Navnesak 2016/03 - Vedtak av skrivemåten for stedsnavn i Marnardal kommune Skoland m.fl.

Transkript

1 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 15/ Ark.: Navnesak 2016/03 - Vedtak av skrivemåten for stedsnavn i Marnardal kommune Skoland m.fl. Med hjemmel i lov om stadnamn har Statens kartverk i dag gjort vedtak om skrivemåten av følgende 9 stedsnavn (hovednavn) i Marnardal kommune: Skoland, Timberåsen, Manflå, Voan, Kaddan, Fjellestad, Abelset, Koland og Bredland. Da navnene inngår som ledd i flere andre navneobjekter, omfatter saken for Kartverket vedtak for totalt 65 navn. Det vises til spesifisert oversikt over disse i tabell nedenfor. Bakgrunn for saken Saken er reist av Stedsnavntjenesten i Språkrådet (SNT) med bakgrunn i det pågående arbeidet i kommunen med tildeling av veiadresser, jf. vårt brev av Høringsuttalelser Etter vanlig rutine i lov om stadnamn 6 er saken sendt til uttalelse i Marnardal kommune, som igjen har gitt aktuelle lokale organisasjoner samt eiere av bruk hvor navnet inngår som bruksnavn, anledning til å uttale seg. Disse lokale uttalelsene er oversendt SNT. I brev av fra SNT er det gitt en fyldig orientering og vurdering av de innkomne uttalelser med SNTs konklusjoner og språkfaglige tilråding i saken. Vi viser til vedlagte dokument. Kartverkets vurderinger Innledningsvis vil vi understreke de hovedføringer som er gitt i lov om stadnamn når det gjelder fastsetting av skrivemåter. I første rekke gjelder dette lovens 4 første og andre ledd (med våre understrekinger): «Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp Når det same namnet er brukt om ulike namneobjekt på den same staden, skal den skrivemåten som er brukt for det namneobjektet namnet opphavleg vart brukt om, som hovudregel vere retningsgivande for skrivemåten for dei andre namneobjekta...» I merknadene til lovens 4 er det videre angitt at «Med den nedervde lokale uttalen meiner ein den uttalen som er overlevert frå tidlegare generasjonar, som har vore vanleg på staden, og som framleis er i levande bruk. I konkrete namnesaker må det påvisast kva som er den nedervde lokale uttalen, og om det finst fleire uttaleformer av same namnet, både skriftpåverka former og nyare talemålsformer. Dersom fleire uttaleformer er i bruk, skal ein som hovudregel ta utgangspunkt i den uttaleforma som har lengst tradisjon på staden. Departementet vil likevel understreke at også skriftpåverka namneformer og nyare namneformer er ein del av norsk namnetradisjon. Dersom slike namneformer er i allmenn bruk lokalt og lokalsamfunnet identifiserer seg med dei, må det leggjast vekt på dette ved fastsetjing av skrivemåten når formene ligg innanfor regelverket.» Kartverket Kristiansand Besøksadresse: Tordenskjoldsgate 65 Kristiansand Postadresse: Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss Telefon: Telefax: E-post: post@kartverket.no Organisasjonsnummer:

2 I lovens 1 første ledd er det dessuten angitt at: «Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn (...), gi dei ei skriftform som er praktisk, og som ikkje skyggjer for meiningsinnhaldet i namnet,...» Det er således verdt å merke seg at skriftformer fra tidligere tider som hovedregel ikke inngår i de vurderinger som skal tillegges vesentlig vekt. Heller ikke skrivemåten av etternavn (slektsnavn), som reguleres av annet lovverk (lov om personnavn). Imidlertid heter det i lovens 6 ande ledd at «I saker