTE 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL TEMAER FASE 1: JEG Vi skal bidra til at barnet utvikler en positiv Lage bilder av familien og bruke det som utgangspunkt for hvem jeg er, selvfølelse og et realistisk selvbilde, og får familien og slekten min.billedlotto om kjennskap til sin identitet: Hvem er jeg? kroppen. Fotocollage om følelser. Vi vil lære dem å forstå følelsene sine og hvordan de selv og andre utrykker dem. Vi vil også gi dem Dramatisere. Albert mulighet til å kjenne på hva de vil, og utrykke det ÅbergbøkeneStoppsangen fra på en positiv måte. Vi ønsker også å bidra til at de tar vare på seg selv og sitte eget sårbare hjerte basispakkenlage selvportrett, lage fot/hånd/fingeravtrykk. ved å bli oppmerksom på at man kan gå sin vei OrdensbarnTegne hva du vil bli. Øve eller si fra om vanskelige ting til trygge voksne oss på å holde på gode hemmligheter. Dramatisere fantasier FASE 2: DU Barna skal få innsikt i hvordan andre barn har det. De skal lære å ta kontakt med andre barn på en positiv måte og lære hvordan man kan bli venner igjen når man har krangla. Gi barna gode muligheter til å utvikle vennskap. Og lære dem å ta hensyn til og ha et hjerte for hverandre. Hermegåsa, Rollespill. Se på forskjeller og ulikheter mellom barna. Lage høydestav. Følelsetrening. Kongen befaler. Den stygge andungen FASE 3: VI Barna skal få lære å fungere sammen med andre barn i en gruppe. Vi vil at det skal være morsomt å være sammen, med plass for masse gledefylt lek og tøys og tull. Vi vil også sette deres eget privilegerte liv i verdens rikeste land i en større sammenheng, ved å lære noe om barn i andre land. Rollespill mede aktuelle historier som har foregått i gruppa. Stole på hverandre leker. Trekke ukas Hjertebarn med tilhørende roserunde. Sansemotoriske aktiviteter, 27

28 MATEMATIKK Matematikk» bygger på rammeplanens kapitler om Antall, rom og form og Kropp, bevegelse og helse. I følge rammeplanen skal barn å få en begynnende forståelse av antall og former, mønster, likheter og ulikheter, samt andre matematiske begreper. Undersøkende lek med hverdagslige materialer og utstyr er en spennende innfallsport til å lære å iaktta, eksperimentere, systematisere og trekke slutninger. Vi har valgt å sette motorikk og grunnleggende matematikk under samme symbol, da matematikk med fordel kan kobles sammen med bevegelsesaktiviteter. HOVEDMÅL: Barna skal bli kjent med logisk og matematisk tenking knyttet til deres hverdag, og skape motorisk glede, trygghet og utfordringer. 28

