Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteinnkalling Formannskap Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf eller pr. sms , husk forfallsgrunn og avsender. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune, 9146 Olderdalen, Bjørn Inge Mo (s.) Ordfører Greta Larsen e.f. (s.) Sekretær -1-

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr RS 4/15 RS 5/15 Tilbakemelding etter kommunebesøk i Kåfjord 14. oktober 2013 Vedtaksbrev navnesak 11/2014 Kåfjord kommune 2015/ /16 RS 6/15 Navn 2015/16 PS 20/15 Delegerte saker formannskap februar-mars 2015/453 PS 21/15 Søknad om støtte til turrenn 2015/359 PS 22/15 Midler til deltakelse i Friluftsrådet 2015/263 PS 23/15 Innkjøp av redningsbil brann 2015/812 PS 24/15 Planprogram - kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune PS 25/15 Søknad om støtte til skoletur i perioden / /443 PS 26/15 Søknad om støtte til orgel 2015/360 Møtet ble startet kl Det ble vedtatt at sak vedrørende orgel til bedehuset i Manndalen behandles. Ordfører Bjørn Inge Mo informerte i forhold til scooterløpene i Kåfjord. Drøftingssak: Minnemedaljer, det bes om utsatt frist, og kriterier for tildeling. Fungerende rådmann Håkon Jørgensen orienterte om stratlånkriterier. Møtet ble hevet kl

3 Fylkesmannen i Troms Romssa FyIkkamånni Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Lill-Hege Nergård / Deres dato Deres ref. Kåfjord kommune Boks Olderdalen Tilbakemelding etter kommunebesøk i Kåfjord 14. oktober 2013 Fylkesmannen takker for et konstruktivt og positivt møte i Kåfjord 14. oktober. Vi setter pris på den brede deltakelsen, både fra politisk og administrativ side. Vi er også fornøyde med at den nye strukturen på møtene mellom kommunen og Fylkesmannen blir tatt godt imot. Fylkesmannen vurderer møtet som nyttig i utviklingen av dialogen mellom kommunene og regionalt stat. Vi håper kommunen opplevde det på samme måte. Fylkesmannen vil beromme kommunen på følgende punkter: Gode tilbakemeldinger for det arbeidet Kåfjord kommune har lagt ned i forbindelse med øvelsen Barents Rescue. Kommunen har også tatt høyde for håndtering av risikokommunikasjon. Kommunen gjør en oppsiktsvekkende jobb i forhold til Sjumilssteget som nå er blitt et landsdekkende prosjekt. Barn sier de er stolte av å være fra Kåfjord. Det tverrsektorielle arbeidet med barn og unge er brukt i regi av FN for å vise hvordan barn og unge kan ivaretas. Kommuner i Troms løftes fram i dette arbeidet. Kåfjord har, gjennom ulike arrangementer, gjort oss i Troms oppmerksom på vår egen identitet «Tre stammers møte». Kommunen har hatt en positiv utvikling i barnevernet siden Landbruk er en god og stor gruppe (77 årsverk) og kommunen berømmes for å ta vare på landbruket gjennom en restriktiv jordvernpolitikk. Kommunen har fokus på planlegging og interkommunalt samarbeid og Nord Troms plankontor er etablert. Kommunen har en god helsetjeneste med høyt kvalifiserte folk. I motet merket Fylkesmannen seg falgende punkter for videre oppfølging: Overordnet planlegging: Kommunen har valgt å utarbeide kommuneplanens samfunns- og arealdel i to separate dokumenter. o Kommunen anbefales å melde inn behov for en regional plan for reindrift til Fylkeskommunen. Fylkeshuset,Strandvegen 13 Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefon: Telefaks: postmottak@fmtr.no -3-

4 Side 2 av 3 Miljø: Kommunen savner entydig svar på hvordan man skal forholde seg til rovviltproblematikk. Dialogen mellom kommunen/enkelte bønder og Fylkesmannen må bli bedre. Dialogen må tilrettelegges bedre og tiltakene må være gode nok for å kunne drifte forsvarlig. Kommunen må også synliggjøre det arbeidet som gjøres i forhold til naturmangfoldsloven bedre. Landbruk: Landbruk er en viktig næring i Kåfjord. Fylkesmannen oppfordrer til en forankring av landbruket i overordnet planlegging, da gjennom omtale i kommuneplanens samfunnsdel (hva vil vi med vårt landbruk?) og en synliggjøring av beiteareal og dyrket mark i kommuneplanens arealdel gjerne gjennom en kartfesting av landbrukets kjerneområder. Kommunen oppfordres til å tenke på mulighetene for økt «Inn på tunet» virksomhet i landbruket. o Troms fylke har landets beste beiteområder. Det er konflikter mellom landbruk og rovvilt. Det kan være nyttig at både miljø- og landbruksavdelingen jobber sammen for å flnne gode løsninger for ivaretakelse av begge deler. Samfunnssikkerhet: Helhetlig ROS er ikke utarbeidet i henhold til sivilbeskyttelsesloven og tilhørende forskrift. Det pågår et stort arbeid på aktsomhetskartet (til arealdelen?) og i forbindelse med Nordnes-tunnelen. Kommunen savner veiledning og avgrensing fra Fylkesmannen i tilknytning dette arbeidet. Klimatilpasning må også forankres i og være en del av kommuneplanens arealdel. Barn og unge, universell utforming og folkehelse: Kommunen gjør mye bra på disse områdene, men må bli flinkere til å dokumentere arbeidet. Økonomi: Gitt de demograflske prognosene vil fokus være på konkurransen om arbeidskraften. Eldrebølgen vil slå inn for fullt med betydelig vekst av eldre, stort kvinneunderskudd og stor nedgang i andelen arbeidsdyktig populasjon. Kommunens økonomi er under press, og utgiftene er for høye i forhold til inntektene kommunen rår over pr i dag. Det er viktig at kommunen har fokus på tiltak på inntekts- og/eller utgiftssiden for å få en bedre økonomisk balanse på kort og lang sikt. Barnehage: Utfordring knyttet til rekruttering av spesielt samisk talende fagpersonell. Grunnskole: Felles leder for barnehage og skole er positivt fordi det øker muligheten for tidligere innsats i skolen. Som skoleeiere, anbefales politikerne å deflnere kvalitetskrav i Kåfjord skolen. Kommunehelse: Samhandlingsreformen er en utfordring for kommunen. Kommunen må være flink til å ta imot pasienter som kommer fra sykehuset og som skal til rehabilitering i sykehjem. Rus/psykiatri er en utfordring for kommunen da det er problematisk i forhold til tilrettelagte/egnede boliger og rehabilitering til «bo evne». Kommunen mangler boliger til de som kommer tilbake etter behandling. Kåfjord må møte utfordringene i framtiden med tilrettelegging av tilbud for ulike grupper. Under kommunemøte var det noen punkter i kommunebilde som framsto som uklare. Dette gjaldt systemer/rutiner for bruk av tvang jfr. kapittel 9 i Helse- og omsorgstjenesteloven og koordinerende enhet/funksjon for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet jfr. kap. 7 i samme lov. For nærmere informasjon om -4-

5 Side 3 av 3 gjeldende lovgivning og retningslinjer viser vi til vedlagt epost av mandag 21. oktober hvor Fylkesmannen redegjør for uklarhetene. Sosiale tjenester i NAV: Kåfjord kommune har en høyere andel sosialhjelpsrnottakere enn landet for øvrig. Manglende ressurser til oppfølging fører til at man ikke følger opp intensjonene og målsettingen med kvalifiseringsprogrammet. Kåfjord kommune opplever det som en utfordring med å finne sted/muligheter for utprøving av arbeidstakere. Barnevern: Trygghet for en god tjeneste i dag. Kommunen er utfordret på grunn av en økning i antall barnevernsmeldinger og færre ressurser i tjenesten. Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å nedfelle rutiner for orientering til politikerne omkring status innenfor barneverntjenesten. Fylkesmannen bistår gjerne med faglig hjelp og veiledning ut over det som er nevnt ovenfor ved behov. Gi oss gjerne også tilbakemeldinger på hvordan dialogen mellom kommune og Fylkesmann kan utvikles videre. Med vennlig hilsen Svein Ludvigsen fylkesmann Bård Magne Pedersen Ass. fylkesmann -5-

6 Kåfjord Kommune Drift og utvikling Gåivuona suohkan Kåfjord kommune, Boks 74 Kartverket 9148 OLDERDALEN Att: Inger Marie Åsli Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 06/ Ark.: Vedtaksbrev navnesak 11/2014, Kåfjord kommune Bakgrunn for saka Kåfjord kommune informerte Kartverket i brev av (ref. 2012/ ) om vedtak gjort om skrivemåten av 14 stedsnavn som kommunen har vedtaksretten til: ett bygdenavn, ti grendenavn, ett navn på ei fraflytta grend, en barnehage og en skole. I e-post av informerte kommunen om beliggenheten til disse navna. Navna har primære funksjoner som naturnavn i tillegg til noen sekundærnavn som Kartverket har vedtaksretten til. I samsvar med tilrådingene om skrivemåte (foreløpig og endelig) som er gitt fra Sametingets stedsnavntjeneste i brev av har Kartverket gjort vedtak om de navna som Kartverket har vedtaksretten til. I brevet fra Stedsnavntjenesten blir det også gitt foreløpige og endelige tilrådinger om navn i Birtavarre-området, men Kartverket har ikke gjort vedtak om disse navna på grunn av at de ikke har vært ute på høring i kommunen. Kartverket har gjort vedtak om følgende navn, se også det vedlagte navnesaksskjemaet kommentarer. med Kartverket Tromsø Besøksadresse: Hjalmar Johansens gate 14 Tromsø Postadresse: 3507 Hønefoss Telefon: Telefax: E-post postekartverket.no Organisasjonsnummer:

7 Samiske bruksnavn I kommentarene til 8, andre ledd, opplyses det at eier eller fester kan gi eiendom med norsk navn i samisk eller kvensk bosettingsområde et samisk eller kvensk navn i tillegg til eller istedenfor det norske navnet, og at bruksnavn skal brukes av det offentlige i samsvar med reglene for flerspråklig navnebruk. Om en brukseier ikke har ønska et foreslått samisk parallellnavn for bruket sitt, kan ikke navnet vedtas i funksjon som bruksnavn. I noen tilfeller er det samiske navnet ført som parallellnavn i Sentralt stedsnavnregister sammen med det norske navnet, men med status "historisk", f.eks. Ruohtu som parallellnavn til Dalen 32/3. Det er også ført inn opplysning om at navnet har vært behandlet i sak 11/2014, Kåfjord. Navnet Goahtegieddi var foreslått som parallellnavn til Storvollen, bruk 31/1 og 31/2. Brukseierne har ikke svart på om de ønsker å bruke Goahtegieddi istedenfor eller i tillegg til Storvollen, og her er Goahtegieddi ikke ført opp som parallellnavn til bruksnavna, for Storvollen er også navn på matrikkelgård 31. Kartverket har derfor vedtatt at Goahtegieddi er parallellnavn til Storvollen i funksjon som gårdsnavn. Når grunneier ønsker å bruke bare et samisk bruksnavn, f.eks. Råvra og ikke Sommerlien, er Sommerlien ført i SSR med status "historisk". I slike tilfeller må matrikkelfører i kommunen sørge for at Råvra også blir brukt i matrikkelen. Kunngjøring og klage Etter 10 i lov om stadnamn kan vedtak om skrivemåten påklages av dem som etter 5 første ledd, a c har rett til å reise navnesak. Klagefristen er tre uker fra melding om vedtaket er kommet fram til mottaker. Dersom denne meldinga skjer ved offentlig kunngjøring, starter klagefristen fra den dagen vedtaket blir kunngjort. 9 i forskrifta til lov om stadnamn, femte ledd sier at «[v]edkommande kommune skal syte for å gjere vedtaket kjent for dei partane i kommunen som har klagerett etter stadnamnlova 10 første ledd. Gjeld vedtaket eit bruksnamn, eller eit gardsnamn som utgjer heile eller delar av eit bruksnamn, skal kommunen åg sende vedtaket direkte til eigar/festar dersom eigar/festar ikkje er part i saka». I denne saka har eier av bruk 32/8. I tillegg har lokale organisasjoner med tilknytning til stedsnavna klagerett. Klageretten gjelder skrivemåten av navnet

8 En eventuell klage skal sendes til Kartverket Tromsø, som har fatta vedtak om skrivemåten. En klage skal grunngis, se 10. Saksbehandlingsreglene for klagesaker er de samme som for stedsnavnsaker generelt, se 10, fjerde ledd. Om vedtaket blir opprettholdt, skal vedtaksorganet sende saka videre til ei klagenemnd som er oppnemnt av Kulturdepartementet. De som har klagerett, har rett til å se saksdokumenta som er arkivert hos vedtaksorganet. Det er høve til å søke om utsatt iverksetting av vedtaket til klagefristen er ute eller at klagen er avgjort. Bruk av vedtatte skriftformer Kartverket minner om reglene i lov om stadnamn som sier at offentlige organ plikter å bruke vedtatte skrivemåter i tjenesten, jf. 9, spesielt første setning: «Når skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregistret, skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i 1 tredje ledd.» Det vil si organ for stat, fylkeskommune og kommune og selskap som det offentlige eier fullt ut. Matrikkelfører i kommunen må oppdatere matrikkelen med de vedtatte skrivemåtene av bruksnavna. Med vennlig hilsen Arne Olav Berg Fylkeskartsjef Aud-Kirsti Pedersen saksbehandler Vedlegg: Navnesaksskjema Tilrådinger fra Sametingets stedsnavntjeneste Kopi: Sametingets stedsnavntjeneste -8-

9 STATENS KARTVERK KV: Norsk parallellnavn Sommerlien. Sommerlien får status "Historisk" på grunn av at brukseier ønsker å bruke det samiske navnet, jf. kommentarene til 8 i loy om stadnamn. Side 1 (NASK11302.DOC) -9-