om skrivemåten av nedervde bruksnamn har eigaren rett til å fastsetje skrivemåten dersom han kan dokumentere at den ønskte skrivemåten har vore i offentleg bruk som bruksnamn.» Slike eierfastsatte skrivemåter av bruksnavn får likevel ingen innvirkning på skrivemåten av navn som gårdsnavn og ev. andre objekter navnet måtte være/bli knyttet til, eksempelvis adressenavn. Med dette som bakgrunn, legger Kartverket følgende vurderinger til grunn for vedtak av skrivemåte for de enkelte navn, jf. nærmere spesifisering i tabell nederst: 1. Skoland/Skogland Som det fremgår av SNTs tilråding stiller de spørsmål om forleddet kan være noe annet enn skog. Det er imidlertid ikke fremlagt noen skriftlig dokumentasjon for skrivemåte med dette som forledd. Dette bekrefter således tvilen om forleddet egentlig er skog. Vi er derfor enig med SNT at når et navn er usikkert, bør uttalen tillegges vesentlig vekt, jf. lovens 4. Skrivemåten Skoland er også i samsvar med lokale ønsker. Endelsen an i flertall for tjønn er hjemlet i kommentarene til forskriftens 3. Ut fra dette gjør Statens kartverk følgende vedtak: Skrivemåten Skoland vedtas som offentlig skrivemåte for gårdsnavn til gnr 72 og bruksnavn for bnr 1 og 3. I sammensetninger vedtas for naturnavn i dette området Skolandshei, Skolandstjønn og Skolandstjønnan. 2. Tømmeråsen/Timberåsen Her synes det ikke være noe tvil om at forleddet er tømmer. Og ifølge kommunen omtales det som både Tømmeråsen og Timberåsen, selv om det siste kan antas mest fremtredende ut fra det kommunen selv ønsker. Som SNT oppgir i sin tilråding er det «i kommentarene til forskriften åpnet for å bruke dialektformer som har nær sammenheng med norrøne former (...), og dette ordet hadde i norrønt formen timbr.» Vi kan heller ikke se at denne skriftformen skygger for meningsinnholdet slik det er angitt i lovens 1. Statens kartverk gjør ut fra dette følgende vedtak: Skrivemåten Timberåsen vedtas som offentlig skrivemåte for to naturnavn (ås). 3. Mannflå/Manflå I hovedsak viser vi her til SNTs diskusjon og konklusjon i sin tilråding. Vi er således enig i at Mannflå i utgangspunktet synes tydeligst å gjengi den lokale uttalen, jf. lovens 4. Samtidig gir dette føring i retning av at forleddet kommer av mann, som altså ikke er korrekt. Med henvisning til skrivemåten Mandal, Mandalen og Mandalselva, foruten mandag og mandel, bør det likevel kunne forsvares med skrivemåten Manflå uten at dette i særlig grad kan sies å svekke den lokale uttalen. Det er også denne skriftformen som er ønsket lokalt. Selv om Mannflå kanskje tydeligst gir signaler om navnets opphav, mener vi likevel at skrivemåten Manflå også her må kunne aksepteres. Som vanlig i sammensetninger, mener vi bestemt form best reflekterer den vanlige lokale uttalen. Statens kartverk gjør ut fra dette følgende vedtak: Skrivemåten Manflå vedtas som offentlig skrivemåte for gårdsnavn til gnr 133 og bruksnavn for bnr 1-4. I sammensetninger vedtas for natur- og kulturnavn i dette området Manflåvannet og Manflåbrua. 4. Voan/Vodan Som det fremgår av tilråding fra SNT synes opphavet til navnet å være vad. Så vidt Kartverket kjenner til brukes navnet i dag som grendenavn og bruksnavn for tre bruk. Med utgangspunkt i navnets opphav, er vi enig med SNT at skrivemåten Vodan best reflekterer dette og samsvarer med føringen i lovens 1. Det er imidlertid liten tvil om at slik skrivemåte høyst sannsynlig vil kunne bidra til en annen uttale enn den som klart er og har vært i bruk i lang tid, noe som vil være uheldig. Skrivemåten Voan vil derimot klart - 2 -

