Navnesak 2013/05 - Vedtak av skrivemåten for stedsnavnene Horne, Raudstøl og Lislevann i Evje og Hornnes kommune

Transkript

1 Se mottakerliste Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 13/ Ark.: Navnesak 2013/05 - Vedtak av skrivemåten for stedsnavnene Horne, Raudstøl og Lislevann i Evje og Hornnes kommune Med hjemmel i lov om stadnamn har Statens kartverk i dag gjort vedtak om skrivemåten av følgende stedsnavn i Evje og Hornnes kommune: Horne, Raudstøl og Lislevann. Bakgrunn for saken Saken er reist av Kartverket på bakgrunn av det pågående arbeidet i kommunen med tildeling av veiadresser, jf. brev av Høringsuttalelser Etter vanlig rutine i lov om stadnamn 6 er saken sendt til uttalelse i Evje og Hornnes kommune, som igjen har gitt lokale organisasjoner anledning til å uttale seg, foruten eiere av bruk hvor navnet inngår som bruksnavn. Det vises til disse uttalelsene. I brev av fra Stedsnavntjenesten er det gitt en fyldig orientering og vurdering av de innkomne uttalelser med Stedsnavntjenestens konklusjon og tilråding i saken. Vi viser til dette, jf. vedlegg. Kartverkets vurderinger Innledningsvis vil vi understreke de hovedføringer som er gitt i lov om stadnamn når det gjelder fastsetting av skrivemåter. I første rekke gjelder dette lovens 4. Det heter her (med våre understrekinger) at det skal takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp. I merknadene til lovens 1 er det dessuten angitt at den skriftforma namna får, skal ikkje skyggje for meiningsinnhaldet... Det er således verdt å merke seg at skriftformer fra tidligere tider som hovedregel ikke inngår i de vurderinger som skal tillegges vekt. Heller ikke skrivemåten av etternavn (slektsnavn), som reguleres av annet lovverk (lov om personnavn). Med dette som bakgrunn, legger Kartverket følgende vurderinger til grunn for vedtak av skrivemåte for de enkelte navn: 1. Hodne/Horne I hovedsak for våre vurderinger viser vi her til den argumentasjon som fremkommer i Stedsnavntjenestens tilråding under merknader fra navnekonsulentene og er grunnleggende enig i dette. Vi vil likevel tilføye følgende: Det er liten tvil om at den herskende uttalen fram til nyere tid, har vært /hå`nne/ eller mindre variasjoner av dette. Siden Hodne likevel har blitt den klart mest brukte skriftformen i nyere tid, herunder også som etternavn, er det forståelig at det etter hvert har medført en endring i retning av dette også som uttale. Om den nedarvede lokale uttalen likevel kan sies å være med /nn/, må derfor vurderes i forhold til den veiledning som er gitt i kommentarene til lovens 4: Med den nedervde lokale uttalen meiner ein den uttalen som er overlevert frå tidlegare Kartverket Kristiansand Besøksadresse: Tordenskjoldsgate 65 Kristiansand Postadresse: 3507 Hønefoss Telefon: Telefax: E-post: post@kartverket.no Organisasjonsnummer:

2 generasjonar, som har vore vanleg på staden, og som framleis er i levande bruk. Hovedspørsmålet her er om denne uttalen fortsatt er i levende bruk? Selv om det i høringsuttalelsene ikke er noen sterk dokumentasjon for dette, vil vi likevel mene det er grunnlag for å si at en uttale med /nn/ fortsatt er i levende bruk. Om enn kanskje ikke i stor grad og har vært på retur over tid. Ut fra den forklaring som er gitt for betydningen av navnet og det forhold at en i området i utstrakt grad uttaler bjørn, tjern, etc. som bjønn, tjønn, etc., tilsier dette en skrivemåte som Horne, eventuelt Honne. Skjønt det siste er ikke ønsket fra noen av høringsinstansene, selv om det etter regelverket kan være grunnlag også for dette. Sett i lys av formålet med lov om stadnamn om å ta vare på stadnamn som kulturminne, gjør Statens kartverk etter dette følgende vedtak: Skrivemåten Horne vedtas som offentlig skrivemåte som gårdsnavn for gnr 25 og bruksnavn for aktuelle bruk under dette, samt navn på vik, øy, vad, bru og vegkryss, med nødvendige forog etterledd. Etter vanlig norsk rettskrivingsprinsipp skrives retningsledd foran hovedledd, derfor Vestre Horne. Se spesifisert oversikt i tabell nedenfor. Horne/Hodne sag var opprinnelig tatt med som navn på industriområde, men er her utelatt da kommunen har vedtaksretten for dette og må følges opp av kommunen. Eventuelt om det er feilkodet som industriområde og i realtieten er et privat navn. Vi ber kommunen avklare dette. 2. Raustøl/Raudstøl/Raudestøl Ifølge de lokale høringsuttalelsene er ønsket om skriftformen Raustøl, temmelig entydig. Hovedsaklig begrunnet med henvisning til etternavn/slektsnavn. Dog fra én en viss åpning for Raudstøl. En skrivemåte med binde-e er det ingen som ønsker og virker å være fremmed lokalt. Ut fra kravet om ikke å skygge for meningsinnholdet, er vi enige med Stedsnavntjenesten at det vil være riktig å ta med d-en i skriftformen. Som påpekt av dem, er dette en stum d og vil således ikke endre på uttalen i forhold til den skriftformen som ellers er ønsket lokalt. Statens kartverk gjør etter dette følgende vedtak: Skrivemåten Raudstøl vedtas som offentlig skrivemåte som gårdsnavn for gnr 66 og bruksnavn for aktuelle bruk under dette, samt navn på bru. Se spesifisert oversikt i tabell nedenfor. 3. Lislevand/Lillevand/Vatne lille Til tross for at dagens forledd lisle i vesentlig grad har hatt skriftformen lille gjennom lengre tid, har dokumentert uttale hele tiden vært lisle. Dette er i store deler av landet en akseptert skrivemåte og da det ikke er kommet innsigelser på dette i høringen, finner vi ingen grunn til ikke å godta denne skriftformen også her. Når det gjelder etterleddet vand, er derimot dette et klart avvik fra vanlig norsk rettskriving og kan ut fra de føringer som er gitt i regelverket, vanskelig bli noe annet enn vann. Statens kartverk gjør etter dette følgende vedtak: Skrivemåten Lislevann vedtas som offentlig skrivemåte som gårdsnavn for gnr 66 og bruksnavn for aktuelle bruk under dette. Som navn på vannet benyttes bestemt form i samsvar med uttalen, Lislevannet. Se spesifisert oversikt i tabell nedenfor. Klage Etter 10 i lov om stadnamn kan vedtak om skrivemåten påklages av dem som etter 5 første ledd bokstav a til c har rett til å ta opp saker om skrivemåten av stedsnavn, det vil si offentlige myndigheter, eier eller fester (dersom det er bruksnavn), lokale organisasjoner og - 2 -

