AVKORTNINGSNEMNDAS UTTALELSE TRYGVESTA FORSIKRING AS BILANSVAR

Transkript

1 AVKORTNINGSNEMNDAS UTTALELSE TRYGVESTA FORSIKRING AS BILANSVAR Møtekollisjon, påvirket? uten ugrunnet opphold? - BAL 7 og FAL 13-9, jfr Den var skadelidte (f. 1978) involvert i en møtekollisjon med buss på smal svingete vei på vinterføre. Sakkyndig uttalelse fra Folkehelseinstituttet har konkludert med at skadelidte (også betegnet forsikringstaker) hadde Klonazepam og Tetrahydrocannabinol i blodet under kjøringen og at han med overveiende sannsynlighet var påvirket. De sakkyndige antar skjønnsmessig at påvirkningsgraden tilsvarer rundt 1 promille mht. prestasjonsforringelse og ulykkesrisiko. Ulykken er politietterforsket og er henlagt av bevisgrunner. I brev av tok TrygVesta forbehold om omfanget av erstatningsansvaret og da man ikke hørte noe mer fra skadelidte ble saken arkivert i nov Etter telefonhenvendelse fra skadelidte avslo TrygVesta erstatning under bilansvaret og under førerulykkesforsikringen begrunnet i skadelidtes ruspåvirkning. Spørsmålet i saken er om skadelidte kan anses for å ha vært ruspåvirket og hvilke konsekvenser dette i tilfelle skal ha. SKADE: Ikke utredet/opplyst. TRYGVESTAS AVKORTNING:100 %. Avkortningsnemnda bemerker: Saken gjelder spørsmålet om TrygVesta kan avslå erstatning under bilansvaret og førerulykkesforsikringen under henvisning til at skadelidte/forsikringstaker var ruspåvirket ved kollisjonen I tillegg har selskapet tatt forbehold om å søke regress for utgifter, jfr. BAL 12 første ledd. Nemnda ser først på spørsmålet om selskapet har tapt sin rett til avkortning under førerulykkesforsikringen, ved at det ikke har overholdt sine forpliktelser overfor forsikringstaker etter FAL Det legges til grunn at grunnlaget for avkortning er grov uaktsom fremkallelse av forsikringstilfellet, jfr. FAL 13-9 og selskapets vilkår. Innledningsvis foretas en gjennomgang av sakens fremdrift: Ulykken skjedde , og selskapet ble muntlig orientert om ulykken av lensmannskontoret og forsikringstakers far. Selskapet tilskrev forsikringstaker med forbehold om omfanget av erstatningsansvaret i brev , og bad om tilbakemelding om hans helsemessige tilstand. Selskapet bad om å få utlånt politidokumentene Selskapet purret på svar fra forsikringstaker , uten at han tok kontakt. Selskapet mottok etterforskningsdokumentene , og skadesaken ble arkivert i november. Avslagsbrev ble sendt etter at forsikringstaker dagen før kontaktet selskapet pr. telefon. Selskapet har utdypet avslaget ved senere brev. TrygVesta har opplyst at Side 1 av 8

2 selskapet også snakket med forsikringstaker angående medvirkning til skaden mens han var på sykehuset. Utgangspunktet er at FAL pålegger TrygVesta å gi forsikringstaker skriftlig beskjed uten ugrunnet opphold etter å ha blitt kjent med det forhold som medførte at avkortning kan foretas. Problemstillingen for nemnda er hvorvidt TrygVestas melding til forsikringstaker tilfredsstiller de krav som er pålagt selskapet. Selskapet skrev til FKK at det ikke fant grunn til å sende endelig avkortningsbrev til forsikringstaker så lenge det ikke var fremsatt krav om forsikringsdekning - verken skademelding eller kravbrev selv om man hadde mottatt opplysninger om at det var tale om en promillekjøring. Nemnda legger til grunn at selskapet opprettet en skadesak allerede ved første muntlige henvendelse i saken. Formuleringen i brevet av til forsikringstaker tilsier at han kunne regne med at skade var registrert og