Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok: 11/ Ark.:

Transkript

1 Se mottakerliste Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok: 11/ Ark.: Oppstart av navnesak 35/2015, Fauske kommune Bakgrunn for saka Kartverket har oppretta navnesak på bakgrunn av en del stedsnavn som forekommer i saksdokument til møter i Plan- og utviklingsutvalget i Fauske kommune, dvs. et møte (sak /12), møte (sak 099/14). Navna er nevnt i forbindelse med adresseringsarbeidet som pågår i Fauske kommune. Kartverket har plukka ut navn som trenger behandling etter lov om stadnamn, se det vedlagte navnesaksskjemeat. Navn som Fauske kommune har rett til å fatte vedtak om, er merka med K i vedtakskolonna i navnesaks-skjemaet, se også lov om stadnamn 5, andre ledd. De øvrige navna er det kartverket som har vedtaksretten til. I e-post av til Kartverket melder Fauske kommune fra om at kommunen ønsker å reise navnesak om bygdenavnet Tverrå. Dette navnet og andre navn i denne navnegruppa er det alt reist navnesak om i sak 11/2011, men vedtak er ikke fatta på grunn av at Stedsnavn-tjenesten for norske navn i Nord-Norge ennå ikke har gitt tilråding om skrivemåter. Kartverket har purra på svar fra Stedsnavntjenesten to ganger. Kartverket viser også til opplysninger om de enkelte navna på navnesaksskjemaet. Saksgang for behandling av navnesaker etter lov om stadnamn I forbindelse med adresseringsarbeidet som pågår har Fauske kommune behandla en del stedsnavn, men siden prosedyren med å behandle navnesaker kan være noe uoversiktlig, vil Kartverket gjøre ekstra grundig greie for saksgangen i stedsnavnsaker. 1. Noen tar opp navnesak, f.eks. kommunen. Et stedsnavn har ofte flere funksjoner, og om Kartverket er vedtaksorgan for den primære funksjonen til navnet (dvs. det som navnet først var brukt om), skal saka sendes først til Kartverket til behandling. Kartverket Bodø Besøksadresse: Moloveien 10 Bodø Postadresse: Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss Telefon: E-post: post@kartverket.no Organisasjonsnummer:

2 2. Kartverket forbereder saksbehandlinga ved å dokumentere den offisielle bruken av navnet hittil, dvs. Kartverket finner fram til skrivemåter som har vært i offentlig bruk på kart og i register. Om navnet som man vil bruke i f.eks. adresseringa, ikke har vært i offentlig bruk tidligere, men har vært i muntlig språkbruk, skal Kartverket ha informasjon om a) hvordan blir navnet uttalt b) hva er navnet navn på, og c) hvor er stedet som navnet viser til (beliggenhet). Kartverket vil så legge ev. nye navn inn i SSR med status foreslått, forslag til adressenavn kan også legges inn i SSR med status foreslått. Navn med status foreslått skal ikke brukes av det offentlige, men det letter saksbehandlinga for Stedsnavntjenesten om navnet kan søkes opp i Sentralt stedsnavnregister (SSR). 3. Saka inneholder samiske stedsnavn Kartverket sender saka til Sametingets stedsnavntjeneste og til kommunen. Sametingets stedsnavntjeneste skal gi foreløpig tilråding om skrivemåte. Denne sendes til kommunen med kopi til Kartverket. Grunnen til at Sametingets stedsnavntjeneste skal gi en foreløpig tilråding tidlig i prosessen, er at kunnskapene om samisk språk ikke er allment utbredt blant folk i forvaltninga. 4. Norske stedsnavn tilråding av skrivemåte. Den norske stedsnavntjenesten gir ikke tilråding i to omganger slik regelverket er for samiske stedsnavn. Stedsnavntjenestene skal undersøke den nedarva lokale uttalen til navnet, for hovednormeringsprinsippet er å ta utgangspunkt i den nedarva lokale uttalen. Videre skal som hovedregel gjeldende rettskriving for norsk legges til grunn for den tilrådde skrivemåten (tilsvarende gjelder også for samiske navn) se 4, første ledd i loven. 5. Kommunens arbeid med stedsnavn. Når kommunen får ei sak fra Kartverket med norske stedsnavn, skal kommunen sørge for at lokale organisasjoner med ei særlig tilknytning til navn får høve til å uttale seg. Det samme skal gjøres med samiske stedsnavn når råd om foreløpig skrivemåte er gitt. Lokale organisasjoner (se 5, første ledd, pkt. c, 6, første ledd, femte setning) kan tilskrives direkte. Kommunen skal også kunngjøre saka enten i minst to lokalaviser som er alminnelig lest på stedet eller på annen høvelig måte, f.eks. på nettsidene til kommunen. Om saka inneholder bruksnavn, skal grunneiere tilskrives om at det er reist navnesak. Kartverket vedlegger utfylte bruksnavnskjema som kan brukes til å innhente uttalelse fra eiere. Om navnesaka inneholder både samiske og norske navn, kan det være en fordel for kommunen å vente med utlysinga og den lokale høringa av navna (også de norske) til kommunen har fått foreløpig tilråding om skrivemåte fra Sametingets - 2 -