10 STATENS KARTVERK NAVNESAK n r : 1 1 I KOMMUNE (nr og navn): 1940 Kåfjord - Gåivuotna KARTBLAD: Nr Koordinat Objekttype Angi Angi evt. datum og GAB-icInr system (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. skrivemåtealternadv S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivennite(r) offendig bruk r NS=økonomisk kartverk NSO=Norge 1:50000 DnI=Den norske los S=søkart Forelepig diråding fra navnekonsulentene Heringsuttidelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner 0=andre offentlige instanser Endelig tfiråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=lkeskommunen V=Vegvesenet K =K stverket Merknader/Begrzamelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til folgeskriv KV =Kartverket K = Kommune Skar Mo Grend Nordsamisk NordsanUsk Nordsamisk Ikke Bruk 32/3 Nordsamisk løpe num mer Ruohtu N5 FL Ruohtu Uspesifisert forekomst SSR (status historisk) Ruovdd Ruohtu Ruohtu Ruohtu Ruovddå Ruohtu L: Manndalen Ruohtu j eger- og fiskerforening: Ruodu mest brukt fra gammelt av, veksler til Ruoddui i illativ. Fløringssvar fra Ruohtu grunneier mangler Ruowld«Ruohtu K: Ruohtu ( ) Ruohtu ( ) Navnet har ikke fått status vedtak, men er satt til "historisk" pga. at grunneier ikke har svart på om han ønsker et samisk parallellnavn. KV: Norsk parallellnavn: Dalen N50 Kartdata Norge 1: N250 Kartdata Mo Nordsamisk Skuole N5 FL Skuole Skuole Skuole Side 2 (NASKIB02.DOC) -10-

11 STATENS KARTVERK NAVNESAK nr: K OMMUNE (nr og navn): 1940 Kafjord - Gåivuotna KARTBLAD: Nr Komdinat Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-idnr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. slaivemåtealternadv S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offendig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 DnI=Den norske los S=sPkart Foreløpig tfirdding.fra navnekonsulentene Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner 0=andre offentlige instanser Endelig tilråding fi-a navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=6,1keskommunen V=Vegvesenet K K stverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskrittene) Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune Grend Nordsamisk Skuole (fraflytta) Li Bekk Uspesifisert forekomst i SSR Nordsamisk Njirran Njirranfielbmå Nordsamisk N5 FL Skuole Njirran Njirranfielbmå Skuole Njirran K: Skuole ( ) Njirran Njirranfielbmå Njirranfielbmå Haug Nordsamisk Goike&vru Goikdorru Dal N5 FN Nordsamisk Ahkåvåggi Ahkkåvåggi N50 Kartdata Norge 1: N5 FL Goikdorru Goike&nru Ahkåvåggi 'våggi Side 3 (NASKI1302.DOC) -11-

12 STATENS KARTVERK Merlalader/Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune Andre Apme1d-namn er ikke blitt innlemma i navnesaka trass i at de inngår på off. kart. Navna har status odk'ent. KV: I e-post av uttaler Sametingets stedsnavntjeneste at navnet Banul kan innlemmes i saka utan hørin. K: På band høres både Suotnju og Suonnju. Side 4 (NASKIBOZDOC) -12-

13 STATENS KARTVERK Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskrifiene) Evt. henvisning til folgeskriv KV = Kartverket K =Kommune Li Gåiskeriidi N5 FL Gåiskeriidi (i - funksjon som bruksnavn) Gåiskeriidi (i Gåiskeriidi funksjon som bruksnavn) KV: Gåiskevållas er primærnavn, og den likelydende og sekundære funksjonen som grendenavn er det gitt tilråding om, og Kartverket legger denne tilrådinga til grunn for vedtaket om rimærfunks'onen til navnet. KV: Både Gåiski og Gåiskevallas blir brukt som grendenavn, men Gåiskevållas er ikkje parallellnavn til bruk 35/2, i matrikkelen skrevet Molforbakken (rett normering er Moldforbakken). Det er snarere Gåiskeriidi som er det samiske parallellnavnet til Moldforbakken, men den lokale navnebruken på samisk om bruk 35/2 bør undersøkes nærmere. KV: Kartverket har gjort vedtak om primærfunksjonen til navnet på bakgrunn av tilrådinga som Stedsnavntjenesten har gitt om navnet i sekundær funksjon som ev. bruksnavn. Grendenavnet Gåiskiriidi har ikke blitt tatt med i saksbehandlinga, men navnet/skrivemåten har status odk.ent i SSR. Side 5 (NASKJB02.DOC) -13-

14 STATENS KARTVERK NAVNESAK r 1 1 / KOMMUNE (nr og navn): 1940 Kåfjord - Giivuotna KARTBLAD: Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Objektlype Angi evt. GAB-idnr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. ong. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Slaivemåte(r) i offentlig bnik r N5=Pkonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dn1=Den norske los S=s:okart Forelopig tilniding.fra navnekonsulentene Høringsuffidelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner 0=andre offentlige instanser Endelig filråding.fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommunen V=Vegvesenet K K stverket Merknader/ Begninnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning tll følgeskriv KV =Kartverket K =Kommune Foss Gorii Gor2i Gorii KV: Norsk parallellnavn: Fossen Grend K: Gorii Barnehage Ikke Bruk 30/12 løpe num mer Godi Gorii K: Gorii ( ) GorE K: månåidgårdi månåidgårdi Gorii Gorfi Gorii Norsk parallellnavn er Fossen. Området rundt skolen i Manndalen. KV: Norsk parallellnavn er Fossen barnehage. KV: Parallellnavnet Gorii er vedtatt, men statusen er satt til historisk i SSR pga. at brukseier ikke har svart på om hun ønsker å bruke det samiske parallellnavnet i tillegg til eller istedenfor det norske navnet. Navnet kan ikke tildeles løpenummer på grunn av at navnet ikke kan vedtas. Side 6 (NASKIB02.DOC) -14-

15 STATENS KARTVERK NAVNESAK n r 1 1 / KO,MMUNE (nr og navn): 1940 Kåfjord - Gåivuotna KARTBLAD: Nr Koordiaat Objekttjpe Angi Angi evt datum og GAB-id.nr system (gm; bnr, N= adr.kode, Ø= gatekode) Ev. sktivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Slaivemzfte(r) i offendig bnzk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 DnI=Den norske los S=s:okart Foreløpig fta navnekonsulentene Heringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner 0=andre offentlige instanser Endelig tilnldiag fta na vnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommunen V=Vegvesenet K K stverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til folgeskriv KV =Kartverket K =Kommune Ikke Bruk 29/2 løpe num mer Tettsted Jorde Grend Miellegieddi Nordsamisk Låvkgieddi Låvkgieddi Miellegieddi Miellegidddi (i funksj on som N5 FL grendenavn) Miellegieddi Låvkgieddi Livkgieddi Låvkgieddi K: Uvkgieddi Miellegidddi (i Miellegieddi funksjon som grendenavn) Miellegieddi K: Miellegieddi ( KV: KV: Parallellnavnet Låvkgieddi er vedtatt, men statusen er satt til historisk i SSR pga. at brukseier ikke har svart på om hun ønsker å bruke det samiske parallellnavnet i tillegg til eller istedenfor det norske navnet. Navnet kan ikke tildeles løpenummer på grunn av at navnet ikke kan vedtas KV: Norsk parallnavn: Løkvollen Løkvoll. KV: Kartverket har gjort vedtak om primærfunksjonen til navnet på bakgrunn av tilrådinga som Stedsnavntjenesten har gitt om navnet i sekundær funksjon som ev. endenavn. KV: Norsk parallellnavn Melen er ikke registrert i SSR. Det norske parallellnavnet må behandles i e en navneesak. Side 7 (NASKJB02.DOC) -15-

16 STATENS KARTVERK Myr Badjeljeaggi Nordsamisk Badjeljeaggi (i funksjon som mulig bruksnavn) Badjeljeaggi (i Badjeljeaggi funksjon som mulig bruksnavn) KV: Kartverket har gjort vedtak om primærfunksjonen til navnet på bakgrunn av tilrådinga som Stedsnavntjenesten har gitt om navnet i sekundær funksjon som et mulig bruksnavn Myr Bekk Mo Ruonåj eaggi Nordsamisk Stuorrajohka Nordsamisk Grend Goahtegieddi Nordsamisk Ruonåjeaggi Stuorrajohka Goahtegieddi Goahtegieddi ( i funksj on som N5 FL grendenavn og bruksnavn) Goahtegieddi Ruonåjeaggi Ruordjeaggi Stuorrajohka Stuorrajohka Goahtegieddi (i Goahtegieddi funksjon som ( ) grendenavn og bruksnavn) Goahtegieddi K: Goahtegieddi ( ) Norsk parallellnavn øvermyra må behandles i e en navnesak. KV: Norsk parallellnavn: Grønnmyra KV: Norsk parallellnavn: Storelva KV: Kartverket har gjort vedtaket om primærnavnet, navn på mo, ut fra tilrådinga om navnet på de sekundære funksjonene som grendenavn og bruksnavn. Side 8 (NASKIB02.DOC) -16-

17 STATENS KARTVERK Merknader/ Begrzmnelse (L=lov om stadnamn, F=forskrifiene) Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune Matrikkelgård 31 har navnet Storvollen, og Kartverket har vedtatt Goahtegieddi som et parallellnavn til matrikkelgårdsnavnet. Bruksnavn 31/1 og 31/2 har også navnet Storvollen, men siden brukseierne ikke har svart på om de ønsker et samisk parallellnavn, er ikke navnet registrert som parallellnavn til bmksnavna. De norske bruksnavna er ikke tatt med i SSR, bare matrikkel årdsnavnet. KV: Kartverket har vedtatt sktivemåte for primærfunksjonen på grunnlag av tilrådinga som er gitt for sekundærfunksjonen til navnet, nemnlig funksjonen som grendenavn Grend Cuoppogieddi Uspesifisert forekomst i SSR Cuoppogieddi Uspesifisert forekomst S SR K: Cuoppogieddi ( ) Område som strekker seg fra Ruozzi til Mortenastealli. KV: Kommunen har fastsatt at Cuoppogieddi er et grendnavn, men det er bare to bruk som utgjør denne grenda. Side 9 (NASKIB02.DOC) -17-

18 STATENS KARTVERK ( ) Side 10 (NAS K IB 0 2.D -18-

19 C)6(01253 I( b. SÅMEDIGGI SAMETINGET Statens kartverk Sentralt stedsnavnregister 3507 HØNEFOSS,6...MEANNUDEADDJI/SAKS8EHANDLER DIN djj./deres REF. MIN b.i.1./vär REF. Ardis Ronte Enksen, / ardis.ronte.eriks~samediggi.no Alnimut go veiddat oktavuoda/ Oppgis ved henvendelse BEAIVI/DATO Loahpala råvven Gåivuona suohkanis/endelig tilråding i Kåfjord kommune Vuosehit suohkana åleadgapostii beaivåduvvon nammaå åiid loahpalaå råvvemiid birra sihke luonddunamaide ja gilinamaide. Dåt nammaåit leat man nu siva dihte vavdan gosa nu ja dasto healbaduvvon, ja mii ållo it dan. Båikkåla'S searvvit ja ovttaskas olbmot leat buktån gulaskuddancealkåmtaaid muhtun namaide. Nammaskovis mii lea mielddusin, leat davvisåmegiel nammakonsuleantta loahpalaå råvvemat. 'eållinvuohki lea råvvejuvvon båikenammalåga 3-2, 4 ja 9-2 mielde. Mii sihtat mearrideaddji orgånaid dahkat båikenamaid loahppadohkkehemiid. Vi viser til kommunens e-post av ad endelig tilråding for både naturnavn og bygdenavn. Disse navnesakene har av ukjente grunner stoppet opp midt i godkjenningsprosessen, og det beklager vi. Navnesakene har vært til høring, og både enkeltpersoner og lokale lag har kommet med innspill til noen av navnene. Medfølgende skjema viser navnekonsulentens endelige tilrådinger. Skrivemåten er tilrådd på grunnlag av 3-2, 4 og 9-2 i stedsnavnloven. Vi ber vedtaksorganene om å gjøre endelig vedtak for disse stedsnavnene. Dearvvuodaiguin/Med hilsen Lisa Monica Aslaksen fågajodiheaddji/fagleder )-k. 1.< Ardis Ronte Eriksen seniorråddeaddi / seniorrådgiver Kopiija / Kopi til: Navnekonsulenttjenesten for kvenske stedsnavn UiT-Campus Alta 9509 ALTA -19-

20 NAVNEKONSULENTTJENESTEN: NA VNESAK n r : Jf folgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Sokn Angi datum og system 0 Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr. bnr, adr.kode. gatekode) KOMMUNE Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring 11=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. msk (nr og navn): Skrivemåte(r) i offentlig bruk.4rzgi kilder N5=okonotnisk kartverk,v50=.vorge 1:50000 Dn1=Den norske S=sjokart Forelopig tilråding fra navnekonsulentene Horingsuttatelser E=eierftster K=koninzuzzen L=lokale organisasioner 0=andre offentlige instanser KARTBLAD: Endelig tilråding.fra navnekonsulentene Vedtak 1'edtaksinstans er Statens kartverk om zinnet er angitt Nkonznzunen Ky-K.I.stverket Merknaderi Begrunnehe (1.=lov om stazinamn, Fforskri Evt. henvisning til jblgeskriv /084 Kåfjord grend Manndalen Kåtjord Bruk 32/8 Manndalen Kåfjord grend Manndalen K: Råvra Råvra K: Våddjå N5: FL Ravrra Sommerlien Råvra Våddjå E: Samisk navn Råvra, norsk navn brukes kun av norske m ndiaheter Råvra Råvra Våddja Naturnavnet Råvra godkjent Naturnavnet Våddja godkjent 831/013 Kåfjord juv Manndalen K: Ruovddåg Ruovddåg Ruovddå'g K: Genom Ruovddåå rinner Manndalselva/Olmmäivåhjohka /094 Kåfjord grend Manndalen K: Ruohtu 816/096 Kåfjord gård nr. 32/3 K:Ruohtu Manndalen Dalen 817-9/074-9 Kåfjord fraflyttet K: Skuole Manndalen rend N5: FL Ruohtu N50: Dalen N5: FL Skuole Ruohtu Ruohtu Skuole L: (Manndalen jegerog fiskeforening) Ruodu mest brukt fra gammelt av, vekster til Rtoddui i illativ Ruohtu Ruohtu Skuole Ruohtu godkjent som naturnavn Friis: Ruohtu: løst sammensatt risgjerde og Ruodu(sv) ris, kvist På band høres både Ruodu og Ruohtu. men varianten Ruohtu allerede godk'ent Ruohtu godkjent som naturnavn Naturnavnet Skuole godkjent Side 1-20-