saksbehandlingen påbegynt. Det vises blant annet til at selskapet allerede på dette tidspunkt tok forbehold om omfanget av erstatningsansvar, og ba forsikringstaker besvare spørsmål av betydning for den videre behandling. Selskapet ble senest etter gjennomgang av etterforskningsdokumentene klar over at forsikringstaker var alvorlig skadet, og måtte påregne at et mer formelt krav ville bli fremsatt, selv om det ikke var meldt inn et skriftlig krav i saken. Sett på denne bakgrunn er det nemndas syn at fristen etter FAL begynte å løpe etter at selskapet hadde hatt en rimelig tid til å gjennomgå politidokumentene, da selskapet da fikk et tilstrekkelig faktagrunnlag for å kunne ta en avgjørelse om det kunne reageres med avkortning. Det kan ikke være avgjørende at det også senere ble oversendt ytterligere politidokumenter. Politiet henla saken mot begge sjåførene allerede på bakgrunn av bevisets stilling. Selv om det legges til grunn at selskapet ikke mottok politidokumentene før , gikk det nærmere sju måneder etter dette før avslagsbrev ble sendt. Det er nemndas syn at en forsvarlig saksbehandling tilsier at TrygVesta i løpet av en måneds tid kunne ta stilling til hvorvidt det var grunnlag for å anføre avkortning på bakgrunn av kjøring i påvirket tilstand. Etter nemndas syn kan det på denne bakgrunn ikke sies at TrygVesta har gitt forsikringstaker beskjed om mulig avkortning uten ugrunnet opphold, jfr. FAL første ledd annet pkt., og selskapet har på denne bakgrunn mistet retten til å påberope seg forholdet. Nemnda finner det etter dette ikke nødvendig å vurdere de andre problemstillingene saken reiser i relasjon til FAL Det bemerkes imidlertid at nemnda finner brevet uklart og vanskelig tilgjengelig hva angår skyldkravet som ligger til grunn for avkortningen. Nemnda behandler dernest spørsmålet om erstatning etter BAL 7. Innledningsvis bemerkes at nemnda har funnet det vanskelig å vurdere saken, men har likevel valgt å utarbeide en uttalelse i stedet for å avvise saken fra nemndbehandling, jfr. 4 pkt. B og C i avtalen mellom FKK og nemndene. BAL 7 fjerde ledd bokstav b fastsetter at en skadelidt som førte den bilen som forårsaket skaden, ikke kan få erstatning uten at særlige grunner tilsier det dersom vedkommende var påvirket av alkohol eller annet berusende middel. I relasjon til denne bestemmelsen Side 2 av 8

3 regnes en sjåfør i alle tilfelle som påvirket dersom han hadde en større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,5 promille eller tilsvarende påvirkningsgrad. Dette gjelder likevel ikke dersom det må legges til grunn at skaden ville ha skjedd selv om føreren ikke var påvirket. Det er videre et vilkår at skadelidte visste eller måtte vite at han var påvirket. I henhold til rettspraksis legges til grunn at det kreves klar sannsynlighetsovervekt for at skadelidte har kjørt i påvirket tilstand. Selskapet har vist til professor Ms konklusjon om at forsikringstaker med overveiende grad av sannsynlighet var påvirket ved kjøringen , og at påvirkningsgraden skjønnsmessig antas å ha tilsvart en påvirkningsgrad som ellers vanligvis ledsager blodalkoholkonsentrasjoner i området rundt 1 promille med hensyn til prestasjonsforringelse og ulykkesrisiko. Uttalelsen er avgitt i relasjon til vegtrafikkloven 22. Forsikringstakers advokat har blant annet anført at uklarheter knyttet til omfanget av påvirkningsgrad må føre til at selskapet ikke kan foreta avkortning. Det er særlig vist til at professor M tolket forsikringstakers