Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale org.sjoner. Endelig tilråding fra navnekonsulentene. K: Èu¹egurra (25.8.

Transkript

1 der de sinstans er skar nordsamisk Èu¹iidgurra N5 HB Èu¹egurra ( ) Èu¹egurra Èu¹egurra ( ) KV: Er det rett at naturnavnet og grendenavnet har ulike skrivemåter i samisk? / Nordsamisk Èu¹egurra (nordsamisk) Norge 1: norsk Russeskaret Bruk 6/27 norsk Bruk 6/3 Norsk HB Russeskaret Matrikkelen (statusdato ) Russeskarengen Matrikkelen (statusdato ) Èu¹egurra ( ) K: Èu¹egurra K: Russeskaret E: Norsk: Gressmo Samisk: Rássemielli ( ) Èu¹egurra Russeskaret ( ) Russeskaret ( ) Eller Gressmo (med forbehold) Rássemielli ( ) Russeskarenga K: Naturnavnet og grendenavnet skal ha samme skrivemåte. Èu¹egurra KV: Se kommentar løpenummer 1. Russeskaret Russeskarenga J. Qvigstad (1938: 47): Èude-gurrâ (tsjudeskaret) en boplass. SNT: enavnet Russeskaret er i aktiv bruk. Uttale ''russeskare", /rus:eska:re/. Russeskaret tilrås som grendenavn. SNT: Bnr. 6/27 ser ut til å være ubebygd, naboeiendommen 6/25 har navnet Gressmo. Eieren ønsker navnet Gressmo for 6/27. Dersom det er samme eier for disse to bruka, kan navnet tilrås. Dersom det ikke er samme eier, må navnet Gressmo dokumenteres før det kan tilrådes, ellers tilrår vi Russeskaret. K: Eiendommene har samme eier. KV: Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924: 266): 2. Èu¹egur-gied de, n. Russeskarengen SNT: Vi har ingen uttaleopplysninger om bruksnavnet. Normalt blir 'eng' uttalt 'enga' i bestemt form i Tana. Russeskarenga tilrås. Side 1

2 der de sinstans er Nes Nordsamisk Nordsamisk Èu¹egurnjárga Ruoººagurnjárga Èu¹egurnjárga ( ) Èu¹egurnjárga Ruoššagurnjárga KV: Er både Èu¹egurnjárga og Ruoººagurnjárga brukt lokalt? K: Kun navnet Èu¹egurnjárga er brukt lokalt Nordsamisk N5 HB N5 HB Luosnjárga N5 HB N1000 Kartdata N500 Kartdata Luosnjárga ( ) K: Luosnjárga Luossanjárga brukes ikke lokalt og bør utgå. Luosnjárga Luosnjárga KV: Primærnavnet, dvs. naturnavnet som er navn på et nes, Luosnjárga fikk fastsatt skrivemåten med vedtak i sak 04/2006. Sekundærnavn til Luosnjárga fikk også fastsatt skrivemåten med vedtak Nordsamisk Luossanjárga Norge 1: N500 Kartdata N1000 Kartdata Norsk Laksnes N5 HC N5 HB K: Laksnes Norsk navn i aktiv bruk Laksnes KV: Norske Gaardnavne Finmarkens Amt, 1924, s. 267: 3. Laksnes Lp. Luossanjar ga =. J. Qvigstad 1938, s. 46: Luossânjar gâ, K. Laksneset =. Laksnes KV: Se løpenummer 7. SNT: enavnet Laksnes er i aktiv bruk. Uttale: "laksness" /laksnes:/. Merk at ubestemt form blir brukt. Laksnes tilrås som grendenavn. Side 2

3 der de sinstans er Bruk 6/4 Norsk Bruk 6/24 Norsk Bruk 6/28 Norsk Laksnes Matrikkelen (Statusdato ) Østre Laksnes Matrikkelen (statusdato ) Laksnesli Matrikkelen (statusdato ) Laksnes Østre Laksnes SNT: Vi har ingen uttaleopplysning er om bruksnavnet, og bruksnavnet er ikke allment i bruk i grenda. Bruksnavnet bør ha samme skrivemåte som grendenavnet, jfr. løpenr. Laksnesli SNT: Vi har ingen uttaleopplysning er om bruksnavnet, og bruksnavnet er ikke allment i bruk i grenda. Bruksnavnet bør ha samme skrivemåte som grendenavnet, jfr. løpenr. Laksnes KV: Se kommentar løpenummer 7. SNT: Vi har ingen uttaleopplysninger om bruksnavnet, og bruksnavnet er ikke allment i bruk i grenda. Bruksnavnet bør ha samme skrivemåte som grendenavnet, jfr. løpenr. 8. Laksnes tilrås. Østre Laksnes SNT: Vi har ingen uttaleopplysninger om bruksnavnet, og bruksnavnet er ikke allment i bruk i grenda. Bruksnavnet bør ha samme skrivemåte som grendenavnet, jfr. løpenr. 8. Forledda østre, vestre, nordre, øvre m.fl. er vanlige i Tana; de blir bare brukt etterstilt i Polmak. Østre Laksnes tilrås. Laksnesli SNT: Vi har ingen uttaleopplysninger om bruksnavnet, og bruksnavnet er ikke allment i bruk i grenda. Det er vanlig å bruke grende- og bruksnavn i ubestemt form, dvs. -li og ikke -lia. Laksnesli tilrås. Side 3

4 der de sinstans er EUREF89 UTM Sone / Bruk 6/34 Norsk Bruk 6/36 Norsk Bruk 6/53 Norsk Nordre-Laksnes Matrikkelen (statusdato ) Øvre Laksnes Matrikkelen (Statusdato ) Laksnes Nordsamisk Bievrrá Matrikkelen (statusdato ) N5 HC Bievrrá ( ) Bievrrá Nordre Laksnes Øvre Laksnes Laksnes ( ) Bievrrá Nordre Laksnes Øvre Laksnes Laksnes Bievrrá SNT: Eieren av dette bnr bruker ikke bruksnavnet verken på norsk eller samisk. Vi har ingen uttaleopplysninger om bruksnavnet. Bruksnavnet bør ha samme skrivemåte som grendenavnet, jfr. løpenr 8. Forledda østre, vestre, nordre, øvre m.fl. er vanlige i Tana. De blir bare brukt etterstil i Polmak. Nordre Laksnes (i to ord) tilrås. SNT: Vi har ingen uttaleopplysninger om bruksnavnet. Bruksnavnet bør ha samme skrivemåte som grendenavnet, jfr. løpenr 8. Forledda østre, vestre, nordre, øvre m.fl. er vanlige i Tana. De blir bare brukt etterstil i Polmak. Øvre Laksnes (i to ord) tilrås. SNT: Vi har ingen uttaleopplysninger om bruksnavnet. Bruksnavnet bør ha samme skrivemåte som grendenavnet, jfr. løpenr 8. Laksnes tilrås. KV: Qvigstad 1938: 46: Biewra, en boplass, Y 51. Stedet er vel opkalt efter Peura, gårdnavn i Vasa län i Finland (= Villren). SD: Det opprinnelige navnet har vært Goddenjárga(villreinnes). Finske skattefogder oversatte det til finsk med navnet Peuraniemi som igje ble til Bievrrá. (Aa.Solbakk:Stedsnavn i Sápmi, s.35) Side 4

