Fartsdempende tiltak. Ny Håndbok Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver
|
|
- Ørnulf Ellingsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fartsdempende tiltak Forsker Terje Giæver SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og-informatikk EVU-kurs Trafikkregulering Oslo høst 2007 Fartsdempende tiltak Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Håndbok 072 Fartsdempende tiltak i boligområder Håndbok 017 Veg- og gateutforming Rundskriv: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Retningslinjene for bruk av fartsdempende tiltak er nylig revidert (2006). Ny Håndbok Fartsdempende tiltak: Omhandler ikke bare boligområder, men også sentrumsområder i tettsteder hvor det er mange gående og syklende Fokus på ulike typer humper, og mindre på innsnevringer og rumlefelt Bruk av modifiserte humper (nytt) Bruk av fartsputer langs veger med busstrafikk (nytt) Krav til utførelse (nøyaktighet, materialer med mer) 1
2 Hvorfor er fartsdempende tiltak så viktige? Anlegg av humper Grunnlag for utforming: 85% av førerne av lette kjøretøy skal velge å holde seg innenfor fartsgrensen Førerne av tunge kjøretøy må velge betydelig lavere fart (15-20 km/t lavere) Teknisk utførelse Nøyaktighet Holdbarhet Merking Fysiske fartsdempende tiltak Humper (forhøyninger) Dumper (forsenkninger) Opphøyde gangfelt Opphøyde kryss Fartsputer Innsnevringer/sidehinder Rumlefelt Miljøgater/gatetun Rundkjøringer 2
3 Humper Påfører kjøretøyene vertikalakselerasjon Økende ulempe ved økende fart Må ikke innebære fare i seg selv Ulike utforminger (ordinære humper, opphøyde gangfelt, fartsputer) Humper er det mest effektive fysiske fartsdempende tiltaket Kostnadsmessig billig tiltak Dumper Påfører kjøretøyene vertikalakselerasjon Vanskelig å etablere Relativt dyrere å anlegge enn humper Problematisk mht vannavrenning Generelt anbefales ikke dumper Innsnevringer/sideforskyvning Redusert vegbredde Sideforskyvning av kjøretøyene Ensidig eller tosidig Kan benyttes ved kryss 3
4 Rumlefelt Oppmerkede eller nedfreste striper på tvers av vegen Rumleeffekt, støy/vibrasjoner Stadig kortere avstand mellom linjene gir illusjon om høyere fart Anlegges ved bestemte punkter hvor redusert fart er ønskelig Kan gi sjenerende støy til omgivelsene Oppmerkede linjer må vedlikeholdes Andre fartsdempende tiltak Skilting og oppmerking Vekselvis parkering Samkjørt signalregulering Visuelle virkemidler Automatisk trafikkontroll (ATK) Fartsmålingstavler Automatisk fartstilpasning (ISA) Overvåking og kontroll Fysiske fartsdempende tiltak Humper og opphøyde gangfelt er de tiltakene som er mest brukt Dumper, innsnevringer/sidehinder og rumlefelt benyttes generelt i liten utstrekning Fartsputer er tatt i bruk i kollektivtraséer i de senere årene, og omtales i de nye retningslinjene. Sirkelhump, modifisert sirkelhump, trapeshump og fartsputer er de humpetyper som anbefales 4
5 Utforming av humper Standard hump ved fartsgrense 30 km/t og på veger uten busstrafikk Utforming av sirkelhump Krav til nøyaktighet 5
6 Utforming av modifisert sirkelhump Utforming trapeshump Utforming av fartsputer 6
7 Avstand mellom humper For å unngå for høy fart mellom humpene må ikke avstanden mellom humpene bli for stor Anbefalt avstand mellom humper: Skilting og oppmerking Utenfor fartsgrensesoner (skiltet med soneskilt): Humper skal forvarsles Hver enkelt hump skal merkes Skilting og oppmerking Innenfor fartsgrensesoner: Ikke nødvendig å forvarsle fartshump med fareskilt Det anbefales å bruke vegoppmerking på alle humpene, alternativt kun den første humpen Innsnevringer og sideforskyvninger kan forvarsles med fareskilt for smalere veg og farlige svinger, evt også hindermarkering ved innsnevringer 7
8 Kantmarkering Av hensyn til brøytesjåfører, ambulanseførere og andre førere som må passere humper med særlig forsiktighet, kan det være ønskelig å gi hver enkelt humpen vertikal markering i tillegg til malt oppmerking Materialbruk for sirkelhump og modifisert sirkelhump Utføres fortrinnsvis i asfalt Kan utføres med prefabrikkerte elementer, fortrinnsvis i betong Betongelementer i hvit betong gir best synbarhet Kan benytte kombinasjon av asfalt og prefabrikkerte elementer Lite synlig asfalthump 8
