AVKORTNINGSNEMNDAS UTTALELSE NR

Transkript

1 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: Telefax: AVKORTNINGSNEMNDAS UTTALELSE NR MOTORVOGN - Ulykke - brudd på vikeplikt - FAL Sikrede (f. 28) kjørte med en Mitsubishi Galant ca. kl på fylkesvei 166 i Løten mot riksvei 25 som her har en fartsgrense på 60 km/t. Fylkesveien har vikeplikt for riksveien. Sikrede kjørte inn på riksveien uten å overholde vikeplikten; han kolliderte med en ambulanseutrykningsbil, som kjørte riksveien i retning fra Hamar til Elverum. Sjåføren på ambulansen har i sin forklaring oppgitt hastigheten til km/t. Ambulansen brukte ikke lydsirene. Utrykningssjåføren og den ledsagende instruktør har opplyst at blålys var satt på, men dette har sikrede og hans ektefelle/passasjer i Galanten tatt avstand fra; de er begge av den klare oppfatning at blålys først ble slått på umiddelbart før kollisjonen. - Galanten ble kaskoskadet (kr ). Det er tegnet ulykkesforsikring med kr ved 100 % invaliditet, invaliditetsgrad er ikke oppgitt. - Selskapet legger til grunn at blålys var satt på i tide. Det anføres at sikrede ved ikke å overholde vikeplikten har vært grovt uaktsom. Selskapet avkortet 50 % i kaskoerstatningen, og 2/3 etter bilansvarsloven 7. Krav etter ulykkesforsikringen er varslet avkortet med 50 %. Det foreligger ikke regresskrav fra selskapet etter bilansvarsloven Sikrede tar avstand fra at hans forhold ved innkjøringen var uaktsomt. Krysset mellom fylkesveien og riksveien var uoversiktelig. Ambulansebilen kjørte uten påslått blålys, og med en hastighet langt over fartsgrensen på stedet. Den burde ha brukt lydsirenen. Ambulansesjåføren var ung og under opplæring. Subsidiært anfører sikrede at hans kjøring ikke var grovt uaktsom, selv om utrykningsbilen hadde blålys i bruk. Atter subsidiært fremholdes at selskapets avkortning er for høy. SKADENS STØRRELSE: Kr VESTAS AVKORTNING: 50 % pluss egenandel på kr Forsikringssum ulykkesforsikring ved 100 % medisinsk invaliditet: Kr Invaliditetsgrad ikke oppgitt. For øvrig foreligger det ikke regresskrav etter Bilansvarslovens 12, men selskapet har varslet en avkortning på 2/3 i medhold av Bilansvarslovens 7. Sekretariatets redegjørelse: SAK IR/amk Saken gjelder Vesta Forsikrings anvendelse av Forsikringsavtalelovens 4-9 og Kasko, ansvars og ulykkesskade oppstod ca. kl. 1835, idet sikrede (f. 28) ikke overholdt vikeplikten og kolliderte med ambulanse på øvingsoppdrag. Ambulansen holdt en hastighet av km/t i 60-sone og benyttet ikke lydsirene på skadetidspunktet. Det er uenighet om blålys var påsatt, men nemnda bes uansett vurdere saken ut fra selskapets faktabeskrivelse.

