Trikk i rundkjøring Simulatortest av ulike varslings- og informasjonstiltak. SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og informatikk

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trikk i rundkjøring Simulatortest av ulike varslings- og informasjonstiltak. SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og informatikk"

Transkript

1 N-2/7 Åpen NOTAT Trikk i rundkjøring Simulatortest av ulike varslings- og informasjonstiltak SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og informatikk Juni 27

2

3 GJELDER NOTAT SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersensv. 5 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Trikk i rundkjøring Simulatortest av ulike varslings- og informasjonstiltak GÅR TIL Pål Hauge, Statens vegvesen Vegdirektoratet Kristine Eiken, Oslo Sporvognsdrift AS Petter Skjelsbæk, Samferdselsetaten i Oslo BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE X X X ARKIVKODE N-2/7 GRADERING Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE Notat-Trikk-i-rundkjøring PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Terje Giæver, Lone-Eirin Lervåg, Terje Moen, Jørgen Rødseth 56 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING BAKGRUNN MÅLSETTING ARBEIDSBESKRIVELSE SCENARIER BESKRIVELSE AV VEGSYSTEMET SCENARIER INTERVJUUNDERSØKELSE INNLEDNING BAKGRUNNSINFORMASJON OM TESTPERSONER VURDERING AV ULIKE ALTERNATIVER SAMMENLIGNING AV DE ULIKE SITUASJONENE RESULTATER FRA SIMULATORKJØRINGER INNLEDNING FARTSPROFILER Fartsprofiler for hver enkelt situasjon Oppsummering fartsprofiler STOPPEAVSTAND TIL TRIKK ELLER BUSS OPPSUMMERING/KONKLUSJON...46 Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse.

4 2 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I Oslo er det etablert en prøveordning med blinkende LED-lys i et par rundkjøringer der trikken kjører på en egen trase tvers gjennom sentraløya. I den ene rundkjøringen er det i tillegg montert opp opplysningsskilt om kryssende trikk. Det er vanskelig med tradisjonelle metoder å vurdere og å dokumentere effekten av slike tiltak på en tilfredsstillende måte med hensyn til sikkerhet og effektivitet. I en kjøresimulator gis det muligheter for måling av en rekke parametre knyttet til føreratferd og trafikksituasjon, som gjør det mulig å måle effekter av de tiltak som testes og dokumentere endringer i føreratferd i ettersituasjon sammenholdt med førsituasjonen. I en simulatortest vil man også kunne gjenskape nøyaktig de samme forsøksbetingelsene for alle testpersoner i hvert av de aktuelle scanarier, og på dette grunnlag med en stor grad av sikkerhet kunne dokumentere forventet effekt. Vegdirektoratet, Oslo Sporvognsdrift AS og Samferdselsetaten i Oslo har bedt SINTEF om å gjennomføre en studie i kjøresimulatoren ved SINTEF/NTNU for å se på hvordan ulike tiltak i en rundkjøring med trikk virker for øvrige trafikk. I studien er det sett på problemstillinger rundt bruk av ulike varslings- / informasjons- / reguleringstiltak; LED-lys, signalhode med blinkende gult lys og skilting med varsel om kryssende trikk. 1.2 Målsetting Hovedmål med studien er å finne den sikreste og mest effektive måte å regulere trafikken i en rundkjøring med gjennomgående sporveislinje gjennom sentraløyen. Denne simulatorstudien ser på muligheten til å bedre varslingen for andre trafikanter med bruk av LED lysmerking, signalregulering og skilting. Det er gjennomført testing av ulike alternativer for bruk av LED-lys, blinkende gult lyssignal samt skilting for å finne den beste måten å informere de øvrige trafikanter på. 1.3 Arbeidsbeskrivelse SINTEF har utviklet en digital modell av rundkjøringen i krysset Mailundveien/ Trondheimsveien i kjøresimulatoren ved SINTEF/NTNU. Modellen inkluderer både veg- og trikktrasè, samt et vegnett som binder sammen flere eksemplarer av den modellerte rundkjøringen. Rundkjøringen har tilnærmet korrekt geometrisk utforming i forhold til virkeligheten. Det er etablert flere varianter av denne rundkjøringen for å kunne simulere forskjellige reguleringsformer. Følgende hovedvarianter er lagt til grunn: Dagens situasjon (men uten bruk av LED-lys) Dagens løsning med bruk av LED-lys Løsning med supplerende informasjonskilt i kombinasjon med LED-lys Løsning med supplerende fareskilt i kombinasjon med signalhode med blinkende gult lys (ikke bruk av LED-lys) Løsning med bruk av dobbelt signalhode med blinkende gult lys (ikke bruk av LED-lys) Vikepliktsregulering ovenfor buss og trikk ved trikketrasé

5 3 Når det gjelder det øvrige vegsystemet som er bygget inn i modellen, så er dette ikke korrekt i forhold til det omkringliggende vegnettet i området. Dette er gjort fordi vegstrekningene mellom rundkjøringene kun er transportetapper mellom kryssene. Med utgangspunkt i disse variantene ble det laget i alt 8 situasjoner (scenarier) som ble presentert for testpersonene i simulatoren (kfr avsnitt 2). Scenariene ble på forhånd vurdert sammen med oppdragsgiverne før endelige detaljer ble fastlagt. I alt 22 personer deltok som testpersoner i simulatoren. Hver person foretok 3 kjøreturer á minutter. Alle testpersonene kjørte gjennom alle 8 situasjonene, men i noe varierende rekkefølge. Situasjonene ble kjørt gjennom fra to tilfarter. Kjøreatferden (fart, pedalbruk, rattbruk med mer) til testpersonene ble automatisk registrert under kjøring. Videre ble all kjøring i simulatoren tatt opp på video for eventuelt å ta ut supplerende data. Etter kjøring ble testpersonene forelagt et spørreskjema for vurdering av nytten av de ulike situasjonene de ble presentert for. De ble også spurt om hvilke vikepliktsregler som gjaldt ovenfor trikk eller eventuelt buss i de aktuelle situasjonene.

6 4 2 Scenarier 2.1 Beskrivelse av vegsystemet Ved utforming av scenariene er det som nevnt i avsnitt 1.3 tatt utgangspunkt i rundkjøringen Trondheimsveien/Mailundveien/Knut Alvssons vei, se Figur 2.1 nedenfor. Figur 2.1 Rundkjøringen Trondheimsveien/Mailundveien/Knut Alvssons vei Trikken har egen trasé i Trondheimsveien, men busser kan benytte trikketraséen fra sør ved innkjøring til rundkjøringen. Det er imidlertid bare trikken som i dag kan kjøre gjennom sentraløyen; bussene må kjøre rundt sentraløyen sammen med øvrig trafikk. I kjøresimulatoren er det bygd opp et vegnett med modeller av denne rundkjøringen med ca 1 km lange vegstrekninger mellom kryssene. Ved kjøring i dette vegsystemet ble testpersonene enten ledet inn fra Mailundveien og videre mot Trondheimsveien i nord eller fra Trondheimsveien fra sør og videre mot Mailundveien. Gjennom sine kjøreturer ble testpersonene presentert for alle situasjoner beskrevet i avsnitt 2.2 både med innkjøring fra Mailundveien og fra Trondheimsveien.

7 5 2.2 Scenarier I Figur 2.2 og Figur 2.3 er det vist en oversikt over hvilke situasjoner testpersonene har kjørt gjennom. Skissene og tilhørende tekst i figurene gjelder for testkjøretøy som kommer fra Mailundveien og skal ut i Trondheimsveien nord, samt at trikken (evt bussen) kommer fra sør. Testpersonene har imidlertid som nevnt også kjørt gjennom alle situasjoner fra sør i Trondheimsveien med videre utkjøring i Mailundveien. I tillegg er det kjørt gjennom noen utvalgte situasjoner hvor trikken kommer fra nord. Dette gjelder kun situasjon A og C når testfører kommer fra Mailundveien, og situasjon D og F når testfører kommer fra Trondheimsveien I disse tilfellene oppstår eventuell konflikt nå trikken kommer ut fra sentraløya. Situasjon A: Ordinær rundkjøring uten LED-lys. Ved innkjøring fra Mailundveien dukker det opp en trikk fra sør som skal inn i rundkjøringen. Utkjøring i Trondheimsveien nord. Situasjon B: Rundkjøring med LED-lys i sirkulasjonsarealet umiddelbart foran trikketraséen. Ved innkjøring fra Mailundveien dukker det opp en trikk fra sør som skal inn i rundkjøringen. Utkjøring i Trondheimsveien nord. LED-lys avmerket Situasjon C: Rundkjøring med LED-lys og supplerende skilting. Ved innkjøring fra Mailundveien dukker det opp en trikk fra sør som skal inn i rundkjøringen. Utkjøring i Trondheimsveien nord. Skilt med informasjon om kryssende trikk på tilfarter. Skilt. LED-lys Situasjon D: Rundkjøring med signalhode med blinkende gult lys. Ved innkjøring fra Mailundveien dukker det opp en trikk fra sør som skal inn i rundkjøringen. Utkjøring i Trondheimsveien nord. Lyshode på tilfart. Lyshode Figur 2.2 Situasjon A-E

8 6 Situasjon E: Rundkjøring med signalhode med blinkende gult lys.. Ved innkjøring fra Mailundveien dukker det opp en trikk fra sør som skal inn i rundkjøringen. Utkjøring i Trondheimsveien nord. Lyshode foran trikkespor. Lyshode Situasjon F: Rundkjøring med vikeplikt for buss og trikk ved trikketrasé Ved innkjøring fra Mailundveien dukker det opp en trikk fra sør som skal inn i rundkjøringen. Utkjøring i Trondheimsveien nord. Vikeplikt avmerket Situasjon G: Rundkjøring med vikeplikt for buss og trikk ved trikketrasé Ved innkjøring fra Mailundveien dukker det opp en buss fra sør som skal inn i rundkjøringen. Utkjøring i Trondheimsveien nord. Vikeplikt avmerket Situasjon H: Rundkjøring med fareskilt om kryssende trikk og enkeltstående blinkende lyshode rett før trikkespor Ved innkjøring fra Mailundveien dukker det opp en trikk fra sør som skal inn i rundkjøringen. Utkjøring i Trondheimsveien nord. Skilt/lyshode Figur 2.3 Situasjon E-H I Figur 2.4 og Figur 2.5 er det vist konfliktsituasjonene mellom trikk (evt buss) og testkjøretøy når testkjøretøy kommer fra henholdsvis Mailundveien og Trondheimsveien.

9 7 Figur 2.4 Konfliktpunkt med trikk (evt buss) når testkjøretøy kommer fra Mailundveien og kjører ut i Trondheimsveien nord Figur 2.5 Konfliktpunkt med trikk (evt buss) når testkjøretøy kommer fra sør, foretar venstresving og kjører ut i Mailundveien I Figur 2.6 er det vist skilting og vegoppmerking i situasjon A. Dette er i henhold til ordinær skilting og oppmerking i rundkjøringer. Skiltene Vikeplikt (22) og Påbudt rundkjøring (46) står på alle tilfarter i rundkjøringen. I tillegg er alle tilfarter merket med vikelinje.

