ÅRSPLAN Slattum Barnehage Stor barna. Slattum Barnehage Stor barna

Transkript

1 ÅRSPLAN Slattum Barnehage Stor barna Slattum Barnehage Stor barna 1

2 Innhold ÅRSPLAN... 1 VÅR VISJON... 3 INNLEDNING... 3 LÆRINGSVERKSTEDET BARNEHAGE SLATTUM... 4 HOVEDSATSNINGSOMRÅDE 2014/ DAGSRYTMEN... 5 PLANLEGGINGSDAGER... 5 ARRANGEMENTER MED FORELDRE... 6 FORELDRESAMARBEID... 6 DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING... 7 BARNS MEDVIRKNING... 8 OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE ÅRSKLUBB / SKOLEGRUPPA

3 VÅR VISJON VI FÅR VERDENS VIKTIGSTE VERDIER TIL Å VOKSE Læringsverkstedets barnehager skal få verdens viktigste verdier til å vokse. "Vi" betyr at vi gjør det sammen. "Verdens viktigste verdier" er barna våre, som skal forme fremtiden. Siden vi jobber med barn er vi ekstremt opptatt av at de vokser, i kunnskap og mestring, i trygghet og empati. Og for at de skal oppleve dette, må vi som medarbeidere og fellesskap gjøre det samme. Å få verdens viktigste verdier til å vokse er en oppgave å bruke livet på. INNLEDNING Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse. Ansatte i barnehagen skal benytte årsplanen som et arbeidsdokument. Barnehagen utarbeider detaljerte planer som beskriver hvordan barnehagen konkret arbeider med tiltakene som er fastsatt i årsplanen. Foreldre skal gjennom planene få et godt innblikk i barnehagens arbeid, og se en klar sammenheng mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede målene. Barnehagens styrer har det faglige ansvaret for utarbeidelse av årsplanen i samarbeid med ansatte og foreldre. Barnehagens årsplan fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Læringsverkstedet er en nasjonal kjede med barnehager i hele Norge. Vi jobber med de viktigeste verdier som finnes, nemlig barn. Vårt mål er å få disse verdiene til å vokse i kunnskap, vennskap, trygghet og glede. Vi vet at en god barnehage drives lokalt, og at de samlede ressursene gjør oss til en sterk nasjonal aktør. Vi tror på en delekultur. Det betyr at gode ideer fra én barnehage deles med alle de andre. Erfaringer man har gjort på Vestlandet, deles med Østlandet. Alt som er bra blir tilgjengelig for alle på Intranett. Vi har barnehager over hele Norge så det blir stadig flere gode ting å dele. Læringsverkstedet er skapt og eid av pedagoger. Vi vil få verdens viktigste verdier til å vokse - først og fremst barna, men også foreldre/foresatte og personalet vårt. Alt vi gjør, gjør vi med langsiktighet og for å skape best mulig barnehager. For utfyllende opplysninger vises til vår hjemmeside og til 3

4 virksomhetsplanen som du/dere får utdelt ved oppstart i barnehagen. LÆRINGSVERKSTEDET BARNEHAGE SLATTUM Vi er en lek og læringsbasert barnehage innenfor læringsverkstedets konsept. Vi består av 4 base, to 0-3 års baser og to 3-6 års baser. Vi ligger faktisk rett ved skogen og har en utrolig utsikt over Nittedal kirke på den andre siden. Vi er til sammen 76 barn og har 17 årsverk blant voksenpersonalet. HOVEDSATSNINGSOMRÅDE 2014/15 Barnehagens hovedsatsningsområde er: Språk, tekst og kommunikasjon. Dette vil vi gjøre ved å ha små prosjekter i året som gjenspeiler det barna er opptatt av og språkkompetanse. Vi vil bruke begrepskortene «Språklek» fra Læringsverkstedet gjennomgående. Mye av dette kan ikke planlegges et år frem i tid, men må gjøres sporadisk gjennom året. Dette vil dere se via månedsplanene. Det største prosjektet vi skal jobbe med er Thorbjørn Egner (vår) og Internasjonalt team (høst) (verden/nasjonaliteter). Egner vil vi bruke i sanger, rim og regler, eventyr, drama og ha jevnlig besøk av Hakkebakkeskogen. Det vil også være et utgangspunkt i mye av formingsaktivitetene våre. Vi kommer også til å videreføre satsing på hjerteprogrammet. Dette gjelder ikke bare på den aktuelle hjertedagen, men skal være gjennomgående for hele vår hverdag i barnehagen. Vi blir bedre og bedre kjent med figurene Mats og Mille fra den «nye» hjerteboksen. 4