2 Saken er politietterforsket og henlagt grunnet bevisets stilling både i forhold til sikrede og i forhold til den involverte ambulansesjåfør. Det foreligger ikke politiavhør av sikrede og det siteres følgende fra politiets rapport vedrørende uhellet: Tirsdag kl fikk jeg som vakthavende lensmannsbetjent... melding om trafikkuhell med alvorlig personskade Kollisjonen hadde skjedd i krysset fv. 166/rv. 25. Personbilen hadde kommet fra L sentrum på fv. 166, altså vikepliktsvei, og skulle svinge inn på rv. 25 sydover mot H. rv. 25 er forkjørsvei. Ambulansen, som på dette tidspunktet deltok på en øvelse og hadde en markør som pasient, hadde kommet inn på rv. 25 i B fra rv. 3..., og var på vei retning E med pasienten. Fra stedet hvor ambulansen kom inn på rv. 25 og opp til selve krysset hvor uhellet skjedde, er det ca. 320 m. Ambulansepersonellet oppga at de hadde hatt alle blålys tent, samt sirenene påsatt gjennom selve tettbebyggelsen i B. Disse sirenene ble imidlertid skrudd av ved utkanten av tettbebyggelsen, og dermed før krysset der uhellet skjedde. Med hensyn til personbilen som kom kjørende fra L på fv. 166 og som skulle inn på rv. 25, så forklarer ambulansepersonellet at de så denne bilen nærme seg det aktuelle krysset, men at denne tydelig bremset ned hastigheten. Kjøretøyet tilkjennega på denne måten at det ville stoppe opp. Imidlertid aksellererte kjøretøyet brått og kjørte ut på rv. 25 rett foran ambulansen, slik at disse kolliderte kraftig. Ambulansen traff med sin front midt på personbilens venstre side. Fører av ambulansen har muntlig opplyst at han antar at maksimum hastighet var 100 km/t, og at den i tidspunktet rett før sammenstøtet var ca. 80 km/t. Ambulanseføreren..., hadde ingen lang erfaring innen utrykningskjøring, og hadde bare kjørt noen utrykninger tidligere, dog med erfaren bisitter som instruktør. Bisitter og instruktør denne aktuelle ulykkesdagen var... Han forklarte at han hadde 20 års erfaring innen ambulansekjøring. Med hensyn til bruk av blålys og virkningen av dette denne kvelden, så kjørte rapportskriver selv utrykning til stedet med blålys, og det bekreftes at det var god, klar sikt, altså et værforhold som sammen med mørke bærer blålyset godt.... Det foreligger ellers to spesialistrapporter og det siteres følgende fra den lokale trafikkstasjons uttalelse vedrørende uhellet: Etter anmodning fra politiinspektør... avgir jeg med dette en uttalelse i saken. Jeg har ikke sett bilene, ikke vært på ulykkesstedet den aktuelle dagen, og mine synspunkter er derfor utelukkende basert på saksdokumentene, samt kjennskap til ulykkesstedet. Jeg må derfor ta forbehold om at det er korrekte opplysninger som er gitt i dokumentene. Foruten erfaring fra ulykkesetterforskning bygger jeg også uttalelsene på noe praksis som sensor ved ambulansekurs i regi av... Fylkeskommune

3 Kjernen i saken er, slik jeg ser det, spørsmål om føreren av utrykningsbilen har vært så aktsom som det kan forventes av en utrykningsfører som fraviker trafikkreglene mht. kjørefart. Føreren av personbilen har ikke overholdt vikeplikten, og det er spørsmål om i hvilken grad han har vært tilstrekkelig oppmerksom i forbindelse med innkjøring på forkjørsveg. Utfra bildene og kjennskap til det aktuelle krysset, er det på det rene at det er begrensede siktforhold mellom de to vegene på grunn av vegetasjon. Føreren vil derfor ikke se hverandre før personbilen er nesten fremme i krysset. I en slik situasjon er det lett å ta for tidlig avgjørelse om at vegen er klar. Siktforholdene går delvis fram av bildene. Føreren av personbilen har iflg. fører av ambulansen,..., og passasjer... ikke stoppet ved vikelinjen. Det tyder på at føreren hadde tatt avgjørelse om å kjøre før han var helt framme ved denne linjen. Enten har han ikke sett ambulansen, eller han har vurdert avstanden til denne som så stor at han vil ha tilstrekkelig stor luke til å krysse RV 25 og kjøre mot H. Han har ikke overholdt vikeplikten slik han er pålagt i dette krysset. Fartsgrensen på RV 25 er 60 km/t, og med en