blodprøve på bakgrunn av generelle studier og ikke tok hensyn til individuelle usikkerhetsmomenter. Dessuten påpekes at det ikke foreligger en klinisk prøve eller andre holdepunkter til støtte for selskapets påstand. Forsikringstaker kan ha utviklet intoleranse overfor ulike medikamenter, og tidsrommet mellom inntak av medikamenter og bilkjøringen ble ikke vurdert. Det vises også til at forsikringstaker ca tre måneder før ulykken hadde fått foreskrevet Cipralex og Rivotril. Nemnda er kommet til at forsikringstaker på ulykkestidspunktet var påvirket av rusmidler og/eller medikamenter, og at han måtte være klar over at han kjørte bil i påvirket tilstand. Det er da forsikringstaker som har bevisbyrden for at ulykken også ville ha skjedd dersom han ikke var påvirket. Nemnda finner ikke at han har sannsynliggjort dette. Det vises til at det ikke er funnet bremsespor fra forsikringstakers bil, og til bussførerens forklaring om at den møtende bilen kom fort, at bilen ikke klarte å holde siden sin, og at det ikke virket som om føreren gjorde noe for å redusere farten før kollisjonen. Forsikringstaker har etter dette kun rett til erstatning når særlege grunnar er for det. Nemnda tar ikke stilling til dette, da saken ikke anses tilstrekkelig forbedt hva angår denne problemstilling. Det er også reist spørsmål om selskapet har rett til å kreve regress for utgifter etter BAL 12 første ledd. Kravet er kun på kr 125, og nemnda utsetter behandlingen av problemstillingen til selskapet har tatt stilling til det endelige kravet mot forsikringstaker. KONKLUSJON: Forsikringstaker gis medhold under førerulykkesforsikringen. Selskapet gis medhold i avkortning etter BAL. Problemstilling om regress utsettes. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Lindseth (leder), Trøhaugen og Nortvedt. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak EB(HH) av Side 3 av 8

4 Saken gjelder spørsmålet om TrygVesta kan avslå erstatning under bilansvaret og under førerulykkesforsikringen under henvisning til at skadelidte var ruspåvirket ved kollisjon TrygVesta har for så vidt også tatt forbehold om å kreve regress for utlegg på kr 125, jfr. BAL 12. Vilkår for motorvognforsikring av er fremlagt, men siteres ikke. Ulykken er politietterforsket og av politiets rapport fremkommer at sammenstøtet skjedde kl 1339 på RV 38, hvor skolebussen kom kjørende i motsatt retning av skadelidte og at kollisjonen skjedde i en sving hvor skadelidte ikke greide å holde sin side og skar over i møtende kjørefelt i svingen, hvor han traff bussen på venstre side. Skadelidte ble alvorlig skadd, mens bussjåfør og den ene passasjeren ikke fikk skader ved sammenstøtet. Politiets skisse fra åstedet viser at bussen bremset og var plassert helt ut på sin høyre side, mens det ikke var synlige bremsespor etter skadelidtes bil. Det ble tatt blodprøver av skadelidte kl 1700, hvor det ble påvist Klonazepam og Tetrahydrocannabinol (THC) i blodet med henholdsvis 0,06 og 0,009. Det er videre opplyst: Klonazepam er påvist i blodet. Klonazepam (Rivotril) er et benzodiazepin i behandlingen av epilepsi. Tetrahydrocannabinol (THC) er påvist i blod. Tetrahydrocannabinol (THC) er det viktigste psykoaktive virkestoffet i Cannabis (Hasjisj/Marihuana). Det er fremlagt bilder fra åstedet etter kollisjonen, som viser at skadelidtes bil ble totalknust ved sammenstøtet. Politiet innhentet sakkyndig uttalelse fra Folkehelseinstituttet, fra denne hitsettes: Siktede har opplyst at han i perioden forut