3 stedsnavntjeneste. Det er sjølsagt opp til kommunen å avgjøre hva som er mest praktisk for å gjennomføre saksbehandlinga på en smidig måte. Når høringsfristen er ute, skal innkomne høringsuttalelser sendes til stedsnavntjenestene både den norske og den samiske og med kopi til Kartverket. Kommunen har rett til å uttale seg i alle typer navnesaker i kommunen, og kommunens uttalelse sendes også til stedsnavntjenestene. Alle parter plikter å grunngi sine uttalelser og synspunkt om skrivemåte ut fra regelverket i lov om stadnamn. Det er ikke tilstrekkelig å bare nevne/oppgi en skrivemåte uten grunngiving ut fra regelverket som loven fastsetter. 6. Samiske stedsnavn endelig tilråding På bakgrunn av opplysningene i høringsrunden i kommunen gir Sametingets stedsnavntjeneste endelig tilråding om skrivemåte. 7. Vedtak Vedtaksorganet gjør vedtak på bakgrunn av tilrådingene og høringssvara som er kommet inn og ut fra normeringsprinsippa i lov om stadnamn. Når Kartverket er vedtaksorgan, sender Kartverket melding om vedtak til kommunen som kunngjør vedtaka og opplyser om retten til å klage på skrivemåten av navnet (se mer om vedtak i det som følger). 8. Klage Om noen av partene i saka klager på et vedtak, skal vedtaksorganet behandle saka på nytt. Saksgangen er som ved førstegangsbehandling, men om klagen gjelder skrivemåten av et samiske stedsnavn, hopper man over runden med foreløpig tilråding. Om vedtaksorganet opprettholder vedtaket, skal vedtaksorganet sende saka til behandling i Klagenemnda for stedsnavnsaker, som er ei nemnd nedsatt av Kulturdepartementet. Vedtak i klagenemnda er endelige og kan ikke påklages. 9. Nærmere om vedtak 4, andre ledd i loven inneholder en viktig regel som sier at "[n]år det same namnet er brukt om ulike namneobjekt på den same staden, skal den skrivemåten som er brukt for det namneobjektet namnet opphavleg vart brukt om, som hovudregel vere retningsgivande for skrivemåten for dei andre namneobjekta." Dette innebærer at skrivemåten først må fastsettes for den primære funksjonen til navnet før skrivemåten til sekundære navnefunksjoner kan fastsettes, f.eks. skrivemåten av navnet sekundær funksjon som adressenavn. Et eksempel på dette er navnet Båtsvika i Fauske kommune. Den primære funksjonen til navnet er at det er navn på ei vik. Navnet på vika er et naturnavn, og 5, tredje ledd sier at Kartverket vedtar skrivemåten av bl.a. naturnavn. Den nedarva lokale uttalen som er dokumentert, er /''båssvika/, eldre uttale - 3 -

4 /''båssvikja/. Det er all grunn til å gå ut fra at forleddet inneholder ordet båt, og dette ordet har bare én skrivemåte i dagens norsk. Skrivemåten av primærfunksjonen, navnet på vika, skal legges til grunn for adressenavnet. Fauske kommune kan følgelig ikke gjøre vedtak om skrivemåten til adressenavnet før Kartverket har gjort vedtak om skrivemåten av primærfunksjonen (se vedtak i sak 12/2014). Om Fauske kommune ikke vil bruke den vedtatte skrivemåten, må kommunen klage på vedtaket som Kartverket har fatta. En klage skal grunngis ut fra normeringsprinsippa i lov om stadnamn. Sekundært er navnet Båtsvika også navn på bruk 84/4. Eier har uttrykt at han ønsker skrivemåten Bådsvik. På grunn av at lov om stadnamn blei endra fra , kan eier få fastsette den forelda skrivemåten Bådsvik som bruksnavn på grunn av at det kan dokumenteres at i dagens matrikkel er skrivemåten Bådsvik brukt. Bare skrivemåter som kan dokumenteres har vært/er i offentlig bruk om bruksnavnet, kan nyttes, men eier kan sjølsagt legge til grunn hovedregelen for å normere stedsnavn (bruksnavn er en type stedsnavn), altså den nedarva lokale uttalen og gjeldende norske rettskriving. Om skrivemåten av et bruksnavn som ikke er i samsvar med hovedregelen i 4, første ledd, velges, så må det dokumenteres at skrivemåten er brukt om bruksnavnet. Det er ikke tilstrekkelig å legge til grunn en skrivemåte som har vært i bruk om navnet i en annen funksjon enn som bruksnavn. En skrivemåte på et skilt som viser til et grendenavn, er ikke dokumentasjon på skrivemåten av bruksnavnet. Eierfastsatte skrivemåter av bruksnavn skal for øvrig ikke legges til grunn for den offentlige skrivemåten av andre funksjoner av navnet, se 4, andre ledd. Fauske kommune har derfor ikke høve til å vedta skrivemåten Bådsvikveien som adressenavn, jf. vedtak i sak 011/15, møte i Plan- og utviklingsutvalget Kartverket viser også til informasjonen om saksgang og saksbehandling i navnesaker på nettsidene til Kartverket: Ta kontakt om noe skulle være uklart. Vennlig hilsen Aud-Kirsti Pedersen Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner

5 Vedlegg: Navnesaksskjema Bruksnavnskjema Bilde av vegskilt Kopi: Sametingets stedsnavntjeneste Stedsnavntjensten for norske stedsnavn i Nord-Norge Statens vegvesen nord Mottaker Kontaktperson Adresse Post Land Sametinget - Sámediggi Kautokeinoveien - Ávjovárgeaidnu 9730 KARASJOK Norge Fauske kommune, Teknisk etat 50 Postboks FAUSKE Norge - 5 -