avstand fra vikelinjen til midtlinje i RV 25 på ca. 10 m vil det ta ca. 4 sek. før hele bilen har passert midtlinjen dersom denne starter fra stillstand og aksellererer normalt. Uten stans vil det gå enda kortere tid. Nødvendig luke for en slik manøver vil være ca. 65 m dersom kryssende kjøretøy holder en hastighet på 60 km/t. Dersom farten er 100 km/t vil nødvendig luke være 110 m, dvs. nesten dobbelt så lang. Da er ikke sikkerhetsmargin medregnet. I denne situasjonen vil det være av betydning om sjåføren i personbilen er kjent på stedet, og dermed har et bilde på hvor stor luke som er tilstrekkelig til å krysse vegen. Dersom man har erfaring for at meter er stor nok luke i denne 60-sonen vil det bli problemer dersom ambulansen har holdt 100 km/t. Bedømming av fart og avstand på en bil som kommer rett i mot er svært vanskelig, og er avhengig av mange forhold. Jeg har ingen holdepunkter for å bedømme synbarheten av ambulansen utover det som er vurdert av andre i denne saken, men det er på det rene at lysbruken vil ha betydning. Jeg tenker da på bruk av blålys og lyshorn. Bildene viser også at skilt og autovern kan hindre sikten i noen grad. Førerens alder tilsier at han er i en trafikantgruppe som rent statistisk har økende ulykkesrisiko. Dette fordi eldre bilførere trenger bedre tid til å observere og oppfatte trafikken rundt seg. Her er imidlertid store individuelle forskjeller, og helsetilstand spiller inn. Utrykningsføreren og passasjeren... har begge uttalt at de har sett personbilen komme kjørende, og at den ikke stoppet. I en slik situasjon vil det alltid være et spørsmål om personbilen vil overholde sin vikeplikt. Dette er en risikosituasjon som bør være velkjent for alle bilførere. Situasjonen krever en defensiv holdning uansett, og særlig under utrykning i høy fart. Dersom man ikke kan oppnå øyekontakt med føreren av personbilen vil det kun være personbilens bevegelser som kan fortelle noe om hva føreren har bestemt seg for å gjøre. Ingen kan være sikker på hva som vil skje i en slik situasjon, og dette er det viktig at føreren av utrykningskjøretøyet tar hensyn til. En måte å sikre seg i en slik - 3 -

4 situasjon dersom man er i tvil om en er sett, er foruten fartstilpassing og taktisk plassering, å påkalle ekstra oppmerksomhet ved hjelp av lyshorn. Ved å øke farten under utrykningskjøring vil det alltid måtte påregnes at man gir andre trafikanter mindre tid til rådighet til å oppfatte situasjonen. I tillegg øker bremselengden med kvadratet av hastigheten, og totalt sett vil det bli mindre marginer for alle. Det betyr at feil avgjørelser og feilhandlinger vil kunne gi helt andre konsekvenser enn det som kan forventes under vanlig trafikkavvikling, det vil si høyere risiko. Dette forholdet vil utrykningsføreren måtte ta hensyn til i sine avgjørelser, og Vegtrafikkloven pålegger derfor de som utfører denne type kjøring et utvidet ansvar for å holde risikonivået nede ved å ta tilstrekkelig hensyn til dette. Herunder ligger også vissheten om at ikke alle trafikanter har like gode evner og muligheter til å mestre situasjoner med mindre marginer.... Konklusjon: Føreren av personbilen har ikke overholdt sin vikeplikt av en eller annen grunn. Denne feilen fikk høyst sannsynlig et større omfang enn nødvendig på grunn av ambulansens fart. Utrykningsføreren har gått ut ifra at personbilen ville vike, og på den måten ikke maktet å ta unnamanøver når situasjonen var et faktum. Det foreligger også en uttalelse fra politiavdelingssjef ved det lokale politikammer, hvor det bla.a. heter følgende: En utrykningssjåfør er pålagt særlig aktsomhet. Det virker på meg som om sjåføren her har vært meget på hugget. Utrykningsturen var tross alt en øvelse. Dersom hastigheten har vært omkring 100 km/t, mener jeg dette ikke er forsvarlig utrykningskjøring på nevnte sted. En hastighet rundt 80 km/t ville være passende i dette miljøet. Sjåføren hadde fått et klart signal på at det var trafikk på veien inn fra høyre, da han nettopp hadde møtt en som kom derfra. Dette sier han i