9 Materialbruk forts. Trapeshump kan utføres i ulike kombinasjoner av materialer som asfalt, storgatestein, betongstein, prefabrikkerte rampeelementer, granittplater eller betong. Fartsputer kan utføres i asfalt. Ved mye trafikk kan det være vanskelig å beholde formen ved bruk av asfalt, og da anbefales det at man benytter betong. Kombinerte løsninger kan også benyttes for fartsputer. Trapeshump som opphøyd gangfelt Fartsputer Typisk utforming er vist nedenfor. Asfalt kombinert med betongstein. Mange ulike utforminger brukt frem til i dag. Oftest er det lengden på puten, og lengden på av- og påkjøringsrampen som varierer. 9
10 Legging av gummiputer, Fredrikstad En hel og to halve fartsputer, Ålesund Én fartspute, Ålesund 10
11 Fartspute med oppmerking, England 3 fartsputer ved parkerte biler, England 11
12 Opphøyd kryss, England Drift og vedlikehold Slitasje Relativt lite slitasje pga trafikk. Slitasje pga brøyting/høvling og setninger foran og etter humper er et større problem. Det er viktig å rette opp slitasje/skader så snart som mulig. Reasfaltering Ved reasfaltering bør humper legges på nytt Vannavrenning Avstand mellom hump og kantstein bør være minimum 40 cm for å sikre god vannavrenning Snørydding Viktig å merke humper med kantmarkering for brøytemannskap. Fartsputer egner seg best der en drifter etter strategi bar veg. Fartsdempende tiltak - bruksområder Tidligere ble nedsatt fartsgrense til 30 og 40 km/t og tilhørende fysiske fartsdempende tiltak stort sett kun brukt i boligområder I henhold til nye fartsgrensekriterier kan også nedsatt fartsgrense omfatte sentrumsområder i tettsteder 12
13 Fartsdempende tiltak virkning på fartsnivå Kun skilting av nedsatt fartsgrense til 30 eller 40 km/t har generelt liten virkning. Som oftest må skiltingen suppleres med fysiske tiltak Boligområder i Trondheim 1990: Fartsreduksjon ved skilting av 30-soner: 0-3 km/t Fartsreduksjon ved etablering av humper: 5-10 km/t Fartsdempende tiltak, virkning på fartsnivå Samlevegstrekninger i Bergen : Tiltak: Skilting av 40 km/t og etablering av opphøyd gangfelt (busshump 9 m lang og cm høyde) Effekt: Fartsreduksjon på 5-15 km/t Fartsdempende tiltak virkning på ulykker Trafikksikkerhetshåndboka angir nærmere 50% reduksjon i personskadeulykkene ved etablering av humper. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike undersøkelser. Trondheim 1990, før-/etterundersøkelse av 30-sone med humper (3 områder): Før: 10 ulykker på 12 registreringsår Etter: 1 ulykke på 6 registreringsår Ingen endring i ulykkessituasjonen på omkringliggende samlevegnett uten tiltak 13
14 Fartsputer, virkning på fartsnivå: Oslo, Fredrikstad, Ålesund, Kristiansund, 2001/02: 30-soner: fartsnivå ca 30 km/t etter tiltak 40-soner: fartsnivå ca km/t etter tiltak Fartsreduksjonene varierer mellom 5 og 15 km/t Fartsputene har størst effekt på lette kjøretøy Fartsnivå før/etter etablering av fartsputer Hastighet før/etter etablering av bussputer (høst 2000/vår 2001) Paul Holmsens vei, Fredrikstad. Fartsgrense 50/30 km/t Hastighet, før Hastighet, etter PTA, etter Hastighet (km/t) P. Holmsens P. Holmsens P. Holmsens P. Holmsens P. Holmsens P. Holmsens v/72 (pute) v/66a (mellom v/64 (pute) v/56 (mellom v/51 (pute) v/43 (pute) puter) puter) 85%-fraktil før/etter etablering av fartsputer 85%-fraktil før og etter etablering av 30-sone med fartsputer Paul Holmsens vei-fredrikstad %-før 85%-etter Fartspute Mellom fartsputer Fartspute Mellom fartsputer Fartspute 14
15 Fartsputer, andre forhold: Aksepteres av bussjåfører Kan være problematisk i forbindelse med brøyting Brøyteskader kan oppstå Fartsputer, snørydding problematisk Skade på asfaltpute 15
16 Skade på gummipute Fartsdempende tiltak Synspunkter på 30-soner: Blant bilister og beboere er det stor aksept for 30- sone med tilhørende fysiske tiltak i boligområder Aksepten for 30-soner i sentrumsområder i tettsteder er betydelig mindre Er du tilfreds med trafikksituasjonen i området? 16
17 Er 30 km/t passende fartsgrense i boligområdet? Gjennomført kontroll av utforming (1998) Bruk av mal ved utlegging 17
18 18
19 Fremtidens fartsdempere Dagens fartsdempende tiltak vil fortsatt eksistere Vegutforming tilpasset ønskelig hastighet Elektroniske fartsdempere ved bruk av Automatisk fartstilpasning (ISA) ISA kan grovt sett deles inn i 3 nivå: -informativ fartsveiledning -støttende fartsveiledning -tvungen fartsbegrensning (fartssperre) Dataloggere i kjøretøy Resultat ISA-prosjektet i Sverige Bedre trafikksikkerhet uten at reisetiden forlenges på gater i tettsted ISA-biler gir spredningseffekt på øvrig trafikk Hastighetsreduksjoner på strekninger intil 3-4 km/tim, men framfor alt minsker hastighetsovertredelsene markant Om alle hadde ISA skulle forbedringen kunne bli 20% færre skadde personer i tettsted Aksepten for ISA er høy og de fleste synes etter forsøket at ISA burde være obligatorisk i tettsted En roligere kjørestil ved hjelp av ISA innebærer redusert utslipp av avgasser SLUTT 19
