Vedtak i klagesak 2014/1 - Marker kommune

Transkript

1 Klagenemnda for stedsnavnsaker Språkrådet Postboks 8107 Dep 0032 OSLO Norge Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 11/ Ark.: Vedtak i klagesak 2014/1 - Marker kommune I forbindelse med adresseringsprosjektet reiste Marker kommune navnesak for en del gards- og bruksnavn for å få avklart skrivemåten. Etter gjennomført høring gjorde Kartverket vedtak 30. mars Kommunen og noen grunneiere klagde på noen av vedtakene, og Kartverket sendte sakene det gjaldt på ny høring 1. september Marker kommune sendte høringssvarene til stedsnavntjenesten 25. april i fjor, som gav ny tilråding til Kartverket. Kartverket gjør herved vedtak i saken. Vi beklager at saken har tatt lang tid. Vedtak Med hjemmel i lov om stadnamn 5 tredje ledd gjør Kartverket Oslo etter gjennomført klagebehandling nytt vedtak om skrivemåten av følgende navn i Marker kommune: Hien (gard 15) Nord-Hien (bruk 15/1, 2, 4 og 5) Sør-Hien (bruk 15/3) Hienteigen (bruk 15/9) Hienåsen (haug) Høgås (gard 17) Høgåsbråten (bruk 17/9) Høgåsbråten (bruk 17/22) Høgåssetra (gammel bosettingsplass) Tynnelsrud (eiendommer under gard 29) Østre Tynnelsrud (enebolig, tidl. bruk 29/3) Kartverket Oslo opprettholder opprinnelig vedtak for følgende navn med hjemmel i 5 tredje ledd i lov om stadnamn, jf. 10 siste ledd: Djupvika (vik) Djupvik (gard 134) Søndre Djupvik (bruk 134/1) Nordre Djupvik (bruk 134/2) Djupvik (bruk 134/4) Fonnerud (gard 36) Fonnerud (bruk 36/2) Fonnerudbekken (bekk) Hen (gard 7), i sammensetninger: He- Hen (bruk 7/5) Hehøgda (ås) Hevika (vik) Kasbu (gard 101) Vestre Kasbu (bruk 101/1) Kartverket Oslo Besøksadresse: Storgata 33 A, Oslo Postadresse: Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss Telefon: Telefax: E-post: post@kartverket.no Organisasjonsnummer:

2 Kasbuhagen (hovednavn) / Hagen (undernavn; eiendommer under gard 101) Kasbuhagen (hovednavn) / Hagen (undernavn; bruk 101/3) Østre Kasbu (bruk 101/4) Kasbu (bruk 101/5) Kasbuholtet (bruk 101/7) Kasbuhagen (hovednavn) / Hagen (undernavn; bruk 101/17) Søndre Kasbu (bruk 101/21) Kjøna (bruk 119/1), i sammensetninger: Kjøne- Lauvnes (bruk 44/4) Lømbu (eiendommer under gard 101) Søndre Lømbu (bruk 101/9) Nordre Lømbu (bruk 101/11,12) Lømbusetret (bruk 101/13) Lømbu (bruk 101/14) Lømbustykket (bruk 101/20) Lømbuhagen (bruk 101/22) Lømbusetret (seter) Olerud (gard 8) Olerudsetra (seter) Vestre Olerud (bruk 8/9) Østre Olerud (bruk 8/25) Nordre Olerud (bruk 8/28) Olerudhytta (gammel bosettingsplass) Oppsal (gard 1) Nordre Oppsal (bruk 1/1) Søndre Oppsal (bruk 1/2) Østre Oppsal skog (bruk 1/16) Oppsalstykket (bruk 1/29) Søndre Oppsalenga (bruk 1/51) Oppsalsetervangen (gammel bosettingsplass) Oppsaltjernet (tjern) Nedre Oppsaldammen (dam) Øvre Oppsaldammen (dam) Oppsalbrua (bru) Sandåker (bruk 16/3) Sandåker (bruk 109/7) Bruksnavna på bruk 17/1, 17/5, 17/6, 17/7, 1/23, 8/15, 8/30, 29/2 og 7/1 har fått eierfastsatte skrivemåter, jf. brev fra Kartverket datert 1. september 2015, og berøres derfor ikke av dette vedtaket. Juridisk grunnlag Ved fastsetting av skrivemåten av stedsnavn er hovedregelen at det skal tas utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen, og at navnet skal normeres etter gjeldende rettskrivingsprinsipp, jf. 4 første ledd i lov om stadnamn. Skrivemåten skal være praktisk og ikke skygge for meningsinnholdet i navnet, jf. 1 første ledd. I forskrift om skrivemåten av stadnamn er det gitt utfyllende regler om skrivemåten. I tillegg må det tas hensyn til det som er registrert i Sentralt stedsnavnregister (SSR) fra før, normeringspraksisen i området og skrifttradisjonen for navnet saken gjelder. Lokale ønsker fra de som har uttalerett skal spille inn, særskilt eierens ønske skal vektlegges når saken gjelder bruksnavn, og den skrivemåten han eller hun ønsker ligger innenfor regelverket. Vi presiserer at lov om stadnamn regulerer offentlig bruk av stedsnavn. Privatpersoner og bedrifter som ikke er heleide av det offentlige, er derfor ikke pålagt å følge vedtatte skrivemåter. Skrivemåten av slektsnavn berøres ikke av vedtak som gjelder stedsnavn, og slektsnavn skal heller ikke påvirke skrivemåten av stedsnavn. Drøfting I høringsrunden for klagesaken kom det kun høringssvar fra Marker kommune, som opplyser at de opprettholder klagen sin. Etter at det opprinnelige vedtaket i navnesaken ble kunngjort, opplyste kommunen at de ville benytte klageadgangen - 2 -