avhøret av Det framgår i avhørene at ambulansen har økt farten utover 60 sonen mot E. Det antydes km/t. Som utrykningssjåfør skal du aldri øke farten mot en mulig fare/hindring. I dette tilfelle krysset fv Som vitnet... antyder... nevner han tre muligheter uten at han beskriver alle 3. Den ene som han selv beskriver er at ambulansen etter å ha møtt bilen som kommer fra fv. 166 kjører over i motgående kjørebane. Dette for å synliggjøre seg bedre for trafikken fra høyre og vike unna denne faren, samt at sjåføren på ambulansen ville få en større siktstrekning. Føreren av ambulansen burde være defensiv til han hadde passert krysset. Dette gjør han best i å flytte foten fra gassen og bort på bremsepedalen (bremseberedskap) idet ambulansen nærmet seg krysset. På denne måten reduseres reaksjonstiden i tilfelle noe skulle skje. Det hadde vært naturlig å slå av sirenen etter at krysset var passert og ikke før krysset. Vitnene anslår avstand mellom bilene fra m idet (sikrede) kjører ut på rv

5 Under avhøret burde det ha kommet fram hvilke lys sjåføren på ambulansen brukte. Det er klart at dersom han kjørte på fjernlys er det større muligheter for ikke å se blålysene. Særlig blålysene i front på bilen ville få redusert virkning.... Fra ambulanseførerens politiforklaring siteres følgende: De kjørte fra ulykkesstedet Rv. 3 mot R og en vei som går mot B. I B kjørte de ut på Rv. 25 og mot E. Avh. benyttet blålys og sirene. Sirenen ble avslått etter ca. 100 meter etter at de hadde kommet inn på Rv. 25. Blålys ble benyttet videre. Avh. sier at han observerte en bil som kom opp Fv. 166 fra L. Denne bilen møtte han på Rv. 25 ca. 150 meter fra krysset Fv Da de nærmet seg krysset, Fv. 166, ble avh. oppmerksom på at det kom en hvit bil som kjørte Fv. 166 mot krysset, Rv. 25. Avh. sier at bilen kjørte med normal hastighet mot krysset, og avh. sier at bilen bremset ned, som om den skulle stoppe. Da avh. var ca. 40 meter fra krysset, kjørte denne bilen ut i krysset. Avh. sier at hastigheten på bilen han kjørte var i mellom 80 til 100 km/t. Avh. sier at han bremset kraftig opp samtidig som han forsøkte å unngå sammenstøt ved å svinge litt til høyre. Avh. sier at sammenstøtet var uunngåelig. Vesta Forsikring anser forholdet som grovt uaktsomt og foretar avkortning i kaskoforsikringsavtale og ulykkesforsikringsavtale. Det varsles også anvendelse av Bilansvarslovens 7 med en avkortningsprosent på 2/3. Det foreligger ikke krav om regress etter Bilanvarslovens 12. Selskapet har begrunnet sitt standpunkt i saken på følgende måte: I henhold til den beskrivelse som foreligger i saken inntraff ulykken på et sted hvor De ved skilting var pålagt vikeplikt. På skadetidspunktet var det såvidt vi kan registrere god sikt, oppholdsvær og mørkt. Bedømt ut fra bildene vi har mottatt er det en klar, lengre rett strekning med god oversikt ved innkjøring mot rv. 25. Denne sikten bedres ytterligere av en busslomme like ved utkjøringspunktet. Det fremgår videre at ambulansen som ved anledningen hadde høy hastighet p.g.a. utrykkingsøvelse, hadde normale lys og i tillegg blålys påsatt. Med disse momenter til grunn er vi ikke i tvil om at ansvaret for trafikkulykken i sin helhet må pålegges Dem. De momenter som er registrert i disfavør av ambulansesjåføren kan vi vanskelig se avgjørende for ansvarsforholdet i denne saken. Med bakgrunn i den vesentlige aktsomhetsplikt som påhviler trafikanter i forbindelse med utrykninger, jfr. trafikkreglenes pgr sammenholdt med den aktsomhetsplikt som påhviler den vikepliktige i denne trafikksituasjonen er vi ut fra de foreliggende opplysninger dessverre av den oppfatning at trafikkulykken må ha oppstått ved en grov uaktsom overtredelse av trafikkreglene.... Det har senere vært en viss diskusjon med hensyn til hva som er korrekt hendelsesforløp mellom selskapet og sikredes advokat og hvor det sentrale spørsmål har vært i hvilken grad ambulansen faktisk benyttet blålys. Selskapet har uansett ikke funnet grunnlag for å endre sitt standpunkt i saken og denne legges frem for Avkortningsnemnda til uttalelse