10 8 Figur 2.6 Skilting og vegoppmerking i situasjon A I situasjon B har en samme skilting/vegoppmerking som i situasjon A, men i tillegg er det LEDlys umiddelbart foran kryssingen av trikkesporet. Når trikken passerer rundkjøringen blinker LED-lyset med hvitt lys. I situasjon C har en samme skilting/merking som i alternativ B, men i tillegg er det satt opp skilt på tilfartene som gir informasjon om at det kan være kryssende trikk til stede i rundkjøringen, se Figur 2.7. Det kan legges til at man i dag benytter denne skiltingen uten underskilt i Mailundveien. Figur 2.7 Tilleggskilting på tilfart i situasjon C I situasjon D er det samme skilting/vegoppmerking som alternativ A (ordinær skilting/vegoppmerking), men i tillegg er det satt opp tohodet lyssignal med underskilt som varsler om kryssende trikk, se Figur 2.8. Det tohodete lyssignalet er plassert på tilfarten, og blinker vekselvis med gult lys når trikk passerer rundkjøringen I situasjon E har en samme skilting/vegoppmeking/signalhode som i situasjon D. Det tohodete lyssignalet er imidlertid plassert umiddelbart foran trikkesporet i sirkulasjonsarealet.

11 9 Kryssende sporvogn Figur 2.8 Tohodet lyssignal med underskilt i situasjon D og E I situasjon F og G har en samme skilting/vegoppmerking som alternativ A (ordinær skilting/vegoppmerking), men i tillegg er det satt opp skilt Vikeplikt (22) umiddelbart foran trikkesporet i sirkulasjonsarealet. Skiltet har underskilt med teksten Vik for kryssende buss og sporvogn, se Figur 2.9. Vik for kryssende buss og sporvogn Figur 2.9 Vikepliktskilt foran trikkesporet i situasjon Fog G Eneste forskjell mellom situasjon F og G er at testførerne møter trikk i situasjon F og buss i situasjon G. I situasjon H har en også samme skilting/vegoppmerking som i situasjon A, men i tillegg er det satt opp skilt Sporvogn (139) med enkelt lyshode på toppen umiddelbart foran trikkesporet, se Figur 2.. Figur 2. Skiltet Sporvogn med enkelt lyshode foran trikkesporet i situasjon H

12 3 Intervjuundersøkelse 3.1 Innledning Etter at testpersonene hadde kjørt gjennom alle situasjonene ble de forelagt et spørreskjema hvor de ble bedt om å vurdere de ulike situasjonene. Videre ble de spurt om de måtte vike for trikk (evt buss) i de samme situasjonene. 3.2 Bakgrunnsinformasjon om testpersoner Kjønn Totalt deltok det 22 personer i forsøkene. Av disse var det 7 kvinner (32%) og 15 menn (68%). Alder Forsøkspersonenes alder varierer fra 2-6 år, med en gjennomsnittsalder på 35 år. Førerkort Alle forsøkspersonene har førerkort for vanlig personbil, i tillegg har to personer førerkort for motorsykkel, en person har førerkort for tyngre kjøretøy og en person har både for motorsykkel og tyngre kjøretøy. Antall år med førerkort varierer fra 1 år til 41 år. I gjennomsnitt har forsøkspersonene hatt førerkort i 16 år. Kjøreerfaring De fleste forsøkspersonene (6%) har en årlig kjørelengde på.-15. km pr år, se Figur 3.1. Årlig kjørelengde Antall personer km 5.-. km km km mer enn 2. km Figur 3.1 Årlig kjørelengde blant forsøkspersonene.

13 11 Uhell Nesten halvparten av forsøkspersonene (46% / stk) har vært utsatt for biluhell (kollisjoner, utforkjøringer o.l.) mens vedkommende var bilens sjåfør. I Figur 3.2 er det vist hvor mange uhell forsøkspersonene har vært involvert i. Uhell forsøkspersonene har vært involvert i Antall personer Antall uhell Figur 3.2 Hvor mange uhell forsøkspersonene har vært involvert i som sjåfør (kollisjoner, utforkjøringer o.l.). Helsetilstand Kun en person oppga å ikke være opplagt/uthvilt på forsøksdagen. Erfaring med kjøresimulator 91% av forsøkspersonene hadde erfaring med å kjøre i kjøresimulator. Det var kun to personer som ikke hadde prøvd bilsimulator tidligere. En person måtte avbryte kjøringen underveis på grunn av ubehag. Vurdering av realisme i kjøresimulatoren Forsøkspersonene ble bedt om å krysse av på en skala som beskriver hvor realistisk de synes kjøresimulatoren er med hensyn til kjøreopplevelsen. Figur 3.3 viser gjennomsnittsverdien for ulike momenter (1= ikke realistisk og 7= svært realistisk). Bremsing anses som det minst realistiske i simulatoren. Dette har sammenheng med at det ikke er bevegelse i kjøretøyet slik at man ikke får den fysiske responsen fra kjøretøyet som man opplever når man kjører et virkelig kjøretøy. Skilting, vegoppmerking og utforming av vegsystemet anses imidlertid svært eller meget realistisk, og dette er positivt med tanke på at det er informasjonen som førerne får i form av skilting og vegoppmerking som skal vurderes i dette prosjektet. Hastighet vurderes som noe mindre realistisk, men kommer likevel ut på den positive delen av skalaen.

14 12 Vurdering av kjøresimulatorens realisme Vegoppmerking Skilter Vegutforming kryss Vegutforming landskap Omgivelsene Utvendig speil Motorlyd Kryssende trafikk Rattutslag Ujevnheter i vegen Vegfølelse Hastigheter Akselerasjon Utsikt Trafikk bak bilen Sidekrefter i sving Bremsing = ikke realistisk. 7= svært realistisk Figur 3.3 Forsøkspersonenes vurdering av kjøresimulatorens realisme. Gjennomsnittsverdi på en skala fra 1 (ikke realistisk) til 7 (svært realistisk) for ulike momenter.

15 Vurdering av ulike alternativer Forsøkspersonene er som nevnt blitt presentert for alternative varsel om at de kommer til en rundkjøring med gjennomgående sporveislinje. De har vurdert nytten av den informasjonen som er gitt for åtte ulike situasjoner i forhold til at det går trikk gjennom rundkjøringen. Nytten er vurdert på en skala fra 1-6, hvor 1=liten nytte og 6=stor nytte. Videre er forsøkspersonene spurt om de må vike for trikken (evt bussen) i de ulike situasjonene. Det er ikke spesifisert om trikken kommer fra tilfarten eller ut fra sentraløya I vedlegg 1 er det vist bilder som detaljert viser de ulike situasjonene som forsøkspersonene skal forholde seg til. Bildene er identiske med de situasjonene som ble presentert i simulatoren. Som nevnt i avsnitt 3.1 ble forsøkspersonene forelagt spørreskjemaet etter at de hadde kjørt simulatorforsøkene. Situasjon A (ordinær skilting/oppmerking i rundkjøring) Situasjon A 6=Stor nytte Nytte av informasjon =Liten nytte Andel forsøkspersoner (%) Figur 3.4 Nytte av informasjon i situasjon A, på en skala fra 1 (liten nytte) til 6 (stor nytte). Her er det ikke gitt spesifikk informasjon om at det går trikk gjennom rundkjøringen. De fleste mener som forventet at nytten av den informasjon som gis er liten. 41 % av forsøkspersonene har svart at de må vike for trikken og 32 % har svart at de ikke må vike for trikken i denne situasjonen. 27 % har svart at de ikke vet om de har vikeplikt i situasjon A. Det er med andre stor usikkerhet omkring vikepliktsreglene. Siden spørsmålsstillingen er knyttet til en situasjon hvor trikken kommer inn mot rundkjøringen er det faktisk trikken som har vikeplikt for forsøkspersonene.

16 14 Situasjon B (blinkende LED-lys foran trikkesporet) Situasjon B 6=Stor nytte Nytte av informasjon =Liten nytte Andel forsøkspersoner (%) Figur 3.5 Nytte av informasjon ved bruk av LED-lys foran trikkesporet, på en skala fra 1 (liten nytte) til 6 (stor nytte). I tillegg til ordinær skilting/vegoppmerking i rundkjøringen er det nå gitt varsel om kryssende trikk ved blinkende LED-lys umiddelbart foran trikkesporet. Ikke overraskende vurderer forsøkspersonene at nytten av informasjon som gis er større nå enn uten LED-lyset. 71 % av forsøkspersonene har svart at de må vike for trikken og 19 % har svart at de ikke må vike for trikken i denne situasjonen. % har svart at de ikke vet om de har vikeplikt i situasjon B. Fortsatt er det stor usikkerhet knyttet til om man har vikeplikt eller ikke ovenfor trikken. Det er imidlertid større andel som nå tror at man har vikeplikt ovenfor trikken, selv om det fortsatt er trikken som har vikeplikt ovenfor forsøkspersonenes kjøretøy. Det er dermed større avvik mellom det forsøkspersonene tror enn de faktiske vikepliktsreglene.

17 15 Situasjon C (bruk av blinkende LED-lys + informasjon om kryssende trikk på tilfart) Situasjon C 6=Stor nytte Nytte av informasjon =Liten nytte Andel forsøkspersoner (%) Figur 3.6 Nytte av informasjon ved bruk av LED-lys og skilting om kryssende trikk, på en skala fra 1 (liten nytte) til 6 (stor nytte). I tillegg til blinkende LED-lys umiddelbart foran trikkesporet gis det informasjon om kryssende trikk med skilt på tilfart. Forsøkspersonene angir nytten av denne informasjonen som relativt stor. Over 8% av forsøkspersonene angir nytten som over middels (verdi 4, 5 eller 6). 82 % av forsøkspersonene har svart at de må vike for trikken og 14 % har svart at de ikke må vike for trikken i denne situasjonen. 4 % har svart at de ikke vet om de har vikeplikt i situasjon C. Det er med andre ord relativt få som tror at de har forkjørsrett ovenfor trikken, men fortsatt er det selvsagt slik at det er trikken som har vikeplikt ved innkjøring til rundkjøringen.

18 16 Situasjon D (bruk av tolyshode med blinkende gult lys på tilfart + informasjon om kryssende trikk) Situasjon D 6=Stor nytte Nytte av informasjon =Liten nytte Andel forsøkspersoner (%) Figur 3.7 Nytte av informasjon ved bruk av tolyshode med blinkende gult lys på tilfart og informasjon om kryssende trikk, på en skala fra 1(liten nytte) til 6 (stor nytte). Her er det kun gitt tilleggsinformasjon om trikk på tilfarten; tolyshode med blinkende gult lys og undetskilt med tekst Kryssende sporvogn. Nytten av informasjon er fortsatt stor, og om lag den samme som i situasjon C. Over 8% av forsøkspersonene angir nytten som over middels (verdi 4, 5 eller 6). 77 % av forsøkspersonene har svart at de må vike for trikken og 9 % har svart at de ikke må vike for trikken i denne situasjonen. 14 % har svart at de ikke vet om de har vikeplikt i situasjon D. Det er dermed nesten like stor andel som tror de må vike for trikken som i situasjon C, men fortsatt er det trikken som har vikeplikt ovenfor forsøkspersonenes kjøretøy.