3 sin, og «opprettholder tidligere vedtak i kommunen», dvs. at de klagde på vedtak om skrivemåter som skilte seg fra deres tidligere adressenavnvedtak. Dette omfatter dermed navna Oppsal, Olerud, Kasbu, Lømbu, Kjøna, Jåvall, Hågås, Hin, Hågåsbråten, Fonnerud, Sandåker, Djupvik, Tønnelsrud og Lauvnes, jf. de vedtatte adressenavna Opsalveien, Orderudsetraveien, Orderudveien, Kasboveien, Lømboveien, Kjønnaveien, Joval, Høgås, Hiin, Høgåsbråten, Funderud, Sandaker, Dybvik, Tyndelsrud og Launesveien. Seinere frafalt kommunen klagen på Jåvall, for eieren av bruk 1 ønsket ikke å klage på vedtaket. Kommunen begrunner ikke hver enkelt klage (unntatt for navnet Olerud/ Orderud), men begrunner klagen generelt med at vegnavn har stor betydning for identitet, og at de mener det bør være samsvar mellom vedtatt navn og det som er allmenn oppfatning av skrivemåte, gardsnavn, etternavn og benevnelse brukt av Statens vegvesen. Kommunen sendte ikke høringsbrev i klagesaken til de eierne som hadde fått eierfastsatte skrivemåter på sine bruksnavn etter at de klagde på det opprinnelige vedtaket i saken. Grunnen var at det på det tidspunktet var uklart om disse fremdeles hadde klagerett på tilhørende gardsnavn. Kommunen bad derfor Kartverket benytte eiernes tidligere uttalelser i saken i stedet dersom de har slik klagerett. Det er nå avklart at eierne fremdeles har klagerett/uttalerett, og Kartverket følger derfor kommunens anmodning når det gjelder dette. Hien/Hin/Hiin (gard 15) Det kom ingen høringssvar i den første behandlingen av saken. Stedsnavntjenesten tilrådde skrivemåten Hin i samsvar med uttalen av navnet i den opprinnelige navnesaken, og opprettholder tilrådingen i klagesaken med henvisning til at det ikke har kommet nye argument eller opplysninger i saken. Kommunen ønsker skrivemåten Hiin. Gardsnavnet er skrevet Hien i alle skriftlige kilder Kartverket har gått gjennom. Det gjelder alle fire utgaver av kartserien rektangelkart fra 1881 til 1958, alle seks utgaver av kartserien Norge 1: fra 1952 og fram til 2007, alle utgaver av matrikkelen (1886-, 1903-, 1950-matrikkelen og dagens matrikkel) og kartserien økonomisk kartverk, som kom i første utgave i Ifølge bokverket Norske Gaardnavne av Oluf Rygh er opphavet til navnet gammelnorsk Híðin, av forleddet híð dyrehi og etterleddet vin eng, slette, som er et vanlig etterledd i gardsnavn (v-en var ofte falt bort allerede i gammelnorsk). Det nevnes der at skrivemåten Hien også ble brukt i 1604 og I stedsnavntjenestens opprinnelige tilråding er det listet opp flere forekomster av denne skrivemåten, som også er brukt som oppslagsform i Kåre Hoels bokverk Bustadnavn i Østfold. I forbindelse med den første høringen la også Marker kommune ved kopi av tre eldre dokumenter der skrivemåten Hien var brukt. Skrivemåten Hiin har ikke tilstrekkelig skrifttradisjon som gardsnavn, og skrivemåten er heller ikke i samsvar med norske rettskrivingsprinsipper, for i norsk rettskriving dubleres ikke vokaler for å markere lang vokal. Skrivemåten Hien er derimot en akseptabel skrivemåte som kan sammenliknes med uttalen av stien (best. form av sti): /sti:n/, og uttalen /hi:n/ av gardsnavnet er trolig på samme måte et resultat av bortfall av trykklett e i slutten av et ord, et trekk som er vanlig i østlandske dialekter. Skrivemåten Hin, som Kartverket vedtok i første runde av saken, er i tråd med gjeldende rettskrivingsprinsipp, men har ikke noen kjent skrifttradisjon. Kartverket vurderer at skrifttradisjonen og det etymologiske opphavet ble for lite vedlagt i den første behandlingen av saken. Skrivemåten Hien