Melding om vedtak i sak 2018/208 (opphavl. saksnummer 2015/12 og 2016/2) Haigbukta, Solltinden, Ressmålhaugen og andre navn i Karlsøy kommune

Transkript

1 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 06/ Ark.: Melding om vedtak i sak 2018/208 (opphavl. saksnummer 2015/12 og 2016/2) Haigbukta, Solltinden, Ressmålhaugen og andre navn i Karlsøy kommune Kartverket har gjort vedtak om skrivemåten til 52 stedsnavn i Karlsøy kommune. Ti av navna er nordsamiske navn, de øvrige er norskspråklige navn. 51 av navna er naturnavn og ett navn er et bruksnavn, se tabellen under og to vedlagte navnesaksskjema. Kartverket beklager at det har tatt lang tid å få saka ferdigbehandla. Løpenummer Vedtak Navn på Merknader (se navnesaksskjema) 1 Haigbukta Vik 2 Solltinden Fjell Norsk parallellnavn til løpenummer 3 3 Solttengáisi Fjell Nordsamisk parallellnavn til 2, sidenavn til Solttenoaivi 3 Solttenoaivi Fjell Nordsamisk parallellnavn til 2, sidenavn til Solttengáisi 6 Solltinddalen Dal Norsk parallellnavn til 7 7 Solttenvuopmi Dal Nordsamisk parallellnavn til 6 8 Solltindvatnet Vatn Norsk parallellnavn til 9

2 9 Solttenjávri Vatn Nordsamisk parallellnavn til 8 10 Solltindelva Elv Norsk parallellnavn til Solltenjohka Elv Nordsamisk parallellnavn til Solltindaksla Ås Norsk parallellnavn til Solltenčielgi Ås Nordsamisk parallellnavn til Solltindkråa Dal 15 Solltinddalen Dal Norsk parallellnavn til Solttenvággi Dal Nordsamisk parallellnavn til Solltindlien Li Norsk parallellnavn til Solltindvasshøgda Høgd 19 Solltindtaren Grunne i sjø 20 Solttenluohkát Li Nordsamisk parallellnavn til Tverrfjellet Ås Norsk parallellnavn til Solttenoalgi Ås Nordsamisk parallellnavn til Solttennjunni Ås 24 Ressmålhaugen Grunne i sjø 25 Ressmålheia Hei På Skorøya 26 Ressmålsnakken Haug På Reinøya 27 Ressmålskaret Skar På Skorøya 28 Ressmålsvatnet Tjern På Skorøya 29 Ressmålskarvatnet Tjern På Nordkvaløya 30 Ressmålskaret Skar På Nordkvaløya 31 Ressmålkollen Høgd På Nordkvaløya 32 Rossmålen Fjell På Nordkvaløya 33 Rossmålneset Nes På Nordkvaløya 34 Rossmålhaugen Haug På Nordkvaløya 35 Fuglberget Berg På Nordkvaløya 36 Fuglbergvika Vik På Nordkvaløya 37 Fuglbergvikdalen Dal På Nordkvaløya 38 Vikadalen Dal På Nordkvaløya 39 Øvervatnet Vatn På Nordkvaløya 40 Nervatnet Vatn På Nordkvaløya 41 Mannen Fjell På Nordkvaløya 42 Lillemannen Fjell Sidenavn til 42a