29 MATEMATIKK 0-3 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE FORM Bli kjent med begrepene: runding, trekant og firkant Vi henger opp formene på badet, maler de på vinduet, teiper de på golvet. Blåser såpebobler. Bruker formene i plast som deles ut til barna i samling. TALL OG MENGDER POSISJON OG PLASSERING STØRRELSER, MØNSTER OG SORTERING MÅL OG VEKT KOORDINASJON BALANSE Bli kjent med å telle fra 1 til 5, og begrepene mange og ingen Bli kjent med begrepene: Først/sist, foran/bak/mellom, før/etter Bli kjent med begrepene stor/liten, tykk/tynn Bli kjent med begrepene lang/kort, tung/lett, full/tom høy/lav Øve på å kaste/ta i mot en ball. Øve på å sparke en ball Øve opp balansen, få kontroll over kroppen sin Synge sanger med tall: En og to og tre indianere, En elefant kom marsjerende Regla om fem små apekatter. Telle barna hver dag. Teller fingre og tær. Bruke terning og lotto Gjenkjenne dagsrytmen: Først leke og så rydde, samling og så spiser vi. Navn på ukedager og måneder. Hva kommer før og hva kommer etter? Hvem sitter ved siden av deg? Hvilke klær må først på? Legge puslespill, spille spill. Hvilken plassering har du i søskenflokken? Hver dag i ryddesituasjoner samtaler vi om leker som skal opp i hvilke kasser. Det er logo på kassene slik at det er lettere å sortere. Illustrere ulike størrelser med konkreter som de tre bjørnene i eventyret om Gullhår, de tre bukkene Bruse, plastdyrene og barna hvem er høyest, hvem er lavest. Vise barna at vi måler og veier matvarer når vi lager mat. Måler barna på høsten og våren. Var det noen forskjell? Holde pensel og blyant. Kaste, trille og sparke ball. Bevege oss som dyr. Øve på å kle seg selv. Klatre ute på lekeapparatene. Opp og ned på krakk inne. Huske, tegne strek og balansere på den. Hjelpe til med å løfte lekekasser på plass. Sykle ute. STYRKE Få erfaringer med kroppens egen styrke SPENST Få erfaringer med egen spenst Regler med hoppebevegelser: Hoppe sa gåsa og Epler og pærer FINMOTORIKK Øve på ferdigheter som å klippe, lime, Tegne, male og modellere. perle og pusle. Øve på å holde gaffel Bygge med duplo og klosser, kjøre med bil og blyant og tog bane, puslespill TERNING Bli kjent med terningen Øve på å trille terningen. Motorikkterning, terning med prikker på, terning med ulike ansiktsuttrykk, fargeterning MATEMATIKK 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE FORM Få kjennskap til de grunnleggende geometriske formene: sirkel(runding) trekant rektangel (lang firkant) Barna skal få kjennskap til begrepene hel/halv og kunne skille likhet og Klippe og lime figurer, ta bilde og se/tegne inn på bildet så de ser at alle ting er satt sammen av former. Fallskjermlek, logico, geomentretiske brikker, bøker, tellebrikker. Matteleker. ulikhet på former i hverdagen(sko er forskjellig fra støvel. Osv.) Barna skal kunne bruke de geometriske formene ved å benytte flere sanser. TALL OG MENGDER Barna skal få oppleve glede over å Butikklek. 1, 2, 3, bøkene. Telle barn i 29

30 POSISJON OG PLASSERING STØRRELSER, MØNSTER OG SORTERING MÅL OG VEKT KOORDINASJON BALANSE STYRKE SPENST FINMOTORIKK TERNING utforske, og leke med tall, både organisert og spontant i hverdagssituasjoner Kunne telle, og gjenkjenne tall fra 1-10 (regletelling, rekketelling og baklengstelling). Få forståelse for tallmengde. Få erfaring med flyttetelling og de viktigste begrepene knyttet til tall og mengder:: alle, ingen, mange, få, noe. Flest og færrest, like mange, ikke like mange, flere enn og færre enn. Bli kjent med terningen Barna skal tilegne seg gode og anvendbare matematiske begreper, og erfare ulike størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. Ha kjennskap til begrepene: Størrelse: Stor, liten, størst, minst, ikke samme størrelse, større enn, mindre enn. Høy og lav Tykkelse: Tykk, tynn, tykkest, samme tykkelse, ikke samme tykkelse, tykkere enn, tynnere enn. Få erfaringer med ulike typer mål, målenheter og måleredskap gjennom lek og hverdagsaktiviteter. Få barna til å fundere rundt avstand, vekt, volum og tid. Undre seg over Begreper knyttet til mål og vekt. Få kjennskap til en sang med bestemte bevegelser Øve på å kaste og ta imot en ball. Øve på å sparke og ta imot en ball med beina. Øve på balanse, få kontroll over kroppen sin Få erfaring med egen kroppsstyrke Øve på myke og kontrollerte landinger på ulike underlag. Øve på ferdigheter som klippe, lime, perle og pusle. Samt det å holde riktig i blyanten, saks, skje, gaffel. Bli kjent med terningen. samlingstund. Logico, terning, tellebrikker,, spill og puslespill, sanger og regler, cuisinairestaver. Terning. Forskjellige eventyr. Hinderløype, fallskjermlek, cuisinairestaver, regler. Bukkene bruse, Geiteskillingen, Gubben og gamla. Gå i rekker på tur, en elefant kom masjerende, kaplaklosser, lego, tellebrikker. Konstruere etter modell. Puslespill, cuisinairestaver, bruke kroppen som måleinstrument (en fot, en tomme, en favn). Perler og oppgaveark. Bruke kroppen som måleinstrument. Bruke vektskål. Måle med tau. Vannforsøk. Buggi-buggi. Hode, skulder, kne og tå. Mia det er meg. Gutten som hadde det vondt. Kaste, sparke, trille ball til hverandre. Flytting av kroppsvekt fra en del til en annen. Hinke, hoppe, hinderløype ute og inne, balanseleker. Gå i ulendt skogsterreng. Bære sekk. Tautrekking. Klatre. Hoppetau. Gå i ulendt terreng. Maileker. Hoppe og lande på ulike måter. Hoppe høyt, hoppe langt. Hoppetau. Perlebrett, puslespill, konstruksjonslek. Kle på seg selv, (glidlås). Holde spiseredskaper. Mye llæring under kretaivt. Bruke terning i ulike størrelser med ulike motiv og i forskjellige sammenhenger. Brettspill og stasjonslek. 30

