Christian Bjerke, Gudrun Areklett Garmann, Marit Midbøe Hagen, Lars Mæhle og Gro Ulland. Foreløpig versjon uten 4B.

Transkript

1 Christian Bjerke, Gudrun Areklett Garmann, Marit Midbøe Hagen, Lars Mæhle og Gro Ulland Foreløpig versjon uten 4B Lærerveiledning 4

2 Christian Bjerke, Gudrun Areklett Garmann, Marit Midbøe Hagen, Lars Mæhle og Gro Ulland Lærerveiledning 4

3 Copyright 2014 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2014 ISBN: Ordriket er utviklet etter Læreplanverket Kunnskapsløftet 2006, justert fagplan Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Grafisk design og layout: C-form Cecilie Forfang Omslag: C-form Cecilie Forfang Kopioriginalene ble oversatt til nynorsk ved Hovedillustratør: Tiril Valeur Andre illustrasjoner og foto: Kilder: Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien Bergen Tlf.: Faks: E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

4 Innhold 4 Velkommen til Ordriket 16 1 Oppfinnelser 17 Kapittelåpning 18 Leseriket 23 Taleriket 24 Språkriket 26 Skriveriket 27 Vurdering 28 2 Tid 29 Kapittelåpning 30 Leseriket 35 Taleriket 36 Språkriket 38 Skriveriket 39 Vurdering 40 3 Tall 41 Kapittelåpning 42 Leseriket 46 Taleriket 47 Språkriket 49 Skriveriket 51 Vurdering 52 4 Kongelige 53 Kapittelåpning 54 Leseriket 59 Taleriket 60 Språkriket 62 Skriveriket 63 Vurdering 64 5 Ung gammel 65 Kapittelåpning 66 Leseriket 70 Taleriket 71 Språkriket 72 Skriveriket 73 Vurdering 74 6 Mat 75 Kapittelåpning 76 Leseriket 80 Taleriket 81 Språkriket 82 Skriveriket 83 Vurdering 85 Kopioriginaler Bokmål/Nynorsk

5 Ordriket er et norskverk for barnetrinnet. Verket legger opp til et systematisk arbeid med de grunnleggende ferdighetene, samtidig som det fremmer leselyst og leseglede. ISBN Velkommen til Ordriket 1 7 Elevbok 4B I denne boka følger vi Sam og Ina på en spennende reise i tid og rom. Underveis støter de på historiske mennesker og situasjoner som danner utgangspunkt for temaene i kapitlene. Hvert kapittel er delt inn i Leseriket, Taleriket, Språkriket og Skriveriket. Leseriket inneholder, i tillegg til fortellingen om Sam og Ina, et utvalg tekster i ulik vanskegrad. De enkleste tekstene står først og de vanskeligste til slutt. I hvert kapittel introduseres en lesestrategi. Taleriket gjennomgår og øver muntlige ferdigheter. Språkriket inneholder grammatikk- og rettskrivingsoppgaver. Skriveriket øver skriveferdighetene. Her legges det opp til at elevene skal skrive etter eksempeltekster og i ulike sjangre. Ordriket Elevbok 4B BOKMÅL Christian Bjerke, Gudrun Areklett Garmann, Marit Midbøe Hagen, Lars Mæhle og Gro Ulland Elevbok 4B Bokmål Christian Bjerke, Gudrun Areklett Garmann, Marit Midbøe Hagen, Lars Mæhle og Gro Ulland Lærerveiledning 4 Ordriket 4. trinn: Elevbok 4A og 4B Lærerveiledning 4 Digitale bøker og nettressurs på ordriket.no,!7ii2b1-abhcbf! Foreløpig versjon uten 4B Hovedtanken bak Ordriket er å hjel pe deg som læ rer med å integrere de språklige grunnleggende ferdighe te ne å kun ne skri ve, å kun ne lese og å kun ne uttrykke seg muntlig i norskundervisningen. Verket legger stor vekt på leseforståelse, arbeid med ord, leseoppdragelse og inspirasjon til egen tekstskriving. Ver ket leg ger også stor vekt på mo del le ring av muntlige sjangere og mo del le ring av de uli ke sjang re ne ele ve ne skal skri ve i, i tråd med kompetansemålene i LK06/13. På 4. trinn be står Ordriket av følgende komponenter: Elevbok 4A og 4B Digitale bøker og nett res surs på ordriket.no Lærerveiledning ELEVBØKENE De to elevbøkene inneholder seks kapitler hver. Hvert kapittel er delt inn i fire riker: Leseriket, Taleriket, Språkriket og Skriveriket. Disse rikene trener ulike grunnleggende språkferdigheter. Leseriket Å kun ne lese i norsk fa get in ne bæ rer å lese for å opple ve og lese for å lære. Det er for ven tet at ele ve ne kan av ko de bok sta ver og trek ke dem sam men til ord når de er fer di ge med 3. års trinn. På 4. trinn har vi lagt opp til at ele ve ne skal job be mye med begrepsforståelse og ordforråd. Vi legger stor vekt på å presentere nyere barnelitteratur, men kjente klassikere for barn er også representert. Gjennom å lese teks te ne i Ordriket vil ele ve ne møte et bredt utvalg av tekster i forskjellige sjangre, og elevene vil både lese for å lære og lese for å opp le ve. Tekstene Den før s te teksten ele ve ne mø ter i hvert kapittel, er rammeteks ten om Ina, Sam og Onkel Ola. Rammeteksten har flere funksjoner. Først og fremst skal den gi ele ve ne en fel les opp le vel se. Ina, Sam og Onkel Ola er både litterære karakterer og gjennom gangs fi gu rer i ver ket vårt. De bi drar til både gjenkjennelse og identifikasjonsmuligheter. I tillegg binder rammeteksten sammen Leseboka tematisk ved at den fun ge rer som inn gangs port til de and re tekstene elevene møter i hvert kapittel. Tekstene i hvert kapittel er ordnet tematisk. Elevene møter forskjellige teksttyper, som bildebøker, dikt, sak teks ter, tegneserier, even tyr og fortellinger. De ulike leseboktekstene har mange funksjoner, viktigst er likevel at de gir elevene lesetrening, leselyst og gode muligheter til å arbeide med lesestrategier, og at de bevisstgjør elevene på at tekster finnes i mange varianter. Leseboktekstene har ordforklaringer i margen. Forklaringene letter leseforståelsen, og direkte og tydelige ordforklaringer kan alene utvide elevenes ordforråd. Ordforklaringene er et av mange elementer i Ordriket som skal hjel pe deg som læ rer 4 Generell del