Fartsdempande tiltak
Praktiske eksempel 3 februar 2015 Tor Høyland Hvorfor fartsdempende tiltak? Hvorfor fartsdempende tiltak? For å gi økt trafikksikkerhet, særlig for myke trafikanter Humper reduserer antall personskadeulykker
DetaljerFORSLAG TIL SKILTPLAN FOR TUVENOMRÅDET Vedlegg nr. 4
FORSLAG TIL SKILTPLAN FOR TUVENOMRÅDET Vedlegg nr. 4 FARTSDEMPENDE TILTAK Opphøyde gangfelt 2 stk opphøyde gangfelt på Sermsvegen ett ved Heddal ungdomskole og et ved ny bussplass (tosidig) nær Statens
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret
Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: Q14 2012/1726-11 26.08.2015 Egil Hult Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Trafikkregulering
DetaljerIntelligent speed adaptation - ISA Adferdsregistrator Karmøy Ung trafikk
Intelligent speed adaptation - ISA Adferdsregistrator Karmøy Ung trafikk Anne Beate Budalen, Trafikksikkerhetsseksjonen, Vegdirektoratet 1 Intelligent Speed Adaptation ISA Automatisk fartstilpasning 2
DetaljerFartsdempende tiltak V E I L E D N I N G
Fartsdempende tiltak V E I L E D N I N G Håndbok 072 Statens vegvesen Fartsdempende tiltak Oktober 2006 Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i vegvesenets håndbokserie, en samling fortløpende
DetaljerVegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2006. Fartsdempende tiltak
Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2006 Fartsdempende tiltak veiledning Håndbok V128 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni 2014. Håndbøkene i Statens vegvesen er fra juni 2014 inndelt
DetaljerProduktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema med betingelser
Produktspesifikasjon Datagruppe: 10 Alle Vegobjekttype: 10.3820Fartsdemper (ID=103) Datakatalog versjon: 2.11-788 Sist endret: 2017-12-15 Definisjon: Fysisk tiltak for å holde fartsnivået lavt. Kommentar:
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05.
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200901979 : E: Q10 &00 : Åge Jensen : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09
DetaljerOppdragsgiver. Utkast til tiltak (av ) er forelagt Statens vegvesen for gjennomsyn. I utkast til tiltak var følgende løsninger foreslått:
1 nr: 140920 DETALJREGULERING FOR LANDVIK PUKKVERK FORSLAG TIL DETALJPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK PÅ FV. 33 GJÆRBRØNDVEIEN, LANDVIK SKOLE Bakgrunn Forslag til detaljreguleringsplan for Landvik pukkverk
Detaljer4. Gyldig for: Avdeling for samfunnsutvikling, rådgivende ingeniører, entreprenører
Revisjon nr.0 Utarbeidet av: agk Dato: 17.03.14 Side 1 av 6 1. Hensikt/sammendrag Bidra til tilfredsstillende standard for veg ved oppbygging av nye og rehabilitering av eksisterende veger. Dette gjelder
DetaljerProduktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema med betingelser
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3820 Fartsdemper (ID=103) Datakatalog versjon: 2.07-755 Sist endret: 2016-10-27 Definisjon: Fysisk tiltak for å holde fartsnivået lavt. Kommentar:
DetaljerForsterket midtoppmerking i Norge
Forsterket midtoppmerking i Norge Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Definisjon og mål Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket» med fresing i asfaltdekket. Fresingen skal
DetaljerVegoppmerking. fordeler og ulemper ved forsterket vegoppmerking. Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Asfaltdagen 2016
Vegoppmerking fordeler og ulemper ved forsterket vegoppmerking Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Asfaltdagen 2016 Definisjon og mål Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket»
DetaljerEvaluering av midtfelt
Evaluering av midtfelt Forsker Terje Giæver Avd Transportsikkerhet og -informatikk terje.giaver@sintef.no Nordisk vegoppmerkingskonferanse 2007 1 Evaluering av midtfelt Fire prosjekter Testing i simulator
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg BROMSTADVEGEN. FARTSGRENSE 30 KM/T VED STRINDHEIM SKOLE OG KRYSSET BROMSTADVEGEN/BRØSETVEGEN Arkivsaksnr.: 06/37294 Saksbehandler: Ivar Arne Devik Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar
DetaljerNA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder
NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.