5 DAGSRYTMEN Dagsrytmen er fleksibel og tilpasser både det enkelte barns behov og gruppen som helhet. Dagsrytmen er viktig for å skape trygghet og forutsigbarhet for barna. Kl. 07:00 Barnehagen åpner Dagen starter på fellesrommet med lek for alle barna. Kl. 08:00 Frokost (barnet har med matpakke hjemmefra) Etter frokost fortsetter leken inne eller ute. Det er litt vanskelig for personalet å møte barn og foreldre i garderoben under frokosten, om dere kommer i det tidsrommet. Kl. 09:30 Samling / grupper Tidspunktet kan være ulikt fra Base til Base, og vil kunne variere i forhold til barnegruppens behov. Kl. 11:00 Varm mat (barnehagen står for dette måltidet) Vi går ut etter mat. Kl. 14:00 Frukt/matpakke (barnet har med matpakke hjemmefra) Barnehagen ordner frukt. Leken fortsetter på basen / verkstedsrom eller ute, frem til henting. Kl. 17:00 Barnehagen stenger alle barna skal være hentet og ute av barnehagen innen klokken (se vedtektene pkt.4) PLANLEGGINGSDAGER Barnehageåret 2014/2015 har vi følgende planleggingsdager: Barnehagen er stengt for barna disse dagene. På planleggingsdager jobber personalet med pedagogiske planer, dokumentasjon, evalueringer, faglig påfyll/kurs, HMS, organisering og tilrettelegging for videre pedagogisk arbeid 5

6 ARRANGEMENTER MED FORELDRE Måned Hva september Foreldremøte FN dagen (Zulu cafe) 24.oktober 12.desember Lucia februar Foreldremøte 10.april Påskefrokost Foreldremøte ang høsten 2015 mai 11.juni Sommerfest FORELDRESAMARBEID Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lov om barnehager med rammeplanen understreker at barnehagen skal legge til rette for foreldres medvirkning. For å sikre samarbeidet med barnas hjem skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldreråd og samarbeidsutvalg Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte i barnehagen. Samarbeidsutvalget (SU) består av en eierrepresentant, en foreldrerepresentant fra hver base og en ansattrepresentant fra hver base Invitere til innspill på foreldremøtet på våren, også ved å invitere nye barn som skal begynne høsten 2014 Ha SU møter. Både planlagte og ekstraordinære Gjennom foreldresamtaler på de respektive basene. Gjennom å ha en åpen dialog. Også med styrer. 6

7 DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING Danning: Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Barnehagen skal i samarbeid og nær forståelse med hjemmet og skal forankres i verdiene i formålet. ( Jfr barnehageloven 1, 1.ledd ) Gjennom gode danningsprosesser settes barnet i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap.( rammeplanen,s.15 ) Gjennom danning leges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Omsorg: Barnets første tid i barnehagen vil preges av ekstra tett og nær voksenkontakt. Barn trenger å knytte seg til en eller flere voksne for å etablere en trygghet i tilværelsen Vi skal jobbe for at alle våre barn skal føle seg omsorgsfullt ivaretatt hele tiden de er i barnehagen. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker, lærer, og deltar i ulike rutinesituasjoner som f.eks stell, måltider, påkledning osv). Kontaktperson i tilvenningsperioden: På Læringsverkstedet Slattum får alle nye barn en voksen som blir godt kjent med barnet de første dagene. Dette for å gjøre starten til barnet så trygt og godt som mulig. Pedagogisk leder har hovedansvaret for å organisere personalet på sin base, slik at alle barn blir både sett og ivaretatt hver eneste dag. Lek: Leken er selve grunnstammen i alle aktiviteter i barnehagen og er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. En av våre målsetninger er å skape rom for ulike typer lek i løpet av barnehagehverdagen. Dette gjør vi ved å veksle mellom frilek, lekegrupper, organisert lek og lek hvor de voksne kan være med på barnas premisser. Vi ønsker å skape arenaer der lek og læring er gøy. Det er en målsetting å legge til rette for at leken kan bli en arena for sosial læring for alle barn. Læring: Læring skal foregå i det daglige samspillet i barnehagen og er knyttet tett sammen med omsorg, lek og danning. I barnehagen skal barna få støtte til å utvikle egen nysgjerrighet, kreativitet, 7