3 imøtekomme det som må anses som lokal nedarvet uttale og som er i bruk i dag og er forøvrig ønsket lokalt. Med bakgrunn i dette og med henvisning til lovens 4 om lokal uttale gjør Statens kartverk følgende vedtak: Skrivemåten Voan vedtas som offentlig skrivemåte for bruksnavn til bnr 9, 11 og 23 under gnr 87. Dersom eier av 87/9 ønsker i tillegg å ha med leddet landhandel i bruksnavnet som vi ser forekommer i dagens matrikkel, mener vi det er grunnlag for dette. Eier bør i så fall rette henvendelse om dette til Kartverket. I tillegg forutsettes det at kommunen selv gjør formelt vedtak for navnet som grendenavn, jf. lovens 5 andre ledd, og melder dette til Sentralt stedsnavnregister (SSR) i Kartverket. 5. Kaddan/Kalland Det synes lite tvil om at nedarvet og någjeldende lokal uttale er Kaddan. At forleddet kommer av ordet kalv, synes ikke å være helt klart ifølge SNTs tilråding. Om det skulle være så, kan det likevel stilles spørsmål om skrivemåten Kalland gir noen tydelig føring for dette. Det kan muligens sies å være et større problem ikke å etterkomme det som synes klart å være land i etterleddet. Vi merker oss imidlertid SNTs språkfaglige vurdering når det gjelder omforming knyttet til vin- og heim-navn og hva som kan aksepteres her, hvilket de mener det må være grunnlag for også når det gjelder Kaddan/Kalland. Med bakgrunn i dette og med henvisning til lovens 4 om lokal uttale gjør Statens kartverk følgende vedtak: Skrivemåten Kaddan vedtas som offentlig skrivemåte for gårdsnavn til gnr 29 og bruksnavn for bnr 1, 5-7 og Fjelestad/Fjellestad/Fjælestad Vi er her enige med SNT at det her kan argumenteres for alle tre varianter av skrivemåter. Fjelestad viser tydeligst navnets opphav. Fjælestad synes å imøtekommer best en lokal nedarvet uttale, selv om Fjellestad nå antakelig er en mer fremtredende lokal uttale og er dessuten klart ønsket som skrivemåte lokalt i dag. Det er således ikke én skrivemåte som klart imøtekommer best de føringer som er gitt i for et vedtak etter lovens 1 og 4. I en slik situasjon vil vi mene en gjeldende lokal uttale og en ønsket skrivemåte lokalt må kunne være avgjørende. Som vanlig i sammensetninger, mener vi bestemt form best reflekterer den vanlige lokale uttalen. Statens kartverk gjør ut fra dette følgende vedtak: Skrivemåten Fjellestad vedtas som offentlig skrivemåte for gårdsnavn til gnr 21 og bruksnavn for bnr 1 og 3-5. Som naturnavn vedtas skrivemåten Fjellestadheia. 7. Abelset/Åpåse/Abelsæth Ut fra opplysningene i SNTs tilråding ser det ut for at det som må anses som lokal nedarvet uttale samsvarer med dagens skrivemåte Apåse. Ifølge kommunen er imidlertid dagens uttale både Apåse/Åpåse og Abelset. Det synes ikke være noe tvil om navnets opphav som apaldr apal, epletre og sel husene på en seter, med en skrivemåte i eldre tider som i rimelig grad viser dette. Det synes først i litt nyere tid å ha fått en skriftform i retning Apåse/Åpåse. Når vi så merker oss SNTs opplysning vedrørende etterleddet - sel og set burde skrivemåten Abelset på en god måte imøtekomme kravet om å vise navnets opphav etter lovens 1. Det må også antas at ordet apal i dette området ikke er et ukjent ord for (vill)epletre. Når Abelset i tillegg samsvarer med dagens lokale uttale, mener