for kjøringen brukte medikamentet Rivotril jevnlig i doseringen 2 mg 2 ganger i døgnet. Videre skal han ha brukt medikamentet Cipralex i doseringen 15 mg per døgn, samt medikamentet Remeron i doseringen ½ - 1 tablett daglig. Det er videre opplyst at siktede i perioden forut for kjøringen røkte hasjisj nesten daglig. Siste røking av hasjisj forut for kjøringen skal ha skjedd den om kvelden. Om morgenen den inntok siktede 2 mg Rivotril relativt tidlig og noe senere rundt kl mg Subutex. Den aktuelle kjøring fant sted den og ble avsluttet med et uhell som inntraff kl Siktede ble noe skadet ved uhellet. Han kom i kontakt med politiet kort tid senere og ble noe etter dette fraktet til sykehus med ambulansehelikopter. Etter ulykken, antagelig under transporten ble siktede tilført 20 mg morfin, 0,1 mg Fentanyl, 100 Ketalar, samt 2,5 mg Stesolid. Dette skjedde etter ulykken, men før blodprøven ble tatt og før den kliniske undersøkelsen ble gjennomført. Legeundersøkelse ble foretatt kl 1705 og blodprøve ble tatt kl 1700 den Vurderinger: Det fremkommer at siktede under den aktuelle kjøring hadde klonazepam og tetrahydrocannabinol i blodet. På bakgrunn av den foreliggende faglitteratur skal det anføres at stoffene er gjensidig rusforsterkende og i tillegg har andre negative virkninger mht. kjøreferdighet. Siktedes samlede påvirkning vil være mer uttalt enn det man får frem ved en vurdering av konsentrasjonene av enkeltstoffene hver for seg. De konsentrasjoner det kan legges til grunn at siktede hadde i blodet under kjøringen vil vurdert samlet være av en størrelsesorden der det ofte kan foreligge påvirkning. På ovenstående grunnlag kan det gjøres en vurdering av siktedes påvirkning. Den sakkyndige har da også vurdert en evt. toleranseutvikling hos siktede, slik denne fremkommer på grunnlag av de Side 4 av 8

5 foreliggende saksopplysninger om bruk av rusmidler/medikamenter i perioden forut for kjøringen. Den sakkyndige har videre vurdert siktedes individuelle stoff-følsomhet slik denne framgår ved relasjonen mellom analyseresultater og observasjonene ved legeundersøkelsen. Ved å gjennomføre disse vurderinger kommer den sakkyndige til at siktede med overveiende sannsynlighet var påvirket ved den aktuelle kjøring, bedømt mot det påvirkningsnivå som vanligvis vil ledsage blodalkoholkonsentrasjoner på 0,5 promille eller høyere. Påvirkningsgraden som følge av den aktuelle blandingspåvirkning kan ikke uten videre omregnes i påvirkningsgrad som følge av alkohol, men en skjønnsmessig vurdering kan foretas mht. prestasjonsforringelse og ulykkesrisiko. Basert på undersøkelser som har sammenlignet virkningen av de aktuelle stoff i saken med virkningene av alkohol, finner man at siktede har fremstått med en påvirkningsgrad som ellers vanligvis vil ledsage blodalkoholkonsentrasjoner rundt l promille. Dette resultat fremkommer ved å sammenligne de aktuelle stoffkonsentrasjoner i denne saken med den relevante faglitteratur vedr. prestasjonsforringelse og ulykkesrisiko, samt ved å ta hensyn til observasjonene ved den kliniske undersøkelsen og opplysninger om siktedes bruk av rusmidler/medikamenter i perioden forut for kjøringen. Konklusjon: Det fremgår at siktede hadde klonazepam og tetrahydrocannabinol i blodet under kjøringen. På bakgrunn av den foreliggende faglitteratur finner man at de aktuelle konsentrasjoner var av en størrelsesorden der det ofte vil foreligge påvirkning. Ved også å ta hensyn til de foreliggende saksopplysninger vedrørende