8 vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring og danning. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Læringen vil derfor være preget av kvaliteten på samspillet mellom barn og voksne. I barnehagen er læring knyttet til både formelle og uformelle læringssituasjoner, og fagområdene må knyttes til både formelle og uformelle læringssituasjoner gjennom hele dagen. Vi legger til rette for at barna skal få utfordringer på sitt nivå, og oppleve gleden ved å strekke seg. Læringsverkstedet vektlegger at barna skal få brukt hele seg. Vårt motto er: La ikke barna bli passive mottakere, men aktive deltakere. Barn tilegner seg læring ved å bruke varierte sanseopplevelser, og ulike barn fenges av ulike innfallsvinkler. Det er viktig at barnet får opplevelser i konkrete situasjoner og at de får bruke så mange sanser som mulig. BARNS MEDVIRKNING Barns medvirkning er nedfelt gjennom FN`s barnekonvensjon og i Lov om barnehager ( 3). Hvordan definerer vi barns medvirkning i barnehagene våre: Barns rett til å få støtte i å utrykke seg, bli synlig og ha en virkning i sosiale sammenheng. Det handler om å gi barn rom både i fysisk og psykisk forstand for å utrykke seg og virke/ handle sammen med andre. Hjerteprogrammet i Læringsverkstedet ivaretar barns rett til medvirkning i barnehagen. Hjerteprogrammet skal gjennomsyre alt vi gjør i barnehagen og skal leves av de voksne. Hvert enkelt barn skal oppleve å bli sett, hørt og forstått av anerkjennende, tydelige og ansvarsfulle voksne. Vi har grupper der barna er delt inn etter alder. Der kan barna få innvirke på hva innholdet skal være og hvordan vi skal jobbe med det. Når barnet har bursdag får det være med å forme dagen sin. Innhold i samling m.m. 8

9 OVERGANG FRA SMÅBARNSBASE TIL STORBASE Overgangen fra småbarnsbase til storbarnsbase er individuell, og noen barn trenger en lenger tilvenningsfase enn andre. Det er viktig å huske at ingen barn er like, og at vaner og trygghet er viktig for en god tilvenning. I Læringsverkstedet er vi opptatt av at barnet, og foreldrene, skal føle seg velkommen og møte et kompetent personale. Her beskrives hvordan overgangen fra småbarn til storbarn gjøres i deres barnehage: Eks: Barn og foreldre får vite hvilken base barnet skal begynne på innen mai Formelle og uformelle besøk på basen i løpet av våren Et velkommenskriv fra storbarnsbasen. Barnet involveres med hensyn til innflytting i nytt skap/garderobe Muligheter for besøk tilbake til Småbarn En el flere av personalet på småbarn følger barnet over på storbarn 9

10 OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehagen til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan, jmf. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Videre i samme kapittel rådes barnehage og skole til og gjensidig informere hverandre om sine virksomheter. Rammeplanen påpeker barnehagens ansvar for å legge til rette for at barna kan ta avskjed med barnehagen på en god måte og glede seg til å begynne på skolen. Hensikten med planen: Skal sikre barna en god overgang fra barnehage til skole. Bidra til et helhetlig læringsløp. Et best mulig samarbeid mellom barnehage og skole. Tilrettelegge for barn med spesielle behov og minoritetsspråklige barn. Den som har ansvar for førskolegruppa: Følge kommunens plan for overgang bhg-skole. (evt henvise til el presentere den aktuelle kommunens plan) Avtale skolebesøk Ha happeninger som gjør det spesielt å være i førskolegruppa. 10

11 5 ÅRSKLUBB / SKOLEGRUPPA På tvers av basene har alle skolestarterne en egen 5-årsklubb en til to ganger i uka. Her jobbes det spesielt med skoleforberedende aktiviteter. I tillegg nyter 5-åringene i barnehagen egne privilegier som for eksempel utflukter, teaterbesøk og overnatting i barnehagen. NB! Tilpass denne teksten etter hvilke tradisjoner og planer som er for deres barnehage! Bokstaver Mattehånda Tradisjoner Forming Naturen rundt oss Blyantgrep Tall Normer og Fantasi Eksperiment verdier Lytte Former Sosial kompetanse Samtaler, bruk av språk Størrelser Engelsk sang, regler og telling Rim/regler Måleenheter Snakke i forsamling Skaperglede Turer Klare selv: *hygiene Sang, drama og musikk Film/foto *selvstendighet Trafikk-opplæring Skole/SFO Besøk Rytme i språket Sortering Jobbe med 1-2 prosjekt Tekst og bilder Butikklek Drodle (gjette bilder) Bevegelsesle k Jobbe med tema. Skrive sitt navn Øve på tlf.nr. sitt Øve på adressen sin Alle fagområdene har egne planer og detaljert innhold av hva barna skal få ta del i; som f.eks språk og matematiske begreper. I førskolegruppa bør det legges vekt på å innrette seg etter de rammer som er akseptable i samvær med andre, vente på tur, rekke opp hånda etc.. Språk Mattemotorikk Hjerte program Kreativitet Naturutedag Diverse Bruk av ball Menneskekroppen Egenvurderingsskjema:overgang Bhg/skole Dette er meg 11