21 NAVNEKONSULENTTJENESTEN: NAVNESAK n r : KOMMUNE (nr og navn): Jf ol eskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Sokn Angi datum og system N= 0= Objekttype Angi evt. GAB-idnr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. finsk Skrivemåte(r) i offendig bruk r N5 okonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjokart Forelopig tilråding fra navnekonsulentene Horingsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner 0=andre offentlige instanser KARTBLA D: Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=ffikeskommunen V=Vegvesenet K Kvstverket Ifferknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskrifiene) Evt. henvisning til folgeskriv 819/071 Kåfjord skredsted K: Njirran Manndalen Njirran Njirran Njirran godkjent som Skredstedet må kartfestes /07 Kåfjord stilleflytende K: manndalen bekk Njirranfielbmå Njirranfielb må Njirranfielb ma /105 Kåfjord B irtavarre Kåfjord Birtavarre /088- Kåord 101 Manndalen grend gård ell. bruk grend K: Goikeorru Bakkemo K: Goikeåorru K: Ahkkavåggi nr. 18,1 Bakkemo nr. 18,2 Bakkemoen Goikeeorru Goikeeorru Ahkkavågg Goikeorru Goikeorru Åhkåvåggi Naturnavnet Naturnavnet godkjent Go i kee'orru godkjent Ahkåvåggi 3? Kåfjord bruk 33/1 K: Ahkkavåggi Manndalen Kjerringdalen Ahkkavågg Åhkåvåggi /0 5 Kåfiord nes Manndalen K: Åpmelaånjårga Apmelagnjårga Åpmelanjår ga Flere Apmelaå- na urnavn godkjent 1 834/026 Kåfjord K: avsats i K: Manndalen fjellsida med Bånnolamoski skog Bånnolamo L: ski (Språksenteret)Banu a i genitiv Banulamoski Naturnavnet Banul (Ii) godkjent Side 2-21-

22 NAVNEKONSULENTTJENESTEN: NA VNESAK n r : KOMMUNE (nr og navn): Jf ol eskriv: Vedtaksbrev dat. KARTBLAD: Nr Koordinat Sokn Objekttype Evt. skrivemåte-skrivemåte(r) i Forelopig Horingsultalelser Endelig tilråding Vedtak Merkmaler/ Begrunnelse Angi datum Angi evt. alternativ offentlig bruk tilråding fra navne- f'"edtaks-instans er (L lov om stadnamn, F forskri tene) og system GAB-id.nr r fra navne- E=eierfester konsulenrene Sratens kartverk om Evt, henvisning til folgeskriv N= (gnr, bnr, S=synfaring.N5=okononnsk konsulentene ikke annet er angitr 0= adr.kode. H=kvdr. orig. kartverk L=lokale K komnmnen gatekode) B=brev N50=Norge 1:50000 organisasjoner Fk=filkeskomnuttren Angi språk hvis DnI=Den norske los 0=andre attentlige l'vegvesenet samisk el. finsk S=sjokart instanser Kv=Kvstverk.er /01-03 Kåfjord fjell K: Bånnolavår Banulavårri Naturnavnet Banul (1i) godkjent Manndalen Bånnolavårri /08 Kåfjord slåtteområde/ K: Suotnju Suotnju L: (Gaivuona NSR) Suotnju På band hørs både Suotnju Manndalen utmark Suotnju og Suonnju L: (Språksenteret) Suotn'u /120- Kåfjord grend K: Gåiski N5: FL Gåiskevålla 123 Manndalen Gaiskevållas Gåiskevållas Gåiskevållas K Naturnavnet Gaiskevållas godkjent. (Gåiski ) 9? Kåfjord Bruk 35/2 Molforbakken Gåiskevålla Manndalen 2 hvor? Kåfjord gård 35/1? K: Gåiskeriidi Gåiskeriidi Manndalen 0 (?) Øvre Sandmelen Gåiskevållas Naturnavnet Gaiskevållas godkjent Gåiskeriidi Gaiskeriidi godkjent som Kåfjord g end K: GorY4i Fossen GorY4i Gor2i Fossen. 134 Manndalen grendenavn og naturnavn 1 Omkring skolen i Manndalen Side 3-22-

23 NAVNEKONSULENTTJENESTEN: NAVNESAK n r : Jf folgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Sokn Angi datum og system Objektrype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) KOMMUNE Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. finsk (nr og navn): Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=okonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dn1=Den norske los S=sjokart Forelopig tilråding fra navnekonsulentene Horingsuttakiser E=eierfester L=1Oltale organisasjoner 0=andre offtntlige instanser KARTBLAD: Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak edtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angin K=kornmunen Fk=filkeskommunen l'=vegvesenet Ky Kystverket ost Merknaderf Begrunnelse otn stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning tilfolgeskriv 2 815/131 Kåfjord Manndalen Kåfjord Manndalen OSS K: GorYsi Fossen andre navn, K f.eks.: Gorifi månåidgårdi Gorli Er navnt Gor.'41 også brukt i andre navn som kommunen har vedtaksrett på (f.eks. som navn på kommunale barnehagen)? Hvis ja, ber vi kommunen om å vedta navnet i alle sammenhenger, der det er brukt /129? 4 Kåfjord Manndalen /147- Kåfjord 152 Manndalen /14 6 Kåfjord Manndalen bruk 30/12 grend bruk/gård N50: Fossen K: Låvkgieddi N50: Løkvollen Løkvoll N5: Løkvoll K: Låvkgieddi N50: Løkvollen Gorlhi Låvkgieddi Låvkgieddi Gor2i Låvkgieddi Lavkgieddi Kåfjord Manndalen grend K: Miellegieddi Melen Elvenes? Sandmelen? Miellegieddi Miellegieddi Miellegieddi godkjent som naturnavn Side 4-23-

24 NAVNEKONSULENMENESTEN: NA VNESAK n r : KOMMUNE (nr og navn): Jf folgeskriv: Vedtaksbrev dat. KARTBLAD: Nr Koordinat Sokn Objekttype Evt. skrivemåte- Skrivemåte(r) i Forelopig Horingsuttalelser Endelig tilråding Vedtak Merknader/ Begrunnelse Angi datum Angi evt. alternativ offentlig bruk tilråding fra navne- redtaksinstans er (L=lov om stadnamn, F forskriftenel og system GAB-id.nr r fra navne- E=eiertfester konsulentene Statens kartverk om Evt. henvisning til folgeskriv N= (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. finsk N5=okonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dn1=Den norske los S=sjokart konsulentene ikke annet er anght L=lokale organisasjoner Fk=ffikeskommunen 0=andre offentlige r=1"'egvesenet instanser Ky=Kystverket 815/137 Kåfjord Manndalen gård N50: Sandmelen Miellegieddi E: Miellegieddi er stedsnavnet på den nederste delen av gården, og ikke gårds/bruksnavnet Her er det kanskje unaturlig å vedta samsik navn? / Kåfjord Manndalen grend K: Goahtegieddi Goahtegied di Goahtegiedd K Naturnavnet Goahtegieddi godkjent /125 Kåfjord Manndalen gård ell. bruk nr.31,2 Storvollen N50: Storvollen N5: FL Storvoll Goahtegied di Goahtegiedd Naturnavnet Goahtegieddi Side 5-24-

25 NAVNEKONSULEN 11JENE STEN : NAVNESAK n r : KOMMUNE (nr og navn): Jf ol eskriv: Vedtaksbrev dat. KARTBLAD: Nr Koordinat Sokn Objekttype Evt. skrivemåte- Skrivemåte(r) i Forelopig Horingsuttalelser Endelig tilråding Vedtak Merknadeil Begrunnelse Angi datum Angi evt. alternativ offentlig bruk tilråding navne- Vedtaksinstans er (L=lov om stadnamn, F=forskrifienej og system GAB-id.nr r fra navne- E=eierTester konsulentene Statens kartverk om Evt, henvisning til folgeskriv Side 7-25-

26 NAVNEKONSULENTTJENESTEN: NA VNESAK n r : J ol eskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= 0 = Sokn Objektlype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode. gatekode) KOMMUNE Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring 11=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. finsk (nr og navn): Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=okonomisk kartwrk N50=Norge 1:50000 Dnl-Den norske los S=stokart Forelopig tilråding fra navnekonsulentene Horingsuttalelser E=eienfester L=lOkale: organisasjoner 0=andre offenili,ge instanser KARTBLAD: Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak 1,"edtaksinstans er Statens kam.erk om ikke annel er angitt K-k...inanunen ±.1;,eskummunen I'=1'egivsenet Ky-Kystverket Merknader/ Begrunnelse IL=lov oin stadnamn. Evt. henvisning til filgeskriv -ifrene) 9 Kåtjord Manndalen gård nr. 29,3 K: Badjeljeaggi Badjeljeaggi Badjeljeaggi Sandeng /148 Kåfjord Manndalen myr K: Ruonåjeaggi Ruonåjeagg Ruonåjeaggi 3 78/11-80/11 6 Kåfjord Manndalen elv N50: Storelva N5: Storelva Stuorrajohk Stuorajohka 3 936/089 Kåfjord Birtavarre 7 bakke/skrent K: Jovnnadearbm Jovrinadea rbmi Jovnnadearb mi 8 936/089 Kåljord gård nr.??? K: Birtavarre Jovnnadearbm Joynnadea rbmi Jovnnadearb mi 935/098 Kåfiord mo K: Birtavarre Jeaggeduohki Jeaggeduo hki Jeaggeduohk I Birtavarreområdet? Side 6-26-

27 NAVNEKONSULENTTJENESTEN: KARTBLAD: Vedtak l'edtaksinsrans er Statens kartverk om ikke annet er angitt kommiimm Ek-fi.ikeskommutten V=I'egvesenet oyv Merknader/ Begrunnelse om stadnamn. F-forskriftene) Evr. henvisning ti.l.jblgeskriv Miellevuolli K Naturnavnet godkjent Miellevuolli Måhteorru K Naturnavnet Måhteeorru godkjent Måhteorru 22/25:0Idervoll 22/18 Litlebakken Guollejohka K Guoilejohka Skåiddivuolli K Skaidevuolde godkjent som -vuolde høres ikke på band. Skåiddivuolli Vållasorru Side 9 Endelig tilråding fra travnekonsulentene -27-

28 NAVNEKONSULENTTJENESTEN: NA VNESAK n r : Jf fol eskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system KOMMUNE (nr og navn): KARTBLAD: / / /076 Naturnavnet godkjent Miellenjunni 955/076 Kåfjord gård nr. 21 Kåfjorddal en K: Miellejunni N50 Myrset Miellenjunn (feilplassert) FO I Miellenjunni GAB: Myrseth Miellenjunni Naturnavnet godkjent Miellenjunni Side 8-28-

29 NAVNEKONSULENTTJENESTEN: NAVNESAK nr: Jf olgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system N= 0 = Sokn Objekilype Angi evt. GA13-idnr (gnr, bnr. adr.kode, gatekode) KOMMUNE Evi. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. insk (nr og navn): Skrivemåte(r) i offendig bruk r N5=okonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dn1=Den norske los S=sjokart Forelopig dlråding fra navnekonsulentene Horingsunalelser E=eierftster L=lokale organisasjoner 0=andre offentlige instanser KAR TBLAD: Endelig tdriiding fra navnekonsulemene Vedtak taksinstans,er Statens karrverk orn ikke annet er airgitt K=konurutliel1 Ek Tfi,lkeskommunen V=Vegvesenet Kv=Kystverket Merknader/ Begrunnelse (L=lor om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til folgeskriv 7 980/040 Kåfjord? Kåfjorddal en 7 98/0 l Kåfjord gammel 1 Kåfjorddal bosettingsen plass K: Stuora Rovvi K: Våddasvuolli N50: Ankerlia FO Ankerlia GAB: Ankerli Ankerlien Stuora Rovvi Våddasvuo Stuora Rovvi Våddasvuolli Side

30 NAVNEKONSULENTTJENESTEN: Merknwkr/ Begrunnelse (L=Iov om stadnwnn, 1----forskr1ene henvisning til folgeskriv K: Navnet bør stå med litt større bokstaver, da dette er et bygdenavn. Navnene på kartet: Kåfjorddalen, Mellomjorda, Solberg, Bakkevoll, Seljeli og Mellomjorda er bare knyttet til eiendommer. Side

31 NAVNEKONSULENTTJENESTEN: NAVNESAK n r : if fol eskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Sokn Angi datum og system o= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) KOMMUNE Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. tnsk (nr og navn): Skrivemåte(r) offentlig bruk r N5=okonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dn1=Den norske los S=sfokart Forelopig tilråding fra navnekonsulentene Horingsultalelser E=eierlfester L=lokale organisasjoner 0=andre offentlige instanser KA RTBLA D: Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angin Fk=ffikeskommunen V=Vegvesenet Kv=Kystverket Merknader/ Begrunneke (L lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til fblgeskriv Kåfjord skole 908 Trollvik Kåfjord bruk Trollvik nr. 16/1,2 K: Nieidaluovtta skuvla; Ruollaluovtta skuvla K: Nieidaluokta Kåfjord Vik isjø K: Nieidaluokta Trollvik Trollvik skole N50, GAB: Trollvik Nieidaluovtt a skuvla Nieidaluokt Nieidaluok L: (Personalmøte på Trollvik skolc) Har aldri hort noe samsik navn på Trollvik skole L: (Språksenteret) Mener skovla må brukes E: Samisk navn har aldri vært i bruk. Eiendommen heter Trollvik Ruollaluovtt a skovla Nieidaluokta Nieidaluokta Qvigstad s. 27. Nedarvet navn IfIg band er det den lille vika ved elva, på Nieidanjårga Side

32 NAVNEKONSULENTTJENESTEN: NA VNESAK n r : KOMMUNE (nr og navn): IfMgeskrly; Vedtaksbrev dat. Nr Koordinal Sokn Angi datum og system N= o- Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode. gatekode) Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. finsk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5 -=okonomisk kortverk N50=Norge 1:50000 DnI=Den norske los S=sjokart Forelopig filråding fra navnekonsulentene Horingsultalelser E=eierfester L=lokale organisasjoner 0=andre offentlige instanser KARTBLA D: Endelig tilråding fra navnekonsulenrene Vedtak I'edtaksinstons Statens karrverk om ikke annet er angitt K kommunen Fk=filkeskonimunen V=Vegvesenet Ky=Kystverkel Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn. F forskrifiene) Evt. henvisning til folgeskriv Kåfjord bygd Trollvik K: Nicidaluokta; Ruollaluokta N50, GAB: Trollvik Nieidaluokt L: (Gåivuona NSR) Nieidaluokta, ikke RuolIaluokta fordi det er en nyere konstruksjon. L: (Kåfjord snøscooterforenin g) I muntlig språk bruker de eldre kun Ruollaluokta. L: (Språksenteret) Mener Nieidaluokta er eldst, sie rat begge navn brukes Ruollaluokta Ruollaluokta brukes av de fleste født mellom på band, både i naturlig samtale og direkte spørsmål Side