vi denne skrivemåten best imøtekommer de føringer som er gitt i lovens 1 og 4. Statens kartverk gjør ut fra dette følgende vedtak: Skrivemåten Abelset vedtas som offentlig skrivemåte for hovedledd til gårdsnavn for gnr 99 og 100, samt navnegård/fellesnavn for gnr 99 og 100, og bruksnavn for bnr 1 og 2 under gnr 99 og bruksnavn for bnr 1-3 under gnr 100. Etter vanlig skrivemåte i norsk, plasseres retningsleddet foran hovednavnet, eksempelvis Øvre Abelset. For ytterligere spesifisering av disse navnene vises til tabell nedenfor. 8. Koland/Kåland Her foreligger det ingen entydig skrifttradisjon og tolkningen av navnet er usikker. Eldre registrert uttaleform skulle antakelig tilsi skrivemåten Kåland. Samtidig synes det som om skriftformen Koland er den som hovedsaklig er i bruk i dag og som er ønsket lokalt, uten at dette kan synes å ha endret den lokale uttalen. Koland må således sies å være i samsvar med føringen om lokal nedarvet uttale i lovens 4. Statens kartverk gjør ut fra dette følgende vedtak: Skrivemåten Koland vedtas som offentlig skrivemåte for gårdsnavn til gnr 125 og bruksnavn til bnr 1, 3-5, 7-10 og 18. I sammensetninger vedtas for naturnavn i dette området Kolandsbekken, Kolandsheia, Kolandsmyr, Kolandsstien og Kolandsstykket

4 9. Breland/Bredland Lokalt ser det ut for i nyere tid å ha vært benyttet skrivemåten Breland. Dette fins bl.a. i Økonomisk kartverk fra 1970-tallet. Mens Bredland har vært benyttet i mindre detaljerte kartverk, bl.a. 1: Og dessuten er denne skrivemåten brukt i forskjellige matrikler, bl.a. i dagens matrikkel. Med hensyn til uttalen, er det neppe noen vesentlig forskjell lokalt. Det er imidlertid liten tvil om at forleddet viser til ordet bred (brei). En vesentlig føring for fastsetting av skrivemåten for stedsnavn er at skrivemåten skal følge gjeldende rettskrivingsprinsipp, jf. lovens 4. Dette er i kommentarer til lovteksten omtalt slik: «Stadnamna skal som hovudregel skrivast i samsvar med gjeldande rettskriving når det er tale om ord og namneledd som er normert i moderne norsk.» Forleddet i navnet kan ut fra dette vanskelig bli noe annet enn bred, altså Bredland. Ut fra dette gjør Statens kartverk følgende vedtak: Skrivemåten Bredland vedtas som offentlig skrivemåte for gårdsnavn til gnr 58 og bruksnavn til bnr 1, 3-6 og I sammensetninger vedtas for natur- og kulturnavn i dette området Bredlandsvannet, Bredland stasjon og Bredland skole. Klage Etter 10 i lov om stadnamn kan vedtak om skrivemåten påklages av dem som etter 5 første ledd bokstav a til c har rett til å ta opp saker om skrivemåten av stedsnavn, det vil si offentlige myndigheter, eier eller fester (dersom det er bruksnavn) og lokale organisasjoner. Klagefristen er tre uker fra melding om vedtaket er kommet fram til mottaker. Dersom denne melding skjer ved offentlig kunngjøring, starter klagefristen fra den dagen vedtaket blir kunngjort første gang. Etter regelverket har vedkommende kommune og vedtaksorganet felles ansvar for at vedtaket blir gjort kjent for de i kommunen som har klagerett (forskr. 