er en regelrett utvikling fra den gammelnorske formen Híðin. Kartverket gjør derfor om vedtaket til Hien i samsvar med en nesten entydig skrifttradisjon i nyere tid. Høgås/Hågås (gard 17) Vedtaket om Hågås ble påklaget av kommunen og av grunneierne Merete Høgaas og Jan P. og Anne Høgås. Merete Høgaas skriver at hun mener at gardsnavnet skal være Høgås. Hun viser til at hun og familien har bodd på garden i tre generasjoner, og at de har Høgaas som etternavn, men de er ukjent med Hågås både som skrivemåte og uttale. Jan P. og Anne Høgås mener at Høgås er gammel skrivemåte lokalt, og viser til tidligere innsendt dokumentasjon på det, og til kartet Friluftskart i Grenseland. De er også ukjente med at uttalen lokalt er Hågås, slik den står oppgitt i bygdeboka Rødenes i Østfold fra 1962, og hevder at uttalen i dag og så langt tilbake de kan huske er Høgås. De viser ellers til at slektsnavnet deres skrives Høgås. Stedsnavntjenesten skrev i den opprinnelige tilrådingen at skrivemåten Høgås har en viss tradisjon, selv om skrivemåtene er svært varierende i de eldre kildene. Uttalen oppgis imidlertid med /å/ i både Norske Gaardnavne, herredsregisteret og i Bustadnavn i Østfold. De mener at skrivemåten Høgås skygger for meningsinnholdet haug-ås, og tilrår den derfor ikke. I den nye tilrådingen gjentar de dette, og står ved sin opprinnelige tilråding om Hågås. Skrivemåten Haagaas/Hågås er brukt i 1886-, og i 1950-matrikkelen, mens Høgås er brukt i dagens matrikkel. Høgås ble brukt i alle utgavene av rektangelkart fra 1881 og fram til 1958, og i utgavene av Norge 1: fra 1952 og - 3 -

4 1996. I de øvrige fire utgavene av Norge 1: (N50) fra 1963, 1976, 1993 og 2007 er skrivemåten Hågås brukt. Det er altså en betydelig tradisjon for offentlig bruk av begge skrivemåtene i nyere tid. Kartverket vurderer det som sannsynlig at forleddet i navnet kommer av haug, og at vokalen har blitt påvirket av etterfølgende vokal i navnet. Det er også rimelig klart at tradisjonell uttale har vært /hå:g-/ med /å:/ i forleddet. I 4 første ledd i lov om stadnamn står det at skal tas utgangspunkt i nedarvet, lokal uttale ved fastsetting av skrivemåten. Men i 2 bokstav e er det ført opp som et krav til nedarvet uttale at den «framleis er i levande bruk». Det er tvil om dette kravet er oppfylt i denne saken, i og med at begge grunneierne som har uttalt seg i saken skriver at en slik uttale nå er ukjent. Både skrivemåten Høgås og Hågås skygger til en viss grad for meningsinnholdet i navnet, men vi vurderer at dette ikke er et sterkt argument for hverken den ene eller den andre skrivemåten, for begge ligger omtrent like langt fra den antatt opprinnelige navneformen Haugås. Kartverket omgjør på dette grunnlaget opprinnelig vedtak, og gjør nytt vedtak om skrivemåten Høgås i samsvar med lokale ønsker. Tynnelsrud/ Tønnelsrud/Tyndelsrud (eiendommer under gard 29) Kommunen klager på skrivemåten Tønnelsrud, og vil ha Tyndelsrud. Hilde Solem Ruud og Gunnulv Ruud klager også på den vedtatte skrivemåten og vil likeledes ha Tyndelsrud. Ruud presiserer at uttalen av navnet er Tønnesru, ikke Tønnelsrud. De har funnet skrivemåten Tyndelsrud i et offentlig dokument fra 1836, som er en skylddelingsforretning de har lagt ved, og mener at den skrivemåten har vært brukt i ca. 200 år. De viser videre til at den skrivemåten er brukt av riksantikvaren, fylkesmannen og i museumssammenheng, og anser det som viktig at navnet skrives slik det har vært gjort de siste 200 årene. Ruud har lagt ved side 20 i boka Tyndelsrud og Kasbo, slekt fra Marker fra 2006, der det står at uttalen av navnet er «Tønnersru» i området omkring garden og sørover, men at nordover sier de oftest «Tynnersru». Stedsnavntjenesten skriver at navnet kommer av gammelnorsk Þengilsruð, der førsteleddet er mannsnavnet Tengel (Þengill). De påpeker at navneformen Tyndelsrud ikke er i tråd med hverken uttalen eller navnets opphav. De tilrår derfor skrivemåten Tønnelsrud, som er bedre i samsvar med uttalen av navnet, selv om denne