33 NAVNEKONSULENTFJENESTEN: NAVNESAK n r : If jblgeskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Angi datum og system Sokn Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) KOMMUNE Ev1. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. tnsk (nr og navn): Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=okonomisk kartverk N50=-Norge 1:50000 Dn1=Den norske los S=sjokart Forelopig tilråding fra navnekonsulentene Horingsuttalelser.4ngi kilde E=eier/fester L=lokale organisasjoner 0 andre offentlige instanser KARTBLAD: Endelig tilråding.fra navnekonsulentene Vedtak l'edwhinsians er Statens kartverk om ikke annet er angin K----kommunen Fk--jiilkeskommunen V=Vegvesenet Ky=Kistverket Merknader/ Begrunnelse (1.=lov om stadnamn, F,jOrskriliene) Evt. henvisning til filgeskriv 4 93/09 Kåfjord gård nr. K: Duolban Birtavarre 20/1,2 N5: FN Nyvollen GAB: Nyvollen Nyvoll Duolban Duolban Er dette riktig? Eline Mathisen, f.1902,bosatt på gården sier Oddagieddi på band, noe som stemmer med QvVigstad s /065 Kåfjord bakke Kåfjorddal en Kåfjord Bruk Kåfjorddal 20/9 en 976/065 Kåfjord grend Kåfjorddal en K: Ruffedearbmi K: Ruffedearbmi Nyborg Ruffedearb mi Ruffedearb mi Ruffedearb mi Ruffederab mi Ruffedearb mi Rofferohto og godkjente naturnavn Rofferohto og godkjente naturnavn. Rofferohto og godkjente naturnavn Roffebåkti Roffebåkti Roffebåkti Side 2-33-

34 NAVNEKONSULENTTJENESTEN: NAVNESAK n r : J ol eskriv: Vedtaksbrev dat. Nr Koordinat Sokn Angi datum og system N= ø = Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) KOMMUNE Evt. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. insk (nr og navn): Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=okonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 DnI=Den norske los S=sjakart Forelopig tilråding fra navnekonsulentene Horingsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner 0=andre offentlige instanser K A R TBLAD: Endelig tilråding,fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk 0177 ikke annet er angitt Fk=ffikeskomnzunen V=Vegvesenet Ky==Kystverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F forskrifiene) Evt. henvisning til folgeskriv /052 Kåfjord grend Manndalen /091- Kåfjord slette K: Duo ban 097 Birtavarre /091- Kåfjord boligfelt K: Duolban 097 Birtavarre K: N5: FL Cuoppugieddi Cuoppogieddi N5: FN Nyvollen N5: FN Nyvollen Cuoppogied di Duolban Duolban E: "Saapagæddi" fellesområde for gårdene 35 og 36 i Har ingen norsk paralellnavn. Skrivemåte 1879: Saapagæddi, i 1918 Saapogæddi. Cuoppogieddi forekommer kun på norske kart. Saapagæddi betyr voll/slette mellom sammen1øpende bekker. Uttalen i dag er "Soåpegieddi". L: (Gåivuona NSR) Cuoppogieddi ikke gårdsnavn. L: (Språksenteret) Cuoppogieddi Se kommentar utmark Cuoppogied di Duolban Duolban Fra lydband: H. Solhaug sier Cuoppogieddi og sier at cuoppo er en plante Naturnavnet Cuoppogieddi er godkjent. Da er det rimelig at bygdenavnet også blir Cuoppogieddi på tross av eiers opplysninger fra gamle dokumenter. Side 1-34-

35 -35- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/3876_fix.htm Side 1 av Fra: Aud Kirsti Pedersen (Aud.Kirsti.Pedersen@kartverket.no) Sendt: :40:09 Til: Inger Marie Åsli Kopi: Emne: Navn Vedlegg: image001.png;image002.png;navnesaksliste sak Kåfjord kommune - Kartverket.docx;Vedtaksbrev sak docx Hei igjen, Se kommentarer under med rødt. Beklager at jeg hadde oversett så mye. Hilsen Aud-Kirsti -----Opprinnelig melding----- Fra: Inger Marie Åsli [mailto:inger.marie.asli@kafjord.kommune.no] Sendt: 9. mars :16 Til: Aud Kirsti Pedersen Emne: Navn Når det gjelder Trollvik var det flere navn vi hadde med, men som av en eller annen grunn ikke ble tatt med av Sametinget til endelig tilrådning. Har gått gjennom den opprinnelige lista, snakka med Ardis om dette. Vi er enige om at jeg, sammen med Språksentret, skal gå gjennom disse - før vi så igjen tar kontakt med ST. Nå er det slik at det er lite folk på språksenteret, og Siri-Janne er borte hele denne måneden. Ang. Trollviknavnene; Nieidavággi (SSR: Nieiddavággi), Nieidanjárga, Nieidaorrit, Nieidijohka (SSR:G), og Ruollutjohka - så var de ikke der når vi fikk endelige tilrådninger. Det er også flere navn i Manndalen - som ikke ble tatt med, også noen bruksnavn, i tillegg til noen naturnavn. Her, sier Siri-janne, er det noen som må sees på en gang til. Men, i forhold til endelig tilrådning som ble sendt fra ST ser jeg at det er uteglemt noe i forhold til: - Bruket Áhkavággi - 33/1 Jeg så nå at her var det mulig å omklassifisere fra bruksnavn til gårdsnavn. Eier av bruk 33/1 har ikke svart på om han ønsker et samisk parallellnavn til tillegg til eller istedenfor det norske navnet. Siden Kjerringdalen også er matrikkelgårdsnavn, har jeg koda om forekomsten i SSR fra bruk 33/1 til gård 33. Dermed har jeg kunnet legge til Áhkkavággi som vedtatt parallellform til Kjerringdalen. Gårdsnavn står ikke i matrikkelen, bare i SSR. Jeg sender nytt navneskjema og ny versjon av vedtaksbrevet. - Bruket Jávri - 34/1 (har sendt inn bruksskjema fra Per Her hadde jeg klart å overse at det var gitt tilråding om dette navnet. Vatnet er også matrikkelgårdsnavn på gård 34, så dermed har jeg gjort vedtak for både matrikkelgård 34: Jávri og bruk 34/2 Jávri som parallellnavn til Vatnet. 34/1 er ifølge matrikkelen også Vatnet, men dette bruket har ikke fått Jávri som parallellnavn, for brukseier har ikke uttalt seg. - Bruket Gáiskevallas - 35/2 Her var det ikke et svarbrev fra brukseier, og 35/2 er ikke i SSR. - Bruket gáiskeriidi - 35/1

36 -36- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/3876_fix.htm Side 2 av Her var det ikke svar fra brukseier, og det er mange bruk med navnet Sandmelen, og det må avklares nærmere hvilket/hvilke av disse bruka som Gáiskeriidi er parallellnavn til. Finner heller ikke vedtak på elva Jávrejohka ( /12). Navnet var oversett, men nå har jeg gjort vedtak, jf. løpenummer 46. Ett lite spørsmål jfr. naturnavnet Goikecorru / Er denne haugen i Manndalen eller i Birtavarre. Finner den nemlig ikke i på ST liste over navn i Manndalen, kun i Birtavarre (Bakkemo - Goikecorru 925/105) Her er Goikecorru, altså utom Birtavarre: Nieidaluokta som navn på ei vik, er vedtatt, løpenummer 47. Nieidaluokta er vedtatt som navn på matrikkelgård 16, løpenummer 42, pga. at det ikke var noe skjema fra eierne av 16/1, 16/2, 16/2/1, og fester av 16/2/5 har svart, men han ikke ønsker et samisk parallellnavn. Ruollaluokta - her var det bare gitt tilråding for bygdenavnet. I utgangspunktet hadde jeg oversett at Ruollaluokta som naturnavn (navn på vik) fantes i SSR med status godkjent. Nå har jeg tilordna tilrådinga om skrivemåte for bygdenavnet til også naturnavnet (primærfunksjonen), så nå er denne tilrådd. Det blei veldig mye rot i denne saka på grunn av at ikke alle navn som hører til saka, var tatt med i utgangspunktet, og at alle navna som det var gitt både foreløpig og endelig tilråding om, ikke skulle være med i først omgang. Og så er det jo en kompliserende faktor at man må være veldig nøye med å finne ut av alle funksjoner som navna har - her er mange skjær i sjøen. Men vi får bare jobbe videre for å få flere navn på plass. Med vennlig hilsen/dearvvuodaiguin Inger M. Åsli konsulent samisk språk og kultur sámi giela- ja kulturkonsuleanta

37 -37- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/3876_fix.htm Side 3 av inger.marie.asli@kafjord.kommune.no Telefon Aud-Kirsti Pedersen Navneansvarlig for Nord-Norge Kartverket Bodø, Tromsø, Vadsø Tlf E-post: aud.kirsti.pedersen@kartverket.no

38 -38-

39 -39-

40 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 11/201 4 K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord - Gáivuotna K A R T B L A D : Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding fra navnekonsulenten e Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune Mo nordsamisk Rávra N5 FL Rávra - Rávra Rávra Bruk 32/8 nordsamisk Rávra E: Samisk navn Rávra, norsk navn brukes kun av norske myndigheter. Grend nordsamisk Rávra Rávra K: Rávra Rávra Rávra KV: Norsk parallellnavn Sommerlien. Sommerlien får status "Historisk" på grunn av at brukseier ønsker å bruke det samiske navnet, jf. kommentarene til 8 i lov om stadnamn. ( ) Side 1 (NASKJBO2.DOC) -40-

41 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 11/201 4 K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord - Gáivuotna K A R T B L A D : Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding fra navnekonsulenten e Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune Dal nordsamisk Váddja N5 FL Váddjá Váddjá Váddjá Grend nordsamisk Váddjá Váddjá K: Váddjá ( ) Skar Nordsamisk Ruovddáš Ruovddáš Ruovddáš Ruovddáš N5 FM Skar Nordsamisk Ruovddáš Ruovddáš Ruovddáš Mo Nordsamisk Ruohtu Ruohtu Ruohtu Ruohtu N5 FL Side 2 (NASKJBO2.DOC) -41-

42 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 11/201 4 K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord - Gáivuotna K A R T B L A D : Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding fra navnekonsulenten e Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune Grend Nordsamisk Ruohtu L: Manndalen jeger- og fiskerforening: Ruo¹u mest brukt fra gammelt av, veksler til Ruo¹¹ui i illativ. Ruohtu K: Ruohtu ( ) Side 3 (NASKJBO2.DOC) -42-

43 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 11/201 4 K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord - Gáivuotna K A R T B L A D : Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding fra navnekonsulenten e Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune Ikk e løp enu mm er Bruk 32/3 Nordsamisk Ruohtu Uspesifisert forekomst SSR (status historisk) Ruohtu Høringssvar fra grunneier mangler Ruohtu Ruohtu ( ) Navnet har ikke fått status vedtak, men er satt til "historisk" pga. at grunneier ikke har svart på om han ønsker et samisk parallellnavn. KV: Norsk parallellnavn: Dalen N50 Kartdata Norge 1: N250 Kartdata Mo Nordsamisk Skuole Skuole Skuole Skuole N5 FL Side 4 (NASKJBO2.DOC) -43-

44 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 11/201 4 K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord - Gáivuotna K A R T B L A D : Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding fra navnekonsulenten e Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune Grend (fraflytta) Li Bekk Nordsamisk Skuole Uspesifisert forekomst SSR Nordsamisk Njirran Njirranfielbm á N5 FL i Skuole Skuole K: Skuole ( ) Njirran Njirran Njirran Njirranfielbmá Njirranfielbm á Njirranfielbmá Nordsamisk Side 5 (NASKJBO2.DOC) -44-

45 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 11/201 4 K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord - Gáivuotna K A R T B L A D : Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding fra navnekonsulenten e Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune Haug Dal Nordsamisk Goikečorru N5 FN Nordsamisk Áhkávággi N50 Kartdata Norge 1: N5 FL Goikečorru Áhkkávággi Goikečorru Goikečorru Áhkávággi Áhkávággi Grend Nordsamisk Áhkkávággi Áhkávággi K: Áhkávággi ( ) Side 6 (NASKJBO2.DOC) -45-

46 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 11/201 4 K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord - Gáivuotna K A R T B L A D : Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding fra navnekonsulenten e Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune Nes ved elv Ápmelaºnjárg a Nordsamisk Ápmelaºnjárga Ápmelaºnjárg a Ápmelaºnjárga Andre Ápmelaº-namn er ikke blitt innlemma i navnesaka trass i at de inngår på off. kart. Navna har status godkjent Li Banul N5 FM Banul KV: I e-post av uttaler Sametingets stedsnavntjeneste at navnet Banul kan innlemmes i saka utan høring Hylle (avsats) Bánnolamosk i Bánnolamoski L: Bánula i genitiv (Språksenteret) Banulamoski Banulamoski Nordsamisk Side 7 (NASKJBO2.DOC) -46-

47 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 11/201 4 K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord - Gáivuotna K A R T B L A D : Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding fra navnekonsulenten e Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune Fjell K: Bánnolavárri Bánnolavárri Banulavárri Banulavárri Nordsamisk Slåttemark Suotnju Nordsamisk Suotnju L: Suotnju (Gáivuona NSR) (Språksenteret) Suotnju Suotnju K: På band høres både Suotnju og Suonnju. Side 8 (NASKJBO2.DOC) -47-

48 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 11/201 4 K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord - Gáivuotna K A R T B L A D : Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding fra navnekonsulenten e Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune Slette Gáiskevállas N5 FL Gáiskevállas ( ) KV: Gáiskevállas er primærnavn, og den likelydende og sekundære funksjonen som grendenavn er det gitt tilråding om, og Kartverket legger denne tilrådinga til grunn for vedtaket om primærfunksjonen til navnet. Side 9 (NASKJBO2.DOC) -48-

49 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 11/201 4 K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord - Gáivuotna K A R T B L A D : Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding fra navnekonsulenten e Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune Grend K: Gáiski og Gáiskevállas Gáiskevállas (Gáiski) Gáiskevállas Gáiskevállas ( ) KV: Både Gáiski og Gáiskevallas blir brukt som grendenavn, men Gáiskevállas er ikkje parallellnavn til bruk 35/2, i matrikkelen skrevet Molforbakken (rett normering er Moldforbakken). Det er snarere Gáiskeriidi som er det samiske parallellnavnet til Moldforbakken, men den lokale navnebruken på samisk om bruk 35/2 bør undersøkes nærmere. Side 10 (NASKJBO2.DOC) -49-