31 KREATIVITET Kreativitet bygger på rammeplanens kapittel om Kunst, kultur og kreativitet. I følge rammeplanen: skal barnehagen gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Kreativitet handler om å løse problemer og utfordringer, om fantasi og oppfinnsomhet og har en viktig rolle i alle Rammeplanens fagområder. Vi skal legge til rette for ulike former for kreativitet som kan gi mestringsopplevelser. Barnehagen skal legge til rette for varierte inntrykk som kan komme til uttrykk på spennende måter, der prosessen er det viktigste. HOVEDMÅL: Barna skal få erfaring i ulike kreative uttrykk, og ulike ferdigheter og teknikker. De skal oppmuntres til å skape sitt eget uttrykk. KREATIVITET 0-3 år OMRÅDE DELMÅL METODE Øve på spontanitet, trygghet - tørre å Dramatisere eventyr og fortellinger: DRAMA stå frem i gruppa. Gullhår og de tre bjørnene Mestringsopplevelse. Gi slipp på Bukkene Bruse virkeligheten og gå inn i ulike roller. MALING Lære om fargene. Bli kjent med fargesirkelen. Få erfaring med ulike typer maling og malingsteknikker. Bruke fallskjerm, fargeposer. Male på snø, ansiktsmaling, blåse maling med sugerør, bruke svamp og pensel. Synge malevisa av Torbjørn Egner TREARBEID Gi barna erfaring med trearbeid. Å kunne skape noe selv. Finne pinner i skogen som vi lager nisser og sommerfugler av TEGNING/BILDE Øve på å klippe, lime, tegne og fargelegge Tegne og fargelegge med fettstift, kritt og tusj. Prøve å klippe i papir, lime, rive og krølle ark. 31