siktedes bruk av rusmidler/medikamenter i perioden forut for kjøringen og siktedes individuelle følsomhet for de aktuelle stoffer slik den fremkom ved legeundersøkelsen, vil jeg ved bruk av mitt beste sakkyndige skjønn konkludere med at siktede med overveiende sannsynlighet var påvirket ved kjøringen den Siktedes påvirkningsgrad antas skjønnsmessig å ha tilsvart en påvirkningsgrad som ellers vanligvis ledsager blodalkoholkonsentrasjoner i området rundt l promille med hensyn til prestasjonsforringelse og ulykkesrisiko. Politiet henla saken mot begge sjåførene under henvisning til bevisgrunner. Skadelidte ble avhørt av politiet og husket da ingenting fra uhellet. Han opplyste videre at han hadde tatt Klonazepam i samsvar med legens forskrifter og at han hadde brukt hasjisj samme uke. TrygVesta ba om utlån av politiets etterforskningsdokumenter og purret på disse Etter anmodning fra den Rettsmedisinske kommisjon ga Folkehelseinstituttet følgende tilleggsbemerkninger: Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) har etterspurt kommentarer fra den sakkyndige vedrørende at de stoffer som ble gitt til siktede i medisinsk øyemed etter ulykken ikke ble påvist. For ordens skyld har blodprøven til siktede blitt undersøkt på nytt med hensyn på de aktuelle stoff som ikke var omfattet av den første undersøkelsen, slik det fremgår av den vedlagte analyserapport av Denne oppsummerer resultatene slik at ingen av de medikamenter som ble gitt etter ulykken, dvs. morfin, og virkestoffene i Fentanyl, Ketalar, samt Stesolid lot seg påvise i blodprøven som ble tatt ca kl 1700 den Stoffene har således ikke foreligget i siktedes blodprøve i konsentrasjoner høyere enn påvisningsgrensen ved de respektive analysemetoder. Av den nye analyserapporten fremgår det at citalopram ble påvist i siktedes blodprøve. Dette resultatet er forenlig med terapeutisk bruk av Cipralex som siktede har opplyst å bruke. Citalopram Side 5 av 8

6 i den aktuelle konsentrasjonen, vil vanligvis ikke påvirke kjøreferdigheter, og etter alt å dømme ikke hos en pasient som har brukt medikamentet fast i noen tid, slik som i siktedes tilfelle. Man vil heller ikke kunne legge til grunn at citalopram har forsterket virkningen av de andre påviste stoff. Det skal videre presiseres at den sakkyndige ikke har tillagt observasjonene ved den kliniske undersøkelsen som ble foretatt i det foreliggende tilfellet noen vesentlig vekt, fordi det var flere forhold ved denne som tilsa tilbakeholdenhet i så måte. Dette kunne ha vært uttrykt noe klarere fra den sakkyndiges side i den opprinnelige uttalelsen. Konklusjonen fra den sakkyndige vurderingen vil imidlertid bli den samme. For ordens skyld ønsker den sakkyndige å reformulere konklusjonen som angitt nedenfor. Konklusjon: Det fremgår at siktede hadde citalopram, klonazepam og tetrahydrocannabinol i blodet under kjøringen. På bakgrunn av den foreliggende faglitteratur finner man at de aktuelle konsentrasjoner var av en størrelsesorden der det ofte vil foreligge påvirkning. Ved også å ta hensyn til de foreliggende saksopplysninger vedrørende siktedes bruk av rusmidler/medikamenter i perioden forut for kjøringen, vil jeg ved bruk av mitt beste sakkyndige skjønn konkludere med at siktede med overveiende sannsynlighet var påvirket ved kjøringen den Siktedes påvirkningsgrad antas skjønnsmessig å ha tilsvart en påvirkningsgrad som ellers vanligvis ledsager blodalkoholkonsentrasjoner i området rundt l promille med hensyn til