Melding om vedtak i sak 3/2010, Harstad kommune

Transkript

1 Harstad kommune Postmottak 9479 HARSTAD Norge Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 06/ Ark.: Melding om vedtak i sak 3/2010, Harstad kommune Bakgrunn for saka Kartverket reiste navnesak for å få fastsatt skrivemåten til noen stedsnavn i Harstad kommune. Harstad kommune hadde fått melding fra gårdsstyret for Kanebogen gård om at to navn i området var feilplassert (brev av fra gårdsstyret til Harstad kommune). Siden skrivemåten av navna ikke var i samsvar med den nedarva lokale uttalen, reiste Kartverket navnesak for å få fastsatt skrivemåten ut fra regelverket i lov om stadnamn. I tillegg reiste Kartverket i samråd med Harstad kommune også navnesak for stedsnavn som inneholder navneleddet Gansås-/Gangsås-. På grunn av at det har tatt lang tid før Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge har gitt tilråding om skrivemåte, har saka blitt liggende ubehandla. Den gav Stedsnavntjenesten tilråding om skrivemåte, og Kartverket har derfor kunnet gjøre vedtak i saka. Navnevedtak (vedtaksdato ) Løpenummer Vedtak Navn på Merknad Se navnesaksskjema 1 Ressmålsberget Berg Plassering retta 2 Ramneberget Berg Plassering retta 3 Gansåsen Ås 4 Gansåsbotn Vik 6 Gansåsholmen Holme Sidenavn 6 Holmen Holme Sidenavn 10 Gansåstoppen Ås 13 Gansås Gard Gansåsgrunnen Fiskegrunne Løpenummer 7 i navnesaksskjemaet (se vedlegg), Gansåsbotn navn på en botn/søkk har fått status historisk, for lokalkjente opplyser at et navn Gansåsbotn som navn på en botn eller et søkk i lendet ikke er kjent lokalt. Kartverket har ikke gjort vedtak for navnet Gansås/Gangsås Kartverket Tromsø Besøksadresse: Hjalmar Johansens gate 14 Tromsø Postadresse: Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss Telefon: Telefax: E-post: post@kartverket.no Organisasjonsnummer:

2 i funksjon som bruksnavn (brukene 56/1, 2, 3, 4 og 5, løpenummer 14, 15, 16, 17, 18 på navnesaksskjemaet), for brukseierne har ikke blitt tilskrevet direkte om at det var reist navnesak, jf. kommentarene til 6, andre ledd, i rettledninga til Forskrift til lov om stadnamn som sier at brukseiere skal tilskrives direkte. Grunngiving av vedtak Alle vedtak er i samsvar med de tilrådde skrivemåtene som Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge har gitt, men alle tilrådingene til Stedsnavntjenesten er ikke grunngitt ut fra regelverket i stedsnavnloven med forskrift. Kartverket vil gjøre rede for reglene som ligger til grunn for vedtaka. Ressmålsberget Den generelle regelen for å normere stedsnavn i offentlig bruk finner vi i 4, første ledd i lov om stadnamn: Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk [ ]. Forskrifta til loven 3 inneholder nærmere regler til dette lovpunktet: Ved fastsetjing av skrivemåten skal det veljast ei tillaten form i den målforma som passar best med den nedervde lokale uttalen. Det kan likevel veljast regionale samleformer eller reine dialektformer når særlege grunnar talar for det. Namn som inneheld allment kjende ord eller namneledd, skal som hovudregel rette seg etter gjeldande rettskriving. Forleddet i navnet Ressmålsberget inneholder et tidsbegrep som på den lokale dialekten blir uttalt /''ressmå:l/. Dette ordet har skrivemåten rismål i gjeldende rettskriving for norsk (både bokmål og nynorsk). Trass i at dette dagmålsordet med betydning 'tid på dagen når man bruker å stå opp', finnes i mange stedsnavn, er ordet likevel ikke lenger allment kjent og brukt i dagligtalen blant folk flest. Dette gjør at kravet i hovedregelen om at skrivemåten skal rette seg etter gjeldende rettskriving i norsk kan fravikes, og dialektforma ressmål kan isteden legges til grunn for den vedtatte skrivemåten. Ramneberget Hovedregelen i 4, første ledd (se sitat over) er lagt til grunn for skrivemåten. Sammensetningsmåten med bindevokalen <e> er i samsvar med hovedregelen, og dessuten rettledninga til forskrifta del 3, 1.b v: "I samansette namn bør ein bruke den samansetjingsmåten som samsvarer med dialektuttalen av namnet." Gansås Stedsnavntjenesten tilrår skrivemåten Gansås(-) og legger hovedregelen i 4, første ledd til grunn for tilrådinga. Av de to uttalemåtene /''gaɲɲsås/ og /''gaŋŋsås/ peker Stedsnavn