5 der de sinstans er Bruk 6/12 Nordsamisk Bruk 6/12 Norsk Bruk 7/47 Nordsamisk Bruk 7/47 Norsk Bajit Bievrrá N500 Kartdata Kulpstrand Matrikkelen Vuolit Bievrrá Norge 1: Bjevramo Matrikkelen Bajit Bievrrá ( ) Vuolit Bievrrá ( ) Bajit Bievrrá Kulpstrand Vuolit Bievrrá Bievramo Bajit Bievrrá Kulpstrand Vuolit Bievrrá Bievramo KV: Norske Gaardnavne Finmarkens Amt 1924, s. 267: 11. Kulpstrand; lp. Biev ra og Suvve. Biev ra er vel opkaldt efter fn. Peura (Gaardnavn i Laukaa i Vasa län) = Vildren. Norsk parallellnavn, se løpenummer 17. KV: Parallellnavn til løpenummer 16. SNT: Vi har ingen uttaleopplysninger om bruksnavnet. Det er vanlig å bruke grende- og bruksnavn i ubestemt form i Tana, dvs. -strand og ikke -stranda. Kulpstrand tilrås. KV: Se norsk parallellnavn i løpenummer 19. KV: Samisk parallellnavn, se løpenummer 18. SNT: Førsteleddet har en norskspråklig uttale "bjevra" /bjevra/ eller "bievra" /bievra/, men dette ønskes ikke brukt som grendenavn, jfr, løpenr 15. I dette bruksnavnet tilrår vi skrivemåten Bievra for førsteleddet. Vi har ingen uttaleopplysninger om selve bruksnavnet. Det er vanlig å bruke grende- og bruksnavn i ubestemt form, dvs. -mo og ikke -moen. Bievramo tilrås. Side 5

6 der de sinstans er Bruk 7/12 Nordsamisk Bruk 7/15 Nordsamisk Bruk 6/17 Norsk Bruk 7/54 Norsk Bievra Matrikkelen (statusdato ) Bievrac Matrikkelen (statusdato ) Bievramyren Matrikkelen (statusdato ) Bjevramyren Matrikkelen (statusdato ) Nordsamisk Geavg oaivi Uspesifisert forekomst i SSR Bievrrá ( ) Bievrrá ( ) Geavg oaivi ( ) E: Bievrrá ( ) E: Bievrrájeaggi ( ) Geavg oaivi Bievrrá Bievrrá Bievramyra Bievrrájeaggi ( ) Bjevramyren Utgår Geavg oaivi ( , ref. 06/167-1) Bievrrá Bievrrá Bievramyra Bievrrájeaggi Geavg oaivi KV: I matrikkelen er 7/49 Suvi nordre ført opp på samme sted som Bievrac. Hvilket navn har egentlig bruksnummer 7/15, 49? SNT: Førsteleddet har en norskspråklig uttale "bjevra"/bjevra/ eller "bievra"/bievra/, men dette ønskes ikke brukt som grendenavn, jfr, løpenr 15. I dette bruksnavnet tilrår vi skrivemåten Bievra for førsteleddet. Vi har ingen uttaleopplysninger om sjølve bruksnavnet, men etterleddet '-myra' er brukt i alle naturnavn i Tana både på kart og i muntlig tale. Bievramyra tilrås. SNT: Eieren ønsker samisk navn på bnr 7/54. Vi tilrår at det norske navnet utgår. KV: Skrivemåten Geavg oaivi blei fastsatt med vedtak i navnesak 01/2006. Skrivemåtestatusen for grendenavnet er tilordna etter skrivemåten til primærnavnet, jf. lov om stadnamn 4, andre ledd, første setning. Side 6

7 der de sinstans er Norsk Forsholmen Bruk 7/3 Norsk Uspesifisert forekoms i SSR Fossholm Brev fra Tana Forsholmen Matrikkelen (statusdato ) K: De norske formene Forsholmen/Fosshol m brukes ikke lokalet og kan utgå. E: Norsk: Forsholmen Samisk: Geavgŋoaivi Forsholmen Forsholmen utgår (historisk?) Forsholmen (eierfastsatt navn) og samisk navn Fossholm Forsholmen Geavgŋoaivi KV: Forsholmen er navn på en holme på dagens kart, skrivemåten Fossholm er foreslått av n. Jf. også løpenummer 25. I sakspapir av fra Tana skrives det at "Fossholm/Fossholmen brukes ikke lokalt og er ikke aktuelle som bygdenavn." SNT: Normalt blir ikke dette navnet brukt om grenda, men det samiske navnet Láksjohka eller annet navn, jfr. løpenr 28. Vi tilrår at grendenavnet Forsholmen/Fossholm utgår, det er uvisst om det bør føres som historisk i SSR. K: Nye opplysninger fra beboerne. Fossholm brukes i norskspråklige sammenhenger. KV: Bruksnavnet tar utgangspunkt i et naturnavn, dvs. navnet på holmen Forsholmen, samisk Geavgŋoaisuolu. Jf. Norske Gaardnavne Finmarkens Amt 1924, s. 267: Forsholmen. Fossholmen Lp. Gævgŋa-suolu = Gævgŋaoai ve-suolo (= Foshodeholmen). SNT: Eieren av bruk 7/3 ønsker både det samiske navnet og det norske navnet Forsholmen. Vi tilrår derfor ikke noe alternativ, men eieren bør gjøres oppmerksom på vureringa vår av naturnavnet, jfr. løpenummer 27. Det ser også ut til at eieren har registrert firma med førsteleddet Foss-. Jfr. også løpenr 33. Side 7

8 der de sinstans er Holme Norsk Forsholmen N5 HE Forsholmen Fossholmen Fossholmen KV: Det samiske parallellnavnet Geavg oaisuolu blei vedtatt i sak 01/2006. Tana har foreslått Fossholm som ei alternativ form av grendnavnet hvordan blir navnet på holmen uttalt? I sakspapir av opplyser Tana at "Fossholm/ Fossholmen brukes som navn på holmen i norskspråklige sammenhenger"."navnet Forsholmen er ikke i bruk lokalt." Kartverket ønsker opplysninger om det blir brukt et norsk navn på denne holmen, eller om holmen bare har samisk navn? SNT: Vi mangler uttaleopplysninger om naturnavnet, men alle uttalelser om grendenavnet (jfr. løpenr 28), bruker førsteleddet Foss-. Eieren av bnr 7/3 har også registrert firma med navnet Fossholm. Førsteleddet 'fors' i tydinga 'foss'- oppfattes som fremmed og er ikke i aktiv bruk i Tana. I Tana brukes bestemt form -holmen om naturnavn. Fossholmen tilrås. Side 8

9 der de sinstans er Nordsamisk Lákºjohka Uspesifisert forekomst i SSR Geavg oaivi ( ) "Jeg har hele tiden hevdet at bygda/grenda ikke heter Lakšjohka men Geavg oaivi. Det er elva som heter Lakšjohka. Derfor mener jeg at bygde/grendenavnet bør endres til Geavg oaivi på samisk og Fossholm på norsk." Nils Oskar Anthi og Nina Evjen Anthi Geavg oaivi brukt om gården, Fossholmen på norsk. Åge Anthi Geavg oaivi har tradisjonelt blitt brukt om området. Lillian Malin "Geavg oaivi er navnet på bygda fra Lákšjohka og vestover. Giettá er navnet på bygda fra Lákšjohka og østover." Medlemsmøte undertegna av John T. Solbakk Geavg oaivi Lákºjohka KV: Skrivemåten av elvenavnet Lákºjohka blei fastsatt med vedtak i navnesak 06/2006. Skrivemåtestatusen for grendenavnet er tilordna etter skrivemåten til primærnavnet,, jf. lov om stadnamn 4, andre ledd, første setning. KV: Kommunen peker på at skrivemåten burde være Laksijohka, se brev av og saksframlegg av Kartverket viser til 7 Gjenopptaking, og åpner ny sak om skrivemåten av navnet på grunnlag av de nye opplysningene om navnebruken som er lagt fram. Se løpenummer for de øvrige funksjonene av navnet. K: Navnet Lákºjohka har vært brukt som grendenavn så lenge at det er blitt innarbeidet. Beboerne på østsiden av elva og i hyttefeltet ønsker dette navnet Nordsamisk Bildán Bildan ( ) K: Lákºjohka K: Bildán Bildán N5 HE Stryk Nordsamisk Bildánguoika Bildánguoika Bildánguoika Bildán Bildánguoika KV: Sekundærnavnet Bildánguoika er vedtatt i sak 01/2006. Kommunen stiller spørsmål om rett skrivemåte er Bildanguoika. KV: Hvor er Bildánguoika? K: Stryk i Tanaelva v/ Bildán. Side 9