6 til å set te sø ke lys på ar beid med ord. Hvert kapittel avsluttes med et autentisk in ter vju med noen som har spesiell kompetanse på temaet for det aktuelle kapittelet. Vi øns ker at flest mu lig av teks te ne i Ordriket skal være fellestekster. Sær lig vik tig er det at alle ele ve ne får opp le ve teks ten om Ina, Sam og Onkel Ola, si den den ne er et bæ ren de ele ment gjen nom hele Elevboka. Vi anbefaler at læreren leser denne teks ten høyt for alle ele ve ne før ele ve ne be gyn ner å arbeide med den. Det er ikke markert hvilken vanskelighetsgrad teks te ne i Elev bo ka har, men som en ho ved re gel er tekstene i hvert kapittel plassert i stigende rekkefølge når det gjelder vanskegrad. Prinsippene som er lagt til grunn for di fe ren sie rin gen av leseboktekstene, er tekstlengde, ordstruktur, setningskonstruksjoner, begrepsinnhold og bildestøtte. Det er vi de re god mu lig het for at ele ve ne le ser ulike tekster innenfor samme kapittel. Som tilrettelegging for svake lesere, har vi forenklet noen av teks te ne i hvert ka pit tel. Du fin ner dis se på kopioriginaler i lærerveiledningen. Samtidig er det vik tig å min ne om at teks ter kan leses på ulike måter. Hvis tekstene oppleves som avan ser te for det ni vå et ele ven er på, bør en leg ge til rette for korlesing eller parlesing eller oppfordre for eld re ne til å lese and re halv del av teks ten hvis den er lek se. De fles te ster ke le ser ne vil få nok utfordringer i selve Elevboka, men vi introduserer også tilleggslitteratur eller tips til videre lesing i Elevboka. Arbeidsmetoden veiledet lesing pas ser godt innenfor Ordrikets ram mer. Vei le det le sing er en ar beids form der ele ve ne le ser tekst i en li ten gruppe med læreren som leseveileder. Når vi organiserer ele ve ne i mind re grup per, får de god mu lig het til å modellere både lesestrategi og selve tekstlesingen. Grup pe ne er satt sam men slik at ele ve ne er omtrent på same nivå i leseutviklingen. Leseøkta innledes med at læreren formulerer et klart læringsmål for leseøkta. Deretter følger en innledende samtale der læreren fokuserer på å få fram elevenes førkunnskaper rundt innholdet i teksten. Hun kan også rette elevenes oppmerksomhet mot nye ord som de kom mer til å møte i teks ten. Sam talen kan også dreie seg om bil de ne el ler om hvor dan fortellingen er bygd opp. I selve lesefasen kan elevene enten lese høyt et ter tur el ler lese kor te av snitt inni seg, før en på ny sam ta ler om teks ten. Det te er en fase der læ reren kan føl ge le sin gen til ele ve ne på nært hold. Et av målene med veiledet lesing er å utvikle elevenes ferdigheter i å bruke lesestrategier selvstendig. En økt med vei le det le sing gir læ re ren god mu lig het til å mo del le re både le sing og stra te gi bruk. Hun kan rette elevenes oppmerksomhet mot tittel og bilder og sam ta le med dem om hvil ken in for ma sjon en får fra titlene og bildene. Videre kan læreren lese et avsnitt, og modellere for elevene hvordan hun for står det hun har lest. Vi an be fa ler at læ re ren bruker tekstene og lesestrategiene i Elevboka når hun vil veilede grupper i tekstlesing. Både Elevboka og Lærerveiledningen har tilrettelagte mål og spørs mål som kan bru kes i vei le det le sing. Lesestrategier En lesestrategi er en arbeidsmåte som elevene bru ker for å til eg ne seg tekst. Ar beids må ten blir en strategi hvis elevene etter hvert bruker den bevisst for å til eg ne seg teks ten. Ordriket leg ger til ret te for en systematisk introduksjon av lesestrategier, tilpasset elevenes nivå. Hvert kapittel introduserer en ny lesestrategi, og målet er at elevene etter hvert skal kunne bruke et utvalg lesestrategier selvstendig. Både målene og oppgavene i Leseriket gjenspeiler den lesestrategien det arbeides med. I kapittelgjennomgangen finnes det en utførlig introduksjon til hvordan en kan modellere hver enkelt lesestrategi. Det er viktig at elevene får for klart hva de kan bru ke stra te gi en til, når den kan bru kes, og hva de blir gode til ved å bru ke den aktuelle strategien. Innlæring av lesestrategier i Ordriket følger dette mønsteret: 1 Eleven ser og kopierer 2 Lesestrategien gjøres i fellesskap 3 Eleven arbeider selvstendig med lesestrategien, men får hjelp og støt te 4 Eleven bruker flere lesestrategier selvstendig De ulike lesestrategiene som presenteres i Ordriket, kan deles inn i hukommelsesstrategier, organiseringsstrategier, utdypingsstrategier og overvåkingsstrategier. Hukommelsesstrategier er arbeidsmåter som hjelper elevene med å huske tekstinnholdet. Organiseringsstrategier hjel per ele ve ne med å organisere tekstinnholdet. Utdypingsstrategier hjel per ele ve ne til å gjø re tekst inn hol det til sitt eget. Det kan de gjø re ved å lese kri tisk og ved å kob le ny tekstinformasjon til det de al le re de vet fra før. Overvåkingsstrategier hjel per ele ve ne med å kontrollere egen lesing. Generell del 5

7 En over sikt over lesestrategiarbeidet i Ordriket 4: KAPITTEL LESESTRATEGI KATEGORI 1 Overvåk egen lesing Overvåking 2 Lag spørsmål til teksten Utdyping 3 Skriv nøkkelord og gjenfortell teksten Organisering og utdyping 4 Lag hypoteser til teksten Utdyping 5 Nærles ved å skygge en person 6 Skriv en oppsummering ved hjelp av stikkord Utdyping 7 Lag tankekart Hukommelse 8 Studer en ordsky Utdyping 9 Les og si noe Utdyping 10 Bruk tankekart eller nøkkelord for å huske teksten Hukommelse 11 Å bytte sjanger Utdyping 12 Lage spørsmål eller en kort oppsummering Utdyping Også bruken av lesestrategier kan di f erensieres. Vi introduserer 12 lesestrategier i Ordriket, noen er enkle, og noen er mer avanserte. Lesestrategiene kan hjel pe ster ke le se re til å få mer ut av teks te ne, og de kan hjelpe svake lesere til å organisere tekstinnholdet. Flere av strategiene vil bli repetert og utvidet på senere klassetrinn. Oppgavene Oppgavene i Leseriket er inndelt i Forstå, Huske og Tenke. Denne inndelingen gjenspeiler de ulike nivåene av leseforståelse slik de blant annet er beskrevet i Rammeverk for nasjonale prøver: å hente ut informasjon å sette sammen og å analysere informasjon å reflektere Forstå er opp ga ver som alle hand ler om ord for ståel se. Å byg ge et rikt ord for råd er et av de vik tig ste bidragene til elevenes leseforståelse. Mange av Forstå-oppgavene kan arbeides med før tekstlesingen. Det er mu lig å gjø re fle re av opp ga ve ne munt lig hvis læ re ren øns ker det. Det er også mar kert i kapittelgjennomgangen i Lærerveiledningen hvilke be gre per det kan være na tur lig å ta opp i hver enkelt tekst. Huske er opp ga ver knyt tet til å hen te ut in for masjon fra teks ten. Det te er den enk les te for men for le se for stå el se og går i sin hel het ut på å hus ke og å fin ne til ba ke til det en har lest. Tenke er oppgaver der elevene skal reflektere over det de har lest. Den ne ka te go ri en gir ele ve ne anledning til å tenke videre og analysere informasjon fra teks ten. Ikke alle tekstene i Leseboka har alle oppgavetypene. Ulike tekster trenger ulike tilnærminger, og vi øns ker ikke en in stru men tell be hand ling av elevenes leseforståelse. 6 Generell del