3 På Nordkvaløya 42a Lågmannen Fjell Sidenavn til 42 På Nordkvaløya 44 Mellahalsen Eid På Nordkvaløya 44a Vikhalsen Høgd På Nordkvaløya 45 Skinnstakkvika Vik På Nordkvaløya 46 Skinnstakkvikvatnet Tjern På Nordkvaløya 47 Skattøra Nes 48 Prestøra Øyr På Reinøya 49 Prestøra Bruk 38/9 På Reinøya 50 Mannen Grunne i sjø 51 Mannhautaren Grunne i sjø 52 Isvatnan To vatn Felles navn for Nordre og Søndre Isvatnet. Bakgrunn for saka Sak 2018/208 blei opphavlig reist som to separate saker, sak 2015/12, oppstartsdato , og sak 2016/2, oppstartsdato Den første saka blei reist etter at Kartverket var blitt kontakta om skrivemåtene Haikbukta/Haibukta på offentlige kart, og om at disse skrivemåtene sannsynligvis var feil. Kartverket innlemma også navnegruppa Soll-/Sol- i navnesaka ettersom begge skrivemåtene var i offentlig bruk, og to av navna i navnegruppa hadde blitt behandla i ei tidligere navnesak. Navnesak 2016/2 blei reist etter at Kartverket var blitt kontakta om at ett og samme navneledd i flere stedsnavn blei skrevet på ulike måter; Ris-, Res-, Ress- og Ross-. Kartverket kontakta lokalkjente personer for å få opplysninger om navnas nedarva lokale uttale, og ut fra disse opplysningene blei flere navn innlemma i navnesaka også stedsnavn som tidligere bare har vært i muntlig språkbruk. Høringsuttalelser og tilrådinger Karlsøy kommune sendte begge navnesakene ut på lokal høring , og det kom inn uttalelser fra både lokale organisasjoner, som etter lov om stadnamn 5, første ledd, punkt c har rett til å være parter i navnesaker, og fra flere privatpersoner. Det blei jamvel samla inn synspunkt om navnebruken på ei lokal Facebook-gruppe, og Kartverket har fått kopi av høringsuttalelsene. Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge gav tilrådinger om skrivemåte i brev av , og nesten alle vedtak er i samsvar med de tilrådde skrivemåtene. Kartverkets vurderinger Haig-/Haigh- Kartverket har fastsatt skrivemåten Haigbukta trass i at Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge har tilrådd skrivemåten Haigh, og i en av høringsuttalelsene blir skrivemåten Haigh som engelsk slektsnavn nevnt. Det er likevel ikke kjent hvilken historisk person som stedsnavnet er knyttet til og hvilken skrivemåte som denne personen brukte for eget slektsnavn. The Oxford Dictionary of Family Names in Britain and Ireland (2016) opplyser at det finnes to engelske slektsnavn, Haig og Haigh. I 1998 var det 1300 voksne mennesker med etternavnet Haig i England, Skottland og Wales (dvs. 35 per en million navn) og for Haigh

4 8610 personer (dvs. 231 per en million navn). Haig-familiene bor først og fremst i Skottland, og konsentrasjonen er størst i Galashiels-området. Haigh-familier bor først og fremst i Yorkshire, og konsentrasjonen er størst i Huddersfield-området, se utbredelseskart her: Haig: untry=gb&type=name Haigh: ountry=gb&type=name Bærere av Haig-navna har statistisk sett høyere sosioøkonomisk status enn Haighnavnebærerne (kilde Publicprofiler.org). Ut fra disse opplysningene om slektsnavna er det likevel ikke mulig å vite om personen som er knyttet til stedsnavnet i Karlsøy kommune, hadde navnet Haig eller Haigh. I valg av navneform har Kartverket lagt vekt på at Kartverkets synfarer ved revisjonen av kartet Norge 1: Reinøya i 1987 har skrevet ned navnet som Haigbukta. Kartverket har valgt å legge synfarers skrivemåte til grunn for vedtaket. Synfareren kan ha fått opplysninger fra lokalt hold som i dag ikke lenger er kjent i den muntlige tradisjonen om bakgrunnen til stedsnavnet. Det er grunn til å gå ut fra at personen som stedsnavnet er knyttet til, har drevet med sportsfiske på stedet som er navngitt etter han, og det er derfor interessant at Galashiels-området, der vi finner størst konsentrasjon av navnebærere med Haig-navnet, er kjent for godt ferskvannsfiske etter laks og ørret ( Sol-/Soll- På grunnlag av den nedarva lokale uttalen /'såᶅᶅ/ av dette navneleddet har Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge har tilrådd skrivemåten Soll- i alle navn som inneholder navne-leddet. Primærnavnet er fjellnavnet Solltinden. Betydninga til navneleddet Soll- er ikke kjent. Norsk språk har ordet soll (hankjønnsord) med betydninger som 1 'sammenrørt mat, særlig av (sur) melk og flatbrødbiter'; matrett av melk med bær; knust flatbrød i kjøttsuppe; oppbløtt kufôr. 2 'i knas, i småbiter'. 3 'skrål, ståk, høg lyd av mange røster' 4 'flokk; folkemengde' som i uttrykket "å sanke soll på noen", dvs. 'å flokke seg rundt noen, angripe'. Uttalen /'såᶅᶅ/ finner vi også i ordet soll eller søl (intetkjønnsord), en type bladformet rødalge, og den samme uttalen har også ordet såld (intetkjønnsord) 'åpen, vid beholder med hullet bunn til å rense korn, frø og lignende i'. (Kilder for ordbetydningene er Bokmålsordboka, Nynorskordboka og Norsk Ordbok alle kan søkes opp på nettet.) Ingen av disse betydningene virker spesielt relevante for å tolke fjellnavnet. Det samiske navneleddet Soltten- er mest sannsynlig ei lydlig tilpassing av det norske navnet.