DetaljerVegdirektoratet Fartsdempende tiltak
Vegdirektoratet 2017 Fartsdempende tiltak VEILEDNING Håndbok V128 V128 FARTSDEMPENDE TILTAK Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens vegvesens håndbokserie. Vegdirektoratet har ansvaret
DetaljerStatens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater
Statens vegvesen Likelydende brev - se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Kjersti Bakken / 22073499 15/204220-9 29.04.2016
DetaljerForsterket vegoppmerking
Forsterket vegoppmerking forskning og utviklingsaktiviteter i Norge Terje Giæver, Vegdirektoratet Nordisk vegoppmerkingskonferanse 8. 9. februar 2011, Rovaniemi terje.giaver@vegvesen.no Forsterket vegoppmerking
DetaljerTvil om trafikksikkerhetseffekten
1 NTNU/Tekna - Kursdagene 2009 Samferdsel 2009 2 Oppmerkede, ikke signalregulerte gangfelt Utfordringen: GANGFELT strategiske valg knyttet til sikkerhet, fart og utforming Foreleser: Professor Stein Johannessen
DetaljerInntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk
Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk - Tiltak for syklister og gående? Michael Sørensen og Alena Erke Transportøkonomisk institutt, Oslo Fagmøte, Miljøvennlig bytransport Vegdirektoratet, 28. august
DetaljerUtforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka
EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad
DetaljerPolicy for bruk av forsterket vegoppmerking i Norge
Policy for bruk av forsterket vegoppmerking i Norge Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Definisjon og mål Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket» med fresing i asfaltdekket.
DetaljerInnledning. Analyse av behov for og implementering av fartsdemping i bussrute 8 Ila - Stavset. Analyse. Forbedring av strekk. Forbedring av overganger
Analyse av behov for og implementering av fartsdemping i bussrute 8 Ila - Stavset Trondheim, 2. mai 2011 Innledning Bussrute 8 mellom Ila og Stavset går gjennom boligområder som tilsier behov for fysiske
DetaljerNVF VIA NORDICA SÄKER TRAFIK GODA EXEMPEL Tilltag mot möteulykker Midtfelt Sjefingeniør Anders Godal Holt
NVF VIA NORDICA SÄKER TRAFIK GODA EXEMPEL Tilltag mot möteulykker Midtfelt Sjefingeniør Anders Godal Holt Introduksjon Midtfelt Midtfelt er ett av mange tiltak i et nasjonalt demonstrasjonsprosjekt for
DetaljerTrafikksikkerheten rundt Kolsås stasjon
Kolsås Vel Trafikksikkerheten rundt Kolsås stasjon Ref.: Referat fra styremøte 19. Mai 2016. Sak: Trafikksikkerheten rundt Kolsås Stasjon. Innhold Rapport fra befaring med Bærum kommune, Plan og Sikkerhet....
DetaljerAlternativt bør det komme fartsdempende tiltak, skilting og overgangsfelt. Bevisstgjøring.
SU ved Rødsberg ungdomsskole Bussen bør svinge inn mot Isebakke og slippe av elevene der for å sikre en trygg skolevei. Alternativt bør det komme fartsdempende tiltak, skilting og overgangsfelt. Bevisstgjøring.
DetaljerSkilt til informasjon, varsling/ lede og styring
Skilt til informasjon, varsling/ lede og styring OVERTITTEL 2 Agenda Regelverk skilting Skiltmyndighet og skiltforskriften Arbeidsvarsling Bruk av fartsgrense Opphevelse av fart Skilt og folieklasse Videosnutter
DetaljerVedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.
Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres
DetaljerStatens vegvesen Region Vest D2-1 Fartsreduserende tiltak og siktutbetring Haugesund/Karmøy
Statens vegvesen Region Vest D2-1 Fartsreduserende tiltak og siktutbetring Haugesund/Karmøy D Beskrivende del D2 Tegninger og supplerende dokumenter 2016-08-08 D2 Tegninger og supplerende dokumenter Tegning/Prosjektark
DetaljerHastighetstilpasning i åpent land og i mellomlandet prosjektbeskrivelse.