8 Taleriket Å kunne uttrykke seg muntlig i norskfaget innebærer å lyt te, tale, del ta i dis ku sjo ner og å kun ne til pas se språket til ulike kommunikasjonssituasjoner. I Ordriket øves disse muntlige ferdighetene i Taleriket. Her skal ele ve ne øve på uli ke si der ved munt lig kommunikasjon. På 4. trinn øver ele ve ne spe si elt på å tol ke kropps språk, være seg be visst stem me bruk og to neleie, gå inn i roller, hol de en pre sen ta sjon, mest re en diskusjonssituasjon og generelt å ordlegge seg. Ele ve ne får også er fa ring med å set te ord på hva det vil si å være en god dis ku sjons part ner og en god lyt ter. I til legg skal ele ve ne øve på å gi til ba ke meldinger til hverandre. Ta le ri ket har en fast struk tur i hvert ka pit tel. Først presenteres målene, så følger en kort informasjonstekst som beskriver og forklarer ferdigheten som skal øves. Deretter kommer oppgavene. Det er som of test to opp ga ver i hvert Ta le ri ke, noen er individuelle, andre skal gjøres i grupper. Dette er forklart i oppgaveteksten. Til sammen sikrer oppgavene i Taleriket at innholdet i hovedområdet muntlig kommunikasjon og munt lig het som grunnleggende ferdighet blir ivaretatt. Språkriket I Språkriket får elevene arbeide med rettskriving og gram ma tikk. Må let er å gi dem kunn ska per om hvor dan språ ket er bygd opp, og reg ler for hvor dan språ ket skal bru kes. Ele ve ne skal lære ord og be greper som gjør dem i stand til å snak ke om språ ket i egne og and res teks ter. Følgende emner blir gjennomgått på 4. trinn: Språkstruktur Alfabetet Setninger Ordklasser Verb Substantiv Adjektiv Preposisjoner Rettskriving J-lyd Æ-lyd Kj-lyd Enkel og dobbelt konsonant Sj-lyd O-lyd og å-lyd Flere av emnene vil bli repetert og utvidet på seinere klassetrinn. Det er en klar progresjon i oppgavene i Språkri ket. Hvert rike åp ner med enk le opp ga ver som skal gjø re ele ve ne kjent med nye be gre per og reg ler. Et ter hvert blir opp ga ve ne mer kom plek se. På alle nivåer vil oppgavene ha bildestøtte. Det er ikke slik at alle ele ver tren ger å gjø re alle opp ga ver i hvert ka pit tel. Noen ele ver tren ger mye tid til meng de tre ning for å bli tryg ge på det nye sto f et. Digitale oppgaver og kopioriginaler vil gi nok stof til mengdetrening på ulike nivåer. Disse oppgavene vil også sørge for at variasjonen i arbeidet blir stør re. Der det passer, vil språkoppgavene være knyttet til teks ter i Le se riket. Det vil si at tekst ut drag, formuleringer eller ord fra lesetekstene blir brukt som eksempler eller materiale i språkoppgavene. På den måten blir språkarbeidet mer konkret og relevant for elevene. Det er også vik tig at ele ve ne job ber vi de re med rettskrivingsregler og gram ma tikk i sine egne tekster. Oppgavene i Skriveriket legger opp til en slik sam men heng. Læ re ren må føl ge opp det te, og sørge for at de grammatiske begrepene blir brukt og repetert. Kunnskap om språkets oppbygning og form er sen tralt når ele ve ne skal ut vik le seg til gode lesere og skrivere, og en slik kunnskap forutsetter at de grammatiske begrepene blir brukt aktivt. Skriveriket Å kunne skrive i norskfaget innebærer å kunne utvikle og strukturere ideer og tanker; skriving er en kom mu ni ka sjons form og en måte å lære på. Å lage sam men sat te teks ter inn går også i skri ving i norskfaget. Gjennom arbeidet med Ordriket på 4. trinn kom mer ele ve ne til å skri ve man ge for skjelli ge ty per teks ter i uli ke sjang re, både sakpregede og skjønnlitterære. I hvert Skriverike blir elevene in tro du sert for en ny tekst ty pe. Det er lagt vekt på va ri er te opp ga ver i et bredt spek ter av sjang re for å øke elevenes skrivemotivasjon. I introduksjonen til Skriveriket gis en kort beskrivelse av teksttypen elevene skal skrive. Denne beskrivelsen inneholder en eksempeltekst som kon kret vi ser hva ele ve ne skal øve på, og hvor dan de kan skrive tekstene sine. Eksempeltekstene fun ge rer som mo del ler for skri vin gen. De er ment å være gode eks emp ler på hvor dan en tekst i den utvalgte sjangeren kan skrives. Tidlig kjennskap til sjangerkjennetegn kan gjø re både sva ke og ster ke skrivere tryggere i egen tekstproduksjon. Særlig vil eksempeltekster være gode for sva ke skri ve re som vil få hjelp til å kom me i gang med skri vin gen. Generell del 7

9 Noe av det ele ve ne læ rer al ler mest av, uan sett hvil ket nivå de er på i skri vin gen, er å om ar bei de og forbedre tekster etter tilbakemelding. Å skrive i en pro sess der teks ten skri ves igjen og for bed res fle re ganger, er tidkrevende, men læringsutbyttet er ofte langt bed re enn om ele ven kun får en til ba ke melding knyt tet til hva hun må for bed re til nes te gang hun skri ver en tekst. Mitt tekstrike Vi opp ford rer deg til å gi ele ve ne hver sin map pe der de kan sam le teks te ne sine. Den ne map pen refererer vi til som Mitt tekstrike. Mappen kan være i papirform eller digital. Det vil være na tur lig å sam le ca. to teks ter per ka pit tel i Mitt tekstrike. La ele ve ne selv vel ge ut sine bes te teks ter. Det er en fin form for egen vur de ring. Elevenes tekstmappe vil inneholde ulike tekstty per skre vet av ele ven i lø pet av et helt sko le år. Å sam le teks ter i Mitt tekstrike kan være med på å definere en mottaker for elevene når de skriver. En slik tekstmappe vil gi deg god an led ning til å se elevens pro gre sjon i lø pet av et sko le år. Du kan bru ke tekstene som materiale for å vurdere elevenes tekstlengde håndskrift mestring av de språklige momentene i Språkriket sjangerforståelse ORDRIKET.NO Ordriket.no Den digitale komponenten til Ordriket finnes på Ordriket.no. Her finner du digitale bøker og nettressurs. D-bøker D-bøkene er digitale versjoner av elevbøkene. De kan brukes i klasseromsundervisning på smarte tavler og av eleven selv, og inneholder disse funksjonene: Innlest tekst Markerings-, bokmerke- og notatfunksjon Klikkbar innholdsfortegnelse og søkefunksjon Nettressurs Nettressursen har den samme strukturen som i bøkene: Innholdet er delt inn i Leseriket, Taleriket, Språkriket og Skriveriket. Her finner elevene flere oppgaver som gir mengdetrening, variasjon og differensiering. Læreren finner også ekstra stof i form av temastartere og andre lærerressurser. Nettressursen er plattformuavhengig og universelt tilrettelagt. Det betyr at den kan brukes på alle typer datamaskiner og nettbrett. Den kan også brukes av elever med behov for spesiell tilrettelegging. Mitt ordrike Vi øns ker at ele ve ne skal bli vant til å sam le ord og til å lage sin egen ord lis te. I Le se ri ket opp ford res det jevn lig til å no te re ord i Mitt ordrike. Det er likevel opp til læreren om klassen skal lage slike ordlister. Det kan gjøres i vanlige skrivebøker. Der kan ele ve ne veks le på å teg ne og å skri ve ordforklaringer. 8 Generell del