12 SAMLINGSTUND: Hver samlingsstund vil ha en særegen start etter hvilket dagstema som står på planen. Dette for å skape en forutsigbarhet, for at barna umiddelbart skal kunne gjenkjenne dagstema PROGRESJONSPLANER I FAGOMRÅDENE I Rammeplanen for barnehagene er det definert syv fagområder, som til sammen dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. I et temaopplegg vil naturlig flere områder bli berørt, det samme i hverdagsaktiviteter og turer. I sosialt samspill og lek oppstår spontane situasjoner og kommunikasjon knyttet til alle fagområdene. Vi har valgt å legge de syv fagområdene fra Rammeplanen inn i ukesprogrammet i form av fem dagstemaer. Således får hver av de syv fagområdene fra rammeplanen et spesielt fokus en fast dag hver uke. Våre fem dagstema er: 1. Språk 2. Natur 3. Mattelek 4. Kreativitet 5. Hjerteprogrammet Her følger det forslag på progresjonsplaner i de ulike fagområdene som dere kan bruke som utgangspunkt for årsplanlegging i barnehagen. 12

13 SPRÅK Språk bygger på rammeplanens kapitler om Kommunikasjon, språk og tekst og Etikk, religion og filosofi. Tidlig og god språk stimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Ved hjelp av språket lærer barnet å forstå seg selv og omverdenen Det er derfor viktig at man gjennom hele dagen i barnehagen får varierte og positive erfaringer med å bruke språk som kommunikasjonsmiddel. Felles opplevelser og aktiviteter gir unik mulighet for kommunikasjon mellom barn. Vi har valgt å dele språk opp i ulike elementer for å sikre en allsidig og variert formidling av språk, tekst og kommunikasjon, se språkballen. Vi er svært bevisst på å konkretisere det vi gjør. F.eks For å lære lydene og gjenkjenne bokstavene benytter vi en bevegelse/aktivitet, vi klapper og trommer rytmer, vi prøver ut/ser på motsetninger osv. HOVEDMÅL: Barna skal få variert og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenking og som uttrykk for egne tanker og følelser. SPRÅK 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE RIM / REGLER Bli kjent med ulike rim, regler og sanger, knyttet til ulike temaet. Bevegelse og rytme. Årstider, månedsanger. Sing-sang 1+2. Rim og regler. Jul og påske. Bursdag. 17. mai. Årstider og høytider (til tilhørigheter representert i barnegruppa) Vi bruker Thorbjørn Egner og har et internasjonalt tema «Verden» GJENKJENNE/FORME/ SKRIVE NAVNET SITT 13 Bli kjent med bokstaven/ene, i navnet sitt. Navnelapper, navnepuslespill. Fallskjermlek og forskjellig lek/forming av sine bokstaver. Navnsanger og forskjellig lek/forming av sine

14 LESERETNING LOGOGJENKJENNING Bli kjent med leseretningen fra venstre til høyre Gjenkjenne ulike logoer fra barnas hverdag. bokstaver. Årstidsanger. Regleplakater. Alfabetet. Lese bøker. Alfabetet og sanger. Lage egne historier, improvisere ved bruk av bilder o.l Læringsverkstedet, Exit, WC, Matbutikker, Lekelogoer, Trapp, Heis MOTSETNINGER LYDER/UTTALE RYTME/STAVELSER Bli kjent med ulike motsetninger som kortlang, tung-lett, surt-søtt, mørk-lys, kald-varm og liten-stor Opparbeide evnen til å lytte, skille mellom, og uttale ulike lyder Stimulere språkutviklingen, språkbevistheten. Vi øver på å lytte og lage rytmer. Sanseleker, motsetningskort, lotto, konkreter. Hakkebakkeskogen og Karius og Baktus Billedlotto, Lydotto, ABCsangen, hviskeleken, øve opp munnmotorikk(fuglen som skulle stelle hjemme), R-S-K, Rim /regler/sang. Gjentakelse, Karlsatdalfabetet. Klappe stavelser i navn og begreper. Klappesanger og leker. Rytmeinstrumenter. Thorbjørn Egner sanger 14