19 17 Situasjon E (bruk av tolyshode med blinkende gult lys + informasjon om kryssende trikk umiddelbart foran trikkesporet) Situasjon E 6=Stor nytte Nytte av informasjon =Liten nytte Andel forsøkspersoner (%) Figur 3.8 Nytte av informasjon ved bruk av tolyshode med blinkende gult lys og informasjon om kryssende trikk foran trikkesporet, på en skala fra 1(liten nytte) til 6 (stor nytte). Her er det gitt tilleggsinformasjon om trikk umiddelbart foran trikkesporet; tolyshode med blinkende gult lys og underskilt med tekst Kryssende sporvogn. Nytten av informasjon er større nå enn når samme informasjon gis på tilfart (situasjon D). Drøyt 95% av forsøkspersonene angir nytten som over middels (verdi 4, 5 eller 6). 86 % av forsøkspersonene har svart at de må vike for trikken og 5 % har svart at de ikke må vike for trikken i denne situasjonen. 9 % har svart at de ikke vet om de har vikeplikt i situasjon E. Det er dermed ennå større andel som tror de må vike for trikken enn når tilsvarende informasjon gis på tilfarten (situasjon D), men fortsatt er det trikken som har vikeplikt ovenfor forsøkspersonenes kjøretøy.

20 18 Situasjon F (bruk av vikepliktsskilt umiddelbart foran trikkespor, samt informasjon om at man skal vike for kryssende buss og trikk) I denne situasjonen kommer det en trikk fra sør. Situasjon F 6=Stor nytte Nytte av informasjon =Liten nytte Andel forsøkspersoner (%) Figur 3.9 Nytte av informasjon ved bruk av vikepliktsskilt umiddelbart foran trikkespor og underskilt om man skal vike for kryssende trikk, på en skala fra 1 (liten nytte) til 6 (stor nytte). Her er det gitt informasjon om at man skal vike for buss og trikk umiddelbart foran trikkesporet; både med vikepliktsskilt og teksten Vik for kryssende buss og sporvogn. Nytten av informasjonen er relativt stor, men ikke så stor som i situasjon E. Drøyt 75% av forsøkspersonene angir nytten som over middels (verdi 4, 5 eller 6). 95 % av forsøkspersonene har svart at de må vike for trikken i denne situasjonen. 5 % har svart at de ikke vet om de har vikeplikt i situasjon F. I denne situasjonen skal man selvsagt vike for trikken.

21 19 Situasjon G (bruk av vikepliktsskilt umiddelbart foran trikkespor, samt informasjon om at man skal vike for kryssende buss og trikk) I denne situasjonen kommer det en buss fra sør. Situasjon G 6=Stor nytte Nytte av informasjon =Liten nytte Andel forsøkspersoner (%) Figur 3. Nytte av informasjon ved bruk av vikepliktsskilt umiddelbart foran trikkespor og underskilt om man skal vike for kryssende trikk, på en skala fra 1 (liten nytte) til 6 (stor nytte). Her er det gitt informasjon om at man skal vike for buss og trikk umiddelbart foran trikkesporet; både med vikepliktsskilt og teksten Vik for kryssende buss og sporvogn. Det er med andre ord samme situasjon som situasjon F, men den forskjell om det kommer en buss inn mot rundkjøringen i stedet for en trikk. Nytten av informasjonen er naturlig nok nokså lik nytten i situasjon F. Drøyt 75% av forsøkspersonene angir nytten som over middels (verdi 4, 5 eller 6). Alle forsøkspersonene (%) har svart at de må vike for bussen i denne situasjonen, og dette er selvsagt riktig.

22 2 Situasjon H (bruk av fareskilt Sporvogn og enhodet blinkende gult lys umiddelbart foran trikkesporet) Situasjon H 6=Stor nytte Nytte av informasjon =Liten nytte Andel forsøkspersoner (%) Figur 3.11 Nytte av informasjon ved bruk av fareskilt Sporvogn med enhodet blinkende gult lys umiddelbart foran trikkesporet, på en skala fra 1 (liten nytte) til 6 (stor nytte). Her er det satt opp fareskilt Sporvogn umiddelbart foran trikkesporet. På toppen av skiltet er det montert ett lyshode som gir blinkende gult lys når trikken nærmer seg rundkjøringen. Nytten av informasjon er svært stor. Drøyt 95% av forsøkspersonene angir nytten som over middels (verdi 4, 5 eller 6). 71 % av forsøkspersonene har svart at de må vike for trikken og % har svart at de ikke må vike for trikken i denne situasjonen.19 % har svart at de ikke vet om de har vikeplikt i situasjon H. I følge vikepliktsreglene har trikken imidlertid vikeplikt ovenfor forsøkspersonenes kjøretøy i denne situasjonen.

23 Sammenligning av de ulike situasjonene I Figur 3.12 er det vist hvordan forsøkspersonene har vurdert nytten av informasjon i de ulike situasjonene, angitt på en skala fra 1 (liten nytte) til 6 (stor nytte). Figuren viser gjennomsnittsverdien for hver situasjon. Nytte av informasjon i ulike situasjoner Situasjon E Situasjon H Situasjon D Situasjon C Situasjon G Situasjon F Situasjon B Situasjon A = liten nytte... 6= stor nytte Figur 3.12 Nytten av informasjon i de ulike situasjonene, angitt som gjennomsnittsverdi på en skala fra 1 (liten nytte) til 6 (stor nytte). All informasjon utover ordinær skilting/vegoppmerking i rundkjøringen (situasjon A) har en positiv nytte, men nytten har forskjellig verdi i de ulike situasjonene. Forsøkspersonene synes de har størst nytte av informasjonen som gis i situasjon E, dvs tolyshode med blinkende gult lys og underskilt med tekst Kryssende sporvogn umiddelbart foran trikkesporet. Deretter følger situasjon H, dvs fareskilt Sporvogn med enhodet blinkende gult lys på toppen umiddelbart foran trikkesporet. Informasjon umiddelbart foran trikkesporet synes å være viktig. Størst nytte har dette dersom skilting kombineres med gult blinkende lys. Minst nytte utover ordinær skilting/vegoppmerking har en i situasjon B, dvs kun blinkende LEDlys umiddelbart foran trikkesporet.

24 22 4 Resultater fra simulatorkjøringer 4.1 Innledning Som nevnt i avsnitt 1.3 kjørte de 22 testpersonene 3 kjøreturer á minutter. Alle testpersonene kjørte gjennom alle situasjonene, men i noe varierende rekkefølge. Dette for å motvirke effekten av eventuell læring. En gjennomgang av turene i ettertid viser at det er flest konflikter ved tur 1 og 2, og færre ved tur 3. Situasjonene ble kjørt gjennom fra to tilfarter; både fra Mailundveien og Trondheimsveien sør. Ved simulatorkjøringene er det en del trafikk i rundkjøringene slik at testførerne i tillegg til trikk eller buss også må forholde seg til andre kjøretøyer. Det har imidlertid ikke vært mulig å legge inn så mye trafikk som det er i rushperiodene, fordi det i en slik situasjon nesten blir umulig konstruere vikepliktssituasjoner mellom testkjøretøy og trikk eller buss ved trikkesporet. I avsnitt 4.2 er det vist fartsprofiler; både individuelt og samlet for hver situasjon for henholdsvis innkjøring fra Mailundveien og Trondheimsveien. Resultatene herfra viser tydelig i hvilken grad forsøkspersonene viker for trikken, eventuelt bussen, i de ulike situasjonene. Trikkens hastighet er konstant lik 25 km/t gjennom rundkjøringene. I avsnitt 4.3 er det vist gjennomsnittlig minimumsavstand mellom testkjøretøy og trikk, eventuelt buss, i de ulike situasjonene. Det er kommentert fra oppdragsgiver at LED-lysene ser mer tydelige ut i simulatoren enn i virkeligheten, og at dette kan gi LED-lysene noe mer effekt ved simulatorkjøringene. Det er imidlertid ikke mulig å si hvor stor betydning dette har.

25 Fartsprofiler Fartsprofiler for hver enkelt situasjon Fartsprofil for hvert enkelt kjøretøy og samlet for alle kjøretøy for trafikk fra Mailundveien i situasjon A er vist i Figur 4.1 og Figur 4.2. I dette tilfellet kommer trikken fra sør. I situasjon A er det kun ordinær skilting i rundkjøringen. Vikelinjen ved innkjøring til rundkjøringen ligger ca ved løpemeter 55 og trikkesporet ved løpemeter 8, markert med piler på figurer med gjennomsnittlig fartsprofil. Fartsprofil fra Mailundveien, situasjon A Figur 4.1 Fartsprofil for enkeltkjøretøy fra Mailundveien, situasjon A Gjennomsnittsfart fra Mailundveien, situasjon A Figur 4.2 Fartsprofil fra Mailundveien, situasjon A Her er det 3 kjøretøyer av i alt 16 som ikke stanser for trikken. Samlet fartsprofil for alle kjøretøy viser at fartsnivået reduseres gradvis frem mot vikelinjen ved innkjøring mot rundkjøringen (løpemeter 55). Fartsnivået er lavest foran trikkesporet (løpemeter 75) fordi de fleste stanser her.

26 24 Fartsprofiler i situasjon A hvor trikken kommer fra nord er vist i Figur 4.3 og Figur 4.4. Fartsprofil fra Mailundveien, situasjon A (trikken kommer fra nord) Figur 4.3 Fartsprofil for enkeltkjøretøy fra Mailundveien, situasjon A, trikk fra nord Gjennomsnittsfart fra Mailundveien, situasjon A (trikken kommer fra nord) Figur 4.4 Fartsprofil fra Mailundveien, situasjon A, trikk fra nord Her stanser alle kjøretøy for trikken. Dette er nokså naturlig da trikken i dette tilfellet kommer på skrå forfra og er lettere synlig for testførerne. En ser også at fartsnivået er mer jevnt fallende mot konfliktpunktet med trikken enn i den situasjonen hvor trikken kommer fra sør (Figur 4.2).

27 25 I situasjon B er det blinkende LED-lys foran trikkesporet, Figur 4.5 og Figur 4.6. Fartsprofil fra Mailundveien, situasjon B Figur 4.5 Fartsprofil for enkeltkjøretøy fra Mailundveien, situasjon B Gjennomsnittsfart fra Mailundveien, situasjon B Figur 4.6 Fartsprofil fra Mailundveien, situasjon B Alle kjøretøy stanser for trikken. Det er imidlertid en tendens til høyere fart mellom ordinær vikelinje og trikkesporet, slik at fartsnivået ikke er jevnt fallende frem mot konfliktpunktet med trikken.