10 der de sinstans er Bruk 10/24 Norsk Nordsamisk Bruk 10/9 Norsk Olderkroken Matrikkelen (statusdato ) Bildán Forsholmen Matrikkelen (statusdato ) Bildan ( ) E: Geavg oaisuolu ( ) Bildán Nordsamisk Olderkroken (se merknad) Forsholmen Utgår Bruk 10/9 Nordsamisk Forsholmen Geavg oaisuolu Geavg oaisuolu Bildán Olderkroken Geavg oaisuolu Geavg oaisuolu KV: Blir både Olderkroken og Bildán brukt om bruk 10/24? SNT: Bildan blir også brukt i norsk sammenheng om dette området, jfr. også løpenr 29. Bildan er strandsonen og bruket som ligger i dette området. Olderkroken er ikke i bruk som dagligdags navn. Eieren av bruk 10/24 har ikke ytra noe ønske om å endre det nroske navnet, og bør få høve til dette før vedtak blir fatta. Skrivemåten Olderkroken tilrås for det norskspråklige navnet. Dersom det ønskes en norskspråklig variant av det samiske navnet Bildán, bør den samiske skrivemåten brukes, fordi navnet er i et samiskspråklig område. KV: Begge eierne ønsker å bruke det samiske navnet istedenfor det norske navnet. SNT: Eieren av bruk 10/9 ønsker bare det samiske navnet. Det norske navnet utgår derfor. Jfr. også løpenr 26. Side 10

11 der de sinstans er Foss Isokoski (kvensk) Isokoski ( ) Isokoski Isokoski KV: : Isokoski dsnavn/view/7329 Norsk parallellnavn: Storfossen, status godkjent Samiske parallellnavn: Geavŋŋis, status vedtatt, Vuollegeavŋŋis, status vedtatt Bygd Bygd Buolbmák (nordsamisk) Sakspapir Deanu gielda Tana Puolmanki Puolkak Pulmanki (kvensk) Buolbmát N5 HG N500 Kartdata N1000 Kartdata Buolbmát eller Buolbmák Pulmanki ( ) K: Buolbmát Den normerte skrivemåten med t- endelse er innarbeidet. Buolbmát eller Buolbmák Pulmanki Buolbmát Pulmanki Se løpenummer 190, 191, 192 om den sekundære funksjonen som grendenavn. KV: parallellnavn, se løpenummer 36. Norsk Polmak har status godkjent. SD: I kommentarene til språklovens forskrift heter det: Fordelinga av utlydskonsonantane -b,-d,-g,-k,-m,-n,- p og -t kan følgje lokal uttale. Høringsinstansene bes opplyse om sluttkonsonant. KV: : Pulmanki, se dsnavn/view/6564 Sakspapir Deanu gielda Tana Pulmanki (kvensk) Side 11

12 der de sinstans er Elv Pulmankinjoki (kvensk) Pulmankinjoki Pulmankinjoki Pulmankinjoki KV: parallellnavn til nordsamisk Buolbmátjohka og norsk Polmakelva Vatn Kirke Pulmankinjärvi (kvensk) Buolbmát (nordsamisk) Pulmankinjärvi Buolbmát eller Pulmankinjärvi Buolbmát eller Pulmankinjärvi Nord-Hålogaland bispedømmeråd KV: Samisk parallellnavn Buolbmátjárvi, norsk parallellnavn Polmakvatnet. KV: Norsk parallellnavn: Polmak, matrikkelen 40/17 Polmak kirke (statusdato ) Kirke Pulmanki (kvensk) Buolbmák Buolbmák Pulmanki Nord-Hålogaland bispedømmeråd SD: I kommentarene til språklovens forskrift heter det: "Fordelinga av utlydskonsonantene -b,-d,-g,-k,-m, -p og -t kan følgje lokal uttale." Høringsinstansene bes opplyse om sluttkonsonant. KV: Norsk parallellnavn: Polmak, matrikkelen 40/17 Polmak kirke (statusdato ). Side 12

13 der de sinstans er Gárdak (nordsamisk) Sakspapir Deanu gielda Tana Gárdat N5 HH Gárdak eller Gárdat K: Gárdat Den normerte skrivemåten med t- endelse er innarbeidet. Gárdat eller Gárdak Gárdak KV: J. Qvigstad (1938:46): Gar dâk (sted hvor det har stått rengjrerde), en grend. Norske Gaardnavne, Finmarkens Amt (1924:269): Hammerjord og Hammerjord nordre. Lp. Gar dak (= Sted, hvor der har staaet Rengjærde). Gárdat har status godkjent Nordsamisk Lálloš Norge 1: N5 HH Berg Nordsamisk Lállošbákti Lálloš (foreløpig tilråding i brev av ) K: Lálloš Lálloš Lállošbákti Lállošbákti N5 HH Skog Nordsamisk Lállošvuovdi Lállošvuovdi Lállošvuovdi Lálloš Lállošbákti Lállošvuovdi SD: I kommentarene til språklovens forskrift heter det: Fordelinga av utlydskonsonantane -b,-d,-g,-k,-m,-n,- p og -t kan følgje lokal uttale. Høringsinstansene bes opplyse om sluttkonsonant. KV: Lállošluohkká er fastsatt som adressenavn i sak 7/2013. Side 13

14 der de sinstans er Nes Leppäniemi (kvensk) Sakspapir Deanu gielda Tana , Leppäniemi ( ) Leppäniemi Leppäniemi KV: Nordsamisk parallellnavn: Leaibenjárga, norsk parallellnavn: Oldernes Nes Nordsamisk Leaibenjárga Leaibenjárga (nordsamisk) N5 HH Sakspapir frå Deanu gielda - Tana Lone Nordsamisk Leaibenjársavu? Leppäniemi (kvensk) N5 HH Leaibenjárga Leaibenjárga Leaibenjárga ( ) K: Leaibenjárga Leaibenjárga Leaibenjársavu Leaibenjársavu Leppäniemi Leppäniemi Leaibenjárga Leaibenjárga Leaibenjársavu K KV: parallellnavn Leppäniemi, norsk parallellnavn Oldernes. KV: parallellnavn Leppäniemi, norsk parallellnavn Oldernes. KV: Om naturnavnet Leppäniemi (se løpenummer 45) også har funksjon som grendenavn, bør denne funksjonen av navnet også tas med i saksbehandlinga. SNT: Vi ber n finne ut om naturnavnet Leppäniemi også har funksjon som grendenavn. om skrivemåte gis på bakgrunn av løpenummer 45. Side 14