Hastighetstilpasning i åpent land og i mellomlandet prosjektbeskrivelse. Hastighetstilpasning betyr samsvar mellom på den ene siden vegens utforming, funksjon og trafikksammensetning, og på den andre siden
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Fartsgrensesone Verdal sentrum Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2007/3848 - /Q81 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato
DetaljerUtforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05
Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften
DetaljerPolicy for sikring av gangfelt i Region sør
Policy for sikring av gangfelt i Region sør 24.02.2012 Revisjon 1 Innhold Innhold... 1 1 Bakgrunn... 2 1.1 Ulykker... 2 2 Kriterier for gangfelt... 3 2.1 Behovsvurdering... 3 2.2 Risikovurdering... 3 2.3
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2009-2011
Handlingsplan for trafikksikkerhet i HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2009-2011 Vedtatt i kommunestyret 17.12.2008 Trafikksikkerhetsplan Del 2 1 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Oppbygging
DetaljerKriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater
Statens vegvesen Vedlegg til NA-RUNDSKRIV NR. 04/10 Kriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater Nedenstående kriterier skal legges til grunn for innføring av reguleringen.
DetaljerOppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune
Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35
DetaljerNEDSETTELSE AV HASTIGHET OG ETABLEING AV GANGFELT PÅ SØMSVEIEN
Fra: Søm- og Fuglevika Vel v/odd- Jone Linnebo Til: Statens Vegvesen Epost: firmapost- sor@vegvesen.no Kristiansand 15.1.2013 Kopi: postmottak@vaf.no NEDSETTELSE AV HASTIGHET OG ETABLEING AV GANGFELT PÅ
DetaljerGjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune
Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune I forbindelse med at nye gangfeltkriterier er innført, vil Statens vegvesen gå igjennom alle gangfelt langs riks- og fylkesveger i fylket.
DetaljerSaksframlegg. Forslag til vedtak: Formannskapet har med hjemmel i Skiltforskriftens 26 truffet følgende vedtak:
Saksframlegg BYÅSEN SKOLE, FORESPØRSEL VEDRØRENDE SIKRING AV SKOLEVEG: - REDUSERTE FARTSGRENSER I SELSBAKKVEGEN OG BØCKMANNS VEG Arkivsaksnr.: 02/27057 Saksbehandler: Kristian Sandvik Forslag til vedtak:
DetaljerVedlegg 3: Eksempler HÅNDBOK 051 ARBEIDSVARSLING
89 Vedlegg 3: Eksempler De viste eksemplene er inndelt i faste, kortvarige og bevegelige arbeider. Inndelingen i fast-, kortvarig- og bevegelig er ikke bestemmende for hvordan varslingen og sikringen skal
DetaljerTRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3
FLUX ARKITEKTER TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 3 Fremtidig
Detaljer«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen
«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet
DetaljerTil: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll
Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll 1350000714 Kiwi Harestua trafikkanalyse 15. januar 2014 Rambøll er bedt om å lage en enkel trafikkanalyse
DetaljerPlassering og utforming av kollektivfelt. BRT som løsning for å fremme miljøvennlig transport?
Plassering og utforming av kollektivfelt BRT som løsning for å fremme miljøvennlig transport? BRT, hva er det? BRT: Bus Rapid Transit Mange andre navn: Busway Bussveien BHLS (bus with high level of service)
DetaljerHåndbok 270 Kryssingssteder for gående
Håndbok 270 Kryssingssteder for gående Veileder Foto: Knut Opeide 0 Håndbok 270 Gangfelt Forord Håndbok 270 «Gangfeltkriterier» utkom i første utgave i 2007 etter et grundig forarbeid utført av Sintef
DetaljerErfaring med 30 soner i Bergen sentrum
Erfaring med 30 soner i Bergen sentrum Forankring, prosess og tiltak Stockholm 1 juni 2007 Tor Høyland Bergen Mange trafikkulykker i Bergen sentrum Overvekt av fotgjengerulykker Høyt fartsnivå i enkelte
DetaljerVegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2007. Gangfeltkriterier
Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2007 Gangfeltkriterier VEILEDNING Håndbok V127 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni 2014. Håndbøkene i Statens vegvesen er fra juni 2014 inndelt
DetaljerBOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn
Til: Marit Lunde, NO Fra: Jill Hammari Sveen, NO Dato/Rev: 2014-12-04/rev. 03 BOLIGUTBYGGING I JENSVOLLDALEN, TRAFIKKSIKKERHETSNOTAT Bakgrunn Det er startet opp arbeid med detaljreguleringsplan for boligutbygging
DetaljerITS-løsninger for myke trafikanters sikkerhet
ITS-løsninger for myke trafikanters sikkerhet - Forsterkning av eksisterende TS-tiltak - Nye ITS-løsninger for myke trafikanters sikkerhet Professor Stein Johannessen Institutt for bygg, anlegg og transport,
DetaljerVeger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående?