15 NATUR Natur/Utedag bygger på rammeplanens kapitler om Nærmiljø og samfunn; Kropp, bevegelse og helse; Natur, miljø og teknikk og Kunst, kultur og kreativitet. I henhold til rammeplanen skal barnehagen gjøre barna kjent med og gi dem forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Vi ønsker at barna skal oppleve naturens mangfold, at de skal få undre seg, eksperimentere, og gjennom dette få forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesker og natur. Alle basene i barnehagen er ute hver dag, og alle har en fast turdag hver uke. Vi ønsker at utetid og turdager skal bidra til at barna blir glade i å være ute, både i barnehagen og på tur. På turer i nærmiljøet legger vi inn faste stoppesteder hvor vi enten ser etter forandringer, synger en bestemt sang, balanserer på en stokk, klatrer over en stein eller lignende. Turene skal by på utfordringer og mestringsopplevelser for alle, enten man er 2 år eller 5 år. Vi legger vekt på å bruke ressursene i barnehagens nærmiljø, både i gangavstand og lengre turer med buss og tog, hvor vi besøker personer, institusjoner og/ eller arbeidsplasser. Se natursirkelen. HOVEDMÅL: Barna skal få utforske og oppdage nærmiljøet sitt, og bli kjent med ulike planter og dyr, landskap, årstider og år. NATUR 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE FUGLER Gi barna kjennskap om de vanligste fugleartene i Norge Skjære, flaggspett, kjøttmeis, dompap. Lage foringsballer. VÆR/TEMPERATUR SANGER/RIM/REGLER FARGER Forståelse for vær og ulike værforhold Få kjennskap til sanger og regler om været, årstider, dyr, fugler, innsekter, planter og lignende Bli kjent med fargene i naturen Tegne været inn på kalenderen. Påkledning. Sesong/årtidssanger. Månedsangene. Rød, blå, lilla, grønn, orange, hvit, sort, brun 15

16 MAT/BÅL UTELEKER MÅNEDENS EKSPERIMENT MILJØ DYR Gi barna gode opplevelser med å lage mat ute i naturen (For førskolegruppa), bål vett, tenne bål Få kjennskap til tradisjonelle sangleker og barneleker Få erfaringer ved å eksperimentere med ulike elementer som vann, planter, insekter mineraler, sopp Få kjennskap til hvordan vi tar vare på naturen. Bli kjent med nærmiljøet. Få kjennskap til dyr, insekter og småkryp som vi finner i nærmiljøet Bær, pinnebrød, pølser, ostesmørbrød, lapper, suppe, fiskekaker, matpakker. Haien kommer med variasjon. Hauk og due, rødt lys, ulv ulv, fargeleken. Krever aktive voksne. F.eks grave ned søppel for så å grave dett opp igjen senere. Hva skjer når blomstene ikke får alt de trenger for å vokse? Søppelplukking, kildesorterinig. Livets sirkel. Gi barna varierte turopplevelser. La selve turen være målet, vi skal ikke halse frem til rasteplassen. Sporfinning, sanger bilder, konkreter. Utforske med forstørrelsesglass på innsekter. 16

17 HJERTEPROGRAMMET Du er verdifull! Læringsverkstedet har utarbeidet et Hjerteprogram. Det bygger på rammeplanens kapitler om Etikk, religion og filosofi og Nærmiljø og samfunn. Rammeplanen for barnehager definerer sosial kompetanse som en rekke ferdigheter barn bør få mulighet til å "trene på". Å være sosialt kompetent kan defineres som å mestre kunsten å omgås andre. Vi har valgt å kalle vår faste temadag, der vi jobber med sosial kompetanse, for Hjerteprogrammet. Dette programmet skal prege alle dagene i barnehagen, men en dag i uka holder vi spesielt fokus på hvordan vi har det sammen i fellesskapet vårt. Da setter vi fokus på følelser, glede og humor, empati, samhandling mellom voksne og barn, hvordan man snakker til hverandre og hvem man er som person. Under dette dagstemaet gjør vi også erfaringer med etikk, religion og filosofi. Vi vil få et innblikk i hvordan barn i andre land lever, hva som er rett og galt, samt filosofere om livet og hvordan man kan mestre vanskelige her og nå-situasjoner. Hjerteprogrammet deler vi inn i ferdigheter relatert til tre faser, se illustrasjon hjertet. Vi bruker boksen til hjerteprogrammet med Mats og Mille. HOVEDMÅL: DU ER VERDIFULL! Målet med hjerteprogrammet er å skape opplevelser i hvert barn av at de er verdifulle! De har en verdi som seg selv og alle barn er nødvendig for helheten. Vi ønsker å gi dem positive opplevelser i samvær med andre og lære dem sosiale «kjøreregler» i et godt fellesskap. Vi vil gi dem en trygg forankring i deres egen kultur og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. HJERTE 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL TEMAER FASE 1: JEG Vi skal bidra til at barnet utvikler en positiv selvfølelse og et realistisk selvbilde, og får kjennskap til sin identitet: Hvem er jeg? Vi vil lære dem å forstå følelsene sine og hvordan de selv og andre utrykker dem. Vi vil også gi dem mulighet til å kjenne på hva de vil, og utrykke det på en positiv måte. Vi ønsker også å bidra til at de tar Lage bilder av familien og bruke det som utgangspunkt for hvem jeg er, familien og slekten min.billedlotto om kroppen. Fotocollage om følelser. Mats og Mille. Stoppsangen fra basispakken 17