skrivemåten heller ikke tydeliggjør navnets opphav. Navnet er skrevet Tindelsrud i alle utgaver av rektangelkart fra 1881 til 1958, og i første utgave av N50 fra Tønnelsrud er brukt i de fire neste utgavene av N50, men i den nyeste utgaven fra 2007 er navnet skrevet Tynnelsrud. Skrivemåten Tynnelsrud er også brukt i matrikkelen i 1886, 1903, i dagens matrikkel og på økonomisk kartverk, mens Tyndelsrud er brukt i 1950-utkastet av matrikkelen. Kartverket vurderer at det er skrivemåtene Tønnelsrud og Tynnelsrud som er mest aktuelle å vurdere i denne saken. Det er de skrivemåtene som har best dokumentert skrifttradisjon i nyere tid, og de er best i tråd med norske rettskrivingsprinsipper. Et slikt prinsipp er at man ikke bruker skrivemåter uten ordhistorisk grunnlag. Bokstaven d i Tyndelsrud har ikke dekning hverken i dagens uttale eller i det historiske opphavet til navnet, og innebærer derfor en feilaktig historisering. Kartverket la i første runde vekt på uttalen, men opplysningen fra boka Tyndelsrud og Kasbo, slekt fra Marker om at uttalen nordover fra stedet er med y, er en ny, relevant opplysning i saken. Siden det er lokalt ønske om en skrivemåte med y, og skrivemåten Tynnelsrud også har en betydelig normeringstradisjon, omgjør Kartverket opprinnelig vedtak, og fastsetter Tynnelsrud som skrivemåte av navnet for offentlig bruk. Djupvik/Dybvik (gard 134) Kommunen klagde på vedtaket, og vil ha Dybvik. Klagen er ikke begrunnet. Stedsnavntjenesten opplyser i den opprinnelige tilrådingen at navnet har uttalen /jø:`vik/. De skriver at forleddet er problematisk, for norsk rettskriving har formene Dyp- og Djup-, uttalen tilsier Jø-, mens de som har uttalt seg i saken ønsker Dyb-. De viser til at Jø- er langt unna lokale ønsker, og heller ikke i tråd med rettskrivingen. Dyb- med bløt konsonant kan ikke brukes, for kommentarene til forskrift om skrivemåten av stadnamn åpner bare for bløte konsonanter i områder med b, d, g for p, t, k, og Østfold er ikke et slikt område. De konkluderer med å tilrå Djupvik, som ligger nærmest uttalen av navnet av de to rettskrivingsformene, og den tilrådingen står de også ved i klagesaken. Skrivemåten Dybvik er brukt i rektangelkart fra 1870 til 1956 og i dagens matrikkel, mens i N50 fra 1968 og fram til i dag er skrivemåten Djupvik brukt. Djupvik er også brukt i matriklene av 1886 og 1903, mens Dypvik er brukt i matrikkelen og på økonomisk kartverk. Det framstår som klart av både eldre og nyere skrivemåter at betydningen av navnet er Djupvik, som i lokal uttale har endret seg til /jø:`vik/. Djup-/Dyp- er et vanlig ord i norsk, og bør derfor skrives i tråd med gjeldende rettskriving i norsk, jf. 3 andre ledd i forskrift om skrivemåten av stadnamn. I første ledd i samme paragraf står det at det skal «veljast ei - 4 -

5 tillaten form i den målforma som passar best med den nedervde lokale uttalen», og skrivemåten må derfor fastsettes til Djupvik. Fonnerud/Funderud (gard 36) Kommunen klagde på skrivemåten Fonnerud, og ville ha Funderud, men uten begrunnelse. Stedsnavntjenesten skriver i opprinnelig tilråding at navnet er forklart i Norske Gaardnavne som Fornaruð, en sammensetning av mannsnavnet Forni + ruð rydning, jf. den eldste dokumenterte skrivemåten Fornarud. Navnet har lokalt uttalen /fø`nneru/. Stedsnavntjenesten tilrår skrivemåten Fonnerud med o i forleddet i samsvaret med navnets opphav, og -nn- i samsvar med uttalen, jf. pkt. 3.1.b.iii femte ledd i rettleiing til forskrift om skrivemåten av stadnamn: I område med uttalen nn for rn kan ein bruke skrivemåten nn (tjønn, bjønn). Navnet er skrevet Fonnerud i alle utgaver av rektangelkart fra 1902 til 1939, i alle utgaver av N50 fra 1952 til 2007, og i matriklene av 1886 og Navnet er derimot skrevet Funderud i 1950-matrikkelen og i dagens matrikkel, og på økonomisk kartverk. Karverket vurderer at Funderud mangler både ordhistorisk grunnlag og uttalegrunnlag, jf. den opprinnelige formen av navnet (Fornaruð) og uttalen /fønneru/. Kort o uttales ofte /ö/ i østlandske