10 LÆRERVEILEDNINGEN Lærerveiledningen består av tre deler. Ved siden av innledningsdelen du le ser nå, fin nes en de tal jert gjen nom gang av hvert av de 12 ka pit le ne i Ordriket 4 og en samling kopioriginaler. Kapittelgjennomgangen Kapittelgjennomgangen er konkret med hensyn til ide er og for slag til ar beids må ter. Samtidig gir den læreren de faglige begrunnelsene for hvordan arbeidet med Ordriket er lagt opp. Hvert kapittel i lærerveiledningen inneholder introduksjonssider, kommentarer til Leseriket, Taleriket, Språkriket, Skriveriket og vurdering. Introduksjonssidene gir læ re ren en en kel over sikt over kapittelet. Her finnes oversikt over de tilhørende kopioriginalene og digitale ressursene, diktatord til kapittelprøven, forslag til høytlesingsbøker og ideer til flere aktiviteter. Videre finnes det forslag til hvordan læreren kan innlede arbeidet med kapittelet i form av for slag til åp nings spørs mål til ele ve ne og en faksimile av åpningsbildet med tilhørende spørsmål. Leseriket inneholder oversikt over målformuleringer, gjennomgang av lesestrategi med eksempeltekst og modelleringsforslag, fak si mi le av le sestra te gi en i Elevboka og for slag til gjen nom gang av denne. Videre inneholder Leseriket gjennomgang av teks te ne med til hø ren de opp ga ver. Her er det gitt forslag til hvordan du kan skape førforståelse for teks ten, hvil ke ord det kan være na tur lig å snak ke om, og hvordan tekster kan jobbes videre med. Taleriket inneholder oversikt over målformuleringer, gjennomgang av den muntlige ferdigheten som øves, kommentarer til oppgavene og ideer til videre aktiviteter. Språkriket inneholder oversikt over målformuleringer, gjennomgang av den språklige ferdigheten som øves, kommentarer til oppgavene, forslag til di f erensiering og ideer til videre aktiviteter. Skriveriket inneholder oversikt over målformuleringer, gjennomgang av den skriftlige teksttypen og modelleringsforslag til denne. Videre inneholder Skriveriket kommentarer til oppgavene og forslag til di f erensiering. Vurdering inneholder konkrete forslag / hjelp til hvordan elevene kan vurderes innenfor hvert av rikene. Til vurderingsarbeidet generelt, se eget avsnitt nedenfor. Kopioriginalene Bakerst i lærerveiledningen finnes en samling kopioriginaler. En fullstendig liste over disse finnes på side 85. Forenklede tekster For at alle ele ve ne i klas sen skal få nok le se stof på sitt nivå, har vi for enk let noen av teks te ne i Le se ri ket. Vi har prioritert gjennomgangshistorien som Finnes i forenklet versjon innleder hvert kapittel. Den ne vil all tid fin nes i forenklet versjon. I tillegg har vi for enk let et par teks ter til, alt et ter hvor man ge enk le teks ter som al le re de finnes i kapittelet. I størst mu lig grad øns ker vi at alle ele ver skal jobbe i elevbøkene. Derfor har vi markert hvilke oppgaver som også passer til de forenklede tekstene. Informasjonen finnes på selve kopioriginalen. Tekst og tan ke En av kopioriginalene heter Tekst og tan ke. Den er ment å kun ne være et fast inn slag i hvert ka pit tel. Formålet med Tekst og tan ke er: Å trene elevenes penskrift Å leg ge til ret te for ele ve nes eget valg Å leg ge til ret te for at ele ve ne skal få grunn gi egne tekstvalg Det te gjø res ved at ele ve ne øverst skri ver av en li ten tekst el ler en del av en tekst som de li ker godt, fra kapittelet. Elevene velger selv tekst, og teksten skal skri ves pent på lin jer. Ved av skrift får ele ve ne fri gjort ener gi til å ten ke på skrif ten sin. Under skal elevene skrive noen setninger om hvorfor de valgte akkurat dette tekstutdraget. Da får ele ve ne trent på å ytre egne me nin ger og be grun ne tekstvalg. Denne oppgaven kan tilpasses hver enkelt elev. Sva ke ele ver kan skri ve en set ning, mens ster ke elever kan skrive hele tekststykker. Andre kopioriginaler Til hvert ka pit tel har vi også and re ko pi ori gi na ler. Disse er ofte knyttet til Språkriket for å gi mengdetrening. Kapittelprøve til hvert kapittel kommer også som kopioriginal. Denne er nær me re beskrevet i avsnittet om vurdering. Generell del 9

11 ORDRIKET OG MÅLENE I LÆREPLANEN Ordriket er utviklet etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006, justert fagplan i I Ordriket har vi brutt ned læ re plan må le ne i mer kon kre te mål, og for mu lert dem på en måte som gjør at ele ve ne selv kan forstå dem. De aktuelle målene finnes innledningsvis i hvert rike i arbeidsbøkene. Oversikten nedenfor viser forholdet mellom læreplanmålene etter 4. trinn og målene i Ordriket 4. KOMPETANSEMÅL ETTER 4. ÅRSTRINN ORDRIKET 4 Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster for stå noe svensk og dansk tale bruke et egnet ord for råd til å sam ta le om fag li ge em ner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner føl ge opp inn spill fra and re i fag li ge sam ta ler og stil le oppklarende og utdypende spørsmål variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster Skriftlig kommunikasjon lese teks ter av uli ke ty per på bok mål og ny norsk med sammenheng og forståelse finne informasjon ved å kombinere ord og il lust ra sjon i teks ter på skjerm og pa pir lese, re flek te re over og sam ta le om egne og and res tekster gjenkjenne og bruke språklige virkemidler som gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder bru ke uli ke ty per no ta ter og eksempeltekster som grunn lag for egen skri ving skrive enkle fortellende, beskrivende, og argumenterende tekster skrive med sammenhengende og funksjonell hånd skrift, og bru ke tas ta tur i egen skri ving strukturere tekster med overskrift, innledning, hoveddel og avslutning variere ordvalg og setningsbygning i egen skriving lage teks ter som kom bi ne rer ord, lyd og bil de, med og uten digitale verktøy 10 Generell del

12 søke etter informasjon, skape, lagre og gjenfinne tekster ved hjelp av digitale verktøy bru ke bib lio tek og In ter nett til å fin ne stoff til egen skriving Språk, litteratur og kultur beskrive ordklasser og deres funksjon forklare hvordan man gjennom språkbruk kan krenke andre beskrive eget talemål og sammenligne med andres samtale om innhold og form i sammensatte tekster gi ut trykk for egne tan ker og opp le vel ser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV-programmer samtale om sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra for tid og nå tid på bok mål, ny norsk og i over set tel se fra sa misk og and re språk gi uttrykk for egne tan ker om språk, per so ner og hand ling i teks ter fra uli ke ti der og kul tu rer Generell del 11