15 der de sinstans er ? Oldernes (norsk) Nes Norsk Oldernes Bygd Holmesund (norsk) Sakspapir fra Tana N5 HH Holmsund N5 HH K: Oldernes brukes ikkje som grendenavn og kan utgå. K: Holmesund Navneformen Holmsund brukes ikke lokalt og bør utgå. Oldernes Utgår Oldernes Holmesund Oldernes KV: Om naturnavnet Oldernes (se løpenummer 51) også har funksjon som grendenavn, bør denne funksjonen av navnet også tas med i saksbehandlinga. SNT: Oldernes blir ikke brukt som grendenavn, men bare om selve neset, se løpenr 51. enavnet utgår. K: Oldernes benyttes av enkelte som bor i området. Oldernes KV: Se løpenummer 45 og 46. Holmesund SNT: Oldernes (ubestemt form)( er navn på neset ved Leaibenjárga (jfr. løpenr. 47). Uttale: "ålderness"/oldernes:/, ubestemt form blir brukt. Oldernes tilrås. KV: I sakspapir fra Tana blir det opplyst at Holmsund ikke brukes lokalt, Holmesund blir foreslått. SNT: Holmesund brukes ikke i dagligtalen i dag, bygda blir omtalt som Holmesund. Uttale: "hålmesunn"/holmesʉn:/. Holmesund tilrås. Side 15

16 der de sinstans er Bygd Árbánakjohka Árbánatjohka Árbananjohka (nordsamisk) Sakspapir fra Tana Árbánakjohka ( ) eller Árbánatjohka K: Árbánakjohka Den dialektiske k-en brukes av enkelte lokalt. Ny høring må til for å få klarhet i om navnet bør fastsettes som bygdenavn.. Árbánakjohka eller Árbánatjohka Árbanakjohka KV: Se løpenummer 52 (norsk parallellnavn) og 54 (primærnavn). SD: I kommentarene til språklovens forskrift heter det: Fordelinga av utlydskonsonantane -b, -d, -g, -k, -m, -n, - p og -t kan følgje lokal uttale. Høringsinstansene bes opplyse om sluttkonsonant Bekk Nordsamisk Árbananjohka N5 HH Bekk Nordsamisk Miennajohka Miennajohka Miennájohka (nordsamisk) Árbánakjohka Árbánakjohka eller eller Árbánatjohka Árbánatjohka Miennájohka Miennajohka ( ) Miennájohka ( ) K: Miennajohka (Miennajohka Hos Rygh: Holmesund. Nr.2 lp. Ar banakvuov de Árbánakjohka KV: Se løpenummer 53 (sekundærnavn i funksjon som bygdenavn) Miennajohka KV: Se løpenummer 56 (grendenavn). SD: Er 2.stav a en a eller en á? Miennajohka KV: Se løpenummer 55 (primærnavn) Sakspapir fra Tana Elv Nordsamisk Lišmmajohka N5 HH Lišmmajohka Lišmmajohka Lišmmajohka Side 16

17 der de sinstans er Liºmmajohka (nordsamisk) Liºmmajohka ( ) K: Liºmmajohka Liºmmajohka Liºmmajohka KV: Se løpenummer 57 (som er primærnavn) Elv Sakspapir fra Tana Lismajoki (kvensk) Lismajoki (kvensk) Sakspapir fra Tana Vatn Nordsamisk Liºmmajávri Vatn Lismajärvi (kvensk) N5 HH N5 HH Lismajoki ( ) Lismajoki ( ) L: Lismajoki Tenon Kveenseura/Tana kvenforening: ( ) L: Lismajoki Tenon Kveenseura/Tana kvenforening: ( ) Lismajoki Lismajoki Lišmmajávri Liºmmajávri Lismajärvi Lismajärvi Lismajoki Lismajoki Liºmmajávri Lismajärvi KV: Se løpenummer 59 som er primærnavn KV: Status Godkjent Myr Nordsamisk Liºmmajeaggi N5 HH Lišmmajeaggi Liºmmajeaggi Liºmmajeaggi KV: Status godkjent Side 17

18 der de sinstans er Fjell Nordsamisk Liºmmavárri Fjell Lismavaara (kvensk) N5 HH Lone Nordsamisk Liºmmaluoppal N5 HH , 4 Bakke Nordsamisk Liºmmadearpmit N5 HH Slette Nordsamisk Liºmmajohguolbanat N5 HH Skog Nordsamisk Liºmmajohsuovkkat N5 HH Lišmmavárri Liºmmavárri Lismavaara Kiippavaara Lismavaara Kiippavaara Lišmmaluoppal Liºmmaluoppal Lišmmadearpmit Liºmmadearpmit Lišmmajohguolbanat Lišmmajohsuovkkat Liºmmajohguolb anat Liºmmajohsuovk kat Liºmmavárri Liºmmaluoppal Liºmmadearpmit Liºmmajohguolbanat Liºmmajohsuovkkat KV: Status godkjent SNT: Vi ber n prioritere mellom Lismavaara og Kiippavaara. K: Lismavaara KV: Status godkjent KV: Status godkjent Side 18

19 der de sinstans er Veg/adress enavn Norsk Liºmaveien N4 HH Lismaveien K KV: Navnet med skrivemåte Liºmavegen er fra øk-kartet fra Skivemåten av forleddet Liºma- er ikke i samsvar med norsk rettskriving. Skrivemåten -veien er fastsatt i samlevedtak etter vedtak i Tana SNT: Det norskspråklige navnet har vært i aktiv bruk om denne vegen sia 1970-tallet, og det er det eneste eksemplet der det samiske forleddet Liºmma er knytta til et norsk etterledd (veien). Par. 2 i Forskriftene sier: "Lydleg lånte stadnamn som har fått ein innarbeidd uttale, skriv ein etter rettskrivingsreglane i låntakarspråket." I dette tilfellet vil det seie at vi følgjer norske rettskrivingsreglar i bokmål og nynorsk. Uttale: "lisjmaveien" /liʃmaveien/, merk uttalen av s /ʃ/ som er henta frå samisk. Navneforma er tidligere ikkje normert i norsk. Vi fåreslår en lydrett skrivemåte der ʃ-lyden (ustemt palato-alveolar frikativ) ikke blir markert med skrivemåten 'sj' e.l., men med 's', for å ta vare på sammenhengen med den nordsamiske skrivemåten. Nordsamisk har også dobbeltskrevet -mm-, f.eks. Liºmmajohka, men dette strir mot norske rettskrivingsregler. Skrivemåten 'Lisma' er også i samsvar med etablert praksis. Lismaveien tilrås. Side 19

20 der de sinstans er 71? Bygd Vestre Skiippagurra (Norsk nordsamisk og Sakspapir fra Tana Nordsamisk Hedeguohppi N5 HH N5 HJ Hedeguohppi K: Har vært brukt som et bygdelag, som nå har byttet navn til Hedeguohppi bygdelag. Formen er ny, ikke innarbeidet og bør utgå. K: Hedeguohppi Vestre Skiippagurra Utgår (historisk) Hedeguohppi Utgår Hedeguohppi KV: Hvorfor blir det foreslått et norskspråklig retningsadverb til et samisk navn burde det ikke være Oarjjit Skiippagurra? Om Vestre skal stå sammen med navnet, bør navnet normeres etter norsk rettskriving. SD: Lokale høringsinstanser sier at Oarjjit Skiippagurra ikke brukes på samisk. Man sier Hedeguohppi. SNT: Vestre Skiippagurra er et forslag på bygdenavn som nå er trukket tilbake. Navnet utgår og blir ført som historisk. KV: Parallellnavn til løpenummer 75. Har stedet også et norsk parallellnavn? SNT: Det finnes ikke noe norsk parallellnavn her. Heddeguoppi N5 HJ Sand Nordsamisk Hedeguopsáttu N5 HJ Strand Nordsamisk Hedeguopsátku N5 HJ Hedeguohpsáttu Hedeguopsáttu Hedeguohpsátku Hedeguohpsátku Hedeguopsáttu Hedeguohpsátku KV: Status godkjent KV: Status godkjent Heddeguopsátku N5 HJ Side 20