3 tjenesten på at den sistnevnte er av nyere dato og helst brukt blant innflyttere. Den eldste belagte uttalemåten er den vi finner i Norske Gaardnavne Tromsø Amt (1911) s. 20, altså /''gaɲɲsås/med såkalla palatal uttale av lydsekvensen skrevet <ns>. Dette er den nedarva lokale uttalen av navnet. Forskrifta til loven forklarer hovedregelen i 4, første ledd slik: Første ledd fastset at utgangspunktet for fastsetjing av skrivemåten skal vere den nedervde lokale uttalen av namnet. Med den nedervde lokale uttalen meiner ein den uttalen som er overlevert frå tidlegare generasjonar, som har vore vanleg på staden, og som framleis er i levande bruk. I konkrete namnesaker må det påvisast kva som er den nedervde lokale uttalen, og om det finst fleire uttaleformer av same namnet, både skriftpåverka former og nyare uttaleformer. Dersom fleire uttaleformer er i bruk, skal ein som hovudregel ta utgangspunkt i den uttaleforma som har lengst tradisjon på staden. Skriftformene av navnet går tilbake til middelalderen, og ingen av skrivemåtene inntil 1723 (se Stedsnavntjenestens redegjørelse og kopi av Norske Gaardnavne Tromsø Amt (1911) s. 20) har belagt skrivemåten <ngs>. Blant de eldre skrivemåtene som Stedsnavntjenesten har funnet fram til, er førstebelegget med skrivmåten <ngs> fra 1865 (folketellinga dette året). Men skrivemåten <ns> ser ut til å ha en ubrutt tradisjon fra de eldste kilder og til i dag. Den trykte matrikkelen for Tromsø Amt (1908) hadde skrivemåten Gansaas: Gansaas er også skrivemåten som vi finner i Norske Gaardnavne Tromsø Amt (1911) s , og det første gradteigskartet for Harstad-området (1912) har også skrivemåten Gansaas: - 3 -

4 Kartverket har derfor valgt å legge til grunn hovedregelen i 4, første ledd i lov om stadnamn for vedtaket Gansås som gårdsnavn og Gansås- som forledd i sekundærnavn. Vi viser ellers til Stedsnavntjenestens utredning om navnet. Videre saksbehandling 5 i lov om stadnamn fastsetter hvem som gjør vedtak om de forskjellige funksjonene til stedsnavn. Kartverket fastsetter skrivemåten til naturnavn, gårdsnavn og bruksnavn, mens kommunen gjør vedtak om navn på offisielle adresser, tettsteder, grender, bygder, kommunale anlegg og div. andre kommunale funksjoner som navna har, se 5, andre ledd. På det vedlagte navnesaksskjemaet er navna som Harstad kommune skal gjøre vedtak om, merket med K i vedtakskolonnen. Det er viktig å merke seg innholdet i 4, andre ledd: Når det same namnet er brukt om ulike namneobjekt på den same staden, skal den skrivemåten som er brukt for det namneobjektet namnet opphavleg var brukt om, som hovudregel vere retningsgivande for skrivemåten for dei andre namneobjekta. I Forskrift om skrivemåten av stadnamn blir dette forholdet kommentert: I saker der same namnet er brukt om ulike namneobjekt på same staden, skal skrivemåten i primærfunksjonen [dvs. det navneobjektet som navnet først var brukt om] fastsetjast først. Kartverket har gjort vedtak om navnas primærfunksjoner, og disse får altså konsekvenser for de sekundære funksjonene til navna som Harstad kommune har ansvar for å fastsette skrivemåten av

5 Kunngjøring og klage Etter 10 i lov om stadnamn kan vedtak om skrivemåten av stedsnavn påklages av dem som etter 5 første ledd, a c har rett til å reise navnesak. Klagefristen er tre uker fra melding om vedtaket er kommet fram til mottaker. Dersom denne meldinga skjer ved offentlig kunngjøring, starter klagefristen fra den dagen vedtaket blir kunngjort. 9 i forskrifta til lov om stadnamn, femte ledd sier at «[v]edkommande kommune skal syte for å gjere vedtaket kjent for dei partane i kommunen som har klagerett etter stadnamnlova 10 første ledd. En eventuell klage skal sendes til Kartverket Tromsø, post@kartverket.no. En klage skal grunngis, se 10 i stedsnavnloven. Saksbehandlingsreglene for klagesaker er de samme som for stedsnavnsaker generelt, se 10, fjerde ledd. Om vedtaket blir opprettholdt, skal vedtaksorganet sende saka videre til ei klagenemnd som er oppnemnt av Kulturdepartementet. De som har klagerett, har rett til å se saksdokumenta som er arkivert hos vedtaksorganet. Det er høve til å søke om utsatt iverksetting av vedtaket til klagefristen er ute eller at klagen er avgjort. Bruk av vedtatte skriftformer Kartverket minner om reglene i lov om stadnamn som sier at offentlige organ plikter å bruke vedtatte skrivemåter i tjenesten, jf. 9, spesielt første setning: «Når skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregistret, skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i 1 tredje ledd.» Det vil si organ for stat, fylkeskommune og kommune og selskap som det offentlige eier fullt ut. Vennlig hilsen Arne Olav Berg Fylkeskartsjef Aud-Kirsti Pedersen saksbehandler Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg: Navnesaksskjema Kopi av Norske Gaardnavne Tromsø Amt (1911), s Tilråding fra Stedsnavntjenesten for norske namn i Nord-Norge m/vedlegg Høringsuttalelser Kopi Jan N. Ytterstad, Kanebogen gård, gårdsstyret, post@sprakradet.no Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge Kanebogen gård (gnr 52), Gårdstyret - 5 -