Melding om vedtak, sak 12/2014, Fauske kommune

Transkript

1 Fauske kommune Postboks FAUSKE Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 11/ Ark.: Melding om vedtak, sak 12/2014, Fauske kommune Kartverket har og gjort vedtak etter lov om stadnamn om skrivemåten til noen stedsnavn i Fauske kommune: Løpenummer Vedtak Navn på Merknad (se navnesaksskjema) 1 Båtsvika Vik 2 Båtsvika Bruk 84/4 5 Krytja ås 6 Høgkrytja ås 8 Skysselvika vik 9 Skysselvik Bruk 83/6 Eierfastsatt skrivemåte 17 Raudtinden fjell 20 Knurvika Gard Knurvik Bruk 106/1 Eierfastsatt skrivemåte 24 Svarthammaren berg 26 Straumsnessletta slette 29 Klungset navnegard Omfatter matrikkelgard 117 og Ytter-Klungset Bruk 118/1 33 Inner-Klungset Bruk 117/1 34 Inner-Klungset Bruk 117/2 35 Inner-Klungset Bruk 117/3 36 Inner-Klungset Bruk 117/4 38 Klungsetelva Bekk 42 Vassryggen Rygg Bakgrunn for saka I forbindelse med adresseringsarbeidet i Fauske kommune har det vært nødvendig å reise navnesak for å få avklart skrivemåten til noen stedsnavn som brukes i adresseringsarbeidet. Kartverket Bodø Besøksadresse: Moloveien 10 Bodø Postadresse: Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss Telefon: E-post: post@kartverket.no Organisasjonsnummer:

2 Stedsnavn-tjenesten for norske navn i Nord-Norge har gitt tilråding om skrivemåte av navna, se brev av Dessverre har det tatt lang tid før Kartverket har fått gjort vedtak om skrivemåten til de navna som Kartverket har rett til å fatte vedtak om etter 5, tredje ledd i lov om stadnamn. Skrivemåten av bruksnavn Alle grunneiere har fått tilsendt et skjema med varsel om at det er reist navnesak etter lov om stadnamn. Svar fra grunneierne er ført inn i det vedlagte navnesaksskjemaet sammen med opplysninger om hvilke skrivemåter som er tilrådd av Stedsnavntjenesten, se det vedlagte skjemaet. Den blei lov om stadnamn endra slik at grunneiere som ønsker det, kan fastsette en annen skrivemåte enn den som følger av hovedregelen for normering av stedsnavn i offentlig bruk. Hovedregelen (se 4, første ledd i lov om stadnamn) sier at skrivemåten av stedsnavn skal ta utgangspunkt i den nedarva lokale uttalen og følge gjeldende rettskriving for norsk språk. Etter lovendringa kan brukseier om han/hun ønsker det, avvike fra denne regelen, se 6, andre ledd i loven: "I saker om skrivemåten av nedervde bruksnamn har eigaren rett til å fastsetje skrivemåten dersom han kan dokumentere at den ønskte skrivemåten har vore i offentleg bruk som bruksnamn" (Kartverkets utheving). Stortingsproposisjon 105 L ( ) drøfter krav til dokumentasjon og hva som kan regnes som offentlig bruk av en skrivemåte. Det er ikke tilstrekkelig å dokumentere at det offentlige har brukt en skrivemåte av et navn det må dokumenteres at skrivemåten har vært nytta som navn på eget bruk. Dokument som er utstedt av offentlige myndigheter, skal vurderes som relevant dokumentasjon. I proposisjonen blir 6, andre ledd i loven kommentert slik: Skrivemåtar av bruksnamn som har vore brukte i tenesteyting, på kart og t.d. i register, må kunne vurderast som relevante skrivemåtar å ta stilling til. Skrivemåtar som finst i matriklar, skal vurderast som relevante. Det same gjeld for skrivemåtar som er å finne i skøyte, gamle skuldskiftedokument og tinglyste dokument. Private brev, gravsteinar, kjøpekontraktar, namnesamlingar, bygdebøker og avisartiklar er døme på kjelder til skrivemåtar av eit bruksnamn som ikkje er tilfredsstillande dokumentasjon, anna enn som støttemoment (sitat fra Prop. 105 L ( )). Private etternavn som har bakgrunn i et bruksnavn, skal ikke uten videre påvirke skrivemåten av stedsnavn. Videre er det viktig å merke seg at eierfastsatte skrivemåter ikke skal ha innvirkning på offentlig normering av stedsnavn: Grunneigaren fastset berre skrivemåten av namnet på akkurat gardsbruket eller eigedomen han eig. Skrivemåten han fastset på gardsbruket eller eigedomen, er ikkje retningsgjevande for skrivemåten av andre namneobjekt som fell saman med bruksnamnet (sitat fra Prop. 105 L ( ), Kartverkets utheving). Det betyr at eierfastsatte skrivemåter ikke skal ha konsekvenser for f.eks. kommunens normering av adressenavn med mindre bruksnavnet har funksjon som adressetilleggsnavn etter matrikkelforskrifta