TØI-rapport 961/2008 Forfattere: Alena Erke, Michael Sørensen Oslo 2008, 69 sider Sammendrag: Veger med inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk: Tiltak for syklister og gående? Det er i enkelte land
DetaljerARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord
ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord Agenda! Trafkkulykker tilknyttet vegarbeid og analyse av 33 dødsulykker med sykelister! Vegtrafikkloven krav til
DetaljerSaksframlegg. Ny standard for utforming av bussholdeplass på kommunal veg
Saksframlegg Ny standard for utforming av bussholdeplass på kommunal veg Arkivsak.: 13/32707 Forslag til vedtak: Ved oppgradering eller etablering av nye holdeplasser på kommunal veg benyttes kantsteinstopp
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015-2019
Handlingsplan for trafikksikkerhet i HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015-2019 Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 Trafikksikkerhetsplan Del 2 1 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Oppbygging
DetaljerFagmøte om miljøvennlig bytransport. 28. aug. 2008. Erik Spilsberg, seniorrådgiver. Sykkelhåndboka. Er vi på linje med resten av verden?
Sykkelhåndboka Er vi på linje med resten av verden? Fagmøte om miljøvennlig bytransport 28. aug. 2008 Erik Spilsberg, seniorrådgiver Oppdraget Sammenligne den norske sykkelhåndboka med 6 andre Litteratursøk
DetaljerPlanlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV
Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter Guro Berge, SVV Ulykker Skjer når samspillet ikke fungerer Situasjonskomponenter Påvirker atferden og samspillet Utforming Regler «Bruk»
DetaljerPlanlegging for sykkeltrafikk
Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det
DetaljerTRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK
TRAFIKKSIKKERHET OG ITS ITS TOOLBOX KJERSTI MIDTTUN AVDELINGSLEDER TRAFIKK TRFIKKSIKKERHET OG ITS ULYKKER NOVEMBER Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i november var 525 ulykker med personskader
DetaljerMulticonsult AS i Trondheim har tidligere utarbeidet et trafikknotat som vedlegg til reguleringsplan for Sjetne skole, datert
NOTAT OPPDRAG 416907 Reguleringsplan Sjetne skole supplerende notat trafikk DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen 416907-RIT-NOT- 003_rev02 OPPDRAGSGIVER Trondheim kommune/pir II Arkitektkontor OPPDRAGSLEDER
DetaljerTrafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14
Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud
DetaljerFv. 107 Hovlia-Hoffland i Ålesund kommune -endring av den generelle fartsgrensen utenfor tettbebyggelse -høring
Møre og Romsdal fylkeskommune Postboks 2500 6404 MOLDE Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Elisabeth Mansfield / 48286101 16/16850-7 06.10.2017
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. BRATSBERG, TRAFIKKSIKKERHET Arkivsaksnr.: 07/29947 Saksbehandler: Kristian Sandvik. Forslag til vedtak:
Saksframlegg BRATSBERG, TRAFIKKSIKKERHET Arkivsaksnr.: 07/29947 Saksbehandler: Kristian Sandvik Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar å sette ned fartsgrensen i deler av Bratsbergveien fra 50 til 40
DetaljerFAU Lakkegata skole v/stian Schjelderup stian@sta.no / 909 42 204 Oslo, 14.01.2015
Oslo Bystyre FAU Lakkegata skole v/stian Schjelderup stian@sta.no / 909 42 204 Oslo, 14.01.2015 Forslag til tiltak for bedring av trafikksituasjonen rundt Lakkegata skole Forslaget stilles som innbyggerinitiativ
DetaljerJuni Før / etterundersøkelse av kollektivplan Christies gate - Bryggen
Juni 2005 Før / etterundersøkelse av kollektivplan Christies gate - Bryggen Statens vegvesen 2 Bergen kommune INNHOLD 1. BAKGRUNN...4 2. AVGRENSING OG METODE...6 3. TRAFIKKMENGDER...6 3.1. FORUTSETNINGER...