50 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 11/201 4 K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord - Gáivuotna K A R T B L A D : Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding fra navnekonsulenten e Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune Li Gáiskeriidi N5 FL Gáiskeriidi (i funksjon som bruksnavn) - Gáiskeriidi (i funksjon som bruksnavn) Gáiskeriidi KV: Kartverket har gjort vedtak om primærfunksjonen til navnet på bakgrunn av tilrådinga som Stedsnavntjenesten har gitt om navnet i sekundær funksjon som ev. bruksnavn. Grendenavnet Gáiskiriidi har ikke blitt tatt med i saksbehandlinga, men navnet/skrivemåten har status godkjent i SSR. Side 11 (NASKJBO2.DOC) -50-

51 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 11/201 4 K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord - Gáivuotna K A R T B L A D : Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding fra navnekonsulenten e Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune Foss Gorži Gorži Gorži KV: Norsk parallellnavn: Fossen Grend K: Gorži Gorži Gorži K: Gorži Barnehag e Goržži mánáidgárdi ( ) K: Goržži mánáidgárdi ( ) Norsk parallellnavn er Fossen. Området rundt skolen i Manndalen. KV: Norsk parallellnavn er Fossen barnehage. Side 12 (NASKJBO2.DOC) -51-

52 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 11/201 4 K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord - Gáivuotna K A R T B L A D : Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding fra navnekonsulenten e Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune Ikk e løp enu mm er Bruk 30/12 Gorži Gorži Gorži KV: Parallellnavnet Gorži er vedtatt, men statusen er satt til historisk i SSR pga. at brukseier ikke har svart på om hun ønsker å bruke det samiske parallellnavnet i tillegg til eller istedenfor det norske navnet. Navnet kan ikke tildeles løpenummer på grunn av at navnet ikke kan vedtas. Side 13 (NASKJBO2.DOC) -52-

53 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 11/201 4 K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord - Gáivuotna K A R T B L A D : Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding fra navnekonsulenten e Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune Ikk e løp enu mm er Bruk 29/2 Lávkgieddi Lávkgieddi Lávkgieddi KV: KV: Parallellnavnet Lávkgieddi er vedtatt, men statusen er satt til historisk i SSR pga. at Tettsted Lávkgieddi Lávkgieddi K: Lávkgieddi ( ) brukseier ikke har svart på om hun ønsker å bruke det samiske parallellnavnet i tillegg til eller istedenfor det norske navnet. Navnet kan ikke tildeles løpenummer på grunn av at navnet ikke kan vedtas KV: Norsk parallnavn: Løkvollen (Løkvoll). Side 14 (NASKJBO2.DOC) -53-

54 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 11/201 4 K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord - Gáivuotna K A R T B L A D : Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding fra navnekonsulenten e Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune Jorde Miellegieddi N5 FL Miellegidddi (i funksjon som grendenavn) Miellegidddi (i funksjon som grendenavn) Miellegieddi KV: Kartverket har gjort vedtak om primærfunksjonen til navnet på bakgrunn av tilrådinga som Stedsnavntjenesten har gitt om navnet i sekundær funksjon som ev. grendenavn Grend Miellegieddi Nordsamisk Miellegieddi Miellegieddi K: Miellegieddi ( KV: Norsk parallellnavn Melen er ikke registrert i SSR. Det norske parallellnavnet må behandles i egen navneesak. Side 15 (NASKJBO2.DOC) -54-

55 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 11/201 4 K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord - Gáivuotna K A R T B L A D : Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding fra navnekonsulenten e Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune Myr Badjeljeaggi Nordsamisk Badjeljeaggi (i funksjon som mulig bruksnavn) Badjeljeaggi (i funksjon som mulig bruksnavn) Badjeljeaggi KV: Kartverket har gjort vedtak om primærfunksjonen til navnet på bakgrunn av tilrådinga som Stedsnavntjenesten har gitt om navnet i sekundær funksjon som et mulig bruksnavn. Norsk parallellnavn Øvermyra må behandles i egen navnesak Myr Ruonájeaggi Ruonájeaggi Ruonájeaggi Ruonájeaggi KV: Norsk parallellnavn: Grønnmyra Nordsamisk Side 16 (NASKJBO2.DOC) -55-

56 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 11/201 4 K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord - Gáivuotna K A R T B L A D : Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding fra navnekonsulenten e Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune Bekk Stuorrajohka Stuorrajohka Stuorrajohka Stuorrajohka KV: Norsk parallellnavn: Storelva Nordsamisk Mo Goahtegieddi N5 FL Goahtegieddi ( i funksjon som grendenavn og bruksnavn) Goahtegieddi ( i funksjon som grendenavn og bruksnavn) Goahtegieddi ( ) KV: Kartverket har gjort vedtaket om primærnavnet, navn på mo, ut fra tilrådinga om navnet på de sekundære funksjonene som grendenavn og bruksnavn Grend Goahtegieddi Nordsamisk Goahtegieddi Goahtegieddi K: Goahtegieddi ( ) Side 17 (NASKJBO2.DOC) -56-

57 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 11/201 4 K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord - Gáivuotna K A R T B L A D : Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding fra navnekonsulenten e Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune Gård 31 Goahtegieddi Nordsamisk Goahtegieddi Goahtegieddi Goahtegieddi ( ) Matrikkelgård 31 har navnet Storvollen, og Kartverket har vedtatt Goahtegieddi som et parallellnavn til matrikkelgårdsnavnet. Bruksnavn 31/1 og 31/2 har også navnet Storvollen, men siden brukseierne ikke har svart på om de ønsker et samisk parallellnavn, er ikke navnet registrert som parallellnavn til bruksnavna. De norske bruksnavna er ikke tatt Side 18 (NASKJBO2.DOC) -57-

58 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 11/201 4 K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord - Gáivuotna K A R T B L A D : Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding fra navnekonsulenten e Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune med i SSR, bare matrikkelgårdsnavnet Slette Cuoppogieddi N5 FL Cuoppogieddi (tilråding gitt for funksjonen som grendenavn) Cuoppogiedd i (tilråding gitt for funksjonen som grendenavn) Cuoppogieddi ( ) KV: Kartverket har vedtatt skrivemåte for primærfunksjonen på grunnlag av tilrådinga som er gitt for sekundærfunksjonen til navnet, nemnlig funksjonen som grendenavn. Område som strekker seg fra Ruozzi til Mortenastealli. Side 19 (NASKJBO2.DOC) -58-

59 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 11/201 4 K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord - Gáivuotna K A R T B L A D : Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding fra navnekonsulenten e Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune Grend Cuoppogieddi Uspesifisert forekomst SSR i Cuoppogiedd i Uspesifisert forekomst i SSR K: Cuoppogieddi ( ) KV: Kommunen har fastsatt at Cuoppogieddi er et grendnavn, men det er bare to bruk som utgjør denne grenda Bygd Nieidaluokta Ruollaluokta Ruollaluokta K: Ruollaluokta ( ) KV: Norsk Trollvik Nordsamisk Uspesifisert forekomst SSR i Uspesifisert forekomst i SSR Skole Nieidaluovtta skuvla Ruollaluovtta skovla Ruollaluovtta skovla K: Ruollaluovtta Skovla ( ) KV: Norsk: Trollvik skole, etablert i Side 20 (NASKJBO2.DOC) -59-

60 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 11/201 4 K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord - Gáivuotna K A R T B L A D : Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding fra navnekonsulenten e Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune Gård 16 Nieidaluokta Nieidaluokta Nieidaluokta Nieidaluokta ( ) KV: Funksjonen som matrikkelgård er vedtatt Gård 33 Áhkkavággi Áhkkavággi Áhkkavággi Áhkkavággi ( ) Gård 34 Jávri Jávri Jávri Jávri Bruk 34/2 Jávri Jávri E: Jávri, Vannet som er det lokale navnets (som blir brukt). Jávri ( ) Jávri ( ) KV: Norsk parallellnavn for matrikkelgård 33 er Kjerringdalen. KV: Norsk parallellnavn Vatnet. KV: Norsk parallellnavn Vatnet. Side 21 (NASKJBO2.DOC) -60-

61 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 11/201 4 K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord - Gáivuotna K A R T B L A D : Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding fra navnekonsulenten e Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune Bekk K: Jávrejohka Jávrejohka Jávrejohka Jávrejohka ( ) Vik K: Nieidaluokta Nieidaluokta Nieidaluokta Nieidaluokta ( ) K: Iflg band er det den lille vika ved elva, på Nieidanjárga. Side 22 (NASKJBO2.DOC) -61-

62 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 11/201 4 K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord - Gáivuotna K A R T B L A D : Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding fra navnekonsulenten e Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune Vik Ruollaluokta er tilrådd som skrivemåte for bygdenavnet. Ruollaluokta ( ) KV: Kartverket har lagt til grunn for vedtaket, tilrådinga som Stedsnavntjenesten har gitt for bygdenavnet, altså en sekundærfunksjon til navnet. Navnet på vika er navnets primærfunksjon som det som hovedregel skal gjøres vedtak om før sekundære funksjoner av navnet får fastsatt skrivemåte. Side 23 (NASKJBO2.DOC) -62-

63 STATENS KARTVERK N A V N E S A K n r : 11/201 4 K O M M U N E (nr og navn): 1940 Kåfjord - Gáivuotna K A R T B L A D : Nr Koordinat Angi datum og system N= Ø= Objekttype Angi evt. GAB-id.nr (gnr, bnr, adr.kode, gatekode) Ev. skrivemåtealternativ S=synfaring H=hydr. orig. B=brev Angi språk hvis samisk el. kvensk Skrivemåte(r) i offentlig bruk r N5=økonomisk kartverk N50=Norge 1:50000 Dnl=Den norske los S=sjøkart Foreløpig tilråding fra navnekonsulenten e Høringsuttalelser E=eier/fester L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser Endelig tilråding fra navnekonsulentene Vedtak Vedtaksinstans er Statens kartverk om ikke annet er angitt Fk=fylkeskommune n V=Vegvesenet Ky=Kystverket Merknader/ Begrunnelse (L=lov om stadnamn, F=forskriftene) Evt. henvisning til følgeskriv KV = Kartverket K = Kommune Side 24 (NASKJBO2.DOC) -63-

64 Kåfjord Kommune Drift og utvikling Gáivuona suohkan Kåfjord kommune, Boks OLDERDALEN Att: Inger Marie Åsli Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 06/ Ark.: Vedtaksbrev navnesak 11/2014, Kåfjord kommune Bakgrunn for saka Kåfjord kommune informerte Kartverket i brev av (ref. 2012/ ) om vedtak gjort om skrivemåten av 14 stedsnavn som kommunen har vedtaksretten til: ett bygdenavn, ti grendenavn, ett navn på ei fraflytta grend, en barnehage og en skole. I e-post av informerte kommunen om beliggenheten til disse navna. Navna har primære funksjoner som naturnavn i tillegg til noen sekundærnavn som Kartverket har vedtaksretten til. I samsvar med tilrådingene om skrivemåte (foreløpig og endelig) som er gitt fra Sametingets stedsnavntjeneste i brev av har Kartverket gjort vedtak om de navna som Kartverket har vedtaksretten til. I brevet fra Stedsnavntjenesten blir det også gitt foreløpige og endelige tilrådinger om navn i Birtavarre-området, men Kartverket har ikke gjort vedtak om disse navna på grunn av at de ikke har vært ute på høring i kommunen. Kartverket har gjort vedtak om følgende navn, se også det vedlagte navnesaksskjemaet med kommentarer. Løpenummer Vedtak Navn på Vedtaksdato 1 Rávra Mo Rávra Bruk 32/ Váddja Dal Ruovddáš Skar Ruovddáš Skar Ruohtu Mo Skuole Mo Njirran Li Njirranfielbmá Bekk Goikečorru Haug Áhkávággi Dal Ápmelašnjárga Nes ved elv Banul Li Banulamoski Hylle (avsats) Kartverket Tromsø Besøksadresse: Hjalmar Johansens gate 14 Tromsø Postadresse: 3507 Hønefoss Telefon: Telefax: E-post: post@kartverket.no Organisasjonsnummer:

65 21 Banulavárri Fjell Suotnju Slåttemark Gáiskevállas Slette Gáiskeriidi Li Gorži Foss Miellegieddi Jorde Badjeljeaggi Myr Ruonájeaggi Myr Stuorrajohka Bekk Goahtegieddi Mo Goahtegieddi Gård Cuoppogieddi Slette Nieidaluokta Gård Áhkkavággi Gård Jávri Gård Jávri Bruk 34/ Jávrejohka Bekk Nieidaluokta Vik Nieidaluokta Vik Samiske bruksnavn I kommentarene til 8, andre ledd, opplyses det at eier eller fester kan gi eiendom med norsk navn i samisk eller kvensk bosettingsområde et samisk eller kvensk navn i tillegg til eller istedenfor det norske navnet, og at bruksnavn skal brukes av det offentlige i samsvar med reglene for flerspråklig navnebruk. Om en brukseier ikke har ønska et foreslått samisk parallellnavn for bruket sitt, kan ikke navnet vedtas i funksjon som bruksnavn. I noen tilfeller er det samiske navnet ført som parallellnavn i Sentralt stedsnavnregister sammen med det norske navnet, men med status "historisk", f.eks. Ruohtu som parallellnavn til Dalen 32/3. Det er også ført inn opplysning om at navnet har vært behandlet i sak 11/2014, Kåfjord. Navnet Goahtegieddi var foreslått som parallellnavn til Storvollen, bruk 31/1 og 31/2. Brukseierne har ikke svart på om de ønsker å bruke Goahtegieddi istedenfor eller i tillegg til Storvollen, og her er Goahtegieddi ikke ført opp som parallellnavn til bruksnavna, for Storvollen er også navn på matrikkelgård 31. Kartverket har derfor vedtatt at Goahtegieddi er parallellnavn til Storvollen i funksjon som gårdsnavn. Når grunneier ønsker å bruke bare et samisk bruksnavn, f.eks. Rávra og ikke Sommerlien, er Sommerlien ført i SSR med status "historisk". I slike tilfeller må matrikkelfører i kommunen sørge for at Rávra også blir brukt i matrikkelen. Kunngjøring og klage Etter 10 i lov om stadnamn kan vedtak om skrivemåten påklages av dem som etter 5 første ledd, a c har rett til å reise navnesak. Klagefristen er tre uker fra melding om vedtaket er kommet fram til mottaker. Dersom denne meldinga skjer ved offentlig kunngjøring, starter klagefristen fra den dagen vedtaket blir kunngjort