28 26 I situasjon C er det i tillegg til LED-lys supplerende skilting om kryssende trikk ved innkjøring til rundkjøringen, Figur 4.7 og Figur 4.8. Fartsprofil fra Mailundveien, situasjon C Figur 4.7 Fartsprofil for enkeltkjøretøy fra Mailundveien, situasjon C Gjennomsnittsfart fra Mailundveien, situasjon C Figur 4.8 Fartsprofil fra Mailundveien, situasjon C Her stanser alle kjøretøy for trikken. En ser også at fartsnivået er jevnt fallende mot konfliktpunktet med trikken. Dette tyder på at skiltingen ved innkjøring har en positiv effekt med hensyn til å forhåndsvarsle om det kan komme en kryssende trikk.

29 27 Situasjon C hvor trikken kommer fra nord er vist i Figur 4.9 og Figur 4.. Fartsprofil fra Mailundveien, situasjon C (trikken kommer fra nord) Figur 4.9 Fartsprofil for enkeltkjøretøy fra Mailundveien, situasjon C, trikk fra nord Gjennomsnittsfart fra Mailundveien, situasjon C (trikken kommer fra nord) Figur 4. Fartsprofil fra Mailundveien, situasjon C, trikk fra nord Her stanser også alle kjøretøy for trikken. Fartsnivået er også her jevnt fallende frem mot konfliktpunktet med trikken, og det er tydelig at alle i god tid har lagt merke til at trikken kommer gjennom sentraløya.

30 28 I situasjon D er det et tohodet blinkende lyssignal med underskilt ved innkjøring til rundkjøringen. Fartsprofil er vist i Figur 4.11 og Figur Fartsprofil fra Mailundveien, situasjon D Figur 4.11 Fartsprofil for enkeltkjøretøy fra Mailundveien, situasjon D Gjennomsnittsfart fra Mailundveien, situasjon D Figur 4.12 Fartsprofil fra Mailundveien, situasjon D Alle stanser for trikken i denne situasjonen. Fartsnivået er også her jevnt fallende frem mot konfliktpunktet med trikken, og det er tydelig at blinkende lyssignal har god effekt med hensyn på å varsle trafikantene om at det kommer en trikk som skal gjennom rundkjøringen.

31 29 I situasjon E er det plassert ut et blinkende tolyshode umiddelbart foran trikkesporet inne i rundkjøringen. Fartsprofil er vist i Figur 4.13 og Figur Fartsprofil fra Mailundveien, situasjon E Figur 4.13 Fartsprofil for enkeltkjøretøy fra Mailundveien, situasjon E Gjennomsnittsfart fra Mailundveien, situasjon E Figur 4.14 Fartsprofil fra Mailundveien, situasjon E Her er det nokså overraskende 3 testpersoner som faktisk krysser trikkesporet foran trikken. De fleste har redusert fartsnivået betydelig allerede ved vikelinjen. Dette tyder på at de har lagt merke til varslingen på et tidlig tidspunkt, og det er derfor nokså uforståelig at enkelte skal kjøre foran trikken

32 3 I situasjon F er det satt opp vikepliktsskilt med underskilt Vik for kryssende buss og sporvogn umiddelbart foran trikkesporet inne i rundkjøringen. Fartsprofiler er vist i Figur 4.15 og Figur Fartsprofil fra Mailundveien, situasjon F Figur 4.15 Fartsprofil for enkeltkjøretøy fra Mailundveien, situasjon F Gjennomsnittsfart fra Mailundveien, situasjon F Figur 4.16 Fartsprofil fra Mailundveien, situasjon F Alle testpersonene stanser for trikken i denne situasjonen. Det er imidlertid en tendens til høyere fart mellom ordinær vikelinje og trikkesporet, slik at fartsnivået ikke er jevnt fallende frem mot konfliktpunktet med trikken.

33 31 I situasjon G er det samme skilting som situasjon E, men her dukker det opp en buss i stedet for en trikk som skal gjennom rundkjøringen, se Figur 4.17 og Figur Fartsprofil fra Mailundveien, situasjon G Figur 4.17 Fartsprofil for enkeltkjøretøy fra Mailundveien, situasjon G Gjennomsnittsfart fra Mailundveien, situasjon G Figur 4.18 Fartsprofil fra Mailundveien, situasjon G Her er det 4 testpersoner som kjører foran bussen, og dette viser klart at respekten for buss er mindre enn for trikk. For øvrig er fartsnivået nokså jevnt fallende frem mot konfliktpunktet med bussen.

34 32 I situasjon H er fareskiltet Sporvogn og et enkelt blinkende lys montert umiddelbart foran trikkesporet i rundkjøringen, se Figur 4.19 og Figur 4.2. Fartsprofil fra Mailundveien, situasjon H Figur 4.19 Fartsprofil for enkeltkjøretøy fra Mailundveien, situasjon H Gjennomsnittsfart fra Mailundveien, situasjon H Figur 4.2 Fartsprofil fra Mailundveien, situasjon H Her kjører én av testpersonene foran trikken. For øvrig er fartsnivået nokså jevnt fallende frem mot konfliktpunktet med trikken.

35 33 Fartsprofil for hvert enkelt kjøretøy og samlet for alle kjøretøy for trafikk fra Trondheimsveien i situasjon A er vist i Figur 4.21 og Figur I dette tilfellet kommer trikken fra sør. I situasjon A er det kun ordinær skilting i rundkjøringen. Vikelinjen ved innkjøring til rundkjøringen fra Trondheimsveien ligger ca ved løpemeter 15 og trikkesporet ved løpemeter 65, markert med piler på figurer med gjennomsnittlig fartsprofil. Fartsprofil fra Trondheimsveien, situasjon A Figur 4.21 Fartsprofil for enkeltkjøretøy fra Trondheimsveien, situasjon A Gjennomsnittsfart fra Trondheimsveien, situasjon A Figur 4.22 Fartsprofil fra Trondheimsveien, situasjon A Alle testførerne stanser for trikken i denne situasjonen. Fartsnivået er lavest foran trikkesporet (løpemeter 55-65). Vi ser at fartsnivået øker noe etter vikelinjen (løpemeter 15) for så å avta igjen frem mot kryssingen av trikkesporet.

36 34 I situasjon B er det blinkende LED-lys foran trikkesporet, Figur 4.23 og Figur Fartsprofil fra Trondheimsveien, situasjon B Figur 4.23 Fartsprofil for enkeltkjøretøy fra Trondheimsveien, situasjon B Gjennomsnittsfart fra Trondheimsveien, situasjon B Figur 4.24 Fartsprofil fra Trondheimsveien, situasjon B Her stanser alle også for trikken, men en person (gul linje) oppdaget trikken meget sent og fikk akkurat stoppet i tide. Fartsprofilet er nokså likt som i situasjon A.

37 35 I situasjon C er det i tillegg til LED-lys supplerende skilting om kryssende trikk ved innkjøring til rundkjøringen, Figur 4.25 og Figur Fartsprofil fra Trondheimsveien, situasjon C Figur 4.25 Fartsprofil for enkeltkjøretøy fra Trondheimsveien, situasjon C Gjennomsnittsfart fra Trondheimsveien, situasjon C Figur 4.26 Fartsprofil fra Trondheimsveien, situasjon C Alle stanser for trikken i denne situasjonen, og fartsreduksjonen er noe større her enn i situasjon A og B. Dette tyder på at testpersonene er mer klar over at det kan komme en kryssende trikk i denne situasjonen.

38 36 I situasjon D er det et tohodet blinkende lyssignal med underskilt ved innkjøring til rundkjøringen. Fartsprofil er vist i Figur 4.27 og Figur Fartsprofil fra Trondheimsveien, situasjon D Figur 4.27 Fartsprofil for enkeltkjøretøy fra Trondheimsveien, situasjon D Gjennomsnittsfart fra Trondheimsveien, situasjon D Figur 4.28 Fartsprofil fra Trondheimsveien, situasjon D Her kjører én av testpersonene foran trikken. For øvrig er fartsprofilet nokså likt som i situasjon A og B.

39 37 Situasjon D hvor trikken kommer fra nord er vist i Figur 4.29 og Figur 4.3. Fartsprofil fra Trondheimsveien, situasjon D (trikken kommer fra nord) Figur 4.29 Fartsprofil for enkeltkjøretøy fra Trondheimsveien, situasjon D, trikk fra nord Gjennomsnittsfart fra Trondheimsveien, situasjon D (trikken kommer fra nord) Figur 4.3 Fartsprofil fra Mailundveien, situasjon D, trikk fra nord Alle stanser for trikken i denne situasjonen. Fartsnivået inne i rundkjøringen er noe høyere enn når trikken kommer fra sør. Dette kan imidlertid ha noe med at de ser trikken som kommer forfra i god tid slik at de foretar nedbremsingen først når det er nødvendig.

40 38 I situasjon E er det plassert ut et blinkende tolyshode umiddelbart foran trikkesporet inne i rundkjøringen. Fartsprofil er vist i Figur 4.31 og Figur Fartsprofil fra Trondheimsveien, situasjon E Figur 4.31 Fartsprofil for enkeltkjøretøy fra Trondheimsveien, situasjon E Gjennomsnittsfart fra Trondheimsveien, situasjon E Figur 4.32 Fartsprofil fra Trondheimsveien, situasjon E Alle stanser for trikken i denne situasjonen. Ut fra fartsprofilet ser det ikke ut til at noen er overrasket over at det kommer en trikk gjennom rundkjøringen.

41 39 I situasjon F er det satt opp vikepliktsskilt med underskilt Vik for kryssende buss og sporvogn umiddelbart foran trikkesporet inne i rundkjøringen. Fartsprofiler er vist i Figur 4.33 og Figur Fartsprofil fra Trondheimsveien, situasjon F Figur 4.33 Fartsprofil for enkeltkjøretøy fra Trondheimsveien, situasjon F Gjennomsnittsfart fra Trondheimsveien, situasjon F Figur 4.34 Fartsprofil fra Trondheimsveien, situasjon F Alle stanser for trikken i denne situasjonen. Ut fra fartsprofilet ser det ikke ut til at noen er overrasket over at det kommer en trikk gjennom rundkjøringen. Fartsprofilet er nokså likt som i situasjon E.

42 4 Situasjon F hvor trikken kommer fra nord er vist i Figur 4.35 og Figur Fartsprofil fra Trondheimsveien, situasjon F (trikken kommer fra nord) Figur 4.35 Fartsprofil for enkeltkjøretøy fra Trondheimsveien, situasjon F, trikk fra nord Gjennomsnittsfart fra Trondheimsveien, situasjon F (trikken kommer fra nord) Figur 4.36 Fartsprofil fra Trondheimsveien, situasjon F, trikk fra nord Alle stanser for trikken i denne situasjonen. Fartsnivået inne i rundkjøringen er noe høyere enn når trikken kommer fra sør. Dette kan imidlertid ha noe med at de ser trikken som kommer forfra i god tid slik at de foretar nedbremsingen først når det er nødvendig. Fartsprofilet er nokså likt som i situasjon D der trikken kommer fra nord.