21 der de sinstans er Hietakuoppa (kvensk) Hietakuoppa ( ) Hietakuoppa Hietakuoppa KV: Parallellnavn til løpenummer Elv Sakspapir fra Tana også foreslått med skrivemåten Hedekuoppa Maskijoki (kvensk) Maskijoki ( ) L: Maskijoki Tenon Kveenseura/Tana kvenforening: ( ) Maskijoki Maskijoki KV: Nordsamisk Máskejohka,status vedtatt Elv Masjokelva (norsk) Bygdelag Maskijoki (kvensk) Maskijoki ( ) K: Masjokelva Kommunen har undersøkt saken med informanter frå Masjok. Navnet Masjokelva brukes i norsktalende sammenhenger. Masjokelva Maskijoki ( ) Masjokelva Maskijoki SNT: Masjokelva er i aktiv bruk som norskspråklig navn. Uttale: "masjsjåkkælva",/maʃ:ok:ælva/ med lang ʃ-lyd. Masjok er vedtatt grendenavn (1994). Lydrett norsk skrivemåte kunne ha vært Massjokkelva, men dobbeltskrevet 'ss' ville neppe ført til en meir lydrett uttale. Den vanlige norskspråklige skrivemåten for "jåkk"/jok:/ er 'jok'. Masjokelva tilrås. KV: Parallellnavna Máskejohka (nordsamisk) og Masjok (norsk) har status vedtatt. Side 21

22 der de sinstans er Dal Masjokdalen (norsk) Dal Nordsamisk Máskejohleahki Norge 1: N5 HH Nordsamisk Máskejohleahki Masjokdalen (norsk) Fjell Nordsamisk Suolovárri N5 HH , 2, 3, 4 N Máskejohleahki Máskejohleahki Suolovárri K: Máskejohleahki K: Masjokdalen Masjokdalen Máskejohleahki Máskejohleahki Masjokdalen Suolovárri Masjokdalen Máskejohleahki Máskejohleahki Masjokdalen Suolovárri SNT: Masjokdalen er i aktiv bruk som norskspråklig navn. Uttale: "masjsjåkkdaln", /maʃ:okda:ln/, med lang ʃ-lyd. For vurdering av skrivemåten Masjok se løpenr 78. Masjokdalen tilrås. KV: Status godkjent KV: Status godkjent. SNT: Masjokdalen er i aktiv bruk som norskspråklig grendenavn i dag. Uttale: "masjsjåkkdaln", /maʃ:okda:ln/, med lang ʃ-lyd. For vurdering av skrivemåten Masjok se løpenr 78. Masjokdalen tilrås. KV: Primærnavn, skrivemåte status godkjent. Side 22

23 der de sinstans er Suolovárri (nordsamisk) Suolovárri ( ) Til tross for at det gamle navnet på størstedelen av bygda er Fávlemohkki og ikke Suolovárri, går styret inn for Holmfjell/ Suluvara/ Suolovárri som bygdenavn, siden det dekker hele bygda. Holmfjell og Gulbojokk bygdelag Suolovárri eller Fávlemohkki Fávlemohkki K: Etter ny høring i bygda, har bygdelaget anbefalt skrivemåten Fávlemohkki. Navnet som har vært brukt om bygda Holmfjell er Fávlemokke på kvensk/ finsk og Fávlemohkki på samisk. Det kvenske navnet Väylänmukka er ukjent for Kokko og de eldste beboerne i Holmfjell. Suoluvárri var det samiske navnet på fjellet. Jan Harald Kokko K: Fávlemohkki Ny høring med lag og foreninger er nødvendig. Se notat av Side 23

24 der de sinstans er Solluvaara (kvensk) Holmfjell (norsk) Elv Nordsamisk Golggotjohka Elv Kulpukanjoki Kylpyjoki (kvensk) N5 HH N5HH ,3,4 N5 HH Väylänmukka ( ) K: Fávlemokke Ny høring med lag og foreninger er nødvendig. Se notat av Golggotjohka Kulpukanjoki ( ) L: Väylänmukka nok det kvenske navnet på Fevlemokk som stedet ble kaldt for før. Tenon Kveenseura/Tana kvenforening: ( ) K: Holmfjell L: Kulpukanjoki Tenon Kveenseura/Tana kvenforening: ( ) Väylänmukka Holmfjell eller Holmfjellet Golggotjohka Kulpukanjoki Väylänmukka KV: kvenske variantformer Suoluvaara, Sulluvaara, Saarivaara kilde SNT: av skrivemåten på fjellet Homfjell er Suolovaara (gitt i brev til n ). Holmfjell KV: Se løpenummer 85 og 86, samisk og kvensk parallellnavn. Golggotjohka KV: Status godkjent Kulpukanjoki KV: Se løpenummer 88 og 90, samisk og norsk parallellnavn. Hvilket navn er mest brukt av Kulpukanjoki og Kylpyjoki? K: Kulpukanjoki Side 24

25 der de sinstans er Elv Gulbojok (norsk) Gulbojok Gulbojok KV: Se løpenummer 88, 89, samisk og kvensk parallellnavn Sakspapir fra Tana Golggotjohka (nordsamisk) Golggotjohka ( ) K: Golggotjohka Golggotjohka Golggotjohka SNT: Gulbojok er i aktiv bruk som norskspråklig navn. Uttale: "gullbojåkk", /gʉl:bu:jok:/. For vurdering av skrivemåten, se løpenr Sakspapir fra Tana Kulpukanjoki (kvensk) og sakspapir fra Tana Kulpukanjoki L: Kulpukanjoki Tenon Kveenseura/Tana kvenforening: ( ) Kulpukanjoki Kulpukanjoki KV: Jf. løpenummer 91 og 93. Side 25

26 der de sinstans er Gulbojok (norsk) Sakspapir fra Tana Bekk Nordsamisk Ruostafielbmá N5 HH Bygd Nordsamisk Ruostefielbmá N2000 Kartdata N500 Kartdata N100 Kartdata Ruostafielbmá Ruostafielbmá K: Gulbojok K: Ruostafielbmá Dersom forleddet "ruosta" (rust) er den opprinnelige, er a- endelsen eldre enn e- endelsen, og skal derfor velges. Gulbojok Ruostafielbmá Ruostafielbmá Gulbojok KV: Jf. løpenummer 91 og 92. SNT: Gulbojok er i aktiv bruk som norskspråklig grendenavn. Uttale: "gullbojåkk",/gʉl:bu:jok:/. Sannsynligvis er navnet ei omsetting og tilpassing fra kvensk Kulpukanjoki, jfr. Løpenr 92. Lydrett norsk skrivemåte kunne ha vært Gullbojokk. Men førsteleddet Gull- kan mistolkes, og vi tilrår derfor enkel konsonant -l-. Det er også i samsvar med innarbeidd praksis, jfr. 'Holmfjell og Gulbojok bygdelag'. Den vanlige norskspråklige skrivemåten for "jåkk"/jok:/ er 'jok'. Gulbojok tilrås. Se også løpenr 90. Ruostafielbmá Ruostafielbmá KV: Jf. 94 som er primærnavn. SD: Ruostafielbmá på økonomisk kartverk ( ) Informanter på band sier Ruostafielbmá, sier at det norske Rustefjelbma har påvirket det samiske, slik at mange har begynt å si Ruostefielbmá. Ruostafielbmá N5 HH N5 HJ N5 HJ N5 HH Side 26