66 9 i forskrifta til lov om stadnamn, femte ledd sier at «[v]edkommande kommune skal syte for å gjere vedtaket kjent for dei partane i kommunen som har klagerett etter stadnamnlova 10 første ledd. Gjeld vedtaket eit bruksnamn, eller eit gardsnamn som utgjer heile eller delar av eit bruksnamn, skal kommunen òg sende vedtaket direkte til eigar/festar dersom eigar/festar ikkje er part i saka». I denne saka har eier av bruk 32/8. I tillegg har lokale organisasjoner med tilknytning til stedsnavna klagerett. Klageretten gjelder skrivemåten av navnet. En eventuell klage skal sendes til Kartverket Tromsø, som har fatta vedtak om skrivemåten. En klage skal grunngis, se 10. Saksbehandlingsreglene for klagesaker er de samme som for stedsnavnsaker generelt, se 10, fjerde ledd. Om vedtaket blir opprettholdt, skal vedtaksorganet sende saka videre til ei klagenemnd som er oppnemnt av Kulturdepartementet. De som har klagerett, har rett til å se saksdokumenta som er arkivert hos vedtaksorganet. Det er høve til å søke om utsatt iverksetting av vedtaket til klagefristen er ute eller at klagen er avgjort. Bruk av vedtatte skriftformer Kartverket minner om reglene i lov om stadnamn som sier at offentlige organ plikter å bruke vedtatte skrivemåter i tjenesten, jf. 9, spesielt første setning: «Når skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregistret, skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i 1 tredje ledd.» Det vil si organ for stat, fylkeskommune og kommune og selskap som det offentlige eier fullt ut. Matrikkelfører i kommunen må oppdatere matrikkelen med de vedtatte skrivemåtene av bruksnavna. Med vennlig hilsen Arne Olav Berg Fylkeskartsjef Aud-Kirsti Pedersen saksbehandler Vedlegg: Navnesaksskjema Tilrådinger fra Sametingets stedsnavntjeneste Kopi: Sametingets stedsnavntjeneste

67

68 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/453-7 Arkiv: 033 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 20/15 Formannskap Delegerte saker formannskap februar-mars Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Tatt til orientering. Saksopplysninger Delegerte vedtak Seleksjon: Rapport generert: Utvalg: 15 - Delegert Formannskap Utvalg Løpenr Saksnr Type Dato Tittel FS-DEL 1721/ /15 DS Rammetillatelse - FLERBRUKSHALL - OLDERDALEN, 7/14, 35 J Rolf Krag VEDTAK Tillatelse: I medhold av plan- og bygningsloven 21-4 godkjennes søknad om rammetillatelse av for rivning av eksisterende og oppføring/anlegging av ny flerbrukshall. Det vises for øvrig til vedlagte søknader, tegninger og situasjonskart datert og og søknader om ansvarsrett. Sikkerhet mot skred må være tilfredsstilt før brukstillatelse kan gis. FS-DEL 1910/ /15 DS Svar - Utslippstillatelse og tillatelse til å etablere avløpsanlegg på gnr 30, bnr 29 J John Johansen Vedtak: 1. Utslippstillatelse gis for privat avløpsanlegg på eiendommen gnr 30, bnr Anlegget skal monteres i samsvar med gjeldende retningslinjer for slike anlegg. 3. Anlegget skal plasseres slik at det ikke kommer i konflikt med vannforsyningsanlegg. 4. Manndalen Maskin AS godkjennes som ansvarshavende på prosjektet. -68-

69 5. Dersom arbeidet ikke er igangsatt senest 3 år etter at tillatelse er gitt, bortfaller tillatelsen. Dette gjelder også dersom arbeid innstilles i lengre tid enn 2 år. 6. Ferdigattest / kontrollerklæring sendes kommunen når arbeider er utført. FS-DEL 1923/ /15 DS Svar - Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett, gnr 30, bnr 29 J John Johansen VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-2, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for etablering av dusj og WC i bygg med bygningsnummer , knyttet til drifta av gården på gnr 30, bnr 29. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegning og situasjonskart. Målsatt tegning av akseptabel kvalitet må leveres senest ved søknad om ferdigattest. I byggesøknader etter pbl 2008, 20-2, er det tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaket utføres i tråd med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. FS-DEL 2137/ /15 DS Byggetillatelse for skredsikringsvoll på Holmen J John Johansen VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for etablering av skredsikringsanlegg på gnr 24, bnr 12 og bnr 11 på Holmen i Kåfjord. Anlegget framgår av NVE s tiltaksplan datert , med inngrepsnummer Åpen dreneringsgrøft fra skredsikringsvoll og nordover mot kommunal vei må ikke komme innpå gnr 24, bnr 18, men legges på gnr. 24, bnr 11, inntil eiendomsgrensen mot gnr 24, bnr 18. Der drensgrøfta blir å krysse eksisterende atkomst, må atkomst opprettholdes. Tegninger og situasjonskart framkommer av tiltaksplan. Det vises for øvrig til godkjente søknader om ansvarsretter. FS-DEL 2157/ /15 DS Svar - Søknad om dispensasjon fra kommunedelplan for midlertidig oppsett av kontorrigg J John Johansen Vedtak: 1. Det gis dispensasjon fra reguleringsplan «Løkvoll Nord», jf. pbl. 19-2, slik at Marti Nordnes DA kan føre opp midlertidig kontorrigg som omsøkt så lenge anleggsarbeidene med Nordnestunellen pågår. 2. Kontorriggen fjernes så snart anleggsarbeidet er over, og området opparbeides i samsvar med da gjeldende reguleringsplan for område. FS-DEL 2172/ /15 DS SVAR: Søknad om ambulerende skjenkebevilling J Greta Larsen Vedtak: 1. Kultursenteret ved Arnt Furubakken gis tillatelse til skjenking av øl, vin og brennevin på onsdag den på lukket arrangement, påskefest, påmeldingsfrist er Skjenketid innvilges som omsøkt fra kl til kl Som skjenkestyrer godkjennes Kent-Arne Marthinsen, Olderdalen. 4. Som stedfortreder godkjennes Aud Marthinsen, Olderdalen. 5. Gebyr, kr. 300,-, er innbetalt til kommunekassereren. 6. Bevillingshaveren har et formelt og lovfestet ansvar for at skjenkingen foregår etter de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og kommunale bestemmelser. FS-DEL 2191/ /15 DS Tildeling av boligtomt i Steinmoenfeltet J John Johansen Vedtak: 1. Kåfjord kommune selger boligtomta, gnr 30, bnr 106 i Steinmoenfeltet til Lisa Katrine Mo og Kristoffer Pedersen. -69-

70 2. Tomta selges for kr ,-, inklusiv dokumentavgift og gebyr for tinglysing av skjøte. 3. Drift- og vedlikehold av atkomstvei fra fylkesvei 331, og for vann- og avløpsanlegg til tomta, er tomteeiers ansvar. 4. Dersom tomta ikke er betalt innen 30. april 2015, er tilbudet om tomt å anse som bortfalt. Vurdering -70-

71 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/359-4 Arkiv: C00 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 21/15 Formannskap Søknad om støtte til turrenn Manndalen ungdoms- og idrettslag Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Forespørsel om arrangementsstøtte til turrenn image001 3 image004 4 F sak 30/14 Rådmannens innstilling Søknaden avslås på grunn av at det er et inntektsgivende arrangement, og med henvisning til saksfremlegget. Viser i tillegg til F-sak 30/14 Saksopplysninger Manndalen ungdoms- og idrettslag (MUIL) søker om støtte til turrenn, 21. mars Omsøkt beløp er kr ,-. Rennet skal avholdes 21. mars Laget har lagt ut 750 billetter for salg. Rennet er lagt opp med 5 distanser med gode premier. Samlet pengepremie er kr ,- + gevinster for ,-, total premiesum er kr ,-. MUIL har gjennomført dette turrennet tidligere og ser at behovet er til stede, samtidig som det vises til egen kapasitet og kompetanse, blant annet Fiskefestivalen. -71-

72 Idrettslaget ønsker oppslutning med utøvere fra hele regionen. Tiltaket vil bidra til å øke motivasjonen for egne løpere, skape idrettsglede, trivsel og samtidig være en sosial arena for befolkningen. Vurdering Manndalen ungdoms- og idrettslag søkte om midler til tilsvarende tiltak i Søknaden ble avslått av budsjettmessige årsaker og med henvisning til at tiltaket er inntektsgivende der loddsalget skal bidra til overskudd i laget. Kåfjord er en folkehelsekommune og vi er veldig glad for alle tiltakene som de forskjellige idrettslagene igangsetter og gjennomfører. Det er en stor dugnadsinnsats som legges ned av frivillige, og som det står stor respekt av. Saksbehandler har tatt kontakt med Idrettsrådet for å få deres vurdering i saka. Deres tilbakemelding er følgende: «Dette er et flott arrangement, men er inntektsgivende. Det vises til blant annet tidligere kulturplan der barn og unge inntil 19 år skal prioriteres ved aktiviteter, herunder ikke inntektsgivende. Kommunen har avsatt kr til idretts- og friluftsaktiviteter. De lagene som søker innenfor fristen får tilskudd i forhold til de aktiviteter de har. Kommunen kan velge om de vil gi støtte til arrangementet over andre budsjetter, men det vil skape presedens i andre lignende arrangementer, herunder Kåfjordpilken. Idrettsrådet anbefaler derfor ikke at søknaden innvilges» Kåfjord idrettslag er en faginstans der alle idrettslagene er representert. Kommunen støtter seg til deres behandling og anbefaling, som i dette tilfelle er i samsvar med kommunens egne vurderinger i henhold til søknaden. Dersom arrangementet vil gå med underskudd, er det mulig å søke på dette. Det tas imidlertid forbehold om positiv behandling. -72-

73 -73- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/2161_fix.html Side 1 av Fra: Lisa Vangen[post@manndalen.no] Dato: :18:01 Til: Svein Oddvar Leiros; Post Kafjord Tittel: Forespørsel om arrangementsstøtte Hei Manndalen ungdoms- og idrettslag arrangerer turrenn 21. mars Manndalen ungdoms- og idrettslag er et driftig lag, med mange medlemmer som legger ned stort dugnadsinnsats i lagets arrangementer og aktiviteter Det er et behov for større arrangementer i regionen på vinterstid, og idrettslaget har vist gjennom den populære fiskefestivalen at vi er i stand til å gjennomføre store tiltak som trekker mange deltakere. Turrennet er Manndalen ungdoms- og idrettslags store vintersatsing. Rennet har potensiale til å bli et arrangement som trekker profesjonelle sportsutøvere til regionen. Det øker motivasjonen for egne løpere, og fremmer idrettsglede og folkehelse. Det er også er et viktig trivselstiltak og en sosial arena for befolkningen. Turrennet er lagt opp med 5 distanser, og arrangementet kan friste med gode premier. Det er lagt ut 750 billetter til salgs. Vi søker med dette Kåfjord kommune om 10000,- i støtte til tiltaket. Vi håper på støtte, og gleder oss til å arrangere årets turrenn! Mvh Lisa Vangen Manndalen ungdoms-og idrettslag KAMM/Grendeutvalget for Skardalen, Manndalen og Nordnes post@manndalen.no tlf

74 -74- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_kafjord/2161_fix.html Side 2 av

75 -75-

76 -76-

77 -77-

78 -78-

79 -79-

80 -80-

81 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/263-6 Arkiv: C20 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 22/15 Formannskap Midler til deltakelse i Friluftsrådet Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 K-sak 60/14 Rådmannens innstilling 1. Midler til deltakelse i Nord-Troms friluftsråd støttes over formannskapets reserve. 2. Medlemsavgift belastes budsjettpost tjenester og kjøp fra andre kommuner, friluft- og natur. 3. Budsjettpost «Formannskapets reserve» reduseres tilsvarende. 4. Rådmannen foretar budsjettregulering. Saksopplysninger Kåfjord kommunestyre i sak 60/14 vedtok å delta i Nord-Troms friluftsråd fra høsten 2014 i lag med Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen kommuner. Medlemskontingenten ble vedtatt å være kr 10,- per innbygger. For Kåfjord betyr det en utgift for 2015 med kr ut fra et innbyggertall på Skjervøy kommune har vedtatt å være vertskommune for Friluftsrådet og har dermed arbeidsgiveransvaret. Kåfjord kommune har mottatt en faktura fra Skjervøy kommune i henhold til innbyggertall per Ved attestering og anvisning av fakturaen viser det seg at beløpet for 2015 ved en feil ikke er lagt inn i budsjettet for Da det er et relativt stort beløp å betale, og budsjettet for drift- og utvikling ikke har avsatt midler til formålet må avdelingen be om at formannskapet bevilger og overfører midler fra formannskapets reserve til kulturbudsjettet. -81-

82 -82-

83 -83-

84 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/812-1 Arkiv: M09 Saksbehandler: Arnt Furubakken Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 23/15 Formannskap Innkjøp av redningsbil brann Henvisning til lovverk: Innkjøpsloven 1 Redningsbil/brannbil Rådmannens innstilling 1. Kåfjord kommune går til anskaffelse av redningsbil/brannbil våren Brannbilen tas inn i kapitalbudsjettet. 2. Anbudet lyses ut på Doffin med frist innen Kostnader på kr ,- finansieres ved låneopptak Saksopplysninger Kåfjord brannvesen har en Nissan Vanette 1987 modell som er innredet til redningsbil med div klippeutstyr. Bilen er av en slik forfatning at den ikke lenger kan og vil brukes. Dette pga bilens manglende sikring av last, feillasting og mengde last noe som utgjør en fare for mannskapets liv og helse ved en evnt ulykke. Bilen er utstyrt med redningsverktøy, røykdykkerutstyr og seteplass til 5 men har ikke vanntank og kan derfor ikke brukes til førsteinnsats men kun som redningsbil/røykdykkerbil. Viser for øvrig til div oppslag i media vedr. bilen. Saken sendes Formannskapet i samråd med leder DU. Det finnes pr i dag to alternative løsninger på innkjøp av bil. 1. Mercedes Atego automat. Røykdykkerstoler med plass til mann. Vanntank på 2500 liter og skumtank på 150 liter. Rosenbauer pumpe som gir 3000 l/min ved 10 bar og 400 l/min ved 40 bar. Led lyskastere med rostasjon og vipp. Priskostander kr ,- inkl. nytt utstyr og MVA. 2. MB Sprinter automat. Røykdykkerstoler med plass til mann. Vanntank på 300 liter. Rosenbauer pumpe som gir 51 l/min ved 100 bar. Priskostander kr ,- ekskl. MVA. Begge alternativer har vært lagt fram og diskutert av samtlige branntilsatte. -84-