13 VURDERING Som hjelp til å vur de re om ele ve ne har nådd målene i de enkelte kapitlene og rikene, tilbyr lærerveiledningen følgende ressurser: Kapittelprøve Til hvert kapittel er det laget en kapittelprøve. Denne finnes i kopisamlingen bakerst i Lærerveiledningen. Kapittelprøven starter med en diktat. Forslag til diktatord fin nes på introduksjonssiden til ka pit te let. Or de ne kan gjer ne stå på ele ve nes uke plan i den aktuelle perioden. Kapittelprøven fortsetter med oppgaver fra de ulike rikene i kapittelet. Leserike-oppgavene er i størst mulig grad knyttet til temaet eller lesestrategien i kapittelet, og ikke til enkelttekster. Dermed kan oppgavene svares på uavhengig av hvilke teks ter den en kel te elev har lest. Temaene fra Språkriket er sentralt i kapittelprø ven. Det te er stof som en kelt lar seg tes te og vurdere. Generelt prøver kapittelprøven først og fremst kunnskapssto f et i de ulike rikene. Vurdering av elevens leseferdighet Samtidig som kapittelprøven tester elevens forståel se av kunn skaps sto fet som gjen nom gås, bør også de grunnleggende språklige ferdighetene vurderes med jevne mellomrom. Til vurdering av elevens leseferdighet finnes det et kartleggingsskjema i kopisamlingen i lærerveiledningen (nr. 3). Dette skjemaet gir en god oversikt over elevens lesekompetanse, både med hensyn til ordforståelse, avkoding, bruk av lesestrategi og aktivering av forkunnskaper. Ved å bru ke sam me skje ma hver gang ele ven le ser tekst for læ re ren, er det lett å føl ge ele vens ut vik ling. Ut over denne kartleggingen vil oppgaveløsingen i Leseriket være en god indikator på elevens leseforståelse. Vurdering av elevens muntlige ferdigheter På kopioriginal 4 finnes et vurderingsskjema som kan hjelpe læreren i kartleggingen av elevens muntlige ferdigheter. Skjemaet inneholder observasjonsspørsmål knyttet til generelle muntlig ferdigheter (blikkontakt, stemmebruk o.l.) og mer spesifikke observasjonsspørsmål som er avhengig av hvilken type muntlig ferdighet som øves. Vurderingssiden til det enkelte kapittelet i lærerveiledningen gir råd om hvilke kriterier som bør vektlegges spesielt etter arbeidet med det aktuelle Taleriket. Vurdering av elevens språklige ferdigheter For å vurdere elevens måloppnåelse i norskfaget er det nødvendig å se på delferdigheter. Språklige ferdigheter øves i Språkriket. På vurderingssiden til det enkelte kapittelet i Lærerveiledningen er kapittel må le ne i Språk ri ket brutt ned til punk ter som indikerer god måloppnåelse. I vurderingen er det vik tig at læ re ren leg ger mer ke til både hvor man ge mål ele ven mest rer, og hvil ke mål ele ven mest rer. Mål som drei er seg om for stå el se, for kla ring og bruk, er mer kre ven de enn mål som går ut på å gjen kjen ne og hus ke uten at. I til legg til å vur de re hvordan eleven løser oppgavene i kapittelet, er det vik tig å mer ke seg hvor dan han el ler hun over fø rer kunnskapen til andre områder. Vurdering av elevens tekster I Skri ve ri ket leg ges det opp til at ele ve ne skal skri ve fle re teks ter. Noen av dis se kan gjer ne sam les i Mitt tekstrike, som igjen kan dan ne ut gangs punkt for vurdering av elevens tekster. Vurderingssiden til det enkelte kapittelet gir råd om hvordan læreren kan vurdere elevens skriftlige tekster. Utgangspunktet er målformuleringene i det enkelte Skriveriket. I tillegg er det naturlig også å fokusere på temaene i Språkriket. Hvis temaet der er dob bel kon so nant, bør ele ven også få til ba kemel ding på hvor dan han el ler hun mest rer dob bel konsonant i tekstene sine. En generell huskeliste for vurdering av elevtekster kan være: Si noe po si tivt om teks ten Kommenter hvordan eleven mestrer sjangeren Kommenter hvordan eleven mestrer språkelementet som er aktuelt i Språkriket Si en ting som kan job bes vi de re med Ele vens egen tekstvurdering I Ordriket leg ges det også opp til at ele ven selv skal vurdere tekstene sine. Et generelt egenvurderingsskjema finnes på kopioriginal 6. Det fin nes dess uten mer kon kre te spørs mål knyt tet til den aktuelle teksttypen på vurderingssiden til det enkelte kapittelet i lærerveiledningen. Slike spørsmål er viktige for at ele ven skal bli be visst egne valg i tekstskrivingen. Spørsmålene øver også elevens metaspråk knyttet til teksten. Daglig kontakt Uavhengig av skjema og avkryssing vil vi anbefale at læreren bruker den daglige kontakten med eleve ne til å dan ne seg et bil de av hva ele ven mest rer eller har vanskeligheter med. Læreren kan notere ele ve nes mest ring og fram skritt i en skri ve bok der hver elev har sin side, og der læ re ren no te rer dato og observasjonene han har gjort. 12 Generell del