32 TEKSTIL SKULPTUR MUSIKK/SANG/DANS DESIGN/ARKITEKTUR FILM/FOTO Bli kjent med ulike formingsmateriell, som: garn, tråd, stoff og trykk. Konstruere og forme i ulike materialer. Lytte til ulike musikksjangere. Bli kjent med ulike rytmer og bevegelser Lære ulike sanger knyttet til årstid/høytid og lignende Bli kjent med ulike bygninger og ting i nærmiljøet. La barna få kjennskap til og veiledning i å bruke digitale verktøy. Trykke på stoff med potet, svamp. Lage bilder av stoff og garn. Trolldeigavtrykk av hånd. Plastelina, sandslott og snø skulptur. Synge sangene så ofte at barna blir kjent med dem og kan dem. Bruke rytmeinstrumenter. Høre på og bevege seg til ulik musikk. Bruke sprell levende Se på ulike typer hus når vi er på tur. Kikke etter hus i billedbøker. Ta jevnlig bilder av barna i ulike situasjoner KREATIVITET 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE DRAMA MALING TREARBEID TEGNING/BILDE TEKSTIL SKULPTUR MUSIKK/SANG/DANS DESIGN/ARKITEKTUR FILM/FOTO Øve på spontanitet, trygghet - tørre å stå frem i gruppa. Mestringsopplevelse. Gi slipp på virkeligheten og gå inn i ulike roller. Lære om de ulike fargene. Bli kjent med fargesirkelen. Blande farger, få erfaring med ulike typer maling og malingsteknikker. Gi barna erfaring med grunnleggende snekkerferdigheter som spikre, måle, merke og sage. Å skape noe selv. Øve på å klippe, lime, tegne og fargelegge Bli kjent med ulike formingsmateriell, som: garn, tråd, stoff og trykk. Konstruere og forme i ulike materialer. Lytte til ulike musikksjangere. Bli kjent med ulike rytmer og bevegelser Lære ulike sanger knyttet til årstid/høytid og lignende. Bli kjent med ulike bygninger og ting i nærmiljøet. La barna få kjennskap til og veiledning i å bruke digitale verktøy. Skyggeteater. Mime. Dramatisere eventyr og fortellinger. Lage variasjoner av f.eks bukkene bruse. Hånd-dukker Potettrykk på tekstil, male på tre, male på blader og trykke. Male med såpe, vannfarge, male med hvit og svart, lage regnbuen og lære hvilke farger vi må blande for å få til dette. Lage ting av pinner og kongler. Spikerbilder (skolegruppa). Barkebåter. Rytmepinner. Tusj. Fettstifter. Fargeblyanter. Bruke forskjellige materialer å male med og på.lage selvportrett. Årstidsbilder. Kjente kunstnere f.eks Munch. Vev: Garn: Fingerhekle/strikke. Bruke plastelina, trolldeig, lufttørkende leire. Lage steintroll, snømann, sandslott. Land-art. Bruke rytmeinstrumenter i barnehagen/naturen. Få kjennskap til forskjellig type dans. Bruke sprell levende Bevege seg fritt til forskjellig type musikk. Sang og bevegelsesleker. 3 år: skoglandskap for bukkene Bruse. 4 år: bondegård. 5 år: By/hus Lage fotoutstilling med egne bilder. Lage film med ipad-bilder På skolegruppetur: Filme barna og se det sammen etterpå. 32

33 DOKUMENTASJON OG VURDERING Barnehagen er en lærende organisasjon som har rutiner og metoder for å sikre at man hele tiden lærer av egen praksis. Gjennom dokumentasjon kan vi gi foreldre, lokalmiljø og barnehagemyndighet informasjon om virksomheten. Det gir oss også en mulighet til å se på egen praksis og en mulighet til å kontinuerlig fornye og forbedre den. Arbeidet vi gjør i barnehagen vurderes/reflekteres det over gjennom hele barnehageåret. Vurdering og meningsutveksling vil foregå på morgenmøter, avdelingsmøter, pedagog møter, personalmøter, planleggingsdager, foreldremøter, foreldresamtaler, brukerundersøkelser, medbestemmelsesskjema og samtaler med barna/barns medvirkning: I Fidje barnehage skal vi: Dokumentere ved bruk av måneds/ukesinformasjon/oppslag på vegg Skrive daglige stikkord på avdelingens tavle om dagen i dag Systematisk evaluere månedsplaner og periodeplaner, for å legge et godt grunnlag for videre planlegging. Benytte brukerundersøkelsene til å se på egen praksis for stadig å bli bedre. Gi barna mulighet til å vurdere egen hverdag Bruke Læringsverkstedets interne kvalitetssikringssystem. 33

34 Læringsverkstedet Fidje Barnehage AS Daglig leder: Inger Kvinnesland Adresse: Bordalsbakken 3, 4639 Kristiansand. S Tlf: E-post: bhg.fidje@laringsverkstedet.no Hjemmeside: 34