Melding om vedtak i navnesak 19/2013, Brønnøy kommune

Transkript

1 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 06/ Ark.: Melding om vedtak i navnesak 19/2013, Brønnøy kommune Kartverket har fatta vedtak om n til 121 stedsnavn fordelt på 46 naturnavn, 2 navnegardsnavn, 16 gardsnavn og 55 bruksnavn i Brønnøy kommune. To naturnavn er i Bindal kommune. Løpenummer Vedtak Navn på Merknader (se navnesaksskjema) 111 Sauren Gard 98 1 Sauren Bruk 98/1 2 Sauren Bruk 98/2 3 Saurodden Nes 4 Sauroddheia Haug 5 Saurholmen Holme 6 Saurheian Haug 7 Saururda Høgd 8 Saurvika Vik 9 Saurvikbukta Vik 128 Innersaurodden Nes 10 Bolværet Øygruppe 112 Bolværet Gard Bolværet Bruk 100/1 12 Bolvær Bruk 100/2 Eierfastsatt 13 Langøya Holme 14 Langøya Bruk 91/6 15 Torgnes Øy 16 Stortorgnes Øy 113 Stortorgnes Gard Stortorgnes Bruk 102/1 Hovednavn 17 Bakkan Bruk 102/1 Undernavn 18 Stortorgnes Bruk 102/2 Sidenavn 18 Ballsaren Bruk 102/2 Sidenavn Kartverket Tromsø Besøksadresse: Hjalmar Johansens gate 14 Tromsø Postadresse: Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss Telefon: Telefax: E-post: post@kartverket.no Organisasjonsnummer:

2 Eierfastsatt 19 Stortorgnes Bruk 102/3 20 Stortorgnes Bruk 102/5 Sidenavn 20 Heia Bruk 102/5 Sidenavn 21 Torgnessundet Sund 22 Slåttøyan Holme 23 Nordslåttøya Holme 24 Sørslåttøya Holme 25 Lisslåttøya Holme 26 Nordslåttøya Bruk 102/10 27 Sørslåttøya Bruk 102/16 28 Lisslåttøya Bruk 102/16/1 114 Saltermarka Gard Saltermarka Bruk 97/1 Eierfastsatt sammenfallende med hovedregelen i Salterneset Nes 31 Saltermarkvågen Vik 32 Ytre Hatten Bruk 90/15 Eierfastsatt 33 Innerhatten Bruk 90/ Syltern Gard Syltern Bruk 84/3 35 Syltern Bruk 84/4 36 Syltern Bruk 84/5 37 Syltern Bruk 84/6 38 Syltern Bruk 84/7 39 Syltern Bruk 84/8 Eierfastsatt samanfallende med 4,1. 40 Syltern Bruk 84/8/1 Eierfastsatt samanfallende med 4,1. 41 Syltern Bruk 84/13 42 Syltern Bruk 84/40 43 Syltervågen Vik 44 Syltervatnet Tjern 45 Sylterlia Li 46 Eidtaren Grunne 47 Eidamyran Myr 48 Eidaodden Nes 49 Eidhatten Ås 116 Skomo Navnegard 79, Inner-Skomo Gard Ytter-Skomo Gard Innerskomo Bruk 79/1 51 Innerskomo Bruk 79/2 52 Innerskomo Bruk 79/3 53 Innerskomo Bruk 79/5 118 Ytter-Skomo Gard Ytterskomo Bruk 80/1-2 -