18 vare på seg selv og sitte eget sårbare hjerte ved å bli oppmerksom på at man kan gå sin vei eller si fra om vanskelige ting til trygge voksne Lage selvportrett, lage fot/hånd/fingeravtrykk. Ordensbarn Tegne hva du vil bli. Øve oss på å holde på gode hemmeligheter. Dramatisere fantasier. FASE 2: DU Barna skal få innsikt i hvordan andre barn har det. De skal lære å ta kontakt med andre barn på en positiv måte og lære hvordan man kan bli venner igjen når man har krangla. Gi barna gode muligheter til å utvikle vennskap. Og lære dem å ta hensyn til og ha et hjerte for hverandre. Hermegåsa, Rollespill. Se på forskjeller og ulikheter mellom barna. Lage høydestav. Følelsetrening. Kongen befaler. Den stygge andungen. Mats og Mille. FASE 3: VI Barna skal få lære å fungere sammen med andre barn i en gruppe. Vi vil at det skal være morsomt å være sammen, med plass for masse gledefylt lek og tøys og tull. Vi vil også sette deres eget privilegerte liv i verdens rikeste land i en større sammenheng, ved å lære noe om barn i andre land. Rollespill mede aktuelle historier som har foregått i gruppa. Stole på hverandre leker. Trekke ukas Hjertebarn med tilhørende roserunde. Sansemotoriske aktiviteter. Mats og Mille. Kardemommeloven. 18

19 MATEMATIKK OG MOTORIKK Matematikk og motorikk bygger på rammeplanens kapitler om Antall, rom og form og Kropp, bevegelse og helse. I følge rammeplanen skal barn å få en begynnende forståelse av antall og former, mønster, likheter og ulikheter, samt andre matematiske begreper. Undersøkende lek med hverdagslige materialer og utstyr er en spennende innfallsport til å lære å iaktta, eksperimentere, systematisere og trekke slutninger. Vi har valgt å se motorikk og grunnleggende matematikk under ett dagstema, da den aktive delen av matematikk lett kan kobles sammen med bevegelse. Vi jobber ut fra 11 emneområder, se matematikkhånden, terningen og motorikkfoten. MATEMATIKK 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE FORM Få kjennskap til de grunnleggende geometriske formene: sirkel(runding) trekant rektangel (lang firkant) Barna skal få kjennskap til begrepene hel/halv og kunne skille likhet og ulikhet på former i hverdagen(sko er forskjellig fra støvel. Osv.) Barna skal kunne bruke de geometriske formene ved å benytte flere sanser. Klippe og lime figurer, ta bilde og se/tegne inn på bildet så de ser at alle ting er satt sammen av former. Fallskjermlek, logico, geomentretiske brikker, bøker, tellebrikker. Matteleker. TALL OG MENGDER 19 Barna skal få oppleve glede over å utforske, og leke med tall, både organisert og spontant i hverdagssituasjoner Kunne telle, og Butikklek. 1, 2, 3, bøkene. Telle barn i samlingstund. Logico, terning, tellebrikker,, spill og puslespill, sanger og regler, cuisinairestaver. Terning. Forskjellige eventyr.

20 gjenkjenne tall fra 1-10 (regletelling, rekketelling og baklengstelling). Få forståelse for tallmengde. Få erfaring med flyttetelling og de viktigste begrepene knyttet til tall og mengder:: alle, ingen, mange, få, noe. Flest og færrest, like mange, ikke like mange, flere enn og færre enn. Bli kjent med terningen POSISJON OG PLASSERING STØRRELSER, MØNSTER OG SORTERING MÅL OG VEKT Barna skal tilegne seg gode og anvendbare matematiske begreper, og erfare ulike størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. Ha kjennskap til begrepene: Størrelse: Stor, liten, størst, minst, ikke samme størrelse, større enn, mindre enn. Høy og lav Tykkelse: Tykk, tynn, tykkest, samme tykkelse, ikke samme tykkelse, tykkere enn, tynnere enn. Få erfaringer med ulike typer mål, målenheter og måleredskap gjennom lek og hverdagsaktiviteter. Få barna til å fundere Hinderløype, fallskjermlek, cuisinairestaver, regler. Bukkene bruse, Geiteskillingen, Gubben og gamla. Gå i rekker på tur, en elefant kom masjerende, kaplaklosser, lego, tellebrikker. Konstruere etter modell. Puslespill, cuisinairestaver, bruke kroppen som måleinstrument (en fot, en tomme, en favn). Perler og oppgaveark. Bruke kroppen som måleinstrument. Bruke vektskål. Måle med tau. Vannforsøk. 20