27 der de sinstans er Bygd Norsk Rustefjelbma Bygd Ruostefjelma (kvensk) Punakas (vanligst), Punakka (kvensk) Norge 1: A N2000 Kartdata N500 kartdata N1000Kartdata Ruostefjelma Ruostevielma ( ) Punakas Punakka ( ) K: Rustefjelbma L: Ruostefjelbma Tenon Kveenseura/Tana kvenforening: ( ) Rustefjelbma Ruostefjelma Punakas Rustefjelbma Ruostefjelma Punakas KV: Jf. løpenummer 95, 97, samisk og kvensk parallellnavn. KV: Jf. løpenummer 95, 96, samisk og norsk parallellnavn. KV: Nordsamisk Bonjákas, norsk Bonakas begge status godkjent Nes Pitkäniemi (kvensk) Pitkäniemi Pitkäniemi Pitkäniemi KV: Nordsamisk Guhkesnjárga og norsk Langnes har status godkjent Pitkäniemi (kvensk) Nes Nordsamisk Gálbenjárga Sjøkart 110 Pitkäniemi ( ) Gálbenjárga L: Pitkäniemi Tenon Kveenseura/Tana kvenforening: ( ) Pitkäniemi Gálbenjárga Pitkäniemi Gálbenjárga SNT: jf. løpenummer 100. KV: jf. løpenummer 99 som er primærnavn. KV: Jf. løpenummer 102, norsk parallellnavn SD: Informanter sier: Det norske navnet Kaldbakk- er oversatt fra samisk kaldbekk, der er en ája. Ingen av dem kjente til Gálbenjárga. En av de lokale sa Gálburnjárga Side 27

28 der de sinstans er Nes Norsk Kaldbakknes? Kaldbakknes (norsk) Sakspapir fra Tana Sjøkart 110 N10 HK 291 K: Kaldbakknes Gammelt knytepunkt kyst-innland. Viktig, tilrettelagt friluftsområde i dag. Kaldbakknes Kaldbakknes KV: Jf. løpenummer 101, samisk parallellnavn. SNT: Kaldbakknes er i aktiv bruk som norskspråklig navn om området her. Bnr 18/24 har navnet 'Kalbaknæs', bnr 18/17 'Kaldbakknes'. Uttale: "kallbakkness"/kal:bak:nes:/. Førsteleddet "kall" kan komme av "kald", palatal uttale finnes ikkje i Tana. Kald- kan også være ei feil omsetting av det samiske Gálben (jfr løpenr 101). Skrivemåten Kaldbakknes ser ut til å være etablert, og den tilrås. Kaldbakknes Kaldbakknes KV: Jf. løpenummer 102 som er primærnavn. Er dette ei grend? Hvor er bebyggelsen? SD: Er Gálbenjárga i bruk av lokale samisktalende? Informanter på band sier at alt er Geaidnogeahči. SNT: Det er ingen fast bosetting i dette området, men det er flere fritidseiendommer her. Kaldbakknes blir i dag brukt om dette området, og navnet tilrås som grendenavn. Se løpenr 102 for vurdering av skrivemåten. Side 28

29 der de sinstans er Gálbenjárga (nordsamisk) Sakspapir fra Tana Fjord Norsk Smalfjorden Norge 1: N5 HH N5 HH Sjøkart 110 N500 Kartdata Fjord Nordsamisk Ráttovuotna Fjord Rautuvuono (kvensk) N5 HH N5 HH Sjøkart 110 Ráttovuotna Rautuvuono ( ) K: Gálbenjárga Gammelt knutepunkt kyst-innland. Viktig, tilrettelagt friluftsområde i dag. L: Rautuvuono Tenon Kveenseura/Tana kvenforening: ( ) Gálbenjárga Gálbenjárga KV: Jf. løpenummer 101 som er primærnavn. Er dette ei grend? Hvor er bebyggelsen? SD: Er Gálbenjárga i bruk av lokale samisktalende? Informanter på band sier at alt er Geaidnogeahči Smalfjorden Smalfjorden KV: Jf. løpenummer 106 og 107, samisk og kvensk parallellnavn Ráttovuotna Rautuvuono SNT: Smalfjorden er i aktiv bruk som norskspråklig navn på fjorden: Uttale: "smalfjorn" /sma:lfju:rn/ i bestemt form. Smalfjorden tilrås. Ráttovuotna KV: Jf. løpenummer 105 og 107, norsk og kvensk parallellnavn. Rautuvuono KV: Jf. løpenummer 105 og 106, norsk og samisk parallellnavn. Side 29

30 der de sinstans er Bygd Norsk Smalfjord Bygd Ráttovuotna (nordsamisk) Sjøkart 110 N2000 Kartdata Norge 1:1 mill N250 kartdata N5 HH N500 Kartdata N1000 Kartdata Ráttovuotna ( ) K: Smalfjord K: Ráttovuotna Smalfjord Ráttovuotna Smalfjord KV: Blir navet på bygda konsekvent uttalt i ubestemt form eller kan bestemt form også brukes (jf. primærnavnet løpenummer 101). SNT: Smalfjord er i aktiv bruk som norskspråklig navn på bygda. Uttale: "smalfjor" /sma:lfju:r/ i ubestemt form. Smalfjord tilrås. Ráttovuotna KV: primærnavn er løpenummer Bygd Sakspapir fra Tana Rautuvuono (kvensk) Sakspapir fra Tana og Lykt Norsk Smalfjord Norsk fyrliste 1990 Sjøkart Rautuvuono L: Rautuvuono Tenon Kveenseura/Tana kvenforening: ( ) Rautuvuono Rautuvuono KV: primærnavn er løpenummer 103. KV: Navnet på lykta bør ha same skrivemåte som primærnavnet, jf. løpenummer 105. Side 30

31 der de sinstans er Norsk Auskarnes Sjøkart 110 Sakspapir fra Tana K: Auskarnes Auskar Auskarnes Auskarnes Auskar utgår eller Auskarnes KV: Jf. Norske Gaardnavne Finmarkens Amt, s. 230: Auskarnes ytre, mellem og indre. Dagens Auskarklubben ser ut til å være stedet som opphavlig har hatt navnet Auskarnes, men dette navnet har gått over til å vise til bosetninga nordom Auskarklubben. Auskar N5 HH SNT: Auskarnes er i aktiv bruk som norskspråklig navn på bygda og området litt ovafor, flata aust for Auskarnesklubben. Auskar (Ávskár) er det samiskspråklige navnet som blir brukt om bytda. Uttale: "øuskarness" /øʉska:rnes:/. Auskarnes tilrås. Auskar bør utgå Nordsamisk Ávskár Norge 1: Sakspapir fra Tana Fjord Nordsamisk Èuollovuotna N5 HG , 2, 3 N5 HG Sjøkart 110 Ávskár Čuollovuotna K: Avskár Ávskár Čuollovuotna Ávskár Čuollovuotna Side 31

32 der de sinstans er Fjord Norsk Tarmfjorden Èuollovuotna (nordsamisk) N5 HG , 2, 3 N5 HG Sjøkart 110 Èuollovuotna ( ) K: Èuollovuotna Tarmfjorden Tarmfjorden SNT: Tarmfjorden er i aktiv bruk som norskspråklig navn på fjorden. Uttale: "tarmfjorn"/tarmfju:rn/, bestemt form. Tarmfjorden tilrås. Èuollovuotna Èuollovuotna Sakspapir fra Tana Tarmfjord Sakspapir fra Tana Dal Nordsamisk Leaibbos N5 HG Leaibbos (nordsamisk) Nes Nordsamisk Gárgogeahèi Leaibbos Leaibbos Gárggogeahči K: Tarmfjord K: Leaibbos Leaibbos Leaibbos Garggogeahči Tarmfjorden KV: Primærnavnet har bestemt form, og som hovedregel skal sekundære funksjoner rette seg etter skrivemåten av primærfunksjonen. SNT: Tarmfjord er i aktiv bruk som norskspråklig navn på grenda. Uttale: "tarmfjor"/tarmfju:r/, ubestemt form. Tarmfjord tilrås. Leaibbos. Leaibbos Garggogeahči KV: Jf. norsk parallellnavn, løpenummer 121. Side 32