85 Alternativ 1 - Mercedes Atego er bedre utstyrt og har vanntank og kapasitet nok til å kunne brukes i førsteinnsats. Bilen er bedre utstyrt og passer best til vår bruk. Alternativ 2 - MB Sprinter blir mer som en mannskapsbil/tilleggsbil da den har liten vanntank og er dårligere utstyrt. Alternativ 1 Mercedes Atego ble derfor førstevalg av samtlige brannmenn. Vurdering Da Kåfjord kommune har E6 gjennom hele kommunen og derfor mye trafikk er det en uholdbar situasjon og ikke ha en redningsbil/brannbil som er egnet til redningsformål/hurtigfrigjøring. Vi har i tillegg to tuneller og den tredje er på tur og er derfor veldig sårbar uten en funksjonell redningsbil hvis det skulle oppstå ulykke i noen av tunellene. Ansatte i brannvesenet har i skriv av gjort det klart at de etter ikke lenger vil ta ut bilen i utrykning. Dette begrunnet som nevnt ovenfor. For å kunne tilfredsstille krav til redningformål/hurtigfrigjøring i påvente av en ordning har vi pr i dag innleid bil. For å kunne få en funksjonell redningsbil/brannbil er det mest hensiktsmessig å gå til innkjøp av en bil utstyrt med vanntank og redningsutstyr som tilfredsstiller dagens krav sett i forhold til bruken og førsteinnsatsstyrke. Biler i dag blir stadig mer sikker og derfor er det en større krav til redningsutstyr. -85-

86 -86-

87 -87-

88 -88-

89 -89-

90 -90-

91 -91-

92 -92-

93 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2015/136-2 Arkiv: 141 Saksbehandler: Karin Karlsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 24/15 Formannskap Planprogram - kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Henvisning til lovverk: Kommuneloven Kap. 1 Plan- og bygningsloven Kap. 11 Rådmannens innstilling Formannskapet godkjenner vedlagte planprogram og dermed retningslinjer for det videre arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel for Kåfjord kommune. Saksopplysninger Planprogrammet Planprogrammet skal avklare rammer og premisser for planarbeidet og klargjøre mål med planarbeidet. Programmet skal også beskrive opplegg for medvirkning og framdriftsplan for arbeidet. Kommuneplanens samfunnsdel, når den er vedtatt skal brukes, og de som skal bruke den, både politikere og administrasjon skal føre et eierskap og et ansvar for gjennomføring. Offentlig ettersyn Ved en inkurie ble ikke planprogrammet vedtatt i formannskapet , sak 3/14, sendt ut på høring før , høringsfrist 6 uker. Planprogrammet var også lagt ut til offentlig ettersyn og har vært gjort tilgjengelig via kommunens hjemmeside, lagt ut på dagligvarebutikkene i kommunen, tilstedt næringsforening og grendelag i tillegg til at ulike sektormyndigheter har fått dokumentet tilsendt. Innspill og endringer Etter høringsfristens utløp var det kommet inn 4 høringssvar. 1 innspill kom fra lokal forening og resterende fra forskjellige sektormyndigheter. Innspillene omhandlet både merknader til planprogrammet og råd til det videre arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. -93-

94 De merknadene som omhandlet selve planprogrammet er innarbeidet i nåværende versjon og planprogrammet under fokusområdene helse, forebyggende helsearbeid, pleie og omsorg (5.3.2) og næringsutvikling og infrastruktur (5.3.3) Vurdering Rådmannen tilrår at formannskapet godkjenner vedlagte planprogram og dermed retningslinjer for det videre arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel for Kåfjord kommune. -94-

95 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KOMMUNEPLAN Kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Vedtatt i Kåfjord formannskap Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side 1 Vi spinner videre -95-

96 INNHOLD 1 Bakgrunn for planarbeidet 3 2 Kåfjords muligheter og utfordringer Kommunens ulike roller Kommunen som tjenesteyter og velferdsprodusent Kommunen som tilrettelegger og samfunnsutvikler Kommunen som myndighetsutøver og forvalter av fellesskapets verdier Kommunen som arbeidsgiver Kommuneplanlegging Kommunal planstrategi Visjon og overordna mål for Kåfjord kommune 6 3 Planforutsetninger Plan- og bygningsloven Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging Kommunale føringer Behov for utredninger 7 4 Målsettinger for planarbeidet Overordna målsettinger for planarbeidet Delmålsettinger for planarbeidet 8 5 Hvordan skal Kåfjordsamfunnet utvikles? Utfordringer og fokusområder Hovedutfordringer de kommende årene Andre utfordringer Fokusområder i planen Bo og oppvekstvilkår Helsetilbud, forebyggende helsearbeid, pleie og omsorg Næringsutvikling og infrastruktur Natur, miljø og arealforvaltning Kulturkommmunen Samarbeid 11 6 ORGANISERING, MEDVIRKNING, PROSESS OG FRAMDRIFT Organisering Opplegg for medvirkning Prosess og framdrift 13 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side 2-96-

97 1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Kommuneplanen sin samfunnsdel skal være et program/en referanse for den kommunale virksomheten i arbeidet for å nå de målene kommunen har satt seg, både for utviklinga i kommunen som samfunn og for utviklinga av kommunen sin egen virksomhet. Gjennom overordna planer legges de lange linjer for kommunens veivalg og prioriteringer. Hovedspørsmålet er hvordan kommunen skal bidra til å skape et best mulig samfunn for innbyggerne, også på lang sikt. En kommuneplan legger føringer for hva som skal prioriteres gjennom økonomiplan, budsjett, årsplaner for sektorene og andre planer for kommunens virksomhet. Dette dokumentet tar bl.a. opp hvilke spørsmål og problemstillinger som er viktigst for kommunes utvikling, og som derfor skal arbeides videre med i ny samfunnsdel av kommuneplanen. For å få et godt sluttresultat er vi avhengig av at flest mulig engasjerer seg, og kommer med forslag til innspill/ tema det bør arbeides videre med. Kåfjord kommune sin samfunnsdel fra 1999 gikk ut i 2010 og må derfor revideres. Planprogrammet skal avklare rammer og premisser for planarbeidet og klargjøre formålet med planarbeidet. Programmet skal også beskrive opplegg for medvirkning og fremdriftsplan. Planprogrammet skal sendes ut på offentlig høring i 6 uker og deretter fastsettes av kommunestyret. I arbeidet med kommuneplanen er det viktig å tenke på at planen skal kunne brukes, og at de som skal bruke den, både politikere og administrasjon, føler et ansvar og eierskap i forhold tilplanen. Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side 3-97-

98 2 KÅFJORD KOMMUNES MULIGHETER OG UTFORDRINGER Kåfjord kommune står overfor mange muligheter og utfordringer i tiden som kommer i forhold til å fremstå som en attraktiv kommune for innbyggere, besøkende og næringsliv. Kommunen har en viktig rolle som tjenesteyter, samfunnsutvikler og forvalter av fellesskapets verdier. I kommuneplanprosessen er det ønskelig at det blir satt opp felles målsettinger for kommunen og at en i fellesskap utarbeider klare strategier for hvordan disse målene skal nås. 2.1 Kommunens ulike roller Kommunen skal yte lovpålagte pleie- og omsorgstjenester og yte tilfredsstillende undervisningstilbud, samtidig som kommunen har en viktig rolle i arbeidet med å legge til rette for lokalt verdiskapingspotensial i næringslivet og i perioder med omstillinger i det lokale næringslivet. Som i mange andre kommuner er Kåfjord også en stor arbeidsgiver, og det settes store krav til effektiv organisering og til kommunens bruk av lokalsamfunnets ressurser Kommunen som tjenesteyter og velferdsprodusent Velfungerende, trygge og identitetsskapende lokalsamfunn er en grunnleggende forutsetning for et godt velferdssamfunn. Kommunen har et overordnet ansvar for velferdstilbudet til sine innbyggere, bl.a. i forhold til grunnskoleopplæring, barnehager, sosialtjeneste, primærhelsetjeneste, pleie- og omsorgstjeneste og en god og verdig eldreomsorg. Nærhet til innbyggerne gir kommunen gode forutsetninger for å tilrettelegge for effektiv tjenesteproduksjon innenfor en rekke av de viktigste velferdsoppgavene. Forventningene til kommunal tjenesteyting øker i takt med velferdsøkningen. Det stilles bl.a. krav til at kommunen skal bidra til desentralisert sysselsetting og bosetting, at kommunen må møte eldrebølgen ved å øke tilbudet på pleie- og omsorgstjenester, og det stilles stadig høyere krav til kvalitet i skolen Kommunen som tilrettelegger og samfunnsutvikler Kommunens rolle som samfunnsutvikler innebærer at kommunen skal bidra til å utvikle gode lokalsamfunn for innbyggerne. Dette kan for eksempel gjøres gjennom arenabygging som trekker inn frivillig sektor og næringslivet, men rollen som samfunnsutvikler kan også innebære å tilby gunstige lokaliseringsvilkår og tjenestetilbud med sikte på etablering av offentlig virksomhet og arbeidsplasser (fysisk og sosial infrastruktur). Et samarbeid mellom kommunen som tilrettelegger, næringsliv og frivillig sektor kan skape nye og spennende muligheter for utvikling av lokalsamfunnet. Kommunen kan også fungere som tilrettelegger for næringslivet ved å sette inn ressurser på nettverksbygging og å etablere arenaer for samarbeid og utvikling. Samhandlingen med frivillig sektor er et viktig aspekt i kommunenes samfunnsutviklerrolle. Kommunen kan være viktig for frivillig sektor på flere måter, for eksempel gjennom tildeling av ulike økonomiske støtteordninger, å stille til disposisjon bygg eller anlegg for lokalt foreningsliv, utarbeidelse av kommunale planer, eller gjennom ulike partnerskapsprosjekt. Kommunen er også sentral som tilrettelegger for nyskaping og næringsutvikling. Utredningen Livskraftige distrikter og regioner (NOU 2004:19) foreslår flere måter kommunen kan utvikle denne rollen på: Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side 4-98-

99 Sørge for tradisjonell fysisk tilrettelegging, gjennom bl.a. opparbeiding av industriarealer og annen fysisk infrastruktur. Ta med næringslivet på råd når næringsplaner skal utarbeides. Sikre et godt tjenestetilbud innen barnehage, grunnskole, eldreomsorg og helsevesen som gjør kommunen til et attraktivt bosted. Stimulere til utbygging av fysisk infrastruktur for informasjons- og kommunikasjonsteknologi der markedet er for lite for kommersiell utbygging. Være pådrivere for etablering av myk infrastruktur som nettverk, møteplasser, tiltak for kompetanseutvikling etc. for så vel ny som eksisterende virksomhet. Bidra til utvikling av en etablererkultur, bl.a. gjennom holdningsskapende arbeid i den kommunale organisasjonen og spesielle tiltak som for eksempel entreprenørskap i skolen. Bidra til utvikling av attraktive lokalsamfunn gjennom satsing på trivselsfremmende tiltak, kulturtiltak og aktivt samarbeid med frivillige organisasjoner. Kommunal virksomhet er også avhengig av å kjøpe inn ulike varer og tjenester, og normalt kommer mange av leveransene fra lokalt næringsliv. Dette skaper ringvirkninger, i form av økt inntektsgrunnlag og verdiskaping lokalt Kommunen som myndighetsutøver og forvalter av fellesskapets verdier Som myndighetsutøver pålegger kommunen plikter og tildeler rettigheter, innenfor de rammer som lover og statlige retningslinjer trekker opp. Kommunen er myndighetsutøver i en rekke sammenhenger, for eksempel på saker etter sosial- og helselovgivningen, plan- og bygningsloven og tilskuddsforvaltning til frivillige lag. Både kommunenes rolle som velferdsprodusenter og som myndighetsutøvere gjør hensynet til rettssikkerhet viktig i forholdet mellom kommunene og innbyggerne. Rettssikkerhet innebærer at den enkelte skal være sikret mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetenes side, at den enkelte skal ha mulighet til å forutberegne sin rettsstilling og forsvare sine rettslige interesser. Det stilles krav både til selve saksbehandlingen og til innholdet i de vedtak som fattes Kommunen som arbeidsgiver Utbyggingen av det norske velferdssystemet, bl.a. omsorgssektoren og undervisning, har bidratt til å skape et stort behov for arbeidskraft i kommunesektoren. Et godt utbygd tjenestetilbud er en nødvendig betingelse for å tiltrekke og beholde ansatte med nøkkelkompetanse. Dette kan dermed være en viktig konkurransefaktor for kommunen, bl.a. i forhold til å etablere og utvikle bedrifter og arbeidsplasser innenfor det som ofte betegnes som kunnskapsbaserte næringer men også i forhold til kommunens egen virksomhet innenfor administrasjon, utdanning etc. KÅFJORD KOMMUNE SOM ORGANISASJON Hvilke verdier skal prege kommuneorganisasjonen? Hva kan kommunen gjøre for å bli enda bedre i møte med innbyggerne? Hva bør være viktige mål i kommunens informasjonsstrategi? Hvilke mål skal Kåfjord kommune sette seg for videre utvikling i bruk av IKT? Hvordan kan Kåfjord kommune bli en enda mer attraktiv arbeidsgiver? Hva skal være langsiktige mål for driftsresultat for Kåfjord kommune? 2.2 Kommuneplanlegging Planlegging i kommunene skal samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen. Sentrale hensyn for kommuneplanleggingen er bl.a. bærekraftig utvikling og demokrati. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanens Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side 5-99-