14 ELE VER MED NORSK SOM ANDRESPRÅK I nor ske klas se rom er det sta dig fle re ele ver med and re mors mål enn norsk. Man ge av dis se ele ve ne har et godt ut vik let and re språk, og mest rer norsk språk like godt som jevn ald ren de ele ver med norsk som morsmål. Andre trenger tettere oppfølging når det gjelder visse sider av språkopplæringen. Andrespråkelevene utgjør en svært heterogen elevgruppe, og vil møte ulike utfordringer i tilegnel sen av norsk språk. Det er vik tig å gjø re seg kjent med den en kel te ele ven, og prø ve å kart leg ge hvor langt den enkelte har kommet i språktilegnelsen. Fokusområder I arbeidet med minoritetsspråklige elever er det noen områder man bør fokusere på. Muntlige ferdigheter: Uttale og lytteferdighet Skriftspråket vårt baserer seg på lydsystemet. Derfor er det grunn leg gen de å kjen ne det nor ske lydsy ste met godt, og mest re både ut ta le og av ko ding. Vær opp merk som på at norsk er et språk med svært man ge vo ka ler. Det kre ver mye tre ning å kun ne uttale og oppfatte forskjellen mellom /i/ og /y/, /y/ og /u/, /e/ og /ø/, for eks em pel. I norsk skil ler vi dess uten mel lom lan ge og kor te vo ka ler, noe som ikke er til fel let i alle språk. Norsk er også et språk med man ge kon so nantkombinasjoner. Vi kan ha opptil tre konsonanter før kjer nen i en sta vel se (skrive, sprett), og opp til fire etter kjernen (ferskt, falskt). Ele ver som ikke er vant til slike kombinasjonsmuligheter fra sitt eget morsmål, vil ofte forenkle lydstrukturene når de snakker og skri ver. Det vil si at ly der fal ler bort (el for elv, bloms for blomst), el ler at de leg ger til vo ka ler (elev for elv, boloms for blomst). Slike forenklinger fører til skri ve feil. De kan også tyde på at det er van ske lig for elevene å lytte detaljert. Når man øver lyt te- og ut ta le tre ning, er det lurt å ta ut gangs punkt i ord som er nok så like. Mi ni male par er ord som er iden tis ke med unn tak av én lyd. Lys lus, sel søl, sikle sykle og pil bil er eks emp ler på sli ke ord. Dis se kan man bru ke i uli ke for mer for dik tat og ordlotto, for eks em pel. Når elevene må bru ke ord som lig ner, må de kon sen tre re seg om små, men avgjørende, detaljer i språket. Det er all tid guns tig å la ele ve ne byg ge vi de re på kunn ska per de har, og andrespråkelevene bør der for også få ar bei de med sitt eget mors mål. Grammatikkferdigheter: Bøyningssystemet Norsk er et språk med re la tivt mye ord bøy ning. Bøyningsendelser inneholder mye viktig informa sjon, om for eks em pel tid, til hø rig het, tall og grad. For andrespråkelever kan det ta tid å lære seg bruken av og innholdet i de forskjellige endelsene. Sørg for å la dis se ele ve ne ar bei de med ord bøy ning i gjennomgangen av de ulike ordklassene. Så langt det er mu lig, bør man kon kre ti se re innholdet i endelsene. Vis forskjellen mellom én gutt og to gut ter, ved å teg ne an tal let. Få fram for skjel len mel lom dan ser og dan set ved å bru ke tidsuttrykk som i dag og i går osv. Ordforråd En vik tig for kla ring på at man ge andrespråkelever strever med leseforståelsen, er det begrensede norske ordforrådet deres. Elever lærer mye av hverand re, men ord for rå det 4.-klassinger bru ker når de snak ker sam men, er re la tivt en kelt. Det er der for svært viktig å arbeide systematisk med å utvide andrespråkelevenes ordforråd. Ta utgangspunkt i tekster elevene leser, temaer klassen arbeider med, og aktiviteter klassen er med på. På den måten oppleves arbeidet som relevant for ele ve ne, og det blir let te re å for stå og hus ke de nye ordene. Myldrebildene kan være gode utgangspunk ter for å gå på ord jakt. Sørg for at nye ord blir forstått og repetert, slik at elevene husker ordene. Aktuelle arbeidsmåter La elevene beskrive bilder, gjenfortelle ut fra teg ne se ri er osv. Det te er en god måte å kart leg ge elevenes ordforråd på, og avdekke hvilke områder elevene særlig trenger å arbeide med Lag bildeordlister Arbeid tematisk Arbeid med synonymer og antonymer Arbeid med homonymer Arbeid med over- og underbegreper Lag gloseprøver til uli ke te ma er Vær et godt språk lig for bil de! Hjelp ele ve ne ved å set te ord på det dere ser i om gi vel se ne, og det dere gjør Sørg for at ele ve ne le ser mye, også hjem me Vær be visst på at et godt ut vik let ord for råd på mors må let også gjør det let te re å ut vik le ordforrådet på norsk. Gjør også foreldrene oppmerksomme på dette, og oppmuntre dem til å lese el ler for tel le for bar na på mors må let Generell del 13

15 Å OPPDRA ELEVENE TIL LESING Læ re ren har en vik tig opp ga ve når det gjel der å skape leseglede og lesestimulering hos elevene. Det vik tig ste læ re ren kan gjø re, er å lese høyt for ele v e ne. Helst hver dag. Høyt le sing gir ele ve ne en fel les opplevelse, det beriker elevenes ordforråd, og det er glimrende tilpasset opplæring. Elevene blir aldri for sto re til å bli lest høyt for. Bruk gjer ne bø ke ne vi tip ser om til vi de re le sing. Det kan være lurt å orientere seg om hvilke tekstutdrag som kommer i hvert en kelt ka pit tel, og låne inn dis se bø ke ne til klassebiblioteket. På 4. trinn bør hver elev ha egen bibliotekbok i tillegg til Leseboka. Gi elevene lesestunder på star ten av da gen i form av le se kvart el ler egne lesetimer. Lesestundene må vare lenge nok til at ele ve ne kom mer inn i teks ten de le ser. I Ordriket møter elevene tekster på begge målformer. Tid lig start med ele ve nes si de mål byg ger ned barrierer mellom målformene, noe som fører til at elevene får en nysgjerrig og aksepterende holdning til eget sidemål. Det kan være fint å dele ele ve ne inn to og to. Elevene bruker sin lesekamerat hvis de skal diskute re tekst, lese tekst høyt for hver and re, el ler hvis OVERSIKT OVER INNHOLDET I ORDRIKET 4A Kapittelnavn Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Antall uker 1 OPPFINNELSER Å overvåke egen lesing 2 TID Å stille spørsmål til teksten Å forklare ved hjelp av stikkord Opplesing av dikt Alfabetet Bruksanvisning 4 Verb Dikt 3 3 TALL Å skrive nøkkelord og gjenfortelle ved hjelp av dem Argumentasjon Substantiv Argumenterende tekst 3 4 KONGELIGE Å lage hypoteser til teksten 5 UNG GAMMEL Å nærlese ved å skygge en person Skuespill J-lyd Dialog 3 Diskusjon Æ-lyd Saktekst 3 6 MAT Å skrive oppsummering ved hjelp av nøkkelord Svensk og dansk Setninger Oppskrift 3 14 Generell del

16 de skal gjøre andre samarbeidsoppgaver knyttet til tekst. Når de har en le se ka me rat, vet ele ve ne all tid hvem de skal for hol de seg til når de skal ar bei de med tekst. Ele ve ne kan være delt i par et ter sam me lesenivå, men dette er ikke nødvendig. Det er en forutsetning at leseleksene er gjennomgått på skolen; leksearbeid bør være repetisjon og meng de tre ning. En kan gå gjen nom teks ten ved å lese den høyt, ved å mo del le re hvor dan en ten ker når en le ser teks ten, og ved å peke på van ske li ge ord og ut trykk. Skap også før for stå el se for teks ten ved å snak ke om hva teks ten kan kom me til å hand le om, og ved å peke på over skrif ter og bil der. OVERSIKT OVER INNHOLDET I ORDRIKET 4B Kapittelnavn Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Antall uker 7 FILOSOFI Å lage tankekart 8 KJÆRLIGHET Å studere en ordsky Å filosofere Preposisjoner Plakat Dialekter Kj-lyd Innlevelsestekst 9 MUSIKK Å lees og si noe Sangtekster Enkel og dobbel konsonant Sammensatt tekst 10 DØDEN Å bruke tankekart eller nøkkelord for å huske 11 MOT Å bytte sjanger 12 TIL EVENTYRLAND Å lage spørsmål eller en kort oppsummering for å forstå Diskusjon Adjektiv Beskrive Kroppsspråk Sj-lyd Spennende fortelling Presentasjon O- og å-lyd Bokmelding Generell del 15