DetaljerKlart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9
Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Vedtatt av Skiptvet kommunestyre 10.12.2013 Innledning Gjeldene trafikksikkerhetsplan for Skiptvet kommune har gått ut og det er
DetaljerVurdering av trafikksikkerhet innenfor og i nærhet til planområdet ved etablering av SNR Hjelset
Til: Fra: Gudmund Moen Norconsult v/ingvild Hernes Lunde Dato 2017-04-06 Vurdering av trafikksikkerhet innenfor og i nærhet til planområdet ved etablering av SNR Hjelset 1. Problemstilling I uttalelser
DetaljerSykkelvennlige kryss i byer - Internasjonale anbefalinger og erfaringer
Sykkelvennlige kryss i byer - Internasjonale anbefalinger og erfaringer Forsker Michael Sørensen Transportøkonomisk institutt Teknologidagene 2009 Mer miljø- og klimavennlig transport Trondheim, 7. oktober
DetaljerBuvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til
Buvika brygge Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 23.10.2013 Maria Lines Arntzen Buvika brygge Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig
DetaljerVedlegg. Gode utenlandske eksempler 97
Vedlegg C.1.1. Tendenser i Europa på fysiske løsninger I mange europeiske byer er det nå en utvikling hvor man regulerer gater i sentrum slik at de kun skal brukes til varetransport, gangtrafikk, kollektivtrafikk
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap
Namdalseid kommune Saksmappe: 2011/9431-4 Saksbehandler: Thomas Åhrèn Saksframlegg Gangfelt i Namdalseid Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling Namdalseid kommune bør
DetaljerFørerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped
LÆREPLAN FOR OBLIGATORISK OPPLÆRING Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped Vegdirektoratet Mai 2002 INNHOLD Kap. 1 Innledning 3 1.1 Orientering om førerkort klasse M kode 147 3 1.2 Hovedmål
DetaljerMODULVOGNTOG MED LENGDE INNTIL 25,25 METER OG TOTALVEKT INNTIL 60 TONN RUNDSKRIV OM KRITERIER FOR VEGERS EGNETHET
MODULVOGNTOG MED LENGDE INNTIL 25,25 METER OG TOTALVEKT INNTIL 60 TONN RUNDSKRIV OM KRITERIER FOR VEGERS EGNETHET Det vises til bestemmelsene om modulvogntog jf. forskrift om bruk av kjøretøy 5-5 nr. 2
DetaljerPlanlegging for sykkeltrafikk - 1
Kurs i sykkelveginspeksjoner og sykkelplanlegging Sandvika 2013 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal
DetaljerStatens vegvesen REGULERINGSPLAN FV 167 GANG- OG SYKKELVEG MARIE LILLESETHS VEG RØYKEN GRENSE
REGULERINGSPLAN FV 167 GANG- OG SYKKELVEG MARIE LILLESETHS VEG RØYKEN GRENSE FOTGJENGERKRYSSINGER Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Status for dagens kryssinger... 3 2.1 Tilrettelagt kryssing ved Guiveien... 4
DetaljerEtterlevelse av fartsgrensene
Etterlevelse av fartsgrensene Utrykningspolitiets innsats ved politiinspektør Tov Svalastog Disposisjon Om Utrykningspolitiet Politiets prioriteringer Kontrollmetoder Reaksjoner Virkninger av politiets
DetaljerUTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM
UTFORMING AV GATER OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM 02.02.2015 Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Formannskapet 12.2.2015 Frist for høringsuttalelser: Områdeplan for Spikkestad sentrum 1 1 INNLEDNING...
DetaljerBarnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel
Kryss Barnebursdagstesten Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel Kvalitet dynamisk rangering -Sikkerhet - Trygghet - Sammenheng
DetaljerPilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?
Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang? Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Vegdirektoratet Den nasjonale sykkelkonferansen, Sarpsborg 4. juni 2018 Foto: Knut Opeide Formål Ønske om flere tiltak
DetaljerHva skjer i Stavanger?
Sykkelbynettverket. Storbysamling 2017 Hva skjer i Stavanger? Thon hotel Opera. Oslo, 29/3 2017 Christin Berg, transportplan Hva skjer i Stavanger? Innhold: Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Planer for sykkel
DetaljerFORFATTER(E) Kristian Sakshaug og Ørjan Tveit OPPDRAGSGIVER(E) Statens Vegvesen, Vegdirektoratet
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og -informatikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 46 60 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregisteret:
DetaljerVinterfartsgrenser. Problemstilling og metode. Sammendrag:
TØI rapport 462/1999 Forfattere: Arild Ragnøy og Lasse Fridstrøm Oslo 1999, 33 sider Sammendrag: Vinterfartsgrenser Problemstilling og metode Målet med foreliggende prosjekt er i første rekke å fastslå
Detaljer1 Innledning Trafikktall Anleggstrafikk Fase 1. Massetransport Fase 2. Byggefase...10