33 der de sinstans er Nes Norsk Øyra Sjøkart 110 Nordsamisk Gárggogeahèi N5 HG Gárggogeahči K: Denne norske formen av naturnavnet Gárgogeahèi benyttes ikke lokalt og bør utgå. K: Gárgogeahèe/ Gárggogeahèe Begge formene av forleddet er i bruk. Lokal uttale av endelsen er hovedsaklig "- geahèe". Den samiske stedsnavntjenesten bes om en begrunnet tilråding om val av skrivemåte. Øyra Utgår (historisk) Gárggogeahči Utgår Gárggogeahči KV: Jf. samisk parallellnavn løpenummer 120. SNT: Navneforma 'Øra' er registrert fleire steder i Finnmark, men i dag er uttalen helst "øra"/ø:ra/. Det aktuelle navnet er ikkje i bruk i dag, området er fraflytta, og det er det samiske navnet som blir brukt. Neset her er også registrert som Steinnes, og bnr 20/11, 20/12, 20/13 har navna Stennesset 1, 2 og 3. Vi tilrår at Øyra utgår og blir registrert som historisk navn. KV: Sekundærnavn Jf. løpenummer 120 (som er primærnavn) Bekk Nordsamisk ªuoººjohka N5 HF Šuoššjohka Šuoššjohka Šuoššjohka KV: Primærnavn, status godkjent Side 33

34 der de sinstans er Bruk 21/3 Nordsamisk ªuoººjohka N500 Kartdata Šuoššjohka Šuoššjohka Šuoššjohka KV: Sekundærnavn, primærnavn er løpenummer 123. Sørsjok vestre (statusdato ) Bruk 21/2 Nordsamisk Matrikkelen ªuoººjohka Uspesifisert forekomst SSR Šuoššjohka Šuoššjohka Šuoššjohka KV: Sekundærnavn, primærnavn er løpenummer 123. Sørsjok østre (statusdato ) Matrikkelen Nordsamisk ªuoººjohka Nes Nordsamisk Álleknjárga Nordsamisk Sakspapir Tana N5 HF Álletnjárga Šuoššjohka Álletnjárga eller Álleknjárga K:ªuoººjohka ( ) Šuoššjohka Álletnjárga eller Álleknjárga Šuoššjohka Álleknjárga KV: Sekundærnavn, primærnavn er løpenummer 123. KV: Primærnavn, status godkjent SD: I kommentarene til språklovens forskrift heter det: Fordelinga av utlydskonsonantane -b, -d, -g, -k, -m, -n, - p og -t kan følgje lokal uttale. Høringsinstansene bes opplyse om sluttkonsonant. Side 34

35 der de sinstans er Bygd Bygd Bygd Nordsamisk Álleknjárga Nordsamisk Sakspapir Tana Allikkaniemi Sakspapir Tana Alleknjarg Norsk Álletnjárga N5 HH Álletnjárga eller Álleknjárga Allikkaniemi ( ) K: Alletnjárga Den normerte skrivemåten med t-endelse er innarbeidet. Bygdenavnet Alleknjarg er et god innarbeidet gammelsamisk navn som ikke skal fjernes. Alleknjarg Bygdelag L: Allikkaniemi Tenon Kveenseura/Tana kvenforening: ( ) K: Alleknarg ( Álletnjárga eller Álleknjárga Allikkaniemi Álletnjárga Allikkaniemi KV: Sekundærnavn, primærnavn er løpenummer 127. SD: I kommentarene til språklovens forskrift heter det: Fordelinga av utlydskonsonantane -b, -d, -g, -k, -m, -n, - p og -t kan følgje lokal uttale. Høringsinstansene bes opplyse om sluttkonsonant. KV: Jf. 128 og 130, samisk og norsk parallellnavn. Alleknjarg KV: Jf. 128 og Nordsamisk Geaidnogeahče N5 HH N5 HJ Geaidnogeahči L: Alleknjarg bygdelag : Alleknjarg K: Geaidnogeahče ( Geaidnogeahči Geaidnogeahči KV: Jf. norsk parallellnavn er løpenummer 132. Side 35

36 der de sinstans er Veienden Norsk Brev fra Tana Nes Nordsamisk Suohpanjárga N50 kartdata Norge 1: Nordsamisk Suohpanjárga Suoppuniemi N5 HH N5 HJ Suohpanjárga Suohpanjárga Suoppuniemi ( ) K: Veienden Bør utgå som adressenavn fordi det ikkje er i bruk som dette. Suohpanjárga ( Veienden Veienden KV: Jf. samisk parallellnavn er løpenummer 131. SNT: Veienden er i aktiv bruk som norskspråklig navn på bygda, og har vært det i et par generasjoner. Uttale: "veiendn",/veiendn/. Navnet skriver seg frå at dette fram til eller 1960-tallet var endepunktet for vegen. Veienden utgår som adressenavn ifl. Tana, men det tilrås som grendenavn. Suohpanjárga Suohpanjárga KV: Primærnavn Suohpanjárga Suoppuniemi Suohpanjárga Suoppuniemi KV: Sekundærnavn, jf. løpenummer 128. parallellnavn, se løpenummer 135. KV: Jf. samisk parallellnavn løpenummer 134. Brev fra Tana SNT: av skrivemåten på naturnavnet er Suoppuniemi (brev til n ) Side 36

37 der de sinstans er Bygd Nordsamisk Sieiddá Bygd Bygd Seiti Brev fra Tana Seida Norsk Brev fra Tana N5 HH Sieiddá Seita ( ) K: Sieiddá Sieiddá Omfatter same område som de norske bygdenavnene Seida og Vestre Seida. På samisk har retningsadverb aldri blitt brukt. Formene Nuorttit og Oarjjit Sieiddá er nykonstruksjoner som må utgå. Seita K: Seida Kun retningsadverb for Vestre Seida. Det er slik det benyttes lokalt. På samisk har retningsadverb aldri blitt brukt. Seida Sieiddá Seita Seida KV: Tana foreslår at navnet Nuorttit Sieiddá og Oarjjit Sieiddá utgår. Jf. kvensk og norsk parallenavn løpenummer 137 og 138. KV: Jf. samisk og norsk parallellnavn løpenummer 136 og 138. KV: Jf. samisk og kvensk parallellnavn løpenummer 136 og 137. I brev frå Tana blir det foreslått at retningsverba Vestre og Østre blir brukt, altså Vestre og Østre Seida, men de samiske retningsadverba Nuorttit og Oarjjit blir foreslått sløyfa. Hvorfor foreslår Tana ulik navnebruk i norsk og i samisk? SNT: Retningsadverbet blir i norskspråklig samanheng i dette tilfellet bare brukt om Vestre Seida. Både Seida og Vestre Seida er i aktiv bruk som norskspråklige grendenavn. Uttale "seida", /seida/. Seida tilrås. Side 37

38 der de sinstans er Bygd Elv Søndre Luftjok Norsk Brev fra Tana Louttijoki Louttijoki Louttijoki ( ) Louttijoki K: Søndre Luftjok Innarbeidet grendenavn. Vedtatt som adressenavn. L: Louttijoki Tenon Kveenseura/Tana kvenforening: ( ) Søndre Luftjok Louttijoki Louttijoki Søndre Luftjok Louttijoki Louttijoki SNT: Luftjok er vedtatt som bygdnavn (1994). Søndre Luftjok er i aktiv bruk som grendenavn. Uttale: "søndre luftjåkk", /søndre lʉftjåk:/. Den vanlige norskspråklige skrivemåten for "jåkk"/jok:/ er 'jok'. Søndre Luftjok tilrås. KV: Samisk Luovttejohka og norsk Luftjok har status vedtatt. Jf. løpenummer 141 som er primærnavn. KV: Primærnavn Dal Louttijoentaali Luovttejohleahki Nordsamisk Brev fra Tana Luottijoentaali Louttijoentaali Luovttejohleahki Louttijoentaali K: Luovttejohleahki Louttijoentaali Luovttejohleahki Louttijoentaali Louttijoentaali Luovttejohleahki Louttijoentaali KV: Samisk Luovttejohleahki har status vedtatt, norsk Luftjokdalen har status godkjent. KV: Luovttejohleahki (primærnavnet, navn på dal) har status vedtatt. KV: Luottijoentaali primærnavnet er navn på en dal Side 38