17 1 Oppfinnelser TIL KAPITTELET Kapittelnavn Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Antall uker 1 Oppfinnelser Å overvåke egen lesing Å forklare ved hjelp av stikkord Alfabetet Bruksanvisning 4 Mål Målformuleringene står under hvert av de fire rikene. De kan brukes som periodemål, ukemål eller mål for timen. De kan gjerne plasseres på elevenes ukeplan. Forslag til høytlesingsbøker Bildebøkene om Arkimedes, for eksempel Arkimedes og brødskiva (Gyldendal 2000). Flekkmonsteret bygger harefelle (Samlaget 2004). I denne boka er det duket for morsomme oppfinnelser. Kopioriginaler LESERIKET: Forenklede tekster av «En stor begivenhet», «Gåten», «Patenter» og «Jeg er genial! Espen Herberts betegnelser 3» Ekstra tekst: Glemmesmykke språkriket: Alfabetet VURDERING: Kapittelprøve 1 Tekst og tanke Digitale ressurser På ordriket.no finnes digitale utgaver av elevbøkene og nettressurs med flere oppgaver: LESERIKET: Digital versjon av lesebokkapittelet TALERIKET: Multimedier til temaet forklare ved hjelp av stikkord SPRÅKRIKET: Interaktive oppgaver til alfabetet SKRIVERIKET: Inspirasjon til skriving av bruksanvisning Diktatord oppfinner, ostehøvel, gjemmested, løsning, hemmelighet, kunnskap, kjøkkenet, nysgjerrig, hjul, tidsmaskin Diktatordene til dette kapittelet er sentrale ord som likevel kan være utfordrende å skrive. Her forekommer både ng-lyd, kj-lyd, dobbel konsonant og stumme bokstaver (g, h). Diktatordene kan være elevenes øveord i fireukersperioden. De kan stå på ukeplanen, henge i klasserommet og ellers være synlige for elevene. 16

18 KAPITTELÅPNING Den røde tråden i dette kapittelet er ideer og forklaringer knyttet til oppfinnelser. Elevene blir utfordret til å finne på oppfinnelser selv, og til å forklare framgangsmåter til ulike oppfinnelser. I Skriveriket skal elevene skrive bruksanvisninger. Oppfinnelser 1 Hvilke oppfinnelser kjenner du til? Hva skulle du selv ønske at var oppfunnet? Hvilke oppfinnelser ser du på bildet? 6 7 Flere spørsmål til åpningsbildet Velg en ting på bildet som du tenker er din oppfinnelse. Skriv hva du kan bruke oppfinnelsen til. Ideer til flere aktiviteter Les intervjuet sist i Leseriket (s. 30). Klassen deles opp i grupper. Detektiver: Hver gruppe skal skrive ned menneskeskapte ting de kommer i kontakt med i løpet av et tidsrom, for eksempel de første 5 minuttene de er våkne: pyjamas, sengetøy, seng, vekkerur, vannkran, såpe osv. Like eller ikke like: Gruppa skal vurdere de tingene de har funnet, og diskutere seg fram til enighet (om mulig) om hvilke av disse tingene de liker og ikke liker. Begrunnelse: Gruppa skal fortelle hvorfor de liker tingene de har skrevet ned, godt eller dårlig. VISUELL FORM: Liker dere utseendet? Synes dere fargen er stygg? FUNKSJON: Er tøflene vanskelige å få på seg, er det vanskelig å se hva klokken er, når det er mørkt? BRUKERVENNLIGHET: Er det lett å forstå hvordan tingen skal brukes? VARIGHET: Er det et slitesterkt produkt, eller går det lett i stykker? MILJØ: Hvilke materialer er brukt, finnes det nok av disse materialene i verden? Å leke designere: Gruppa skal så ta for seg det eller de produktene de liker aller dårligst, og forsøke å forbedre dem eller skape nye løsninger som kan erstatte én eller flere av disse. 1 Oppfinnelser 17

19 LESERIKET A B C D E MÅL Etter arbeidet med Leseriket skal elevene kunne Leseriket overvåke egen lesing ved å notere mens de leser tenke over og samtale om tekstene de leser Læreplanen samtale om innhold og form i sammensatte tekster lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse LESESTRATEGI: Å OVERVÅKE EGEN LESING Som ordlyden sier, er dette en overvåkingsstrategi. Denne lesestrategien gir eleven et aktivt forhold til egen innholdsforståelse. Den passer best å bruke på saktekster. Elevene kan bruke denne strategien mens og etter at de har lest. De trenger en skrivebokside eller en egen loggbok der de noterer. Kategoriene vi ber dem notere i, er: når de leser noe de visste fra før når de trodde noe annet enn det som står i teksten når de lærte noe nytt når det er noe i teksten de ikke forstår Modellering av lesestrategien Eksempeltekst Hva er en vannscooter? En vannscooter er en krysning mellom en motorsykkel og båt. Motoren driver en pumpe, som igjen driver en vannstråle ut bak vannscooteren slik at den blir presset framover. Føreren av vannscooteren kan kjøre fort, snu raskt og kjøre til steder hvor vannlige båter ikke kommer til. Modellering 1 Les teksten høyt for elevene. Teksten finnes digitalt. Du kan godt stoppe for hver setning i teksten, da viser du hvordan lesestrategien kan brukes mens du leser. 2 Tenk høyt om hvordan det var å lese teksten. Var det noe du visste fra før, trodde du noe annet enn det som sto i teksten, lærte du noe nytt, var det noen ord du ikke forsto? 3 Notatene dine kan se slik ut: Jeg visste godt at føreren av vannscooteren kan kjøre og snu raskt. Jeg lærte at motoren fungerer som en pumpe, men jeg synes det er litt vanskelig å forstå hvordan motoren virker Oppfinnelser

20 MÅL LESESTRATEGI LESERIKET Etter arbeidet med Leseriket skal du kunne overvåke egen lesing ved å notere mens du leser tenke over og samtale om tekstene du leser Overvåk egen lesing Å overvåke betyr å følge med på. Når du overvåker din egen lesing, følger du hele tiden med på hva du forstår, hva du ikke forstår, hva du kan fra før, og hva som er nytt. Dette hjelper deg til å være mer oppmerksom på det du leser. En måte å overvåke egen lesing på er å notere i skriveboka mens eller etter at du har lest. A B C D E Eksempelet i Elevboka Etter modelleringen kan elevene se på lesestrategien slik den er formulert på side 8. Ideer til flere aktiviteter En måte å overvåke egen lesing på er å markere i margen mens man leser. Da må elevene ha teksten på et eget ark. Det kan være fint innimellom å kopiere opp tekstene som skal leses, slik at elevene kan arbeide direkte i teksten. 8 KAPITTEL 1 OPPFINNELSER Noter når du leser noe du visste fra før du trodde noe annet enn det som står i teksten du lærte noe nytt det er noe i teksten du ikke forstår Her ser du et eksempel på tekst og elevnotater: OSTEHØVELEN Oppfunnet av Thor Bjørklund i Ostehøvelen gjør det lett å skjære tynne skiver av osten. Noen mener den er en typisk norsk oppfinnelse i mange andre land vil folk ha mye større og tykkere osteskiver! Jeg lærte at ostehøvelen er oppfunnet av Thor Bjørklund. Jeg lærte også at den er typisk norsk. Jeg visste allerede at den skjærer tynne skiver ost, for det bruker jeg den selv til hver morgen. Sett V i margen når du leser noe du visste fra før. Sett i margen når du trodde noe annet enn det som står i teksten. Sett + i margen når du lærte noe nytt. Sett? i margen når du leser noe du ikke forstår. Her er et eksempel på dette fra en av tekstene i kapittelet: BINDERSEN + Oppfunnet av Jon Vaaler i V Bindersen lages av bøyd ståltråd eller plast. V Den brukes til å holde flere papirark sammen. + Under krigen i Norge i brukte nordmenn den på jakka, som et hemmelig tegn som betydde «Vi holder sammen». Leseriket 19