dialekter, slik at Fonnerud er en fullgod gjengivelse av uttalen av navnet etter norske rettskrivingsprinsipp. Skrivemåten Fonnerud har også den mest solide skrifttradisjonen. Det har ikke kommet nye, vesentlige opplysninger i saken, og Kartverket fastholder derfor vedtaket om skrivemåten Fonnerud i samsvar med stedsnavntjenestens tilråding. Hen/Heen (gard 7) Kommunen og Stangeskovene klager på skrivemåten Hen, og ønsker i stedet Heen. Stangeskovene skriver at skrivemåten Heen har vært brukt siden eiendommen kom i deres eie i 1843 og fram til i dag. De mener at Heen også ble brukt før De synes det er uheldig om navnet nå skal endres til Hen, for i alle avtaler og tinglysinger som er gjort rundt eiendommen, har skrivemåten Heen vært brukt, og de tror en endring av skrivemåten vil skape forvirring. De mener videre at Heen er innarbeidd lokalt og offentlig, og ønsker ikke at det endres. Stedsnavntjenesten skriver at uttalen av navnet ifølge Norske Gaardnavne er /hé:n/, og at navnet er forklart som gammelnorsk Hæn, der forleddet kan være adjektivet hár høg eller ordet há ettervekst av høy, mens -n kan være en rest av gammelnorsk vin engslette. De tilrår skrivemåten Hen i samsvar med uttalen av navnet. Navnet er skrevet Hen i alle utgaver av rektangelkart fra 1881 og fram til 1958, og i førsteutgaven av N50 fra Deretter er navnet skrevet Hien i senere utgaver av N50 fra 1963 og fram til Skrivemåten Hien virker grunnløs, jf. uttalen og skrifttradisjonen ellers, og skriver seg trolig fra en sammenblanding med navnet på gard 15. Skrivemåten Hen er ellers brukt i alle utgaver av matrikkelen fra 1886 og fram til og med dagens matrikkel. Ut fra det etymologiske opphavet skulle skrivemåten trolig helst ha vært Hæn, men basert på uttalen og innarbeidd skrifttradisjon virker ikke det tilrådelig i dag. Skrivemåten Hen framstår som mest benyttet i offentlig bruk, og er også den skrivemåten som er i samsvar med gjeldende rettskrivingsprinsipp. Som nevnt under drøftingen av navnet på gardsnr. 15, er dublering av vokal for å markere lang uttale ikke i samsvar med norske rettskrivingsprinsipp. Det har ikke kommet fram nye vesentlige moment i klagebehandlingen, og Kartverket fastsetter derfor skrivemåten Hen i samsvar med skrifttradisjonen og stedsnavntjenestens tilråding. Kasbu/Kasbo (gard 101) Kommunen klager på vedtaket om skrivemåten Kasbu, men uten begrunnelse. Stedsnavntjenesten skriver i forbindelse med den opprinnelige navnesaken at navnet i Norske Gaardnavne er skrevet Kasebu, og at førsteleddet der er forklart som norrønt kǫs dynge, og at andreleddet er ordet buð bu, bod. Uttalen er oppgitt til å være /kas`bu/ og /ka:s`bu/ i bokverket Bustadnavn i Østfold. Stedsnavntjenesten viser til at etterleddet har uttalen /-bu/ i alle kilder, og at navnet derfor bør skrives Kasbu i samsvar med hovedregelen i stedsnavnloven. En slik skrivemåte ville også være i tråd med navnets opphav. Stedsnavntjenesten fastholder denne tilrådingen i forbindelse med klagesaken. Navnet er skrevet Kasebu i alle utgaver av rektangelkart fra 1881 til 1958, og i første utgave av N50 fra I alle seinere utgaver av N50 fra 1968 og fram til i dag er navnet skrevet Kasbu. I matrikkelen fra 1886 og 1903 er navnet skrevet Kasebu, mens det i matrikkelen fra 1950 og i dagens matrikkel står skrevet Kasbo. I økonomisk kartverk er navnet skrevet Kasbu

6 Det har ikke kommet inn noen nye moment i samband med klagesaken, og Kartverket vurderer at vedtaket i den opprinnelige behandlingen har god dekning i nyere normeringspraksis. Skrivemåten Kasbu er i samsvar med nedarvet, lokal uttale, og Kartverket vedtar derfor Kasbu i samsvar med stedsnavntjenestens tilråding. Kjøna/Kjønna (bruk 119/1) Marker kommune klager på skrivemåten Kjøna, men uten å begrunne klagen. Stedsnavntjenesten skriver at navnet er oppgitt med uttalene /kjø:`næ/ og /kjø`næ/ i Bustadnavn i Østfold, og at herredsregisteret har uttalen /kjø:`nä/, og de avledede navna /kjø:`nǝnebbä/ og /kjø:`nǝbröstǝ/. De mener navnet kommer av