Oppdragsgiver: Helga Raa mfl., Svein Raa, Bergen Tomteselskap Oppdrag: 531332 Reguleringsplan for Raa/Grønstølen Del: Planforslag til 2. gangs behandling Dato: 2014-02-14 Skrevet av: Audun Kvam Kvalitetskontroll:
DetaljerOppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04
Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Oppdrag: 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud
DetaljerBarn og aktiv mobilitet, om barns forutsetninger
Barn og aktiv mobilitet, om barns forutsetninger Isabelle Roche Cerasi, PhD Forsker, SINTEF Byggforsk, Mobilitet og Samfunnsøkonomi Spillerom, Sikkerhet og Folkehelse konferanse, 14. Mai 2019 Barn og skoleveier
DetaljerPlassering og sikring av kryssingssteder for gående
STF22 A04329 Åpen RAPPORT Plassering og sikring av kryssingssteder for gående Beskrivelse av tiltak og forslag til kriterier for anvendelse av disse Kristian Sakshaug og Ørjan Tveit www.sintef.no SINTEF
DetaljerTrafikkskilt Del 2 Fareskilt, markeringsskilt, vikeplikt- og forkjørsskilt. Håndbok 050
Trafikkskilt Del 2 Fareskilt, markeringsskilt, vikeplikt- og forkjørsskilt NORMALER Håndbok 050 Vegdirektoratet Trafikksikkerhetsseksjonen 2009 Trafikkskilt Tekniske bestemmelser og retningslinjer for
DetaljerDet er mange avveininger som skal gjøres ved valg av løsning for sykkel. I sykkelhåndboka V122, heter det:
Sykkelløsninger Dokumentet gir en oversikt over alle sykkelanlegg som kan brukes, og skal følge Bodø kommunes sykkelplan. Det vises til formelle krav i sykkelhåndboka, og også til andre løsninger som er
Detaljer1. Innledning. 2. Revisor og revisjonsprosess. 3. Grunnlagsdokumenter for revisjonen
TRAFIKKSIKKERHETSREVISJON RV. 111 RUNDKJØRING X NAVESTADVEIEN REGULERINGSPLAN 70 % PROSJEKTERT Statens vegvesen Region øst Trafikkteknikk og analyse, 24. november 2011 1. Innledning Etter henvendelse fra
DetaljerITS TOOLBOX. Kurs i trafikksikkerhet med ITS. Tor Eriksen, Statens vegvesen
ITS TOOLBOX Kurs i trafikksikkerhet med ITS Tor Eriksen, Statens vegvesen 1 Innhold ATK Fartstavler Variable fartsgrenser Hendelsesdetektering (AID) Køvarsling Kjørefeltsignaler Dynamisk varsling av fare/hendelse
DetaljerOslo kommune Bymiljøetaten
Oslo kommune Bymiljøetaten Se mottakerliste Dato: 30.04.2019 Deres ref.: Vår ref.: 19/11702-1 Saksbeh.: Valerija Vaitiuk Org. enhet: Trafikksikkerhet Arkivkode: FORSLAG TIL NYE FARTSDEMPENDE TILTAK I OSLO
DetaljerPlanlegging for sykkeltrafikk - 1
Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt
DetaljerVegdirektoratet Kryssingssteder for gående
Vegdirektoratet 2017 Kryssingssteder for gående VEILEDNING Håndbok V127 V127 - KRYSSINGSSTEDER FOR GÅENDE Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens vegvesens håndbokserie. Vegdirektoratet
DetaljerReguleringsplan Bjørgvin DPS, Tertnes
Sivilingeniør Helge Hopen AS Reguleringsplan Bjørgvin DPS, Tertnes Bergen, 30.9.2014 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 OVERSIKT OVER PLANOMRÅDET... 3 3 DAGENS TRAFIKKSITUASJON... 4 3.1 PARKERING... 4 3.2 TRAFIKKMENGDER...
DetaljerVegtilsynets konferanse om sikkerhetsstyring Sikker veg i byggeperioden. Steinar Aspen, prosjektleder E18 Vestfold midt
Vegtilsynets konferanse om sikkerhetsstyring Sikker veg i byggeperioden Steinar Aspen, prosjektleder E18 Vestfold midt Vegtilsynets konferanse om sikkerhetsstyring (Sikker) veg i byggeperioden Ingen solskinnshistorie!!
DetaljerTrafikkanalyse Ørnaberget 2
Øster Hus Tomter AS Trafikkanalyse Ørnaberget 2 2013-04-19 Revisjon: H02 H02 19/4-2013 Utarbeidet TOST JEJ LANIE Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av
DetaljerTrafikkskilt. Høringsutkast januar 2006. Del 2. Håndbok 050. Statens vegvesen
Håndbok 050 Statens vegvesen Trafikkskilt F o r s l a g t i l n o r m a l e r Tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming (skiltnormal) Del 2 Fareskilt Markeringsskilt Vikeplikt-
DetaljerKjøres det fortere sent om kvelden enn på dagtid?
SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole Kjøres det fortere sent om kvelden enn på dagtid? Forfatter: Jon Lofthus Aarsand, Vardafjell vgs Sammendrag I dette prosjektet
DetaljerFartsdempende tiltak ved gangfelt der fartsnivået forventes å være over 45 km/t.
5 5.1 Generelle tiltak Fartsgrensen endres til 40 km/t i fra kryss med Flaktveitvegen og til gangbroen ved kryss kommunal veg Kolåshøyen.Det må også foretas siktforbedrende tiltak på strekningen. For kommunal
DetaljerKROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM
Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad
DetaljerFarver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds
Farver og striber Gode cykeltiltag i bykryds Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Trafikdage, Aalborg Universitet Mandag den 22. august 2011 (Norsk præsentation) Civilingeniør, ph.d.
Detaljer