6 Sikredes advokat bestrider at det foreligger grov uaktsomhet og anfører subsidiært med henvisning til Avkortningsnemndas uttalelse 927 og 938 at avkortningsprosenten - på 50% er for høy. Dersom nemnda ikke finner å legge vekt på den eventuelle bevistvil som foreligger med hensyn til ambulansens lysbruk, bes nemnda vurdere saken i lys av det faktum selskapet har påberopt seg i saken. Med hensyn til sikredes syn på hendelsesforløpet siteres det følgende fra notat vedlagt sikredes advokats klage til Avkortningsnemnda: Verken (sikrede eller sikredes ektefelle) er avhørt av politiet. (Sikredes ektefelle) har imidlertid gitt sin versjon av ulykken til politiet pr. brev, mens (sikrede) har gitt sin versjon i en skriftlig fremstilling til Vesta. Hovedpunktene i de nevnte fremstillinger er som følger: a. Begge ektefeller var kjent på stedet og således klar over at RV 3 på det aktuelle sted er mye trafikkert. Begge ektefeller hadde sin oppmerksomhet rettet mot RV 25 og trafikken der når ekteparet i sin bil kom kjørende inn mot krysset. (Sikrede) anfører i sin redegjørelse bl.a.: Fram mot krysset mot riksveg 25 er vi 3 biler like etter hverandre, den første svinger mot høyre til E og den rett foran meg tar til venstre mot H. Da jeg kommer fram til krysset ser jeg til høyre og til venstre. Jeg kan ikke se noe kjøretøy på veg mot krysset og kjører ut i krysset. Midt ute i krysset dukker det plutselig opp blålys fra venstre, blålyset kom som sluppet ut av en sekk. Blålyset varslet selvfølgelig utrykningskjøretøy i stor hastighet, jeg følte meg midt i skuddlinjen og fant at jeg bare hadde ett å gjøre, komme meg ut av min farlige posisjon og helt over i kjørebanen mot H. Så kom smellen og jeg ble stående i grøfta med retning mot E. Ambulansen ble stående i samme grøft ca. 30 m fra. Hverken jeg eller min kone kan forstå hvordan blålyset kunne dukke opp så plutselig... Det er ved vikelinjen mot riksvegen ikke gode siktforhold til venstre fra en lav personbil på grunn av et høyt autovern, vegstasjon og annet. I sitt brev... anfører (sikredes ektefelle) bl.a. : Vi satt og så til venstre begge, og plutselig som troll av eske dukket ambulansen opp, vi var nesten da midt i veibanen, jeg mener ambulansen var ca. 30 m fra oss. Ekteparet... har således begge rettet sin oppmerksomhet i den retning ambulansen kom. De er begge av den klare oppfatning at blålys ikke var slått på før umiddelbart forut for - 6 -

7 kollisjonen. Alternativt har blålyset ikke vært synlig på noen god måte. Ekteparet... har med andre ord ikke registrert ambulansen i det hele tatt, hvilket må innebære at ambulansen enten ikke har hatt lys på eller er kommet meget fort. (Sikrede) mener at blålyset kan ha blitt slått av samtidig som sirenen ble slått av kort tid før kollisjonen (det siste, dvs. at sirenen ble slått av, er utvilsomt). (Sikrede) mener at det lett kan skje at både blålys og sirenne blir avslått samtidig da bryterne er samlet på en dobbelbryter slik at begge deler bevisst eller ubevisst kan bli avslått samtidig. (Sikrede) er også av den oppfatning at siktforholdene på stedet er mangelfulle. Det anføres i denne forbindelse fra (sikrede): Ett forhold som i vesentlig grad bidrar til vanskelig siktforhold ved utkjøring til venstre mot H er at avkjøringsfelt fra H mot L er kombinert med en busslomme som ved utkjøring mot E er ført tvers over krysset slik at refuge og vikelinje ved utkjøring fra FV 166 ligger en hel kjørebanebredde fra selve riksvegen. Dette medfører at den som kommer fra L og skal svinge ut på riksvegen til venstre mot H, først får skikkelig sikt når han er ute i krysset. Ved normal utførelse av krysset med refuge, skilt og vikelinje fram mot selve riksvegen, ville man fra vikelinjen hatt brukbare siktforhold også mot venstre. Utformingen av krysset er uheldig. Dette gjelder særlig når man fra FV 166 i en lav personbil kommer ut på RV 25, slik (sikrede) gjorde. Ved plassering før vikelinjen har man i denne situasjonen ikke tilstrekkelig sikt særlig mot vest (mot H). Det er først når man kommer ut i selve krysset at sikten er tilfredsstillende. Ut fra den oppmerksomhet begge ektefeller viste ved innkjøringen på riksvegen konkluderes det med at den fremstilling bisitteren i ambulansebilen har gitt av hendelsesforløpet neppe kan være korrekt. Det påpekes i denne forbindelse at det stilles spørsmålstegn ved om ambulansebilen i det hele tatt var utstyrt med lys (både ordinært lys og blålys) rett forut for ulykken og den fart ambulansebilen hadde. Farten er opplyst av bisitteren til å ha vært ca km/t. (Sikrede) mener således at man ved vurderingen av hans forhold i avkortningssaken i alle fall må legge til grunn at ambulansebilen hadde en fart av minst 100 km/t. I tillegg må det være et moment at ambulansesjåføren var ung og uerfaren og under opplæring.... For nemnda vil det bli fremlagt originale fotografier fra ulykkesstedet. Som merknad til sekretariatets redegjørelse har Vesta bedt om at side 2 i selskapets brev datert til sikredes advokat gjengis. Det heter her følgende: Som nevnt i telefonen har vi besiktiget og fotografert åstedet. De vedlagte kopier viser i nummer-orden de forskjellige faser og sikt i fremkjøringen. Bilde 5 er tatt fra den posisjon hvor bilen skal stå ved vikeplikt. Det er da ennå noen meter ut til trafikken på forkjørsveien. Som De vil se er det i fremkjøringsfasen før dette punkt meget god sikt over trafikken på forkjørsveien

8 I forbindelse med vår vurdering av avkortningen, basert på det som er fremlagt i saken, bygger vi på følgende hovedpunkter. Deres klient kjører inn i et område hvor det er skiltet omkjøring på grunn av ulykke. Dette tilsier i seg selv skjerpet aktsomhet i forhold til at noe uventet kunne skje. Videre kommer han til et kryss med forkjørsvei, hvor man uansett er pålagt den største oppmerksomhet. Overholdelse av vikeplikten for forkjørsvei er en av de helt sentrale bestemmelser i trafikken, og brudd på denne bestemmelse er derfor i seg selv kvalifisert uaktsomt. I tillegg til dette må det legges til grunn at det befant seg en ambulanse med blinkende varsellys på forkjørsveien. Dette har gjort den spesielt godt synlig, og det må derfor ansees for uforståelig at den ikke er blitt observert på lang avstand, de gode siktforholdene tatt i betraktning. Hvorvidt Deres klient overhodet ikke har sett ambulansen eller har tatt en bevisst sjanse, og feilberegnet, spiller ingen rolle. I begge tilfeller er det tale om en så kvalifisert svikt i forpliktelsene som trafikant at det må karakteriseres som grovt uaktsomt. Også sikredes advokat har utdypet sin begrunnelse nærmere i brev som følger som vedlegg. Avkortningsnemnda bemerker: Selskapet og sikrede har forskjellig oppfatning når det gjelder spørsmålet om utrykningsbilen hadde påslått blålys, slik at sikrede derved kunne få varsel om ambulansen. Etter de bevismuligheter som er for hånden ved nemndbehandlingen, kan nemnda ikke ta standpunkt til bevisspørsmålet. Nemnda er anmodet om å ta standpunkt til aktsomhetsspørsmålet ut fra selskapets faktabedømmelse, dvs. at blålys var påslått. Ut fra denne forutsetning vil nemnda vurdere sikredes aktsomhet. Han kjørte på en fylkesvei inn på en riksvei med forkjørsrett, uten å iaktta sin vikeplikt, og kolliderte på riksveien med en utrykningsbil som drev ambulanseøvelseskjøring. Nemnda anser sikredes forhold grovt uaktsomt, og ser ikke at karakterstikken kan bli annerledes selv om hensyn tas til sikredes anførsler omkring siktforholdene i krysset og utrykningssjåføren. - Selskapet vil avkorte med 50 % i kaskoerstatningen (kr ), 50 % i ulykkesforsikringen (invalidietsgrad ikke oppgitt, men max. erstatning kr ), 2/3 avkortning etter bilansvarsloven 7. Det foreligger ikke regresskrav etter bilansvarsloven Nemnda mener at selskapets reaksjoner er for skarpe. Den anser en avkortning på kr i kaskoerstatningen for passende. Hvilken reduksjon som bør foretas i de øvrige poster, kan nemnda ikke gå inn på som følge av manglende opplysninger. Ved behandlingen deltok Sandene (formann), Dilling og Bjønness