kjone f. kylne, tørkehus. De tilrår skrivemåten Kjøna (Kjøne- i sammensetninger) i samsvar med uttalen. Kartverket vedtok i første omgang av saken skrivemåten Kjøna, og viste til at den skrivemåten var best i samsvar med uttalen, og ville forhindre forveksling med «Tjønna», en tolkning som også kunne gi feil tonelag i uttalen. Navnet er lite brukt i kartsammenheng, men er skrevet Kjona i fire utgaver av N50, og Kjønna i økonomisk kartverk. Stedsnavntjenesten lister opp flere eldre forekomster av navnet i sin opprinnelige tilråding, og navnet har stort sett vært skrevet med én n i de historiske kildene. Det har ikke kommet fram nye momenter i saken, og Kartverket holder fast på vedtaket om skrivemåten Kjøna i samsvar med nedarvet lokal uttale, ordhistorisk opphav og stedsnavntjenestens tilråding. Siden dette er et svakt hunkjønnsord, får navnet formen Kjøne- i sammensetninger, jf. de nevnte avledningene Kjønenebba og Kjønebrystet. Launes/Lauvnes (bruk 44/4) Vedtaket ble påklagd av kommunen, som vil ha skrivemåten Launes. Stedsnavntjenesten oppgav i den første tilrådingen at navnet blir uttalt /læu`nes/, og opplyste de eldre skrivemåtene Launæs (1875), Launes (1900, 1962) og Lauvnes (1950). De mener at navnet er satt sammen av lauv blad og nes. Ifølge Kåre Hoels Bustadnavn i Østfold kan imidlertid ordet laug være et annet mulig opphav, og de tilrår derfor Launes i tråd med uttalen. I den nye tilrådingen i klagesaken opprettholder de denne tilrådingen. Kartverket vurderer at tvilen om opphavet ikke er tilstrekkelig til å fravike 3 andre ledd i forskrift om skrivemåten av stadnamn, som fastsetter at skrivemåten av allment kjente ord og uttrykk skal være i samsvar med gjeldende rettskriving i norsk. Ordet lauv uttales /læu/ uten v i mange norske dialekter, og er et relativt vanlig ledd i stedsnavn både i Marker og ellers i Østfold, noe ordet laug ikke er. Det har ikke kommet noen nye momenter i saken i forbindelse med klagebehandlingen. Kartverket gjør derfor vedtak om skrivemåten Lauvnes i samsvar med vårt opprinnelige vedtak. Lømbu/Lømbo (eiendommer under gard 101) Kommunen har klagd på skrivemåten Lømbu, og ønsker Lømbo, men uten at de har begrunnet klagen. Stedsnavntjenesten skrev i opprinnelig tilråding at lokal uttale er /lømm`bu/, og at opphavet til etterleddet trolig er norrønt búð hytte, lite hus, men at det også kan komme av bú gard. De tilrår skrivemåten Lømbu i samsvar med nedarvet uttale og navnets opphav. Navnet er skrevet Lømbu i alle utgaver av rektangelkart fra 1881 til 1958, i alle utgaver av N50 fra 1952 til 2007, og i matriklene av 1886, 1903 og I dagens matrikkel er navnet skrevet Lømbo, men på økonomisk kartverket er også Lømbu brukt som navneform. Kartverket vurderer at skrifttradisjonen for Lømbu er ganske entydig i offentlig bruk, og at denne skrivemåten også er best i samsvar med nedarvet, lokal uttale. Lømbu vedtas i samsvar med stedsnavntjenestens tilråding. Olerud/Orderud (gard 8) Vedtaket om Olerud ble påklagd av kommunen og grunneier Thore O. Haugerud, og vedtaket om Olerudsetra ble påklagd av Stangeskovene, som vil ha Orderudsetra. Kommunen skriver at uttalen av navnet er med tjukk l, og at en skrivemåte Olerud vil bli med tynn l, noe som lokalt blir et fremmed, identitetsløst stedsnavn. Derfor mener de skrivemåten bør være Orderud. Thore O. Haugerud mener at skrivemåten Orderud har vært skrevet av eierne i uminnelige tider. Han har lagt ved en side fra boka Norges land og folk fra 1885 der skrivemåten Olerud er brukt, men med merknaden «alm. Skr. Orderud». Han skriver at det er liten tvil om at skrivemåten Orderud har lang tradisjon, og mener at bygdeboka for Rødenes også bekrefter dette. Stangeskovene skriver at Orderudsetra er brukt som navn på stedet siden 1843, men også før De ser det som uheldig at stedet bytter skrivemåte, og viser til at Orderudsetra er brukt som navn i alle avtaler og tinglysinger. De er klar over at navnet trolig er avledet fra navnet Ola(v) eller Ole, men mener at det ikke er grunn til å endre det som er brukt i all tid lokalt

