Oppstart av navnesak 2/2017, Deanu gielda Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda / Tana kommune Rådhusveien TANA Norge Att: Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 06/ Ark.: Oppstart av navnesak 2/2017, Deanu gielda Tana kommune Tana kvenforening/tenon kveenseura har vendt seg til Kartverket med opplysninger om noen kvenske og norske stedsnavn (naturnavn) som hittil ikke har vært i offentlig bruk. Det blir også opplyst om kvenske parallellnavn til to bruk som er registrert i matrikkelen med forelda norske skrivemåter. Siden brukseiere i flerspråklige områder har rett til å ta i bruk kvenske og/eller samiske navn i tillegg til eller istedenfor et norsk navn, har Kartverket reist navnesak også for bruksnavna, se navna på det vedlagte navnesaksskjemaet. Brukseiere skal tilskrives om at det er reist navnesak, og Kartverket har fylt ut skjema som kan brukes til å innhente uttalelser fra brukseierne. Kommunen har ansvar for å kunngjøre at det er reist navnesak og å kontakte brukseierne. Før saka kunngjøres lokalt, skal den kvenske og den samiske stedsnavntjenesten gi foreløpig tilråding om skrivemåten av navna. Tilrådinga sender man både til kommunen og til Kartverket. Lokale organisasjoner har rett til å uttale seg i navnesaker, og den nye forskrifta til lov om stadnamn (iverksatt ) sier ( 8, tredje ledd, siste setning) at "[s]amiske og kvenske organisasjonar skal få saker som gjeld samiske og kvenske stadnamn, tilsende direkte". Forskrifta ( 8, andre ledd) sier at de som har uttalerett i stedsnavnsaker "[ ] skal ha minst to månader til å uttale seg frå dei får saka". Kommunen har også rett til å uttale seg om skrivemåten av navna i denne saka. Kommunens uttalelse sammen med øvrige uttalelser skal sendes til alle stedsnavntjenestene den kvenske, samiske og norske som så gir endelig tilråding om skrivemåte til vedtaksorganet, dvs. til Kartverket. Ta kontakt om noe er uklart. Vennlig hilsen Aud-Kirsti Pedersen Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Kartverket Tromsø Besøksadresse: Hjalmar Johansens gate 14 Tromsø Postadresse: Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss Telefon: Telefax: E-post: post@kartverket.no Organisasjonsnummer:

2 Vedlegg: Navnesaksskjema Bruksnavnskjema Kartutsnitt Brev fra Tana kvenforening/tenon kveenseura v/thormod Holti Kopi: Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge, post@sprakradet.no Tana kvenforening/tenon kveenseura v/thormod Holti, Luftjok/Louttijoki, Austertanaveien 604, 9845 Tana Mottaker: Ardis Ronte Eriksen, Sametinget - Sámediggi Katriina Pedersen, Kvensk stedsnavntjeneste Paikannimipalvelus Deanu gielda / Tana kommune Kopi Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge - 2 -

3 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 / K O M M U N E (nr og navn): 2025 Deatnu - Tana S E B R E V : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kil Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los Foreløpig tilråding fra navne-konsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale org.sjoner Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Ev. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT = Stedsnavntjenesten Bekk Bekk Bekk Bekk Bruk 35/23 Skriverbekke n Norsk Kaltunen Kvensk Gabrielbekke n Norsk Gaberinkalto nen Kvensk Norsk Krogsletten Matrikkelen Kroksletten KV: Se brev fra Tana kvenforening/tenon kveenseura KV: Se brev fra Tana kvenforening/tenon kveenseura KV: Se brev fra Tana kvenforening/tenon kveenseura KV: Se brev fra Tana kvenforening/tenon kveenseura KV: Skrivemåtestatus "godkjent" trass i at skrivemåten er forelda. Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s Side 1 (NASKJBO2.DOC)

4 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 / K O M M U N E (nr og navn): 2025 Deatnu - Tana S E B R E V : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kil Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los Foreløpig tilråding fra navne-konsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale org.sjoner Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Ev. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT = Stedsnavntjenesten Bruk 35/23 Bakanenkentt ä el. Pakanenkentt ä KV: Se brev fra Tana kvenforening/tenon kveenseura Bakke Kvensk Bakanentörm ä el. Pakanentörm ä KV: Se brev fra Tana kvenforening/tenon kveenseura Kvensk Nes i elv Nordsamisk Nes i elv Gaperinniemi Bruk 36/11 Kvensk Norsk Gabernjárga N5 HH Vidjenæs Matrikkelen Vidjenes Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s KV: Status godkjent KV: Skrivemåtestatus "godkjent" trass i at skrivemåten Vidjenæs er forelda. Side 2 (NASKJBO2.DOC)