43 41 I situasjon G er det samme skilting som situasjon E, men her dukker det opp en buss i stedet for en trikk som skal gjennom rundkjøringen, se Figur 4.37 og Figur Fartsprofil fra Trondheimsveien, situasjon G Figur 4.37 Fartsprofil for enkeltkjøretøy fra Trondheimsveien, situasjon G Gjennomsnittsfart fra Trondheimsveien, situasjon G Figur 4.38 Fartsprofil fra Trondheimsveien, situasjon G Her kjører én av testpersonene foran bussen, og blir påkjørt. Dette indikerer at respekten for bussen er noe mindre enn for trikken.

44 42 I situasjon H er fareskiltet Sporvogn og et enkelt blinkende lys montert umiddelbart foran trikkesporet i rundkjøringen, se Figur 4.39 og Figur 4.4. Fartsprofil fra Trondheimsveien, situasjon H Figur 4.39 Fartsprofil for enkeltkjøretøy fra Trondheimsveien, situasjon H Gjennomsnittsfart fra Trondheimsveien, situasjon H Figur 4.4 Fartsprofil fra Trondheimsveien, situasjon H Her stanser alle testpersonene for trikken. Fartsprofilet tyder på at alle er klar over at trikken kommer gjennom rundkjøringen.

45 Oppsummering fartsprofiler Fartsprofilene er forskjellige avhengig av hvilken tilfart kjøretøyene kommer fra, men innenfor hver enkelt tilfart er det relativt små forskjeller i fartsprofilene mellom de ulike situasjonene, Figur 4.41 og Figur 4.42 for henholdsvis Mailundveien og Trondheimsveien. Fartsprofiler - Mailundveien Situasjon A - ordinær skilting Situsjon B - LED-lys Situasjon C - informasjonsskilt og LED-lys Situasjon D - tolyshode på tilfart Situasjon E - tolyshode ved trikkespor Situasjon F - vikepliktskilt ved trikkespor Situasjon G- vikepliktskilt ved trikkespor Situasjon H - fareskilt med lyshode ved trikkespor Figur 4.41 Fartsprofiler for alle situasjoner med trikk (evt buss) fra sør, tilfart fra Mailundveien Fartsprofiler - fra Trondheimsveien Situasjon A - ordinær skilting Situsjon B - LED-lys Situasjon C - informasjonsskilt og LED-lys Situasjon D - tolyshode på tilfart Situasjon E - tolyshode ved trikkespor Situasjon F - vikepliktskilt ved trikkespor Situasjon G- vikepliktskilt ved trikkespor Situasjon H - fareskilt med lyshode ved trikkespor Figur 4.42 Fartsprofiler for alle situasjoner med trikk (evt buss) fra sør, tilfart fra Trondheimsveien

46 44 Det er imidlertid en del tilfeller der testpersonene ikke legger merke til at det kommer trikk eller eventuelt buss inn i rundkjøringen, og derfor kjører foran disse. Dette er oppsummert i Tabell 4.1. Tabell 4.1 Tilfeller der testkjøretøy ikke viker for trikk eller buss Situasjon Fra Mailundveien Fra Trondheimsveien A 3 B (1) C D 1 E 3 F G 4 1 H 1 Som forventet er det noen som kjører foran trikken ved ordinær skilting (situasjon A). Med LEDlys (situasjon B) er det én som er like ved å kjøre på trikken. Ved en kraftig nedbremsing unngås påkjørsel. Ved LED-lys og skilt på tilfart (situasjon C) stanser alle for trikken. Ved blinkende tolyshode og skilt på tilfart (situasjon D) er det én som ikke stanser for trikken. Noe overraskende er det hele 3 testpersoner som ikke stanser for trikken når det er signalhode med blinkende lys umiddelbart foran trikkesporet (situasjon E). Dette indikerer at det kan være en fordel å ha slik varsling i tilfarten. Vikepliktsskilt umiddelbart foran trikkesporet ser ut til å fungere når en skal vike for trikk (situasjon F), men ikke når en skal vike for buss (situasjon G). I sistnevnte situasjon er det hele 5 testførere som ikke stanser for bussen. Varselskilt om trikk med enhodet blinkende lys umiddelbart foran trikkesporet ser ut til å fungere greit (situasjon H). Her er det én testfører som ikke stanser for trikken. Alle tilfeller der testførne ikke viker for buss eller trikk er knyttet til situasjoner der trikken eller bussen kommer fra sør. Dette er nokså naturlig fordi testførerne da får trikken eller bussen fra siden eller skrått bakfra. Når trikken eller bussen kommer fra nord ser testførerne trikken eller bussen forfra. Ut fra resultatene er det lite som tyder på at man har ulik vikepliktsatferd avhengig av om trikken eller bussen kommer på tilfarten inn mot rundkjøringen eller er på vei ut fra sentraløya. 4.3 Stoppeavstand til trikk eller buss I de enkelte situasjonene har vi også sett på hvor langt fra trikkesporet kjøretøyene stanser når de viker for trikken eventuelt bussen. Gjennomsnittlig avstand og minimums- og maksimumsavstand for de ulike situasjonene er vist i Figur Vi ser det betydelig forskjell i avstand avhengig av om kjøretøyene kommer fra Mailundveien eller Trondheimsveien. Avstanden er større når kjøretøyene kommer fra Mailundveien enn når de kommer fra Trondheimsveien. Dette skyldes nok varierende innkjøringsvinkel inn mot trikkesporet. Ved innkjøring fra Trondheimmsveien er innkjøringsvinkelen liten samtidig som kjøretøyene ligger tett inn til sentraløyen, og dette fører til at avstanden blir kort.

47 45 Stoppeavstand til trikk i rundkjøring Minste avstand Gjennomsnitt Største avstand meter 5 Situasjon A, Mailundveien Situasjon B, Mailundveien Situasjon C, Mailundveien Situasjon D, Mailundveien Situasjon E, Mailundveien Situasjon F, Mailundveien Situasjon G, Mailundveien Situasjon H, Mailundveien Situasjon A, Trondheimsveien Situasjon B, Trondheimsveien Situasjon C, Trondheimsveien Situasjon D, Trondheimsveien Situasjon E, Trondheimsveien Situasjon F, Trondheimsveien Situasjon G, Trondheimsveien Situasjon H, Trondheimsveien Sit. A (trikk fra nord) Mailundveien Sit. C (trikk fra nord) Mailundveien Sit. D (trikk fra nord) Trondheimsveien Sit. F (trikk fra nord) Trondheimsveien Figur 4.43 Stoppeavstand til trikk (eventuelt buss) i de ulike situasjonene Gjennomsnittlig stoppavstand fra Mailundveien er mellom 12 og 14 meter og tilsvarende ca 5 meter fra Trondheimsveien. Variasjonen mellom de ulike situasjonene er relativt små, men den største avstanden ved innkjøring fra Mailundveien har en i situasjon E. Når trikken kommer fra nord ligger stoppavstanden mellom 8 og meter når kjøretøyene kommer både fra Trondheimsveien og Mailundveien. Det er med andre ord vanskelig å se at stoppeavstanden til trikken er forskjellig avhengig av hvilken situasjon testførerne blir stilt ovenfor.

48 46 5 Oppsummering/konklusjon Ved en totalvurdering av spørreundersøkelsen og undersøkelsene av trafikantatferd blant testførerne kan det se ut som om kombinasjonen av LED-lys ved trikkesporet og skiltinformasjon om kryssende trikk ved innkjøring til rundkjøringen er den beste løsningen (situasjon C). Det er små forskjeller mellom enkelte situasjoner, men resultatene fra atferdsundersøkelsen kan tyde på at det kan være en fordel å varsle om kryssende trikk så tidlig som mulig (ved innkjøring fremfor ved trikkesporet i rundkjøringen). Dette ser en spesielt ved bruk av blinkende tollyshode (situasjon D fremfor situasjon E). Ved spørreundersøkelsen foretrekkes imidlertid lyshode ved trikkesporet (situasjon E). Med utgangspunkt i ovenstående vurderes blinkende tolyshode ved innkjøring til rundkjøringen (situasjon D) som den nest beste løsningen som er testet. Det kan også se ut til at blinkende lys er mer virkningsfullt enn skilting. Dersom dette er tilfelle vil en løsning som ikke er testet; nemlig kombinasjonen av blinkende tolyshode ved innkjøring til rundkjøringen og LED-lys ved trikkesporet inne i rundkjøringen, være den beste. Kombinasjonen av fareskilt om kryssende trikk og enkeltstående blinkende lyshode umiddelbart foran trikkesporet kommer bra ut både ved spørreundersøkelsen og atferdsundersøkelsen, og er også av de bedre løsningene. Ved atferdsundersøkelsen kommer vikepliktsskilt inne i rundkjøringen bra ut når det skal vikes for trikk (situasjon F), men når det skal vikes for buss (situasjon G) kommer denne løsningen dårlig ut. I spørreundersøkelsen er ikke løsningen med vikepliktsskilt inne i rundkjøringen blant de foretrukne, og når derfor ikke opp blant de bedre. Kun bruk av LED-lys foran trikkesporet (situasjon B) kommer dårlig ut i spørreundersøkelsen, og når ikke opp blant de bedre løsningene selv om løsningen kommer bra ut av atferdsundersøkelsen. Ordinær skilting i rundkjøringen kommer dårlig ut både i spørreundersøkelsen og i atferdsundersøkelsen. Dette viser at det er et klart behov for ekstra varsling/informasjon om trikk i rundkjøringer med trikk..

49 47 Vedlegg 1 Spørreskjema

50 48 Du har nå kjørt gjennom en del rundkjøringer som trafikkeres av trikk og buss. Vi ønsker nå en tilbakemelding fra deg om den informasjon du har fått om at trikk og eventuelt buss går gjennom disse rundkjøringene. På bildene nedenfor er det vist eksempler på informasjon du fikk under din kjøring. Angi nytten av den informasjon som er gitt i hvert eksempel (2 bilder pr situasjon). Situasjon A: Liten nytte Stor nytte Må du vike for trikken i denne situasjonen? Ja Nei Vet ikke

51 49 Situasjon B: Liten nytte Stor nytte Må du vike for trikken i denne situasjonen? Ja Nei Vet ikke

52 5 Situasjon C: Liten nytte Stor nytte Må du vike for trikken i denne situasjonen? Ja Nei Vet ikke

53 51 Situasjon D: Liten nytte Stor nytte Må du vike for trikken i denne situasjonen? Ja Nei Vet ikke

54 52 Situasjon E: Liten nytte Stor nytte Må du vike for trikken i denne situasjonen? Ja Nei Vet ikke

55 53 Situasjon F: Liten nytte Stor nytte Må du vike for trikken i denne situasjonen? Ja Nei Vet ikke

56 54 Situasjon G: Liten nytte Stor nytte Må du vike for bussen i denne situasjonen? Ja Nei Vet ikke

57 55 Situasjon H: Liten nytte Stor nytte Må du vike for trikken i denne situasjonen? Ja Nei Vet ikke

58 56 Har du andre kommentarer til skilting/varsling?