prestasjonsforringelse og ulykkesrisiko. TrygVesta tok forbehold om omfanget av sitt erstatningsansvar i brev til skadelidte av , samtidig som man ba om en tilbakemelding på hans helsemessige tilstand. Den tok skadelidte kontakt pr. telefon. TrygVesta hadde da arkivert saken, men tok den opp til ny vurdering og skrev til skadelidte : Ved gjennomgang av politidokumentene i saken finner vi at du var påvirket av piller da uhellet inntraff. Pillerusen tilsvarte en promille på 1 jfr. en vurdering fra folkehelseinstituttet. l henhold til bilansvarsloven 7, 4.ledd har man ikke krav på erstatning dersom man kjører en bil i rus og rusen er årsak til uhellet, l nærværende sak kom du over i motsatt kjørefelt og kjørte inn i møtende buss i en høyre kurve. Vi mener det er årsakssammenheng mellom selve hendelsen og din ruspåvirkning. Det kommer videre frem at det var glatt veibane på skadestedet skadedagen. l tillegg kommer det frem opplysninger om at du holdt en høy fart inn i kurven. Vi mener du med dette heller ikke tilpasset farten etter kjøreforholdene. Vi må derfor dessverre avslå alle krav i saken. Vi må også dessverre også avslå og utbetale noen erstatning under førerulykkesdekningen som var tegnet på aktuelle kjøretøy på skadetidspunktet. Bakgrunnen for dette er at forsikringen ikke gjelder dersom ulykkesskaden skyldes inntak av narkotiske midler, jfr. pkt s. 20 i vedlagte vilkårssett. Uansett vil ruspåvirkning anses som forsettelig eller grov uaktsom fremkalling av forsikringstilfellet, jfr. pkt og s. 21. Videre vil ruspåvirkning også medføre at forsikringsselskapet har en regressrett overfor ruset fører som forårsaker skaden, jfr. bilansvarsloven 12, 1. ledd. Vi har hatt utgifter på kr 125,- i nærværende sak. Dette vil vi regresse. Beløpet kan godskrives vårt kontonummer: Skadelidte var høyst uenig og engasjerte advokat, som skrev til selskapet, hvor han reiste tvil om ansvarsspørsmålet samt om skadelidtes ruspåvirkning: Side 6 av 8

7 Når det gjelder spørsmålet om (skadelidte) var påvirket av rusmidler (jfr. BAL 7 tredje ledd bokstav b), så synes det å knytte seg til en kombinasjon av inntak av cannabis og bruk av medikamenter. Rapporten fra prof. M. er en meget skjønnsmessig vurdering, hvor han forsøker å sammenligne resultatene med påvirkningsgrader som vanligvis ledsager inntak av alkohol. Dette er en metode som har en rekke usikkerhetsfaktorer knyttet til seg. For øvrig er det viktig å merke seg at det ikke kan trekkes noen konklusjoner på bakgrunn av den kliniske undersøkelsen, jfr. avkrysningen for "Umulig å bedømme mht. påvirkningsgrad". Dette er prof. M. oppmerksom på, men likevel synes han å vektlegge undersøkelsen i sin konklusjon. Videre er det grunn til å understreke at prof. M., for så vidt gjelder konsentrasjon av THC i blodet, på s. 3 i erklæringen bemerker at analyseresultatet "kan også overensstemme med det siktede har opplyst om bruk av cannabis siste gang forut for kjøringen om kvelden før kjøredagen ". Når man så sammenholder dette med hans tidligere merknad om at "[d]en subjektive effekten kan vanligvis bare registreres få timer etter et vanlig inntak", så synes det lite treffende å konkludere med at det er sannsynliggjort at den aktuelle forekomsten av THC i blodet skal ha hatt noen som helst innvirkning på (skadelidtes) evner til å ferdes i trafikken. Videre - for så vidt gjelder konsentrasjon av Klonazepam i blodet - slår prof. M. på s. 2 i erklæringen fast at denne "er innenfor et område der man basert på