3 55 Ytterskomo Bruk 80/2 56 Ytterskomo Bruk 80/3 57 Kjellsand Bruk 114/9 Eierfastsatt samanfallende med 4, Forbergskogen Gard Forbergskog Bruk 133/1 Eierfastsatt 59 Forbergskogen Bruk 133/2 120 Hillstad Gard Hillstad Bruk 142/1 61 Hillstad Bruk 142/3 62 Hillstad Bruk 142/4 63 Hillstad Bruk 142/6 64 Hillstad Bruk 142/7 66 Hillstadfjellet Ås 67 Raudbergan Haug 68 Raudbergan Bruk 166/8 69 Raudbergnasen Nes 70 Raudskjæret Skjær Skrivemåten skjær er blitt vedtatt tidligere i Brønnøy kommune. 71 Raudsteintjønna Tjern 72 Raudmyra Myr 121 Rørlia Navnegard 149, Inner-Rørlia Gard Indre Rødli Bruk 150/1 Eierfastsatt 74 Innerrørlivatnet Vatn 123 Ytter-Rørlia Gard Ytterrørlia Bruk 149/1, 2 76 Ytterrørlivatnet Vatn 77 Rørlivatnan To vatn 78 Rørvasselva Elv 79 Rørliheia Hei 80 Innerrørlilia Li 124 Votnan Gard Vatnan Bruk 216/3 Eierfastsatt 82 Votnan Bruk 216/4 83 Votnosen Os Sidenavn. Stedet som navnet viser til, er i Bindal kommune. 83 Osen Os Sidenavn. Stedet som navnet viser til, er i Bindal kommune. 84 Votntjørna Tjern 85 Votnenget Mo 86 Votnengmyra Myr 87 Votnmyra Myr - 3 -

4 125 Mosseim Gard Mosseim Bruk 106/3 89 Mosseim Bruk 106/4 90 Mosseim Bruk 106/6 91 Mosseimsjøen Vik 126 Klimpen Gard Klimpen Bruk 121/1 127 Naustvika Gard Naustvika Bruk 143/1 102 Naustvika Bruk 143/2 103 Naustvika Bruk 143/3 104 Naustviklia Bruk 143/4 Eierfastsatt sammenfallende med 4, Naustviklielva Bekk 106 Flogan Berg 107 Flogan Berg Bakgrunn for saka Som en del av adresseringsarbeidet i Brønnøy kommune, bad Stedsnavntjenesten for Midt-Norge i brev av om at Kartverket reiser navnesak for ei rekke stedsnavn som inngår i adresseringsarbeidet i kommunen. Kartverket sendte sak 19/2013 til Brønnøy kommune for videre saksbehandling. Brønnøy kommune har uttalt seg om ne av navna i brev av , og i dette brevet var det lagt ved uttalelser fra brukseiere om n av navnet på eget bruk. Stedsnavntjenesten for Midt-Norge gav tilråding om Grunngiving av vedtak De fleste vedtaka om n av stedsnavna er i samsvar med tilrådingene gitt av Stedsnavntjenesten for Midt-Norge. Tilrådingene tar utgangspunkt i 4, første ledd i lov om stadnamn: Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av n av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk [...]. Videre sier forskrift til lov om stadnamn 1: Stadnamn som inneheld allment kjende ord eller namneledd, skal skrivast i samsvar med gjeldande rettskriving, når ikkje anna følgjer av reglane nedanfor. Av dette følger at navneledd som inneholder vanlige ord i språket, skal normeres etter gjeldende rettskriving for norsk, og man velger ei form innafor rettskrivinga (bokmål og nynorsk) som ligger nærmest dialektforma. Navneleddet som blir uttalt /'reu/ ~ /'røu/ (med betydninga 'rød') blir normert raud, navneleddet /'ne u st/ ~ /'nø u st/ (betydning 'båthus') blir normert naust. Terrengordet uttalt /'fɽ å:g/, (betydning 'bratt berg, stup') har bare én i norsk, flog, og denne n er fastsatt, se løpenummer 106 og 107 på navnesaksskjemaet. Adjektivet liten er et vanlig ord i språket som inngår i mange stedsnavn. I bestemt form har ordet tre r i offentlig norsk rettskriving: lille, lisle og litle (den førstnevnte i bokmålsrettskrivinga, de to siste i nynorsk). Den nedarva lokale uttalen av navneleddet er /'less/, - 4 -