Skilting og signalregulering. Sjefsingeniør Pål Hauge Veg- og trafikkavdelingen/ts-seksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet

Skilting og signalregulering. Sjefsingeniør Pål Hauge Veg- og trafikkavdelingen/ts-seksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet Sjefsingeniør Pål Hauge Veg- og trafikkavdelingen/ts-seksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet I arbeidsvarslingssammenheng utgjør skilting og signalregulering det vi i håndbok 051 betegner som varsling.

Detaljer

ITS TOOLBOX. Kurs i trafikksikkerhet med ITS. Tor Eriksen, Statens vegvesen

ITS TOOLBOX. Kurs i trafikksikkerhet med ITS. Tor Eriksen, Statens vegvesen ITS TOOLBOX Kurs i trafikksikkerhet med ITS Tor Eriksen, Statens vegvesen 1 Innhold ATK Fartstavler Variable fartsgrenser Hendelsesdetektering (AID) Køvarsling Kjørefeltsignaler Dynamisk varsling av fare/hendelse

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland DATO 2013-03-04

Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland DATO 2013-03-04 BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE Notat Støymessig optimalisering av flymønster for Kampflybase Ørland SAKSBEHANDLER / FORFATTER Idar Ludvig Nilsen Granøien SINTEF IKT Postadresse: Postboks

Detaljer

ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling

ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling 1 ITS gir nye muligheter for kryssløsninger og trafikkavvikling Arvid Aakre Institutt for Bygg, anlegg og transport, NTNU arvid.aakre@ntnu.no 2 Innhold Innledning bakgrunn motivasjon Litt om ITS Avvikling,

Detaljer

5 Kjøring i kryss. Kjøring i kryss

5 Kjøring i kryss. Kjøring i kryss 5 Kjøring i kryss Kjøring i kryss 5 Innhold - Kjøring mot kryss - Plassering foran kryss - Vikeplikt i kryss - Rundkjøring er også veikryss - Kjøremønstre i tre vanlige rundkjøringer - Oppgaver 59 Kjøring

Detaljer

Østre Rosten 68. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-02 Trafikknotat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.

Østre Rosten 68. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-02 Trafikknotat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj. Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel Marit Stadheim ARC Arkitekter AS Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder 0 1. utgave MST KRL MST

Detaljer

GJELDER. Jostein Aksnes, VOTT Ingunn Milford, Vegdirektoratet Roger Nilsson, Skanska Odd Durban Hansen, VOTT

GJELDER. Jostein Aksnes, VOTT Ingunn Milford, Vegdirektoratet Roger Nilsson, Skanska Odd Durban Hansen, VOTT NOTAT SINTEF IKT Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: O S Bragstads plass 2C 7034 Trondheim Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 10 39 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA GJELDER Foreløpige resultater

Detaljer

Fasit Arbeidsbok Førerkortboka klasse B

Fasit Arbeidsbok Førerkortboka klasse B Jarl Ove Glein Ståle Lødemel Fasit Arbeidsbok Førerkortboka klasse B 2. utgave 2005 ISBN 82-562-6364-4 Trinn 2 Førerkortet 1 a, b, d, e 2 a, b, c, e 3 a, d, e 4 a, b, e 5 b, c, d, e 6 a, c, e Vogntogoppgaver

Detaljer

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Logg Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Innkjøring på større veg de på veien. Når du skal kjøre inn på en større veg der du har vikeplikt,

Detaljer

Støymessige konsekvenser av landinger etter kl 23 på Sandefjord lufthavn

Støymessige konsekvenser av landinger etter kl 23 på Sandefjord lufthavn Notat Støymessige konsekvenser av landinger etter kl 23 på Sandefjord lufthavn SINTEF IKT Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73592730 postmottak.ikt@sintef.no

Detaljer

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09. Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres

Detaljer

15 km/t 3,5 m 2 m 11,5 m 30 km/t 6,5 m 28 m 13,5 m 45 km/t 10 m 72 m 13,5 m. 15 km/t 3,5 m 2 m 5,5 m 30 km/t 6,5 m 7 m 13,5 m 45 km 10 m 18 m 28 m

15 km/t 3,5 m 2 m 11,5 m 30 km/t 6,5 m 28 m 13,5 m 45 km/t 10 m 72 m 13,5 m. 15 km/t 3,5 m 2 m 5,5 m 30 km/t 6,5 m 7 m 13,5 m 45 km 10 m 18 m 28 m Innhold Sidetall i arbeidsboka Sidetall i fasit Trinn 2... 4 Trafikkopplæring og førerkort - side 9... 4 Øvingskjøring - side 9... 4 Førerprøve - side 0... 4 Trafikkulykker - side... 4 Fysiske lover og

Detaljer

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Grunnkurs i sykkelplanlegging Oslo november 2015 Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen/traff Håndbok N302 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk

Detaljer

Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped

Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped LÆREPLAN FOR OBLIGATORISK OPPLÆRING Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped Vegdirektoratet Mai 2002 INNHOLD Kap. 1 Innledning 3 1.1 Orientering om førerkort klasse M kode 147 3 1.2 Hovedmål

Detaljer

Vogntog, kjøreatferd og kjøretøytilstand Betydningen av sjåførens arbeidssituasjon og rammebetingelser i næringen

Vogntog, kjøreatferd og kjøretøytilstand Betydningen av sjåførens arbeidssituasjon og rammebetingelser i næringen TØI rapport 468/1999 Forfattere: Arild Ragnøy, Fridulv Sagberg Oslo 1999, 92 sider Sammendrag: Vogntog, kjøreatferd og kjøretøytilstand Betydningen av sjåførens arbeidssituasjon og rammebetingelser i næringen

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK

TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRFIKKSIKKERHET OG ITS ULYKKER NOVEMBER Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i november var 525 ulykker med personskader

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05.

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200901979 : E: Q10 &00 : Åge Jensen : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09

Detaljer

Agnar Johansen (PL PUS) Eva Amdahl. Notat beskrivelse av 2008-data.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Agnar Johansen (PL PUS) Eva Amdahl. Notat beskrivelse av 2008-data.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER NOTAT SINTEF Teknologi og samfunn Produktivitet og prosjektledelse Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 03 00 Telefaks: 73 55 13 26 GJELDER Beskrivelse

Detaljer

Nortek møte Oslo 23 oktober 2017

Nortek møte Oslo 23 oktober 2017 Agenda: Nortek møte Oslo 23 oktober 2017 Skilting og oppmerking på sykkelanlegg Hvert land har en ca. 30 40 min redegjørelse for «sine» regler (trafikkregler, skiltregler og vegoppmerkingsregler) og drøfter

Detaljer

Solveig Meland 10

Solveig Meland 10 NOTAT SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 03 00 Telefaks: 73 59 46 56 GJELDER Sykkelvaneundersøkelse

Detaljer

515 2012 Endringsartikkel 287

515 2012 Endringsartikkel 287 Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 Innhold 1 Endringsinformasjon 2 Vurdering av endringen 2.1 R - pålitelighet 2.2 A - tilgjengelighet 2.3 M - vedlikeholdbarhet 2.4 S - sikkerhet 2.5 L - levetid

Detaljer

Skilt til informasjon, varsling/ lede og styring

Skilt til informasjon, varsling/ lede og styring Skilt til informasjon, varsling/ lede og styring OVERTITTEL 2 Agenda Regelverk skilting Skiltmyndighet og skiltforskriften Arbeidsvarsling Bruk av fartsgrense Opphevelse av fart Skilt og folieklasse Videosnutter

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING FAGRAPPORT TRAFIKK

NOTAT 1 INNLEDNING FAGRAPPORT TRAFIKK Oppdragsgiver: Langholmen Egersund AS Oppdrag: 529990 Trafikkanalyse rv. 502/Gml Eigerøyv Del: Dato: 2012-06-15 Skrevet av: Ivar Fett Kvalitetskontroll: Gorm Carlsen FAGRAPPORT TRAFIKK INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Dekkekonferansen Bergen Sikkerhet i arbeidsområder HMS leder Bent Abrahamsen

Dekkekonferansen Bergen Sikkerhet i arbeidsområder HMS leder Bent Abrahamsen Dekkekonferansen Bergen Sikkerhet i arbeidsområder HMS leder Bent Abrahamsen BAKGRUNN Trafikken og konflikten menneske-maskiner i arbeidsområder oppfattes som mest farlige av de som er ute på veien Alkohol

Detaljer

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

Jostein Aksnes, Vegdir., TEK-T Odd Durban Hansen, Vegdir., TEK-T Ingunn Milford, Vegdir., Miljøktr Svein Å.Storeheier, SINTEF IKT

Jostein Aksnes, Vegdir., TEK-T Odd Durban Hansen, Vegdir., TEK-T Ingunn Milford, Vegdir., Miljøktr Svein Å.Storeheier, SINTEF IKT NOTAT SINTEF IKT Postadresse: Trondheim Besøksadresse: O S Bragstads plass C Trondheim Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA GJELDER Miljøvennlige vegdekker. Resultater fra piggdekktelling på utvalgte

Detaljer

Statens vegvesen. Fv 465 Lerviktunnelens vestre portal - Hangelandsvika, Kvinesdal kommune, Vest-Agder. Anbefaling av rassikringstiltak. 26070-460.