5 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 2 / K O M M U N E (nr og navn): 2025 Deatnu - Tana S E B R E V : Nr Koordinat Oppgi datum og system N= Ø= Objekttype Oppgi ev. gnr, bnr, adr.kode, gatekode Ev. skrivemåtealternativ Oppgi kil Oppgi språk Skrivemåte(r) i offentlig bruk Oppgi kilder N5=øk. kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los Foreløpig tilråding fra navne-konsulentene Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale org.sjoner Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Kartverket om ikke annet er oppgitt K=kommunen Fk=fylkeskommunen Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Ev. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket SNT = Stedsnavntjenesten Bruk 36/11 Bruk 36/11 Gaperinniemi Kvensk Gabernjárga Nordsamisk KV: Har bruket også blitt omtala med et samisk navn? Side 3 (NASKJBO2.DOC)

6 Saksnr. 2/2017 Deanu gielda Tana kommune Løpenummer 5 og 6 B R U K S N A V N S K J E M A SKRIVEMÅTEN AV BRUKSNAVN ETTER LOV OM STADNAMN Skrivemåten av bruksnavn er regulert av 8 i lov om stadnamn (av 18. mai 1990, sist endra 1. juli 2015). For nye bruksnavn er det eieren (eller festeren) som fastsetter skrivemåten av navnet. Fra 1. juli 2015 fastsetter grunneier også skrivemåten av nedarva bruksnavn. Hovedregelen for å normere stedsnavn er: Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen ( 4, første setning), og gjeldende rettskriving i norsk, samisk (nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk) og kvensk legges til grunn for skrivemåten av navn på de respektive språka. Hovedregelen kan likevel fravikes om grunneier kan dokumentere at en skrivemåte er eller har vært i offentlig bruk. Opplysninger om bruksnavnet: Gårdsnr./bruksnr./festenr.: 35/23 Kartreferanse: / Navneformer i kilder Eier: Ivar Rangar Johansen Kommune: Deanu gielda Tana kommune Krogsletten i matrikkelen Kroksletten i Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s Pakanenkenttä i kvensk muntlig språkbruk Hvordan blir det norske navnet uttalt i dagligtalen? Hvordan ble/blir det kvenske navnet uttalt? Har bruket også et samisk navn i muntlig språkbruk? Forslag til skrivemåter: Norsk: Kroksletta Kvensk: Pakanenkenttä Bruksnavn på flere språk: I merknadene til lov om stadnamn 8 første ledd heter det: "Eigar eller festar kan gi eigedom med norsk namn i samisk eller kvensk busetjingsområde samisk eller kvensk namn i tillegg til eller i staden for det norske namnet. Bruksnamna skal brukast av det offentlege i samsvar med reglane om fleirspråkleg namnebruk. Brukseier / -fester ønsker å bruke bare norsk navn

7 Brukseier / -fester ønsker ikke å bruke norsk navn Om brukseier/-fester ikke ønsker å bruke norsk navn, opplys om bare samisk navn skal brukes eller bare kvensk navn skal brukes, eller om både samisk og kvensk navn skal brukes. Brukseier/-fester ønsker å bruke både norsk, samisk og kvensk navn på eiendommen Skrivemåteforslag: på norsk: på samisk:. på kvensk: den Underskrift til eier/fester Kartutsnitt fra matrikkelen

8

9 Saksnr. 2/2017 Deanu gielda Tana kommune Løpenummer B R U K S N A V N S K J E M A SKRIVEMÅTEN AV BRUKSNAVN ETTER LOV OM STADNAMN Skrivemåten av bruksnavn er regulert av 8 i lov om stadnamn (av 18. mai 1990, sist endra 1. juli 2015). For nye bruksnavn er det eieren (eller festeren) som fastsetter skrivemåten av navnet. Fra 1. juli 2015 fastsetter grunneier også skrivemåten av nedarva bruksnavn. Hovedregelen for å normere stedsnavn er: Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen ( 4, første setning), og gjeldende rettskriving i norsk, samisk (nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk) og kvensk legges til grunn for skrivemåten av navn på de respektive språka. Hovedregelen kan likevel fravikes om grunneier kan dokumentere at en skrivemåte er eller har vært i offentlig bruk. Opplysninger om bruksnavnet: Gårdsnr./bruksnr./festenr.: 36/11 Kartreferanse: / Navneformer i kilder Eier: Rudolf Hansen Kommune: Deanu gielda Tana kommune "Vidjenæs og tillegg" i matrikkelen Vidjenes i Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s Gaperinniemi i kvensk muntlig språkbruk Forslag til skrivemåter: Norsk: Vidjenes (skrivemåten Vidjenæs er forelda), kvensk: Kaperinniemi, ev. nordsamisk navn: Gabernjárga Hvordan blir det norske navnet uttalt i dagligtalen? Hvordan ble/blir det kvenske navnet uttalt? Har bruket også et samisk navn i muntlig språkbruk? Bruksnavn på flere språk: I merknadene til lov om stadnamn 8 første ledd heter det: "Eigar eller festar kan gi eigedom med norsk namn i samisk eller kvensk busetjingsområde samisk eller kvensk namn i tillegg til eller i staden for det norske namnet. Bruksnamna skal brukast av det offentlege i samsvar med reglane om fleirspråkleg namnebruk.