21 KOORDINASJON rundt avstand, vekt, volum og tid. Undre seg over Begreper knyttet til mål og vekt. Få kjennskap til en sang med bestemte bevegelser Øve på å kaste og ta imot en ball. Øve på å sparke og ta imot en ball med beina. Buggi-buggi. Hode, skulder, kne og tå. Mia det er meg. Gutten som hadde det vondt. Kaste, sparke, trille ball til hverandre. BALANSE STYRKE SPENST FINMOTORIKK Øve på ballanse, få kontroll over kroppen sin Få erfaring med egen kroppsstyrke Øve på myke og kontrollerte landinger på ulike underlag. Øve på ferdigheter som klippe, lime, perle og pusle. Samt det å holde riktig i blyanten, saks, skje, gaffel. Flyting av kroppsvekt fra en del til en annen. Hinke, hoppe, hinderløype ute og inne, balanseleker. Gå i ulendt skogsterreng. Bære sekk. Tautrekking. Klatre. Hoppetau. Gå i ulendt terreng. Maileker. Hoppe og lande på ulike måter. Hoppe høyt, hoppe langt. Hoppetau. Perlebrett, puslespill, konstruksjonslek. Kle på seg selv, (glidlås). Holde spiseredskaper. TERNING Bli kjent med terningen. Bruke terning i ulike størrelser med ulike motiv og i forskjellige sammenhenger. Brettspill og stasjonslek. 21

22 KREATVITET Kreativitet bygger på rammeplanens kapittel om Kunst, kultur og kreativitet. I følge rammeplanen: skal barnehagen gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Kreativitet handler om å løse problemer og utfordringer, om fantasi og oppfinnsomhet, og har en viktig rolle innen alle fagområder. Kreativiteten utfoldes på alle områder i livet og kan også være et middel for å lære noe annet. Vår evne til kreativtenkning kan læres og trenes opp. Vi definerer kreativitet som det å kunne lære seg å se muligheter, og være delaktig i å skape noe. Tro på egne evner og ferdigheter er sentralt. Alle barna skal kunne finne frem til ulike former for kreativitet som kan gi mestringsopplevelser. Det er prosessen i det kreative arbeidet som er viktig, og vi ønsker at barnas ulike uttrykk skal få plass i barnehagen. Alle baser har en fast utstillingsplass hvor barnas arbeider stilles ut. HOVEDMÅL: Barn skal få erfaring i ulike kreative uttrykk, og ulike ferdigheter og teknikker. De skal oppmuntres til å skape sitt eget uttrykk. 22

23 KREATIVITET 3-6 ÅR OMRÅDE DELMÅL METODE DRAMA MALING TREARBEID TEGNING/BILDE TEKSTIL SKULPTUR Øve på spontanitet, trygghet - tørre å stå frem i gruppa. Mestringsopplevelse. Gi slipp på virkeligheten og gå inn i ulike roller. Lære om de ulike fargene. Bli kjent med fargesirkelen. Blande farger, få erfaring med ulike typer maling og malingsteknikker. Gi barna erfaring med grunnleggende snekkerferdigheter som spikre, måle, merke og sage. Å kunne skape noe selv. Øve på å klippe, lime, tegne og fargelegge Bli kjent med ulike formingsmateriell, som: garn, tråd, stoff og trykk. Konstruere og forme i ulike materialer. Gjenbruk av materialer. Skyggeteater. Mime. Dramatisere eventyr og fortellinger. Lage variasjoner av f.eks bukkene bruse. Hånddukker. Stemmebruk sterk/svak. Thornbjørn Egner. Grip mikrofonen Potettrykk på tekstil, male på tre, male på blader og trykke. Male med såpe, vannfarge, male med hvit og svart, lage regnbuen og lære hvilke farger vi må blande for å få til dette. Vi ta utgangspunkt i noen kjente kunstnere. Lære om regnbuen. Male til historier fra Thorbjørn Egner. Lage ting av pinner og kongler. Spikerbilder (skolegruppa). Barkebåter. Rytmepinner. Tusj. Fettstifter. Fargeblyanter. Bruke forskjellige materialer å male med og på. Lage selvportrett. Årstidsbilder. Kjente kunstnere f.eks Munch. Egner Vev: påskelapp (skolegruppa) Garn: Fingerhekle/strikke. Bruke plastelina, trolldeig, lufttørkende leire. Lage steintroll, snømann, sandslott. Land-art. 23