3 Bruksnavna i denne saka er normert på følgende måter: 1) Om brukseier ikke har uttrykt ønske om en bestemt skrivemåte, er navnet normert etter Stedsnavntjenestens tilråding som er gitt ut fra hovedregelen om at skrivemåten skal ta utgangspunkt i den nedarva lokale uttalen og skrives i samsvar med gjeldende rettskriving for norsk (se løpenummer 2, 30, 33, 34, 35, 36 på navnesaksskjemaet). I tillegg er skrivemåten til matrikkelgard 106 Knurvika (løpenummer20) og navnegard 117/118 Klungset (løpenummer 28) fastsatt etter det samme normeringsprinsippet. 2) Om eier har uttrykt ønske om en bestemt skrivemåte, og denne skrivemåten er dokumentert å ha vært i offentlig bruk for bruksnavnet, er skrivemåten vedtatt og ført inn i Sentralt stedsnavnregister med merknad om at skrivemåten er eierfastsatt (se løpenummer 9, 21). Kartverket er formell vedtaksmyndighet også for eierfastsatte skrivemåter av bruksnavn. 3) Ett bruksnavn, navnet på bruk 83/7 (løpenummer 11), har foreløpig ikke fått fastsatt en offenlig skrivemåte på grunn av at dokumentasjonen av ønska skrivemåte ikke er dokumentert brukt spesifikt om bruk 83/7. Tre av fire grunneiere har ønska skrivemåten Vaskermoen, som finnes på et vegskilt. Kartverket oppfatter det slik at skiltet viser til ei bosetning som omfatter flere bruk, ikke bare bruk 83/7, se kartutsnitt fra området: - 3 -

4 Det er brukseiers ansvar å dokumentere en offentlig skrivemåte av navnet på eget brukt, se sitatet ovenfor fra lov om stadnamn og Prop. 105 L ( ): Fauske kommune har ansvar for å varsle grunneierne om at skrivemåten på eget bruk må dokumenteres. De offentlige skrivemåtene av bruksnavnet som Kartverket har funnet fram til, går fram av navnesaksskjemaet (og det tidligere tilsendte bruksnavnskjemaet). Skrivemåten av naturnavn Naturnavna i saka er normert i samsvar med hovedregelen i 4, første ledd i loven, og skrivemåtene er i samsvar med tilrådinga fra Stedsnavntjenesten, se løpenummer 1, 5, 6 17, 24, 26, 38 og 42 på navnesaksskjemaet. Løpenummer 12 har inntil videre ikke fått fastsatt en offentlig skrivemåte på grunn av at skrivemåten er avhenging av normeringa av navnet på bruk 83/7, eller av et ev. grendenavn med samme bakgrunn. Lov om stadnamn 4, andre ledd sier at "[n]år det same namnet er brukt om ulike namneobjekt på den same staden, skal den skrivemåten som er brukt for det namneobjektet namnet opphavleg vart brukt om, som hovudregel vere retningsgivande for skrivemåten for dei andre namneobjekta. Videre behandling av saka, kunngjøring av vedtak og klage Etter 5, andre ledd skal kommunen fastsette skrivemåten av offisielle adresser, namn på tettsteder, grender, kommunale gater, veger, torg, bydeler, boligfelt og kommunale anlegg. Kartverket har merket av på navnesaksskjemaet med K i vedtakskolonna for navna som - 4 -