10 Brukseier / -fester ønsker å bruke bare norsk navn Brukseier / -fester ønsker ikke å bruke norsk navn Om brukseier/-fester ikke ønsker å bruke norsk navn, opplys om bare samisk navn skal brukes eller bare kvensk navn skal brukes, eller om både samisk og kvensk navn skal brukes. Brukseier/-fester ønsker å bruke både norsk, samisk og kvensk navn på eiendommen Skrivemåteforslag: på norsk: på samisk:. på kvensk: den Underskrift til eier/fester Kartutsnitt fra matrikkelen

11

12 Saksnr. 2/2017 Deanu gielda Tana kommune Løpenummer B R U K S N A V N S K J E M A SKRIVEMÅTEN AV BRUKSNAVN ETTER LOV OM STADNAMN Skrivemåten av bruksnavn er regulert av 8 i lov om stadnamn (av 18. mai 1990, sist endra 1. juli 2015). For nye bruksnavn er det eieren (eller festeren) som fastsetter skrivemåten av navnet. Fra 1. juli 2015 fastsetter grunneier også skrivemåten av nedarva bruksnavn. Hovedregelen for å normere stedsnavn er: Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen ( 4, første setning), og gjeldende rettskriving i norsk, samisk (nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk) og kvensk legges til grunn for skrivemåten av navn på de respektive språka. Hovedregelen kan likevel fravikes om grunneier kan dokumentere at en skrivemåte er eller har vært i offentlig bruk. Opplysninger om bruksnavnet: Gårdsnr./bruksnr./festenr.: 36/11 Kartreferanse: / Navneformer i kilder Eier: Åge Leonard Hansen Kommune: Deanu gielda Tana kommune "Vidjenæs og tillegg" i matrikkelen Vidjenes i Norske Gaardnavne Finmarkens Amt (1924) s Gaperinniemi i kvensk muntlig språkbruk Forslag til skrivemåter: Norsk: Vidjenes (skrivemåten Vidjenæs er forelda), kvensk: Kaperinniemi, ev. nordsamisk navn: Gabernjárga Hvordan blir det norske navnet uttalt i dagligtalen? Hvordan ble/blir det kvenske navnet uttalt? Har bruket også et samisk navn i muntlig språkbruk? Bruksnavn på flere språk: I merknadene til lov om stadnamn 8 første ledd heter det: "Eigar eller festar kan gi eigedom med norsk namn i samisk eller kvensk busetjingsområde samisk eller kvensk namn i tillegg til eller i staden for det norske namnet. Bruksnamna skal brukast av det offentlege i samsvar med reglane om fleirspråkleg namnebruk.

13 Brukseier / -fester ønsker å bruke bare norsk navn Brukseier / -fester ønsker ikke å bruke norsk navn Om brukseier/-fester ikke ønsker å bruke norsk navn, opplys om bare samisk navn skal brukes eller bare kvensk navn skal brukes, eller om både samisk og kvensk navn skal brukes. Brukseier/-fester ønsker å bruke både norsk, samisk og kvensk navn på eiendommen Skrivemåteforslag: på norsk: på samisk:. på kvensk: den Underskrift til eier/fester Kartutsnitt fra matrikkelen

14

15 Kartutsnitt til navnesak 2/2017, Deanu gielda Tana kommune 1 Skriverbekken 2 Kaltunen 3 Gabrielbekken 4 Gaberinkaltonen

16 5 Krogsletten/Kroksletten 6 Bakanenkenttä/Pakanenkenttä 8 Gabernjárga 9 Gaperinniemi 10 Vidjenæs/Vidjenes 11 Gaperinniemi 12 Gabernjárga 7 Bakanentörmä/Pakanentörmä

17

18

19