5 Det første skriftlige belegget av navnet finner vi på et amtskart fra 1874 utgitt av Norges geografiske oppmåling. Her finner vi skrivemåtene Soltindv og Soltinder. På dette tidspunktet var det dansk rettskriving som blei brukt i Norge, og som kjent har ikke dansk og norsk det samme systemet for å markere konsonantlengde. Ord som på norsk blir markert med dobbelskrevet konsonant i ord som hatt, rett, hall, mugg, hikk, smukk, snipp, blir etter dansk rettskriving skrevet hat, ret, hal, mug, smuk, snip. Skrivemåten Sol- av navneleddet går altså tilbake til tida da dansk rettskrivingsprinsipp gjaldt også for norske stedsnavn, og markeringa av konsonantlengde må forstås ut fra datidens danske rettskrivingsprinsipp. I ettertid har dessverre ikke skrivemåten av navnet blitt fornorska. Når flere av dagens lokalbefolkning hevder at den lokale navneforma er Sol-, må forklaringa være at den lange skrifttradisjonen har påvirka folks oppfatning av hva som er den egentlige forma til stedsnavnleddet. I tillegg har nok det nærliggende stedsnavnet Solvatnet /''so:lvattne/ ~ /''so:lvaɲɲe/ også virka inn på oppfatninga at alle disse navna inneholder navneleddet Sol-, og at den nedarva lokale uttalen er en slurvete og uriktig uttale det framgår også av noen av høringsuttalelsene. Trass i skrifttradisjonen på offentlige kart er det fortsatt mange som kjenner og bruker den nedarva lokale uttalen /'såᶅᶅ/ i stedsnavna der navneleddet inngår. Etter lov om stadnamn 4, første ledd skal skrivemåten av et stedsnavn som hovedregel ta utgangspunkt i den nedarva lokale uttalen og følge gjeldende rettskrivingsprinsipp i norsk. Ut fra dette følger at skrivemåten Soll- er fastsatt se enkeltnavna i tabellen over og i det vedlagte navnesaksskjemaet. Kartverket har fastsatt entallsform, Solltinden, (se plassering i men om det er slik at Solltindan også blir brukt med referanse til flere fjell, ber Kartverket om å få opplyst hvilke fjell et slikt navn i så fall viser til. Kartverket viser til tilrådingene fra Sametingets stedsnavntjeneste og fra Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge om skrivemåtene til de øvrige navna i saka. Kunngjøring Karlsøy kommune skal sørge for å gjøre vedtakene kjent for dem som ikke er parter i saken, men som har klagerett etter lov om stadnamn 10, første ledd. Jamfør også forskrift om stadnamn 9, femte ledd. Bruk av vedtatt skrivemåte Vi minner om reglene i stedsnavnloven om plikten til å bruke vedtatte skrivemåter, jf. 9, spesielt første setning, som har denne ordlyden: "Når skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregistret, skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i 1, tredje ledd." Det vil si organer for stat, fylkeskommune og kommune samt selskap som det offentlige eier fullt ut. Brukseier skal varsles direkte om den vedtaket som er gjort, og matrikkelfører i Karlsøy kommune må oppdatere matrikkelen med den vedtatte skrivemåten for bruk 38/9, Prestøra. Klage Etter 10 i lov om stadnamn kan vedtak om skrivemåten påklages av dem som etter 5 første ledd bokstav a til c har rett til å ta opp saker om skrivemåten av stedsnavn. Klagefristen er tre uker fra meldinga om vedtaket er kommet fram til mottaker. Dersom denne meldinga skjer ved offentlig kunngjøring, starter klagefristen fra den dagen vedtaket blir kunngjort første gang. De som har klagerett, har rett til å se saksdokumentene, som

6 er arkivert hos vedtaksorganet. Det er anledning til å søke om utsatt iverksetting av vedtaket til klagefristen er ute eller klagen er avgjort. En eventuell klage skal stiles til Klagenemnda for stedsnavnsaker og sendes til Statens kartverk med kopi til kommunen. Klagen skal grunngis, og grunngivingen må behandle alle navn eller navneledd klagen gjelder. Når man tar opp en klagesak, gjelder de samme saksbehandlings-reglene som for navnesaker ellers. Dersom vedtaket blir opprettholdt, sender Kartverket saken videre til ei særskilt klagenemnd oppnevnt av Kulturdepartementet. Vennlig hilsen Steinar Vaadal fylkeskartsjef Aud-Kirsti Pedersen stedsnavnansvarlig for Nord-Norge Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg: Navnesaksskjemaer Tilrådinger fra stedsnavntjenesten Mottaker: KARLSØY KOMMUNE Christina Solhaug Joakimsen, KARLSØY KOMMUNE Kopi Sametinget - Sámediggi Ardis Ronte Eriksen, Sametinget - Sámediggi Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge Inger Tellefsen, SD - Informasjonstjenester nautisk