24 MUSIKK/SANG/DANS DESIGN/ARKITEKTUR FILM/FOTO Lytte til ulike musikksjangere. Bli kjent med ulike rytmer og bevegelser Lære ulike sanger knyttet til årstid/høytid og lignende. Bli kjent med ulike bygninger og ting i nærmiljøet. La barna få kjennskap til og veiledning i å bruke digitale verktøy. Bruke rytmeinstrumenter i barnehagen/naturen. Få kjennskap til forskjellig type dans: stev/leikarring, disco, og andre typer som de voksne kan representere. Bruke sprell levende Bevege seg fritt til forskjellig type musikk. Sang og bevegelsesleker. Egner 3 år: skoglandskap for bukkene Bruse. 4 år: bondegård. 5 år: By/hus Lage fotoutstilling med egne bilder. Lage film med ipad-bilder På skolegruppetur: Filme barna og se det sammen etterpå. Egner 24 TEMA OG PROSJEKT ARBEID I Læringsverkstedet arbeider vi med å møte barns undring og lærelyst ut fra ulike innfallsvinkler. Det vil veksle mellom å arbeide med spennende temaer knyttet til årets gang, tradisjoner og fagområder, som er planlagt av de voksne, til å fordype oss i prosjekter initiert av barna selv. Temaarbeid innebærer at vi over en periode konsentrerer oss om et bestemt og avgrenset område som de voksne har planlagt. Gjennomføringen av planene skal ivareta barnas innspill og medvirkning. Prosjektarbeid dannes og formes ut fra barnas ideer, interesser og nysgjerrighet. I prosjektene handler det om å få tak i hva barna er opptatt av for deretter å inspirere, motivere og legge til rette aktiviteter, lek, undring og læring. Å arbeide med prosjekter gir barna og den voksne mulighet til å fordype seg og reflektere sammen om et emne. Barna får en unik mulighet til å medvirke i egen hverdag og egne læringsprosesser. Både temaarbeid og prosjektarbeid er viktige elementer i det pedagogiske arbeidet i våre barnehager. DOKUMENTASJON OG VURDERING Barnehagen er en lærende organisasjon som har rutiner og metoder for å sikre at man hele tiden lærer av egen praksis. Gjennom dokumentasjon kan vi gi foreldre, lokalmiljø og barnehagemyndighet informasjon om vår virksomhet. Det gir oss også

25 en mulighet til å se på egen praksis og en mulighet til å fornye og forbedre den. «Kvaliteten i det daglige samspiller mellom mennesker i barnehagen er en de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppes og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende. Oppmerksomheten må både rettes mot samspillet barn imellom, mellom barn og personalet og mellom barnehagens ansatte. Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrive, analysere og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer» (Rammeplanen 4.3, s 50) Læringsverkstedets interne kvaltitetssikringssystem angir noen punkter som barnehagen skal vurdere hvert år. I tillegg skal hver barnehage, senest i august hvert barnehage år velge ut et satsningsområde fra rammeplanen, virksomhetsplanen eller årsplan. Det skal lages plan for hva, hvem, hvordan og når satsningsområde skal vurderes. Planen skal inneholde kriterier for måloppnåelse. - Hva: En konkret beskrivelse av målet vi skal nå (d.v.s satsingsområde m/målbare kriterier) - Hvem: Brukerne (barn og foreldre SU) skal trekkes i vurderingen. - Hvordan: Beskrive arbeidsmetodene vi skal bruke for å dokumentere og vurdere. - Når: Skal fastsettes i planen. Barn, foreldre og personalet vurderer: Hva Hvem Når Hvordan Spiralprinsippet/ repetisjonsbobler Personalet Hvert ½ år Evaluere planer Månedens happening. Eks. 16 mai leker, nissefest, feiring av ulike høytidsdager, grønnsaksbuffet mm Aktive voksne Barnehagens eget satsingsområde Personalet og barna Jevnlig Bruke månedsplaner og verkstedsrapportene jevnlig. Personalet, foreldre og barna 1 g.pr.år. Brukerundersøkelse Personalet, foreldre og barna Evalueringsskjema. SU- møte. Barnehagens innhold Foreldrene 1.g.pr.år Brukerundersøkelse 25