100 samfunnsdel skal i et langsiktig perspektiv angi mål for utviklingen i kommunen og gi retningslinjer for sektorenes planlegging. Kommuneplanens arealdel skal gi retningslinjer og overordnede bestemmelser for forvaltning av arealer og andre naturressurser. Kommuneplanen skal opp til ny vurdering i hver valgperiode. Det kan også lages del- og temaplaner som omhandler utvalgte geografiske områder eller deler av virksomheten. De langsiktige hovedmålene i kommuneplanen er utgangspunkt for 4- årige delmål i handlingsprogrammet som igjen er utgangspunkt for 1-årige resultatmål i enhetenes virksomhetsplaner. Den langsiktige planleggingen konkretiseres i kommunens årsbudsjett og i økonomiplanen som rulleres hvert år og har et 4-årig perspektiv. KOMMUNEPLANLEGGING Hvilke utfordringer står vi overfor? Hvordan kan vi best møte utfordringer vi står overfor? Hvilke mål skal vi sette for Kåfjord kommune? Hvordan kan vi nå målene vi setter for kommunen? Hvordan skaper vi engasjement, deltagelse og debatt om lokale samfunnsspørsmål? Hvordan samarbeider vi med andre kommuner og myndigheter for å løse oppgavene? Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Plansystemet er et av kommunens viktigste styringsverktøy, og det er derfor viktig å ha en tydelig strategi for hvordan plansystemet skal håndteres og fungere i kommuneorganisasjonen. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Dette kan innebære: Forslag til et praktisk system for rullering av kommuneplanen. Beskrivelse av forholdet mellom kommuneplanen og budsjett- og økonomiplanen. Prinsippformuleringer for samordning av ulike plantyper. Forslag til et system for en mest mulig ensartet planbehandling i kommunen. Kåfjord kommunes planstrategi ble vedtatt i februar 2013 og kan leses i sin helhet på kommunens hjemmeside. 2.3 Visjon og overordna mål for Kåfjord kommune En visjon kan defineres som et framtidig bilde av hvordan vi ønsker at Kåfjord skal være. Visjonen er et uttrykk for innbyggernes ønsker, behov, verdier og drømmer. Målene beskriver mer konkret hva en ønsker å oppnå. Kåfjord har ingen felles visjon, men i kommuneplanen for Kåfjord kommune ( ) har vi et hovedmål: Kåfjord kommune skal være et livskraftig og levende lokalsamfunn som gir alle innbyggere trygghet for et godt livsløp som bygger på vår egen kultur og tradisjoner Og overordnede målsettinger om og; Opprettholde folketallet på dagens nivå Ivareta sitt kulturelle mangfold Ta vare på og utvikle de tradisjonelle næringer som utnytter lokale ressurser Bevisst arbeide mot større trygghet og sysselsetting for ungdom Utvikle evne til omstilling for å møte framtiden VISJON OG OVERORDNA MÅL FOR KÅFJORD KOMMUNE Hvilke verdier skal prege Kåfjordsamfunnet? Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side

101 Hvilke overordna verdier bør legges til grunn for kommuneplanen? Hvordan kan vi virkeliggjøre overordna verdier? Hva er Kåfjords identitet? Har du konkrete forslag til overordna mål for Kåfjord kommune? 3 PLANFORUTSETNINGER Kommunen må ta hensyn til overordnede lover og forskrifter, retningslinjer og planer i sin kommuneplanlegging. Nedenfor er de viktigste av disse planforutsetningene vist. 3.1 Plan- og bygningsloven Rullering av kommuneplanen behandles etter plan- og bygningsloven av Plan- og bygningsloven skal legges til grunn i den langsiktige kommunale planleggingen. Kommuneplanen skal omfatte en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel, og skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanen skal ta utgangspunkt i en kommunal planstrategi (jf. pkt ): 3.2 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Regjeringen vedtok i juni 2011 en kongelig resolusjon om nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette er utgitt som eget dokument. De nasjonale forventningene knyttes bl.a. til: Gjeldende kommune og arealplaner, diverse sektorplaner, prinsipielle kommunestyrevedtak og samarbeidsavtaler er viktige dokumenter som vil ligge til grunn for planarbeidet. 3.4 Behov for utredninger Arbeidet med kommuneplanen forutsettes i hovedsak å bygge på kjent informasjon, men det kan også være behov for ny kunnskap. Ståstedanalysen som er utarbeidet for Kåfjord våren 2010 blir et viktig utgangspunkt for planarbeidet. Arbeidet med arealdelen til kommuneplanen foregår samtidig med samfunnsdelen. I uitarbeidelsen av begge planene vil det blitt gjennomført utredninger som kan benyttes i arbeidet med begge planene. 3.3 Kommunale føringer Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og infrastruktur Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side

102 4 MÅLSETTINGER FOR PLANARBEIDET Samfunnsdelen til kommuneplanen skal være bærebjelken i plansystemet der vi legger overordna føringer for andre planelement, og være et viktig element i politisk styring og prioriteringer i kommunen. Samfunnsdelen skal forenkle kommunal planlegging og redusere tallet på plandokument og planprosesser. Det er særlig viktig å få en god kopling mellom samfunnsdelen og økonomiplanen/budsjettet For å kunna trekke opp visjoner og mål og for å kunne realisere disse innenfor knappe ressurser er det nødvendig å kartlegge behov, og skaffa seg innsikt i samfunnsmessige sammenhenger og å prioritere. 4.1 Overordna målsettinger for planarbeidet 1. Engasjere innbyggere, politikere og ansatte til og være med på å påvirke og å gi uttrykk for klare meninger og målsettinger om hvordan Kåfjord kommune bør være og hvordan den bør utvikle seg i planperioden 2. Konkret og brukervennlig plan som blir brukt aktivt i det daglige både av innbyggere, politikere og tilsatte. 3. Utarbeida konkrete og klare målsettinger og visjoner for hovedtema i planen. 4. Utarbeide gode faktagrunnlag for de enkelte tema. 4.2 Delmålsettinger for planarbeidet Gjennomgå all planverk i kommunens organisasjon med tanke på forenkling, samordning og konkretisering. Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side

103 5 HVORDAN SKAL KÅFJORDSAMFUNNET UTVIKLES? UTFORDRINGER OG FOKUSOMRÅDER Kommuneplanen er et viktig utgangspunkt i planleggingen av framtidas Kåfjord gjennom utforming av verdier, visjoner og overordna mål for kommunen. Når kommuneplanen utformes må den ta utgangspunkt i viktige tema som bærekraftig utvikling, klima og energi, befolknings-, sysselsettings- og næringsutvikling, teknisk infrastruktur, beredskapshensyn og samfunnssikkerhet, utdanning og folkehelse, helse og omsorg, og boligområder, tettstedsog næringsutvikling Hovedutfordringer de kommende årene Folketallsutvikling og å skape innflytterlyst Legge til rette for næringsutvikling og sysselsetting. Videreutvikle tjenestetilbudet og servicenivået i kommunen, og sikre at kommuneadministrasjonen har tilstrekkelig med fagpersoner med relevant kompetanse. Etablering og vedlikehold av god infrastruktur Bygge et godt omdømme 5.2 Andre utfordringer: Endringer i folkesammensettinga med flere eldre og færre i yrkesaktiv alder. Miljø- og klimautfordringer, energispørsmål - utbyggingspress vs klimautfordringer (beredskap, ras, flom, grunnforhold) og bærekraftig utvikling - samfunnssikkerhet - strategi for utbygging og arealbruk i utmark Utvikling og effektivisering av interkommunalt samarbeid Attraktivitet og egenart Økonomiforvaltning 5.3 Fokusområder i planen Erfaringene fra gjeldende kommuneplan viser at planen ikke må være for omfattende for at den skal kunne brukes. Den må være kortfattet, tydelig og ha fokus på de antatt viktigste overordnede områdene for de neste 12 årene. Fokusområdene er utarbeidet gjennom en prosess med kommunens ledergruppe og i formannskapet. Seks fokusområder er valgt ut og vil være grunnlaget for denne kommuneplanen. Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side

104 5.3.1 Bo og oppvekstvilkår Viktige spørsmål: Hvordan kan vi sørge for at Kåfjord kommunes tjenester bidrar til å gi innbyggerne et godt liv? Hva mener du at kommunen skal bidra med for at det skal være godt å leve i Kåfjord? Hva slags befolkningssammensetning skal Kåfjord kommune planlegge for? Hva kan kommunen gjøre for å påvirke befolkningsutviklingen? Hvilke botilbud og boligområder vil etterspørres i fremtiden? Hvordan ønsker ungdommen i Kåfjord at samfunnet skal utvikle seg? Hvilke planer har ungdommen for framtida? Hvilke yrkesvalg lokker? Hva kan ungdommen bidra med i samfunnsutviklinga? Hva kan kommunen bidra med? Hva er bra med Kåfjord? Hvordan skal vi bruke virkemidlene samisk forvaltningsområde gir oss? Helsetilbud, forebyggende helsearbeid, pleie og omsorg Viktige spørsmål: Hvordan skal kommunen jobbe med helseutfordringer i befolkningen? Hvilke utfordringer ser vi kommer som følge av endringer i befolkningsstrukturen? Hvordan bør det forebyggende helsearbeidet være? Hva er riktig kvalitet innen pleie rehabilitering og omsorg? Hvilke helsefremende tiltak etterspørres blant den yngre del av befolkningen? Hvilke konsekvenser fører samhandlingsreformen til? På hvilke områder behøver vi fornying innen helsearbeidet? Folkehelse Næringsutvikling og Infrastruktur Viktige spørsmål: Hvordan møter vi kampen om arbeidskrafta? Hva er viktige momenter ved rekruttering av arbeidskraft? Hvor er det behov for fremtidig næringsareal? Har Kåfjord et behov for et mer robust og mangfoldig næringsliv? Er det spesielle typer arbeidsplasser Kåfjord har behov for i fremtiden? Hvilke i så fall, og hvorfor er disse viktige? Skal Kåfjord kommune drive en mer aktiv næringspolitikk på flere områder for å tiltrekke seg bedriftsetableringer og øke antallet arbeidsplasser? Hvordan kan det i så fall gjøres? Hvordan kan kommunen samarbeide med næringslivet for å bli en mer næringsvennlig kommune? Hvordan kan kommunen legge til rette for næringsetableringer? Bør bestemt næringsvirksomhet lokaliseres til bestemte områder? Hvordan kan Kåfjord kommune utvikle og bruke dagens sjø og sjøretteder arealer? Natur og miljø, arealforvaltning Viktige spørsmål: Forvalter vi utmarksressursene på en god og bærekraftig måte i dag? Hvilke langsiktige utfordringer ser vi i bruken av utmarka? Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side

105 Hvordan ønsker vi at allemannsretten skal være i fremtida? Hva mener vi om lokal forvaltning av naturressursene? Hvilke naturfortrinn ønsker vi å bevare? Hva ønsker vi med geoturisme? Hva kan økologisk drift kunne bey for Kåfjord? Hva er god arealforvaltning for oss? Hvordan tilrettelegge for bedre folkehelse Hvordan tilrettelegge for aktivitet og rekreasjon Hvilke utfordringer ser vi i forbindelse med forvaltning av vassdragene våre? Og hvordan skal vi møte disse? Kulturkommunen Viktige spørsmål: Hvordan er tilbudene og aktivitetsnivået innenfor organisasjonslivet? Hvordan kan kommunen være en pådriver for å samordne organisasjonslivet? Hvordan skal samspillet mellom idretten, kommersielle aktører og kommunen utvikle seg? Hvordan bruke samisk som kulturfortrinn? Hva innebærer 3 stammers møte for oss? På hvilken måte skaper kultur et godt omdømme for Kåfjord? Hvordan profilere kulturkommunen utad? Hvordan bruke begrepet innad og lokalt? Hvilke kulturelle krefter bør stimuleres særskilt i årene som kommer? Hvordan bruke kulturinstitusjonene for å styrke Kåfjords omdømme? Hva betyr vår kulturelle arv? På hvilken måte skal vi sette estetikk på dagsorden? Kultur og stedsutvikling, hvordan få til et to-spann? Samarbeid Viktige spørsmål: Hvem bør Kåfjord samarbeide med? Hvorfor? Hvem er våre viktigste samarbeidsparter i dag, og hvorfor er disse de viktigste? Hvilke nye samarbeidsparter ser vi i fremtiden? På hvilke områder bør vi samarbeide med andre? Hvilke samarbeidsallianser bør styrkes? Hva ønsker vi med samarbeidet rundt Lyngenfjorden? Hvilke resultater forventer vi av samarbeidet innen Nord-Troms regionråd? Hva vil vi med samarbeidet i Tornedalsrådet fremover? Hva med annen grenseoverskridende samarbeid? Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side

106 6 ORGANISERING, MEDVIRKNING, PROSESS OG FRAMDRIFT Planprogrammet skal si noe om hvilke spørsmål vi ønsker å finne svar på gjennom planprosessen, gi tidsrammer for arbeidet og vise hvordan medvirkningen kan skje, slik at innbyggerne og andre berørte kan delta aktivt med å utforme sin fremtidige hverdag. 6.1 Organisering av kommuneplanprosessen Ansvar og ledelse av kommuneplanleggingen ihht. pbl. 3-2 ligger hos kommunestyret, mens formannskapet fungerer som kommuneplanutvalg og politisk prosjektgruppe. Det administrative ansvar for kommunens planleggingsoppgaver har Rådmannen, som er leder av kommunens administrasjon. Det settes ned en administrativ prosjektgruppe med rådmann som leder. Gruppa utpekes av ledergruppa og bør ikke være på mer enn 5 medlemmer. Kommuneplanlegger er sekretær for prosjektgruppa. Administrativ referansegruppe for samfunnsdelen opprettes med behov. 6.2 Medvirkning Det er viktig å få engasjert innbyggerne i planarbeidet, slik at de ser at det legges rammer for hvordan arealene skal forvaltes fremover, at den legger føringer på hva som prioriteres innenfor ulike sektorer, eks. godt oppvekstmiljø, og at den favner tematisk, slik at det er viktig å delta. I prosessen legges det opp til ulike møter og/eller dialogkaféer/verksteder. Dette ut fra målgruppen for møte sine ønsker/treffsteder, og det som anses mest naturlig for gruppen innbyggere. Det kan være nyttig med verksteder innen tematikk, mens det inn sektor og forvaltningsutfordringer kan være riktig å ha dialogmøter. I tillegg til møteplasser vil kommunen aktivt bruke nettet for innspill til planprosessen. Her kan innbyggerne diskutere innspill direkte på planartikler som legges ut. Dialogmøter er åpne for alle, men vi tar sikte på særskilt å invitere ungdomsråd, elevråd/barnas kommunestyre, eldreråd, råd for funksjonshemmede i tillegg til interesseorganisasjoner i kommunen. Lokalaviser er en naturlig arena som informasjonskanal i dette viktige prosessarbeidet. Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side

107 6.3 Prosess og fremdrift Fase 1 Utredning Parter : Rådmann, ledergruppe Juni - des 2013 Fase 2 Jan Oppstarts - vedtak, kommunestyret Planprogram og fokusområder Fase 3 Gjennomføring Faktagrunnlag Medvirkning Møter, verksteder, innspillsrunder Deltakere avhenger av fokusområde Utforming : Mål, strategi og handlingsprogram Planutkast med strategi Vinter/ vår 2015 Sommer Fase 4 Vedtaksproses s og høringsrunder Evt mekling Endelig vedtak høsten 2015 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Kåfjord kommune Side