5 og forma lisle er den forma i rettskrivinga som ligger nærmest til dialektuttalen. I ei tidligere navnesak i Brønnøy kommune (sak 16/2004) tilrådde Stedsnavntjenesten for Midt-Norge n liss(e) av dette navneleddet, og Kartverket fastsatte da ne Lissåa, Lissådalen, Lissvatnet, Lissmolvikhammaren, Lissjuvatnet og Lissola-vatnet. I samsvar med de tidligere vedtaka er ne Lisslåttøya (navn på holme og bruk) fastsatt i denne navnesaka. Dialektuttalen /'less/ er et eksempel på at en kort /i/ er blitt endra (senka) til kort /e/, et lydlig forhold som er svært vanlig i norske dialekter, jf. ord som fisk, frisk, hissig, stirre, ring, finger uttalt /'fesk/, /'fresk/, /''hessi/, /''sterre/, /'reŋŋ/, /'feŋŋer/, men til vanlig blir orda normerte med <i> trass i at uttalen med kort /e/-lyd er vanlig i norsk. Ut fra denne praksisen fog reglene i lov om stadnamn finner ikke Kartverket at n Less- kan fastsettes for stedsnavn i offentlig bruk. Navneleddet rør i navna med løpenummer 74 80, og 121, 122 er tilrådd med n røyr ut fra at det kan være betydninga 'siv, strandrøyr' som ligger til grunn for dette navneleddet. Brønnøy kommune går inn for n rø. Uttaleopplysningene (se navnesaksskjemaet) av navneleddet er både med diftong /røy/ og enkel vokal /ø:/, og Kartverket har kontakta lokalkjente, og bare uttalen med enkel vokal var kjent, og derfor er navneleddet fastsatt med n Rør-, -rør-. Bindestrek i navn er fastsatt på grunnlag av reglene gitt i Finn Erik Vinje (2012): Skrivereglar s. 45, pkt. 9: I regelen bindestrek når forleddet i eit namn karakteriserer etterleddet med omsyn til himmelretning og lokalisering eller avgrensar det på annan måte. Sør-Afrika, Sør- Austlandet, Søraust-Asia, Latin-Amerika Men merk desse hevdvunne skrivemåtane: Nordhordland, Sunnhordland, Nordmøre, Sunnmøre; Inntrøndelag (eller Inn-Trøndelag), Uttrøndelag (eller Ut-Trøndelag) Jf. denne skilnaden: Nord-Polen (den nordlege delen av Polen) Nordpolen; Sør-Polen Sørpolen (polen i sør); Vest-India (den vestlege delen av India) Vestindia (øygruppe mellom Nord- og Sør- Amerika). (Reglene i Skrivereglar er godkjent av Språkrådet.) Matrikkelgårdene 79 og 80 er ut fra disse reglene normert Inner-Skomo og Ytter-Skomo, for matrikkelgårdene er den indre og ytre delen av navnegården Skomo. Tilsvarende gjelder for gårdene Inner-Rørlia (gnr. 150) og (gnr. 149) Ytter-Rørlia, som er den indre og ytre delen av navnegården Rørlia. Bruksnavna innafor f.eks. matrikkelgården Inner-Skomo er skrevet uten bindestrek, for retningsadverbet Inner- i bruksnavna karakteriserer ikke beliggenheten til de enkelte bruka, og derfor bør ikke retningsadverbet skilles ut med bindestrek siden bruksnavna må oppfattes som helheter som er oppkalt etter matrikkelgården, jf. eksemplet Vest-India og Vestindia over. Skrivemåten av gårds- og bruksnavn Hovedregelen for å normere stedsnavn etter 4, første ledd i lov om stadnamn (se sitat over), gjelder også for gårds- og bruksnavn. Men fra blei loven endra slik at i tillegg kan brukseiere kreve en annen enn den som følger av hovedregelen om n er eller har vært i offentlig bruk som navn på eget bruk, se lov om stadnamn 6, andre ledd: - 5 -