5 kommunen skal fastsette skrivemåten til, dvs. løpenummer 3, 4, 7, 10, 13, 14, 15, 16, 18, 22, 23, 25, 27, 31, 32, 37, 39, 40, 41, 43, 44 og 45. I tillegg ber Kartverket at Fauske kommune vurderer om Vaskarmoen (se forskjellige skrivemåter på navnesaksskjemaet) også har funksjon som grendenavn (se de vedlagte kartutsnitta ovafor), og i så fall ber Kartverket at kommunen fastsetter en skrivemåte i samsvar med 4, første ledd i lov om stadnamn. Bemerk at eierfastsatte skrivemåter av bruksnavn ikke skal innvirke på normeringa av stedsnavn i offentlig bruk. Etter 10 i lov om stadnamn kan vedtak om skrivemåten av stedsnavn påklages av dem som etter 5 første ledd, a c har rett til å reise navnesak. Klagefristen er til vanlig tre uker fra melding om vedtaket har kommet fram til mottakeren. Dersom denne meldinga skjer ved offentlig kunngjøring, starter klagefristen fra den dagen vedtaket blir kunngjort. 9 i forskrifta til lov om stadnamn, femte ledd, sier at «[v]edkommande kommune skal syte for å gjere vedtaket kjent for dei partane i kommunen som har klagerett etter stadnamnlova 10 første ledd." Lokale organisasjoner med tilknytning til stedsnavna har klagerett, og det samme gjelder offentlige organ som skal bruke navnet i tjenesten. Klageretten gjelder skrivemåten av navnet. Brukseiere har ikke rett til å klage på skrivemåten av primærnavnet og andre funksjoner av navnet om brukseier benytter retten til å fastsette skrivemåten av bruksnavnet etter 6, andre ledd. Eierfastsatte skrivemåter av bruksnavn kan ikke påklages. En eventuell klage skal sendes til vedtaksorganet. En klage skal grunngis, se 10. Saksbehandlingsreglene for klagesaker er de samme som for stedsnavnsaker generelt, se 10, fjerde ledd. Om vedtaket blir opprettholdt etter en ev. klage, skal vedtaksorganet sende saka videre til ei klagenemnd oppnevnt av Kulturdepartementet. De som har klagerett, har rett til å se saksdokumenta som er arkivert hos vedtaksorganet. Det er høve til å søke om utsett iverksetting av vedtaket til klagefristen er ute eller at klagen er avgjort. Bruk av vedtatte skriftformer Kartverket minner om reglene i lov om stadnamn som sier at offentlige organ plikter å bruke vedtatte skrivemåter i tjenesten, jf. 9, spesielt første setning: «Når skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregistret, skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i 1 tredje ledd.» Det vil si organ for stat, fylkeskommune og kommune og selskap som det offentlige eier fullt ut. Matrikkelfører i Fauske kommune må oppdatere matrikkelen for skrivemåten av de vedtatte bruksnavna. Adressenavn kan ikke tas i offentlig bruk før saksbehandling er gjennomført etter saksbehandlingsreglene i lov om stadnamn. Vennlig hilsen Finn Ørnes fylkeskartsjef Aud-Kirsti Pedersen saksbehandler Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner

6 Vedlegg: Navnesaksskjema Tilråding om skrivemåte fra Stedsnavntjenesten Lov om stadnamn: Forskrift og rettledning Kop: Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge Statens vegvesen, region nord - 6 -