Statens vegvesen. Fv 465 Lerviktunnelens vestre portal - Hangelandsvika, Kvinesdal kommune, Vest-Agder. Anbefaling av rassikringstiltak. 26070-460. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rolf Ove Lunden Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - Vår dato: 26.04.2013 Vår referanse: 2013/048438-001 Fv

Detaljer

Siktkrav i forbindelse med vegoppmerking

Siktkrav i forbindelse med vegoppmerking Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Revisjon av HB N302 Vegoppmerking Terje Giæver Saksbehandler/innvalgsnr: Terje Giæver +47 73954644 Vår dato: 10.04.2013 Vår referanse: Siktkrav i forbindelse med

Detaljer

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Grunnkurs i sykkelplanlegging 7 september 2016 Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen/traff Håndbok N302 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk

Detaljer

Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no. Mars 2010 / Arvid Aakre

Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no. Mars 2010 / Arvid Aakre Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Generelt om trafikkmodeller Modellering er en forenkling av virkeligheten Kvalitet på sluttresultatet avgjøres av Kvalitet på inngangsdata

Detaljer

Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen

Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen TØI-rapport 934/2007 Forfattere: Ross Phillips; Torkel Bjørnskau; Rolf Hagmann Oslo 2007, 19 sider Sammendrag: Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen

Detaljer

Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS

Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS Lykke til med førerkort antena1wheel.mpeg antena1wheel.mpeg 2 Regler og informasjon Kontaktskjema for skolen Skolens regler for kjøretimer og avbestilling m.m. Kursets

Detaljer

Resultater fra brukerundersøkelse om skilting av bomstasjoner

Resultater fra brukerundersøkelse om skilting av bomstasjoner Resultater fra brukerundersøkelse om skilting av bomstasjoner Kristian Wærsted Seksjon for trafikkforvaltning, Vegdirektoratet Bompengekonferansen, oktober 2011 Skilting av AB En umulig oppgave, men det

Detaljer

N-08/06 NOTAT. Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6. Torgeir Vaa. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportsikkerhet og -informatikk

N-08/06 NOTAT. Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6. Torgeir Vaa. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportsikkerhet og -informatikk N-08/06 NOTAT Vinterdrift / TS Lillehammer Test av Fastsand på E6 Torgeir Vaa SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Oktober 2006 NOTAT GJELDER Vinterdrift / TS Lillehammer SINTEF

Detaljer

SKILTING AV SYKKELRUTER

SKILTING AV SYKKELRUTER AV MORTEN I KERR RÅDGIVER, VISUELL KOMMUNIKASJON De siste årene er det blitt etablert en rekke lokale, regionale og nasjonale sykkelruter her i landet. Mange av dem er blitt skiltet med Vegdirektoratets

Detaljer

Planlegging for sykkeltrafikk

Planlegging for sykkeltrafikk Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det

Detaljer

Service- og virksomhetsskilting

Service- og virksomhetsskilting Service- og virksomhetsskilting Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer Ny skiltnormal: Håndbok 050 Del 1 Fellesbestemmelser for trafikkskiltene Del 2 Fareskilt Markeringsskilt

Detaljer

Notat01_Tres.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Arne E. Lothe 6

Notat01_Tres.doc PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Arne E. Lothe 6 NOTAT SINTEF Byggforsk AS Kyst og havnelaboratoriet Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 61 88 Telefaks: 73 59 23 76 GJELDER Bølgeforhold ved ny vegfylling/bru over Tresfjorden

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Kimme Arnesen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Sildetomta Kongsberg vurdering av gangkryssing over E134

OPPDRAGSLEDER. Kimme Arnesen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Sildetomta Kongsberg vurdering av gangkryssing over E134 OPPDRAG Sildetomta Kongsberg - trafikkanalyse OPPDRAGSLEDER Kimme Arnesen DATO 5 OPPDRAGSNUMMER 15171001 OPPRETTET AV Stein Emilsen KONTROLLERT AV Kimme Arnesen Sildetomta Kongsberg vurdering av gangkryssing

Detaljer

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver NTNU/SINTEF Vegogsamferdsel arvid.aakre@ntnu.no terje.giaver@sintef.no Trafikkregistreringer Innhold: Hvorfor registrere?

Detaljer

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver NTNU/SINTEF Vegogsamferdsel arvid.aakre@ntnu.no terje.giaver@sintef.no Trafikkregistreringer Innhold: Hvorfor registrere?

Detaljer

6-åringer på skolevei

6-åringer på skolevei 6-åringer på skolevei Veileder til foreldre med barn som skal begynne på skolen Førsteklassingene som trafikanter Det er store forskjeller i modenhet og erfaring mellom barn på samme alder. Vi ser likevel

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS

Innholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon

Detaljer

Rundkjøringer prinsipper for utforming og plassering av informasjon

Rundkjøringer prinsipper for utforming og plassering av informasjon Arbeidsdokument av 16. juni 2009 (revidert 22. oktober 2009) O-3129 Dimensjonerende trafikant Fridulv Sagberg SM/2060/09 Rundkjøringer prinsipper for utforming og plassering av informasjon Innhold Forord...

Detaljer

Fartsdempende tiltak. Ny Håndbok 072 - Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver

Fartsdempende tiltak. Ny Håndbok 072 - Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver Fartsdempende tiltak Forsker Terje Giæver SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og-informatikk EVU-kurs Trafikkregulering Oslo høst 2007 terje.giaver@sintef.no Fartsdempende tiltak Retningslinjer

Detaljer

GJELDER. Jostein Aksnes, VOTT Odd Durban Hansen, VOTT Ingunn Milford, Vegdirektoratet. Svein Å.Storeheier, SINTEF Odd Kr.Ø.

GJELDER. Jostein Aksnes, VOTT Odd Durban Hansen, VOTT Ingunn Milford, Vegdirektoratet. Svein Å.Storeheier, SINTEF Odd Kr.Ø. NOTAT SINTEF IKT Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: O S Bragstads plass 2C 7034 Trondheim Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 10 39 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA GJELDER "Miljøvennlige

Detaljer

Opplæring i trafikkgård har det noen effekt? En evaluering av Eberg trafikkgård

Opplæring i trafikkgård har det noen effekt? En evaluering av Eberg trafikkgård Opplæring i trafikkgård har det noen effekt? En evaluering av Eberg trafikkgård Rådgiver Marianne Flø SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og informatikk marianne.flo@sintef.no Forsker Lone-Eirin

Detaljer

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE

FORKJØRSREGULERING AV FYLKESVEIER OG BUSSTRASEER I STAVANGER KOMMUNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MJV-14/14026-2 68815/14 29.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 25.09.2014

Detaljer

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap Etterundersøkelse Landsomfattende undersøkelse blant syklister og bilister 23. oktober - 7. november Oppdragsgiver: Statens vegvesen Vegdirektoratet

Detaljer

Trafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss

Trafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss Trafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss Det er ønskelig å få et «robust grunnlag» for å kunne beregne kapasitet/avvikling i kryss som konsekvens av en mulig utbygging på Støodden.

Detaljer

TEORIKURS FOR ROAD CAPTAINS. Kurs Road Captain 2012 1

TEORIKURS FOR ROAD CAPTAINS. Kurs Road Captain 2012 1 TEORIKURS FOR ROAD CAPTAINS Kurs Road Captain 2012 1 PENSUM FOR ROAD CAPTAINS (RC) 1. Teorikveld (ca. 3 timer) 2. Deltakelse på sikkerhets/førstehjelpskurs 3. Praktisk kjøretrening 4. Praktisk eksamen

Detaljer

Trelyssignal ved tunneler?

Trelyssignal ved tunneler? Trelyssignal ved tunneler? Kristian Wærsted Sjefingeniør Seksjon for trafikkforvaltning Vegdirektoratet Dagens praksis = røde vekselblinkere med underskilt Fra Håndbok N303 Trafikksignalanlegg: I tillegg

Detaljer

Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn

Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn Løsningsord for kalenderen er RAKETTBASE PRESIS KLOKKA TO A B C D E F G H I J K L M N O 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 P Q R S T U

Detaljer

Kurs for alle som skal utføre manuell trafikkdirigering

Kurs for alle som skal utføre manuell trafikkdirigering Kurs for alle som skal utføre manuell trafikkdirigering KURS 3: Manuell trafikkdirigering Alle som skal foreta manuell dirigering av trafikk skal ha gjennomgått kurs i dette, i tillegg til kurstype 1 eller

Detaljer

Kjøring i kolonne Teoridel til Road Captain kurs 9.4.2014 Oslo Chapter

Kjøring i kolonne Teoridel til Road Captain kurs 9.4.2014 Oslo Chapter Kjøring i kolonne Teoridel til Road Captain kurs 9.4.2014 Road Captain kurs 2014 Road captainkurs inneholder: Teorikveld (2 timer) Praktisk kjøretrening avholdes tirsdag 29. april kl 1900 Deltakelse på

Detaljer

Sikt siktkrav, siktmåling, siktkontroll

Sikt siktkrav, siktmåling, siktkontroll Sikt siktkrav, siktmåling, siktkontroll Terje Giæver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Seksjon for transportplanlegging Konferanse for formerkere Gardermoen 26.-28. mars 2012 terje.giaver@vegvesen.no

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 2. 2.1 Trafikkulykker siste 10 år... 3. 2.2 Trafikkanslag og telling... 4

1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 2. 2.1 Trafikkulykker siste 10 år... 3. 2.2 Trafikkanslag og telling... 4 Oppdragsgiver: Vestaksen Sentrum as Oppdrag: 537415 Bragernes kvartal revisjon av trafikknotat Dato: 2015-03-04 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Hans Ola Fritzen TRAFIKKUTREDNING INNHOLD

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200705124 : E: 031 F21 &32 : Frode Otto Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.05.2008 16/08 BRUKERUNDERSØKELSE

Detaljer

Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg. Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen

Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg. Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen REVISJON PÅGÅR (2012 2013) - 2014 1. Regelverk og administrasjon 2. Vegoppmerkingssystemet 3. U>orming og dimensjoner

Detaljer

Evaluering av midtfelt

Evaluering av midtfelt Evaluering av midtfelt Forsker Terje Giæver Avd Transportsikkerhet og -informatikk terje.giaver@sintef.no Nordisk vegoppmerkingskonferanse 2007 1 Evaluering av midtfelt Fire prosjekter Testing i simulator

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Tomas Levin BEHANDLING UTTALELSE DATO

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Tomas Levin BEHANDLING UTTALELSE DATO SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Notat Kjøretidsmålinger Ålesund Sentralbord: 73593000 Telefaks: 0 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister: NO 948007029

Detaljer

Forslag til. Detaljregulering for utbedring i kryssene mellom fv. 510 Kleppvegen, fv. 327 Gimravegen og fv. 374 Nordsjøvegen.

Forslag til. Detaljregulering for utbedring i kryssene mellom fv. 510 Kleppvegen, fv. 327 Gimravegen og fv. 374 Nordsjøvegen. Forslag til Detaljregulering for utbedring i kryssene mellom fv. 510 Kleppvegen, fv. 327 Gimravegen og fv. 374 Nordsjøvegen Plan 0486 i Sola kommune Støyrapport November 2011 1. INNLEDNING I forbindelse

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Hovedtema: KTI Renovasjonstjenester 2010 Fredrikstad kommune Trondheim 14. juni 2010 Innhold FORORD... 3 HOVEDKONKLUSJONER OG OPPSUMMERING... 5 OM

Detaljer

E18 Elvestad Vinterbro

E18 Elvestad Vinterbro Statens vegvesen E18 Elvestad Vinterbro 2007-02-05 Oppdrag E18 Østfold grense - Vinterbro Tema Analyse av flere alternativer av ny E18 mellom Vinterbro og Elvestad i 2025 Notat nr. 3 Engebrets vei 5 Pb

Detaljer

Visualisering av vegplaner i interaktiv kjøresimulator

Visualisering av vegplaner i interaktiv kjøresimulator Olav Kåre Malmin, SINTEF Teknologi og samfunn, Veg- og transportplanlegging Visualisering av vegplaner i interaktiv kjøresimulator Den interaktive kjøresimulatoren på SINTEF/NTNU ble satt i drift i 1999.

