Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver

Transkript

1 Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver NTNU/SINTEF Vegogsamferdsel

2 Trafikkregistreringer Innhold: Hvorfor registrere? Formål. Registreringsmetoder Parametre Detaljeringsgrad Hva slags utstyr skal vi bruke? Presentasjon av utstyr Registreringsopplegg i Statens vegvesen Presentasjon av data Krav til fremtidens utstyr

3 Trafikkregistreringer I de aller fleste vurderinger vi gjør så er det viktig at vi har kunnskap og data om trafikken Derfor må en trafikkingeniør kjenne til metoder for registrering, bearbeiding, analyse og presentasjon av ulike trafikkdata.

4 Trafikkregistreringer Ved trafikkregistreringer er det viktig å tenke på: Formål med registreringen Valg av metode Tidsoppløsning (1 min, 5 min, time, døgn) Klassifisering (personbiler, lastebiler, busser, sykler etc)

5 Hvorfor skal vi registrere? Drift, vedlikehold og utforming av vegnettet Nybygging og utbedringer Effekt av ulike tiltak og generell planlegging Sammenheng mellom arealbruk og trafikk Vurdering av trafikksikkerhet Støy, forurensning og andre miljøeffekter Kvalitet på trafikkavvikling Trafikkstyring, kontroll og regulering Trafikantinformasjon Inngangsdata til modeller og metoder Tiltak for kollektivtrafikk Avgiftsinnkreving Statistikk... og så videre...

6 Hva skal vi registrere? Trafikkvolum (antall kjøretøy) Hastighet Avstand mellom kjøretøy Andel av tida en detektor er belagt Ulike egenskaper ved kjøretøyet som for eks. Lengde, bredde, høyde, farge, form, akselkonfigurasjon, vekt (total og fordeling) etc Passasjerbelegg (bil, buss) mm

7 Noen andre parametre Trafikantatferd Parametre for vegen Miljøparametre Kvalitet på trafikkavvikling Feltbruk Plass i kjørebanen Akselerasjon / retardasjon Trafikkmønster og svingebevegelser i kryss Sone til sone matriser (OD-analyser) Bruk av lys, bremser, sikkerhetsutstyr etc Konflikter og konfliktpunkter Spesielle hendelser

8 Trafikkparametre (variable) og registreringsmetoder for noen problemstillinger

9 Sammenheng mellom kvalitet i trafikkdata og kostnader ved registrering

10 Eksempel på inndeling av registreringsprosessen

11 Nøyaktighet Unøyaktigheter skyldes tilfeldige og systematiske feil Feil ved måleutstyr Svakheter ved utstyr Feil bruk av utstyr Feil som skyldes registreringsopplegget. Skyldes ofte manglende kunnskaper. Vanlig feil er uheldig tidspunkt, utenforliggende forhold en ikke har kontroll over. Unøyaktigheter som skyldes tilfeldige variasjoner (både som stammer fra utstyret eller variabelen selv) reduseres ved å øke registreringens omfang

12 Valg av registreringsmetode Økonomi Krav til nøyaktighet Organisering Engangsundersøkelse Før-/etterundersøkelse Kontinuerlige undersøkelser

13 Gjennomføring av registreringer Sørg for at registreringsutstyret er i orden. Sjekk at det virker før du skal bruke det. Sørg for å ha nok personell, dvs reserver i bakhånd i tilfelle sykdom, noen som forsover seg etc Sørg for at observatøren ikke blir overbelastet. For stor belastning medfører dårligere data. I forbindelse med enkelte undersøkelser, f.eks nummerskiltundersøkelser, er det viktig at observatørene synkroniserer sine klokker. Det er en god regel å ha riktig tid ved trafikkregistreringer.

14 Utstyr - delkomponenter Sensor Signalmottaker Utstyr for bearbeiding av registrering Lagring Kommunikasjon Styring og programmering Det er viktig at disse delkomponentene fungerer sammen, men det er også viktig at det er mulig å dele opp systemet!

15 Sensorer som vi kan velge mellom Induktive sløyfer Radar Slanger Piezo-elektriske sensorer (kabler eller film) Video- / bildeanalyse Lydsensorer Elektronisk brikke Mikrobølger Infrarødt lys Fotoceller Spektrometer GPS Vi bør alltid huske på muligheten med manuelle observasjoner!

16 Eksempel på bruk av GPS til reisetidsmålinger

17 Reisetidsmålinger med GPS Fartsprofiler vestgående bil- og busstrafikk, ettermiddagsrush Fart (m/s) Buss1, Start Buss2, Start Buss3, Start Buss3, Start Buss4, Start Bil1, Start Bil1, Start Tjensvollkrysset Løpemeter (m)

18 Reisetid og forsinkelse målt med GPS Reisetider sørgående trafikk, ettermiddagsrush :00 20:00 15:00 10:00 05:00 00:00 15:01:29 15:16:09 15:18:41 15:51:15 16:01:37 16:07:56 16:12:30 16:18:28 16:24:12 16:29:17 16:33:44 16:38:36 16:44:50 Reisetider 09:13 16:57 21:03 14:49 10:03 09:53 10:55 09:49 09:00 09:26 08:26 09:20 08:45 Nullkjøring 05:03 05:03 05:03 05:03 05:03 05:03 05:03 05:03 05:03 05:03 05:03 05:03 05:03 Forsinkelse 04:10 11:54 16:00 09:46 05:00 04:50 05:52 04:46 03:57 04:23 03:23 04:17 03:42 Starttidspunkt