3 Stedsnavntjenesten. Klagefristen er tre uker fra melding om vedtaket er kommet fram til mottaker. Dersom denne melding skjer ved offentlig kunngjøring, starter klagefristen fra den dagen vedtaket blir kunngjort første gang. Etter regelverket har vedkommende kommune og vedtaksorganet felles ansvar for at vedtaket blir gjort kjent for de i kommunen som har klagerett (forskr. 9 fjerde og femte ledd). I kommunen antar vi dette mest hensiktsmessig kan gjøres av kommunen selv og forutsetter dette blir gjort. Vi gjør spesielt oppmerksom på at for vedtak som gjelder gårds- og bruksnavn skal det sendes varsel direkte til grunneierne. Hvilke eiendommer dette gjelder fremgår av tabell nedenfor. Eventuell klage skal sendes til Statens kartverk Kristiansand som er det organet som har vedtatt skrivemåten, med kopi til vedkommende kommune når klageren er andre enn kommunen. Klagen skal grunngis, jf. lov om stadnamn 10. Når man tar opp en klagesak, gjelder de samme saksbehandlingsreglene som for navnesaker ellers. Dersom klagen blir opprettholdt, sender Kartverket saken videre til ei særskilt klagenemnd oppnevnt av Kulturdepartementet. De som har klagerett, har rett til å se saksdokumentene, som er arkivert hos vedtaksorganet. Det er anledning til å søke om utsatt iverksetting av vedtaket til klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Bruken av vedtatte skriftformer Vi vil minne om de reglene stedsnavnloven har om plikt for offentlige organ til å bruke vedtatte skrivemåter, jf. 9, spesielt første setning, som har denne ordlyden: Når skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregisteret, skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i 1 tredje ledd. Det vil si organer for stat, fylkeskommune og kommune samt selskaper som det offentlige eier fullt ut. Vi forutsetter også at de her vedtatte skriftformer blir lagt til grunn dersom ovennevnte stedsnavn skal benyttes som, eller inngår som hovedledd, i adressenavn, jf. lovens 4 andre ledd. Forøvrig må kommunen i nødvendig grad føre endringer på bruksnavn i matrikkelen. Med vennlig hilsen Lars Fredrik Gyland fylkeskartsjef Finn E. Isaksen (Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur) Vedlegg: Tilråding fra Stedsnavntjenesten, brev. dat

4 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Land Evje og Hornnes Evjemoen 4735 EVJE Norge kommune Stedsnavntjenesten Postboks 8107 Dep 0032 OSLO Norge for Østlandet og Agderfylkene / Stadnamntenesta for Austlandet og Agderfylka Statens vegvesen Region Sør Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Norge - 4 -

5 Tabell Spesifisert oversikt over skrivemåter for stedsnavn vedtatt av Statens kartverk i navnesak 2013/05 Evje og Hornnes kommune Vedtatt skrivemåte Objekt (Navnetype) Gnr/bnr/fnr for gårds-/bruksnavn 1 Vestre Horne gårdsnavn 25 2 Hornemoen bruksnavn 25/4 3 Vestre Horne bruksnavn 25/5 4 Vestre Horne bruksnavn 25/7 5 Hornesund bruksnavn 25/9 6 Horneøya bruksnavn 25/10 7 Hornekilen vik 8 Horneøya øy 9 Hornevaet vad 10 Hornekilen bru bru 11 Hornesund vegkryss 12 Raudstøl gårdsnavn Raudstøl bruksnavn 66/1 14 Raudstøl bruksnavn 66/2 15 Raudstøl bruksnavn 66/3 16 Raudstøl bruksnavn 66/9 17 Raudstøl bru bru 18 Lislevann gårdsnavn Lislevann bruksnavn 73/1 20 Lislevann bruksnavn 73/2 21 Lislevann bruksnavn 73/3 22 Lislevann bruksnavn 73/4 23 Lislevannet bruksnavn 73/8 24 Lislevann vann - 5 -