Detaljer

Trafikksikkerheten rundt Kolsås stasjon

Trafikksikkerheten rundt Kolsås stasjon Kolsås Vel Trafikksikkerheten rundt Kolsås stasjon Ref.: Referat fra styremøte 19. Mai 2016. Sak: Trafikksikkerheten rundt Kolsås Stasjon. Innhold Rapport fra befaring med Bærum kommune, Plan og Sikkerhet....

Detaljer

RAPPORT. JB Rapport: 3/2006. Postboks 213 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Faks: 63 89 63 01 http://www.aibn.no E-post: post@aibn.

RAPPORT. JB Rapport: 3/2006. Postboks 213 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Faks: 63 89 63 01 http://www.aibn.no E-post: post@aibn. RAPPORT Statens havarikommisjon for transport Postboks 213 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Faks: 63 89 63 01 http://www.aibn.no E-post: post@aibn.no Avgitt dato: 14.2.2006 JB Rapport: 3/2006 Denne

Detaljer

GJELDER. Versjon 01/ Document2 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Knut Torsethaugen 5

GJELDER. Versjon 01/ Document2 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER Knut Torsethaugen 5 GJELDER NOTAT SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Brukerveiledning for Web-grensesnittet til efarled-databasen Versjon 01/2006-11-21 GÅR

Detaljer

Oslo kommune. Møteinnkalling 3/10

Oslo kommune. Møteinnkalling 3/10 Oslo kommune Møteinnkalling 3/10 Møte: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Bydelsadministrasjonen, Markveien 57 (inngang Korsgata) Møtetid: Tirsdag 08. juni 2010 kl. 17.00 SAKSKART Åpen halvtime Opprop

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 80402684 2010-04-12 Svein Ramstad 8

PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 80402684 2010-04-12 Svein Ramstad 8 NOTAT GJELDER Testing av egenskaper til sorbenten SpillSorb SA SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Brattørkaia 17C, 4. etg. Telefon: 4 373 Telefaks: 93 773 GÅR TIL Ole

Detaljer

ULLANDHAUG EIENDOM AS REGULERINGSPLAN 0514, DEL AV GNR 37 BNR 3, ULLANDHAUG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

ULLANDHAUG EIENDOM AS REGULERINGSPLAN 0514, DEL AV GNR 37 BNR 3, ULLANDHAUG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE ULLANDHAUG EIENDOM AS REGULERINGSPLAN 0514, DEL AV GNR 37 BNR 3, ULLANDHAUG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 18. DESEMBER 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan 0514, del av

Detaljer

Svein Å.Storeheier, SINTEF IKT Frode Haukland, SINTEF IKT Asbjørn Ustad, SINTEF IKT. Document1 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER

Svein Å.Storeheier, SINTEF IKT Frode Haukland, SINTEF IKT Asbjørn Ustad, SINTEF IKT. Document1 PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER NOTAT SINTEF IKT Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: O S Bragstads plass 2C 7034 Trondheim Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 10 39 Foretaksregisteret: NO 8 007 029 MVA GJELDER Miljøvennnlige

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud...

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud... Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-11-16 Skrevet av: Eleanor Clark/Martin Mitchell Kvalitetskontroll: Martin Mitchell UTREDNING - STENGING AV

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3 FLUX ARKITEKTER TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 3 Fremtidig

Detaljer

Furuhaugen. Trafikksikkerhetsvurdering. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikksikkerhetsvurdering. Dato Fra Til

Furuhaugen. Trafikksikkerhetsvurdering. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikksikkerhetsvurdering. Dato Fra Til Furuhaugen Trafikksikkerhetsvurdering Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikksikkerhetsvurdering Dok.nr Tittel 02.09.2015 Lisa Haugen Berge Selberg Arkitekter AS Dato Fra Til

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune

Oppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35

Detaljer

Bruksanvisning for Wheely One 264

Bruksanvisning for Wheely One 264 Bruksanvisning for Wheely One 264 Takk for at du valgte Wheely sin elektriske selvbalanserende enhjuling. Denne manualen beskriver viktigheten av sikkerhet og bruk av produktet. Vennligst les igjennom

Detaljer

NOTAT. Trafikkanalyse Tangvall

NOTAT. Trafikkanalyse Tangvall 15, revidert 30.04.2015 Trafikkanalyse Tangvall 1 Bakgrunn Søgne kommune arbeider med kommunedelplan for Tangvall. I den forbindelse er det behov for trafikkberegninger i Tangvall. Sweco har gjennomført

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider. 24.01.2014 Etat for plan og geodata

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider. 24.01.2014 Etat for plan og geodata Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider 24.01.2014 Etat for plan og geodata Innhold 1. Innledning... 3 Alternative traséer med holdeplasser... 4 Sentrum... 4 Sandviken... 4 Åsane...

Detaljer

Implementering av utbyggingsprogram Nordland

Implementering av utbyggingsprogram Nordland Implementering av utbyggingsprogram Nordland SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73590260 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister:

Detaljer

Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer

Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer TØI-rapport 919/2007 Forfattere: Michael Sørensen og Rune Elvik Oslo 2007, 96 sider Sammendrag: Utpekning og analyse av ulykkesbelastede steder og sikkerhetsanalyser av vegsystemer Beste metoder og implementering

Detaljer

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark NVF Stipend Rapport Tittel: Sykkelstudietur til Danmark Danmark / 2.9. - 7.9.2006 Ingve Lygre Undheim Forord I forbindelse med prosjektoppgaven som inngår i 9. semester av mastergradstudiet på NTNU i Trondheim

Detaljer

Sammenhengen mellom synsevne og alder

Sammenhengen mellom synsevne og alder Sammenhengen mellom synsevne og alder Sammenfatning av litteraturgjennomgang Alf Glad Veg- og trafikkavdelingen Vegdirektoratet Statens vegvesen Innledning Bakgrunnen for dette litteraturstudiet er det

Detaljer

Fremtidig behov for ingeniører 2016

Fremtidig behov for ingeniører 2016 Fremtidig behov for ingeniører 06.0. 06 Utarbeidet for: NITO v/ Petter Teigen Utarbeidet av: Lise Campbell Lehne Innhold s. s. Oppsummering Bakgrunn og Prosjektinformasjon s.8 Dagens situasjon s. Ansettelse

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående?

Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående? TØI-rapport 961/2008 Forfattere: Alena Erke, Michael Sørensen Oslo 2008, 69 sider Sammendrag: Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående? Det er i enkelte land

Detaljer

Hei. Jeg stoler på at kommunen vil ta til fornuft i denne saken! Mvh Therese Engen

Hei. Jeg stoler på at kommunen vil ta til fornuft i denne saken! Mvh Therese Engen Fra: Therese Engen Sendt: 29. februar 2016 21:33 Til: E-post Postmottak Emne: Høringsuttalelsenskolebehovsplan 2015-2027 Vedlegg: Høringsuttalelsen skolebehovsplan 2015.docx Hei.

Detaljer

Test av barneredningsvester OPPDRAGSGIVER. TV2-hjelper deg OPPDRAGSGIVERS REF. Solveig Barstad FORFATTER(E) Brunvoll, S., Foss, N.

Test av barneredningsvester OPPDRAGSGIVER. TV2-hjelper deg OPPDRAGSGIVERS REF. Solveig Barstad FORFATTER(E) Brunvoll, S., Foss, N. TESTRAPPORT TITTEL Thelma AS Postadresse: Postboks 6170, Sluppen 7435 Trondheim Besøksadresse: Sluppenveien 10 Telefon: 73 87 78 00 Telefax: 73 87 78 01 Org.nr: 981 962 273 Test av barneredningsvester

Detaljer

Matematisk julekalender for 5.-7. trinn, 2015

Matematisk julekalender for 5.-7. trinn, 2015 Matematisk julekalender for 5.-7. trinn, 2015 Årets julekalender for 5.-7. trinn består av enten de første 9 eller alle 12 oppgavene som kan løses uavhengig av hverandre. Oppgavene 6 til 12 er delt i to

Detaljer

Øving 1 kryss: Trafikksikkerhet i kryss - Løsningskommentarer

Øving 1 kryss: Trafikksikkerhet i kryss - Løsningskommentarer NTNU Veg og transport EVU kurs Vegplanlegging / Bergen / 2010-03-24 Terje Giæver/Arvid Aakre Øving 1 kryss: Trafikksikkerhet i kryss - Løsningskommentarer 1.1 Beregning av ulykkesfrekvens Uf U ÅDT n ul/10^6

Detaljer

D7 Skilting og trafikksikkerhet Husk at det du prosjekterer også skal bygges!

D7 Skilting og trafikksikkerhet Husk at det du prosjekterer også skal bygges! D7 Skilting og trafikksikkerhet Husk at det du prosjekterer også skal bygges! Gry H Johansen Statens vegvesen Vegdirektoratet Jeg skal snakke om: Skiltnormalen -håndbok 050 Skiltplanlegging / skiltplaner

Detaljer

Hei! Utdypning av våre argumenter er godt beskrevet i vedlegget til mailen. Mvh Bjørn Erik Solstad og Gro Børjesson

Hei! Utdypning av våre argumenter er godt beskrevet i vedlegget til mailen. Mvh Bjørn Erik Solstad og Gro Børjesson Fra: Gro Boerjesson Sendt: 29. februar 2016 00:06 Til: E-post Postmottak; Gro Boerjesson Emne: "Høringsuttalelsen skolebehovsplan 2015-2027" Vedlegg: Skolebehovsplan 20152027.docx

Detaljer

Skilting av planoverganger

Skilting av planoverganger Skilting av planoverganger Forslag til retningslinjer Rapport fra arbeidsgruppen September 2003 Innhold: 1. Hensikt med forslag til retningslinjer... 4 2. Definisjoner... 4 3. Skilt og signaler som kan

Detaljer

Trafikksikkerhetsvurdering medieskjerm MCB TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING AV MEDIESKJERM

Trafikksikkerhetsvurdering medieskjerm MCB TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING AV MEDIESKJERM NOTAT Oppdrag Kunde Trafikksikkerhetsvurdering medieskjerm MCB Entra eiendom Notat nr. 1 Dato 07.03.2014 Til Fra Dag Christer Øverland Lars Ivar Welle-Nilsen Kopi TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING AV MEDIESKJERM

Detaljer

Trafikkanalyse Tiller / Heimdal mikrosimulering med Dynasim. SINTEF Teknologi og samfunn. Olav Kåre Malmin. SINTEF A5028 Åpen RAPPORT

Trafikkanalyse Tiller / Heimdal mikrosimulering med Dynasim. SINTEF Teknologi og samfunn. Olav Kåre Malmin. SINTEF A5028 Åpen RAPPORT SINTEF A5028 Åpen RAPPORT Trafikkanalyse Tiller / Heimdal mikrosimulering med Dynasim Olav Kåre Malmin SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Januar 2008 2 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...5

Detaljer