19 Registreringsutstyr I Norge bruker vi mest utstyr fra Aaneraa Data Instruments Datarec 7 (Signature), 511 og 410 Radar 49 og 449 Men det finnes også en rekke andre merker og leverandører: Golden River (UK) HiStar Nu-metrics (US) MetroCount (AUS) TIRTL (AUS) Peek Sønnico Siemens

20 Datarec 7 Signature

21 Datarec 511 (trafikk og klimadata)

22 Datarec 410

23 Datarec 310

24 Induktive sløyfer, og ATK-punkt

25 Detektering

26 Radar 449

27 Radar 49

28 PTA (Portable Traffic Analyzer, VTI SWE)

29 PTA-sensorer i vegbanen

30 PTA (Portable Traffic Analyzer) Hva slags data kan vi få beregnet ut fra standard oppsett av sensorer i vegbanen? Hvordan kan vi få beregnet aktuelle data fra PTA? Diskuter dette.

31 TIRTL InfrRed Traffic Logger (AUS)

32

33 MetroCount 5600 og 5700

34 Manuelle metoder kan også være nyttig

35 Skjema for manuell registrering av trafikk i kryss Sett inn skjema.

36 Fartsmålingstavle, kun informasjon til trafikantene

37 Registreringsopplegg i Statens vegvesen Vi har tre ulike punktklasser : Nivå 1: kontinuerlige registreringer Nivå 2: periodiske registreringer Nivå 3: periodiske registreringer Nivå 4: tilfeldige registreringer Organisering: Registreringsopplegg som involverer trafikkstasjonene Innsamling i hvert fylke Data blir sendt videre til Vegdirektoratet Nasjonal overbygning gjennom Trafikkdatabanken (TDB) TDB er en del av Vegdatabanken (VDB) NVDB, Statens vegvesens nye vegdatabank NORTRAF, Statens vegvesens nye system for trafikkdata

38 Registreringsopplegg i Statens vegvesen I Norge er det over 7500 trafikktellepunkt Nivå-1: Kontinuerlige tellinger (250 punkt) Nivå-2: 4 uker hvert år Nivå-3: 1 uke hvert år Nivå-4: Omfang avhengig av formål De fleste målepunktene er basert på induktive sløyfer i vegbanen. I de øvrige bruker en radar.

39 Registreringsopplegg i Statens vegvesen Man klassifiserer kjøretøyene i 5 lengdeklasser: 0-5,5 m 5,6 7,5 m 7,6 12,4 m 12,5 15,9 m 16 m eller mer I tillegg får man ut fartsdata Ved bruk av radar får man ikke lengdeklassifisering av kjøretøyene

40 Trafikkdatabank TDB-NORTRAF TDB (nå NORTRAF) et system hvor alle landsomfattende telleopplegget samles Hovedfunksjoner for trafikkdatabanken Innlesing og bearbeiding av trafikktall Presentasjon av trafikkdata Dagens trafikkdatabank inneholder data på døgn- og timesnivå Større muligheter til å hente ut spesielle rapporter i NORTRAF, samt rådata

41 Nassjonal vegdatabank (NVDB)

42

43 Bruk av data i NVDB TDB (

44 Bruk av data i NVDB

45 NVDB Vis kart WEB-innsyn fra Statens vegvesens sider

46 NVDB Vis kart

47 NVDB Vis kart

48 Krav til framtidas utstyr Bør være modulært oppbygd med åpne grensesnitt Bør ikke være en svart boks Det er detekteringsdelen som gjør utstyret spesielt for trafikk, for resten av utstyret bør vi satse mest mulig på hyllevare. Dette gjelder særlig: prosessor for beregninger minne for lagring av data kommunikasjonsløsninger Bør være enkelt å programmere / spesialtilpasse for ulike behov Bør lagre mer rådata (for eksempel data for enkeltkjøretøy) for seinere bearbeiding og aggregering Økt fleksibilitet må ikke misbrukes det er viktig med standardisering av grensesnitt og formater.

49 Før etablering av midtfelt

50 Etter etablering av midtfelt

51 Evaluering av midtfelt (1) Undersøkte parametre Kjøretøyenes sidevegs plassering i vegbanen Kjøretøyenes fart Målemetode Registreringer med PTA Måling over ett døgn Skiller mellom lette og tunge kjøretøy Andre faktorer som påvirker resultatet Reasfaltering ifm etablering av midtfeltet Oppholdsvær før, og regn etter Endrede lysforhold fra juli til september

52 Plassering av venstre og høyre hjulpar Punkt 4, Før registreringer 10 9 Evaluering av midtfelt, sideplassering før og etter Prosentvis andel kjøretøy Gulstripe/ Senter veg Hvitstripe Skulder Avstand CL Høyre - Lett Høyre - Tung Venstre - Lett Venstre - Tung Plassering av venstre og høyre hjulpar Punkt 4, Etter registreringer Prosentvis andel kjøretøy Høyre - Lett Høyre - Tung Venstre - Lett Venstre - Tung 2 Gulstripe Senter veg 1 Hvitstripe Skulder Avstand CL