7 Stedsnavntjenesten opplyser i den opprinnelige tilrådingen at navnet jf. Bustadnavn i Østfold ble skrevet Ollerrudt i den eldste forekomsten av navnet fra 1575, men at forleddet i navnet seinere i stor grad er skrevet Orde- fram til Fra 1800 har skrivemåten vekslet mellom Orderud og Olerud. De skriver at navnet er forklart som Ólaruð av mannsnavnet Óli, og at skrivemåten Orderud er forklart som en ikke sjelden misforståelse av tjukk l, siden denne lyden ofte blir skrevet -rd-. De tilrår skrivemåten Olerud i samsvar med uttalen og navnets sannsynlige opphav, og viser til at skrivemåten Orderud kan føre til endring av uttalen. I den nye tilrådingen i klagesaken noterer de at kommunen bruker samme argument om at uttalen kan påvirkes når de nå ønsker Orderud. Stedsnavntjenesten ser at det finnes argumenter for Orderud, men viser til at skrivemåten etymologisk (ordhistorisk) sett er villedende, og til at det ganske sikkert er et personnavn som ligger til grunn for navnet. De mener kommunens argument om at leseuttalen av Olerud lett kan bli med tynn l, ikke bør ha avgjørende vekt, og at det prinisipielt sett er uheldig å tillate at tjukk l gjengis som rd når det er sikkert at lyden går tilbake på historisk l. Skrivemåten Orderud er brukt i alle utgaver av rektangelkart fra 1881 til 1958, og i N50 fra I alle nyere utgaver av N50 fra 1963 og fram til i dag er Olerud brukt. Skrivemåten Olerud er også brukt i matriklene fra 1886 og 1903, mens Orderud er brukt i og dagens matrikkel, foruten i økonomisk kartverk. Både Olerud og Orderud har altså en betydelig skrifttradisjon i nyere tid, men i eldre kilder fra før 1800 er skrivemåter med Orde- i forleddet rimelig enerådende, bortsett fra den eldste forekomsten Ollerudt fra første ledd i lov om stadnamn fastsetter at skrivemåten ikke skal skygge for meningsinnholdet i navnet. Stangeskovene betviler heller ikke i sitt høringssvar at en variant av mannsnavnet Ola(v)/Ole ligger til grunn for navnet. Det framstår som klart at dagens uttale med tjukk l går tilbake på et mannsnavn Oli/Olafr i gammelnorsk, og Kartverket vurderer at kun skrivemåten Olerud ivaretar hensynet til 1 i lov om stadnamn. Olerud fastsettes derfor som skrivemåte i samsvar med stedsnavntjenestens tilråding. Oppsal/Opsal (gard 1) Kommunen og grunneier Thore O. Haugerud har klagd på skrivemåten Oppsal, og ønsker at navnet skal skrives Opsal. Thore O. Haugerud mener at skrivemåten Opsal har vært benyttet av eierne i uminnelige tider. Han peker på at Opsal skrives med én p enkelte andre steder i landet, og mener det er inkonsekvent. Han har lagt ved en side fra boka Norges land og folk fra 1885 der skrivemåten Opsal er brukt, og han har lagd en oversikt over ulike skrivemåter gjennom tidene, der skrivemåter med én p stort sett er brukt. Han mener at gardsnavnet Opsal har lang tradisjon, og at det er noe bygdeboka for Rødenes bekrefter. Stedsnavntjenesten oppgir /ok`ksä:l/ som tradisjonell, lokal uttale av navnet i sin opprinnelige tilråding. De skriver at navnet er satt sammen av adverbet opp og substantivet sal, som er kjente ord som er normerte i rettskrivingen. Med tilvisning til stedsnavnforskriftens bestemmelse om at skrivemåten av kjente ord og navneledd skal skrives i samsvar med gjeldende rettskriving, tilrår de skrivemåten Oppsal. I den nye tilrådingen i klagesaken understreker de at selv om skrivemåten Opsal med én p har lang normeringstradisjon, kan den skygge for opphavet og betydningen av navnet, og de står derfor ved sin tidligere tilråding om skrivemåten Oppsal. Navnet er skrevet Opsal i matriklene av 1886, 1903 og 1950, og i alle utgaver av rektangelkart fra 1881 til Opsal er også brukt i første utgave av N50 fra 1952, men i seinere utgaver fra 1963 og fram til i dag er navnet skrevet Oppsal. Navnet er også skrevet Oppsal i dagens matrikkel for bruk 1. Det har vært navnesaker om navnet Oppsal i en rekke andre kommuner tidligere, og alle disse sakene har hatt skrivemåten