6 I saker om n av nedervde bruksnamn har eigaren rett til å fastsetje n dersom han kan dokumentere at den ønskte n har vore i offentleg bruk som bruksnamn. I tabellen over går det fram hvilke r av bruksnavn som er fastsatt etter denne regelen. Der tilfredsstillende dokumentasjon ikke er lagt fram, er n fastsatt etter 4, første ledd. Brukseier kan likevel vende seg til Kartverket med dokumentasjon på ønskt, og Kartverket vil da fastsette at den ønskte n skal gjelde som offentlig av bruksnavnet. Som gyldig dokumentasjon regnes r i offentlige matrikler, offentlige kart eller tinglyste dokument, f.eks. skjøter og skylddelingsdokument. Skrivemåter i bygdebøker, kjøpekontrakter, på gravsteiner, slektsnavn, lokale stedsnavnsamlinger er ikke gyldig dokumentsjon se nærmere om dette i Proposisjon 105 L ( ) ( Det er viktig å merke seg at eierfastsatte r bare gjelder n av navnet på eget bruk ikke andre stedsnavn. Proposisjon 105 L ( ) sier at: Grunneigaren fastset berre n av namnet på akkurat gardsbruket eller eigedomen han eig. Skrivemåten han fastset på gardsbruket eller eigedomen, er ikkje retningsgjevande for n av andre namneobjekt som fell saman med bruksnamnet (Kartverkets utheving). Det betyr at eierfastsatte r ikke skal ha konsekvenser for f.eks. kommunens normering av adressenavn med mindre bruksnavnet har funksjon som adressetilleggsnavn etter matrikkelforskrifta 54. Kunngjøring av vedtak og klage 9 i forskrifta til lov om stadnamn, femte ledd, sier at «[v]edkommande kommune skal syte for å gjere vedtaket kjent for dei partane i kommunen som har klagerett etter stadnamnlova 10 første ledd." Brukseiere skal tilskrives for å varsle om vedtaket, jf. forskrift til lov om stadnamn 9, fjerde ledd. Lokale organisasjoner med tilknytning til stedsnavna har klagerett, og det samme gjelder offentlige organ som skal bruke navnet i tjenesten. Klageretten gjelder n av navnet. Eierfastsatte r av bruksnavn kan ikke påklages, bare den framlagte dokumentasjonen av navnet kan påklages. En eventuell klage skal sendes til vedtaksorganet. En klage skal grunngis, se 10. Saksbehandlingsreglene for klagesaker er de samme som for stedsnavnsaker generelt, se 10, fjerde ledd. Om vedtaket blir opprettholdt etter en ev. klage, skal vedtaksorganet sende saka videre til ei klagenemnd oppnevnt av Kulturdepartementet. De som har klagerett, har rett til å se saksdokumenta som er arkivert hos vedtaksorganet. Det er høve til å søke om utsett iverksetting av vedtaket til klagefristen er ute eller at klagen er avgjort. Bruk av vedtatte skriftformer Kartverket minner om reglene i lov om stadnamn som sier at offentlige organ plikter å bruke vedtatte r i tjenesten, jf. 9, spesielt første setning: «Når n av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregistret, skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i 1 tredje ledd.» Det vil si organ for stat, fylkeskommune og kommune og selskap som det offentlige eier fullt ut. Matrikkelfører i Brønnøy kommune må - 6 -

7 oppdatere matrikkelen for n av de vedtatte bruksnavna. Også vedtatte daglignavn bør føres i matrikkelen sammen ved det offisielle navnet. Vennlig hilsen Per Ove Røkke stedfortredende fylkeskartsjef Aud-Kirsti Pedersen saksbehandler Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg: Navnesaksskjema Tilråding om fra Stedsnavntjenesten for Midt-Norge Lov om stadnamn: Forskrift og rettledning Mottaker: Brønnøy kommune Magnar Solbakk, Brønnøy kommune Kopi Bindal kommune Stedsnavntjenesten for Midt-Norge - 7 -