kontrollerte undersøkelser finner at det kan foreligge prestasjonsforringelse " (min understrekning). Når man sammenholder dette med hans tidligere merknad om at "det kan foreligge individuelle variasjoner mht. grad av virkning ved en gitt blodkonsentrasjon ", så synes det også som om man vanskelig kan konstatere påvirkning i lovens forstand. TrygVesta opprettholdt sitt syn: Deres klient har fått vurdert sin promillesak to ganger av Folkehelseinstituttet. Bakgrunnen for det var at Den rettsmedisinske kommisjon ba om en mer utførlig vurdering. Saken har med dette vært grundig utredet. l forhold til Deres bemerkning til avkrysningen "umulig å bedømme mht. påvirkningsgrad" har De utelatt begrunnelsen for dette. Lege har skrevet for hånd under avkrysningen at undersøkelsen var ufullstendig idet Deres klient la til behandling med 02 maske etc. Dette vil naturlig vanskeliggjøre en undersøkelse. Når det gjelder selve påvirkningen er dette påvist via blodprøver som ble tatt 3 Vz time etter uhellet. Antagelig hadde Deres klient en høyere påvirkningsgrad på skadetidspunktet. Deres klient har også forklart at han hadde inntatt de aktuelle stoffene i tidsnærhet til selve uhellet. Vi mener Folkehelseinstituttet etter foreliggende opplysninger har foretatt en grundig vurdering av saken. Partene har ytterligere utdypet sitt standpunkt og i denne vurdering har skadelidtes advokat vist til LG Det er lagt frem uttalelse fra sykehus av om skadelidtes tilstand, som blant annet beskriver skade i tommelen, i høyre hofte og i høyre kne. Saken ble klaget inn til FKK , hvor det fortrinnsvis er protestert på at skadelidte var påvirket ved kjøringen. Det er videre lagt frem to artikler av advokat John Christian Elden med flere fra Juristkontakt. FKK foreslo spørsmålet i relasjon til bilansvaret fremlagt for Avkortningsnemnda. Videre ba kontoret selskapet redegjøre for tidsbruk i forhold til FAL for så vidt angår ulykkesforsikringen. Side 7 av 8

8 Skadelidtes advokat påpekte at skyldspørsmålet var tvilsomt pga bussens bredde og plassering før sammenstøtet og at dette bør hensyntas i forhold til BAL 7 sammen med at skadelidte har fått en alvorlig personskade. Selskapet har redegjort for sin tidsbruk i forhold til FAL og har herunder vist til det forbehold man tok i brev av og at saken først kom i gang igjen ved skadelidtes krav av , som ble besvart med varsel mv. Dette spørsmålet er ytterligere argumentert fra TrygVestas og FKKs side, herunder forholdet til når TrygVesta innhentet politiets etterforskningsdokumenter i saken. I kommentar til redegjørelsen anførte skadelidtes advokat at det var mest sannsynlig at ulykken skjedde som følge av glatte kjøreforhold, og at ulykken ikke ville ha skjedd under mer normale kjøreforhold. Det ble henvist til en artikkel fra lokalavisa, der det fremgikk at det var svært glatt på veien der ulykken skjedde solen hadde delvis tint opp den isete veibanen, noe som gjorde det ekstra glatt. Dette sammenholdt med at sikadelidte kjørte med piggfrie vinterdekk. Informasjon på Statens vegvesens nettside viser at på et føre som i denne saken, med våt, glatt is, gir piggfrie vinterdekk dårlig feste. Spørsmålet til Avkortningsnemnda er etter dette om selskapet kan avslå skadelidtes krav under bilansvaret og førerulykkesforsikringen helt eller delvis. Tidligere uttalelser fra AKN: påvirket/med promille (2387) 2414 bil beruset fører bilulykke - påvirket av narkotika/piller (1608) 2221 bevisbyrde for promillekjøring Side 8 av 8