21 TEKSTENE OG OPPGAVENE I LESERIKET Kapittelet starter med rammefortellingen som skal følge elevene i 4. klasse. Denne gangen handler fortellingen om Ina, Sam og onkel Ola som reiser i tid og rom. Oppfinneren Tony Invento har gitt dem en oppgave som de skal finne løsningen på gjennom de ulike tidsreisene. Leseriket inneholder også flere saktekster. Det er saktekstene som er mest formålstjenlige i innøvingen av den aktuelle lesestrategien i kapittelet. En stor begivenhet Elevbok 4A side 9 Finnes i forenklet versjon Til teksten FØR TEKSTLESING: Dette er det første møtet med Ina og Sam etter en lang sommerferie. Bruk tid på å spørre elevene om hva de husker om Sam og Ina og hva som skjedde med dem i 3. trinn-bøkene. Videre kan du fortelle at Kanon-farfar ikke skal være med i denne historien, men til gjengjeld møter elevene onkel Ola. Hele fortellingen finnes i forenklet utgave. Hvor bor Ina og Sam? Til oppgavene OPPGAVE 2: Finn tegn i teksten som viser at onkel Ola er ivrig. Oppgaver som handler om å finne tegn i teksten, er gode for å lese mellom linjene i en tekst. I litterære samtaler er det alltid relevant å spørre hvor i teksten elevene finner hold for sine meninger. Gåten Elevbok 4A side 12 Finnes i forenklet versjon Til teksten I denne teksten møter elevene Tony Invento. Tony Invento er en figur som elevene også kan lese om i Lars Mæhles bøker om Harry og Ivar (Samlaget). Det er naturlig å gjøre et lesestopp idet Tony Invento presenterer gåten for salen. Gåten kan også stilles som et spørsmål til klassen før selve tekstlesingen starter. ETTER TEKSTLESING: Det er to nøkkelsitater i denne teksten som det er naturlig å gripe tak i. Disse kan være utgangspunkt for korte diskusjoner. Hva mener Tony Invento når han sier: «Så det måtte et barn til for å løse gåten. Det virker lovende.» «Min nye oppfinnelse kan gjøre verden mye godt. Men havner den i feil hender, kan det gå galt.» Til oppgavene: OPPGAVE 4: Hvorfor får ikke tilskuerne se Tony Invento i levende live? Dette er et spørsmål det går an å dvele ved, da det for noen kan være litt abstrakt å forstå at Tony Invento taler til salen fra et lerret uten å nødvendigvis være i salen selv Oppfinnelser

22 Nye ideer Elevbok 4A side 18 Til teksten Denne teksten er en del av nyttårstalen som daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) holdt i I talen understreker han det verdifulle ved å ha fantasi og nye ideer. Albert Einstein blir nevnt i talen. Han var fysiker og en av verdens mest kjente vitenskapsmenn. FØR TEKSTLESING: Hvem er Jens Stoltenberg? Hva er en tale? Hvem var Albert Einstein? ORD Å SNAKKE OM: fantasi og kunnskap. Disse begrepene blir også tatt opp i oppgave 1. ETTER TEKSTLESING: Hva er viktigst, fantasi eller kunnskap? Har barn mer fantasi enn voksne? Bruk tid på nøkkelsitatet «Uten nye ideer kommer vi ikke videre». Norske oppfinnelser Elevbok 4A side 20 Til teksten Disse tre små tekstene er gode med tanke på å øve lesestrategien til dette kapittelet. Her vil det være både ny og gammel informasjon, og sikkert også ord elevene ikke kjenner fra før. Derfor er oppgave 4 den mest sentrale oppgaven knyttet til arbeidet med tekstene. KONKRETISERINGSMATERIELL: binders, sprayboks Til oppgavene OPPGAVE 1: Sammensatte ord. Det er flere sammensatte ord i teksten enn de som blir nevnt i oppgaven. Gå på jakt! OPPGAVE 2: Sett sammen ord til nye oppfinnelser. Her kan du bruke ordet «kunstfabrikk» som eksempel. OPPGAVE 5: Hva kan du finne opp for å se i mørket eller gjøre skoleveien morsommere? Denne oppgaven kan gjerne utvides til en skriveoppgave der elevene utdyper og forklarer oppfinnelsen sin. Tutomaten Elevbok 4A side 22 Til teksten Tutomaten er den niende i rekken av bøker om reven og grisungen. Alle er utgitt i stort bildebokformat. FØR TEKSTLESING: Bruk tid på å undre dere over ordet «tutomat»: Hvilket ord ligner det på, hva er det forvekslet med, og hva kan en oppfinnelse som heter tutomat, innebære? Til oppgavene OPPGAVE 3: Tegn en tutomat to og to. Du må gjerne oppfordre elevene til å lage sin egen variant av tutomaten. La det gå fram av tegningen hva den kan gjøre, og hvorfor det er en god oppfinnelse. Leseriket 21

23 Patenter Elevbok 4A side 25 Finnes i forenklet versjon Til teksten Dette er en saktekst som egner seg godt for kapittelets lesestrategi. Oppgave 4 tar opp lesestrategien i tilknytning til teksten. Teksten er ellers relativt avansert, og egner seg kanskje best for de sterke leserne. Svakere lesere kan benytte den forenklede versjonen. FØR TEKSTLESING: Bruk tid på hva ordet «patent» kan bety. ORD Å SNAKKE OM: patenter Til oppgavene OPPGAVE 1: Skriv ned tre vanskelige ord. Skriv ned hva du tror ordene betyr. Som nevnt i generell del er det formålstjenlig at elevene lager sin egen ordliste, enten i en egen bok eller på de bakerste sidene i skriveboka si. En variant av denne oppgaven er at elevene får velge seg ett ord og spørre sine medelever hva dette ordet betyr. Etter en liten gjettekonkurranse får eleven som har valgt ut ordet, komme med den egentlige forklaringen. OPPGAVE 2: Forklar med dine egne ord hvordan du kan søke patent. Her er det best at elevene legger bort teksten etter at de har lest den, for så å skrive ned trinnvis hvordan en går fram for å søke patent. OPPGAVE 5: Skriv ned en samtale mellom to personer som har funnet opp det samme samtidig. Oppgaven kan gjerne besvares ved hjelp av en tegneserie. Det er likevel dialogen mellom de to personene som er det viktigste i oppgaven. Jeg er genial! Espen Herberts opptegnelser 3 Elevbok 4A side 28 Finnes i forenklet versjon Til teksten Det finnes i alt åtte bøker om Espen Herbert, alle i serien. KONKRETISERINGSMATERIELL: rødbeter, en lekekatt FØR TEKSTLESING: Hva kan en gjøre for å få en katt til å bli rosa? Intervju med Peter Opsvik Elevbok 4A side 30 Til teksten FØR TEKSTLESING: Hadde du en Tripp Trapp-stol da du var liten? ETTER TEKSTLESING: Hvorfor er «Tripp Trapp-stol» et ord som beskriver denne stolen godt? En nøkkelsetning i dette intervjuet er «I tankene våre er vi oppfinnere hele tiden». Snakk sammen om hva Opsvik kan mene med dette. Bruk Opsvik oppfordring, og diskuter i klassen om det er løsninger eller ting i samfunnet rundt dere som dere synes fungerer dårlig. Hvordan kan vi hindre at vi skjærer oss på brødkniven, for eksempel? Eller hvorfor får vi ofte gnagsår i nye sko? 22 1 Oppfinnelser