9 fjerde og femte ledd). I kommunen antar vi dette mest hensiktsmessig kan gjøres av kommunen selv og forutsetter dette blir gjort. Vi gjør spesielt oppmerksom på at for vedtak som gjelder gårds- og bruksnavn skal det sendes varsel direkte til grunneierne. Hvilke eiendommer dette gjelder fremgår av tabell nedenfor. Eventuell klage skal stiles til Klagenemda for stedsnavnsaker og sendes Statens kartverk, med kopi til vedkommende kommune når klageren er andre enn kommunen. Klagen skal grunngis, jf. lov om stadnamn 10. Når man tar opp en klagesak, gjelder de samme saksbehandlingsreglene som for navnesaker ellers. Dersom vedtaket blir opprettholdt, sender Kartverket saken videre til ei særskilt klagenemnd oppnevnt av Kulturdepartementet. De som har klagerett, har rett til å se saksdokumentene, som er arkivert hos vedtaksorganet. Det er anledning til å søke om utsatt iverksetting av vedtaket til klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Bruken av vedtatte skriftformer Vi vil minne om de reglene stedsnavnloven har om plikt for offentlige organ til å bruke vedtatte skrivemåter, jf. 9, spesielt første setning, som har denne ordlyden: Når skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregisteret, skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i 1 tredje ledd. Det vil si organer for stat, fylkeskommune og kommune samt selskaper som det offentlige eier fullt ut. Vi forutsetter også at de her vedtatte skriftformer blir lagt til grunn dersom ovennevnte stedsnavn skal benyttes som, eller inngår som hovedledd, i adressenavn, jf. lovens 4 andre ledd, og at kommunen følger opp med formelt vedtak av skrivemåten for disse navn, jf lovens 5 andre ledd. Disse vedtak rapporteres til Sentralt stedsnavnregister (SSR) i Kartverket. Vi gjør spesielt oppmerksom på at kommunen i nødvendig grad må føre endringer på bruksnavn i matrikkelen. Med vennlig hilsen Lars Fredrik Gyland fylkeskartsjef Finn E. Isaksen Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner

5 Vedlegg: 1. Tilråding fra Stedsnavntjenesten, brev. dat Mottaker: Statens vegvesen Region sør Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene / Stadnamntenesta for Austlandet og Agderfylka Marnardal kommune Bane NOR SF Tabell Spesifisert oversikt over skrivemåter av stedsnavn vedtatt av Statens kartverk i navnesak 2016/03 Marnardal kommune Vedtatt skrivemåte Objekt (Navnetype) Gnr Bnr Fnr 1 Skoland gårdsnavn 72 2 Skoland bruksnavn Skoland bruksnavn Skolandsheia hei 5 Skolandstjønn tjern 6 Skolandstjønnan tjern (flere) 7 Timberåsen ås 8 Timberåsen ås 9 Manflå gårdsnavn Manflå bruksnavn Manflå bruksnavn Manflå bruksnavn Manflå bruksnavn Manflåvannet vann 15 Manflåbrua bru 16 Voan bruksnavn Voan bruksnavn Voan bruksnavn Kaddan gårdsnavn Kaddan bruksnavn Kaddan bruksnavn Kaddan bruksnavn Kaddan bruksnavn Kaddan bruksnavn Fjellestad gårdsnavn Fjellestad bruksnavn Fjellestad bruksnavn Fjellestad bruksnavn Fjellestad bruksnavn Fjellestadheia hei 31 Abelset navnegård (fellesnavn for gnr 99 og Øvre Abelset gårdsnavn Abelset bruksnavn Øvre Abelset bruksnavn Nedre Abelset gårdsnavn Nedre Abelset bruksnavn Nedre Abelset bruksnavn Nedre Abelset bruksnavn

6 39 Koland gårdsnavn Koland bruksnavn Koland bruksnavn Koland bruksnavn Koland bruksnavn Koland bruksnavn Koland bruksnavn Koland bruksnavn Koland bruksnavn Koland bruksnavn Kolandsbekken bekk 50 Kolandsheia hei 51 Kolandsmyr myr 52 Kolandsstien sti 53 Kolandsstykket li 54 Bredland gårdsnavn Bredland bruksnavn Bredland bruksnavn Bredland bruksnavn Bredland bruksnavn Bredland bruksnavn Bredland bruksnavn Bredland bruksnavn Bredland bruksnavn Bredland stasjon jernbanestasjon 64 Bredland skole forsamlingshus 65 Bredlandsvannet vann Gnr, Bnr, Fnr angis kun for gårds- og bruksnavn - 6 -