39 der de sinstans er Dal Luftjokdalen Norsk Brev fra Tana Suorbmáv¼i Nordsamisk Bygd Nordsamisk Suorbmáv¼i Bygd Surmaatti Brev fra Tana N5 HH Sorbmávži Sorbmávži Surmaatti ( ) K: Luftjokdalen K: Suorbmáv¼i L: Surmaatti Tenon Kveenseura/Tana kvenforening: ( ) Luftjokdalen Sorbmávži Sorbmávži Surmaatti Luftjokdalen Sorbmávži Sorbmávži Surmaatti KV: Luftjokdalen (primærnavnet er navn på en dal) med status vedtatt. SNT: Luftjok er vedtatt som bygdenavn (1994). Luftjokdalen er i aktiv bruk som grendenavn. Uttale: "luftjåkkdaln",/lʉftjok:daln/. Den vanlige norskspråklige skrivemåten for "jåkk"/jok:/ er 'jok'. Luftjokdalen tilrås. KV: Primærnavn. Den sekundære funksjonen av navnet som navn på ei bygd, har status godkjent, jf. løpenummer 147. KV: Sekundærnavn, status godkjent, jf. løpenummer 146. Side 39

40 der de sinstans er Bygd Norsk Fingervann N5 HH Bekk Nordsamisk Ivváraºjohka Bekk Iivarinjoki Brev fra Tana Ivváraºjohka Nordsamisk Brev fra Tana N5 HJ K: Fingervann Fingervann Ivvárjohka Ivvárašjohka Iivarinjoki Ivváraºjohka (foreløpig tilråding i brev av ) Ivvárjohka L: Iivarinjoki Tenon Kveenseura/Tana kvenforening: ( ) K: Ivváraºjohka Iivarinjoki Ivvárašjohka Fingervann Ivvárašjohka Iivarinjoki Ivvárašjohka KV: Blir det norske navnet brukt i dagligtalen? SNT: Det norskspråklige navnet Fingervann er i aktiv bruk som bygdenavn. Jamfør også de to bruksnavna: bnr 35/1, Fingervandet m. 1 bnr 35/8, Fingervandet m. 2 Uttale: "fingervann",/fiŋervan:/, i ubestemt form. Navnet kan stamme fra ei feiltolking/ feil omsetting av det samiske navnet Sorbmávži, sammensatt av Sorbm (=??) + ávži (=dal), Fingerdalen. Merk: suorbma = finger. Fingervann tilrås. KV: Har elva et norsk navn også? Primærnavn. SD: Ivvárašjohka står oppført som historisk i SSR. Lokale informanter sier Ivvárjohka. Økonomisk kartverk: Ivvárášjohka KV: Primærnavn KV: Primærnavn er løpenummer 150. SD: Ivvárašjohka står oppført som historisk i SSR. Lokale informanter sier Ivvárjohka Økonomisk kartverk: Ivvárašjohka Side 40

41 der de sinstans er Ivarjok Norsk K: Ivarjok Ivarjok KV: Blir navnet brukt i muntlig norsk språkbruk? Brev fra Tana Ivarjok brukt. Eli Søderstrøm Johansen K: Ja, navnet er i aktiv bruk i norskspråklige sammenhenger og blant de som bor der Iivarinjoki L: Iivarinjoki Tenon Kveenseura/Tana kvenforening: ( ) Li Norsk Sandlia N Iivarinjoki Iivarinjoki SNT skrev i endelig tilråding i 2014: Tana kvenforening har kommet med innspill til dette parallelle kvenske grendenavnet. Navnet er ikke registrert tidligere, men etter opplysninger er navnet brukt. Pga. at skrivemåten er i tråd med reglene i kvensk og finsk skrivemåte, ser ikke stedsnavntjeneste no i veien for å vedta skrivemåten uten foreløpig tilråding. Sandlia Sandlia KV: Finnes det et samisk og/eller kvensk parallellnavn? Primærnavn SNT: For vurdering av skrivemåte, se løpenr 156. Det er ingen grunn til å vente seg at naturnavnet er i ubestemt form når grendenavnet er i bestemt form. Side 41

42 der de sinstans er Norsk Sandlia N5 HJ K: Sandlia Sandlia Sandlia KV: Finnes det et samisk og/eller kvensk parallellnavn? Sekundærnavn til løpenummer Bruk 34/5 Norsk Bruk 34/63 Norsk Petterlund Petterlund søndre Matrikkelen Petterlund nordre Matrikkelen E: Petterlund nordre ( ) Petterlund Primært: Søndre Petterlund Sekundært: Petterlund (Eierfastsatt skrivemåte) Søndre Petterlund Petterlund nordre SNT: Dette er trulig den eneste grenda i heile Tanadalen som bare har ett navn som er norskspråklig. enavnet er i aktiv bruk. Uttale: "sannlia"/san:lia/, bestemt form. Sandlia tilrås. KV: Har bruket et samisk og/eller et kvensk parallellnavn? SNT: Det foreligger ikke noen uttalelse ller navneønske fra eieren. Bruket ser ut til å være det opphavlige her (bnr 34/5), og så er bnr 34/63 skilt ut. Viss dette stemmer, kan skrivemåten Petterlund tilrås. Sia det finnes et Petterlund nordre, kan dette bruket skilles ut med forleddet Søndre, men da i foranstilt posisjon. Søndre Petterlund tilrås. Eieren bør få anledning til å uttale seg om navnet. Se også løpenr 158 for vurdering av skrivemåten. KV: Har bruket et samisk og/eller et kvensk parallellnavn? SNT: Eieren av bruk 34/63 ønsker å bruke etterstilt retningsadverb, Petterlund nordre. Vi kan ikke se at det er det normale i Tana, foranstilt retningsadverb er det normale, altså Nordre Petterlund. Eieren bør gjøres oppmerksom på dennne vurderinga. Side 42

43 der de sinstans er Norsk Petterlund Pietarinnuora Brev fra Tana N5 HJ , 3 Elv Nordsamisk Hárrejohka Norge 1: N5 HJ N5 HJ Elv Norsk Harrelv N5 HJ HJ Pietarinnuora Pietarinnurkka ( ) Hárrejohka K: Petterlund K: Pietarinnuora L: Pietarinnuora Tenon Kveenseura/Tana kvenforening: ( ) Petterlund Pietarinnuora Hárrejohka Harrelv Harrelva Petterlund Pietarinnuora Hárrejohka Harrelva KV: Finnes det et samisk parallellnavn? Jf. kvensk parallellnavn løpenummer 160. SNT: enavnet Petterlund er i aktiv bruk. Uttale: "petterlunn" /pet:erlʉn:/. Petterlund tilrås. KV: Jf. norsk parallellnavn løpenummer 159. KV: Primærnavn KV: Jf. samisk og kvensk parallellnavn løpenummer 160 og 162. Blir det sagt Harrelva eller Harrelv i dagligtalen? SNT: Harrelva er i aktiv bruk som norskspråklig navn (ifl Kjell Pettersen, som er født og oppvokst her) Uttale: "harrelva", /har:elva/, bestemt form brukes. Harrelva tilrås. Side 43