Oppsal med to p-er som utfall. Dette er i samsvar med bestemmelsen i 3 andre ledd i stedsnavnforskriften, som stedsnavntjenesten har vist til i sin tilråding: Namn som inneheld allment kjende ord eller namneledd, skal som hovudregel rette seg etter gjeldande rettskriving. Skrivemåten Oppsal har en klar skrifttradisjon i nyere tid ettersom skrivemåten har vært brukt både i kart og i matrikkelen. Uttalen av navnet er med kort vokal i første staving, slik at skrivemåten Oppsal står best i samsvar med både uttalen og gjeldende rettskrivingsprinsipper i norsk. Det synes ikke grunnlag for å vike fra hovedregelen i lov om stadnamn, og Kartverket fastsetter derfor skrivemåten Oppsal i samsvar med hovedregelen for normering i 4 første ledd i lov om stadnamn. Sandåker/Sandaker (bruk 16/3 og 109/7) Kommunen klager på skrivemåten Sandåker, og vil ha navneformen Sandaker. Det er uklart om de kun klager på skrivemåten av 109/7, som adressesaken knyttet seg til, men siden de to navna bør ses under ett, behandler Kartverket begge navna på nytt

8 Stedsnavntjenesten skriver i opprinnelig tilråding at uttalen av navnet på 109/7 er /sann`å:ker/, og at navnet er satt sammen av ordene sand og åker. De opplyser at eldre skrivemåter er Sandager fra 1822 og 1875, Sandaker fra 1881 og 1900, og Sandåker på N50. De tilrår Sandåker i samsvar med uttalen og norsk rettskriving. I ny tilråding står de ved denne tilrådingen. Skrivemåten av allment kjente ord skal ifølge 3 andre ledd i forskrift om skrivemåten av stadnamn følge gjeldende norsk rettskriving. Ordet åker har kun denne skrivemåten i norsk, og den er i samsvar med lokal, nedarvet uttale. Kartverket fastsetter derfor Sandåker i samsvar med stedsnavntjenestens tilråding på begge bruk. Videre saksgang De endelige konsekvensene kan ikke trekkes før vedtaket i dette brevet er endelig. For de navna der Kartverket har gjort nytt vedtak, betyr det etter at klagefristen har gått ut. For de navna der Kartverket opprettholder opprinnelig vedtak, vil det si etter at Klagenemnda for stedsnavnsaker har gjort vedtak i saken. Kommunen er vedtaksmyndighet for adressenavn, jf. 5 andre ledd i lov om stadnamn. Kommunen må derfor gjøre eget vedtak om ev. adressenavn når vedtaket i primærnavnsaken er endelig. Etter at vedtakene er endelige, legger vi derfor til grunn at kommunen følger skrivemåten som er vedtatt i navnet på ev. avledede adressenavn og andre navn der kommunen er vedtaksmyndighet. Kommunen kan sende ev. adressenavnvedtak til Kartverket på vanlig måte, slik at vi kan legge navna inn i Sentralt stedsnavnregister (SSR). Kommunen må legge inn vedtatte bruksnavn i matrikkelen. Der det er vedtatt både et hovednavn og et undernavn, er det hovednavnet som skal stå i matrikkelen Vi minner om reglene stedsnavnloven har om plikt til å bruke vedtatte skrivemåter, jf. 9, spesielt første setning, som har denne ordlyden: Når skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregisteret, skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i 1 tredje ledd. Det vil si stat, fylkeskommune og kommune og selskap som det offentlige eier fullt ut. Når klageren ikke får medhold, skal saken avgjøres av Klagenemnda for stedsnavnsaker. Sakene der Kartverket opprettholder opprinnelig vedtak, overlates derfor til klagenemnda for endelig vedtak. Kommunen skal sørge for at endringsvedtaket ovenfor blir gjort kjent for de som har klagerett etter 10 første ledd i loven. Vedtaket skal sendes direkte til brukseiere som berøres av vedtaket. I sakene der Kartverket opprettholder opprinnelig vedtak, er vedtaket derimot å anse som midlertidig fram til klagenemnda behandler saken. I disse sakene kan kommunen avvente behandlingen i klagenemnda, og deretter kunngjøre klagenemndas vedtak. Vennlig hilsen Anne-Kirsten Stensby fylkeskartsjef Erlend Trones stedsnavnansvarlig Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Kopi Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene / Stadnamntenesta for Austlandet og Agderfylka Marker kommune - 8 -